Praksisplan. Førskolelærerutdanningen FLU/NFLU Studieåret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Praksisplan. Førskolelærerutdanningen FLU/NFLU Studieåret 2012-2016"

Transkript

1 Praksisplan Førskolelærerutdanningen FLU/NFLU Studieåret

2 Innholdsfortegnelse PRAKSIS I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HIT... 3 PRAKSIS I UTLANDET... 3 MANNLIGE STUDENTER/STUDENTER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER... 3 OVERORDNEDE MÅL FOR PRAKSIS... 3 Praksis på eget arbeidssted (BARE FOR NFLU)... 4 Vurdering... 4 Skikkethetsvurdering... 5 Praksisplasser... 5 Taushetsplikt... 5 ANSVAR, RETTIGHETER OG PLIKTER... 5 Arbeidstid... 5 Frammøte og fravær... 6 Fridager... 6 Møter... 6 Tid til samtale og veiledning... 6 Kontakt med høgskolen... 6 Hybel og transport... 6 PRAKSISOPPLÆRING... 6 PRAKSISPERIODER... 8 FØRSTE STUDIEÅR: PRAKSIS 6 UKER (1FLU/1NFLU)... 8 ANDRE SEMESTER - PRAKSIS I 6 UKER... 8 Mål... 8 Innhold og arbeidsmåter... 8 Studentens oppgaver... 8 Samtaletid og veiledning... 9 Dokumentasjon... 9 Vurdering... 9 ANDRE STUDIEÅR/TREDJE STUDIEÅR NFLU: PRAKSIS 9 UKER (2FLU/3NFLU) TREDJE SEMESTER FLU/FEMTE SEMESTER NFLU PRAKSIS I 6 UKER Mål Innhold og arbeidsmåter Studentens oppgaver Samtaletid og veiledning Dokumentasjon Vurdering FJERDE /SJETTE SEMESTER - TEMAPRAKSIS 3 UKER Mål Innhold og arbeidsmåter Dokumentasjon og vurdering TREDJE STUDIEÅR: PRAKSIS 6 UKER (3FLU/4NFLU) SJETTE SEMESTER FLU/ ÅTTENDE SEMESTER NFLU - PRAKSIS I 6 UKER Mål Innhold og arbeidsmåter Studentens oppgaver Samtale tid og veiledning Dokumentasjon Vurdering RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVE VED FØRSKOLELÆRER-UTDANNINGEN HØGSKOLEN I TELEMARK VEDLEGG: MELDING OM FARE FOR Å FÅ PRAKSIS VURDERT TIL IKKE BESTÅTT TAUSHETSERKLÆRING TUBERKULOSESKJEMA VURDERING AV PRAKSIS I BARNEHAGE side 2 av 24

3 Praksis i førskolelærerutdanningen ved HiT Plan for praksis bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanning og Lov om universiteter og høgskoler. Den er høgskolens konkretisering av de føringer som ligger i rammeplanen og i høgskolens studieprogram- og emneplaner. Rammeplan, studieprogramplan, emneplaner og praksisplan må ses i sammenheng, og er det forpliktende grunnlaget for høgskolen, lærere, praksislærere og studenter. Yrkesprofesjonalisering og kompetanseoppbygging skjer i samspill mellom og refleksjon over praktiske erfaringer og teoretisk kunnskap. Derfor vil det være praksisopplæring og teoristudier som til sammen skal gi studentene det nødvendige grunnlaget og beredskapen for å handle profesjonelt i forhold til de utfordringer som førskolelæreryrket representerer. Praksis i barnehagen vil dermed spille en vesentlig rolle i opplæringen av studentene. Førskolelærerutdanningen fokuserer spesielt på samhandling med barn. Samhandlingen skal være preget av nærhet og deltagende relasjoner. Men studenten må også ha distanse til det som skjer for å kunne observere og reflektere. Dette er nødvendig for å få en utvidet erkjennelse av forholdet til barnehagens og førskolelærerens rolle og funksjon. Gjennom praksisperiodene skal studentene utvikle sin faglige dyktighet ved at de blir fortrolige med yrkesutøvelsen og får erfaringer med de arbeidsområdene en førskolelærer har i barnehagen. Praksisperiodene skal samtidig inspirere til refleksjon over yrkesutøvelsen, slik at studentene utvikler sin faglige kyndighet. En kyndig og dyktig førskolelærer er en som både kan omsette teori til praksis, og reflektere teoretisk over praksis. Praksis skal også gi innsyn i barnehagen som organisasjon, og barnehagens plass i samfunnet. Det forutsettes nært samarbeid om planlegging, gjennomføring og evaluering av praksis. Alle fag skal bidra til å forberede studentene til praksisperiodene og de arbeidsoppgavene som en utdannet førskolelærer skal beherske. Pedagogikkfaget har et særskilt ansvar for å koordinere og følge opp. Praksisadministrasjonen er, i samarbeid med studenter, lærere, praksislærere og styrer, ansvarlig for høgskolens praksisopplegg. Hovedansvaret for selve gjennomføringen i praksisbarnehagen er det styrer som har i samarbeid med barnehagens praksislærere. Praksisveiledere og faglærere har ansvar for å følge opp studenter og praksislærere både i praksisperiodene og i studieåret ellers. Det er viktig å understreke studentenes eget, selvstendige ansvar for arbeidet i praksisbarnehagene og for å søke veiledning. Praksis skal være en integrert del av alle fagstudier. Studentenes erfaringer fra praksis skal danne grunnlag for didaktisk og fagdidaktisk refleksjon. Det er viktig at alle fag arbeider med hvordan fagdidaktiske refleksjoner kan omsettes i praktisk handling. Høgskolens studieplan for førskolelærerutdanning presenterer et temaområde for hvert studieår. Arbeidet skal legges til rette slik at studentene stilles overfor stadig økende krav for hver praksisperiode. Det gjelder så vel faglige som metodiske og organisatoriske sider ved førskolelæreryrket. Derfor er det viktig at praksiserfaringene drøftes i forhold til alle de fem kompetanseområdene studentene skal utvikle gjennom utdanningen (se nedenfor). Praksis i utlandet Studenter kan ha praksis i utlandet i 3. eller 4.studieår. Det må søkes særskilt til praksiskontoret som godkjenner slik praksis i samarbeid med faglærere og studieleder. Det utarbeides en egen praksiskontrakt som delvis kan erstatte praksisplanens føringer. Retningslinjer for praksis i utlandet ligger på Fronter. Mannlige studenter/studenter fra språklige minoriteter For mannlige studenter og studenter fra språklige minoriteter kan det iverksettes særlige tiltak ved organisering og tildeling av praksisplasser. Når det er mulig bør mannlige studenter være plassert i praksisgruppe med andre menn. Tilsvarende ordning vil kunne gjelde for minoritetsspråklige studenter. Praksiskontoret og praksisbarnehagen har et særlig ansvar for å finne egnede praksislærere for disse studentene. side 3 av 24

