INNHOLD. PERSONLIGHETSPSYKOLOGI EN INTRODUKSJON Leif Edward Ottesen Kennair og Roger Hagen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD. PERSONLIGHETSPSYKOLOGI EN INTRODUKSJON... 11 Leif Edward Ottesen Kennair og Roger Hagen"

Transkript

1 INNHOLD 5 PERSONLIGHETSPSYKOLOGI EN INTRODUKSJON Leif Edward Ottesen Kennair og Roger Hagen Hva er personlighetspsykologi? Hvorfor driver vi med personlighetspsykologi? Hvordan er denne boken organisert? Konklusjon DEL 1 DET BIOLOGISKE GRUNNLAGET KAPITTEL 1 EVOLUSJON AV PERSONLIGHET OG INDIVIDUELLE FORSKJELLER Trond Viggo Grøntvedt og Leif Edward Ottesen Kennair Evolusjonær personlighetspsykologi Evolusjonspsykologiske grunnbegreper og prosesser Femfaktormodellen fra et evolusjonsperspektiv Evolusjonspsykologisk relevante individuelle forskjeller Kjønnsforskjeller fra et evolusjonært perspektiv Konklusjon KAPITTEL 2 GENER, MILJØ OG PERSONLIGHET Kristian Tambs Innledning Om kvantitative genetiske studier i alminnelighet Noen metodekomplikasjoner Kvantitativ genetikk og personlighet: litt historie Noen resultater fra tidlige tvillingstudier Nyere resultater fra heritabilitetsstudier Resultater for andre personlighetstrekk og trekk relatert til personlighet Resultater fra andre metoder enn klassiske tvillingundersøkelser Livsløp, stabilitet og endring... 67

2 Hva bidrar mest til samvariasjon mellom egenskaper arv eller miljø? Oppsummering og konklusjon PERSONLIGHETSPSYKOLOGI KAPITTEL 3 DET BIOPSYKOLOGISKE GRUNNLAGET FOR PERSONLIGHET OG INDIVIDUELLE FORSKJELLER Per M. Aslaksen Innledning og historisk oversikt Hjerneanatomi og personlighet Transmittorsubstanser Hormoner Hjerneaktivitet og hjernenettverk Oppsummering DEL 2 DE KLASSISKE PERSONLIGHETSTEORIENE KAPITTEL 4 EN TREKKTEORETISK TILNÆRMING TIL PERSONLIGHET Eva Langvik og Øyvind Lund Martinsen Innledning Hva er et personlighetstrekk? Betydningen av situasjonen: interaksjonisme og trekk-aktivering Bakgrunn for trekktilnærmingen og femfaktormodellen Sentrale tilnærminger til trekkteori Empirisk støtte for FFM og FFT Integrering av ulike trekkperspektiver Kritikk av FFM og FFT Oppsummering og avslutning KAPITTEL 5 PSYKOANALYSEN EN DYNAMISK TEORI OM PERSONLIGHETEN Siri Erika Gullestad Innledning Freuds teori om menneskets personlighet Nyere bidrag til psykoanalytisk personlighetsteori Klinisk vignett Psykoanalysen som vitenskapelig teori Avslutning KAPITTEL 6 KOGNITIV PERSONLIGHETSTEORI Roger Hagen Hva er kognitiv personlighetsteori? En kort historisk oversikt Bandura og sosial-kognitiv personlighetsteori Mischel og det kognitive-affektive prosesseringssystem (CAPS)

