KOMMUNEDELPLAN TILLEGGSNOTAT TIL PLANPROGRAM. Prosjekt: Tverrforbindelsen. Parsell: F v. 505 Foss-Eikeland - E39 Bråstein

Transkript

1 TILLEGGSNOTAT TIL PLANPROGRAM Elin Dalen-Rasmussen, Statens vegvesen KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Tverrforbindelsen Parsell: F v. 505 Foss-Eikeland - E39 Bråstein Kommune: Klepp, Sandnes, Time Opprinnelig planprogram fastsatt 19.juni 2015 Region vest Stavanger kontorstad Dato:

2 1

3 Forord Dette tilleggsnotatet bygger på fastsatt planprogram av 19.juni 2015, og høres sammen med tilleggsvarsel til planoppstart. Etter eksternt samarbeidsmøte 12. desember 2018 med kommuner, fylkeskommunens regionalplanavdeling, fylkesmannen, og kabeletatene Statnett, Lyse og IVAR, ble det klart at det var behov for å oppsummere status og videre arbeid i et tilleggsnotat, som følge av at prosjektet varsler utvidet planområde. Utvidet varsel har som mål å imøtekomme føring fra styringsgruppen i Utbyggingspakke Jæren om en vegkorridor sør for Figgjoelva, med en direkte tilkobling til planlagt ny fv. 505 Omkjøringsveg Kvernaland. Planene for E39 Ålgård Hove har også konsekvenser for sluttpunktet på tverrforbindelsens alternative traseer, som gjør det nødvendig å utvide planområdet. Det er derfor naturlig å se på noen flere alternativer i en sørlig korridor. Prosjektet «kommunedelplan for Tverrforbindelsen fv. 505 Foss-Eikeland E39 Bråstein» ber kommuner og andre høringsparter særlig ta stilling til føringene om en sørlig korridor, når de gir sine merknader og vedtak. Løsningen for tverrforbindelsen kan bety fordyrende eller reduserte kostnader alt etter hvilken løsning som velges for E39 Ålgård - Hove, og den fremtidige europavegens grad av tilpasning mot Tverrforbindelsen. Prosjektet fv. 505 Foss Eikeland E39 Bråstein er omtalt i Stortingsproposisjon prop. 47 S ( ) for Bypakke Nord-Jæren (Bymiljøpakken). I følge denne skal tverrforbindelsen gi tilkomst til utbyggingsområdet Bybåndet Sør og ny godsterminal på Ganddal. I forbindelse med godkjenningen til Stortinget i år 2017, lå prosjektet inne med en kostnad på 750 millioner 2016-kroner. Kostnaden i Bymiljøpakken er senere blitt oppdatert til ca. 792 millioner 2018-kroner. Det pågår for tiden et arbeid med å overføre ansvaret for prosjektet Tverrforbindelsen fra Bymiljøpakken til fremtidig bompengepakke for kommunene Klepp og Time Utbyggingspakke Jæren. Utbyggingspakke Jæren forutsetter da også at midlene til prosjektet blir overført fra Bymiljøpakken. For det videre arbeidet med kommunedelplanen ser Statens vegvesen/ Rogaland fylkeskommune det som viktig å ha kostnadsfokus. Dette tilleggsnotatet er utarbeidet av prosjektleder Elin Dalen-Rasmussen, i samarbeid med prosjekteiers representant, Geir L. Jørgensen i Statens vegvesen, på vegne av Rogaland fylkeskommune. Konsulent Asplan Viak har kommet med innspill underveis. Stavanger, 25.april 2019 Irene Hegre Elin Dalen-Rasmussen 2

4 Innhold 1 Status planarbeid Framdrift... 4 Status kommunedelplanprosessen Fremdrift Planprogrammet Måloppnåelse - presisering Nye premisser og føringer - siling... 6 Styringsramme Videre silingsprosess Andre føringer Planprogrammets utredningstema Nye utredningstema Utredningsprogram presiseringer av fastsatt planprogram

