De planlagte veiene og kraftledningen/transformatorstasjonen. som mer lokale inngrep og har en influenssone som strekker seg lite utover planområdene.

Transkript

1 Konsekvensutredning 5 3. LANDSKAP Forord På oppdrag fra Hydro Energi AS har Inter Pares as utarbeidet en fagrapport for tema landskap. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av planene om Haugshornet vindpark i Sande kommune i Møre og Romsdal. Den omfatter også visualiseringer av vindparken. Fagansvarlig for temaet landskap er landskapsarkitekt Einar Berg, Inter Pares as. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Sverre Trollnes. Visualiseringene i rapporten er laget av Einar Berg, Inter Pares as. Fotografiene som har vært lagt til grunn for visualiseringene er gjort av Einar Berg og Odd Kåre Wik. Temakartene er laget av Kjetil Sandsbråten, SWECO Grøner as. 3.1 Sammendrag Metode og datagrunnlag Det viktigste grunnlaget for å vurdere de visuelle virkningene av vindparken på omgivelsene, er å bedømme deres grad av kontrast til eksisterende landskap og omgivelser. Det er gjort ved å beskrive inngrepenes grad av visuell dominans som en funksjon av synlighet og avstand til inngrepet. Dominansgraden er den helt vesentlige faktoren for å beskrive den visuelle belastningen i nær området til vindparken. Det er angitt ulike avstandssoner rundt vindparken som gir en indikasjon på hvor dominerende synsinntrykket blir. Mange steder rundt vindparken er det ikke innsyn til møllene. Synlighetskartet viser i hvilke områder møllene er synlige. Kartet skiller ikke mellom områder hvorfra en ser litt av en vindmølle og områder der en ser alle eller flere. Fra en del utvalgte steder som er eksponert mot vindparken, er det laget fotomontasjer som viser hvordan synsinntrykket vil bli med de aktuelle møllene. Det er motiver både tett innpå vindparken og på avstand. Fra ytterligere noen steder er det også laget dataperspektiver som viser situasjonen Influensområde Influensområdet er definert som det området hvor det antas at natur- og kulturlandskapet samt bosetning og ferdselsårer kan påvirkes av tiltaket. Basert på feltvurderinger av eksisterende vindparker sammen med en vurdering av den faktiske lokaliteten på Gurskøy, vil denne utredningen legge til grunn en visuell influenssone på i størrelsesorden 10 km fra synlige møller. Innenfor denne sonen finnes det betydelige områder som er skjermet mot innsyn på grunn av topografien. Disse er ikke influert av vindparken i egentlig forstand. De planlagte veiene og kraftledningen/transformatorstasjonen fremstår som mer lokale inngrep og har en influenssone som strekker seg lite utover planområdene Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Landskapet på Gursken er preget av klare og karaktersterke relieffer, og varierte og kontrastfylte landskap fra strandflate til fjell. På de ytre øyene i vest er karakteren ganske annerledes, med overveiende flate og småkuperte relieffer. I sør og øst danner de høyere fjellmassivene på fastlandet i ytre Sunnmøre en markant ramme om landskapet i Sande. Strandflatene er også varierte, fra værbitte klippestrender i vest til lune viker og fjordbotner i sør og øst. Det er pekt ut flere områder som har spesielt høy verdi på grunn av trekk ved landskapskarakteren og det menneskepåvirkede kulturlandskapet. Det gjelder de overveiende flate og kulturpåvirkede ytre øyene i sørvest med blant annet Sandsøya, Voksa og Kvamsøya, og de barske og værharde ytterøyene i nordvest rundt Skorpa og mot Skageneset. De ytre kantene av de markante fjellmassivene på vestsiden av Gurskøy danner markante landskapsrelieffer der fjellet stuper i havet (Veten - Hidsneset og Sauregga - Gjøneset). Tettsteder og grendelag med vakker eller karakterfylt bebyggelse er blant annet Fosnavåg, Leikong, Sandshamn og Sørbrandal. Ved Drageskaret sør på Gurskøy er det et flott utsiktsparti mot øyene og skjærgården. I det store og hele har landskapet i området gjennomgående høy verdi med sine utsiktskvaliteter, sine markante landskapsrelieffer og mange steder et relativt intakt kystkulturmiljø Konsekvenser - vindparken Anleggsfasen Konsekvensene for landskap i anleggsfasen vil være av kortvarig karakter og bestå i ulike grader av terrengskader forårsaket av transport og maskiner som benyttes under bygging av veier, fundamenter o.l. Dette kan se dramatisk og uryddig ut mens det pågår. Konsekvensene i anleggsfasen er for landskap vurdert som ubetydeli-

