Semesteroppgave i Examen philosophicum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Semesteroppgave i Examen philosophicum"

Transkript

1 Semesteroppgave i Examen philosophicum Universitetet i Oslo, vår 2014 Oppgave: Forklar hva en deontologisk etikk er ved hjelp av begrepene om «det rette» og «det gode». Bruk Fried til å diskutere om deontologien er en velbegrunnet teori. «Å skade uskyldige mennesker, å lyve, slavebinde og fornedre folk, alt dette er noe som anstendige mennesker viker tilbake for...» Slik introduserer Charles Fried, amerikansk jurist og advokat, første kapittel i sin bok Right and Wrong, utgitt i Fried drøfter her de kategoriske normene «rett og galt», sammenlikner etikken med utilitarismen, som er en annen hovedretning innen moderne normativ etikk, og utdyper videre om de deontologiske systemenes kompleksitet. Filosofen er motivert av sin konsistense mening angående det å skade uskyldige mennesker, myrde, lyve, gjøre til slave, fornedre og krenke andre menneskers rettigheter. Uansett hvor mye godt dette ville føre til, skriver han, er slike handlinger absolutt gale og kan på ingen måte rettferdiggjøres. Hans meninger som filosof og jurist kom særlig frem i kjølvannet av terrorangrepet 11. september 2001, der han i en av sine ni bøker 1 kritiserer Bush-styret for tortur og overvåkning i kampen mot videre angrep. Fried vektlegger særlig forskjellen mellom «det rette» og «det gode», og bruker sin definisjon på disse termene som et hjelpemiddel for å forklare leseren hva som skiller deontologien fra konsekvensialismen. Utifra Frieds verk, kan en si at deontologien er en velbegrunnet teori? 1 Because It Is Wrong: Torture, Privacy and Presidential Power in the Age of Terror, av Charles Fried og Gregory Fried 1

2 Rett og galt Deontologi eller pliktetikk er en etikk der valg skal baseres på regler og moralske prinsipper, hvilket betyr at moralen i en handling vektlegges fremfor resultatene, eller at det rette har forrang fremfor det gode. I deontologien skal man handle som en anstendig person, fremme «det rette» og unngå «det gale», mens en utilitarist direkte søker etter «det gode» og viker unna «det dårlige». For å forstå hva som står til grunn for dette skillet, må en se på betydningen til begrepene «det rette» og «det gode». «Det gode» viser til det mennesker oppfatter som positive fornemmelser. Helt uten tanke på moral, kan en «god» opplevelse være noe så banalt som å spise noe godt, drikke når man er tørst eller motta et vakkert synsinntrykk. Det viser til lykke, inntrykk som oppfattes som nytelse av sansene. På en annen side viser «det rette» i deontologien til det moralske aspektet ved en handling. Mens «godt og dårlig» peker på konsekvensene ved en handling er det moralen som ligger bak det «rette» og det «gale» «Det rette», eller plikter, er i konsekvensialismen avledet fra lykke eller «det gode». Deontologien tar avstand fra dette synspunktet og sier heller at pliktene våre er mer grunnleggende, og er ikke avledet av «det gode». En handlings moralske aspekt avhenger nemlig ikke av godene den frembringer. Denne forskjellen er essensiell i deontologien, og Fried hevder at begrepet om «rett og galt» er det mest sentrale i sitt arbeid (Fried, 2013:73). Hva som er «rett» og hva som er «galt» blir uttrykt i de kategoriske normene. Disse gjelder uavhengig av andre forhold, derav navnet. De kategoriske normene er kjernen i deontologien, og den absolutt viktigste faktoren for moralske handlinger. De kategoriske normene er handlingsdirigerende, som betyr at de regulerer de valg vi foretar oss i en moralsk situasjon. Hvis du finner en tykk lommebok på gata, vil du kanskje, i stedet for å beholde den og innholdet, levere den på nærmeste politistasjon. Dermed har moralen din bestemt dine handlinger. I tillegg er de kategoriske normene absoutte. Det heter ikke «Unngå å lyve, under ellers like forhold», men «Ikke lyv, punktum.» (Fried, 2013:75). Det er viktig å påpeke, som Fried skriver, at det absolutte kun viser til en første tilnærming til en mer kompleks forståelse av deontologien. (Fried, 2013:75) 2

