Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen

Transkript

1 Arbeidsavhengighet - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen

2 Arbeidsmiljøloven -formål 1.1 a Lovens formål er: å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utviklingen i samfunnet.

3 Definisjon av empowerment/myndiggjøring Myndiggjøring er en sosial prosess hvor en synliggjør, fremmer og øker menneskers evne til å ivareta sine egne behov, løse sine egne problemer og mobilisere de nødvendige ressurser for å få opplevelsen av å ha kontroll over eget liv Bemyndigelse er en prosess hvor en hjelper mennesker til å oppnå kontroll over faktorer som påvirker deres helse (Gibson 1991)

4 Gjensidighetsforutsetningen Arbeidskontrakten(e) minner oss om at vi er ansvarlige parter i arbeidsmiljøet. Vi skal gi og få. Dette krever tydelighet i rolleutformingene. Ledelsen har rett til å lede og fordele arbeidet, men de ansatte har rett og plikt til medvirkning. Den voksne arbeidstakeren forventes å være i noen grad robust, dvs søke seg fram til realisme i forventningen til andre og seg selv.

5 Hvordan er det egentlig med oss og arbeidet? Diskusjonen om sykefravær og årsaker til sykefravær dukker stadig opp. Mange bidrar, og mens debatten pågår er begreper som arbeidsavhengighet, Honningfella og arbeidsnarkomani langt borte fra bildet.

6 Samtidig er arbeidet blitt mer intenst Store andeler av de ansatte sier at opplever at mer skal gjøres, på kortere tid og høyere kvalitet. Mange opplever også at de har fått større muligheter til medvirkning, de opplever muligheter til å ta beslutninger og anvende skjønn på eget arbeid. Mange ( ca ¼ ) forteller at de har et arbeid der de må markedsføre seg på jobben.

7 Det positive bildet du teller De lyse sidene i dagens arbeidsliv er at vi som medarbeidere og ledere kan sette preg på det vi gjør, mange får større individuelt frirom. Det umiddelbare samspillet med kunder, klienter og kolleger kan være en stimulerende og belønnende opplevelse.

8 Den negative siden - Ofte mangler det en god organisatorisk utforming på arbeidsplassen det som mangler må den ansatte selv kompensere for med tid og improvisasjon. Tidspress og f eks tidsstandardisering gjør at den enkelte må være i situasjonen og stå ved siden av seg selv. Mange savner vurderingsstøtte, arbeidsfellesskap og kompetanseutvikling. Noen vil søke å kompensere ved å trappe opp egen innsats (sml også utbrenthet)

9 Meg? Resultat avhengig av personlig preg : 83% Må gjøre en ekstra innsats for å sikre godt resultat : 65% Ofte ta med arbeid hjem, gjøre ekstra innsats : 32% 43% mener at det er vanskelig å erstatte en selv og ens kompetanse.

10 Lite forskning, men mye erfaringskunnskap Ny norsk PhD gradsavhandling ved UiB, der Cecilie Schou Andreassen har forsvart workaholism Antecedents and outcomes. Sentralt står et måleinstrument som skal fange opp ulike dimensjoner som driv, tvang-glede Konklusjon: behov for videre forskning

11 Arbeidsnarkoman? De fleste av oss vil føle seg lite komfortable med en merkelapp som arbeidsnarkomane, og vil mobilisere motstand mot en slik betegnelse på egen tilpasning til arbeidslivet. En arbeidsnarkoman defineres av Killinger ( Killinger 1997 ) som en person som gradvis blir følelsesmessig redusert og avhengig av kontroll og makt i en tvangspreget søken etter å oppnå anerkjennelse og suksess. Stor arbeidsinnsats, med sine adrenalinkikk, gjør den arbeidsnarkomane avhengig. Arbeid er stoffet som befrir den arbeidsnarkomane fra å oppleve den smerte som sinne, smerte, skyld og frykt gir.

12 Den respektable avhengighet I våre dager er jobbing så respektert at arbeidsnarkomani blir særlig farlig. Enkelte arbeidskulturer eller arbeidsplasser blir kollektivt rammet. Men dette rammer også de hjemme og skjærer inn i relasjoner til andre mennesker. Vi får et mønster av såkalte co dependents, de som blir indirekte styrte av en annens avhengighet.

13 Men kan det bli for mye av det gode : nærvær og innsats? Den arbeidsnarkomane befinner seg i en situasjon der han eller hun opplever livet på jobben preget av makt, kontroll, suksess, prestisje, kompleksitet, ambisjoner og drive. Barbara Killinger gir bildet av den som er hektet på arbeid på bakgrunn av klinisk og terapeutisk praksis: Du er mer og mer opptatt av din egen evne til å levere, noe går ikke opp i regnestykket.

14 Når blir jobben et problem? Forestill deg at du skal ta en test og svare på spørsmål som : 1) Er jobben svært viktig for deg? 2) Vil du helst at ting skal gjøres helt korrekt? 3) Har du en tendens til å se ting som sort eller hvitt, ikke grått? 4) Kjører du deg selv rimelig hardt, har høyt energinivå og utholdenhet? 5) Har du perioder der du er ekstremt sliten? 6)Tar du mappen med deg hjem og arbeider om kvelden/natten eller i helgene? 7) Føler du deg ubekvem eller skyldig dersom det ikke er noe spesielt å gjøre? 8)Nedprioriterer du familiebegivenheter til fordel for arbeid? osv

15 Hva aktualiserer spørsmålene? Dette er utdrag fra en liten test fra bevisstgjørings - eller trøste - litteratur, men setter søkelyset på viktige tema. Svarer du ja på flere enn 20 av spørsmålene i den lille spørsmålsrekken er det temmelig sannsynlig at du er i ferd med å utvikle arbeidsnarkomani.

16 Du og de andre Selv om du stadig bruker flere timer går det ikke så bra. Det er visse spenninger på hjemmefronten. Den du lever sammen med klager over ubeherskethet fra din side, men du kan ikke være med på at det er så galt. Din hukommelse er ikke helt hva den var. Du opplever at det er mange forvirrende ting på gang. Eller kanskje er du fortsatt i førersetet, du styrer, har kontroll. Men du føler ofte at det haster eller er om å gjøre for deg å dekke opp for ting som nesten går galt?. Dette er en ubalanse som drar andre med seg i dragsuget.

17 Konsekvenser Antallet studier er begrenset. Men de 85 som er gjennomgått viser sterk evidens (Albertsen, 2008) for at lange arbeidstider henger sammen med dårlig balanse mellom arbeid og privatliv (Lavt) psykisk velbefinnende Ubalanse mellom arbeid og privatliv. Dette slår særlig sterkt ut for kvinner.

18 URO omstillingenes pris? Opplevd krav om fornyelse kommer fra flere kanter faget ditt endrer seg, ny teknologi kommer stadig, organisasjonsoppskrifter kommer og går,- du merker at kompetansen din er uvarig. Kan du henge med? Du merker at du må samarbeide og konkurrerer med de samme kollegene. Anbudsøkonomien presser på.

19 Samspill og holdninger Stig Berge Mathiesen har påpekt at arbeidsavhengighet kan læres i familien, ved å observere foreldre/familie som stadig prioriterer arbeid framfor samvær med sin familie eller venner. Martyrisme se hvor jeg strever/ofrer meg!

20 Individuelle reaksjoner Stress Mental trøtthet Utbrenthet Arbeidsnarkomani Honningfella

21 Forvitring av karakteren, sier Sennet Menneskets karakter forvitrer i det nye arbeidslivet. Vi står i fare for å miste oss selv. Hvordan kan vi avgjøre hva som er av varig verdi i oss, når samfunnet er så utålmodig og kun fokuserer på umiddelbare øyeblikk? Kravet om maksimal fleksibilitet i arbeidslivet skaper problemer i forhold til gjensidig engasjement, lojalitet og stabilitet i nære mellommenneskelige relasjoner.