3 Becks kognitive tilnærming Avslutning og oppsummering KAPITTEL 7 HUMANISTISK-EKSISTENSIELL PERSONLIGHETSTEORI Truls Ryum Hva er humanistisk-eksistensiell personlighetspsykologi? Historisk kontekst Sentrale grunnantakelser Sentrale teoretikere Nyere utvikling innenfor humanistisk-eksistensiell personlighetsteori Avslutning DEL 3 PERSONLIGHET OG HELSE 7 INNHOLd KAPITTEL 8 PERSONLIGHETSTREKK I RELASJON TIL PSYKISK OG FYSISK HELSE Olav Vassend Bakgrunn og historikk Personlighet og somatisk helse Personlighet og psykisk helse Avslutning KAPITTEL 9 PERSONLIGHET, BELASTNINGER OG RESILIENS Odin Hjemdal Innledning Belastninger: risikofaktorer og stress Personlighetens betydning for fungering, belastninger, stress og lidelser Resiliens Belastninger og kumulativ risiko Oppsummering KAPITTEL 10 PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER Svenn Torgersen Innledning Historisk bakgrunn Kjennetegn ved PF Foreslåtte, ikke-offisielle PF Sameksistens (komorbiditet) av PF Relasjon til vanlige personlighetsdimensjoner (femfaktormodellen) Sameksistens med symptomforstyrrelser Forekomst i befolkningen Forekomst i kliniske populasjoner demografiske og sosioøkonomiske sammenhenger

4 Livskvalitet og PF Forløpet av PF Årsaker Konklusjon DEL 4 ANVENDT PERSONLIGHETSPSYKOLOGI 8 PERSONLIGHETSPSYKOLOGI KAPITTEL 11 VITENSKAPELIG MÅLING AV PERSONLIGHET Oddgeir Friborg Meta-analyse som metode til å vurdere validitet Overordnede problemstillinger knyttet til måling av personlighet Teorienes innflytelse på målemetoder Selvrapportmetoden Responsbias i personlighetsinventorier Projektive selvrapporteringsmetoder Observatørbaserte målinger Metodiske krav til personlighetsinstrumenter Oppsummering KAPITTEL 12 PERSONLIGHET OG REKRUTTERING/PERSONELLSELEKSJON Ingvild Saksvik-Lehouillier og Hilde Hetland Innledning Personlighet i seleksjonsprosessen Praktiske eksempler Avslutning KAPITTEL 13 PERSONLIGHET OG LEDELSE Lars Glasø og Øyvind Lund Martinsen Kort historikk Personlighet og ledelse: Hva menes? Trekkteori Femfaktormodellen Femfaktormodellen og ledelse Kort om forskjellen mellom ledere og ikke-ledere Sammenhengen mellom personlighet, lederatferd og effektivitet Hva vet vi om norske lederes personlighet? Personlighet og destruktiv ledelse Kritikk av femfaktormodellen Sluttord

5 KAPITTEL 14 PERSONLIGHETSPSYKOLOGI OG OPERATIV PSYKOLOGI HARdFØRHET SOM EN RELEVANT PERSONLIGHETSdIMENSJON Bjørn Helge Johnsen, Paul T. Bartone og Sigurd William Hystad Innledning Personlighetsforskning innen operativ psykologi Resiliens Psykologisk hardførhet Hva er det? Hardførhet i operativ kontekst Trening av hardførhet Konklusjon KAPITTEL 15 RETTSPSYKOLOGI, SAKKYNDIGHETSARBEID OG PERSONLIGHET Kirsten Rasmussen Innledning de antisosiale personligheter psykopati dagens psykopatibegrep og moderne diagnostikk Vurdering av risiko for fremtidig vold Prognose og behandlingsrespons Etiske betraktninger om bruken av psykopatibegrepet Oppsummering og konklusjon INNHOLd FORFATTEROMTALER STIKKORD

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emne/studiepoeng: PSY 201 Helsepsykologi (10 studiepoeng) Dato: 15.12.2009 Gjør rede for vanlige reaksjoner på å få en diagnose som kronisk

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1016/PSYPRO4116 Personlighetspsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1016/PSYPRO4116 Personlighetspsykologi I Psykologisk Institutt Eksamensoppgave i PSY1016/PSYPRO4116 Personlighetspsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 01.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II

Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II Faglig kontakt under hjemmeeksamen: Roger Hagen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: Utlevering: 29.05.2015 kl. 14:00 Eksamenstid

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1016/PSYPRO4116 Personlighetspsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1016/PSYPRO4116 Personlighetspsykologi I Psykologisk Institutt Eksamensoppgave i PSY1016/PSYPRO4116 Personlighetspsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.06.2014 Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00

Detaljer

4. Hva er forskjellen på et eksperiment og en test? 10. Assosiasjonsbegrepet i psykologiens historie. 14. Gi en enkel oversikt over hjernens struktur

4. Hva er forskjellen på et eksperiment og en test? 10. Assosiasjonsbegrepet i psykologiens historie. 14. Gi en enkel oversikt over hjernens struktur PSY1000/PSYC1200 Skriveseminaroppgaver Nedenfor følger 90 oppgaver. Seminarlederen vil avklare hvilke oppgaver dere skal arbeide med i skriveseminarene. Kodene henviser til lærebok og kapittel (P = Passer

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Onsdag 03.11. 2010 KL: 09:00 Gjør rede for ulike former for hukommelse og drøft forhold som kan påvirke hukommelsen. Gjør rede for hvordan tilstedeværelsen

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

05.12.2006 Side 1 av 5. Studieplan. Operativ Psykologi. (15 studiepoeng)

05.12.2006 Side 1 av 5. Studieplan. Operativ Psykologi. (15 studiepoeng) 05.12.2006 Side 1 av 5 Studieplan Operativ Psykologi (15 studiepoeng) Generelle læringsmål Operativ psykologi er et relativt nytt emneområde innen det anvendt psykologi, der fokus er lagt på betydningen

Detaljer

Årsplan i programfaget psykologi 1 (følger læreboka kronologisk)

Årsplan i programfaget psykologi 1 (følger læreboka kronologisk) Årsplan i programfaget psykologi 1 (følger læreboka kronologisk) Ferieukene kommer i tillegg. Uker Tema Dato Kapittel Kompetansemål Arbeidsmetode/ vurdering 1 Intro- psykologi Hva er psykologi? Kap. 1

Detaljer

KAPITTEL 1 Hva er psykologi?

KAPITTEL 1 Hva er psykologi? Innhold KAPITTEL 1 Hva er psykologi?... 15 Introduksjon... 17 Ulike kilder til menneskekunnskap... 17 Psykologiens forskningsfokus... 19 Psykologibegrepet... 20 Taus kunnskap og irrasjonell atferd... 21

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emne/studiepoeng: PSY 204 Ledelse og helse (10 studiepoeng) Dato: fredag 28.05.2010 Gjør rede for ledelsesperspektiver som historisk har vært

Detaljer

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag 19.05.2015 kl. 09.00 Gjør rede for behaviorismen.

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: mandag 16.12. 2013 KL: 09:00 Gjør rede for psykisk sykdom. Gjør rede for persepsjonsprosessen.

Detaljer

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning 7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 26.05. 2014 KL: 09:00 Hva er læring, og hvordan har dette fenomenet blitt

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II

Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II Faglig kontakt under eksamen: Roger Hagen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: Utlevering: 30. november kl. 14:00 Eksamenstid

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...

Detaljer

Innhold. Forord... 11. Innledning... 13 Målgruppe... 14 Bokens oppbygning... 14 DEL 1: GRUNNLEGGENDE IDEER OG PRINSIPPER I HELSESØSTERTJENESTEN

Innhold. Forord... 11. Innledning... 13 Målgruppe... 14 Bokens oppbygning... 14 DEL 1: GRUNNLEGGENDE IDEER OG PRINSIPPER I HELSESØSTERTJENESTEN Innhold 5 Innhold Innhold Forord.................................................. 11 Innledning.............................................. 13 Målgruppe.............................................

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................

Detaljer

Innhold. Forord til andre utgave 11

Innhold. Forord til andre utgave 11 Forord til andre utgave 11 1 Pasienten din har ikke bare en sykdom 12 Kunnskapsgrunnlaget: biomedisinsk eller biopsykososial modell? 14 Den biopsykososiale modellen 16 Den biopsykososiale modellens begrensninger

Detaljer

Figurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer

Figurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer Figurer kapittel 1 Vår ske hverdag Figur side 18 En oversikt over ens utvikling Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i en Sentrale personer Antikken (ca. 700 f.kr. 500 e.kr.) Middelalder (ca.

Detaljer

Hvordan kan ledere oppnå fremragende prestasjoner. Del 1. Kjennetegn ved lederen. Øyvind L. Martinsen, Dr.philos Handelshøyskolen BI

Hvordan kan ledere oppnå fremragende prestasjoner. Del 1. Kjennetegn ved lederen. Øyvind L. Martinsen, Dr.philos Handelshøyskolen BI Hvordan kan ledere oppnå fremragende prestasjoner Del 1. Kjennetegn ved lederen Øyvind L. Martinsen, Dr.philos Handelshøyskolen BI Hvordan kan ledere oppnå gode prestasjoner? Hva er viktig? Gode prestasjoner

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

Emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi

Emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi Emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: 28.05. 2013 Både oppgave 1 og 2 skal besvares. Ved karakterberegningen vil oppgave 1

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1016/PSYPRO4116 Personlighetspsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1016/PSYPRO4116 Personlighetspsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1016/PSYPRO4116 Personlighetspsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 10. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Ålesund/Volda. 1: Å se etter relativ styrke: definisjoner, historie, perspektiv, 4. bølge

Ålesund/Volda. 1: Å se etter relativ styrke: definisjoner, historie, perspektiv, 4. bølge Ålesund/Volda 1: Å se etter relativ styrke: definisjoner, historie, perspektiv, 4. bølge 1 Plan for dagen Forelesninger snu deg til sidemannen øvelser her i rommet Gruppe Forelesninger 2 FORELESNING 1

Detaljer

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi Studieprogram: Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi PSY111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 14.12.2015 kl. 09.00 Gjør rede for psykisk sykdom. Gjør rede for

Detaljer

Kapittel 2 Og så, da? Konsekvenser av ulike typer motivasjon Anders Dysvik og Bård Kuvaas

Kapittel 2 Og så, da? Konsekvenser av ulike typer motivasjon Anders Dysvik og Bård Kuvaas Innholdsoversikt Kapittel 1 Innledning... 15 Robert Buch, Anders Dysvik og Bård Kuvaas Kapittel 2 Og så, da? Konsekvenser av ulike typer motivasjon... 21 Anders Dysvik og Bård Kuvaas Kapittel 3 Motiverende

Detaljer

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Truls Ryum Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: Utlevering 15.05.2015 kl. 14:00 Eksamenstid

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1016/PSYPRO4116 Personlighetspsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1016/PSYPRO4116 Personlighetspsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1016/PSYPRO4116 Personlighetspsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 14. desember 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00

Detaljer

Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS

Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Ferskvare? Den tidsmessig «holdbarheten» av PF-diagnosene 1. PF diagnoser som begrep Våre begreper og

Detaljer

Ta en utfordring - umulige tanker går an å forklare. Og kanskje forstå.

Ta en utfordring - umulige tanker går an å forklare. Og kanskje forstå. Profesjonsstudiet i psykologi Ta en utfordring - umulige tanker går an å forklare. Og kanskje forstå. Det skapende universitet SIVILINGENIØR- STUDIENE ARKITEKTSTUDIET HUMANISTISKE FAG REALFAG SAMFUNNSVITEN-

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Om den profesjonelle psykiater Noen momenter. Per Vaglum Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap Med Fak UiO

Om den profesjonelle psykiater Noen momenter. Per Vaglum Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap Med Fak UiO Om den profesjonelle psykiater Noen momenter Per Vaglum Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap Med Fak UiO 1 HVA KJENNETEGNER PROFESJONALITET HOS PSYKIATERE/BARNEPSYKIATERE? Bevissthet om og toleranse

Detaljer

Innhold. Del I Alderens ansikter og gerontologiens synsvinkler... 15

Innhold. Del I Alderens ansikter og gerontologiens synsvinkler... 15 Aldring_2utg_BOOK.book Page 7 Tuesday, July 26, 2011 11:17 AM Innhold Del I Alderens ansikter og gerontologiens synsvinkler... 15 Kapittel 1 Alderens mange ansikter... 17 Alder til besvær... 17 Hva er

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer 1 Modeller for å forstå Sentrale utfordringer Terje Nærland Psykolog / PhD Forsker: Leder: NevSom Nasjonal kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, OUS SFF NORMENT - K.G. Jebsen

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 KAPITTEL 1 Psykologi og sosiologi... 13 Sunn fornuft versus faglig kunnskap... 14 Sunn fornuft og taus kunnskap... 15 Sunn fornuft og menneskelig annerledeshet... 16 Faglig kunnskap:

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figurer kapittel 1 Moderne psykologi Figur side 9 Retning i psykologien Framtredende representanter Kjennetegn på retningen Utviklingspsykologi Personlighetspsykologi Læringspsykologi Erik H. Erikson,

Detaljer

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 21.05. 2012 Kl: 09:00 Gjør rede for sentrale problemstillinger i læringspsykologien.

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Innhold. Psyk sos og helse 02.indd 9 29.07.10 11.03

Innhold. Psyk sos og helse 02.indd 9 29.07.10 11.03 1 Introduksjon, Tor-Johan Ekeland... 17 Hvorfor psykologi?... 17 Den daglige psykologien... 18 Hva er psykologi?... 19 En definisjon... 20 Sentrale spørsmål... 20 Menneskekunnskap og psykologi som vitenskap...

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

KARI VIGELAND. Lykkelig. Om lykke og menneskets behov

KARI VIGELAND. Lykkelig. Om lykke og menneskets behov KARI VIGELAND Lykkelig Om lykke og menneskets behov HUMANIST FORLAG 2006 OMSLAG: ASBJøRN JENSEN, STAVANGER TILRETTELAGT FOR EBOK AV PROGRAPH AS ISBN : 978-82-8282-012-7 ISBN : 978-82-92-62209-4 (trykk)

Detaljer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor

Detaljer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer 1. Helsepsykologien kjennetegnes ved at den er a) dualistisk b) mer opptatt av psykologi enn av helse c) mer opptatt av helse enn av psykolgi d) ser på mennesket som en helhet 2.... er en relativt stabil

Detaljer

Psykisk helse og kognitiv funksjon

Psykisk helse og kognitiv funksjon Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi...

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi... Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER... 13 KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI?... 15 Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016 Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er

Detaljer

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...

Detaljer

Innhold. Forord... 17. Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19

Innhold. Forord... 17. Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19 Innhold Forord... 17 Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19 Vanlige utfordringer... 23 Usikkerhet og venting... 23 Forstyrrelser av dagliglivet... 23 Reduksjon av selvet... 24 Å finne mening i

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo

Detaljer

Glimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet

Glimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet Glimt av lykke Ragnhild Bang Nes Folkehelseinstituttet oversikt Hva er lykke? Hvorfor lykke? Tre studier av lykke Grep for glimt av lykke Hva er lykke? Hva er lykke? Eudaimonisk lykke Utvikle ens potensiale,

Detaljer

Innhold. Takksigelser... 11. Forord til 2. utgave... 12. Forord til 1. utgave... 13. Kapittel 1 Introduksjon... 17

Innhold. Takksigelser... 11. Forord til 2. utgave... 12. Forord til 1. utgave... 13. Kapittel 1 Introduksjon... 17 AT - HovedbokTOC.fm Page 5 Friday, January 1, 1904 2:36 AM Takksigelser............................................................................ 11 Forord til 2. utgave......................................................................

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?... Innhold Kapittel 1 Forskningsstrategi, generalisering og forklaring... 13 Casestudier muligheter og utfordringer... 13 Hvorfor er casestudier så populære?... 13 Noen foreløpige avklaringer... 14 Casestudier

Detaljer

Klasse resultater LM Leirduesti 7.juni Skjeberg OJFF Pl. S.nr Fornavn Etternavn Kl Sum Forening Kenneth Aspestrand A

Klasse resultater LM Leirduesti 7.juni Skjeberg OJFF Pl. S.nr Fornavn Etternavn Kl Sum Forening Kenneth Aspestrand A 1. 65 Kenneth Aspestrand A 8 10 10 8 10 46 Aremark JFF 2. 88 Henning Solem A 10 10 7 8 9 44 Hedrum JFL 3. 9 Georg Lundeby A 9 9 8 7 6 39 Moss OJFF 4. 6 arvid agnor A 8 7 8 6 8 37 Moss OJFF 5. 90 Tom Roar

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

Psykoterapi i historisk perspektiv

Psykoterapi i historisk perspektiv 1 Om psykoterapi Psykoterapi i historisk perspektiv... 1 Pasient eller klient?... 2 Hjelper psykoterapi?... 2 Er noen terapimetoder bedre enn andre?... 2 Er kognitiv terapi mer effektiv enn andre metoder?...

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING UTREDNING AV VOLDSRISIKO HOS MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER

TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING UTREDNING AV VOLDSRISIKO HOS MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER i samarbeid med Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst, Oslo universitetssykehus TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING I UTREDNING AV VOLDSRISIKO HOS MENNESKER MED PSYKISKE

Detaljer

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en

Detaljer

Autentisk ledelse. Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi.

Autentisk ledelse. Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi. Autentisk ledelse Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi.no Fagansvarlig MoM Samspill og ledelse anvendt organisasjonspsykologi

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging 1 Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. 2 Tilretteleggingen skal være i overensstemmelse

Detaljer

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta... 13 1.1 Beskrivelse, forklaring og prediksjon... 14 1.2 Hvorfor metode?... 15 1.3 Gyldighet og troverdighet... 16 1.4 Bokens oppbygging...

Detaljer

Samspill og teamsammensetning En En presentasjon av av prosjektet Teampro

Samspill og teamsammensetning En En presentasjon av av prosjektet Teampro Samspill og teamsammensetning En En presentasjon av av prosjektet Teampro Bjørn Johs. Kolltveit Forskningsproblem Hvordan påvirker klarhet i prosjektmål, teamforskjellighet, personligheter direkte eller

Detaljer

Studieprogram: PSY100 Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi

Studieprogram: PSY100 Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi Studieprogram: PSY100 Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY112 Biologisk og kognitiv psykologi (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag 10.02. 2015 Kl: 09:00

Detaljer

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Arbeidet som kilde til positiv personlig identitet

Arbeidet som kilde til positiv personlig identitet Arbeidet som kilde til positiv personlig identitet Vekstakademiet 2. desember 2013 Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling Klinikk for psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus HF finding

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Lange linjer Pårørende Hvilken betydning har foreldres alkoholbruk for barna med hensyn til helse og velferd? Økt problemomfang blant barn

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten

Detaljer

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet NORDISK TOPPMØTE om psykisk helse Oslo - Mandag 27. februar 2017 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Hvorfor sliter unge psykisk? Hvordan kan vi forebygge psykiske plager og fremme god

Detaljer

Forskningsprofil på psykologisk institutt. Regional samling for psykiatri og rus, Stjørdal 13. og 14. juni 2012

Forskningsprofil på psykologisk institutt. Regional samling for psykiatri og rus, Stjørdal 13. og 14. juni 2012 Forskningsprofil på psykologisk institutt Regional samling for psykiatri og rus, Stjørdal 13. og 14. juni 2012 Bakgrunn Brede og mangfold Forskningstemaer på psykologisk institutt Fra faggrupper til forskergrupper

Detaljer

Brukerorientering av helsetjenesten: bakgrunn, målemetoder og resultater. Øyvind Andresen Bjertnæs 6. april 2016

Brukerorientering av helsetjenesten: bakgrunn, målemetoder og resultater. Øyvind Andresen Bjertnæs 6. april 2016 Brukerorientering av helsetjenesten: bakgrunn, målemetoder og resultater Øyvind Andresen Bjertnæs 6. april 2016 Innhold 1. Kort om seksjon for brukeropplevd kvalitet 2. Bakgrunn og begreper 3. Målemetoder

Detaljer

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Barn- og unges i arktiske strøks psykiske helse - hvordan står det til her? Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Siv Kvernmo Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Detaljer