3 Charles Fried påpeker til slutt at de kategoriske normene kun omhandler personer. Dette kan tolkes som mennesker, men en bredere tolkning vil kanskje inkludere sjimpanser eller andre intelligente skapninger. Kravet ligger i at personen skal ha moralsk personlighet, dvs. evnen til å velge fritt og rasjonelt, evnen til intensjonal handling. De kategoriske normene handler i bunn og grunn om respekt for personer. Ved å bryte disse, krenker du offerets rettigheter og frihet. «Å lyve eller intensjonalt å gjøre alvorlig skade på en annens kropp, innebærer en benektelse av den andres status som person, en benektelse som ikke nødvendigvis er inneholdt i det å tillate at skaden skjer som en rent ledsagende følge av våre handlinger.» (Fried, 2013:90) Fried påpeker at hvis det finnes noen dyr med denne egenskapen, er ikke det et problem for hans teori, det utvider kun gyldighetsområdet. De kategoriske normene har form som «Du skal ikke lyve», «Du skal ikke stjele» osv. Selv om disse utgjør en brøkdel av alle de normene et samfunn har, er de så essensielle i deontologien at de skyggelegger andre forhold. Men det er én faktor som spiller en rolle i enhver moralsk situasjon, og det er intensjonen til personen hvis utøver den. De kategoriske normene har et veldig begrenset gyldighetsområde. De gjelder kun for personer, og de gjelder bare for de konsekvensene vi frembringer intensjonalt. Bivirkningene av en handling er altså ikke gyldige for de kategoriske normene. Alt som ikke inngår i vår intensjon, alt som ikke er et ledd i intensjonen for en handling, vil ignoreres av de kategoriske forbud. Denne intensjon beskriver Fried som aktørens formål, og de midler en tar i bruk for å nå formålet. Sistnevnte punkt skiller begrepet om intensjon fra slik det blir brukt i dagligtale, men i deontologien er dette et viktig poeng. Aktøren har en slags plan, og denne planen omfatter en forberedelse, en gjennomføring og et mål. Om en handling har en bivirkning, og denne faktisk kan forutses med stor sannsynlighet, vil fortsatt ikke denne berøres av det kategoriske forbudet fordi bivirkningen ikke er en del av intensjonen, og dermed planen, til aktøren. De kategoriske normene omfatter også konsekvenser som man intensjonalt sikter mot ved å unnlate å handle. Ikke å handle blir dermed en del av aktørens plan hvis målet oppnås ved å unnlatelse. Om man regner med intensjon får de kategoriske normene en ny form; «Du skal ikke lyve», eller «Ikke lyv» blir til «Ikke intender å lyve». Med betydningen av intendering blir da dens 3

4 endelige form for en vilkårlig kategorisk norm «Ikke velg X, hverken som ditt formål eller som et middel til ditt formål». Ved å bryte denne regelen, krenker du offerets evne til intensjonal handling. Offeret har egne planer og sitt eget liv, og ønsker ikke å bli utsatt for en gal hendelse fordi det går på bekostning av personens vilje og frihet. Ved å intendere en kategorisk urett handling, hindrer det offeret å føre egne intensjonale handlinger, og du hevder deg dermed over den andre. Dette er igjen i strid med prinsippet om at alle er likeverdige, og at alle skal ha lik respekt for alle personer. Dette er betegnelsen på «det gale» i deontologien. Intensjon og konsekvens Charles Fried gir oss en solid innføring i deontologien i første kapittel av Right and Wrong. Flere ganger trekker han inn konsekvensialismen, herunder utilitarismen, og setter de to etikker opp mot hverandre. Han argumenterer tydelig for at sin deontologiske tankegang er bedre begrunnet enn utilitarismen, som ikke fokuserer nok på hvilke midler som taes i bruk på veien mot et mål, og feilaktig favoriserer resultatet. «Uansett oppfatning av hva sluttilstanden er, hevder konsekvensialistene at det ikke kan være rasjonelt å være opptatt av hvordan sluttilstanden oppstår, uansett når dette hensynet har betydning for selve frembringelsen av denne sluttilstanden.» (Fried, 2013:74) Fried fortsetter med å kritisere utilitarismens absolutisme, og for det han omtaler som besettelse. En konsekvensialist må alltid foreta en beregning og veiing av godene for hver handling, for å finne den handling der nytelse maksimeres for flest mulig mennesker. Han nevner videre at denne konstante beregningen kan frustrere aktøren, for «å stanse opp bare for et øyeblikk eller å slå seg til ro med det nest beste er å svikte plikten». (Fried, 2013:78) Deontologien vil slippe dette problemet, hevder Fried, mye på grunn av begrepene om «rett og galt». De elementære begrepene tillater oss en valgfrihet så lenge man holder seg innenfor de kategoriske normene sine grenser og veiledninger. De «unngår å spre seg utover og overta hele vårt moralske liv» (Fried, 2013:79), og dette til tross for at de er absolutte. Fried erkjenner at deontologien er et kompleks system, men at det tillater oss å ta egne valg og beholde vår frihet fordi de kategoriske normene er såpass begrensede i sin natur. Det kan virke som den deontologiske teorien styrker autonomien eller selvbestemmelsen hos mennesker, fordi etikken i motsetning til handlingsutilitarismen ikke krever en slik 4