4 Overordnede mål for praksis Rammeplan for førskolelærerutdanning og høgskolens studieprogram- og emneplaner angir fem kompetanseområder som vil være sentrale i studentenes praksis. Arbeidet i praksisbarnehagene og praksisperiodene skal medvirke til at studentene utvikler følgende kompetanse: Faglig kompetanse kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn, kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag, og evne til å anvende disse kunnskapene i praktisk arbeid i barnehagen. Didaktisk kompetanse - evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid tilpasset barnegrupper og enkeltbarns behov, samt evne til å sette i verk forebyggende tiltak Sosial kompetanse - forståelse for viktigheten av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede og humor og opplevelse av mestring for alle. Studenten må vise evne og vilje til å etablere nært samarbeid med barnehagens personale, barnas hjem, medstudenter og andre samarbeidspartnere, samt ha kunnskap om og ferdigheter i kommunikasjonsteori i relasjon til ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning. Endrings- og utviklingskompetanse kunnskap om organisasjonskultur og om hvordan en organisasjon utvikler seg, være orientert om samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, samt ha evne til å ta initiativ, takle endringer og til å prege utviklingen i barnehagen. Yrkesetisk kompetanse - evne til selvrefleksjon, det vil si å reflektere over egne verdier, holdninger og væremåter i forhold til andre mennesker (for eksempel viktigheten av å holde avtaler, møte presis og være en god modell for barna), kunne sette et etisk fokus på barnehagens og skolens verdigrunnlag og evne til å reflektere kritisk over etiske utfordringer i yrket. Disse målene gjelder for all praksis i utdanningen, men det vil bli lagt ulik vekt på det enkelte delmål etter hvor langt studenten har kommet i studiet. De konkrete målene for den enkelte praksisperiode vil dessuten måtte ses i sammenheng med temaområdet for det aktuelle studieåret. Bare for NFLU: Praksis på eget arbeidssted Det kan søkes om å få gjennomføre praksis for 3.årstrinn på eget arbeidssted,. Søknadene vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle og utfallet vil være avhengig av tilsettingsforhold, yrkeserfaring,vurdering av praksis i første studieår og faglige resultater i studiet. Ved søknad om praksis i egen barnehage må det legges ved skriv fra styrer/virksomhetsleder som bekrefter at det settes inn vikar i studentens stilling og at studenten får veiledning og vurdering av godkjent praksislærer. Søknad behandles av praksisveileder og praksisansvarlig. Vurdering Alle praksisperiodene avsluttes med en vurdering: Bestått/ Ikke bestått. Når det oppstår tvil om studenten vil bestå praksis, skal praksisveileder v/høgskolen kontaktes umiddelbart. Studenter som står i fare for å få Ikke bestått i praksis, skal i løpet av praksisperioden, og senest når 2/3 er gjennomført, gis skriftlig melding om dette på eget skjema, Melding om fare for ikke bestått praksis (se praksissidene på nett). Denne skriftlige vurderingen skal klart kommunisere problemene for en eventuell «ikke bestått» og mulighetene for «bestått» praksis ved sluttevaluering.. Praksisveileder er tilstede når studenten får denne vurderingen og skriver under sammen med student og praksislærer. All praksis er obligatorisk og fravær medfører utvidet praksisperiode. Fravær uten sykemelding eller annen godkjent dokumentasjon vil medføre ikke bestått praksis. Fravær ved for- og etterarbeid må kompenseres med oppgaver etter avtale med praksisveileder. Praksislærer har hovedansvaret for å sette karakter, og skal skrive vurdering av studenten ved slutten av praksisperioden. Vurderingen baseres på studentens arbeid i perioden og på kriterier for den enkelte periode. Vurderingen skal avsluttes med en konklusjon som beskriver utviklingsmål og om studenten er egnet for førskolelæreryrket. Praksislærer legger vurderingen fram for studenten som skriver under på at den er lest. Studenten får en kopi av vurderingsskjemaet, originalen + en kopi sendes til praksisadministrasjonen innen en uke etter at praksis er avsluttet. side 4 av 24

5 Hvis vurderingen konkluderer med at studenten ikke har nådd høgskolens mål skal karakteren settes til Ikke bestått og til vanlig må hele praksisperioden tas om igjen. Ved Ikke bestått i praksis kan studenten ikke fremstille seg til eksamen/årsprøve i pedagogikk samme studieår, og kan ikke påbegynne påfølgende studieår i dette faget. Studenten kan fremstille seg til ny praksis ved høgskolen tidligst neste tilsvarende ordinære praksisperiode. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, kan vedkommende ikke fortsette studiene. I spesielle tilfeller kan dekan, etter søknad og med tilråding fra studie- og praksisansvarlig, gi dispensasjon for et tredje forsøk. Jf. Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark. Studenten har ansvar for å ta være på praksisrapportene fra i ulike praksisperiodene. De kan brukes som dokumentasjon ved innleveringer/muntlige eksamener. Alt skriftlig arbeid skal følge retningslinjene for skriftlig arbeid ved Høgskolen i Telemark. All praksis i utdanningen må være gjennomført med bestått resultat før vitnemål som førskolelærer kan skrives ut Skikkethetsvurdering Alle studenter som tar lærerutdanning skal skikkethetsvurderes. For å bli godkjent som lærer må man bli vurdert som skikket. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet (Lov 1.april 2005 nr.15 om universiteter og høgskoler, 4-10 første ledd). Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av KD , inneholder nærmere bestemmelser om skikkethetsvurderingen. Her heter det i 2: Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.( ) Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. (våre uthevinger) Videre heter det i departementets merknader til 8: Alle som er i kontakt med studenten kan levere inn tvilsmelding.i de fleste tilfeller vil det være faglærere eller praksislærere som finner grunn til å levere tvilsmelding, Det forutsettes at studenter og praksislærere gjør seg kjent med innholdet i forskriften. Praksisplasser Førskolelærerutdanningen ved HiT har samarbeidsavtaler med barnehager i Telemark og Buskerud. Studenter som kommer fra andre deler av landet kan ikke regne med å få praksis i nærheten av hjemstedet dersom det ikke foreligger særskilte grunner. Praksisbarnehagene er viktige samarbeidspartnere i utdanningen og i utviklingen av studentene til dyktige og kyndige førskolelærere i tråd med de mål høgskolen har satt. Det er styrer som har hovedansvar for praksisopplæringen i den enkelte barnehage og er bindeleddet mellom barnehagen og høgskolen. Når praksisbarnehagene skal benyttes utenom ordinære praksisperioder, må studenter og lærere på forhånd gjøre avtale med styrer. I samarbeid med studentråd er det utarbeidet regler for hvilke kriterier som gjelder for utplassering i praksis. Taushetsplikt I Lov om barnehager, 21 heter det: For virksomheter etter denne lov, gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningslovens 13 til 13f tilsvarende. side 5 av 24

