1. Fagmiljøet i epidemiologi: Visjoner og ambisjoner

Transkript

1 Institutt for samfunnsmedisin Arkivref.: Dato: 16. juni Fagmiljøet i epidemiologi: Visjoner og ambisjoner Viktig å oppmuntre til fleksibilitet i form av subgrupper relatert til søknader på tvers av forskningsgrupper (og sentre). Fakultetet har retningslinjer vi må forholde oss til. Hvordan kan vi, innenfor de rammer som er satt, utvikle og forbedre forskningsgruppene? Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 2. EPINOR: Midtveisevaluering og forbedringstiltak UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Hvordan måle kvalitet? Samarbeidspartene klarer ikke å enes om hvilke kvalitetsparametre som skal gjelde. Må ses i sammenheng med hva man gjør på institusjonsnivå (strukturer, rutiner, prosedyrer mm). «Gjennomføringsgrad» har stort fokus, også på institusjonsnivå. Hva gjør man for å forbedre denne? Helsefak har i den forbindelse nedsatt en «opptakskomitè» som skal gjennomgå prosjektsøknadene med tanke på hvor realiserbar disse er. Så langt viser oversikter at 1/3 av prosjektsøknadene blir sendt tilbake til fagmiljøene til forbedring. Videre må det sikres at «data» kommer på plass på et tidlig tidspunkt, og at det etableres kontakt mellom veileder og stipendiat tidligere/i startfasen av prosjektet. Løsningen i å oppnå økt gjennomføringsgrad ligger ikke i et bedre emnetilbud, men i oppfølgingen av stipendiatene. Fortsatt ønskes større involvering av veilederne, spesielt fra seniorene. Nyansatte og postdocs relativt godt integrert i arbeidet. Utvikling av gode og relevante emner for EPINOR-nettverket her mangler fortsatt fremgang i de nedsatte arbeidsgrupper og blant samarbeidspartene i EPINOR. Det finnes gode nettsider over nasjonale kurs, men utfordringen er at disse ikke er synkronisert nasjonalt. Det viser seg også vanskelig å få phdkandidatene til å ta emner ved andre institusjoner. ISM, gjennom erfaringene man har fått i EPINOR, har utviklet et skrivekurs og er i etableringen av et emne i «registerepidemiologi» - noe som vi håper også vil føre til økt gjennomføringsprosent og også skolere til et videre karriereløp utenfor akademia. 3. MPH: Profilering og rekruttering UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 Mulig navneendring der «epidemiology» integreres. Hvilket arbeidsmarked/yrker utdanner man kandidater med master i public health og epidemiology til? Hvilke søkere tiltrekker man ved navneendring? Være bevisst at en master i internasjonal helse fyller et annet behov i arbeidsmarkedet enn hva MPH/epidemiologi gjør. Samordne epidemiologi-emnene mellom MPH og EPINOR. Sondere muligheten for «fritak» for det obligatoriske kvantitative metodekurset på fakultetet siden dette er identisk med emner i MPH-programmet Redusere ressursbruk: Integrere stipendiatene i veiledning og som gruppelærere (metodesterke kandidater). Digitalisere undervisning, og utvikle og nyttiggjøre seg av fakultetets «metoderom», og heller bruke ressursene på andre og/eller mer studentaktiviserende aktiviteter. Selv om programmet har blitt stadig forbedret, er det fortsatt flere ting å ta tak i. MPH-programmets utvikling er avhengig av en sterk faglig ledelse 4. Senter for Befolkningsundersøkelser i nord UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 a) Hvilket nedslagsområde skal senteret ha? Lokal, regional eller nasjonal? b) Sterkt behov for å tydeliggjøre hvordan senteret skal se ut mht omfang og innhold. c) Skal søknaden sendes fra ISM eller fra Helsefak? Vi må være tydelige på hva vi ønsker med senteret, og være OBS/lydhør for fallgruvene! Veldig viktig å ha en tett prosess med instituttledelsen. Prosessen blir viktig! UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5