5 omfattende tanke bak hver eneste handling. Utilitaristen ville kanskje ha svart med at denne friheten ikke er utelukkende positiv. Hvis alle yter egne interesser ville vi skapt et samfunn fullt av egoister, istedenfor å fremme det universale gode. Fried trekker da frem et poeng av filosofen Adam Smith, som mente at hvis hvert enkelt menneske følger sine egoistiske planer, vil resultatet bare bli godt for samfunnet som helhet (Fried, 2013:73). Dette er en rimelig begrunnelse for Frieds deontologi. Denne tankegangen rettferdiggjør mangelen på den konstante oppfordringen som man finner i utilitarismen, til hele tiden å søke etter det øyeblikkelige gode, som for eksempel veldedighet. Det er ofte de velstående som donerer penger til veldedighet, og mange av disse har sannsynligvis fremmet egne interesser på veien til rikdom. Konsekvensialisme, skriver Fried, er også svekket av det han kaller «lammelse». Drap på uskyldige personer er kanskje den galeste handlingen tenkelig (med unntak av tortur), og Fried leter, men finner ikke den egentlige årsaken for at slike normer ikke skal være lov i konsekvensialismen. Hvis det ikke finnes noen bakomliggende årsak, om drap er galt, uansett, må man for all del unngå dette resultatet i all handling. Sommerfugleffekten 2 fører til at man aldri kan være sikker på hva handlingene dine resulterer i, og dette fører igjen til, ifølge Fried, en form for «lammelse» hos utilitarister fordi alle dine handlinger på et eller annet vis kan føre til drap. Deontologien unnslipper problematikken ved å fokusere på intensjonen bak dette fiktive drapet, «for så lenge den dårlige virkningen bare skjer, har vi ikke krenket en absolutt norm ved å tillate den å skje» (Fried, 2013:84). Så lenge du ikke indenderer å drepe en uskyldig person, eller å utføre en annen urett handling, er ikke handlingen kategorisk gal uansett konsekvens. Dessuten er det ikke mulig å intendere en fjern virkning i fremtiden, jf. sommerfugleffekten, fordi fremtidens detaljer inntil videre er uforutsigbare. Dette er en av flere grunner Fried bruker for hvorfor det er gunstig å skille det intenderte fra forutsette konsekvenser. Ved å skille det vi gjør fra det vi tillater å skje, sier han, kan de kategoriske normene beholde sin kategoriske kraft samtidig som vi unngår lammelse, besettelse og motsigelser. Filosofen erkjenner at forskjellen mellom å gjøre noe, og å tillate 2 «Sommerfugleffekten, en formulering knyttet til såkalte kaotiske systemer som uttrykker at små endringer i forholdene ved et visst tidspunkt kan forplante seg og gi store virkninger senere.» definisjon hentet fra 5

6 noe å skje er svært vag, men at intensjonsbegrepet sørger for denne spesifiseringen. Slik har Fried klart å eliminere et stort smutthull i deontologien som den tidligere, mer konservative deontologen Immanuel Kant var kritisert for. Kant hadde nemlig en mye strengere etikk enn den Fried formidler i Rett og galt. Blant annet mente han at for at en handling skal være rett, må maksimen til en handling, den grunnsetning aktøren handler etter, kunne gjøres til en universal lov (Kant, 2013:143). Å lyve, for eksempel, blir da galt uansett. Godtar du én løgn, godtar du i prinsippet alle løgner. Fried har en svært gjennomtrengende forklaring, indirekte tolket fra teksten hans, på hvorfor det å lyve er galt. Å lyve er kategorisk galt, mener kanskje Fried, fordi det krenker offerets autonomi. Mulighetene til personen vil kanskje minkes hvis de tar løgnen i betraktning, og dermed minkes også deres vilje til å handle intensjonalt. Ved å lyve viser du også manglende respekt for personen, og hever deg selv over den andre. Denne tanken virker komplett, men er den virkelig det? For at løgn skal være kategorisk galt, må aktøren vite at den informasjonen han frambringer offeret er feil, ellers er ikke handlingen intensjonal og dermed heller ikke kategorisk gal. Men hva hvis aktøren intenderer å lyve, ikke for å krenke offeret, men for å ivareta privat eller sårbar informasjon? Et klassisk eksempel handler om morderen som er ute etter å drepe en person, og spør deg om du vet hvor offeret befinner seg. Hvis vi antar at du kjenner til offerets plassering, og kjenner til aktørens intensjon, er det da galt å lyve til morderen? Ifølge Frieds deontologi er det absolutt galt å lyve, uansett om det kan komme noe godt ut av det, men det finnes faktisk et unntak. For hvis morderen uansett har krenket det kategoriske gale, det å intendere urett mot en uskyldig person, så er det ikke galt å lyve for å forhindre dette (Fried, 2013:75). Morderen har allerede hevet seg selv over deg og offeret, så ved å lyve, ifølge Fried, ivaretar du din rett til å bli behandlet som en person. 3 Fried skriver, på en annen side, at det ikke er galt å holde tilbake informasjon. Dette bryter ingen kategorisk norm, så å unnlate å avsløre offerets plassering vil dermed være en annen mulighet. Men hvordan skal Frieds deontologi ta stilling til andre hvite løgner? Er det greit å 3 Det samme unntaket kan anvendes på normen «Det er galt å skade uskyldige mennesker». I selvforsvar har du allerede blitt krenket, og kan da hevde din rett ved å forsvare deg selv, og kanskje skade den andre i forsøket. Et slikt eksempel vil jeg presentere senere. 6