6 Alle studenter som tar førskolelærerutdanning ved HiT skriver under en taushetserklæring som gjelder all praksis i utdanningen. Styrer i praksisbarnehagen er ansvarlig for å gjøre studentene kjent med bestemmelser omkring taushetsplikt i sin barnehage. Ansvar, rettigheter og plikter Arbeidstid Studentens arbeid er regulert av lover, reglement og instrukser som gjelder praksisbarnehagen, av rammeplan og studieprogramplan for førskolelærerutdanning, og av regler og bestemmelser som går fram av Plan for praksis. Studentens bundne arbeidstid med barna er 32,5 timer pr. uke. Til vanlig vil det innebære 6,5 timer daglig, inklusive pause. I tillegg kommer tid til samtale og veiledning som skal være minimum 1,5 time pr. uke. Studenten skal gå vakter slik at hun/han opplever både starten og slutten på barnehagedagen. Hvis studenten får mange dager med arbeidstid ut over 6,5 timer pr. dag, f. eks. på lederdager, kan hun/han få anledning til å avspasere hvis det ikke er annet fravær i løpet av perioden. Omfanget av avspaseringen bør ikke overstige 2 dager. Uttak av avspasering skal gjøres etter avtale med praksislærer og styrer i praksisbarnehagen. Frammøte og fravær Studenten skal møte presis i barnehagen. Dersom det skjer forsinkelser skal det meldes fra så fort som mulig til styrer eller praksislærer. Studenten har plikt til å melde fra om sykefravær. Ved fravær skal sykemelding eller annen gyldig dokumentasjon leveres styrer i praksisbarnehagen. Fridager Studentene følger praksisstedets fridager og har eventuelt fri samtidig som det øvrige personalet, men ikke når det bare er barna som har fri. Møter Studenten har plikt til å være til stede på avdelings-, personal-, og foreldremøter som avvikles mens de er i praksis. Dersom det er andre møter i perioden som det kan være aktuelt for studenter å delta på, bør styrer gi studentene anledning til å være med. Møtetid kommer i tillegg til vanlig arbeidstid og kan ikke avspaseres. Tid til samtale og veiledning Hver student har krav på at praksislærer gjennomsnittlig setter av minimum 1,5 time pr. uke til veiledning og samtale. Veiledningen kan foregå som gruppeveiledning eller individuelt. Alle studenter skal i løpet av praksisperioden sikres individuell veiledning. Studentene skal lage skriftlig forslag til saksliste til samtaletimene. Til veiledning skal de lage veiledningsgrunnlag. Saksliste og/eller veiledningsgrunnlag leveres praksislærer i rimelig tid før møtet, helst dagen før. Studenten skal skrive referat som underskrives av praksislærer. Kontakt med høgskolen Det forventes at studenter og praksislærere på eget initiativ tar kontakt med høgskolens lærere for faglig eller didaktisk veiledning. Det samme gjelder dersom de ønsker å drøfte praksisoppgaver eller generelle spørsmål knyttet til praksis. Hvis det oppstår problemer eller uoverensstemmelser knyttet til praksisopplæringen skal studentens praksisveileder kontaktes og orienteres om situasjonen. Dersom det oppstår tvil om studenten kommer til å bestå praksis, skal praksisveileder kontaktes umiddelbart. Hybel og transport Studentene har selv ansvar for å skaffe bolig på praksisstedet hvis det er nødvendig å flytte. Det kan søkes om støtte til delvis dekning av evt.husleie. Utgifter til reise til og fra praksissted dekkes ikke. side 6 av 24

7 Praksisopplæring Generelle prinsipper for innhold og organisering av de ulike praksisperiodene bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanning og Studieplan for førskolelærerutdanning ved Høgskolen i Telemark, både generell del og fagplandel. Progresjon i studieforløpet vektlegges. Praksisopplæringen skal være en integrert del av det øvrige studiet, der teori og praksis gjensidig belyses og utvikles. Begrepet praksisopplæring må forstås vidt. Med pedagogisk praksis i førskolepedagogikken menes ulike former for gjennomføring og begrunnelser for pedagogisk virksomhet knyttet til barnehage og skole, der studenten deltar i oppgaver knyttet til pedagogens yrkesrolle. Praksisbegrepet vil dermed inkludere refleksjon, ulike former for forberedelser og etterarbeid, samt veiledning og samtale med praksislærer, praksisveileder og faglærere. Studenter som ikke møter til obligatorisk for- og etterarbeid vil få individuelle oppgaver som for eksempel muntlig framlegg for faglærere og medstudenter Alle deler av praksisopplæringen er obligatorisk. Alle fag som er aktuelle i studieåret har ansvar for praksisforberedelsen. Tverrfaglig seminar skal være en av arbeidsformene. Som en del av praksisforberedelsene vil det bli arrangert et møte for studenter, faglærere og praksislærere/praksisbarnehager. Før praksisperioden skal det være gjennomført studiesamtaler individuelt eller gruppevis. Forventninger til praksisperioden er et av temaene som skal tas opp. Etterarbeidet foregår til vanlig i uka etter at studentene har vært i praksis. Alle aktuelle fag skal delta i planlegging og gjennomføring av etterarbeidet. Faglærer i pedagogikk (praksisveileder) har hovedansvar for organiseringen. For studentene vil arbeidet i barnehagen ha to funksjoner. På den ene siden er de i en læresituasjon og skal tilegne seg kunnskap om hva pedagogisk arbeid innebærer. Samtidig skal de i størst mulig grad fungere som en av personalet og vise hva de kan i direkte arbeid med barn. De skal både lære og prestere, og utviklingen på begge områder skal vurderes av praksislærer. Dette stiller store krav til student, praksislærer og praksisbarnehagen som læringsarena. Det innebærer at alle oppgaver studenten skal utføre må løses i samarbeid med det ordinære personalet, og tilpasses miljø og muligheter på det enkelte praksissted. Studenten skal forholde seg til praksis på flere nivå: arbeid med teoretisk forståelse praksisforberedelse gjennomføring av perioder med praksisopplæring samtale og veiledning etterarbeid og rapportering Som nevnt tidligere har samtlige fag ansvar for praksisopplæringen. Det betyr at fagene skal være delaktige ut fra fagets egenart, samtidig som de må bygge opp under barnehagens pedagogiske arbeid generelt. Den enkelte faglærer skal ha et nært forhold til praksisopplæringen, og skal bidra med fagdidaktisk og fagspesifikk kompetanse. I tillegg skal de ulike fagene ta opp begreper og perspektiver som kan kaste lys over studentenes opplevelser fra praksisperioden. Intensjonen er å knytte praksis nært opp til alle fagområder. Praksisbarnehagene er læringsarenaer og samarbeidspartnere gjennom hele studiet. Politiattest og egenerklæring om tuberkuloseundersøkelse uten merknad må være levert høgskolen før studenter kan bli utplassert i praksis. side 7 av 24

8 Praksisperioder Første studieår FLU/N FLU-6uker Gjennom hele studieåret skal temaet Barnet, førskolelæreren og barnehagen i samfunnet være i fokus. Temaet skal prege undervisningen i de ulike fagene, og bidra til at studentene kan forstå barnehagens ulike oppgaver. Det skal også være utgangspunktet for starten av studiet. Mål Studenten skal få kunnskap om: barnehagen som samfunnsinstitusjon hvordan fagene kommer til syne i barnehagens læringsmiljø og aktiviteter. førskolelærerrollen Studenten skal: være anerkjennende i arbeidet med barn og voksne i barnehagen. arbeide didaktisk med utgangspunkt i rammeplanen, barnehagens forutsetninger og barns kulturelle og sosiale bakgrunn vise innsikt og forståelse for egen væremåte i relasjon til andre mennesker få erfaringer med barn i ulik alder og deres forutsetninger være en ansvarsbevisst voksen som er nærværende og engasjert i det enkelte barns trivsel og utvikling Innhold og arbeidsmåter Forarbeid Studenten må tilegne seg kunnskaper om: hva en problemstilling er metoder for innhenting av empiri, her spesielt om observasjon retningslinjer for skriftlige arbeider etikk knyttet til ulike dokumentasjonsformer praksisfortellinger som et pedagogisk verktøy Studentens oppgaver I praksisperioden skal konstruktiv kommunikasjon, samarbeid, engasjement i hverdagsaktiviteter og didaktisk arbeid vektlegges. Det er viktig at studenten tilpasser arbeidet til barna på avdelingen og barnehagens lokale forutsetninger og behov. Studenten skal: gjøre seg kjent i barnehagen og delta i barnehagens hverdagsliv sette opp en grovplan for arbeidet i perioden i samråd med praksislærer lage en presentasjon av seg selv for barn og voksne i barnehagen informere foresatte og personalet om praksisoppgavene bli kjent med observasjon som metode kartlegge og reflektere over didaktiske forutsetninger for det videre arbeidet delta aktivt i hverdagsaktiviteter med ansvar for enkelte daglige situasjoner skrive loggbok med refleksjoner over egen væremåte skrive og analysere praksisfortellinger knyttet til hvert av fagene i 1.studieår planlegge, gjennomføre og vurdere et pedagogisk arbeid som går over flere ganger for deler av eller hele barnegruppa gjennomføre lederdag i barnehagen side 8 av 24