5 Tilleggsnotat til planprogram tilleggsvarsel 2 1 Status planarbeid Rogaland fylkeskommune satte i februar 2017 planarbeidet for tverrforbindelsen på vent i påvente av en strategivurdering av bompengepakken Utbyggingspakke Jæren (UPJ). Dette arbeidet konkluderte med føringer om å se nærmere på en redusert løsning for alternativ Ds/Dv, også omtalt som «lilla alternativ», alternativ D, se Figur 1. Alternativet som skal utredes er en tofelts veg som starter i rundkjøringen for dagens fv. 505 på Foss-Eikeland, med planskilt kryss forbi Kalberg, og videre med kryssing over Figgjoelva frem til planskilt kryss for ny E39 på Bråstein. Det har videre vært et ønske fra styringsgruppen i utbyggingspakke Jæren (UPJ) (Klepp og Time) om å forsere fremdriften til Tverrforbindelsen, noe kommunene ser muligheten for gjennom å overta prosjektet fra Bymiljøpakken. Det vil også være i Sandnes interesse å få vegen prioritert, med tanke på miljøbelastningen som øker i Ganddal på grunn av pågående næringsutvikling på Vagle. Styringsgruppa for UPJ jobber med å få på plass en finansieringsløsning for å kunne forsere byggingen av tverrforbindelsen frem til E39. Figur 1: "Lilla trase", alt. D (mellom de grønne strekene). Føring fra møte i adm. gruppe for UPJ 23.mai Framdrift Status kommunedelplanprosessen Planoppstart november Tilleggsvarsel 1, oktober Planarbeid satt på vent februar 2017 i påvente av strategi Utbyggingspakke Jæren - Planarbeid tatt opp igjen sommeren Forslag til kommunedelplan på 1. tertial Vedtatt kommunedelplan i løpet av 3.tertial

6 Fremdrift Fase Start Slutt Kommunedelplan Planforslag på høring T1, Vedtak T3, 2020 Reguleringsplan /2023 Vedtak plan Byggeplan/Grunnerverv Fremdrift her avhenger av kontraktstrategi. Prosjektet kan bli Bygging /2028 totalentreprise. Tidsbruk kan også være avhengig av om vi legger til grunn prosjektering som en del av reguleringsplanarbeidet. 3 Planprogrammet Det er nødvendig å gjøre noen presiseringer av planprogrammet, samt legge til noen utredningsbehov. Planprogrammet er datert 19.juni 2015 og ble fastsatt av hhv: - Klepp kommune (sak 43/15 Formannskapet) - Time kommune (sak 005/15 Kommuneplanutval) - Sandnes kommune (84/15 Utvalg for byutvikling) Klepp kommune gjorde følgende tilleggsvedtak 2: Klepp kommune mener det bør legges stor vekt på å få god tilknytning til omkøyringsvei om Kvernaland/Orstad. Bybåndet sør må være en viktig premiss for Tverrforbindelsen. 3.1 Måloppnåelse - presisering Målene gitt i planprogrammet er presisert som følger: Traseen skal sikre en attraktiv og rask forbindelse mellom utbyggingsområdene Ganddal/Orstad/Kvernaland og E39. Traseen skal gi en særlig effektiv forbindelse mellom Ganddal godsterminal og målpunkt sørover langs E39. Mål for det bygde prosjektet er at prosjektet skal oppnå god trafikksikkerhet, og 0-visjonen om antall hardt skadde og drepte legges til grunn. Gående og syklende skal ha en god løsning mellom Bråstein og Foss-Eikeland Det presiseres at i vurdering av måloppnåelse, så vil ikke den prosentvise vektingen gitt i tidligere utredning bli brukt. Det bemerkes at utbyggingspakke Jæren ikke er underlagt 0-vekstmålet, men har et mål om å sikre god fremkommelighet for alle. Både Bymiljøpakken og Utbyggingspakke Jæren har samme mål om å sikre god fremkommelighet for næringslivet. NTP har også mål om å fremme verdiskapning, regional vekst og utvikling blant annet ved hovedmål fremkommelighet. For Statens vegvesens krav til vegens funksjon (NTP: Forbindelse til viktige terminaler) i det videre planarbeidet til tverrforbindelsen, skal følgende tillegges vekt: 5