7 lyve om innholdet i en julegave? Er det greit å lyve hvis offeret faktisk vil bli løyet til? 4 Det kan virke som at unnlatelse her er det eneste riktige valget i deontologien. Er dette en mangel i Frieds pliktetikk? Det er kanskje mulig å tolke slike hvite løgner, i henhold til Frieds deontologi, på en annerledes måte. Det trivielle, skriver Fried, kan ignorere de kategoriske normene i visse tilfeller. Det å lyve om innholdet i en julegave, eller andre hvite løgner, går kanskje innenfor denne kategorien fordi bruddet er såpass ubetydelig. Følgelig er dette tilfellet begrunnet til ikke å bryte med noen kategorisk norm allikevel. Dette argumentet krever dog litt godvilje fra leserens side fordi Fried ikke går nøyere innpå definisjonen av en triviell hendelse. I den andre enden skriver Fried, mer utfyllende, om katastrofetilfeller, «som når å drepe en uskyldig person kan redde en hel nasjon.» (Fried, 2013:75). Her skriver han at det vil være fanatisk å gjøre det rette i denne situasjonen, altså å unnlate å drepe denne personen. En konsekvensialist ville da lurt på hvorvidt Fried ville ha drept en uskyldig for å redde en «halv nasjon», en million personer, tusen personer osv., og ville beskyldt han får å bruke et vektskålsprinsipp, altså en konsekvensetikk. Og hvis denne beslutningen kun gjelder i ekstreme tilfeller, hvor går grensen? Fried skriver videre at «det katastrofale kan altså få det absolutte ved rett og galt til å måtte vike» (Fried, 2013:75), men at slike spesielle tilfeller, eller unntakstilfeller, sjelden vil kunne oppstå i virkeligheten. Hvis en sånn situasjon skulle ha oppstått, må man anse dette som et unntak, og da gjelder en annen form for moral. Det virker som Fried viker unna slike spørsmål fordi han ikke har noe svar på det. Etikken hans er ikke anvendbar i nevnte tilfeller fordi konsekvensen blir så ufattelig enorm hvis man handler «rett». På en annen side som Fried anser denne mangelen som et problem, fordi de nevnte tilfeller er så urealistiske, uansett, at man sjelden vil støte på et slikt problem. At Fried ikke tar stilling til katastrofetilfeller vil noen mene er feigt av ham, og hevde at deontologien ikke er like universal som for eksempel handlingsutilitarismen. Andre vil kanskje utelukke dette som et problem, fordi man uansett ikke ville handlet normalt i et slikt tilfelle. Skulle en slik katastrofe oppstå, ville alle parter ansett dette som en unntakstilstand, som i krig, der andre lover og regler, samt etiske prinsipper, gjelder. La oss se bort fra dette unntaket, og presentere et spesialtilfelle som Fried også nevner i sin 4 Man kan for eksempel tenke seg et spørsmål som «Var maten god?» eller «Passet denne genseren meg?», der den som stiller spørsmålet kanskje ikke vil høre sannheten. 7