9 utarbeide sakslister og veiledningsgrunnlag til samtale- og veiledningstimer skrive referat fra samtale/veiledning levere praksislærer skriftlige arbeider til vurdering Samtaletid og veiledning Studenten skal ha før - og etterveiledning, individuelt og i gruppe, med utgangspunkt i studentens veiledningsgrunnlag. Studenten skal på eget initiativ søke veiledning på aktuelle områder. Student og praksislærer skal samtale om: forventninger til hverandre vurderingskriteriene for perioden barnehagen som samfunnsinstitusjon førskolelærers arbeids- og ansvarsoppgaver hverdagsaktiviteter, rutiner og fagområdene i barnehagen utforming av studentens veiledningsgrunnlag refleksjonene i studentens loggbok etiske dilemmaer studentens planer og vurderinger av disse studentens vurdering av seg selv og perioden praksislærers vurdering av studenten, midtvegs og slutt (se eget kapittel om vurdering) områder studenten bør ta opp med praksisveileder og faglærere styrer informerer studenten om ansvar, rettigheter og plikter for studenter i praksis, generelt og i den aktuelle barnehagen spesielt Dokumentasjon Etter avtale mellom student og praksislærer skal studenten lage didaktiske planer med begrunnelser og egenvurderinger for ansvarsoppgaver og aktiviteter Alle studentens skriftlige arbeider samles i en arbeidsmappe. Praksislærer kommenterer fortløpende skriftlig studentens planer med begrunnelser og vurderinger. Referatene fra samtaler og veiledning underskrives av student og praksislærer. Arbeidsmappen skal vanligvis ikke leveres til høgskolen for vurdering, men faglærer, student eller praksislærer kan likevel i særskilte tilfeller be om at arbeidsmappen legges fram. Refleksjonsnotat Etter avtale med faglærere leveres et individuelt skriftlig arbeid som en del av vitenskapsteorien, vitenskapsetikken og forskningsmetoden. Arbeidet er et refleksjonsnotat om observasjon som metode. Rapport Ut fra arbeidsmappen hentes følgende dokumenter: grovplanen for arbeidet i perioden 4 eksempler på didaktiske planer og egenvurderinger studenten har skrevet i perioden. studentens vurdering av seg selv som samspillpartner overfor barna og som medlem av personalgruppa studentens beskrivelse av og refleksjoner omkring praksisperioden som helhet og egen læring Disse dokumentene (10 15 sider) leveres til praksislærer siste uke av praksis, og utgjør studentens rapport fra arbeidet i praksisperioden. Rapporten skal følge høgskolens retningslinjer for skriftlige arbeide. side 9 av 24

10 Vurdering Kriterier for vurdering Studenten skal vurderes i forhold til utvist kyndighet og dyktighet i sitt arbeid. Vurderinga skal knyttes til følgende områder: 1. Sosial kompetanse Studentens evne og vilje til å vise kunnskap om og innsikt i kommunikasjon og kommunikasjonsteorier vise prososial atferd vise empati og rolletaking kunne se, forebygge og hjelpe til med å løse konflikter ta initiativ til samarbeid med personalet ta initiativ til kontakt med barnas foresatte 2. Didaktisk kompetanse Studentens evne og vilje til å kartlegge relevante forutsetninger for det pedagogiske arbeidet ta hensyn til endringer i forutsetninger tilpasse mål, arbeidsmåter og innhold til de forutsetningene som gjelder vurdere gjennomførte aktiviteter slik at det gir læring for videre arbeid søke veiledning og dra nytte av den i arbeidet 3. Faglig kompetanse Studentens evne og vilje til å se sammenhengen mellom fagene i utdanninga, føringene i rammeplanen og barnehagen som læringsarena. reflektere over barns læring i daglige aktiviteter kunne analysere og reflektere over pedagogiske begreper i praksis 4. Endrings- og utviklingskompetanse Studentens evne og vilje til å kunne analysere og reflektere over egen læringsprosess i lys av egne erfaringer og pedagogiske teorier ta initiativ til drøfting av faglige spørsmål begrunne faglige valg og prioriteringer 5. Yrkesetisk kompetanse Studentens evne og vilje til å Bli bevisst sine egne verdier og holdninger Bli bevisst barnehagens verdigrunnlag 6. Rapporten skal følge høgskolens retningslinjer for skriftlig arbeid belyse det pedagogiske arbeidet i praksisperioden, med begrunnelser og refleksjoner. Praksislærer og student avtaler tidspunkt for å gjennomgå og skrive under vurderingen. (Se avsnitt om vurdering under Praksisopplæring.) Etterarbeid Etterarbeidet er obligatorisk og foregår over to dager i uka etter at studentene har vært i praksis. For NFLU skjer etterarbeidet i første samlingsuke etter praksis. Alle aktuelle fag har medansvar for, og skal delta i praksisetterarbeidet. Praksisveileder har hovedansvar for organiseringen. Studentene arbeider med oppgaver knyttet opp mot tema Barnet, førskolelæreren og barnehagen i samfunnet Det skal arbeides med analyse av praksisfortellingene knyttet til hvert av fagene som studentene har skrevet ned i løpet av praksisperioden. Studentene legger fram til diskusjon et avgrenset pedagogisk område i forhold til arbeidet med praksisfortellingene. Tilstede på framleggene er studenter, faglærere, praksisveileder og evt. praksislærere. side 10 av 24

11 side 11 av 24

12 Andre studieår FLU/tredje studieår N FLU- 6 uker Gjennom hele studieåret skal temaet Lek, læring og sosialt samspill være i fokus. Temaet skal prege undervisningen i de ulike fagene og bidra til studentenes forståelse av barnehagens ulike oppgaver, barnehagen som læringsarena med progresjon og variasjon i det pedagogiske innholdet. I slutten av fjerde semester gjennomføres temapraksis hvor fokus er Barnehagen som del av utdanningsløpet, faglig sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole. Tredje semester FLU/ Femte semester NFLU Mål Studentene skal: kunne planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid tilpasset barnegruppen og enkelt barns forutsetninger forstå læringsmiljøets betydning for barns utvikling og trivsel anvende teorikunnskaper i praktisk arbeid i skriftlig arbeid og i faglige drøftinger vise evne til å knytte sammen teori og praksiserfaringer vise evne til å ta lederansvar ta utgangspunkt i egen profesjonskompetanse (grunnsyn) i arbeid med barn Innhold og arbeidsmåter Forarbeid Studenten må før praksisperioden tilegne seg kunnskaper om prosjektarbeid hvor barns medvirkning vektlegges. Sentralt er forskning med barn, etikk i møte med barn og intervju med barn. Presentasjon av data og drøfting i relasjon til teori vektlegges i vitenskapsteorien, vitenskapsetikken og forskningsmetoden knyttet til studieåret. Studenten skal, i samarbeid med praksislærer og faglærere finne frem til en aktuell problemstilling for prosjektarbeidet med utgangspunkt i lek, læring og sosialt samspill. Studentens oppgaver Studenten skal: utarbeide grovplan for praksisperioden i samråd med praksislærer informere barn, personalet og foresatte om seg selv og arbeidet i praksisperioden utarbeide kortfattet beskrivelse av barnehagens organisering og virksomhet ha ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere 8 ulike pedagogiske aktiviteter etter avtale med praksislærer ha ansvar for organisering og praktisk ledelse av to hele dager. bruke didaktisk relasjonstenkning som utgangspunkt for pedagogisk arbeid planlegge, gjennomføre og vurdere et prosjektarbeid der barn er aktive deltakere. skrive praksisfortellinger med refleksjoner og analyser som viser forståelse av sammenhengen mellom teori og praksis med fokus på lek, læring og sosialt samspill skrive refleksjonsnotat(maks 2 sider) med utgangspunkt i R06 og egen profesjonskompetanse(grunnsyn) utarbeide sakslister og veiledningsgrunnlag til samtale- og veiledningstimer skrive referat fra samtale/veiledning levere praksislærer skriftlige arbeider til vurdering Samtaletid og veiledning Studenten skal ha før- og etterveiledning, individuelt og i gruppe, med utgangspunkt i studentens veiledningsgrunnlag. Studenten skal på eget initiativ søke veiledning på aktuelle områder. Student og praksislærer drøfter spørsmålsstillinger knyttet til følgende områder: forventninger til hverandre og utviklingsmål i praksisperioden side 12 av 24

13 grovplan med oversikt over aktiviteter og veiledningstid vurderingskriteriene for perioden profesjonskompetanse studentens arbeidsoppgaver i perioden prosjekttema og aktuell problemstilling utforming av studentens veiledningsgrunnlag prosesser som preger utvikling av virksomheten lek, læring og sosialt samspill studentens praksisfortellinger refleksjonsnotatene studentens vurdering av seg selv og perioden praksislærers vurdering av studenten i løpet av perioden (se eget kapittel om vurdering) Dokumentasjon Det skal utarbeides planer med faglige begrunnelser og egenvurderinger for ansvarsoppgavene studenten har. Alle studentens skriftlige arbeider samles i en arbeidsmappe. Praksislærer kommenterer skriftlig studentens planer med begrunnelser og vurderinger og referater fra samtale- og veiledningstimer etter hvert som de blir levert. Arbeidsmappen skal vanligvis ikke leveres til høgskolen for vurdering, men faglærer, student eller praksislærer kan likevel i særskilte tilfeller be om at arbeidsmappen legges fram. Rapport: Ut fra arbeidsmappen hentes følgende dokumenter: beskrivelse av barnehagens organisering og profilering forventninger og utviklingsmål for perioden grovplanen for perioden planen for prosjektarbeidet med studentens beskrivelse og vurdering av dette ett eksempel på didaktisk plan med vurdering. to eksempler på praksisfortellinger med analyse og refleksjoner vurdering av seg selv som samspillpartner overfor barna og personalet refleksjoner over læringsutbytte. refleksjonsnotat knyttet til samspillsprosesser og profesjonskompetanse (grunnsyn) 2 sider Disse dokumentene (10 15 sider) leveres til praksislærer siste uke av praksis, og utgjør studentens rapport fra arbeidet i praksisperioden.rapporten skal følge høgskolens retningslinjer for skriftlig arbeid. Vurdering Kriterier for vurdering Studenten skal vurderes i forhold til utvist kyndighet og dyktighet i sitt arbeid. Vurderingen skal knyttes til følgende områder: 1. Sosial kompetanse innsikt og forståelse for egen væremåte i relasjon til andre mennesker innlevelse, respekt og toleranse for barns identitet. anerkjennelse av småbarns kroppslige og verbale kommunikasjon jobbe med medvirkning for barn og voksne i barnehagen kunne se, forebygge og hjelpe til med å løse konflikter samarbeide med personalet og medstudenter samarbeid og kontakt med barnas foresatte 2. Didaktisk kompetanse legge didaktisk tenkning sentralt i sitt pedagogiske arbeid ta hensyn til endringer i forutsetninger side 13 av 24

14 se muligheter for utvikling og fornying med utgangspunkt i barnehagens lokale forutsetninger søke veiledning og dra nytte av den i arbeidet være fleksibel i pedagogisk handling 3. Faglig kompetanse motivere og legge til rette for barns helhetlige læring reflektere over barns læring i daglige aktiviteter, både spontane og planlagte se sammenhengen mellom teori, hverdagsaktiviteter og fagområder i R Endrings og utviklingskompetanse vise interesse for pedagogisk ledelse og organisasjonsutvikling vurdere og reflektere over egen profesjonskompetanse (grunnsyn) ta initiativ til drøfting av faglige spørsmål begrunne egne valg og prioriteringer 5. Yrkesetisk kompetanse være bevisst barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver se sin egen rolle som framtidig leder og hvordan førskolelærerens handlinger påvirker barn og voksne i barnehagen se og drøfte de etiske dilemmaene en vil møte i barnehagens hverdag reflektere over egne etiske verdier og holdninger Rapporten skal gi en balansert og realistisk framstilling av arbeidet i praksisperioden med begrunnelser og refleksjoner vise refleksjoner over prosjektets betydning for studentens faglige utvikling Praksislærer og student avtaler tidspunkt for å gjennomgå og skrive under på vurderingen. (Se avsnitt om vurdering under Praksisopplæring.) Etterarbeid Etterarbeidet er obligatorisk og foregår over to dager i uka etter at studentene har vært i praksis. For NFLU skjer etterarbeidet i første samlingsuke etter praksis. Alle aktuelle fag har medansvar for, og skal delta i praksisetterarbeidet. Praksisveileder har hovedansvar for organiseringen. Studentene arbeider med oppgaver knyttet opp mot tema Lek, læring og sosialt samspill og legger fram til diskusjon et avgrenset pedagogisk område til et forum bestående av andre studenter, faglærere, praksisveileder og evt. praksislærere. Studentenes prosjekter kan danne utgangspunktet. Fjerde semester FLU/ Sjette semester NFLU - Temapraksis 3 uker Barnehagen som del av utdanningsløpet Hovedtema er faglig sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole. En av ukene skal studentene være i barnehage og skole for å få kunnskaper og erfaringer knyttet til hovedtema. Studentene må ha kunnskaper om intervju som metode for innhenting av empiri. Mål Studenten skal få kunnskap om barnehagen som læringsarena førskolelærerens rolle som tilrettelegger for læring sammenheng mellom fag og læringsformer i skole og barnehage overgang mellom barnehage og skole skolen som samfunnsinstitusjon rammefaktorer og forutsetninger i skolen lærerrollen i skolen side 14 av 24

15 Innhold og arbeidsmåter Det utarbeides egen plan for ukene. Dokumentasjon og vurdering Perioden med temapraksis avsluttes med gruppeframlegg med fokus på barnehagen som del av utdanningsløpet. Arbeidet vurderes til bestått/ikke bestått av faglærergruppen. Skriftlig oppgave Etter avtale med faglærere leveres et individuelt skriftlig arbeid som del av Profesjonssøylen (vitenskapsteori, vitenskapsetikk og forskningsmetode). Arbeidet er et refleksjonsnotat om intervju som metode. side 15 av 24