2 Haugshornet Vindkraftverk 6 ge ettersom det ikke oppstår noen varige effekter. Driftsfasen Haugshornet vindpark vil bli anlagt på en fjellrygg som utgjør et sentralt og markant blikkfang i det kuperte landskapet på søndre Sunnmøre. Dette området har fra før få større tekniske inngrep. Slik sett betyr inngrepet at et sentralt parti av natur- og kulturlandskapet i ytre Sunnmøre endrer karakter. Det er et litt formildende trekk at vindparken ikke er trukket ut på de ytterste ryggene mot skjærgården. Men fortsatt ligger de største konfliktene i parkens ytterender både mot vest og øst (henholdsvis Hanen/Haugshornet og Røddalshorn). Enkelte steder på søndre Gurskøy vil bli sterkt visuelt berørt av vindparken. Det gjelder særlig bebyggelsen på begge sider av fjordarmen Gursken i sør, og bebyggelsen i Gjerdsvika nord for vindparken. Vindparken er plassert på en smal fjellrygg der det er lite slingringsmonn i forskyvninger sideveis for å kunne dempe naboskapskonflikter. Fra andre steder relativt nær vindparken, slik som fra Leikong, ser man bare en mindre del av vindparken. Andre steder med konsentrert bebyggelse er ikke berørt i det hele tatt, slik som kommunesenteret Larsnes, tettstedet Sandshamn og strandflatebebyggelsen i Moltustranda. Fra områder lengre unna er det særlig steder på sørvestsiden av vindparken der vindparken vil bli et godt synlig og markant blikkfang. Det gjelder særlig strekningen Sørbrandal - Åram - Voksa. På Sandsøya er mange steder skjermet mot innsyn av Saursegga. Kvaløya ligger så langt unna vindparken at den visuelle påvirkningen vurderes som liten. Fra bebygde områder på nord- og østsiden ser man stort sett bare begrensede deler av vindparken. Fra Eggesbønes ser man enkelte av møllene i den vestre delen av vindparken, og fra Eiksund ser man de østligste møllene rundt Røddalshorn. Kombinasjonen av stor avstand og begrenset antall synlige møller gjør at den visuelle påvirkningen herfra vurderes som liten. Fra områdene sør og sørøst for vindparken, slik som Rovde, ser man ingenting eller i høyden et lite glimt av en til to enkeltmøller. Anlegget kan stort sett bygges med små landskapsinngrep, men landskapet er samtidig åpent og sårbart, og lite påvirket av tekniske inngrep fra før. Enkelte deler av veinettet, både langs adkomstveien og internveinettet, medfører er god del inngrep i sideterreng. I det åpne landskapet blir disse inngrepene godt synlige. I det store og hele er det imidlertid først og fremst fra områdene inne i selve vindparken man ser dem. Alt i alt vurderes de negative konsekvensene ved bygging av Haugshornet vindpark som store, både på grunn av landskapsendringen i overordnet skala og fordi de visuelle nærvirkningene er betydelige Konsekvenser - kraftledningen Anleggsfasen Mulige virkninger i anleggsfasen knytter seg til etablering av master og strekking av luftledninger. Virkningene vil være begrenset i omfang og av kortvarig art. Konsekvensene vurderes som ubetydelige. Driftsfasen Sett i forhold til selve vindparken utgjør kraftledning og transformatorstasjon relativt beskjedne inngrep. Bortsett fra et lokalt parti av kraftledningstraséen ved Seljeset og Skogevatnet vil hverken kraftledning eller transformatorstasjon være særlig synlig fra bygda. Det er likevel en del konflikt knyttet til plasseringen av transformatorstasjon og den delen av ledningstraseen som er plassert oppe på selve det åpne fjellplatået. Alt i alt vurderes derfor de negative konsekvensene av kraftledningstrasé og transformatorstasjon som middels til små. Det gjelder begge alternativer, der hvert av dem har sine fordeler og ulemper. Alt i alt er likevel alternativ 2 med den korteste ledningstraseen og tilhørende transformatorstasjon å foretrekke Avbøtende tiltak Vindparken med veier Det er de ytre delen av vindparken som er mest konfliktfylte, særlig i vest. Dersom man reduserer vindparkens størrelse og sløyfer møllene på det sørlige platået mot Gursken fra Hanen og innover (møllerekken fra mølle 9 til 16), vil konfliktene i forhold til både landskapssilhuett, og mot bebyggelsen både rundt Gursken og i Gjerdsvika, bli dempet. Dersom man reduserer vindparkens størrelse ved å fjerne vindmøllene rundt Røddalshorn (møllegruppen fra mølle 2 til mølle 4), vil den visuelle påvirkningen på steder som Leikong og Eiksund bli kraftig redusert. Det understrekes likevel at gevinsten ved å redusere parkens utstrekning er mindre her enn i vestre del av vindparken.

3 Konsekvensutredning 7 Dersom man aksepterer en brattere stigning på adkomstveien, vil man muligens kunne redusere omfanget på skjæringsinngrepene noe. Inngrepene i veienes sideterreng kan ellers stort sett bare avbøtes med god landskapspleie. Kraftledning og transformatorstasjon Det vil være gunstig om man korter ned ledningstraseen slik at den ikke ender oppe på snaufjellplatået. I traséalternativ 2 er det ikke realistisk. I traséalternativ 1 vil et landskapsmessig bedre alternativ være å plassere endepunktet med transformatorstasjon på et platå lenger ned i lia vest for Sæssvatnet. Det vil riktignok medføre behov for vei ned dit fra fjellplatået, men et slikt veiinngrep vurderes likevel som mindre i omfang enn det som følger av de foreslåtte plasseringene av ledningstrasé og transformatorstasjon i dette alternativet. Avrenningsproblematikken til drikkevannskilden Sæssvatnet bør kunne håndteres. 3.2 Innledning Innhold og avgrensning Hydro Energi har utarbeidet planer for utbygging av en vindpark ved Haugshornet på Gursken i Sande kommune, Møre og Romsdal. Denne rapporten omhandler de visuelle og landskapsmessige konsekvensene av vindparken. Dette gjøres dels gjennom en vurdering av inngrepet sett i forhold til de verdier som finnes i landskapet i og rundt vindparken, dels gjennom en vurdering av den visuelle påvirkningen tiltaket vil ha på naboer og andre berørte i området. Utredningen tar for seg vindparken med interne veier og adkomstveier samt kraft ledning internt og ut til eksisterende nett. Vurderingene er supplert med visualiseringer av vindparken sett fra viktige områder både i nærheten og på større avstand. De mer naturgeografiske aspektene knyttet til verdier i landskapet er i hovedsak dekket opp gjennom fagrapporter som dekker de naturfaglige emnene. Landskapet er derfor i denne rapporten betont først og fremst som en visuell og opplevelsesmessig ressurs. Vindparker med store møller vil i et landskap som på Gurskøy medføre relativt store endringer i omgivelsene. I de fleste metoder som blir brukt på fagtemaet landskap i norske konsekvensanalyser veier man verdiene i landskapet opp mot omfanget av inngrepet, og utleder av dette en konsekvensgrad eller konfliktgrad som gjerne gis et tall eller en verbal beskrivelse. Metoden har den svakhet at den generelt beskriver endringer i det eksisterende landskapet i form av inngrep som negative, og vektlegger i liten grad endringspotensialet som dynamisk eller positivt. Flere europeiske opinionsundersøkelser indikerer at en majoritet av befolkningen i de fleste tilfelle har en positiv holdning til store vindkraftverk (se for eksempel Damborg udat. og MORI 2002). Det er imidlertid ikke gitt at dette kan overføres direkte til norske forhold, og det har i en rekke vindkraftsaker i Norge de senere år vært reist sterk lokal motstand uten at det har vært mulig å kartlegge hvor stor andel av befolkningen som er positiv til ulike vindkraftutbygginger, og hvor stor andel som er negative. Det er store lokale variasjoner, og varierende konfliktgrad fra sak til sak. Holdningene til vindkraft som ressurs og energikilde, måten og omfanget i hvordan man er berørt, og oppfattelsen av verdiene i det berørte landskapet er alt i alt de faktorer som er utslagsgivende for opplevelsen. 3.3 Områdebeskrivelse Beliggenhet og fakta om området I NIJOS regioninndeling av Norge tilhører mesteparten av influensområdet den nordre delen av region 20 Vestlandets kystbygder. Den søndre delen av Gursken og områdene innenfor har en noe mindre kysteksponert karakter, og er plassert i region 21 Vestlandets ytre fjordbygder. Øya Gursken er administrativt delt i to, der Sande kommune utgjør den vestre og søndre delen, og Herøy kommune den nordre og østre delen. Gursken er blant de største øyene i ytre del av Sunnmøre. Den er omgitt av en rekke større og mindre øyer i øst, nord og vest. Disse skjermer til en viss grad mot storhavet, men på et parti i vest er det ganske åpent ut langs Herøyfjorden. På sørsiden og østsiden ligger fastlandsområdene rundt Syvdefjorden. Sande kommune omfatter foruten selve Gursken også øyer på vestsiden (blant annet Sandsøya, Voksa og Kvamsøya). Fastlandsstripen i sør tilhører Vanylven kommune. Gursken har en landskapsform som er ganske typisk for regionen. Langs randen av øya og inne i fjordarmene er det et smalt strandflatelandskap med bebyggelse, mens mesteparten av øya

4 Haugshornet Vindkraftverk 8 for øvrig er dominert av fjell. På Gursken har både fjell, hoveddalganger og fjordarmer en hovedsakelig øst-vestgående retning. Opp langs fjellsidene er det korte, bratte dalganger. På et par steder er det skar gjennom fjellpartiene der veien over øya er lagt (Leikongeidet og Dragsskaret). Det er enkelte store vann på øya (Storevatnet, Raudsandvatnet og Skogevatnet er de største), og en god del små. De fleste ligger i forsenkinger på de høyereliggende partiene av øya. De høyeste toppene på øya er omkring 660 moh, og det er mange topper på moh. Mesteparten av bebyggelsen på Gursken ligger i tettstedet og kommuneadministrasjonssenteret Larsnes, rundt Gurskebotn, i Leikong, i Tjøvågane og på Moltustranda. I tillegg er det en del spredt bebyggelse rundt på øya, blant annet i Gjerdsvika. Det er også en del bebyggelse på det tilgrensende fastlandet i sør, mellom Koparnes og Åram vest for Syvdefjorden, rundt fjordbotnen i Syvdefjorden og utover langs Rovde på østsiden. På de flate øyene i vest, slik som Sandsøya, Voksa og Kvamsøya er det også en god del bebyggelse. I nord er det en ganske konsentrert bebyggelse rundt kommunesenteret Fosnavåg i Herøy. Sør for Ulsteinvik og mot fergestedet Eiksund er det også en del spredt bebyggelse. Sande kommune har et vitalt næringsliv fordelt på en rekke sektorer som privat og offentlig tjenesteyting, maritim industri, fiskerinæring og reiseliv. Bedrifter er lokalisert en rekke forskjellige steder, slik som Larsnes, Gurskebotn, Gjerdsvika, Sandshamn og på Kvamsøya. Haugshornet vindpark er foreslått lokalisert til det midtre av de tre hovedmassivene på øya. Denne mer og mindre markante fjellryggen strekker seg fra Røddalen i øst og utover mot Saursegga og Gjøna i vest. Saursegga og Gjøna er de mest markante toppene i området. Vegetasjonen på fjellpartiene er sparsom, særlig i vest. 3.4 Metode og datagrunnlag Konsekvensutredningsprogram Det er tatt utgangspunkt i utredningsprogrammet som er fastsatt av NVE. Disse gir en del forholdsvis generelle retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsen for fagtema landskap. En viktig del av utredningsarbeidet er visualiseringer av vindparken. NVEs utredningsprogram gir en del føringer for hva som skal vektlegges ved valg av fotostandpunkter. Fotostandpunktene skal være representative, og vise nær- og fjernvirkninger av vindparken sett fra både land- og sjøsiden. Det skal legges særlig vekt på områder med bebyggelse. Ved valg av fotostandpunkter for visualiseringene er det foruten utredningsprogrammet tatt utgangspunkt i de tilrådinger Sande kommune selv har gjort. Det foreligger et kommunestyrevedtak fra november 2003 med anbefalinger av valgte områder for visualisering. Det har også i slutten av august 2005 vært lokale kontaktmøter der mange ga uttrykk for at visualiseringer av vindparken var viktige, og der ytterligere fotostandpunkter ble foreslått. Antall valgte fotostandpunkter ble derfor utvidet ytterligere etter oppsummeringen av disse møtene Metode konsekvensutredning Konsekvensutredningsmetodikken som har vært brukt i de fleste vindkraftsaker baserer seg på metoden i Statens vegvesen Håndbok 140, der landskapets verdi (vurdert ut fra en tredelt skala med stor, middels og liten verdi) holdes opp mot tiltakets omfang, og der dette munner ut i en konsekvensgrad som er bestemt ut fra en 9-delt skala fra svært positiv konsekvens til svært negativ konsekvens. Det er en del ulemper ved denne metodikken, der det lett blir vel mye fokus på plusser og minuser i en samlematrise. Vi har derfor i denne utredningen valgt å droppe disse karaktersettingene, men i stedet beskrive konsekvensgraden verbalt, i håp om at man derved setter bedre fokus på det vesentlige som fremkommer i tekst og bilder, og at man studerer nyansene i vurderingene, både det som angår konsekvensgraden, og mulighetene som ligger i beskrivelsen av de avbøtende tiltakene. En annen svakhet ved metoden til Håndbok 140 er at den ikke i tilstrekkelig grad fanger opp naboskapsulempene for de som bor nær vindparken. Omfanget kan derfor bli overstyrt av følgende faktorer: antall berørte boliger/fritidsboliger grad av visuell dominans fra nærmeste mølle(r) antall synlige møller naturlig utsynsretning Også disse faktorene er mer eller mindre eksplisitt beskrevet i teksten. I forbindelse med de nye forskriftene om konsekvensutredninger av april 2005 forventes det også at man i større grad ser det aktuelle vindkraftpro-

5 Konsekvensutredning 9 sjektet i sammenheng med andre vindkraftprosjekter i området. For Haugshornet vindpark sin del er det pr. i dag ikke andre meldte prosjekter i denne vindparkens nærområde. Vi har derfor valgt å konsentrere oss om dette prosjektet alene Avbøtende tiltak I den utstrekning det foreligger mulige tiltak som kan avbøte de potensielle ulempene og konfliktene ved vindpark, veier og kraftledninger, vil disse bli omtalt særskilt. Tilpasninger og planforbedringer som har skjedd underveis i utredningsfasen er ikke med her, men inngår i plangrunnlaget som er konsekvensvurdert Datagrunnlag For fagtema landskap er det viktigste datagrunnlaget den dokumentasjonen som har skjedd gjennom befaring og fotografering i området. De ble foretatt befaring og fotografering i området den 2. juni Bortsett fra strekningen Kleppeneset - Vålneset øst på Gursken, samt de ubebodde områdene sør på øya, ble det foretatt befaring rundt hele øya. I tillegg ble strekningen Koparneset - Åram befart, samt Voksa og Sandsøya. En stor del av Herøy kommune inklusive Fosnavåg og Eggesbønes ble også befart, samt strekningen Dragsund - Eiksund på Hareidlandet. Med tanke på mulig visualisering av vindparken ble det i juni foretatt fotografering fra følgende steder: Øvre Knotten Nedre Knotten Gurskebotn Haugsbygda Gjerdsvika Eggesbønes Eiksund Sørbrandal Åram Sandshamn Sandsøya (sør) Senere har det blitt foretatt fotografering av Odd Kåre Wik fra følgende steder: Storetua Sollia Leikong I opplisting over er de motiver som til slutt ble valgt ut for visualisering vist med uthevet og kursivert skrift. Fotostandpunktene er vist på kartet på neste side. Alle fotostandpunkter er tidfestet, samt logget med differensiel GPS. Det er brukt digitalt speilreflekskamera med høy billedoppløsning for å få så god kvalitet som mulig på de aktuelle visualiseringene. Det er videre brukt en digital høydedatamodell som kontroll og korreksjon på alle beregninger av mølleplasseringer og møllestørrelser fra de ulike fotostandpunktene. Denne høydemodellen er også brukt til å lage dataperspektivtegninger fra ytterligere en del steder der man ikke har fremstilt fotorealistiske visualiseringer. Det samlede billedmaterialet er stilt til rådighet også for utrederne på temaene friluftsliv og kulturmiljø. De fotorealistiske visualiseringene er fremstilt med 3 MW møller av typen Vestas V90 med 80 meter navhøyde og 90 meter rotordiameter. Dette betyr ikke at tiltakshaver har gitt akkurat denne mølletypen en spesiell preferanse, men dette er en mølle som vil være representativ for den møllestørrelsen som til syvende og sist blir valgt dersom tiltaket iverksettes Avgrensning av utredningsområdet vindpark og kraftledninger Vindparkens influensområde Utredningsområdet svarer grovt sett til vindparkens influensområde. Det er vanskelig å gi en helt presis avgrensning av det visuelle influensområdet. Det avhenger blant annet av møllenes konkrete størrelse og plassering. Med bakgrunn i svenske og norske utredninger har NVE (1998) konkludert med at vindmøller opptil de aktuelle størrelser i dagens situasjon sjelden vil være særlig fremtredende på avstander over ca. 6 km. Miljø & Energiministeriet i Danmark (1996) opererer med fjernvirkningssoner også utover dette på opptil km og mer. Disse verdiene må ikke oppfattes som absolutte størrelser - de modifiseres av faktorer som grad av kontrast med omgivelsene, terrengmessig plassering, eksponering og lysforhold samt størrelse og utforming av vindparken osv. Basert på feltvurderinger av eksisterende vindparker og vurderinger av en del andre vindparkprosjekter vil denne utredningen legge til grunn en influenssone på 10 km. Møllene vil nok kunne være synlige utover denne avstanden også, men da være små og lite fremtredende i den store landskapssammenhengen. Ellers vil synligheten på grunn av skjermende topografi og vegetasjon også begrense influensområdet. Synlighetskart bak i rapporten viser områdene innenfor influensområdet der møllene er synlige. Visuell influenssone: På avstander opptil 3 km vil møllene prege omgivelsene en god del når det er klarvær og dagslys. På avstander på 3-6 km

6 Haugshornet Vindkraftverk 10 vil det være vanskelig å bedømme størrelsen på vindmøllene. På større avstander enn ca. 8 km vil møllene sjelden være særlig fremtredende, som settes som praktisk grense for visuell influens der ikke større terrenghindre ligger imellom. Det er ikke fremskaffet lokale data om siktforholdene på denne kyststrekningen av Sunnmøre. På klare solskinnsdager er sikten naturlig nok meget god, og da typisk godt over 25 km. Daglengden gjør naturligvis at man har en kortere del av døgnet der vindmøllene vil være synlige i vinterhalvåret, og tilsvarende mange timer der møllene er synlige i de lange dagene midtsommers. Nattestid kan eventuell lysmerking av møllene utgjøre et blikkfang. Vindmøllene er på avstand mest iøynefallende i motlys og ellers med lav solbane. I tider på året kan også skyggekast inntre. Dette er behandlet annet sted enn i denne rapporten. De planlagte veiene (adkomstvei og internveier) utgjør mer lokale inngrep og har en influenssone som sammenfaller med områder med synlige skjæringer og fyllinger. I planområdet er topografien såpass småkupert at man bare ser begrensede avsnitt av veien ad gangen. Veiinngrepet vil altså være svært avgrenset med hensyn til fjernvirkning, og lar seg ikke metodisk klassifisere i avstandssoner på samme måte som vindpark og kraftledningstrasé. Vindparkens visuelle dominans Avstand er den viktigste faktoren når det gjelder hvor visuelt dominerende møllene vil virke på omgivelsene. Graden av visuell dominans er satt som en funksjon av høyden på møllene. Men dominansgraden avtar ikke jevnt med økt avstand til møllene. Snarere avtar den sprangvis. Vi deler derfor området rundt vindmøllene rundt inn i soner hvor grensene settes der det skjer sprang i dominansgraden. Visuelt territorium: Sonen inntil møllene hvor disse okkuperer synsfeltet helt når man ser mot en vindmølle, og der man må løfte blikket for å fange inn hele synet av den. Grensen for denne sonen settes til rundt tre ganger høyden fra bakken til vingespiss på topp. Med 80 m høye tårn og en rotordiameter på 90 m blir visuelt territorium satt til ca. 3 x 125 m _ 375 m rundt vindparken. For ikke å overfokusere på disse verdiene som absolutte grenser, har vi angitt et sonebelte på meter der overgangen skjer. Visuell dominanssone: Sonen der møllene vil dominere i synsfeltet, og hvor omgivelsene i begrenset grad setter preg på inntrykksbildet på grunn av møllenes visuelle dominans. Grensen for denne sonen settes til ganger høyden fra bakken til vingespiss på topp. Med 80 m høye tårn og en rotordiameter på 90 m blir visuell dominanssone satt til ca. 12 x 125 m _ 1500 m rundt vindparken. Som over, for ikke å overfokusere på disse verdiene som absolutte grenser, har vi angitt et sonebelte på rundt meter. Det er altså først og fremst innefor dette beltet at vindmøllene vil virke visuelt dominerende. Ellers er faktorer som kan forsterke dominansgraden følgende: stort totalantall møller stort antall møller i innsynsretningen hvor stor del av de synlige omgivelsene som er belagt med møller i forhold til frie naturlig innsynsretning mot vindparken møller plassert i en dominerende/framskutt posisjon (på topper og hevede platåer) oppstillingsmønster skyggekasteffekter (behandlet som eget tema i annen sammenheng) alternativet Konsekvensene av tiltaket vurderes i forhold til forventet tilstand i området dersom tiltaket ikke gjennomføres. Framtidig situasjon vil kunne avvike fra dagens situasjon og blir beskrevet på bakgrunn av foreliggende planer, målsettinger og retningslinjer for det berørte området slik dette er fremkommet i registreringsfasen. 3.5 Områdebeskrivelse og verdivurdering Vernede områder innenfor influensområdet som er angitt i Arealis og Naturbase omfatter hovedsakelig sjøområder rundt Stokksund på nordøstsiden av Gursken, og rundt Sandsøya og Voksa i sørvest. På Sandsøya er det to naturreservater, Sandsvågen og Storevik, og på Riste ett: Ristesundsanden. På selve Gursken er det et naturreservat (Tjørvågosen naturreservat), og på Herøy ett (Myklebustvatnet). Kulturlandskap av høy verdi er angitt rundt Sandsøya - Riste, samt et større sammenhengende fjordlandskap i Herøy, Hareid og Ulstein øst for Gursken. Inndelingen er nokså grovmasket og med noe tilfeldige grensedragninger, og det er derfor utarbeidet et eget kart over verdifulle landskapsområder. Se kart på neste side. Generelt har landskapet i influensområdet høy til middels høy verdi. Landskapet på Gursken er preget av klare

7 Konsekvensutredning 11 og karaktersterke relieffer, og varierte og kontrastfylte landskap fra strandflate til fjell. På de ytre øyene i vest er karakteren ganske annerledes, med overveiende flate og småkuperte relieffer. I sør og øst danner de høyere fjellmassivene på fastlandet i ytre Sunnmøre en markant ramme om landskapet i Sande. Strandflatene er også varierte, fra værbitte klippestrender i vest til lune viker og fjordbotner i sør og øst. Områder som har spesielt høy verdi, er: Kystlandskapet rundt de ytre øyene (Sandsøya - Voksa - Kvamsøya mv.). Kulturlandskapet på disse øyene har lang kontinuitet, har en åpen og samtidig vekslende karakter og en tydelig kulturhistorisk dybde fra tidligere tiders kombinasjonsbruk av jordbruk og fiske. Samspillet mellom land og sjø danner en helhet. En fin gammel kirke som identitetsmerke ved Åram. Kystlandskapet rundt Skorpa og Skageneset. Disse barske og værharde øyområdene har en svært urørt karakter, og danner markante relieffer i den ytre skjærgården. Veten - Hidsneset. Markant relieff fra fjell til hav på nordsiden av Gursken. Saursegga - Gjøna - Gjøneset. Dette fjellpartiet som ender i en bratt klippevegg ut mot havet danner et markant og identitetsskapende relieff på søndre del av Gursken. Fosnavåg. Intimt og samtidig vitalt tettsted i ytre Sunnmøre. En god del bebyggelse med særpreg og tradisjonskarakter. Leikong. Vakkert beliggende bygd med panoramautsikt innover mot Eiksund og Vartdalsfjorden. Mange holmer og skjær beriker inntrykket. Fjordlandskapet innerst mot Leikong er en del av det større kulturlandskapet som er angitt i Naturbase, og man kunne for så vidt utvidet området i tråd med dette. Men det er i denne sammenheng valgt å fokusere på det nære området i og rundt Leikong. Sørbrandal. En harmonisk liten grend på den bebodde fastlandsstripen sør for Gursken. Sandshamn. Inngår i det tidligere omtalte kystlandskapet rundt ytterøyene, men særmerker seg ved sin interessante kulturhistoriske dybde knyttet til dets bebygde omgivelser. Dragseidet. Et vakkert utsiktsparti fra Gursken mot den ytre skjærgården og øyene på denne delen av Sunnmøre. Kraftledningens influensområde utgjør bare en mindre del av det større influensområdet som omgir vindparken. Det har derfor ikke vært nødvendig å behandle status og verdier for kraftledningens influensområde særskilt. I helt lokal målestokk utgjør imidlertid Skogevatnet et vakkert innslag i dalbotnen der kraftledningen føres til fjells nær Seljeset. 3.6 Konsekvenser - vindkraftverket alternativet 0-alternativet innbærer at planområdet for vindparken ikke endres. Området vil derfor endre seg lite fra slik det fremstår i dag Anleggsfasen Konsekvensene for landskap i anleggsfasen vil være av kortvarig karakter og bestå i ulike grader av terrengskader forårsaket av transport og maskiner som benyttes under bygging av veier, fundamenter o.l. Dette kan se dramatisk og uryddig ut mens det pågår. Det er ikke noe stort poeng å skjelne mellom konsekvensene for de ulike elementene i anlegget under anleggsfasen (vindmøller, adkomstvei/internveier, kraftledning og transformatorstasjon/servicebygg). Konsekvensene i anleggsfasen er for landskap vurdert som ubetydelige ettersom det ikke oppstår noen varige effekter. I de påfølgende avsnittene er det de mer varige konsekvensene i driftsfasen som blir vurdert Driftsfasen Synlighetsanalysene i vedlegg 3.2 utfyller den beskrivelsen/vurderingen som er foretatt her. Der viser kartet i detalj influensområder, graden av visuell dominans som følge av avstand fra møllene, og hvor møllene ikke vil være synlige på grunn av terrenghindre. Se også billedutbrettene med fotomontasjer bak i vedlegg 3.4. Vindparkens visuelle influenssone dekker mesteparten av Sande kommune, de søndre delene av Herøy kommune, sørvesthjørnet av Ulstein kommune, og de aller nordligste områdene i Vanylven og Volda kommuner. På grunn av topografien vil vindparken først og fremst prege bebygde områder på sør- og vestsiden, der man fra mange steder vi se så å si hele anlegget. Mot nord og øst vil fjellområdene nord på Gursken bidra til å skjerme mot innsyn fra de nære områdene, og begrense antallet synlige møller fra de stedene der det er innsyn mot vindparkområdet. Men det er store lokale variasjoner. For eksempel er både kommunesenteret Larsnes i Sande kommune på sørsiden av vindparken, og mesteparten av Sandshamn på

8 Haugshornet Vindkraftverk 12 Figur 3.1 Dataperspektiv fra Leikong. De vestligste møllene rundt Røddalshorn er synlige fra dette området (visualisering Inter Pares). Figur 3.2 Dataperspektiv fra Rovde. Toppen av én mølle skimtes over skaret midt i bildet (visualisering Inter Pares). Sandsøya vest for vindparken skjermet mot innsyn, mens man fra Leikong på nordøstsiden enkelte steder vil se de vestligste møllene i Haugshornet vindpark. Også fra Eggesbønes på Herøy nord for vindparken vil man se litt av vindparken, mens bebyggelsen langs fjorden ved Moltustranda på sørsiden av Herøyfjorden er skjermet mot innsyn. Andre steder som har mer eller mindre åpent innsyn til vindparken, men på lang avstand, er Eiksund øst for vindparken, og Sørbrandal og Åram på sørsiden av vindparken. Fra bebyggelsen på sørsiden av Rovdefjorden (Koparnes, Syvdsnes, Rovde og Sundes) ser man lite av anlegget, og mange steder ingenting. Noen av fjellområdene og toppene sør på Gursken er populære turmål og friluftsområder. Fra et sted som Sollia (660 moh.) vil møllene prege hele utsikten sørover, og fra Storetua midt på fjellryggen mellom Røddalshorn og Haugshornet vil man oppleve å stå midt inne i vindparken. Friluftsinteressene er ellers behandlet i egen rapport. I et regionalt perspektiv er det negativt at vindparken endrer landskapskarakteren i dette vakre og kontrastrike landskapet på søndre Sunnmøre, der landskapssilhuettene fra før er lite påvirkede av større tekniske inngrep. Fjellryggen nord for Gursken utgjør en markant landskapsform og et blikkfang, særlig sett fra sørsiden. Men det

9 Konsekvensutredning 13 Figur 3.3 Vestre del av Haugshornet vindpark sett fra Storetua (foto Odd Kåre Wik, visualisering Inter Pares). Figur 3.4 Deler av Haugshornet vindpark sett fra Øvre Knotten (foto/visualisering Inter Pares). er et formildende trekk at man har spart det ytterste partiet ved Saursegga. Den visuelle konflikten har en avtakende gradient utenfra og innover mot midtpartiet, men øker igjen litt østover mot Røddalshorn. Derfor er også de ytterste møllene mot Haugshornet og Hanen de mest konfliktfylte i dette prosjektet, samt møllene fra toppen av Røddalshorn og østover. Møllene i Haughornet vindpark står i et løst rekkemønster som følger hovedryggen mellom Sauregga og Røddalshorn nord for Gurskebotn. Denne fjellryggen er mange steder forholdsvis smal, men likevel på en del partier bred nok til at møllene sprer seg i grupper på hver sin side av hovedryggen. På grunn av lokale høydeforskjeller og spredningen rundt midtryggen, fremtrer ikke vindparken som en tydelig rekke selv om den fra mange steder har et tilløp til det. Møllenes plassering på fjellryggen gir et ganske markant visuelt inntrykk på omgivelsene, både fordi den er så nær bebyggelsen, og fordi den løftede plasseringen på toppen av landskapssilhuetten forsterker det dominerende preget. Det er særlig den vestligste gruppen som står slik plassert at den virker sterkt inn på sine nære bebygde omgivelser. Møllene innover mot Røddalshorn er ikke like dominerende, fordi de har større avstand til bebyggelse.

10 Haugshornet Vindkraftverk 14 Figur 3.5 Haugshornet vindpark sett fra Gurskebotn. (foto/visualisering Inter Pares). Figur 3.6 Haugshornet vindpark sett fra Hauge (foto/visualisering Inter Pares). Størst visuell påvirkning får bebyggelsen rundt fjordarmen Gursken. Sett fra boligfeltene rundt Øvre og Nedre Knotten blir møllene et svært markant blikkfang fordi de dekker mesteparten av horisonten på den andre siden av fjorden, og fordi dette også er bebyggelsens naturlige utsiktsretning. Fra Haugsbygda på andre siden av fjorden rykker man enda tetterre inn på møllene, men her vil en del av møllene være dekket bak terrenget samtidig som den naturlige utsiktsretningen for de fleste her vender vekk fra møllene. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at enkelte møller rett ovenfor denne bebyggelsen vil virke temmelig dominerende. Fra Gurskebotn har man et litt annet perspektiv, der møllene dels kler den indre delen av nordsideryggen i utsynet ut fjorden, dels står noen møller nokså nær deler av bebyggelsen på ryggen rett over. Det vil bli store lokale forskjeller i inntrykket på strekningen fra Gurskebotn og utover langs Haugsbygda. Fra Gjerdsvika nord for vindparken står møllene i vestenden av vindparken, rundt Haugshornet og Hanen, som et godt synlig blikkfang ganske tett på bebyggelsen, særlig på nordsiden av vika. Av steder med større avstand til vindparken vil bygdelagene sør og vest for Hallefjorden bli mest berørt (Sørbranda, Åram og Voksa). Fra Sandsøya vil den ytre delen av fjellryggen vest for Haugshornet (Saursegga) mange ste-

11 Konsekvensutredning 15 Figur 3.7 Haugshornet vindpark sett fra Gjerdsvika (foto/visualisering Inter Pares). Figur 3.8 Haugshornet vindpark sett fra Åram (foto/visualisering Inter Pares). der skjerme mot innsyn. Fra selve Sandshamn vil man se lite eller ingenting av vindparken. Fra nord og østsiden vil man bare se mindre utsnitt av vindparken, og avstandene er store. Selv om noen møller er godt synlige fra steder som Eggesbønes og Eiksund, vurderes den visuelle påvirkningen alt i alt som liten Veier og mølletomter Det er gjennomgående sparsomt med vegetasjon i de områdene der det er planlagt veier, både for adkomsten og internt i vindparken. Det gjør at veiinngrepene blir godt synlige mange steder i vindparkens nærområde. Derimot er det lite innsyn til området fra bygda og fjordbotnen. Adkomstveien til vindparken opp Røddalen går i et skar, og vil være lite synlig bortsett fra ved Leikongeidet. På grunn av stigningskravet på adkomstveien vil det bli høye fjellskjæringer på deler av strekningen. Mest eksponert blir skjæringen der adkomstveien grener av fra riksveien. Internveinettet oppe på fjellplatået vil stort sett kunne anlegges med relativt små inngrep, men veien går i et åpent terreng der alle veistrekningene vil bli godt synlige fra utsiktspartier i området, slik som fra Storetua. På grenen mot Røddalshorn gjør stigningsforholdene at det blir temmelig store og eksponerte veiinngrep i stigningen fra

12 Haugshornet Vindkraftverk 16 Figur 3.9 Haugshornet vindpark sett fra sørøstre del av Sandsøya (foto/visualisering Inter Pares). Figur 3.10 Haugshornet vindpark sett fra Eggebønes (foto/visualisering Inter Pares). Rindehaugen opp mot Grøthornet. Det aktuelle området er vist på neste side. Også på enkelte andre delstrekninger kan det bli en del inngrep, men i mindre omfang enn de forannevnte. Mølletomtene bør i det store og hele kunne anlegges uten store skjæringsog fyllingsinngrep. Alt i alt vurderes inngrepene i form av veier og mølletomter som moderate. Den største negative ulempen er at dette innebærer tekniske inngrep i et åpent og sårbart landskap der det ikke er noen inngrep fra før Konklusjon - vindkraftanlegget Haugshornet vindpark vil bli anlagt på en fjellrygg som utgjør et sentralt og markant blikkfang i det kuperte landskapet på søndre Sunnmøre. Dette området har fra før få større tekniske inngrep. Slik sett betyr inngrepet at et sentralt parti av natur- og kulturlandskapet i ytre Sunnmøre endrer karakter. Det er et litt formildende trekk at vindparken ikke er trukket ut på de ytterste ryggene mot skjærgården. Men fortsatt ligger de største konfliktene i parkens ytterender både mot vest og øst (henholdsvis Hanen/Haugshornet og Røddalshorn). Enkelte steder på søndre Gurskøy vil bli sterkt visuelt berørt av vindparken. Det gjelder særlig bebyggelsen på begge sider av fjordarmen Gursken i

13 Konsekvensutredning 17 Figur 3.11 Haugshornet vindpark sett fra Eiksund (foto/visualisering Inter Pares). sør, og bebyggelsen i Gjerdsvika nord for vindparken. Vindparken er plassert på en smal fjellrygg der det er lite slingringsmonn i forskyvninger sideveis for å kunne dempe visuelle nærvirkninger. Fra andre steder relativt nær vindparken, slik som fra Leikong, ser man bare en mindre del av vindparken. Andre steder med konsentrert bebyggelse er ikke berørt i det hele tatt, slik som kommunesenteret Larsnes, tettstedet Sandshamn og strandflatebebyggelsen i Moltustranda. Fra områder lengre unna er det særlig steder på sørvestsiden av vindparken der den vil bli et godt synlig og markant blikkfang. Det gjelder særlig strekningen Sørbrandal - Åram - Voksa. På Sandsøya er mange steder skjermet mot innsyn av Saursegga. Kvaløya ligger så langt unna vindparken at den visuelle påvirkningen vurderes som liten. Fra bebygde områder på nord- og østsiden ser man stort sett bare begrensede deler av vindparken. Fra Eggesbønes ser man enkelte av møllene i den vestre delen av vindparken, og fra Eiksund ser man de østligste møllene rundt Røddalshorn. Kombinasjonen av stor avstand og begrenset antall synlige møller gjør at den visuelle påvirkningen herfra vurderes som liten. Fra områdene sør og sørøst for vindparken, slik som Rovde, ser man ing-

14 Haugshornet Vindkraftverk 18 enting eller i høyden et lite glimt av en til to enkeltmøller. Anlegget kan stort sett bygges med små landskapsinngrep, men landskapet er samtidig åpent og sårbart, og lite påvirket av tekniske inngrep fra før. Enkelte deler av veinettet, både langs adkomstveien og internveinettet, medfører er god del inngrep i sideterreng. I det åpne landskapet blir disse inngrepene godt synlige. I det store og hele er det imidlertid først og fremst fra områdene inne i selve vindparken man ser dem. Alt i alt vurderes de negative konsekvensene ved bygging av Haugshornet vindpark som store, både på grunn av landskapsendringen i overordnet skala og fordi de visuelle nærvirkningene er betydelige. 3.7 Konsekvenser - kraftledning Kraftledningsalternativene Det foreligger to alternativer for kraftledningstraseen. I traséalternativ 1 føres kraftledningen fra Seljeset opp forbi Brekke, der den vinkler nordvestover i fjellsiden nord for Sæsvatnet og videre opp på selve fjellplatået ved Nørbergsheida. Traséalternativ 2 har samme trasé som alternativ 1 fram til et parti ved Høgestøylen. Herfra vinkler traséen over Helleberget og opp på fjellplatået ved Svinevatnet. Felles for begge traséalternativene Den første felles oppstigningen fra Seljeset og opp mot Brekke vil være godt synlig fra området rundt Skogevatnet, men inngrepene er ellers moderate og ikke eksponerte mot annet enn de nære omgivelsene. Traséalternativ 1 Fra Brekke til Sæssvatnet går traseen i nordhellingen på fjellsiden, og har god bakgrunnsdekning. Kraftledningen er i det store og hele lite synlig fra bygda, men fra de høyereliggende områdene sør for Gursken, slik som Øvre Knotten og Drageskaret, kan deler av traséen i lia komme til å skimtes. Avstanden er stor. Traseen klatrer fra Sæssvatnet videre gradvis til fjells opp mot fjellplatået ved Nørbergsheida, der det blir tilknytning til transformatorstasjonen i vindparken. Denne delen av traseen er for det meste skjermet av Sæsshorn og Årekinna mot innsyn fra sørsiden av Gursken. Traseen ligger i det store og hele visuelt sett godt forankret i fjellsiden, og uten innsyn bortsett fra i selve dalføret. På det siste partiet fra Hornelva og vestover klatrer imidlertid ledningen opp på selve det åpne platået, og blir mer eksponert mot omgivelsene. Traséalternativ 2 Ved Høgestøylen vinkler traseen litt mer ut på et lokalt platå før den vinkler tilbake mot Helleberget. Traséen får i dette alternativet en mer markant og direkte oppstigning fra Helleberget til Svinevassmyrane. Som i traséalternativ 1 vil midtre deler av traseen kunne skimtes. Men alt i alt er traseen lite eksponert mot annet enn de nære omgivelsene. Den øvre delen av traseen opp mot Svinevatnet er for det meste skjult bak Sæsshorn og Årekinna sett fra sørsiden av Gursken. Fordelen med dette alternativet er at kraftledningen ikke trekkes så langt inn på det sentrale fjellplatået, selv om også endepunktet for ledningen og transformatorplasseringen på Svinemyrane er lokalt eksponert. Ulempen er at det er flere vinkelknekk på traséen, noe som medfører økt behov for vinkelmaster samtidig som traseen kan komme til å fremstå som mer uryddig Transformatorstasjon Transformatorstasjon er plassert i enden for hver av de to traséalternativene. I begge tilfelle blir den liggende i et åpent landskap og godt eksponert mot sine nære omgivelser. I traséalternativ 1 blir transformatorstasjonen liggende i et knutepunktområde på den langsgående fjellryggen fra Røddalshornet til Saursegga. I alternativ 2 blir den beliggende i nærområdet til Svinevatnet. I begge tilfelle blir områdene sterkt preget av også de andre anleggsinngrepene, slik som veier og vindmøller. Så transformatorstasjonen blir her bare en brikke i den større sammenhengen Konklusjon - kraftledning og transformatorstasjon Sett i forhold til selve vindparken utgjør kraftledning og transformatorstasjon relativt beskjedne inngrep. Bortsett fra et lokalt parti av kraftledningstraséen ved Seljeset og Skogevatnet vil hverken kraftledning eller transformatorstasjon være særlig synlig fra bygda. Det er likevel en del konflikt knyttet til plasseringen av transformatorstasjon og den delen av ledningstraseen som er plassert oppe på selve det åpne fjellplatået. Alt i alt vurderes derfor konsekvensene av kraftledningstrasé og transformatorstasjon som middels til små negative. Det gjelder begge alternativer, der hvert av dem har sine fordeler og ulemper. Alt i alt er likevel alternativ 2 med den korteste ledningstraseen og tilhørende transformatorstasjon å foretrekke.

15 Konsekvensutredning Avbøtende tiltak Vindparken med veier Det er de ytre delen av vindparken som er mest konfliktfylte, særlig i vest. Dersom man reduserer vindparkens størrelse og sløyfer møllene på det sørlige platået mot Gursken fra Hanen og innover (møllerekken fra mølle 9 til 16), vil konfliktene i forhold til både landskapssilhuett, og mot bebyggelsen både rundt Gursken og i Gjerdsvika, bli dempet. Dersom man reduserer vindparkens størrelse ved å fjerne vindmøllene rundt Røddalshorn (møllegruppen fra mølle 2 til mølle 4), vil den visuelle påvirkningen på steder som Leikong og Eiksund bli kraftig redusert. Det understrekes likevel at gevinsten ved å redusere parkens utstrekning er mindre her enn i vestre del av vindparken Kraftledning og transformatorstasjon Det vil være gunstig om man korter ned ledningstraseen slik at den ikke ender oppe på snaufjellplatået. I traséalternativ 2 er det ikke realistisk. I traséalternativ 1 vil et landskapsmessig bedre alternativ være å plassere endepunktet med transformatorstasjon på et platå lenger ned i lia vest for Sæssvatnet. Det vil riktignok medføre behov for vei ned dit fra fjellplatået, men et slikt veiinngrep vurderes likevel som mindre i omfang enn det som følger av de foreslåtte plasseringene av ledningstrasé og transformatorstasjon i dette alternativet. Avrenningsproblematikken til drikkevannskilden Sæssvatnet bør kunne håndteres. Dersom man aksepterer en brattere stigning på adkomstveien, vil man muligens kunne redusere omfanget på skjæringsinngrepene noe. Inngrepene i veienes sideterreng kan ellers stort sett bare avbøtes med god landskapspleie.

16 Haugshornet Vindkraftverk 20 Litteratur Damborg, Steffen (udat.): Public Attitudes Towards Wind Power. Survey of public attitudes compiled by Dansk Vindmølleforening. Elgersma, Anne og Asheim, Vidar: Landskapsregioner i Norge - landskapsbeskrivelser. NIJOS Rapport 2/98 Hydro Energi: Haugshornet vindpark. Melding (udat.) Hydro Energi: Haugshornet vindpark. Presentasjon Miljø & Energiministeriet, 1996: Opstilling af vindmøller i det åbne land - en undersøgelse af de visuelle forhold. NIJOS 1996: Landskapsregioner i Norge med underinndeling. Kart i målestokk 1: NVE Rapport 19:1998. Vindkraft - en generell innføring NVE Bakgrunn for KU-program for Haugshornet Vindpark ( ). NVE Norsk Hydro Energi AS: Haugshornet Vindpark i Sande kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. Scottish Renewables Forum & the British Wind Energy Association: Tourist attitudes towards Wind Farms. MORI Scotland Statens vegvesen Håndbok-140 Konsekvensanalyser. Del IIa. Metodikk for beregning av Ikke-prissatte konsekvenser. Veiledning Turner, T. H. D. (1983): Landscape planning: a linguistic and historical analysis of the term s use. Landscape Planning. Vol. 9, p Melding om planlegging av Langevåg vindpark. Statkraft (udat.) Andre kilder Kontaktpersoner Sande kommune Aslak Storegjerde (plansjef) Kristin Wadsten (landbrukssjef) Andre Odd Kåre Wik (lokal beboer og friluftsentusiast) Ingunn Biørnstad (SWECO Grøner, fagutreder friluftsliv) Mona Mortensen (SWECO Grøner, fagutreder kulturminner og kulturmiljø) Vedlegg Vedlegg 3.1 Haugshornet vindpark. Verdifulle landskapsområder Vedlegg 3.2 Haugshornet vindpark. Visibilitet med møllehøyde 125 meter Vedlegg 3.3 Haugshornet vindpark. Fotostandpunkt Vedlegg 3.4 Visualiseringer av Haugshornet vindpark fra: Hauge (Haugsbygda) Sandsøya Eggesbønes Eiksund Storetua Øvre Knotten Gurskebotn Gjerdsvika Åram