Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Transkript

1 Figurer kapittel 1 Moderne psykologi Figur side 9 Retning i psykologien Framtredende representanter Kjennetegn på retningen Utviklingspsykologi Personlighetspsykologi Læringspsykologi Erik H. Erikson, Jean Piaget Sigmund Freud, George H. Mead, Abraham Maslow Ivan Pavlov, Burrhus Frederic Skinner, John B. Watson, Jean Piaget, Wolfgang Köhler, Lev Vygotsky, Jerome Bruner, John Dewey Forholdet mellom arv og miljø. Beskrivelse av sosial, tanke messig, følelsesmessig og sosial utvikling Utvikling av identitet, selvbilde og personlighet, feilutvikling Studier av læringsprosessen og betingelser for læring; sammenhengen mellom atferd og utvikling Sosialpsykologi Kurt Lewin, Theodor Adorno Samhandlingen mellom individ og gruppe og innenfor gruppen Biologisk orientert psykologi Charles Darwin, Walter Cannon, Karl Lashley Sammenhengen mellom biologiske prosesser og psykologiske funksjoner. Evolusjonens betydning for artenes psykologiske egenskaper

2 Figurer kapittel 1 Moderne psykologi Figur side 14 Personlighet Id styres av lystprinsippet mest virksomt i tidlig alder umiddelbar tilfredsstillelse av behov Ego styres av realitetsprinsippet påbud og forbud (ytre krav) styrer atferden behov kan ikke alltid tilfredsstilles der og da Superego styres av indre krav vurderer handlingene, tankene og ønskene våre ideal-jeg dannet av dine krav og idealer å bryte påbud fra superego gir dårlig samvittighet

3 Figurer kapittel 2 Psykologiens bruksområder Figur side 28 Sammenhengen mellom bruksområder i psykologi og retningene de bygger på. Bruksområder Klinisk psykologi Retninger i psykologien Utviklings-, personlighets-, lærings- og sosialpsykologi og biologisk psykologi Pedagogisk psykologi Arbeids-, organisasjonsog ledelsespsykologi Helsepsykologi Idrettspsykologi Utviklings-, personlighets-, lærings- og sosialpsykologi Personlighets-, lærings- og sosialpsykologi Personlighets-, lærings- og sosialpsykologi Utviklings-, lærings- og sosialpsykologi

4 Figurer kapittel 3 Psykisk helsetjeneste og krisepsykiatri Figur side 55 Psykisk helsetjeneste Psykisk helsevern (spesialisert psykisk helsetjeneste) Spesialisthelsetjeneste («psykiatrien») Organisert på regionalt nivå Lokalbasert psykisk helsetjeneste (primærhelsetjeneste) Fastlege, legevakt, helsesøster Organisert på kommunalt nivå

5 Figurer kapittel 3 Psykisk helsetjeneste og krisepsykiatri Figur side 56 Den psykiske helsetjenesten Lokalbasert psykisk helsetjeneste (lokalt nivå, hver kommune) Spesialisert psykisk helsetjeneste (regionalt nivå, i helseforetak) Primærhelsetjeneste PPT Aktivitetstilbud Arbeidstiltak Botilbud Barn og unge BUP Regionale senter Døgninstitusjoner Voksne DPS Psykiatriske sykehus

6 Figurer kapittel 3 Psykisk helsetjeneste og krisepsykiatri Figur side 60 Tabellen gir en oversikt over den psykiske helsetjenesten som tilbys barn og unge og voksne. Spesialisert psykisk helsetjeneste Psykisk helsetjeneste for barn og unge (PSBU) Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP), ofte i samarbeid med skole, primærhelsetjenesten og barnets familie Noen døgnavdelinger Psykiatriske ungdomsteam med ansvar for gruppen mellom 15 og 30 år Hovedvekt på behandling lokalt i oppvekstmiljøet Psykisk helsetjeneste for voksne Sykehusavdelinger med psykisk helsetjeneste Akuttavdeling Dagavdeling Åpne og lukkede korttids- og langtidsavdelinger og rusavdelinger Alderspsykiatrisk avdeling Distriktspsykiatriske senter (DPS) Poliklinikk Dagsenter Rehabiliteringsteam Ambulant akutteam