16 Tredje studieår FLU/ fjerde studieår N FLU 6 uker Det gjennomgående temaet pedagogisk ledelse og barnehagen som samfunnsinstitusjon skal være i fokus. Temaet skal prege undervisningen i alle fag og bidra til at studentene kan videreutvikle forståelsen for barnehagens og førskolelærerens ulike oppgaver. Sjette semester FLU/ Åttende semester NFLU Gjennom siste studieår skal studentene arbeide med å utvikle bevissthet om den pedagogiske lederrollen. De skal også bli bevisst hvordan de kan være med å skape en god barnehage for barn, foreldre og personale. Ledelse og kommunikasjon skal være sentrale elementer. Studentene skal fokusere på helhetlig profesjonskompetanse som leder på avdelingen. Mål Studenten skal: få erfaringer med grunnleggende prosesser(kommunikasjon, mål, beslutning) i en organisasjon gjennom aktiv deltakelse skaffe seg forståelse for prosesser som medfører endringer, utvikling og fornying av virksomheten få erfaring med ledelses- og kommunikasjonsprosesser, også gjennom uformelt samarbeid med personale og foresatte vise evne til refleksjon over yrkesrollen, egen profesjonskompetanse (grunnsyn) og barnehagens kultur. vise kyndighet og dyktighet i arbeid med enkeltbarn og barnegruppe innhente empiri til bacheloroppgaven Innhold og arbeidsmåter Forarbeid Før praksisperioden skal studenten skriftliggjøre forventninger og utviklingsmål for perioden, samt utdype og videreutvikle sin profesjonskompetanse (grunnsyn) denne gangen med særlig vekt på ledelse. Studenten må utarbeide en prosjektskisse for sin BA oppgave. Det settes av tid til samtale og veiledning i forhold til innhenting av empiri til bacheloroppgaven. Studentens oppgaver Studenten skal sammen med praksislærer utarbeide grovplan med oversikt over aktiviteter og veiledningstid informere barn, personale og foresatte om seg selv og arbeidet i praksisperioden delta aktivt i hverdagsaktiviteter med ansvar for enkelte daglige situasjoner ta aktivt del i samarbeidet med de foresatte presentere skisse for bacheloroppgaven på foreldremøte og/eller personalmøte i samarbeid med barn og personale og med utgangspunkt i barnehagens årsplan og eget fordypningsfag, planlegge, gjennomføre og vurdere minst 3 aktiviteter. i løpet av praksisperioden skal studenten ha 7 lederdager og lede et ped.ledermøte hvor innholdet er faglig refleksjon med utgangspunkt i en praksisfortelling utarbeide veiledningsgrunnlag etter avtale med praksislærer skrive referat fra samtale/veiledning levere øvingslærer skriftlige arbeider til vurdering innhente empiri til bacheloroppgave Samtaletid og veiledning Studenten skal ha før- og etterveiledning, individuelt eller i gruppe, med utgangspunkt i veiledningsgrunnlag med fokus på ledelse. Studenten skal på eget initiativ søke veiledning på aktuelle områder. Praksislærer og student gjennomgår midtveis- og sluttvurdering. Student og praksislærer drøfter spørsmålsstillinger knyttet til følgende områder: forventninger og utviklingsmål for perioden vurderingskriteriene for perioden grovplanen side 16 av 24

17 utforming av studentens veiledningsgrunnlag aktuelle ledelses- og kommunikasjonsprosesser faglige utfordringer og etiske dilemmaer i det daglige arbeidet og ved innhenting av empiri endrings- og utviklingsprosesser barnehagen som læringsarena Dokumentasjon Det skal lages planer med begrunnelser og egenvurderinger for ansvarsoppgaver studenten har. Alle studentens skriftlige arbeider samles i en arbeidsmappe. Praksislærer kommenterer skriftlig studentens planer med begrunnelser, vurderinger og referater fra samtale- og veiledningstimer. Arbeidsmappen skal til vanlig ikke leveres høgskolen for vurdering, men praksisveileder, faglærer, student eller praksislærer kan likevel i særskilte tilfeller be om at arbeidsmappen legges fram, dersom de mener den belyser spesielle sider av arbeidet i perioden. Rapport: Arbeidsmappen vil ved slutten av perioden blant mye annet inneholde: beskrivelse av barnehagens faglige profil og organisering kort beskrivelse av barnehagens lederfilosofi forventninger og utviklingsmål for perioden grovplan for perioden læringsutbytte ifht møteledelse og faglige diskusjoner studentens vurdering av seg selv og eget læringsutbytte når det gjelder lederrolle, samarbeid med foresatte, kyndighet/dyktighet i arbeid med barn og barnegruppe og praksisperioden som helhet Disse dokumentene leveres til praksislærer siste uke i praksis, og utgjør studentens rapport fra arbeidet i praksisperioden. Rapporten skal følge høgskolens retningslinjer for skriftlige arbeider Etterarbeid Etterarbeidet er obligatorisk og foregår over to dager i uka etter at studentene har vært i praksis For NFLU skjer etterarbeidet i første samlingsuke etter praksis. Alle aktuelle fag har medansvar for, og skal delta i praksisetterarbeidet. Praksisveileder har hovedansvar for organiseringen. Studentene arbeider med oppgaver knyttet opp mot tema pedagogisk ledelse og barnehagen som samfunnsinstitusjon og legger fram til diskusjon et avgrenset pedagogisk område til et forum bestående av andre studenter, faglærere, praksisveileder og evt. praksislærere. Vurdering Kriterier for vurdering Studenten skal vurderes i forhold til utvist kyndighet og dyktighet i sitt arbeid. Vurderingen skal knyttes til følgende områder sett i forhold til periodens overordnede tema: 1. Sosial kompetanse innsikt og forståelse av egen væremåte i relasjon til andre mennesker være i stand til å jobbe med barns medvirkning i barnehagen vise evne til nært samarbeid med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere kunne bruke pedagogisk veiledning i sin faglige ledelse av personalet kunne reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder kulturelt mangfold 2. Didaktisk kompetanse være i stand til å legge forhold til rette for pedagogisk virksomhet som ikke reproduserer det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret kunne reflektere og analyserer over egen læreprosess i lys av egne erfaringer og pedagogiske teorier side 17 av 24

18 ha kunnskap om og innsikt i og analyserer forutsetninger og behov hos det enkelte barn og barnegruppa, velge og grunngi læringsinnhold, valg av arbeidsmåter, bruk av læremidler og vurderingsformer kunne være aktiv i forhold til barns læringsprosesser og skape varierte læringsmiljøer være i stand til å arbeide didaktisk i forhold til rammeplan for barnehager og med spesiell forståelse og respekt for små barns kulturelle og sosiale bakgrunn 3. Faglig kompetanse ha kunnskap om ledelse, veiledning og relasjonsbygging mellom mennesker ta ansvar i ledelses- og kommunikasjonsprosesser kunne se, forebygge og hjelpe til med å løse konflikter ta initiativ til drøfting av faglige spørsmål ha kompetanse i hvordan barn og foreldre kan gis medvirkning i barnehagen i et samfunn preget av kultur og verdi mangfold reflektere over barns læring i daglige aktiviteter vise evne og vilje til å søke kunnskap om førskolebarn med nedsatt funksjonsevne og deres behov for særskilt hjelp vise evne og vilje til å søke kunnskap om barn og familier i ulike kriser 4. Endrings- og utviklingskompetanse ha kunnskap om og innsikt i pedagogisk ledelse og organisasjonsutvikling reflektere, analysere og realisere endringer ut fra gjeldene planer kunne bruke pedagogisk dokumentasjon som verktøy for endrings- og utviklingsarbeid for å legge grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon 5. Yrkesetisk kompetanse reflektere over sin egen rolle som fremtidig leder og hvordan egne handlinger påvirker andre. ta initiativ og drøfte etiske dilemmaer fra barnehagens hverdag vise forståelse for at yrkesetisk kompetanse må gjennomsyre alt arbeid i barnehagen være en ansvarsbevisst voksen som er nærværende og engasjert i det enkelte barns trivsel og utvikling være bevisst barnehagens samfunnsmandat, mål og verdigrunnlag 6. Rapporten skal vise refleksjon og vurderinger vise evne til å skriftliggjøre faglig kunnskap vise studentens helhetlige kompetanse ifht begrepet pedagogisk ledelse og barnehagen som samfunnsinstitusjon Praksislærer og student avtaler tidspunkt for gjennomlesing og underskriving av vurderingen. (Se avsnitt om vurdering under Praksisopplæring.) side 18 av 24

19 Retningslinjer for bacheloroppgave ved førskolelærerutdanningen Høgskolen i Telemark Forutsetninger og mål Bacheloroppgaven er en fordypningsoppgave over en selvvalgt problemstilling. Oppgaven er et individuelt arbeid som involverer et fordypningsfag og pedagogikk og har et studieomfang på ti studiepoeng, fem fra fordypningsemne og fem fra pedagogikk. Bacheloroppgaven gjennomføres i løpet av 5. og 6. semester i det 3- årige studieforløpet og i 7. og 8. semester for det 4-årige studieforløpet. ABF utdanningen har oppgaven i 6. og 7. semester. Målet er å dokumentere studentens evne til å anvende kunnskap og fordype seg innenfor et gitt fagområde/tema Innhold Arbeidet med bacheloroppgaven skal gi studenten en utdypet erfaring med det aktuelle fordypningsfaget og pedagogikk. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en problemstilling og legge vekt på metodiske kunnskaper og ferdigheter, samt analyse, drøfting og refleksjoner over teori hentet fra pedagogikk og fordypningsfaget og innhentet data. Oppgaven skal være profesjonsrettet og praksisnær. Mal for disposisjon: Innledning Teori Metode Presentasjon av data Drøfting Konklusjon/avslutning Litteraturliste o Vedlegg Omfang og formelle krav sider A4 format, skrift: Times New Roman 12 p. med marg og linjeavstand 1 ½ og sidenummerering. Sideantallet kan reduseres til sider i fag der bacheloroppgaven har en praktisk kunstnerisk presentasjon. Illustrasjoner og vedlegg kommer i tillegg til sidetallet. Forsiden skal inneholde tittel, students navn, studiested og årstall. Referanser oppgis i tråd med gjeldende retningslinjer ved HiT. Veiledning Hver oppgave får inntil 4 timer veiledning som deles mellom to veiledere; en fra pedagogikk og en fra fordypningsfaget. Plan for veiledning avtales med de respektive veiledere. Det anbefales gruppeveiledning på prosjektskisse og individuell veiledning på prosjektplan med problemstilling metode og innhentet empiri. Problemstilling, metodevalg og intervjuguide skal godkjennes av veiledere. Personvern Ved innsamling av data fra barnehage eller andre institusjoner må regler for personvern overholdes. Det påhviler veilederne et ansvar for at prosjekter legger opp til full anonymisering. Studentene skal levere et skriv til leder av virksomheten om etiske regler ved innhenting av materiale, tolkning og redegjørelse og at problemstilling, metode/intervjuguide er godkjent av faglærere/veiledere. side 19 av 24

20 Presentasjon I løpet av arbeidsprosessen kan oppgaven presenteres for medstudenter og veiledere med mulighet for tilbakemeldinger. Presentasjonen kan skje i ulike former. Dette er avhengig av vurderingsformer i emneplan i fordypningsfag og pedagogikk. Ved gjennomført presentasjon er godkjent en forutsetning for å få bacheloroppgaven endelig vurdert. Vurdering Vurdering av bacheloroppgaven gjøres internt, ved at en lærer fra pedagogikk og en lærer fra fordypningsemnet vurderer hver enkelt oppgave. Det blir gitt en avsluttende karakter i form av bokstavkarakter på oppgaven. Bacheloroppgaven teller 30% av sluttkarakter i pedagogikk og mellom 20-40% av karakter i fordypningsemnene. Vurderingskriterier for bacheloroppgaven Studentens bacheloroppgave skal dokumentere: Faglig innsikt og kunnskapsbredde. Evne til å reflektere over praksis og vise til relevant teori/litteratur Evne til sammenhengende skriftlig og visuell framstilling, oppbygging og struktur Evne til å velge relevante metoder for problemstilling og innsamling av data. Kunnskaper i vitenskapsteori og metode. Evne til å drøfte data i lys av valgt teori og litteratur Selvstendighet, redelighet og bredde i bruk av kilder. Evne til å reflektere over læringsprosessen og ny kunnskap Evne til originalitet, kreativitet og engasjement Tilpasninger av retningslinjene Bacheloroppgaven kan være et gruppearbeid. Det lages en samarbeidsplan for introduksjon til bacheloroppgaven, plan for gjennomføring av veiledning og evt. presentasjon og muntlig høring Hvert fordypningsfag velger presentasjonsform tilpasset fagets egenart og emneplan for fordypningsfaget. Muntlig prøve kan knyttes til bacheloroppgaven. Avsluttende karakter på bacheloropppgaven inngår som delkarakter i fordypningsfaget og pedagogikk. Notodden 21. juni 2010 Eidbjørg Sandnes Hansson, studieleder FLU/NFLU Vedlegg (hentes på nettet) side 20 av 24

21 Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått Meldingen underskrives av student, praksislærer og praksisveileder. Kopi av meldingen sendes til praksiskontoret innen meldingsfristens utløp. Studentens navn Klasse og studiested Praksisperiode Denne meldinga er en bekreftelse på at praksislærer og praksisveileder er i tvil om studenten vil nå utdanningas mål for praksisperioden. For å bestå praksis, må studenten i siste del av period en vise framgang, og spesielt forbedre følgende områder:... Dato Praksisslærer Praksissted... Dato Student.. Dato Praksisveileder/Kontaktlærer Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark Fastsatt av styret for Høgskolen i Telemark 15.desember Sensur 10. Ved vurdering av praksisopplæring o.l. skal høgskolens faglærer og veileder på praksisstedet vurdere kandidaten til bestått eller ikke bestått praksis. Studenten har krav på vurdering underveis. Dersom en student får vurdert sin praksisperiode til «ikke bestått», skal studenten, i tillegg til avtalt veiledning, ha fått en skriftlig vurdering senest når 2/3 av praksisperioden er gjennomført. Denne skriftlige vurderingen skal klart kommunisere problemene for en eventuell «ikke bestått» og mulighetene for «bestått» praksis ved sluttevaluering. Dersom det avdekkes vesentlige svikt hos kandidaten etter denne fristen, skal det gis melding uten ugrunnet opphold, og kandidaten kan da likevel få underkjent perioden. For enkelte studieprogrammer kan det være bestemt annen vurderingsform for praksisopplæring. Dette bestemmes av dekan selv og vil framgå av fag- eller studieplan for det studieprogram det gjelder. Eksamensforskriften - Utfyllende regler for avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Fra 3 Adgang til eksamen: 5. Ved ikke bestått praksis i studieprogrammer der bestått praksis er en obligatorisk del av eksamen, kan studenten ta praksis på nytt. Studenten får ny praksisperiode i mai/juni. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, kan hun ikke fortsette studiene. Studenten må bestå praksis før hun/han kan begynne på trinnet over. I spesielle tilfeller kan dekan, etter søknad og med tilråding fra studie- og praksisansvarlig, gi dispensasjon for et tredje forsøk. For 3-årig førskolelærerutdanning gjelder følgende: Ved ikke bestått i praksis kan studenten ikke fremstille seg til eksamen/årsprøve i pedagogisk teori og praksis samme studieår, og kan ikke påbegynne påfølgende studieår i dette faget. Studenten kan fremstille seg til ny praksis ved høgskolen tidligst neste tilsvarende ordinære praksisperiode. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, kan vedkommende ikke fortsette studiene. I spesielle tilfeller kan dekan, etter søknad og med tilråding fra studie- og praksisansvarlig, gi dispensasjon for et tredje forsøk. side 21 av 24

Praksis i barnehagelærerutdanningen ved HiT

Praksis i barnehagelærerutdanningen ved HiT Praksis i barnehagelærerutdanningen ved HiT Barnehagelærer -leken og ansvarsfull Praksis bygger på Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (2012) og Lov om universiteter og høgskoler(2005).

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn)

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1P21_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

BARNEHAGELÆRERUTDANNING BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen - 1.studieår heltid Studentnavn: Studentnummer: Klasse og kull: Tidsrom (uker/dato): Praksisveileder HiOA: Praksislærer: Praksisbarnehage

Detaljer

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD Sykepleie: Praksishefte Generell del Innhold: Side I. ULIKE BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED PRAKSIS 1

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1

Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1 Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1 Side 1 av 7 1.0 Innledning Emne 3: Vernepleieren i relasjoner, 18 studiepoeng - 11 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som

Detaljer

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Bachelor s assignment Bachelorstudium barnehagelærerutdanning 15 studiepoeng Deltid og Ablu Emnekode deltid: BLD3900 Emnekode arbeidsplassbasert: BLA3900?

Detaljer

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Side 1 av 7 1.0 Innledning Vernepleieren i miljøarbeid, 16 studiepoeng - 10 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som overordnet

Detaljer

Praksisprogram for fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: Barn med særskilte behov

Praksisprogram for fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: Barn med særskilte behov Praksisprogram for fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: Barn med særskilte behov 2016 Innholdsfortegnelse 1 2 3 4 5 6 Innledning... 1 Organisering og omfang... 1 Mål... 1 Krav for å

Detaljer

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

BARNEHAGELÆRERUTDANNING BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen - 3.studieår heltid Studentnavn: Studentnummer: Klasse og kull: Tidsrom (uker/dato): Praksisveileder HiOA: Praksislærer: Praksisbarnehage

Detaljer

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet:

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet: PPU2002L Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 (PPU2002L) 1.1 Hovedtema for

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

BARNEHAGELÆRERUTDANNING BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen - 2.studieår heltid Studentnavn: Studentnummer: Klasse og kull: Tidsrom (uker/dato): Praksisveileder HiOA: Praksislærer: Praksisbarnehage

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

dmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp

dmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp dmmh.no Emneplan Fordypning 30 stp 2015-2016 Navn Nynorsk Dei yngste barna i barnehagen Engelsk Early childhood, toddlers in kindergarten Studiepoeng 30 Heltid/Deltid Inngår som del av 3BLUHO Heltid Type

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen - 1. år ABLU

BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen - 1. år ABLU BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen - 1. år ABLU Studentnavn: Studentnummer: Klasse og kull: Tidsrom (uker/dato): Praksisveileder HiOA: Praksislærer: Praksisbarnehage Aldersgruppe:

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

BARNEHAGELÆRERUTDANNING BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen 2. år Deltid Studentnavn: Studentnummer: Klasse og kull: Tidsrom (uker/dato): Praksisveileder HiOA: Praksislærer: Praksisbarnehage Aldersgruppe:

Detaljer

Bachelor førskolelærerutdanning. Plan for praksisopplæring

Bachelor førskolelærerutdanning. Plan for praksisopplæring Bachelor førskolelærerutdanning Plan for praksisopplæring STUDIEÅRET 2010/2011 Forord Plan for praksisopplæring i førskolelærerutdanningen gir informasjon om mål, innhold og organisering av praksis, og

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: PPU2003L 1.1 Hovedtema for PPU2003L

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Praksishefte for barnehagelærerutdanningen Høgskolen Stord/Haugesund 2015-2016

Praksishefte for barnehagelærerutdanningen Høgskolen Stord/Haugesund 2015-2016 Praksishefte for barnehagelærerutdanningen Høgskolen Stord/Haugesund 2015-2016 Sist oppdater 23.09.2015 Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Politiattest I Forskrift om opptak til universiteter

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Informasjon om. praksisstudier ved. Program for fysioterapeututdanning

Informasjon om. praksisstudier ved. Program for fysioterapeututdanning Informasjon om praksisstudier ved Program for fysioterapeututdanning Rev. Mars 2014 Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Organisering av studiet og de ulike kliniske praksisperiodene s. 3 Ansvarsfordeling

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Emnekode: BSYP4B_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæring

Retningslinjer for praksisopplæring Bachelor - barnehagelærer Retningslinjer for praksisopplæring STUDIEÅRET 2015-16 Forord Retningslinjer for praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen gir informasjon om mål, innhold og organisering

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker)

Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker) Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker) Plan for praksisopplæring bygger på rammeplan for førskolelærerutdanning, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Siste revisjon godkjent

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 6 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 15 studiepoeng,

Detaljer

PRAKSISDOKUMENTER FOR. SPESIALPEDAGOGIKK 2 30 Studiepoeng HØGSKOLEN I NESNA. AVDELING FOR PEDAGOGIKK OG SYKEPLEIE Spesialpedagogikk 2

PRAKSISDOKUMENTER FOR. SPESIALPEDAGOGIKK 2 30 Studiepoeng HØGSKOLEN I NESNA. AVDELING FOR PEDAGOGIKK OG SYKEPLEIE Spesialpedagogikk 2 AVDELING FOR PEDAGOGIKK OG SYKEPLEIE PRAKSISDOKUMENTER FOR SPESIALPEDAGOGIKK 2 30 Studiepoeng HØGSKOLEN I NESNA Godkjent av dekan: 24.06.2011 Tilrettelagt for kjøp av studium i Indre og Midtre Namdalen

Detaljer

førskolelærerutdanningen

førskolelærerutdanningen FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK Plan for praksis i førskolelærerutdanningen Vedtatt i Avdelingsstyret ved Høgskolen i Tromsø, Avd.

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn) Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. 1. INNLEDNING... 1 2. MÅL... 1 3. INNHOLD OG ORGANISERING... 2 3.1 FAGLIG- OG PEDAGOGISK FOKUS I PRAKSISOPPLÆRING:...

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis

BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse- og sosialfag 1757 Halden Tlf.: 69 30 30 00 Fax: 69 30 30 02 BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis STUDENT KULL TIDSROM PRAKSISSTED

Detaljer

Fladbyseter barnehage

Fladbyseter barnehage ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere

Detaljer

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310 Fakultet for helse- og idrettsfag Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310 Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted: Tidsrom: Med rett til endringer!

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP01_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING. Foto: GreteSM

PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING. Foto: GreteSM PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING Foto: GreteSM Vedtatt av styret 07.03.2013 med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler og i henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift av 08.09.2005

Detaljer

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering FAGPLAN Planlegging, dokumentasjon og vurdering Frampå 2013 2016 «Frampå 2013-2016» er Grenland Barnehagedrifts (GBD) overordnede strategidokument. Det bygger på styringsdokumenter som barnehageloven med

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Studiepoeng: 15 og 10 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Mål for studiet er at

Detaljer

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE VERDIPLAN VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE SiO Barnehage tar vare på barndommens magi SiO Barnehage er til for deg som forelder og student Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er en velferdsorganisasjon

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 2. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 2. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Orientering - Vurdering av praksis 2. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for «Praksis 2. studieår, 4. semester», s.

Detaljer

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: SOSIALPEDAGOGIKK - MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER Kode: SO130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Studieplan Skolebasert

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS

RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS BARNEVERNPEDAGOGUTDANNINGEN HØGSKOLEN I HARSTAD Vedtatt i instituttstyret for helse- og sosialfag 2004 (justert februar 2013) 1.0 Innhold og krav til praksisperiodene 1.1 Praksisundervisningens

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Studiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08)

Studiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK ÅRSENHET Kode: TG160 Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler

Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet Retningslinjer for studenter og praksisskoler 1 Fjerde semester praksis 1.1 Hovedtema for fjerde semester praksis Hovedtema i denne praksisperioden er strategier

Detaljer

Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo:

Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo: Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo: Innhold og organisering av praksisopplæringen: Praksisarena Omfang Faglig fokus Pedagogisk fokus Kulturskole /ballettskole/ teaterskole Videregående

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA)

UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA) UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA) Retningslinjer for: Tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene Godkjent Juli-15 Retningslinjer for

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer