Offshore testturbin på Smøla. Konsekvensutredning for landskap, kulturminner/kulturmiljø, fugl, verneinteresser, INON, friluftsliv og reiseliv.

Transkript

1 Offshore testturbin på Smøla. for landskap, kulturminner/kulturmiljø, flora og fauna eksl. fugl, verneinteresser, INON, friluftsliv og reiseliv. Utarbeidet av: Mai 2013

2

3 FORORD Statkraft ønsker å utplassere en offshore vindturbin på Smøla i den hensikt å innhente erfaringer knyttet til bygging og drifting av offshore vindturbiner. Turbinen vil bli plassert på land, men helst i nær tilknytning til sjøen for at forholdene skal bli mest mulig realistiske. For dette tiltaket har Multiconsult AS gjennomført en vurdering av mulige konsekvenser på ulike områder. Vurderingene omfatter følgende fagområder/temaer: Landskap Kulturminner/kulturmiljø Flora og fauna, eksl. fugl Verneinteresser Inngrepsfrie naturområder (INON) Friluftsliv Reiseliv Rapporten er utarbeidet av Multiconsult AS v / Kjetil Mork, Eva Hjerkinn og Andrea Vatsvåg. Rapporten har til hensikt å oppfylle de krav som Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) stiller til konsekvensutredning av vindkraftverk under 10 MW. Det må presiseres at prosjektet er så lite at det ikke er krav om full konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven, noe som nødvendigvis gjenspeiles i utredningens omfang og detaljeringsgrad. Multiconsult AS takker Statkraft v / Mattis Vidnes og Torun Lynnebakken for oppdraget. Ålesund/Oslo, 15. mai 2013 Side i

4 INNHOLD 1 UTBYGGINGSPLAN Lokalisering Aktuelle vindturbiner Andre tiltak LANDSKAP Områdebeskrivelse og verdivurdering Konsekvensvurdering Mulige avbøtende tiltak Behov for oppfølgende undersøkelser KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Datagrunnlag/-kvalitet Områdebeskrivelse og verdivurdering Konsekvensvurdering Mulige avbøtende tiltak Behov for oppfølgende undersøkelser FLORA OG FAUNA, EKSL. FUGL Datagrunnlag/-kvalitet Områdebeskrivelse og verdivurdering Konsekvensvurdering Mulige avbøtende tiltak Behov for oppfølgende undersøkelser VERNEINTERESSER Datagrunnlag/-kvalitet Områdebeskrivelse og verdivurdering Konsekvensvurdering og rangering av lokalitetene Mulige avbøtende tiltak Behov for oppfølgende undersøkelser INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON) Datagrunnlag/-kvalitet Områdebeskrivelse og verdivurdering Konsekvensvurdering Mulige avbøtende tiltak Behov for oppfølgende undersøkelser FRILUFTSLIV Datagrunnlag/-kvalitet Områdebeskrivelse og verdivurdering Konsekvensvurdering og rangering av lokalitetene Mulige avbøtende tiltak Behov for oppfølgende undersøkelser REISELIV Datagrunnlag/-kvalitet Områdebeskrivelse og verdivurdering Konsekvensvurdering og rangering av lokalitetene Mulige avbøtende tiltak Behov for oppfølgende undersøkelser Side ii

5 FIGURER / KART Figur 1. Oversikt over alternative lokaliteter, adkomstveier og områder for ilandføring Figur 2. En utbygging på Hammarøya eller Haugøya åpner for sanering (fjerning) av eksisterende kraftlinje på strekningen Kråkøya Veiholmen Figur 3. Detaljkart for de nordligste lokasjonen (alt. 1 og 2)... 5 Figur 4. Detaljkart for de sørligste lokasjonen (alt. 3 og 4) Figur 5. Smøla vindpark. Foto: Kjetil Mork Figur 6. Synlighetskart for alt. 1. Synligheten for alt. 2 vil i hovedsak være den samme Figur 7. Synlighetskart for alt. 3. Synligheten for alt. 4 vil i hovedsak være den samme Figur 8. Kart som viser de forskjellige fotostandpunktene til fotomontasjene Figur 9. Fotomontasje av vindturbinen på Haugøya, sett fra Veiholmen (fotostandpunkt 1) Figur 10. Fotomontasje av vindturbinen på Hammarøya, sett fra Veiholmen (fotostandpunkt 1) Figur 11. Fotomontasje av vindturbinen på Haugøya, sett fra Vattholmen (fotostandpunkt 2) Figur 12. Fotomontasje av vindturbinen på Hammarøya, sett fra Vattholmen (fotostandpunkt 2). Vindturbinen har her en klar og ren form mot bakgrunnen Figur 13. Fotomontasje av vindturbinen på Haugøya, sett fra Hopen (fotostandpunkt 3). En klar og ren form mot bakgrunnen Figur 14. Fotomontasje av vindturbinen på Hammarøya, sett fra Hopen (fotostandpunkt 3). Fra denne synsvinkelen blir uttrykket noe rotete grunnet at de tekniske inngrepene i landskapet er uheldig plassert i forhold til hverandre Figur 15. Fotomontasje av vindturbinen på Haugøya, sett fra Hopen brygge (fotostandpunkt 4) Figur 16. Fotomontasje som viser vindturbinen på Hammarøya, sett fra Hopen brygge (fotostandpunkt 4) Figur 17. Fotomontasje som viser vindturbinen SV for Smøla vindpark, sett fra Stølen (fotostandpunkt 5) Figur 18. Fotomontasje som viser alternativ 3, Smøla SØ, sett fra Jøa (fotostandpunkt 6). Herfra harmonerer den nye vindturbinen noenlunde med eksisterende turbiner både med hensyn til plassering og størrelse Figur 19. Fotomontasje som viser alternativ 4, Smøla SV, sett fra Jøa (fotostandpunkt 6). Landskapsbildet er allerede belastet av eksisterende vindpark. Den nye turbinen skiller seg de eksisterende når det gjelder høyde/dimensjoner, og medfører derfor en tilleggsbelastning på landskapet Figur 20. Registrerte kulturminner i det nordlige delområdet (alt. 1 og 2). De aktuelle turbinpunktene er angitt med rødbrun sirkel. Kilde: GISLink, Møre og Romsdal Fylkeskommune Figur 21. Registrerte kulturminner i det sørlige delområdet (alt. 3 og 4). Det skraverte områder i sør består av kulturlandskapet på Sør-Smøla, som er klassifisert som et nasjonalt viktig kulturlandskap. De aktuelle turbinpunktene er angitt med rødbrun sirkel. Kilde: GISLink, Møre og Romsdal Fylkeskommune Figur 22. Hopen Figur 23. Berggrunnsgeologisk kart for området. Kilde: NGU Figur 24. Oversikt over registrerte naturtypelokaliteter. Kilde: Naturbase Figur 25. Oversikt over registrerte viltområder. Det er i første rekke forekomsten av fugl som ligger til grunn for avgrensningen av disse viltområdene. Vi viser til Lie Dahl (2013) for mer informasjon om dette temaet. Kilde: Naturbase Figur 26. Oversikt over registrerte rødlistearter. Kilde: Artsdatabanken Side iii

6 Figur 27. Aktuelle områder på Haugøya (øverst) og Hammarøya (nederst) Figur 28. Aktuelle områder sørvest (øverst) og sørøst for Smøla vindpark (nederst) Figur 29. Oterhi på Haugøya Figur 30. Oversikt over verneområder. Kilde: Naturbase Figur 31. Oversikt over verna vassdrag. Kilde: NVE-Atlas Figur 32. Inngrepsfrie naturområder (INON) på Smøla, og tap ved en eventuell utbygging Figur 33. Fritidsbebyggelse på Smøla. Kilde: GAB Figur 34. Kartet angir de viktigste områdene for båtutfart, men noe båtutfart forekommer naturligvis også i øvrige sjøområder rundt Smøla Figur 35. Turkart for Smøla. Turposter er angitt med nummer. Kilde: Smøla kommune Figur 34. Turpost på Haugøya Figur 37. Skyggekast fra en vindturbin på Smøla Figur 38. Iskast fra rotorbladene kan utgjøre en potensiell risiko i enkelte områder, men basert på erfaringer fra Smøla vindpark er dette er en lite relevant problemstilling i dette området Figur 39. Oversikt over det planlagte anlegget på Flatøya. Kilde: Nekton AS TABELLER Tabell 1. Utbyggingsalternativer Tabell 2. Oppsummering landskap Tabell 3. Oppsummering kulturminner og kulturmiljø Tabell 4. Oppsummering flora og fauna, eksl. fugl Tabell 5. Oppsummering verneinteresser Tabell 6. Oppsummering INON Tabell 7. Oversikt over trimposter på Smøla samt antall besøkende siste år (1. oktober september 2012) Tabell 8. Oppsummering friluftsliv Tabell 9. Oversikt over overnattings- og spisesteder Tabell 10. Viktige turistattraksjoner på Smøla. Beskrivelsen er hentet fra 58 Tabell 11. Oppsummering reiseliv VEDLEGG Vedlegg 1. Støykart Vedlegg 2. Skyggekastkart Side iv

7 SAMMENDRAG Landskap Synlighetskartene viser at graden av synlighet av de forskjellige alternativene er relativt lik. Forskjellen ligger i hvor nær- og fjernvirkningen forekommer. På lang avstand spiller værforhold en viktig rolle på hvor synlig vindturbinen blir. De to nordligste alternativene befinner seg på relativt uberørte småøyer - Haugøya og Hammarøya. Her vil inngrep i form av en stor vindturbin med tilhørende adkomstveg og oppstillingsplass medføre en betydelig endring av et landskap som i dag er uten store tekniske inngrep. Inngrep i forbindelse med oppstillingsplass og adkomstvei kan imidlertid unngås dersom turbinen lokaliseres til Haugøya. Det positive ved de nordlige lokalitetene, sammenlignet med de sørlige, er bl.a. at man unngår kontrastvirkningen mellom den store testturbinen og de eksisterende (mindre) vindturbinene. Vindturbinen vil i større grad fremstå som et monumentalt landemerke når den står for seg selv. Andre momenter som teller for denne lokaliseringen er at eksisterende kraftlinje sannsynligvis kan saneres, at Smøla vindpark vil fremstå med et mer ryddig uttrykk (sammenlignet med alt. 3 og 4) og det er relativt stor avstand til det nasjonalt viktige kulturlandskapet på Sør-Smøla. De to sørligste alternativene ligger i umiddelbar nærhet til Smøla vindpark. Her er det allerede gjort store inngrep. Det nye inngrepet vil derfor medføre en ytterligere belastning i et område som allerede er betydelig påvirket av vindkraftutbygging, i første rekke som følge av kontrasten mellom den store testturbinen og de mindre turbinene som står der i dag. Dette vil gi Smøla vindpark et mer uryddig uttrykk, og vil øke den visuelle belastningen på det nasjonalt viktige kulturlandskapet på Sør-Smøla. De landskapsmessige konsekvensene (dvs. tilleggsbelastningen) av omsøkt tiltak vurderes samlet sett som moderate. Det er momenter for og i mot alle de fire alternativene, og derfor vanskelig å rangere de basert på visuell påvirkning på landskapet. Kulturminner/kulturmiljø Ingen av utbyggingsalternativene berører kjente automatisk fredete eller nyere tids kulturminner rent fysisk (i form av arealbeslag/inngrep). Konsekvensene er da knyttet til visuell påvirkning på nærliggende kulturminner og kulturmiljøer, spesielt i driftsfasen. Samlet sett vurderes konsekvensene for kulturminner og kulturmiljøer som moderate. Momenter som teller for de nordlige lokalitetene (alt. 1 og 2) er bl.a. at man unngår kontrastvirkningen mellom den nye testturbinen og de eksisterende (små) vindturbinene i Smøla vindpark og at den visuelle påvirkningen på det nasjonalt viktige kulturlandskapet på Sør-Smøla blir ubetydelig. I negativ retning teller større visuell påvirkning på de viktige kulturmiljøene på Veiholmen og Haugjegla fyr, noe man i stor grad unngår ved valg av alternativ 3 eller 4. Flora og fauna, eksl. fugl Vegetasjonen på rabber og grunnlendt mark er, i alle de fire delområdene, dominert av fattige heityper, med dvergbjørk, einer, krekling, klokkelyng, mjølbær, rypebær og røsslyng som dominerende arter. De ulike delområdene fremstår som artsfattige og ensartede, og potensialet for funn av kravfulle eller rødlistede planter vurderes som lite. Det er heller ikke registrert viktige, prioriterte eller rødlistede naturtyper på de arealene som eventuelt berøres av en utbygging. De vegetasjonstypene som er registrert i de fire delområdene er med andre ord vanlig forekommende, artsfattige og generelt lite sårbare i forhold til mulige påvirkningsfaktorer. Myrområdene er noe mer sårbare, men negative virkningen kan til en viss grad unngås ved å minimere inngrepene og ta hensyn til de hydrologiske forholdene. Alle alternativer vurderes derfor å ha små negative konsekvenser for flora. Side v

8 Faunaen i de aktuelle områdene er, som følge av skrinn vegetasjon og stedvis mye bart fjell, også relativt artsfattig. Støy og forstyrrelser i anleggsfasen vil kunne påvirke enkelte arter, som bl.a. oter og hjort, men det forventes ingen vesentlig virkning på disse artene i driftsfasen. Øvrige arter i området (bl.a. hoggorm, firfisle, frosk, hare, etc.) vurderes generelt som lite sårbare i forhold til denne typen inngrep. Alle alternativer vurderes derfor å ha små negative konsekvenser for faunaen i området. Verneinteresser Ingen av alternativene berører områder som er vernet i medhold av Naturmangfoldloven. Alternativ 1, 2 og 4 berører heller ikke verna vassdrag. For alternativ 3 vil ca. 300 m adkomstveg bli liggende innenfor Fuglvågvassdraget, som er vernet gjennom Verneplan IV for vassdrag. Deler av Smøla vindpark ligger allerede innenfor det verna vassdraget, og tilleggsbelastningen på vassdragets verneverdi ved en utbygging iht. alternativ 3 vurderes som liten. Inngrepsfrie naturområder (INON) En utbygging iht alternativ 1 medfører tap av 0,1 km 2 INON sone 2, mens tilsvarende tall for alternativ 2 og 4 er henholdsvis 0,02 km 2 og 0,15 km 2. Alternativ 3 medfører ikke tap av INON. Alle utbyggingsalternativer vurderes på bakgrunn av dette som lite konfliktfyllte i forhold til inngrepsfrie naturområder (INON). Friluftsliv Smøla med skjærgården og de mange øyene egner seg godt til ulike former for friluftsliv, jakt og fiske. Det er i dag turposter både på Haugøya, Hammarøya og i Smøla vindpark, og disse vitner om en god del ferdsel i alle disse områdene. For friluftslivet i nærområdet til et vindkraftverk eller en enkeltstående vindturbin, som i dette tilfellet, vil konsekvensene i hovedsak være knyttet til følgende forhold visuell påvirkning, støy, skyggekast, ising/iskast og mulig påvirkning på bestander av jaktbart vilt og fisk I dette tilfellet er førstnevnte faktor vurdert som klart viktigst, men støy og skyggekast vil også kunne bidra til å øke den samlede belastningen/påvirkningen på de ulike delområdene. Ising/iskast og mulig påvirkning på jaktbart vilt vurderes som mindre relevante problemstillinger. I hvilken grad en vindturbin vil påvirke landskapsopplevelsen til den enkelte friluftsutøver, positivt eller negativt, varierer erfaringsmessig mye fra person til person. Noen søker uberørte områder for stillhet og naturopplevelse, mens andre søker mer tilrettelagte områder og benytter gjerne internvegene i vindkraftverket til friluftsliv. Det er i stor grad fastboende og folk med hytte på Smøla som bruker de ulike områdene til friluftsliv. Dette er folk som i stor grad er vant med vindturbiner i landskapet, og som gjerne har positive assosiasjoner til vindkraft pga av de ringvirkningene anlegget på Smøla har hatt for kommunen. Når det gjelder visuell påvirkning på landskap og friluftsområder, så er det som tidligere nevnt momenter for og mot ved alle alternativene. En samlokalisering med eksisterende vindkraftverk vil gi relativt stor kontrastvirkning mellom den store testturbinen og de mindre turbinene som står der i dag, mens en lokalisering på Hammarøya eller Haugøya vil øke den visuelle belastningen på et område som per i dag fremstår som relativt lite berørt av tyngre, tekniske inngrep (en eventuell sanering av eksisterende kraftlinje vil kunne redusere den visuelle belastningen noe). Flere på Smøla har imidlertid påpekt at en ny vindturbin på Haugøya eller Hammarøya vil kunne bli et monumentalt landemerke, og på Veiholmen har det å gå «tur til mølla» vært et innarbeidet begrep i mange år (det stod en mindre testturbin på Hammarøya i mange år). Dette viser at en vindturbin ikke blir oppfattet som noe entydig negativt. Samlet sett vurderes testturbinen å ha relativt små konsekvenser for friluftslivet, uansett alternativ. Side vi

9 Reiseliv Smøla har de senere årene hatt en stor vekst i antall overnattings- og spisesteder. Før utbyggingen av Smøla vindpark var det ca. 60 senger fordelt på et fåtall overnattingsbedrifter i kommunen. Nå er antallet ca. 600, og både standard og belegg har økt betydelig. Overnattingsstedene finner man rundt hele øya, men med størst konsentrasjon på nordsida av øya og på Veiholmen. Gjennom Strategisk Næringsplan legger Smøla kommune opp til en fortsatt vekst i reiselivsnæringen på Smøla i årene som kommer. Mulig negativ påvirkning på reiseliv/turisme er et vanlig argument mot bygging av vindkraftverk. For å få økt kunnskap om hvordan et vindkraftverk påvirker reiselivet i nærområdet, har Vestlandsforskning (Aall m.fl., 2009) gått gjennom det som finnes av undersøkelser og erfaringsmateriale. De konkluderer med følgende: Vår undersøkelse har ikke dokumentert at det er mange eller store konflikter i dag mellom eksisterende vindkraftanlegg og eksisterende reiseliv i Norge. Snarere tyder undersøkelsen på at det er få slike konflikter, og at de er små. Imidlertid tyder vår undersøkelse av turistenes holdninger på at det kan være et potensial for vesentlige konflikter gitt at det blir større og flere anlegg langs norskekysten, og at disse i større grad blir lokalisert til områder med stor potensiell verdi for reiselivet eller områder med stor reiselivsaktivitet i dag. Som tidligere nevnt har det vært en betydelig økning i turisttilstrømningen til Smøla de siste ti årene. Dette er en klar indikasjon på at vindkraftverket, og øvrige attraksjoner på Smøla, har tiltrukket seg betydelig flere tilreisende de siste ti årene enn det har «frastøtt» seg. De fleste turistene kommer med andre ord til Smøla i visshet om at det står et vindkraftverk der, og er således inneforstått med vindkraftverkets visuelle påvirkning på landskapskvalitetene i området. Det må også legges til at Smøla vindpark, gjennom sin aktivitet, har bidratt til å øke belegget hos flere overnattingsbedrifter og dermed gjort det enklere for disse å satse på reiseliv/turisme som næringsvei. Fordelen med de to nordlige lokasjonene (alt. 1 og 2) er mulige synergieffekter med Nekton AS sitt planlagte visnings-/publikumsanlegg på Flatøya, og at den visuelle påvirkningen på viktige reiselivsområder på Sør-Smøla blir mindre. En mulig ulempe er større visuell påvirkning på viktige reiselivsområder som Veiholmen, Skjærgårdsveien og Hopen. Det må imidlertid påpekes at det tidligere stod en mindre testturbin på Hammarøya, og at denne av mange ble betraktet som et landemerke og et positivt innslag i landskapet. Flere på Smøla har også påpekt i forbindelse med de aktuelle planene at en ny vindturbin på Haugøya eller Hammarøya vil kunne bli et monumentalt landemerke som kommunen og reiselivet kan bruke for å opprettholde Smøla kommune sitt image som en ledende vindkraftkommune. En etablering av en testturbin på Haugøya/Hammarøya trenger med andre ord ikke å svekke Veiholmen som reiselivsprodukt dersom man velger å profilere den på en positiv måte. Fordelen med de to sørlige lokasjonene (alt. 3 og 4) er at tiltaket samlokaliseres med det eksisterende vindkraftverket, og den visuelle påvirkningen på viktige reiselivsområder som Veiholmen, Skjærgårdsveien og Hopen blir vesentlig mindre. Ulempen med dette alternativet er, som tidligere nevnt, den store kontrastvirkningen mellom den nye og de eksisterende vindturbinene, noe som vil være negativt for landskapsopplevelsen i den sørlige delen av Smøla. Tap av synergieffekter med Nekton AS sitt planlagte visnings-/publikumsanlegg på Flatøya er også en ulempe ved disse alternativene. Konsekvensene av omsøkt testturbin er, som tidligere påpekt, i første rekke knyttet til landskapskvaliteter og landskapsopplevelse, og det er ikke grunnlag for å anta at utbyggingen vil medføre endringer i turisttilstrømningen til Smøla eller negative, økonomiske virkninger for reiselivsbedriftene i området. Side vii

10 1 UTBYGGINGSPLAN 1.1 Lokalisering Lokaliseringen av vindturbinen bestemmes av en optimalisering av tekniske, økonomiske og miljømessige hensyn, samt lokale innspill og anbefalinger. Fire alternative lokaliseringer vurderes (se også figur 1): Tabell 1. Utbyggingsalternativer. Område Mellom Hopen og Veiholmen I tilknytning til Smøla vindpark Lokalitet Alt. 1. Haugøya Alt. 2. Hammarøya Alt. 3. Sørvøst for vindparken Alt. 4. Sørvest for vindparken 1.2 Aktuelle vindturbiner Planene for en testturbin er fleksible, slik at man før en eventuell utbygging vil kunne vurdere hvilke tilgjengelige turbintyper som på utbyggingstidspunktet er mest aktuelle å teste ut. Det planlegges å benytte en vindturbin med en nominell ytelse på mellom 6 og 8 MW. Vindturbiner på denne størrelsen vurderes i dag som optimale for de kommende utbygginger av havvind, som den planlagte testturbinen skal gi erfaring til. Turbintype og leverandør vil ikke bli avklart før investeringsbeslutning for anlegget eventuelt fattes. Aktuelle/sannsynlige dimensjoner og produksjonsdata er vist i tabell under og figuren til høyre. Generatoreffekt Navhøyde Rotordiameter Årlig produksjon 6-8 MW m m GWh Tilsvarer strøm til husholdninger, eller produksjonen fra ca. 4 turbiner i Smøla vindpark Side 1

11 Figur 1. Oversikt over alternative lokaliteter, adkomstveier og områder for ilandføring. Side 2

12 1.3 Andre tiltak Fundamenter Testturbinen vil trolig kunne fundamenteres på og forankres i fjell for alle alternative lokaliseringer. Fundamentet vil bli konstruert/dimensjonert i samarbeid med vindturbinleverandøren. Fundamentene vil bli liggende under planert terrengnivå og vil ikke være synlige Adkomstveier Generelt blir adkomstveiens bredde ca. 5,5 m med noe breddeutvidelse i krappe svinger og kryss. Total trasébredde inkludert grøfter vil normalt være ca. 10 m. Dette inkluderer ikke eventuelle skjæringer og fyllinger. For alternativene mellom Hopen og Veiholmen anlegges det adkomstvei fra hovedvei til aktuelt turbinpunkt. Etablering av adkomstvei til Hammarøya vil medføre noe utfylling i sjø. For lokalisering i Smøla vindpark anlegges det vei som forlengelse av eksisterende internveinett. I tillegg vurderes ny adkomstvei fra Fv. 669 og frem til turbinplassering sørvest eller sørøst i Smøla vindpark, som vist i figur Montasjeplass Ved hver vindturbin blir det opparbeidet montasjeplasser for kraner til bruk under montasjearbeidet. Nødvendig areal for montasjeplass (inkl. kranrigging og lagring av turbinkomponenter) er estimert til ca 2-2,5 dekar. Et mindre areal benyttes dersom man baserer seg på en just-in-time logistikk, dvs. intet behov for mellomlagringsareal av turbinkomponenter. Dersom vindturbinen installeres direkte på ilandføringsstedet, som er aktuelt for alt. 1 (Haugøya), vil det være naturlig å søke en løsning hvor kranen ikke trenger å stå på land, dvs. at løftet gjennomføres fra sjøsiden. Dette vil i så fall kunne redusere arealbehovet rundt turbinen ytterligere. Endelig utforming av montasjeplassene blir planlagt i samarbeid med vindturbinleverandøren når turbintype, størrelse og lokalisering er fastsatt Kaianlegg Den mest sannsynlige løsningen for ilandføring av turbinkomponenter vil være å frakte turbinkomponentene fra kontinentet til en egnet havn i regionen, hvor komponentene lastes over på lektere som deretter slepes til ilandføringsstedet. Noe grunnarbeid og/eller betongarbeid må uansett påregnes slik at lektere kan komme seg inntil land for å få losset turbinkomponentene, men dette vil bli et vesentlig mindre inngrep enn å bygge en ny kai. Mest sannsynlig ilandføringssted for lokalisering på Haugøya er rett ved vindturbinen. Mest sannsynlig ilandføringssted for lokalisering på Hammarøya er på Flatøya, i tilknytning til eksisterende steinbrudd. Mest sannsynlig ilandføringssted for lokalisering i Smøla vindpark er på nordsiden av Klakkavågen. I tillegg til noe grunnarbeid og/eller betongarbeid kan dette alternativet medføre noe grave-/sprengningsarbeider under vann for å sikre tilstrekkelig dybde inntil fjæra Tiltak langs transportrute Lokalisering og ilandføring av testturbinen på Haugøya medfører ikke behov for opprustning av eksisterende veinett på Smøla. Side 3

13 Ilandføring på Flatøya for lokalisering på Hammarøya medfører noe utbedring av eksisterende vei fra steinbrudd til hovedvei, samt muligens en moderat utvidelse av hovedvei på deler av strekningen. Ilandføring i Klakkavågen for lokalisering i eksisterende vindpark medfører noe ny veibygging og utbedring av eksisterende gårdsvei fra ilandføringspunkt til Fv. 669, samt muligens noen utbedringer på enkelte parti langs Fv Nettilknytning For lokalisering på Haugøya (alt. 1) eller Hammarøya (alt. 2) vil nettilknytning løses gjennom innmating i eksisterende radial i regionalnettet ut mot Veiholmen. Det etableres en jordkabel langs adkomstvei inn til hovedvei/eksisterende luftledning. Videre vurderes to alternativer: 1) Innmatning i eksisterende luftledning eller 2) jordkabel i grøft fra Hammarøya og inn til Kråkøya. Alternativ 1 gir ingen ny luftledning, mens alternativ 2 medfører sanering av ca. 2 km eksisterende luftledning i området. Ved alternativ 2 vil kraftledningen dermed gå som kabel på hele strekningen fra Kråkøya (sør for høybro) og ut til Veiholmen. For lokalisering i Smøla vindpark vil nettilknytning løses gjennom etablering av en jordkabel fra testturbinen til Smøla transformatorstasjon. Jordkabelen vil følge internveiene i vindparken og legges i grøft/vei. Eksisterende transformatorstasjon kan måtte utvides med et nytt felt. Alternativet gir ikke ny luftledning. Figur 2. En utbygging på Hammarøya eller Haugøya åpner for sanering (fjerning) av eksisterende kraftlinje på strekningen Kråkøya Veiholmen. Side 4

14 Figur 3. Detaljkart for alternativ 1 og 2. Side 5

15 Figur 4. Detaljkart for alternativ 3 og 4. Side 6

16 2 LANDSKAP Under følger en oversikt over datagrunnlaget brukt i denne utredningen: Egen befaring. Planområdet ble befart av naturforvalter Kjetil Mork den 18. april. Vindpark Smøla.. Fagrapport landskap, utarbeidet av Inter Pares (1999). Beskrivelse av landskapsregioner utarbeidet av Norsk institutt for skog og landskap (tidligere NIJOS) Kartdatabaser: Naturbase ( Miljøstatus ( Kilden ( Digitale kart over området: norgeskart.no, kart.finn.no og Google earth Fotomontasjer av de ulike alternativene, utarbeidet av Multiconsult AS. Datagrunnlaget vurderes som godt. 2.1 Områdebeskrivelse og verdivurdering Smøla ligger i landskapsregion 24 Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag, underregion Smøla. Landskapet på Smøla, sammen med andre store øyene i landskapsregionen som Hitra, Frøya og Bjugn, har et mer frodig preg enn ellers i regionen. Her forvitrer bergartene lettere enn andre steder i regionen. Øya er flat og i hovedsak dekt av myr, men med noen lave fjellformer (Puschmann 2005). At øya er såpass lav, flat, åpen og oversiktlig, og fordi den i hovedsak består av myr, småvann og snaumark, gir dette øya et viddepreg. Med tanke på landskap, hadde øya stor verdi både i regional og nasjonal sammenheng før Smøla vindpark ble bygget. Øya betraktes fremdeles til å ha relativt stor verdi. Figur 5. Smøla vindpark. Foto: Kjetil Mork. Side 7

17 2.1.1 Alternativ 1, Haugøya Alternativ lokalisering på Haugøya ligger mot øyas østre kant. Øya er relativt flat med noen små kuperinger. Den består av flere småvann og store deler av øyas sentrale deler består av åpen myr. Fattig røsslynghei dominerer vegetasjonen i området, som vokser nesten helt ned i vannkanten. Det er noen fjellblotninger som stikker fram i dagen. Slake svaberg utgjør en smal overgangssone mellom vegetasjon og hav. At det kun er spredte trær og tregrupper (buskfuru og sitkagran) gjør øya relativt åpent og oversiktlig. Fv. 669 krysser sentralt gjennom øya fra sør til nord. En kraftlinje krysser området rett sørøst for veien i den sørligste delen av øya og rett sørvest for veien i den nordligste delen av øya. Ellers er øya lite berørt av tekniske inngrep. Det er en rasteplass langs veien helt sør på øya, men ikke noe bebyggelse. Se også figur Alternativ 2, Hammarøya Hammarøya består av flere mindre øyer. Alternativ lokalisering på Hammarøya ligger på en liten øy i sørvestre del. Øya er relativt flat med flere småkuperte områder. Det er ikke like mange småvann her som på Haugøya. Vegetasjonen på øya består i hovedsak av røsslyngdominert hei. Fv. 669 går gjennom Hammarøya fra sør til nord. Det samme gjør kraftlinjen (den samme som er omtalt under alternativ 1). På Hammarøya går kraftlinjen et stykke øst for vegen. Tidligere lå det en liten testturbin (300 kv, navhøyde 31 m og rotordiameter 28 m) nordvest på øya, samt et lite bygg i tilknytning til denne, med adkomstveg fra Fv Testturbinen er nå fjernet, men adkomstvei og infoskilt er der fremdeles. Ellers er Hammarøya lite preget av tekniske inngrep. Det finnes ikke bebyggelse på øya. Se også figur Alternativ 3, Smøla SØ Alternativ 3, Smøla SØ, ligger tett opp mot eksisterende vindpark. Stedet hvor testturbinen er tenkt plassert ligger på et relativt flatt område sør for Holsvatnet og består av snaumark med skrinn vegetasjon. Ellers består området rundt av åpen myr og småvann, samt områder med snaumark med skrinn til frisk vegetasjon. Området har lite vegetasjon i form av trær, noe som gjør det åpent og oversiktlig. Toppmyran, et område med dyrka mark, ligger like sør for området. Se også figur Alternativ 4, Smøla SV Alternativet Smøla SV ligger også tett opp mot eksisterende vindpark, i forlengelsen av turbinrekken lengst sørvest. Området hvor vindturbinen er tenkt plassert består av snaumark med skrinn til frisk vegetasjon. Området rundt består av myr og snaumark. Flere steder kan man se fjell i dagen. Sørøst for eventuell adkomstveg fra Fv. 669 ligger et barskogområde med et mindre bygg. Ved Hukarberget, sørvest for lokaliteten samt sør for Fv. 669, ligger det noen spredte boliger og gårdsområder. Se også figur Konsekvensvurdering Synlighet Som man kan se av synlighetskartene (se figur 6 og 7) er graden av synlighet av vindturbinen relativt lik for de ulike alternativene. Forskjellen mellom de ulike alternativene vil primært ligge i hvor man får nær- og fjernvirkning Alternativ 1 og 2 Generelt for begge de nordlige alternativene Vindturbinen vil generelt være fremtredende og fremstå dominerende i det ellers flate og åpne landskapet som er uten store terrengvariasjoner og vegetasjon. Dette forsterkes ytterligere ved at området ellers er lite preget av tekniske inngrep utover vei og kraftlinje. Side 8

18 Vindturbinen vil være godt synlig fra flere steder. På lang avstand vil værforholdene spille en viktig rolle for hvor synlig den blir. Det foreligger to alternative løsninger vedrørende nettilknytning, enten innmatning i eksisterende luftledning eller jordkabel i grøft fra Hammarøya og inn til Kråkøya. En sanering av eksisterende kraftlinje vil evt. telle i positiv retning ved en lokalisering på Haugøya eller Hammarøya, sammenlignet med alternativ 3 og 4 (som ikke medfører sanering av eksisterende kraftlinjer). Alternativ 1, Haugøya Blir vindturbinen tatt i land rett ved turbinpunktet, og det viser seg at den kan bli montert med kran fra sjøsiden, vil inngrepet på land begrense seg til selve fundamentet. Dette vil ligge under terrengnivå, og ikke bli synlig i driftsfasen. Dette alternativet vil i så tilfelle ha en mindre påvirkning på landskapet lokalt enn hvis det blir ilandføring på Flatøya og montasje fra land. Dersom turbinen føres i land på Flatøya, vil adkomstveien til vindturbinen på Haugøya gå fra Fv. 669, ca. midt på øya, og krysse øya fra øst til vest. Der veien er tenkt lagt er det flatt og oversiktlig sett fra Fv At adkomstveien ikke skjules av for eksempel terrengform eller vegetasjon, gjør at inngrepet vil bli synlig i landskapet og skape kontraster til det relativt inngrepsfrie området det er i dag. Grunnet formen og retningen på adkomstveien vil den framstå som en rett linje som vil kunne føre til at øya visuelt blir delt i to. På nært hold, for eksempel for bilister, syklister eller gående langs Fv. 669 vil vindturbinen sees med hav og himmel samt fjelltopper på fastlandet som bakgrunn, noe som bidrar til at landskapsbildet fra denne synsvinkelen ikke er forstyrret av andre inngrep i bakgrunnen. Vindturbinen kan da oppfattes som en ren og klar form mot den naturlige bakgrunnen. På midlere avstand vil vindturbinen også oppfattes som en ren og klar form mot bakgrunnen (se figur 11). Det samme er tilfellet på lengre avstand, som fra Hopen (se figur 13) og Hopen brygge (se figur 15). Fra denne synsvinkelen kan vindturbinen oppfattes som et majestetisk monument mot den lave horisontlinjen og himmelen i bakgrunnen. Alternativ 2, Hammarøya At turbinen her ikke kan monteres fra sjøsiden er en ulempe i forhold til alternativ 1, da dette vil medføre behov for en oppstillingsplass i forbindelse med monteringen. Adkomstveien til vindturbinen på Hammarøya vil gå fra Fv. 669 og deretter krysse øya fra øst til vest i en bue. Veien vil krysse en grunn poll. Å legge veien her vil ha en uheldig visuell virkning lokalt. Dette fordi inngrepet vil medføre fylling i strandsonen samt at det vil bidra til å skade det naturlige, stille og uberørte ved disse småøyene. På nært hold, for eksempel for bilister, syklister og gående langs Fv. 669 vil vindturbinen bli sett med hav og himmel som bakgrunn når man kommer kjørende fra sør til nord. Når man kommer fra nord til sør kan eksisterende vindkraftverk på hovedøya stedvis være skimtes i bakgrunnen. Dette kan skape en ekstra visuell belastning på landskapsbildet. På lenger avstand, som sett fra Hopen (se figur 14) vil vindturbinens plassering kunne oppfattes som noe rotete. Dette er fordi den sees fra en vinkel som gjør at den blir liggende bak broen, som allerede bryter den naturlige horisontlinjen. Sett fra Hopen brygge (se figur 16) vil vindturbinens plassering oppfattes mer ryddig. Sett fra nord (se figur 10 og 12), vil vindturbinens form og plassering oppfattes mer harmonisk. Fra denne synsvinkelen er vindturbinen det eneste tekniske elementet som bryter den naturlige horisontlinjen i landskapsbildets bakgrunn. I forgrunnen bryter kraftlinjen med horisonten. Side 9

19 2.2.3 Alternativ 3 og 4 Generelt for begge de sørlige alternativene Inngrepene i landskapet blir mer konsentrerte hvis vindturbinen plasseres her hvor det allerede er gjort store inngrep. Dette momentet teller i utgangspunktet i positiv retning. Testturbinen er imidlertid av mye større dimensjon enn de eksisterende vindturbinene, noe som bidrar til at den skiller seg ut og skaper et uryddig visuelt uttrykk i området. Den skaper også et nytt brudd i horisontlinjen. Dette vil medføre en ytterligere visuell påvirkning på et allerede belastet landskapsbilde. Vindturbinen vil være godt synlig fra flere steder på øya på grunn av det flate og åpne landskapet. På lang avstand vil værforholdene spille en viktig rolle for hvor synlig den vil bli. I anleggsfasen vil de to alternativene medføre ilandføring i Klakkavågen, og dermed noe grave-/sprengearbeid under vann og grunn-/betongarbeid på land. Det må også bygges en kort tilkomstvei fra Fv Disse tiltakene vil i mindre grad påvirke landskapskvalitetene i området. Alternativ 3, Smøla SØ Adkomstveien vil bli en utstikker fra det eksisterende veinettet til Smøla vindpark, og vindturbinen vil med det stå litt mer alene sammenlignet med alternativ 4 (Smøla SV). Dette alternativet vil derfor fremstå som noe mer uryddig. På fotomontasjen sett fra Jøa (se figur 18), ser man at både plasseringen og størrelse harmonerer noenlunde med eksisterende inngrep. Jo nærmere man kommer vindparken jo tydeligere vil forskjellene i dimensjon fremstå, og harmonien vil med det svekkes. Det er også foreslått ny adkomstvei fra Fv Ettersom at landskapet er såpass åpent og oversiktlig, vil denne være godt synlig i nærområdet. Tilleggsbelastningen av sistnevnte inngrep vurderes imidlertid som liten i og med at vindkraftverket i stor grad vil dominere synsinntrykkene i dette området. Alternativ 4, Smøla SV På midlere avstand, som fra Jøa (se figur 19), vil man kunne se den store dimensjonsforskjellen mellom de eksisterende vindturbinene og testturbinen. På nærere hold, som på figur 17, gjelder det samme. Plasseringen gjør også at uttrykket i landskapsbildet på stedet blir mer rotete. Adkomstveien vil bli en forlengelse av det eksisterende veinettet til Smøla vindpark. Det er også foreslått at det skal bli adkomstvei fra Fv Ettersom at landskapet er såpass åpent og oversiktlig, vil denne være godt synlig i nærområdet. Tilleggsbelastningen av sistnevnte inngrep vurderes imidlertid som liten i og med at vindkraftverket i stor grad vil dominere synsinntrykkene i dette området. Side 10

20 Figur 6. Synlighetskart for alt. 1. Synligheten for alt. 2 vil i hovedsak være den samme. Side 11

21 Figur 7. Synlighetskart for alt. 3. Synligheten for alt. 4 vil i hovedsak være den samme. Side 12

22 Figur 8. Kart som viser de forskjellige fotostandpunktene til fotomontasjene. Side 13

23 Figur 9. Fotomontasje av vindturbinen på Haugøya, sett fra Veiholmen (fotostandpunkt 1).

24 Figur 10. Fotomontasje av vindturbinen på Hammarøya, sett fra Veiholmen (fotostandpunkt 1).

25 Figur 11. Fotomontasje av vindturbinen på Haugøya, sett fra Vattholmen (fotostandpunkt 2).

26 Figur 12. Fotomontasje av vindturbinen på Hammarøya, sett fra Vattholmen (fotostandpunkt 2). Vindturbinen har her en klar og ren form mot bakgrunnen.

27 Figur 13. Fotomontasje av vindturbinen på Haugøya, sett fra Hopen (fotostandpunkt 3). Vindturbinen fremstår med en klar og ren form mot bakgrunnen.

28 Figur 14. Fotomontasje av vindturbinen på Hammarøya, sett fra Hopen (fotostandpunkt 3). Fra denne synsvinkelen blir uttrykket noe rotete grunnet at de tekniske inngrepene i landskapet er uheldig plassert i forhold til hverandre.

29 Figur 15. Fotomontasje av vindturbinen på Haugøya, sett fra Hopen brygge (fotostandpunkt 4).

30 Figur 16. Fotomontasje som viser vindturbinen på Hammarøya, sett fra Hopen brygge (fotostandpunkt 4).

31 Figur 17. Fotomontasje som viser vindturbinen SV for Smøla vindpark, sett fra Stølen (fotostandpunkt 5).

32 Figur 18. Fotomontasje som viser alternativ 4, Smøla SØ, sett fra Jøa (fotostandpunkt 6). Landskapsbildet er allerede belastet av eksisterende vindpark. Den nye turbinen skiller seg de eksisterende når det gjelder høyde/dimensjoner, og medfører derfor en tilleggsbelastning på landskapet.

33 Figur 19. Fotomontasje som viser alternativ 3, Smøla SV, sett fra Jøa (fotostandpunkt 6). Under til høyre et et utsnitt av samme fotomontasje vist.

34 2.2.4 Oppsummering Det er vanskelig å rangere de ulike alternativene i forhold til visuell påvirkning på landskapskvalitetene. Noen momenter teller i favør av de nordlige alternativene, mens andre momenter teller i favør av de sørlige. Samlet sett vurderes tilleggsbelastningen av en ny vindturbin på Smøla som relativt liten, og det er kun nyanser som skiller de ulike alternativene. Tabellen under oppsummerer fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Tabell 2. Oppsummering landskap. Alternativ Kommentar 1) Haugøya + Unngår kontrastvirkning mot eksisterende (små) vindturbiner på Smøla. Vindturbinen vil i større grad fremstå som et monumentalt landemerke. Kan føre til sanering av eksisterende kraftlinje Smøla vindpark vil fremstå med et mer ryddig uttrykk. Relativt stor avstand til det nasjonalt viktige kulturlandskapet på Sør-Smøla - Innebærer inngrep i et område som i dag fremstår som lite berørt av tekniske inngrep. 2) Hammarøya + Unngår kontrastvirkning mot eksisterende (små) vindturbiner på Smøla. Vindturbinen vil i større grad fremstå som et monumentalt landemerke. Kan føre til sanering av eksisterende kraftlinje Smøla vindpark vil fremstå med et mer ryddig uttrykk. Relativt stor avstand til det nasjonalt viktige kulturlandskapet på Sør-Smøla - Innebærer inngrep i et område som i dag fremstår som lite berørt av tekniske inngrep. 3) Smøla SØ + Samler inngrepene i ett område, og reduserer den samlede påvirkningen på landskapet på Smøla. - Stor kontrastvirkning mellom den nye (store) og de gamle (små) vindturbinene. Dette gjelder spesielt i nærområdet. Smøla vindpark vil fremstå med et mer uryddig uttrykk. Ligger nær det nasjonalt viktige kulturlandskapet på Sør-Smøla. 4) Smøla SV + Samler inngrepene i ett område, og reduserer den samlede påvirkningen på landskapet på Smøla - Stor kontrastvirkning mellom den nye (store) og de gamle (små) vindturbinene. Dette gjelder spesielt i nærområdet. Smøla vindpark vil fremstå med et mer uryddig uttrykk. Ligger nær det nasjonalt viktige kulturlandskapet på Sør-Smøla. 2.3 Mulige avbøtende tiltak For å redusere den samlede belastningen på landskapet i området, bør alternativ 2 for nettilknytning (jordkabel og sanering av eksisterende kraftlinje) velges. 2.4 Behov for oppfølgende undersøkelser Det er ikke foreslått oppfølgende undersøkelser på dette området. Side 25

35 3 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 3.1 Datagrunnlag/-kvalitet Denne utredningen baserer seg på følgende informasjon: Egen befaring i området den 18. april Informasjon fra Møre og Romsdal Fylkeskommune v / arkeolog Trond E. Linge. en for Smøla vindpark, herunder Kulturhistoriske registreringer på Smøla og Tustna kommune, Møre og Romsdal (Hanisch, 2001). GISLink, Møre og Romsdal Fylkeskommune. Inneholder registreringene fra Hanisch (2001). Direktoratet for naturforvaltning (DN) Naturbase ( Viewer/?Viewer=Naturbase) Riksantikvaren Askeladden ( SEFRAK Området ble befart av naturforvalter Kjetil Mork den 18. april. Det er ikke gjennomført arkeologisk befaring i de nordlige delområdene (alt. 1 og 2), men de sørlige delområdene (alt. 3 og 4) ligger innenfor planområdet til Smøla vindpark og er tidligere kartlagt av Hanisch (2001). Supplert med informasjon fra nevnte kilder og databaser, vurderes datagrunnlaget som godt for de sørlige lokalitetene (alt. 3 og 4) og middels for de nordlige (alt. 1 og 2). 3.2 Områdebeskrivelse og verdivurdering For en mer fyldig historisk bakgrunn om livet på Smøla vises til Jens Petter Ringstads kapittel i rapporten Kulturminne-registreringer på Sør-Smøla (Hansen & Juhl, 1995). I de nordlige delområdene, dvs. Hammarøya og Haugøya, er det ingen kjente automatisk fredete eller nyere tids kulturminner (se figur 20). De nærmeste kulturminnene/-miljøene er lokalisert til Veiholmen - Hauggjegla i nord, som er et særpreget kulturmiljø (fiskevær) av stor verdi, og området Hopen - Steinsøya i sør, hvor forekomsten av en rekke nyere tids kulturminner tilsier at området bør klassifiseres som et kulturmiljø av middels verdi. I forkant av konsekvensutredningen for Smøla vindpark, forelå det ingen kjente funn av automatiske fredete eller nyere tids kulturminner innenfor planområdet. I forbindelse med konsekvensutredningen ble det imidlertid påvist en rekke automatiske fredete (steinalderlokaliteter) og nyere tids kulturminner. De registrerte kulturminnene i det sørlige området er vist på figur 21. Videre er Sør-Smøla er klassifisert som et nasjonalt viktig kulturlandskap. Følgende beskrivelse er hentet fra Naturbase: Den første busettinga etter istida reknar ein med slo seg ned på Kuløy. Det er funne mange fornminne frå ymse periodar i forhistorisk tid. Det er gjort nokre få steinalderfunn på Kuløy. Dei mest markerte er gravminne truleg frå jernalderen. Kuli er av dei eldste og største gardane på Smøla og kan daterast til før 600 år før Kr. Det er truleg at garden har vore eit lokalt høvdingesete i før kristen tid og at det truleg kom i kongens eige i dei urolege åra under rikssamlinga. Dei eldste opplysingane om eigedomstilhøva er frå På Kuløya står det ein kopi av Kulisteinen, ein runestein frå omlag år 1000 e. Kr. Dette er eit av dei tidlegaste kristne monument i Noreg. Ut i frå det ein kjenner er det her at namnet Noreg er her nemnt for første gong. Det vart i 1985 gravd ut eit antatt veganlegg over ei myr i nærleike av steinen. Dette er Side 26

36 datert til omlag 1000 år e.kr. Først på talet var Brattværet den viktigaste tingstaden for Smøla. Ved Solskjell har det vore to slag gjennom tida. Avgrensningen av det viktige kulturlandskapet på Sør-Smøla er vist på figur 21. Kulturlandskapet i dette området vurderes å ha stor verdi. Figur 20. Registrerte kulturminner i det nordlige delområdet (alt. 1 og 2). De aktuelle turbinpunktene er angitt med rødbrun sirkel. Kilde: GISLink, Møre og Romsdal Fylkeskommune. Side 27

37 Figur 21. Registrerte kulturminner i det sørlige delområdet (alt. 3 og 4). Det skraverte områder i sør består av kulturlandskapet på Sør-Smøla, som er klassifisert som et nasjonalt viktig kulturlandskap. De aktuelle turbinpunktene er angitt med rødbrun sirkel. Kilde: GISLink, Møre og Romsdal Fylkeskommune. 3.3 Konsekvensvurdering Ingen av utbyggingsalternativene påvirker kjente automatisk fredete eller nyere tids kulturminner rent fysisk, dvs. i form av arealbeslag knyttet til etablering av fundament, adkomstvei, etc. Dette reduserer konsekvensene noe. Forutsatt at det ikke gjøres nye funn på de berørte arealene (se kapittel 3.5), er konsekvensene for kulturminner og kulturmiljøer da utelukkende knyttet til visuell påvirkning i anleggs- og driftsfasen. Figur 9 16 viser hvordan alternativ 1 og 2 vil fremstå fra Hopen, Vattholmen og Veiholmen. Som fotomontasjene viser er det lite som skiller de nordlige alternativene (1 og 2) fra hverandre når det gjelder visuell påvirkning på nærliggende kulturmiljøer. Avstanden fra turbinpunktene til kulturmiljøet på Veiholmen er ca. 3,7 4,0 km, mens avstanden fra det vernede Haugjegla fyr er ca. 5,2 5,3 km. Tilsvarende er avstanden fra kulturmiljøet Hopen Steinsøya ca. 2,6 3,0 km på det korteste. En vindturbin av denne størrelsen (navhøyde på ca. 120 m og rotorhøyde på opp mot 200 m) vil være godt synlig fra begge disse kulturmiljøene, spesielt det sørligste (Hopen Steinsøya) hvor avstanden er kortest og hvor området og utsikten i stor grad er vendt mot nord. Når det gjelder Veiholmen, vil den visuelle påvirkningen være noe mindre. Det skyldes både at avstanden er noe større og at bebyggelsen og kulturmiljøet på Veiholmen i større grad er sentrert rundt vågen, og i mindre grad orientert mot sør. En vindturbin på Hammarøya eller Haugøya vil også utgjøre et nytt og dominerende inngrep i et område som per i dag er relativt lite påvirket av store inngrep, noe som teller i disfavør av alternativ 1 og 2 i forhold til alternativ 3 og 4. Side 28

38 Figur viser hvordan alternativ 3 og 4 vil fremstå fra kulturmiljøet på Sør-Smøla, mer spesifikt fra Jøa og Stølen. Samlokalisering med eksisterende inngrep er generelt et positivt tiltak for å redusere den visuelle påvirkningen, og den samlede belastningen, på nærliggende kulturmiljøer. I dette tilfellet medfører imidlertid den store dimensjonsforskjellen mellom eksisterende vindturbiner og den nye testturbinen at kontrastvirkningen blir stor. Den nye testturbinen skiller seg med andre ord så mye fra de eksisterende vindturbinene, spesielt i nærområdet, at den blir et betydelig blikkfang i negativ forstand. Alternativ 3 og 4 er i tillegg lokalisert nær inntil det nasjonalt viktige kulturlandskapet på Sør-Smøla. Disse momentene teller i disfavør av alternativ 3 og 4 i forhold til alternativ 1 og 2, der vindturbinen blir stående for seg selv i det åpne kystlandskapet. Tabell 3. Oppsummering kulturminner og kulturmiljø. Alternativ Kommentar 1) Haugøya + Berører ingen kjente kulturminner rent fysisk. Unngår kontrastvirkning mot eksisterende (små) vindturbiner på Smøla. Liten visuell påvirkning på det nasjonalt viktige kulturlandskapet på Sør-Smøla - Større visuell påvirkning på de viktige kulturmiljøene Veiholmen og Haugjegla fyr. 2) Hammarøya + Berører ingen kjente kulturminner rent fysisk. Unngår kontrastvirkning mot eksisterende (små) vindturbiner på Smøla. Relativt stor avstand til det nasjonalt viktige kulturlandskapet på Sør-Smøla - Større visuell påvirkning på de viktige kulturmiljøene Veiholmen og Haugjegla fyr. 3) Smøla SØ + Samler inngrepene i ett område, og reduserer den samlede belastningen på kulturmiljøet på Smøla. - Stor kontrastvirkning mellom den nye (store) og de gamle (små) vindturbinene. Større visuell påvirkning på det nasjonalt viktige kulturlandskapet på Sør- Smøla. 4) Smøla SV + Samler inngrepene i ett område, og reduserer den samlede belastningen på kulturmiljøet på Smøla - Stor kontrastvirkning mellom den nye (store) og de gamle (små) vindturbinene. Større visuell påvirkning på det nasjonalt viktige kulturlandskapet på Sør- Smøla. 3.4 Mulige avbøtende tiltak Dersom det påvises nye kulturminner i forbindelse med en eventuell 9-undersøkelse, vil følgende avbøtende tiltak kunne være aktuelle: Justering av de tekniske planene. Flytting av turbinpunkt og adkomsveg vil kunne medføre at kulturminnet ikke blir direkte (fysisk) berørt, kun indirekte (visuelt). Dette vil redusere konfliktgraden en del. Dersom det påvises nye automatisk fredete kulturminner som berøres direkte av disse planene, vil dispensasjon fra kulturminneloven være et mulig avbøtende tiltak. Dersom dispensasjon blir gitt av Riksantikvaren, vil det normalt bli satt vilkår om arkeologiske utgravinger. Kildeverdien som kulturminnene har vil med dette bli reddet. Side 29

39 3.5 Behov for oppfølgende undersøkelser Det er tidligere gjennomført 9-undersøkelser i det sørlige delområdet (2001). Om denne er tilstrekkelig for de inngrepene som dette tiltaket medfører, vil Møre og Romsdal Fylkeskommune ta stilling til i forbindelse med høringen av søknad og konsekvensutredning. 9-undersøkelser kan også være aktuelt i områdene som berøres av de nordlige alternativene, dvs. Haugøya og Hammarøya (Trond Linge, pers. med.), og i sjøen ved aktuelt ilandføringssted. Det er Vitenskapsmuseet i Trondheim som har forvaltningsansvaret for marine kulturminner på Nordmøre og ellers i Midt-Norge, og som avgjør om det må gjøres nye undersøkelser i dette området før en eventuell utbygging. Figur 22. Hopen. Side 30

40 4 FLORA OG FAUNA, EKSL. FUGL 4.1 Datagrunnlag/-kvalitet Denne utredningen baserer seg på følgende informasjon: Egen befaring i området den 18. april en for Smøla vindpark, herunder Vegetasjonsregistreringar i Smøla vindpark, byggetrinn 1 (NTNU Vitenskapsmuseet, 2002), Konsekvenser for viltbiologiske og botaniske forekomster (RC Consultants, 1999) og En konsekvensutredning om fauna, eksl. fugl (ENCO Environmental Consultants,1999). Ulike rapporter utarbeidet i forbindelse med Verneplan for Smøla kommune, herunder Registrerte verneverdiar og geografisk avgrensing av område som ut frå naturfagleg verdi er interessante for vurdering av vern etter «Lov om naturvern» (Fylkesmannen i Møre og Romsdal, 1998) og Botaniske tilleggsregistreringer for verneplanarbeidet på Smøla (Miljøfaglig Utredning, 2000). Forvaltningsplan for hjort Artsdatabanken - Artskart ( Direktoratet for naturforvaltning (DN) Naturbase ( Viewer/?Viewer=Naturbase) Norges geologiske undersøkelse (NGU) Berggrunn ( berggrunn/) Planområdet ble befart av naturforvalter Kjetil Mork den 18. april Dette er utenfor vekstsesongen for karplanter, men de ulike delområdene fremstår som artsfattige og ensartede, og potensialet for funn av kravfulle eller rødlistede planter vurderes som lite. Supplert med informasjon fra nevnte kilder og databaser, vurderes datagrunnlaget som godt. Kravene i NML 8 vurderes derfor som oppfylt. 4.2 Områdebeskrivelse og verdivurdering Geologiske forhold De nordlige delene av Smøla er, som figur 23 viser, preget av harde og sure bergarter med et tynt lag av næringsfattig jord eller stedvis noe mektigere lag av torv. Vekstvilkårene er jevnt over dårlige, med unntak av enkelte søkk hvor det forekommer leire eller skjellsand Flora/vegetasjon Vegetasjonen på rabber og grunnlendt mark er, i alle de fire delområdene, dominert av fattige heityper, med dverkbjørk, einer, krekling, klokkelyng, mjølbær, rypebær og røsslyng som dominerende arter (NTNU Vitenskapsmuseet 2002 og egne obs.). Blåknapp, kattefot, rome, skogstjerne, tiriltunge, heisiv, sauesvingel, gullris og blåtopp forekommer også vanlig over det meste av området. På Haugøya er det også en god del buskfuru og siktagran, som er svartelistede arter. I forsenkninger og områder med dypere jordsmonn dominerer fattig myrvegetasjon med arter som dvergbjørk, hvitlyng, røsslyng, rundsoldogg, smalsoldogg, tepperot, duskull, torvull, dystarr, flaskestarr, kornstarr og trådstarr i feltsjiktet. I bunnsjiktet dominerer ulike torvmosearter, mens furumose, heigråmose og kystkransemose er vanlig på tuene. I noen forsenkninger/dalsøkk, spesielt langs vassdraget som drenerer sørover sentralt i Smøla vindpark, er vegetasjonen noe rikere. Her finner man noe mer kravfulle (intermediære) arter som bl.a. bjønnbrodd, dvergjamne, myrklegg og breiull. Side 31