7 Vegens funksjon skal sikre fremkommelighet for modulvogntog mellom start- og sluttpunkt for det enkelte vegalternativet i denne planen. Tverrforbindelsen skal være overordnet omkjøringsveg Kvernaland, på grunn av sin tilknytning til godsterminalen. Dette gjelder særlig i forhold til vegstandard, antall kryss, samt kryssutforming på Kalberg. Det skal ikke tillates nye avkjørsler/ kryss som reduserer fremkommeligheten til tverrforbindelsen. I forbindelse med måloppnåelse vil vi nevne at det ble utført en trafikkanalyse for de foreliggende valgalternativene nord og sør for Figgjoelva, før dette tilleggsvarslet. Det er betydelig forskjell i trafikale konsekvenser mellom de sørlige og nordlige alternativene. Det blir derfor nødvendig å gjøre en ny vurdering av trafikktallene når endelig anbefaling skal velges. 3.2 Nye premisser og føringer - siling Styringsramme Statens vegvesens håndbok R760 Styring av vegprosjekter, sier at styringsrammen for kommunedelplan skal ha minst 70% sannsynlighet for at prosjektet kommer inn under styringsrammen + /- 25% (ikke alle prosjekter i porteføljen skal nå styringsmålet, men for at noen prosjekter skal kunne ligge over styringsmålet, må andre prosjekter ligge under styringsmålet. Etter at Tverrforbindelsen ble stilt i bero, har det blitt et stadig sterkere kostnadsfokus. Med en ramme (fra bymiljøpakken) på ca. 792 mill kroner, betyr det at kravene til vegstandard vil bli utfordret, og at målene utfordres. Det er sannsynlighet for at det blir nødvendig med fravik fra Vegvesenets håndbøker. Ny løsning for Tverrforbindelsen skal være økonomisk gjennomførbar ut fra rammen i Utbyggingspakke Jæren. Dette tilleggsnotatet har derfor foretatt en grovsiling av tidligere vegalternativer, som anses usannsynlige til å komme ned mot den aktuelle rammen. Silingen er basert på alternativene som inngikk i arbeidet med konsekvensutredningen som følge av tilleggsvarsel om utvidet plangrense oktober 2016, samt seinere vurderinger av mulig kutt (tilleggsanslag). Nedenforstående Tabell 1viser traseer som tas med videre, og som vil bli justert mot nytt kryss på ny E39. I tillegg tas med 2 nye traseer, på grunn av føringene om sørlig korridor og ny kryssplassering på E39. Se Figur 3. Alle traseer som vurderes videre vil primært bli vurdert som 2-felts veger. Tabell 1 Grovsiling av eksisterende alternativer (fra tilleggsvarsel oktober 2016). Alternativ A (lang tunnel) Alternativ B (tunnel + veg i dagen) Alternativ C (veg i dagen) Anslag for KDP Tilleggsanslag (KUTTanslag) Vurdering mill.kr mill.kr. Tas med. Dette alternativet unngår inngrep i vernet vassdrag og kulturminneområdet på Kalberg. To- eller firefelts veg, med kort vurdering av lavbrekk/høybrekk. Viktig å vurdere potensiale for videre kostnadskutt mill.kr mill.kr. Har potensiale for videre kostnadskutt. Tas med videre som tofelts veg. Samme som A, men kanskje bedre muligheter med tanke på eventuelle fravik mill.kr. 867 mill.kr. Tas med videre som 2-felts veg. Eneste vegalternativet som i dag oppnår styringsmålet. 6

8 Alternativ Ds mill.kr. Tas med videre som 2-felts veg, og UTEN sambruksløsning mellom Foss-Eikeland og Vagle. Dette vil redusere kostnadene betraktelig når strekningen kun går mellom Foss-Eikeland og Bråstein. NB! Alternativet strider mot nasjonale mål i forhold til kulturminner. Dette alternativet er det som det er gitt føringer om å satse på (alt. D, lilla trase, se kap. 1) i saksframlegg i UPJ. Omtales videre som alternativ D. Alternativ Dv (Sør +) mill.kr mill.kr. TAS UT. Viaduktløsningen (lang bro i vest), som er en forutsetning i dette alternativet, vil ikke kunne bidra til store kostnadskutt. Alternativ Es mill.kr. Tas med videre som 2-felts veg, og UTEN sambruksløsning mellom Foss-Eikeland og Vagle. Dette vil redusere kostnadene betraktelig når strekningen kun går mellom Foss-Eikeland og Bråstein. Omtales videre som alternativ E. Alternativ Ev (Sør +) mill.kr mill.kr. TAS UT. Viaduktløsningen (lang bro i vest), som er en forutsetning i dette alternativet, vil ikke kunne bidra til store kostnadskutt. Alternativ F NYTT Nytt alternativ som prøver å finne en linjeføring som reduserer konfliktnivået til ikke-prissatte tema inn mot nytt kryss på E39. Følger jernbanen på sørsiden, og vest for eksisterende bru. Alternativ G NYTT Nytt alternativ som prøver å finne en linjeføring som reduserer konfliktnivået til ikke-prissatte tema, inn mot nytt kryss på E39. Tunnel under Sandskallen, og videre på østsiden av eksisterende bru. 3.3 Videre silingsprosess Planprosessen legger opp til en stram fremdrift. Vi vil derfor foreta en videre siling slik at vi reduserer antall alternativer som konsekvensutredes. Silingsprosessen vil gå gjennom to trinn: 1. Grov kostnadsvurdering av alle alternativene (Figur 3) siler bort de som ligger høyest over kostnadsrammen på kr 792 mill. + 25% 2. Siling ut fra ikke- prissatte verdier, på grunnlag av kjent grunnlag/verdikart. Målet er å komme ned i 2-3 alternativer som gjennomgår full konsekvensutredning. Resultatet av denne silingen legges frem i notatform som sendes den enkelte kommune. Statens vegvesen stiller gjerne opp og orienterer, og svarer på spørsmål. Det forventes ikke at kommunene fatter formelle vedtak knyttet til notatet. 3.4 Andre føringer Tverrforbindelsen var i februar 2017 tilnærmet fullført med konsekvensutredning fra Asplan Viak, som har avdekket fortsatte og forsterkede konflikter med å føre en veg gjennom kulturminneområdet på Kalberg og kryssing av Figgjoelva. Statnett sin ønskede plassering av transformatorstasjon for regionen på Fagrafjell, er etter klage fra Riksantikvaren fremdeles til behandling i Olje- og energidepartementet. Prosjektet «kommunedelplan for Tverrforbindelsen fv. 505 Foss-Eikeland E39 Bråstein» ber kommuner og andre høringsparter særlig ta stilling til føringer om en sørlig korridor, i forbindelse med innspill til utvidelsen av planområdet. 7

9 Gang- og sykkeltraséene som legges til grunn i konsekvensutredningen er optimalisert som følge av ideseminar med bred deltakelse fra befolkningen, brukere, interessegrupper og kommunene. Konsekvensen er at det ser ut til at dette tilbudet kan bygges uavhengig av Tverrforbindelsen, men vil måtte ses noe på ny i sammenheng med optimaliseringen av vegalternativene. Gang- og sykkelveg er foreløpig lagt inn i forslag til Utbyggingspakke Jæren med 60 mill kroner. Figur 2 Prosjektets utvikling, og de forskjellige traseene som har ligget til grunn på de forskjellige tidspunktene. Til venstre er varsel om planoppstart 25. mars 2015, og til høyre utvidet varsel i oktober 2016, på grunnlag av optimaliseringsprosess sammen med kommunene Figur 3 Traseer som vil bli vurdert videre, og gjennomgå ytterligere siling i henhold til kapittel 3.3 8

10 4 Planprogrammets utredningstema 4.1 Nye utredningstema Tabellen under viser nye tema som har blitt relevante, som ikke var kjent på tidspunktet planprogrammet ble fastsatt. Tema Trafikale forhold: Hierarki og funksjonell vegklasse Teknisk infrastruktur: Statnett Lyse IVAR Nytt utredningsbehov Prioriteringer mellom vegene gjennom kryss. Beskrive hierarkiet i vegsystemet. Tverrforbindelsen skal være overordnet omkjøringsveg Kvernaland. Vurdere konsekvensene av vegstandard og kryssløsning, og om disse utfordrer hierarkiet. Beskrive etatenes planer i området. Konsekvensutrede alternativene med tanke på gjennomførbarhet overfor hhv. Statnett, Lyse og IVAR. Vurdere adkomst til Fagrafjell trafo. 4.2 Utredningsprogram presiseringer av fastsatt planprogram Tabeller nedenfor viser utredningsprogrammet i fastsatt planprogram, i de tilfeller det er gitt presiseringer. Føringer gitt i innledningen av dette notatet danner grunnlag for presiseringer, endringer eller utdyping av aktuelle tema Konsekvensene vil bli vurdert ut fra håndbok V712 (2014-utgaven) som var gjeldende i 2017, før planarbeidet ble stilt i bero. Da kan vi gjenbruke mest mulig at allerede gjennomført arbeid. Tema Trafikale forhold: -Transportmodell /trafikkanalyse Utredningsbehov iht. fastsatt planprogram Det skal gjennomføres beregninger i transportmodell. Resultatet av transportmodellen vil være et viktig grunnlag for valg av alternativ og vegstandard. Analysen skal si noe om forventet årsdøgntrafikk, ÅDT, på ny vegforbindelse. ÅDT skal vises på lenker og skal synliggjøre gods- og personbilturer. Analysen skal også vise konsekvenser for trafikkmengde ÅDT til omkringliggende vegnett (både eksisterende og planlagt). Presiseringer knyttet til nye premisser og føringer Det legges til grunn allerede utarbeidet RTM-modell med ÅDT-tall fra 2014, med mindre det viser seg effektivt for gjennomføringen med oppdaterte tall. Trafikkanalysen vil ikke automatisk være premissgiver for valg av vegalternativ eller vegstandard. Alternativene vil ha forskjellige start og sluttpunkt, men analysen vil ha felles start og sluttpunkt mellom Vagle og E39 Bråstein. Omkjøringsvegen for Orstad/Kvernaland er en del av forutsetningene for Bybåndet Sør (vedtatt interkommunal kommunedelplan), og inngår derfor i 0- alternativet. Det samme gjelder hele planen for Bybåndet Sør, grunnet sin nærhet og betydning for 9

11 tverrforbindelsen. Det skal gjøres mer detaljerte analyser av kryssløsningene med tanke på fremkommelighet, og prioriteringer i kryss. Grunnforhold/geologi Nærmiljø og friluftsliv: Naturressurser: Landbruk Utbyggingsmønster og trafikksystem: Kollektivtransport: Grunnundersøkelser fra tidligere planfaser i området skal benyttes i utredningen. Det skal vurderes behov supplerende undersøkelser og enkelte stikkprøver langs traseene med hensyn til anleggsgjennomføring. Etablerte turveger, turstier, rideveger må kartlegges. Andre friluftlivsverdier/rekreasjonsområder som utsiktspunkt, fiskeplasser, badeplasser, rasteplasser, klatrevegg og andre områder som er viktige for nærmiljøet og friluftslivet må kartlegges og synliggjøres. I tillegg til verdikart kan det utarbeides temakart. Trafikksikker adkomst for myke trafikanter til overnevnte skal utredes. Forholdet til Ålgårdbanen, dagens bruk og fremtidige muligheter, skal utredes. Analysen av støy for vegtrafikk skal gjøres i tråd med T 1442/2012, Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Analysen av luftkvalitet skal gjøres i tråd med T 1520, Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. Støy og avbøtende tiltak skal utredes også for nærliggende friluftsområder. Det skal dannes en oversikt over tap av aktivt landbruksareal og verdien av disse arealene. Tiltakets virkninger for landbruk skal belyses. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren og de respektive kommuneplanene gir føringer for fremtidig utbyggingsmønster på lang og kort sikt. Det skal redegjøres for hvordan de aktuelle traséalternativene kan påvirke dette utbyggingsmønsteret; omfang, utbyggingstakt og utbyggingsrekkefølge. Det skal belyses hvordan de aktuelle korridoralternativene gir mulighet for kollektivdekning i og nær planområdet. Statnetts undersøkelser for Fagrafjell og Helgaland skal supplere allerede kjent grunnlag. Behov for nye undersøkelser (i 2019) vurderes strengt for å sikre at vi ikke taper fremdrift. Det er kommet inn rundt 40 innspill om «Hundeskogen» nord for Figgjoelva på Bråstein. Temaet vil bli gitt fokus. Det forstås at Sandnes kommunens park og veg har gjort tellinger av besøk på turstien i Helgalandskogen, omtalt på folkemunne som «Hundeskogen». Disse tas med som grunnlag i det videre arbeidet. Vurderinger i forhold til støy gjøres opp mot den nye retningslinjen for praktiseringsnotat T-1442 i Statens vegvesen ( Sak Revidert praktisering av støyretningslinje T _1_1). Spesielt belyse konsekvensene av sammenhengende drift og størrelsene på gjenstående teiger. Arbeidet med interkommunal kommunedelplan Bybåndet sør, legges til grunn som førende for «langsiktig byutvikling på Jæren». Det skal i tillegg gjøres betraktninger i forhold til «Regionalplan for Jæren » der særlig forholdet til 0- vekstområdet og dobbeltspor på Jærbanen i vurdering av måloppnåelse og endelig anbefaling. Det skal også gjøres betraktninger i forhold til høringsdokumentet «Regionalplan Jæren 2050», i vurdering av måloppnåelse og endelig anbefaling. Dersom høringsdokumentet er vedtatt når måloppnåelsen vurderes, skal den legges til grunn for betraktningene. Da utgår også gjeldende regionalplan for Jæren. Vurdere særlig forholdet til Jærbanen og til muligheter for høyverdig kollektiv, slik det er gitt føringer om i Bybåndet sør planen. 10

12 Gang-/sykkeltrafikk: Anleggsperioden: Det skal gjøres vurderinger i forhold til en øst/vest kobling for gående og syklende innenfor planområdet. Behov for supplerende gang- / sykkelveger og alternative gang- og sykkeltraseer avklares for de forskjellige valgalternativene. Vurderinger av konsekvenser i anleggsperioden skal gjøres for til: - Utslipp til vassdrag og grunn - Trafikksikkerhet og trafikkavvikling for alle trafikantgrupper - Helse, miljø og sikkerhet i anleggsfasen - Støy/støv i forhold til nærmiljø og friluftsliv - Anleggstrafikk i forhold til skoleveger og lokaltrafikk - Deponi- og riggområder - Nærføring til verdifulle natur- og kulturforekomster - Eventuelle avbøtende tiltak i anleggsperioden skal omtales Viktige vurderingsbehov presiseres som følge av gjennomført ideseminar, når gang- og sykkelvegen kan bygges i egne traseer: - attraktivitet for brukerne både for fremkommelighet for transportsykling spesielt men også for tursykling - potensielle konflikter mellom brukergrupper. Traseene som ligger inne i plandokumentet kan bygges uavhengig av tverrforbindelsen. Det skal vurderes hvordan alternativet som følger Ålgårdbanen kan gjennomføres uten å hindre en fremtidig bruk av banen til jernbaneformål. Herunder vurdere om skinner og sviller kan ligge under GSvegen til gjenbruk senere. Tillegg: - Konsekvenser for anleggstid og rekkefølgekrav, og eventuelle begrensninger i gjennomføringen ved nærføring til kraftledninger og - anlegg fra Lyse og Statnett. - Konsekvenser forbundet med samtidighet i anleggsgjennomføringen mellom tverrforbindelsen, IVAR, Lyse og Statnett. 11