Farer i faget om utbrenthet Legeforeningens støtteapparat Villa Sana. Tron Svagård Villa Sana, Modum Bad

Transkript

1 Farer i faget om utbrenthet Legeforeningens støtteapparat Villa Sana Tron Svagård Villa Sana, Modum Bad

2

3 Gratulerer!

4 4

5 Beskyttende faktorer/risikofaktorer Farer/utbrenthet Legeforeningens støtteapparat, Villa Sana

6 Salutogenese (A.Antonovsky)

7 Sense of Coherence Forståelighet Håndterbarhet Mening

8 Livskvalitet

9 Følelsmessig og fysisk velvære Nære relasjoner Mening Gode hverdagsrutiner

10 Arne Næss: Livskvalitet handler i stor grad om følelser, og hvordan vi forholder oss til følelsene

11 Kontakt med følelser kan gi økt vitalitet og motivasjon. Alle følelser har sin egen energi. 11

12 Uro/bekymring vanskelig å skille ut hvilke følelser som egentlig er der (kan dreie seg om at en ikke er tilstede her og nå, men er i bekymring for fremtid eller grubling/bearbeiding av fortid. 12

13 Betrakte følelsene og seg selv utenfra «Kjenn deg selv» orakeltempelet i Delphi 13

14 Konklusjon: Følelser er informasjon 14

15 Nære relasjoners betydning for livskvalitet 15

16 Mening 16

17 Tilnærmet 30% er likegyldig til mening Mening kan «bli borte» ved utbrenthet 17

18 Flere kilder til mening ikke bare jobb/karriere «Horisontal karriere» (flere ben å stå på) 18

19 Gode hverdagsrutiner 19

20 Motivasjon/demotivering 20

21 Helsefremmende arbeidsliv? Ressurser og utfordringer Utbrenthet Forebygging -individuelle tiltak - tiltak på arbeidsplassen 21

22 Hvorfor fokus på godt/helsefremmende arbeidsliv? Impaired Disruptive 15% Rosvold 2001, Kivimäki 2001, Aasland 1996&2005, Tyssen 2007, Bracewell 2010, Davidson 2003, Tyssen 2004 Frank 2000, Firth-Cozens 1997, West 2006&2009, Fahrenkopf 2008, Rawson

23 Hva forventes av leger? Empatiske Engasjement emosjonell varhet Faglig flinke - nøyaktige Ansvarsfulle Ønske om å tilfredsstille Perfeksjonisme Selvkritiske Evne til å utsette gratifikasjon fullfører først forpliktelser (Tilgjengelighet /taushetsplikt) 23

24 Legens «personlighet» Adaptivt Maladaptivt Diagnostisering Grundighet Engasjement/ forpliktelse i pasienter Ønske om å holde seg oppdatert Innse ansvaret som ligger i pasientens tillit Vanskelig å slappe av / ta fri / få tid til familie/fritid Opplever ansvar også for det man ikke har kontroll over Opplever å ikke gjøre nok Vanskelig å sette grenser Forvirring mellom egoisme og sunn egeninteresse Gabbard JAMA 254:

25 Viktige faktorer for balansen (Tyssen 2001) Opplevd jobb stress Personlighetstrekk Vanskelige livshendelser Mestringsmåter 25

26 Jobbstress - prediktorer Arbeidsbelastning (arbeidstid, tidspress, emosjonell, rettslig ansvar) Rolle Søvn-deprivasjon Arbeid-hjem interaksjon (Reuben 1985; Firth-Cozens 1987; Getz 1997; Baldwin 1997; Williams 1997; Hainer 1998; Tyssen 2000, 2001; Peiro 2001; Arnetz 2002; Taylor 2005;Langballe 2010) 26

27 Alvorlige livshendelser siste året (86%) Samlivsproblemer Vansker nær familie Alv sykdom selv/nærstående Dødsfall fam/venner Skilsmisse Anklager om malpraksis/lovbrudd Annet 27

28 Mestringsstrategier (Vitaliano) Søke sosial støtte Problemfokusert mestring -instrumental, handlings-orientert Selvanklage Unngåelse Ønsketenkning 28

29 Selvmedisinering Rus 29

30 Overhyppighet av selvmord blant leger sammenlignet med andre akademikere 30

31 Utbrenthet Herbert Freudenberger Indre press Ytre press Knapphet på ressursser 31

32 Utbrenthet Emosjonell utmattelse Emosjonell distansering (kynisme) Redusert arbeidskapasitet (Maslach 1981) Christina Maslach Utbrenthet som prosess, mestring (Cherniss 1995) 32

33 Faresignaler ved utbrenning Uryddig livsførsel Mer problemer med relasjoner Mer negative tanker/følelser det som pleide å være morsomt er ikke det Usikkerhet og isolasjon Mer dårlige vaner 33

34 Symptomer ved utbrenning Trøtthet utmattethet tomhet Irritabilitet anspenthet smerter Konsentrasjonsvansker Håpløshet skyldfølelse verdiløshet Utmattethetsdepresjon 34

35 Erkjennelse Endring 35

36 Det første du må lære er å være der du er, og ikke være der hvor du i grunnen ikke er. Baloo Det jeg blir bevisst kan jeg ofte gjøre noe med. Det som forblir ubevisst gjør ofte noe med meg Gordon Johnsen 36

37 Totalbelastningen i hverdagen; kognitiv forståelse av sammenhenger Ta regi - personlige Integrere verdier - profesjonelle 37

38 Vi skal gi tulipanen et så gunstig miljø - at den blir så stor, vakker og velutviklet som den overhodet har muligheter for å bli - men den skal ikke tvinges til å bli en rose 38

39 39

40 Hva trenger jeg? Hva gjør jeg for å få påfyll/hente krefter?

41 Pasientansvar «Det er jo et skille for oss leger: dette mellom pasientansvaret vi føler og det administrative ansvaret» «Og jeg tror i den grad vi føler at vi blir spist opp av andre typer hensyn og oppgaver utover det faglige altså det behov pasientene har så tror jeg det er en veldig tung stressfaktor som gjør at du begynner å veie timene dine mye mer» 41

42 Jobb - Betydningsfulle faktorer (Maslach/Leiter) Arbeidsbelastning Kontroll 90:10 regelen 42

43 Kommunikasjon Veiledningsgrupper i allmennmedisin Støttekollegaer Leger oppgir mest anerkjennelse fra sykepleiere sjelden fra overordnede Støtte fra partner viktig (Akre 1993, Hofoss 1997, Østerlie 2003)

44 Jobb - Betydningsfulle faktorer (Maslach/Leiter) Arbeidsbelastning Kontroll Belønning Samhørighet tilbakemelding! Rettferdighet / Respekt Verdier 44

45 Hvilke av disse jobbfaktorene er viktigst for meg å forholde meg til nå? Forholder vi som team/arbeidssted oss til disse spørsmålene?

46 Selektiv/indikativ Forebygging Samtale om totalbelastningen i hverdagen; kognitiv forståelse av sammenhenger Ta regi - personlige Integrere verdier - profesjonelle Råd om å oppsøke veiledning/behandling 46

47 Det gjelder å få legene mer bevisst på sin egen helse-situasjon, arbeidssituasjon og måter å bedre disse på, gjennom blant annet å søke profesjonell hjelp. Det bør innenfor lege-foreningen, men utenfor kontrollorganene, bygges ut et behandlingstilbud til leger. Juel Kristiansen

48 Ordninger for leger Kollegialitet Lege-for-leger - i noen fylker Støttekollegaer - i alle fylker Ressurssenter Villa Sana - for kollegaer fra hele landet LEFO Legeforskningsinstituttet

49 Sliten? Å være lege kan være vanskelig og arbeidet byr på spesielle påkjenninger. Legeforeningen har oppnevnt leger i alle fylker med funksjon som støttekolleger. Disse har erfaring med å gi råd og støtte ved problemstillinger som: Høyt arbeidspress/overbelastning Sykdom hos leger Utbrenthet Personlige kriser Misbruksproblemer Vanskelige arbeidsforhold Klagesaker mot leger Negativ medieomtale Drøyt 90 støttekollegaer Se legeforeningen.no og lenke støttekollega Støttekollegene kan kontaktes av leger med slike problemer eller av personer som har omsorg for leger med problemer. Nærmere opplysninger om støttekollegene i ditt og andres fylker finner du på Legeforeningens nettsider. Se lenken «Kollegastøtte» på www. Legeforeningen.no 49

50

51

52

53

54

55

56 Fysisk aktivitet

57 Kultur

58 Ressurssenteret Villa Sana Etablert i 1998 Samarbeidsavtale med Den norske legeforening via SOP (Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger) Samarbeidsavtale med Den norske tannlegeforening

59 2400 leger mottatt rådgivning 1100 leger har deltatt på kurs

60 Bidra til å styrke yrkesidentiteten, forebygge utbrenthet og fremme helse og livskvalitet.

61 Reise og oppholdsutgifter knyttet til gjennomføringen av rådgivningen dekkes av SOP etter fastsatte takster Modum Bad leverer årlig rapport til DNLF/SOP

62 RÅDGIVNING KARTLEGGING av nåværende situasjon - jobb og privat SORTERING av kortsiktige og langsiktige behov PRIORITERING av personlige utfordringer

63 Ro, raushet og romslighet

64 RÅDGIVNING Samtale om totalbelastningen i hverdagen Kognitiv forståelse av sammenhenger Snakke om situasjonen som den er, før vi klarer det, kan vi ikke endre på situasjonen Ta regi både på profesjonelle og personlige arenaer Integrere verdier: Hva står jeg for? Hva vil jeg egentlig med livet mitt? Kjenne på egne behov, ikke bare på andres Hva trenger jeg av påfyll for å hente krefter? Ingen journalføring - Kort ventetid - Tilgjengelighet på telefon

65 Ukes-kurs Undervisning Gruppediskusjoner formelle /uformelle Fysisk aktivitet Individuell rådgivning Kulturelt program Internat-modell

66 Rammer Kontakt på telefon, skriftlig henvisning ikke nødvendig Kort ventetid Ingen journalføring Ingen journalføring - Kort ventetid - Tilgjengelighet på telefon

67 Har du noen gang vært ute for kritiske/dramatiske hendelser som du gjerne ville ha snakket med kolleger om, men ikke fikk anledning til det? (Aasland, Førde 2005) Gynekologi (40) Samfunnsmedisinske fag (39) Psykiatri (125) Indremedisinske fag (275) Kirurgiske fag (111) Anestesiologi (41) Allmennmedisin (255) Laboratoriefag (84) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % passer ikke for meg nei ja 67

68 På noen arbeidsplasser holdes det regelmessig møter der en diskuterer dramatiske/kritiske hendelser, feil og uhell for at alle skal kunne lære av hverandres erfaring. Finnes det slike møter på din arbeidsplass? Anestesiologi (41) Kirurgiske fag (111) Gynekologi (40) Laboratoriefag (85) Allmennmedisin (255) Indremedisinske fag (277) Psykiatri (125) Samfunnsmedisinske fag (39) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % ikke aktuelt for meg nei nei, men det ville vært fint om det fantes er planlagt, men ennå ikke gjennomført ja 68

69 Hva kjennetegner leger som kommer til Villa Sana? (sammenlignet med norske leger 2004/2005, DNLF) Ikke spes. 30% (45%) Allm.prakt.22% (13%) Alder: 47(45) 52% (36%) Isaksson Rø et al. BMC Public Health 2007, 7:36 69

70 Hvorfor kommer leger til Villa Sana? Oftest summen av alt!! Viktig å se på totalsit. Slitenhet/utbrenthet (sykdom, hjemmesit, jobb) Yrkesidentitet Private grunner/jobbrelaterte grunner <50% på eget initiativ 70

71 Gjennomsnitt (Skala 1-5) Nivåer ved baseline og et-års oppfølging av Sana-leger sammenlignet med unge leger *** *** *** ns *** ** ** Baseline 1-års oppf Norske leger 1 SCL5 Em utmattelse Jobb stress * p<0.05, **p<0.01, ***p<0.001 Isaksson Rø KE et al, BMJ 2008; 337:a

72 Samtalebehandling, Sykefravær, Arbeidstid 100 % av leger Baseline 1-års oppf *** 40 *** 20 0 I terapi Prevalens av sykefravær - Økt antall uker sykefravær/år etter intervensjonen - Reduksjon i antall arbeidstimer/uke 43.6 (SD 7.9) to 42.0 (SD 12.1) * 72

73 Endringer fra ett til tre år Emosjonell utmattelse (burnout) Jobbstress Mestringsstrategier: - aktive (problemløsende/ sosial støtte) - emosjonsfokuserte strategier (selvanklage, ønsketenking) Isaksson Rø KE, BMC Public Health 2010, 10:213 73

74 Sykefravær predikerer bedring i utbrenthet 3 år senere! Isaksson Rø et al Sc.J of Public Health Univariat Multivariat Stand. Sig Stand. Sig β p β p Kjønn -.05 ns.03 ns Alder.02 ns.02 ns Sivilstatus.07 ns Barn< ns Type intervensjon.13 ns Type ansettelse -.03 ns Sårbarhet ns Ukearbeidstid -.07 ns Red. i arbeidstid ns Terapi.07 ns Antidepressiva ns Deltid sykefravær.01 ns Heltid sykefravær.31 <

75 Gordon Johnsens Stiftelse 3370 Vikersund Tlf: Fax: E-post: