Videreføring av forskerskoler. Arbeidsgruppens arbeid så langt

Transkript

1 1 Videreføring av forskerskoler Arbeidsgruppens arbeid så langt

2 2 Forskerskoler innen medisin 2008: Den første forskerskolen, MedIm, etableres 2013: Fem nye (Epi, Almennm, Nevrov, hjerte, farma) 2016: Fire nye (Infeksjonb, Global H, Digitalt Liv) 2016: MedIm til avslutning

3 3 Arbeidsgruppe nedsatt Johanna Ericson Sollied, UiT Eivind Engebretsen, UiO Odd Helge Gilja, UiB Pål Romundstad, NTNU m/admstøtte fra Hanne Lehn, NTNU Gruppen har hatt ett skypemøte 5.april 2016

4 4 Mandat for arbeidet Felles retningslinjer for vurdering av videreføring av nasjonale forskerskoler Hvilken aktivitet som nå drives av forskerskolene skal videreføres etter at prosjektperioden er over? Hvordan skal aktiviteten finansieres? Om forskerskolene bør utvides til å dekke hele Norden? Muligheter for å utvikle en egen portal for kursene som tilbys i forskerskolen? Muligheter for å utvikle en nasjonal portefølje av ph.d-kurs knytter til nasjonale forskerskoler som fordeles på universitetene innenfor flere fagområder? Muligheter for digitalisering av kursene for å begrense reiseutgifter

5 5 Felles retningslinjer for vurdering av videreføring av nasjonale forskerskoler Arbeidsgruppen mener det er viktig at alle fakultetene enes og er informert om hva som vil skje ved avvikling av en nasjonal forskerskole.

6 6 Hvilken aktivitet som nå drives av forskerskolene skal videreføres? Viktigste er å sikre videreføring av en nasjonal kursportefølje Særlig nyttig ved få studenter lokalt og strategisk viktig nasjonalt Nasjonale kurs bør være forankret i lokale fagmiljø og deres spesialkompetanse Også viktig å videreføre samlingene der stipendiater og andre i fagmiljøet møtes fra hele landet

7 7 Hvordan skal aktiviteten finansieres? Kurs PhD-emner under universitetenes ordinære kurstilbud bør kunne videreføres uten ekstra ressurser Fakultetene bør vurdere å opprette en felles pott for å støtte opp om videreføring av nasjonale kurs i en overgangsperiode Forskerskole bør bes om å sende en sluttrapport før prosjektperiodens utløp -angi hvilke kurs det er viktig(st) å videreføre -hvor mye støtte de trenger -hvem (fagmiljø/fakultet) som har ansvaret for evt. videreføring -vurdere digitalisering og e-læring

8 8 Hvordan skal aktiviteten finansieres? Samlinger Ikke realistisk at fakultetene skal fullfinansiere en årlig konferanse/samling innen alle fagområder som har hatt en nasjonal forskerskole Bør være fagområdets ansvar Kan vurdere å opprette en felles pott for å støtte fagmiljøene i en overgangsperiode Oppmuntre fagmiljøene til å søke andre typer arrangementsstøtte

9 9 Bør forskerskolene utvides til å dekke hele Norden? Arbeidsgruppen mener det foreløpig er nok utfordringer ved å videreføre tilbudet i Norge og har begrenset oppdraget til Norge

10 10 Muligheter for å utvikle en egen portal for kursene som tilbys i forskerskolen Forskerskolene har i dag egne nettsider hvor de presenterer relevante kurs på sitt fagområde Kan i prinsippet omstruktureres og brukes som en permanent kursportal, såfremt administrative ressurser Arbeidsgruppen anbefaler å utvikle en nasjonal portal for alle PhD-emner i medisin, og ikke bare innenfor fagområder som har hatt forskerskole

11 11 Muligheter for å utvikle en nasjonal portefølje av ph.d-kurs knyttet til nasjonale forskerskoler som fordeles på universitetene innenfor flere fagområder Videreføre nasjonale kursporteføljer utviklet gjennom forskerskolene Nasjonal kursportal for alle PhD-emner i medisin

12 12 Muligheter for digitalisering av kursene Nettbasert undervisning er en god mulighet for å gjøre kurs tilgjengelige for eksterne deltakere Arbeidsgruppen anbefaler at forskerskolene setter av midler til digitalisering av kurs når det nærmer seg slutten på finansieringsperioden (blir gjort i MedIm) Evt. behov for ytterligere økonomisk støtte kan inngå i forskerskolenes sluttrapport til fakultetet