8 tekst; En gruppe utforskere er i en grotte, når den uheldigvis fylles med vann. De må komme seg kjapt ut, men av panikk klarer den første mannen, som er svært overvektig, å sette seg fast ved utgangen og sperre for de andre. Den eneste måten de kan redde seg på er å sprenge seg ut, og beklageligvis drepe den tykke mannen på stedet. Er drapet et middel for å redde gruppen? I så fall ville det være kategorisk galt, men i dette tilfellet kan man benytte et unntak fra denne regelen. Drapet på den tykke mannen kan sees som selvforsvar, fordi han av panikk satt de andres liv i fare ved å løpe først ut av hulen. Dette intenderte han, og satte i samme slengen seg selv foran de andre utforskerne. I andre tilfeller, der en ikke er sikker på om en handling er intendert, eller kun en bivirkning, innfører Fried den kontrafaktiske testen; «Ville du utført X, hvis ikke det var for konsekvens Y»? Hvis konsekvensen av en grunn ikke ville skjedd allikevel, og du fortsatt ville handlet, må det bety at Y er intendert av aktøren. Dette er en enkel, men effektiv test, og kan brukes i flere tilfeller der det er usikkert hvorvidt en konsekvens er intendert eller rene bivirkninger av handlingen. Det er grunn til å tro at den kontrafaktiske testen gir mer tyngde til Frieds intensjonsbegrep, fordi det blir lettere å skille intenderte og uintenderte, men forutsette bivirkninger, noe som kanskje er et av de viktigste argumentene mot deontologien. Fordi intensjonsbegrepet er så viktig for Fried, er det essensielt at det er godt begrunnet. Begrunnelsen via intuisjoner formidler at det deontologiske systemet er begrenset, dvs. at du beholder valgfriheten etter de kategoriske normene, men også komplekst ved at den moralske personligheten til slutt vil styre deg og dine valg. Fried skriver også at uten intensjonen ville deontologien også rammes av lammelse, motsigelse og besettelse slik som utilitarismen. Begrunnelsen Fried gir for sin etikk fremstår svært sammensatt. Han viser til problemer i utilitarismen, og argumenterer for hvordan deontologien unnslipper disse. Sentralt i denne prosessen presenterer han intensjonsbegrepet, som også viser seg å være anvendbar i moralske situasjoner. Dette beviser at Charles Fried ikke bare er en jurist og advokat, men også, fordi han klarer å anvende disse fagfeltene i en sammensatt etikk, en svært habil filosof. 8

9 Litteraturliste Fried, Charles «Rett og galt» i IFIKK. Exphil II: tekster i etikk. Oslo: Institutt for filosofi-, idé og kunsthistorie Kant, Immanuel «Grunnlegging til moralens metafysikk» i IFIKK. Exphil I: filosofi- og vitenskapshistorie. Oslo: Institutt for filosofi-, idé og kunsthistorie Andre kilder 9

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Kant: praktisk filosofi

Kant: praktisk filosofi Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling

Detaljer

1 Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk, 137.

1 Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk, 137. Hvilken rolle spiller fornuften i Kants moralfilosofi? I Grunnleggingen til moralens metafysikk fokuserer Immanuel Kant på moralfilosofien; hva som er moralsk riktig og hvordan en handling kan bli klassifisert

Detaljer

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert REL119 1 Etikk Kandidat 3726 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119

Detaljer

Etisk teori (Moralfilosofi)

Etisk teori (Moralfilosofi) Etisk teori (Moralfilosofi) I dag Normativ etikk: (av normer) Pliktetikk (Kant) Dygdsetikk (Aristoteles) Konsekvensetikk (Utilitarianisme) John Stuart Mill Sinnelagsetikk Kirsten Ribu 2007 HiO 2 Anvendt

Detaljer

Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide

Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide 27.9 2010 Kants moralfilosofiske tekster Grunnlegging til moralens metafysikk (1785) Kritikk av den praktiske k fornuft ft (1788) Moralens metafysikk (1797)

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Examen philosophicum Etikk

Examen philosophicum Etikk Examen philosophicum Etikk Abort og fosterets status Hursthouse hevder at fosterets status er irrelevant for om det er rett eller galt å ta abort innenfor rammene av en ikke-religiøs moral. Forklar hvorfor

Detaljer

EXPHIL03 Vår 2015 Seminargruppe 54 Lars Kristian Henriksen. EXPHIL03 Vår Lars Kristian Henriksen Seminargruppe 54 UiO

EXPHIL03 Vår 2015 Seminargruppe 54 Lars Kristian Henriksen. EXPHIL03 Vår Lars Kristian Henriksen Seminargruppe 54 UiO EXPHIL03 Vår 2015 Lars Kristian Henriksen Seminargruppe 54 UiO Den gode viljen og plikten Redegjør for sammenhengen mellom den gode vilje og plikten i utdraget fra Kants Grunnlegging til moralens metafysikk.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / Flervalg Automatisk poengsum Levert EX-100 1 Examen philosophicum Kandidat-ID: 1140 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-100 07/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 EX-100 07/12-2015 Filosofihistorie Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Plan for dagen. 1. Klassisk/hedonistisk utilitarisme. 3. Ikke-hedonistisk utilitarisme. 2. Utilitarisme som politisk rettesnor

Plan for dagen. 1. Klassisk/hedonistisk utilitarisme. 3. Ikke-hedonistisk utilitarisme. 2. Utilitarisme som politisk rettesnor UTILITARISME Plan for dagen 1. Klassisk/hedonistisk utilitarisme 2. Utilitarisme som politisk rettesnor 3. Ikke-hedonistisk utilitarisme 4. Deontologisk inspirert konsekvensialisme Klassisk utilitarisme

Detaljer

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig. Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Moral & etikk. Hva er moralsk og etisk riktig? Hvilke former for moral og etikk finnes? Hvordan oppstår vår moral og kan den endres?

Moral & etikk. Hva er moralsk og etisk riktig? Hvilke former for moral og etikk finnes? Hvordan oppstår vår moral og kan den endres? Moral & etikk Hva er moralsk og etisk riktig? Hvilke former for moral og etikk finnes? Hvordan oppstår vår moral og kan den endres? Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: Kunnskapssenteret.om Revisjon: 1.1

Detaljer

Introduksjon Meningsrelativisme Konvensjonalisme Begrepsrelativisme Oppsummering References. Moralsk Relativisme.

Introduksjon Meningsrelativisme Konvensjonalisme Begrepsrelativisme Oppsummering References. Moralsk Relativisme. Moralsk Relativisme Torfinn Huvenes 1 1 Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Universitetet i Oslo November 26, 2013 Metaetikk Anvendt etikk handler om konkrete moralske problemstillinger.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR / generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR / generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat 8048 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 30/05-16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 30/05-16 - Oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.

Detaljer

Essay- skriving til ExPhil

Essay- skriving til ExPhil Essay- skriving til ExPhil På seminarvarianten av ExPhil ved UiO skal du lære å skrive to typer tekst som vi kaller «analyserende tekst» og «argumenterende tekst». I dette notatet forklarer vi hva vi legger

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke

Detaljer

PRØVE EX Examen philosophicum EX-100. Skriftlig eksamen : : : :57.

PRØVE EX Examen philosophicum EX-100. Skriftlig eksamen : : : :57. KANDIDAT 3441 PRØVE EX-100 1 Examen philosophicum Emnekode EX-100 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 07:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 08.01.2017 23:00 PDF opprettet 10.10.2017

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

ExPhil ved UiO og studieprogrammer ved MN

ExPhil ved UiO og studieprogrammer ved MN ExPhil ved UiO og studieprogrammer ved MN Noen tanker ved Arnt Inge Vistnes 20. mars 2019 Sokrates, Louvre, Sing, Wikipedia, CC BY-SA 2.5 Omlegging ca 2003 gjennom et Kollegievedtak ved UiO. Matematikeren

Detaljer

Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen

Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Av Jan Ole Similä Høgskolelektor Jan Ole Similä 1 Noen ord om notatet Bakgrunnen for dette notatet, er at jeg i skulle engasjere 3. års studenter til å være

Detaljer

Transhumanisme: en flukt fra oss selv Einar Duenger Bøhn Professor i filosofi Universitetet i Agder [På trykk i Fortid, nr.

Transhumanisme: en flukt fra oss selv Einar Duenger Bøhn Professor i filosofi Universitetet i Agder [På trykk i Fortid, nr. Transhumanisme: en flukt fra oss selv Einar Duenger Bøhn Professor i filosofi Universitetet i Agder [På trykk i Fortid, nr.2, 2018] Flukt innebærer først og fremst å forsøke å komme seg vekk fra noe man

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Tvetydighets-feil. Et ord eller begrep benyttes i to eller. slik at argumenter opphører å gi. gjenkjent. flere ulike meninger i et argument,

Tvetydighets-feil. Et ord eller begrep benyttes i to eller. slik at argumenter opphører å gi. gjenkjent. flere ulike meninger i et argument, Tvetydighets-feil Et ord eller begrep benyttes i to eller flere ulike meninger i et argument, slik at argumenter opphører å gi mening når skiftet i mening er gjenkjent. Ingen naturlig årsak til universet

Detaljer

Einar Øverenget. Helstøpt

Einar Øverenget. Helstøpt Einar Øverenget Helstøpt Om forfatteren: Einar Øverenget har Dr.grad i filosofi og har arbeidet med etikk i praksis i snart femten år. Han har spesielt arbeidet med etisk refleksjon som verktøy for å bygge

Detaljer

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates... Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen

Detaljer

Humanist Kaja Melsom Uvitenhetens ideal

Humanist Kaja Melsom Uvitenhetens ideal Kaja Melsom. Foto: Arnfinn Pettersen Det er vanlig å introdusere livssynshumanismen ved å vise til dens røtter i filosofihistorien. Hvilke filosofer som ga opphav til humanismen, strides imidlertid de

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

DEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23

DEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23 innhold Innledning. Sosialfagenes filosofiske broer... 11 1. Hva er filosofi?... 11 2. Hvorfor filosofi?... 12 3. Filosofi for sosialfagene... 13 4. Teoretisk og praktisk filosofi... 15 5. Kunnskapsteori

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Last ned Etikk - Ralph Henk Vaags. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Etikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Etikk - Ralph Henk Vaags. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Etikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Etikk - Ralph Henk Vaags Last ned Forfatter: Ralph Henk Vaags ISBN: 9788245002065 Antall sider: 136 Format: PDF Filstørrelse:11.64 Mb Hva er rett og hva er galt? Hva kjennetegner en etisk rett

Detaljer

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

[VELFERDISME - LINDA KRISTIANSEN]

[VELFERDISME - LINDA KRISTIANSEN] Velferdisme Jeg vil i denne oppgaven gjøre rede for utilitarismens og andre velferdismers tilnærminger til rettferdig fordeling. Jeg vil også komme med en kritisk diskusjon av disse tilnærmingene. Det

Detaljer

Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus GRATULERER Plattformen skal: 1) veilede den enkelte profesjonelle

Detaljer

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK ingvild.torsen@ifikk.uio.no ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom

Detaljer

Last ned Nytelse - Frode Nyeng. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Nytelse Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Nytelse - Frode Nyeng. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Nytelse Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Nytelse - Frode Nyeng Last ned Forfatter: Frode Nyeng ISBN: 9788279352877 Antall sider: 276 Format: PDF Filstørrelse:25.45 Mb I denne boken drøfter forfatteren nytelsens vilkår i dagens samfunn

Detaljer

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk Rådgiver FoU Bjørg Landmark Hva kjennetegner en etisk riktig handling? Teleologiske teorier Konsekvensetikk Dygdsetikk Deontologiske

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

HØRING - NOU 2017:9 POLITI OG BEVÆPNING

HØRING - NOU 2017:9 POLITI OG BEVÆPNING Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO INNLANDET POLITIDISTRIKT Deres referanse: 201702339-2 310 Vår referanse: 201703700-4 008 Sted, Dato Lillehammer 15.09.2017 HØRING - NOU 2017:9 POLITI OG

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

4. søndag i fastetiden, 2. april 2017

4. søndag i fastetiden, 2. april 2017 4. søndag i fastetiden, 2. april 2017 Denne boken her (holder frem bibelen) den er gammel, sammensatt, på en del felter utdatert og ubrukelig som rettesnor for liv og lære, men samtidig er den å full av

Detaljer

Kan det være moralsk forsvarlig å ta sitt eget liv?

Kan det være moralsk forsvarlig å ta sitt eget liv? ARTIKKEL FRIHET TIL Å DØ? TO ULIKE PERSPEKTIVER PÅ DET (U)ETISKE VED SELVMORD ILLUSTRASJON: BRANDON ROSENBLUTH I går bestemte noen seg for å ta sitt eget liv. I morgen vil andre forsøke det samme. Men

Detaljer

Høringsuttalelse Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning

Høringsuttalelse Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Velg avdeling Forskningsetiske komiteene Kongens gate 14 0153 OSLO Vår ref. 17/04334-11 Deres ref. Dato 15.01.2018 Høringsuttalelse Etiske retningslinjer

Detaljer

Misoppfatninger knyttet til brøk

Misoppfatninger knyttet til brøk Misoppfatninger knyttet til brøk 17.04.18 Olav Dalsegg Tokle, Astrid Bondø og Roberth Åsenhus MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 NEVNER REPRESENTERER ANTALL DELER - UAVHENGIG

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

APPENDIKS B Geminittenes kalendersystem

APPENDIKS B Geminittenes kalendersystem 1 APPENDIKS B Geminittenes kalendersystem Det geminittiske året har 247 dager og er oppdelt i 13 måneder a 19 dager. (13 x 19 = 247). Geminittene opererer med en nullte måned Kloden, til Oksygenklodens

Detaljer

Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid

Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid Oslo 28.09.04 Alexander W. Cappelen Kristine von Simson 1. Introduksjon Normer har betydning for en persons tilbøyelighet til å jobbe svart eller ikke. Mye

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid

Detaljer

Last ned Exphil II. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Exphil II Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Exphil II. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Exphil II Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Exphil II Last ned ISBN: 9788205485488 Antall sider: 179 Format: PDF Filstørrelse:10.75 Mb Exphil-serien i to bind er de eneste godkjente bøkene som dekker pensum til examen philosophicum ved

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen

Skriftlig veiledning til Samtalen Skriftlig veiledning til Samtalen Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått navnet Samtalen. Det er Hyper som har levert løsningen, og Activa

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ Skamløs Kjære deg som blir fortalt at du må være stille og ta liten plass som ikke får ha de vennene du vil, eller velge utdanning og jobb selv som aldri blir

Detaljer

Sinnsfilosofi en innføring

Sinnsfilosofi en innføring Sinnsfilosofi en innføring // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Sinns- eller bevissthetsfilosofi undersøker noen av de største utfordringene filosofien og vitenskapen står overfor. For tiden er den et av filosofiens

Detaljer

Ikonoklastisk om intuisjoner

Ikonoklastisk om intuisjoner Ikonoklastisk om intuisjoner // //]]]]> // ]]> BOKOMTALE: I hvor stor grad og på hvilke måter brukes intuisjoner i filosofisk teoridannelse? Kan man tenke seg en filosofi uten? I boken Philosophy without

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Grunnleggende leveregler (YSQ-75)

Grunnleggende leveregler (YSQ-75) Grunnleggende leveregler (YSQ-75) Nr: Dato: Instruksjon: Nedenfor følger en liste med utsagn som folk ofte bruker for å beskrive seg selv. Vennligst les hvert utsagn og avgjør hvor godt det beskriver deg.

Detaljer

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften Konferanse om aktivitetstilbudet Onsdag 26 april 2017 1 Hva er spesielt for Hverdagssamtalen? Hovedfokus på: Spirit - (væremåte/verdigrunnlag) De personsentrerte

Detaljer

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen? Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):

Detaljer

Rettsrealisme og rettsvitenskap

Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

ETIKK INFORMATIKK INF1500

ETIKK INFORMATIKK INF1500 ETIKK INFORMATIKK INF1500 22. september 2015 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no Fra Nederland, og via Palestina og Canada til Norge Design av informasjonssystemer

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017 vår

Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017 vår Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017 vår Oppgaveteksten Enten: (a) Gjør rede for frihet som en normativ modalitet og for hva som skiller den fra andre normative modaliteter (som

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Støtte til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet - høring av barn og barns beste-vurderingen Fotograf Jannecke Sanne Normann k av barnekonvensjonen

Detaljer

Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut?

Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut? FYS2150 - våren 2019 Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut? Alex Read Universitetet i Oslo Fysisk institutt *En labrapport er et eksempel på et skriftlig vitenskapelig arbeid Essensen

Detaljer

Forståelsen av abstrakte størrelser

Forståelsen av abstrakte størrelser Forståelsen av abstrakte størrelser En sentral teori i moderne språk- og sinnsfilosofi har vært at mennesker lærer ord ved å koble dem opp mot ting i verden. Et barn lærer hva en stol er ved å se på, røre,

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Regionalkonferanse i Bergen Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad

Regionalkonferanse i Bergen Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad Regionalkonferanse i Bergen 2016 Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad Problemstillinger Hvordan er emosjoner en integrert del av de ansatte i skolen sin hverdag? Hvorfor bør

Detaljer

Fravær av eierkontroll i. 06.09.2013 Advokat Anders Dyrseth

Fravær av eierkontroll i. 06.09.2013 Advokat Anders Dyrseth Fravær av eierkontroll i stiftelser hvilken risiko ik medfører dette? 06.09.2013 Advokat Anders Dyrseth Bakgrunn Min bakgrunn for å reise spørsmålet, er verv som styreleder i 2 stiftelser. For det tema

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

David Hume ( ) Av Einar Duenger Bøhn, UiO, 2011

David Hume ( ) Av Einar Duenger Bøhn, UiO, 2011 David Hume (1711 1776) Av Einar Duenger Bøhn, UiO, 2011 Historisk kontekst David Hume er en skotsk filosof (og historiker) som levde 1711 1776, med base i Edinburgh. Historisk sett, gjør man ofte et skille

Detaljer

Skriveramme. H. Aschehoug & Co. 1

Skriveramme. H. Aschehoug & Co. 1 Skriveramme Kompetansemål oppgaven tar utgangspunkt i: beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelse gjøre rede for forebyggende psykisk helsearbeid, og diskutere behandling i et helsepsykologisk

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning

Detaljer

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Moral og egeninteresse

Moral og egeninteresse Moral og egeninteresse // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Ifølge de fleste moralteorier vil moralsk handling kreve en form for selvoppofrelse. Samtidig mener mange moralfilosofer at vi har gode grunner til å

Detaljer

at Buddha var en klok mann som forstod det Buddha lærte menneskene (dharma) det buddhistiske samfunnet med munker og nonner (sangha)

at Buddha var en klok mann som forstod det Buddha lærte menneskene (dharma) det buddhistiske samfunnet med munker og nonner (sangha) BUDDHISMEN. Buddhismen er en religion som oppstod i Nord-India for nesten 2500 år siden. I dag er det cirka 550 millioner buddhister i verden. Det er den 4. største religionen i verden. Kartet viser hvor

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer