ST-nytt. SiV og ST på topp. Forsker på ADHD. Vil ha fler på heltid. Mange røykeklager. Heltent på Tai Chi...

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 16 september 2010 SiV og ST på topp STs strategi : 1. Avvikle køer og ventetider. 2. Tverrgående samarbeid internt. 3. Utvide det medisinske tilbudet. SAMDATA-rapporten som dokumenterer helse-norge i tall og kolonner, bekrefter for sjuende år på rad at ST er på topp i å levere helsetjenester for skattepengene. Men denne gangen er det Sykehuset i Vestfold som er Norges mest driftseffektive sykehus. ST kommer på andreplass. ST økte forøvrig også antall polikliniske konsultasjoner og dagopphold i somatikken i Tilgang på fysisk infrastruktur. 5. Utvikle sykehusorganisasjonen med særlig vekt på ledelse og arbeidsmiljø. Forsker på ADHD Data-trening hjelper unge med ADHD til å bli bedre i matte og lesing, viser, forskning fra ST og PiV. Side3. -Det er veldig gledelig å se det betydelige forbedringsarbeidet som har skjedd på Sykehuset i Vestfold. Det er en styrke for hele sykehusområdet Vestfold-Telemark, synes ST-direktør Arne Rui. Han er raskt ute med å gratulere sin direktørkollega Stein Kinserdal etter at SiV nå er blitt Norges mest kostnadseffektive sykehus. - Det er viktig at ST fortsetter å omstille og utvikle seg mot bedre drift på mange områder-hvis vi skal forsvare vår posisjon som et av de best drevne sykehusene i landet, konstater ST-direktør Arne Rui. Vil ha fler på heltid Mange røykeklager Heltent på Tai Chi... ST snuser på ulike løsninger som skal gi flere heltidsjobber. Side 6. Alida Kjellsen får en strøm av klager på ansatte som røyker -ute.. Side 2. ST-radiolog Dimitar Zamfirov gir ansatte innføring i Tai Chi...Side 8:

2 Strøm av røykeklager Stadig flere sykehus innfører totalforbud mot røyking på sykehusområdet. Skal ST følge etter? Det spørsmålet reiser klinikksjef Alida Birkeland Kjellsen som får svært mange av klagene fra ansatte og pasienter som føler seg sjenert av sigarettrøyk... Alida B. Kjellsen får en strøm av klager fordi ansatte røyker ute... Kjellsen har ikke lyst på rollen som røykepoliti på sykehuset. Men samtidig slipper hun ikke unna en strøm av klager fra pasienter og ansatte som sjeneres av at ansatte røyker rundt sykehusbygningene. Det er lederen for Serviceklinikken nødt til å ta tak i: - Området ved varemottaket bak Vestfløyen i Skien har hatt røykeforbud i mange år. Det samme gjelder røyking utenfor hovedinngangene og alle steder som kan føre til at pasienter eller ansatte blir sjenert av røyk. Likevel vet alle som jobber på sykehuset vårt at det fremdeles røykes på slike steder, konstaterer Kjellsen. Røykeforbudet har vært oppe til behandling i AMU mange ganger- og vedtaket ble seinest forsterket med et nytt vedtak i AMU i Likevel ser det ut til at røykingen i dette området fortsetter. -Det er ille -ikke minst fordi pasientene som kommer med Helseekspressen - må gjennom dette området. Vi har også fått klager på at det siver røyk ned i kulverten som plager pasienter som skal til og fra Moflata, fastslår Kjellsen. Røyking ga flere branntilløp Men det hun er enda mer bekymret over er at noen har røyket i et område der det står mye papp og risikoavfall i umiddelbar nærhet av et lagerrom for oksygen. 17.juni var det full fyr i et hjemmelaget askebeger i området ved varemottaket. Det var en portør som oppdaget branntilløpet og fikk slukket brannen.- Bare i løpet av juni hadde vi to branntilløp på grunn av sneiper som var kastet i blomsterpotter og askebegre. Vi har også sett ansatte som har kastet sneiper i søppeldunker. Slik kan vi ikke ha det, synes Kjellsen. Hun vet at hun har egne ansatte som røyker i området rundt sentrallageret og i ambulansegården. I denne omgangen har hun oppfordret dem til å respektere sykehusets røykeforbud og bedt de andre klinikkene gjøre det samme i forhold til egne ansatte. Et annet tiltak er oppmontering av flere Røyking forbudt-skilt. -Synes du ST burde innføre et totalforbud mot røyking for egne ansatte slik andre sykehus har gjort? - Jeg konstaterer at mange sykehus har innført et slikt forbud. Men det er selvsagt opp til Arbeidsmiljøutvalget og overordnet ledelse på ST å ta opp et slikt spørsmål, svarer Alida Kjellsen. Kick-off for å gjøre ST til ett IT-rike Innen sommeren 2011 blir ST samlet til ett data-rike. Da kan leger nøye seg med å slå opp i en pasientjournal. I dag er pasientopplysninger spredt på de ulike sykehusene i Telemark- og både upraktisk, arbeidkrevende og uheldig for pasientsikkerheten. 7.september var det fullt hus i konferansesenteret i Skien da prosjektleder Kristine Aasen hadde samlet IKT-folk, og ansatte fra kliniske og administrative miljøer ved alle sykehusene i Telemark. Et kick-off-møte markerte avspark for et krevende prosjekt som Aasen mener vil gi økt sikkerhet for pasientene og på sikt også få ned IT-drifts- og prosjektkostnader for ST. Det er dyrt å installere f. eks nye programmer og lisenser i seks ulike databaser slik situasjonen har vært 2 til nå. Nå skal det pasientadministrative programmet Infomedix og den elektroniske pasientjournalen IMX-lege samles til en installasjon for hele Sykehuset Telemark. Arbeidet med å fullføre Meldingsløftet -elektronisk kommunikasjon mellom ST, kommunene og fastlegene, er f. eks utsatt i Kragerø til etter datbasesammenslåingen:fordi det er så dyrt å gjøre det isolert i Kragerø. Felles database for hele Telemark Nå blir det en felles database for både somatikk-og psykiatri. Men her sørger et filter for at bare leger som har fått tilgang fordi de har behov for å ha innsikt i både det somatiske og psykiatriske sykdomsbildet, slipper inn i begge journalene. -Når vi etterhvert skal legge inn ST skal samles til ett-data-rike, konstaterer Kristine Aasen. den nye Windows 7-plattformen, så er det nok å utvikle en installasjonspakke- der vi før har vært tvunget til å lage seks. Det er klart det er arbeidskrevende og dyrt, forklarer Aasen. Hun varsler at ansatte ved ST i Grenland må få opplæring i et nytt Tekst-program fordi ST velger å gå over til den nyeste versjonen som i dag er i bruk på Notodden og Rjukan.

3 Data hjelper de med ADHD ST og PiV samarbeider om å forske på unge med ADHD-diagnose som trener seg opp på et eget dataprogram.resultatene tyder på på at de unge får klart bedre lese - og matteferdigheter. Kari Saunes, Anne Aarlien, Jens Egeland, Bodil Sjømæling og Øystein Blaker. Data er bra for unge med ADHD. ST og PiV forsker sammen.f.v:eva Brekke, Brit på om et dataprogram skreddersydd for sentralstimulerende medikasjon.en -Mange barn med ADHD har vansker å trene opp arbeidsminnet hos de som kontrollgruppe med 34 ADHD-barn som med arbeidsminnet som utgjør en del sliter med ADHD, faktisk kan hjelpe ikke får datatrening sikrer at forskningsresultatene blir gyldige. Nevroteamene av det vi oppfatter som konsentrasjonsvansker ved ADHD, forklarer psykolog- den gruppa. Fordi prosjektet på PIV startet tre-kvart år før, har de allerede fra PiV og ST har lært opp lærerne i spesialist Brit Kari Saunes. Prosjektet fått inn de første resultatene der matte treningsprogrammet og assistert dem -ADHD- en effektstudie av arbeidsminnetrening har tilsammen fått og leseferdighetene er målt på 42 barn undervegs for å sikre at elevene får god mellom 10 og 12 år. veiledning og at de motiveres i forhold kroner i fou-midler bla fra Ullevål og til et intensivt treningsopplegg. Prosjektet der totalt 67 barn er undersøkt RBUP.-Hvis databasert arbeidsminnetrening, virker slik det kan tyde på, Løfterike korttidseffekter kan de med mild ADHD kanskje få det Effekten målt med nevropsykologiske -16 i Telemark og 50 i Vestfold-skal tilbudet, før de blir satt på medisiner, tester og pedagogiske prøver i mattematikk og lesing to uker etter at de langtidsvirkninger sju måneder etterpå. også undersøke om datatreningen gir sier Saunes. Hun jobber til daglig i Nevroteamet på HABU på ST og leder er ferdig med et 5-7 ukers treningsprogram med dataprogrammet på skolen, nose, er allerede i bruk i mange land i Datatrening for de med ADHD-diag- ST-delen av prosjektet der forsknings-og psykiatrimiljøer i Vestfold og Telemark er midtvegs i forskning som kan av 22 medisinerte barn tyder på at de del pilotstudier på effekten av datatren- er oppløftende: Data etter første måling Europa, USA og Japan. Det er gjort en bane vegen for nye virkemidler for en får bedre lese- og matteferdigheter etter ing rundt om. Men det er ikke mange gruppe det blir stadig flere av: De som at de har trent 25 økter sammen med som har forsket på så mange barn i et får diagnosen ADHD.Saunes synes det en lærer eller assistent på skolen. En naturlig skolemiljø. Det er trolig derfor er spennende å få forskningsbasert svar del barn i studien bruker forøvrig ikke vi har fått så mye forskningsmidler, tror Brit Kari Saunes. Ingen samhandlingsdramatikk Alderspsykiatrien på ST må spisse seg enda mer og ta de mest krevende pasientene, mens kommunene tar mer av de med lettere psykiatriske lidelser når samhandlingsreformen blir satt ut i livet. Det konkluderer ergoterapeut Marit Nåvik med i en oppgave hun har levert i forbindelse med et studium i i faget folkehelse som hun følger ved Nordiska högskolan for folkhelsovetenskap i Gøteborg. I oppgaven som hun også har fått på trykk i Norsk fagblad for demens og alderspsykiatri har Nåvik sett hvordan den bebudede samhandlingsreformen vil slå ut for måten alderspsykiatrisk seksjon skal jobbe på i framtida. Det hun har kommet fram til her, gir ledelsen ved seksjonen en mulighet til å være i forkant når reformen som skal flytte mer av spesialisthelsetjenestens oppgaver over til kommunen, kommer for fullt i Hva vil reformen bety for dere? Har samarbeidet lenge -For oss er ikke samhandling med kommunene noe nytt. Vi har hatt flere brukerundersøkelser i forhold til kommunene og brukerne for å sjekke ut hva de mener om tjenestene våre. Derfor har vi vært i forkant på samhandling lenge før debatten om reformen kom opp. Vi driver et utstrakt samarbeid omkring pasienter, pårørende og kommunene spesielt i forbindelse med utskrivning. Vi driver også mye utadrettet virksomhet der vi samarbeider med kommunene om pasienter de har ansvar for. Men det betyr selvsagt ikke at vi ikke både kan og vil bli enda bedre på dette området. Reformen vil etter alt å dømme legge opp til at mer av den behandlingen som skjer ved Alderspsykiatrisk seksjon i dag, skal skje ute i kommunene. - Kan det bli dramatisk for seksjonen? -Nei. Det tviler jeg sterkt på. Vi må spisse oss og bli gode på å behandle de mest krevende pasientene. Men med en økende andel eldre i befolkningen de nærmeste årene, tror jeg det uansett blir mer enn nok å gjøre for alderspsykiatrien på ST, svarer Nåvik. Marit Nåvik 3

4 SiV- på topp- ST nr 2 i Norge SAMDATA-rapporten for 2009 viser at ST for syvende år på rad var blant de tre offentlige sykehusene i Norge som ga mest helsetjenester for skattekronene. Men denne gangen må ST dele pallen med Sykehuset Buskerud og Sykehuset i Vestfold.Det var nemlig SiV som leverte mest pr helse-krone i Mens ST seks år på rad lå helt på topp i Norge i såkalt kostnadseffektivitet -eller helsetjenester pr. krone - var det vårt samarbeidssykehus SiV som toppet SAMDATA-rapporten på det punktet for Få kroner som skiller Mens hvert drg-poeng kostet kroner på SiV, var det tilsvarende kostnadstallet for ST som lå på andreplass i Norge. Sykehuset Buskerud kom på 3.plass med kroner pr. drg-poeng.et bilde på kostnadsnivået i forhold til andre sykehus, viser at der gjennomsnittet av norske sykehus bruker 1 krone, så bruker ST 85 øre. Det er imidlertid en økning i forhold til 2008 da ST F.v:SAMDATA-tallene for 2009 viser at Sykehuset i Vestfold var Norges mest kostnadseffektive sykehus- Sykehuset Telemark kom på 2. plass. lå på beskjedne 78 øre.. 2.plass er ikke noe å skamme seg over -Selv om ST ikke lenger er det mest ressurseffektive sykehuset i Norge, så har vi ingenting å skamme oss over. Vi har vært på topp i seks år på rad og ligger fortsatt blant de tre mest effektive sykehusene i Norge. Det står det respekt av. SiV har kjørt kostnadskontroll kombinert med aktivitetsvekst, solgt et sykehus og omstilt Larvik sykehus. Det slår nå ut i at de er blitt så høg-effektive, konstaterer Ståle Langvik Christiansen. Økonomidirektøren gratulerer vårt samarbeidssykehus med gode tall på det området.før var det SINTEF som laget SAMDATA-rapporten som i harde tall sammenligner ulike sider ved driften av norske helseforetak. Fra og med 1. januar 2010 har Helsedirektoratet overtatt det ansvaret. Ståle Langvik Christiansen synes ikke 2.plassen i kostnadseffektivitet er noe å skamme seg over... ST har flest senger av alle HF ST skårer på kort ventetid og ligger fortsatt blant de sykehusene som gir mest for helsekronene.men samtidig viser SAMDATA at vi ligger lavt på dagkirurgi og at vi har et høyt forbruk av sykehustjenester. ST har flere senger pr. innbygger enn noen andre sykehus i Norge. -Telemark bruker fortsatt 26 prosent mer helsetjenester enn landsgjennomsnittet. Vi har også en høg sengefaktor sykehussenger pr. innbygger som er desidert på topp i Norge. Her har vi fortsatt utfordringer å ta tak i, konstaterer økonomidirektør Ståle Langvik Christiansen. Flest senger i landet ST har fler senger pr innbyggere 4 enn de to som følger etter på sengetoppen i Norge -Helse Finnmark og Helgelandssykehuset. Lavest sengetall er det St.Olav Hospital i Trondheim og Helse Stavanger som har- de ligger rundt to senger pr innbyggere. Økonomidirektøren er glad for at ST fortsatt ligger blant de mest høgeffektive og veldrevne sykehusene i landet. Men han vil ikke av den grunn feie de mindre gunstige tallene i SAMDATA-rapporten under teppet: Går rettvegen med dagkirurgi, men - ST økte andelen dagkirurgi til 55 prosent i Men selv om det går den riktige vegen, ligger vi fortsatt som sykehuset med lavest andel dagkirurgi i vår region. Det vil imidlertid helt sikkert bedre seg når vi ser effekten av det systematiske arbeidet som foregår for å legge om til mer dagkirurgi og med de endringene som skjer i forbindelse med Dagsykehus- Porsgrunn-prosjektet, tror økonomidirektør Ståle Langvik Christiansen. Ingen sykehus har fl ere sykehussenger pr 1000 innbygger enn ST.(Arkivbilde)

5 Dagopphold økte ifjor Det ble jobbet hardt på ST også i Det går fram av SAMDATArapporten som viser at antall polikliniske konsultasjoner og dagopphold i somatikken økte med henholdsvis 4.4 og 7 prosent i fjor. Samtidig gikk antall døgnopphold ned med 5.3 prosent. Stadig mer dagkirurgi Det er i tråd med myndighetenes og Sykehuset Telemarks erklærte ønske om at sykehuset skal vri mer av pasientbehandlingen fra døgn- til dagbehandling. Som kjent var et av de tunge utviklingsprosjektene i fjor nettopp fra døgn-tildag-prosjektet. ST har i mange år slitt med høg andel korridorpasienter- men nå går det i hvert fall i riktig retning. STs korridorpasientandel gikk ned fra 3 prosent i 2008 til 2.1 prosent i ST hadde i fjor en gjennomsnittlig liggetid på 4.5 som er en svak nedgang fra året før. det er på nivå med gjennomsnittet i Helse Sør Øst. ST-direktør Arne Rui er glad for at korridorpasientandelen nå synker- og ST gjør som de fl este norske sykehus - satser stadig mer på kikkhullskiurgi og dagbehandling. Andelen dagopphold og konsultasjoner økte i 2009.(arkivbilde) at de ferske SAMDATA-tallene viser at dagbehandlingen øker: - Det er helt i tråd med det vi legger opp til. Arbeidet med å vri mer pasientbehandling over til dagbehandling, fortsetter med full styrke også i 2010 gjennom arbeidet med å realisere Dagsykehuset Porsgrunn, forikrer ST-direktør Arne Rui. Usammenlignbare psykiatritall Når det gjelder aktiviteten i psykiatrien er tallene for 2009 ikke sammenlignbar med tallene for Det som ser ut som en nedgang i antall konsultasjoner er ikke reellt en nedgang- fordi tallene for 2009 ikke lenger inkluderer antall rusbehandlinger- slik tilfellet var i Når endringene er tatt hensyn til, avdekker SAMDATA-tallene at det var omtrent like høg aktivitet i ST-psykiatrien i 2009 som i 2008 både målt i antall konsultasjoner og i antall konsultasjoner pr. årsverk. Rui gratulerer SiV med 1.plassen -Det er veldig gledelig å se det betydelige forbedringsarbeidet som har skjedd på Sykehuset i Vestfold. Det er en styrke for hele sykehusområdet Vestfold-Telemark, synes ST-direktør Arne Rui. Han er raskt ute med å gratulere sin direktørkollega Stein Kinserdal etter at SiV nå er blitt Norges mest kostnadseffektive sykehus og dermed også litt mer kostnadseffektive enn ST - målt i kroner pr. DRG.-ST er fremdeles på samme relative kostnadsnivå som SiV. Spørsmålet er om det er SiV som har hatt så mye høgere tempo i sitt forbedringsarbeid, sier Rui som mener at forklaringen på disse endringene er ganske enkel. -I 2008 lå ST på topp i Norge i kostnadseffektivitet- ti prosent foran SiV. Hva har skjedd i 2009 som endrer bildet så drastisk? Når dette 10-prosentsforspranget ble spist opp i løpet av ett år er forklaringen at Notodden og Rjukan sykehus ble en del av Sykehuset Telemark. Spesielt på grunn av en dyr akuttberedskap har disse sykehusene hatt en betydelig svakere kost-nadseffektvititet enn det gamle Sykehuset Telemark ikke det beste året for ST -Men trenger vi dypere inn i materien, så er det samtidig klart at 2009 ikke var det beste året når det gjelder forbedringsarbeid på ST. Ser vi rundt oss i sykehus- Norge var det mange sykehus som har gjort større omstillinger enn ST gjorde. Det kan trolig forklares med at de lå langt bak oss når det gjelder kostnadseffektivitet. Men det er samtidig viktig at ST fortsetter å omstille og utvikle seg mot bedre drift på mange områder, hvis vi skal forsvare vår posisjon som et av de best drevne sykehusene i landet. Det er vi helt avhengig av dersom vi skal være i stand til å investere slik vi gjør nå i medisinsk utvikling, understreker STdirektør Arne Rui. Arne Rui under fjorårets pressekonferanse om SAMDATA- 5

6 Jakter på heltidsmodell Forprosjektet -fra deltid til heltid er godt i gang med å kartlegge hvor utbredt deltid er på ST. De siste månedene har de også hentet inn erfaringer om hvordan bl.a industrien, Ullevål og Sørlandet sykehus, brann- og politietaten har lagt opp arbeidsordninger for å kunne tilby sine ansatte heltidsjobb. I løpet av september skal en delrapport redegjøre for resultatene av kartleggingen. Før jul skal et forslag til hovedprosjekt som skal ha som mål å gi flere fulltidsjobber, være ferdig. Utredningen viser at 41 prosent jobber deltid på STog at det brukes mer deltid i somatikken enn i psykiatrien. Vi har mest deltid blant sekretærer, de som jobber i anretningen og ikke minst blant pleiepersonell som jobber i turnus der det på noen sengeposter kan være opptil prosent som jobber deltid, forteller Anlaug Botnen. Hun leder prosjektet som skal se på hvordan ST kan komme etter på et felt som de fleste sykehusene nå tar tak i. Også Helse Sør Øst har nedsatt et utvalg som skal se hvordan de kan Denne gjengen jobber med å se hvordan ST kan tilby fl ere fulltidsjobber. bidra til å redusere deltidsomfanget i Botnen. Ullevål sykehus tilbyr alle fast helsesektoren.prosjektgruppa har samlet ansatte sykepleiere full stilling: Forutsetningen er at de blir med i en vikarpool i kunnskap om ulike arbeidstidsordninger som viser hvordan andre har lykkes med en deltidsstilling der de må ta vakter for få til flere heltidsjobber: ST trenger flere å dekke sykefravær og ferier rundt om. løsninger på bordet før man bestemmer Sykehuset i Vestfold har siden nyttår seg for hvilken modell sykehuset ønsker startet opp en bemanningsenhet som er å prøve ut: en variant av Ullevål-modellen. Vurderer ulike heltidsmodeller I mannsdominerte yrker som politi og brannvesen har alle fulle stillinger- selv om de jobber døgnturnus på samme måte som i sykehusene. Men prisen er at de i politiet må jobbe tre av sju helger. I industrien er det også bare hundre prosentstillinger: - Men de har tøff vaktbelastning og en sommer- og en vinterturnus der ferier er lagt inn. Turnusen innebærer en uke på dag, en uke på kveld og 12-timersvakter hver 4. helg, forteller Tre dager på-tre dager fri... Et sykehjem i Harstad har skaffet heltid gjennom en turnus der man jobber tre dager og får fri tre dager. På Sørlandet sykehus benyttes som et av flere tiltak kombinasjonsstillinger hvor ansatte får fulle stillinger mot å jobbe f. eks 60 prosent i poliklinikk- og 40 prosent på en sengepost. I tillegg har de en variant av ønsketurnus pluss at de har omgjort en del variabel lønn til hele stillinger, forklarer Anlaug Botnen. Parkeringsautomat inn på ST september overtok Europark ansvaret for parkeringsarealene på ST i Skien og Porsgrunn. Da bør ansatte som ikke satser på parkeringsabonnement, se seg om etter en parkeringsautomat -Nå blir det mindre muligheter for juks som det var en del av med dagbillettene. Men det blir også slutt med at noen får bøter de ikke har fortjent. Det er også en lettelse for meg, sier parkeringsvakt Alf Bjarne Hansen. Det blir imidlertid bare en parkeringsautomat på psykiatriparkeringen i Skien og en på den søndre parkeringsplassen i Porsgrunn. Det betyr et stykke å gå for de som parkerer langt unna. -Noe av hensikten med det er å gjøre det fordelaktig å satse på parkeringsabonnement, sier Einar Ramsli. En anbudsrunde resulterte i at Europark overtar ansvaret fra Q-park. Det innebærer nye rutiner:nå vil du kunne trekke ut en ferdig utfylt dagbillett fra parkeringsautomaten enten ved 11 kroner i myntinnkast- eller ved å bruke bankkort. På besøksplassene må pasienter og pårørende sikre seg billett fra en av de oppsatte parkeringsautomatene. Det gir gratis parkering i tre timer- så kan de trekke ny billett og stå nye tre timer gratis. De som har behov for å stå mer enn tre timer kan fremdeles få et besøkskort ved å henvende seg i hovedekspedisjonen. Lettvint for de med abonnement Satser du på parkeringsabonnement vil du fremdeles kunne løse ditt problem ved å betale 660 kroner i halvåret. Da får du tilsendt en kortramme i plast som skal festes på innsida av frontruta. Så skal et gyldig parkeringskort festes i rammen slik at parkeringsvakta kan se at du har rett til å parkere på ansatt-parkeringen.. -Hva med de som har dagbilletter? - De kan brukes ut året- og så kan de som har ubenyttede billetter få pengene tilbake hvis de går i resepsjonen eller på Servicekontoret, svarer Einar Ramsli. Alf Bjarne Hansen fortsetter på ST

7 Rehabilitering fram mot september skal et 80-talls mennesker- deriblant mange fastleger og brukere legge planer for hvordan rehabiliteringsfeltet kan drives best mulig i Telemark og Vestfold fram mot Poenget her er at brukernes stemme skal høres, før vi begynner å planlegge tilbudet, understreker Per Urdahl.Lederen for Medisinsk klinikk ser positivt på at ST blir vertskap for en interessentkonferanse som skal gi føringer for hvordan framtidas rehabiliteringstilbud fra sykehusavdelinger til fastleger, skal utformes i de to fylkene. Hele konferansesenteret på ST i Skien skal tas i bruk med foredrag og intensivt gruppearbeid. Det skal sikres at det kommer noe verdifullt ut av arbeidet som er bestilt av Helse Sør Øst og som både skal bake inn utfordringene fra samhandlingsreformen og den store areal- og funksjonsfordelingsutredningen som HSØ har satt i gang. Brukerne skal høres først -Interessentkonferansen skal først og fremst sikre at brukerne - altså pasientene som har behov for rehabilitering Snart skal rehabiliteringsfeltet i Vestfold-Telemark utredes fram mot 2015 med brukerne sentralt i prosessen. Arkivbilder fra rehabiliteringsmiljøet på Nordagutu. - får sagt fra om hva de ønsker og har behov for. Vi må finne ut hva sykehusene gjør av behandling som etter hvert kan overføres til og utføres i kommunene. Og det handler om hvordan ressursene vi samlet bruker på rehabilitering kan utnyttes best mulig, oppsummerer Urdahl. Framtidas rehabilitering i to fylker Med rehabiliteringstilbud spredt rundt både på lokalsykehus og tidligere sentralsykehus i begge fylker og på Nordagutu og på Kysthospitalet, er Urdahl klar over at planer om å gjøre endringer, kan skape engstelse for ansatte som er redde for hva som kan skje med deres avdeling: - Mange vil kanskje oppleve dette som en trussel. Den engstelsen tror jeg er likt fordelt både i Vestfold og Telemark. Men jeg synes ikke ansatte skal være veldig bekymret. Det løpet vi starter skal for første gang koble en framtidig organisering av rehabiliteringsfeltet i to fylker opp mot hva brukerne ønsker. Det er et riktig grep, synes lederen for Medisinsk klinikk. Han tror den prosessen som nå starter også vil skape forventninger i rehabiliteringsmiljøene om at det skal komme faglige løft som kommer pasienten til gode i framtida -og som også sikre gode og faglig solide arbeidsplasser. Betinget SiV-ja til CT-Spect Planene om å satse på avansert hjertediagnostikk på ST ved å kjøpe en CT- Spect-maskin rykker litt nærmere.nå har styret SiV-styret gjort et positivt vedtak som godkjenner storinvesteringen til 19 millioner kroner. I vedtaket som ble fattet 1. september med 6 mot fire stemmer er det imidlertid lagt inn et punkt som kritiserer måten ST har kjørt prosessen før beslutningen: Beklager prosessen i forkant Styret ved Sykehuset i Vestfold mener det er beklagelig at investeringssaken ikke har vært forelagt styringsgruppa for sykehusområdet Vestfold-Telemark, og den har heller ikke vært forelagt fagmiljøene i Vestfold før styret i Sykehuset Telemark gjorde sitt vedtak om kjøp av CTA/Spect. Styret ved SiV forutsetter at mulige endringer i oppgave-og funksjonsfordeling i sykehusområdet Vestfold- Telemark som følge av investeringen, skjer på grunnlag av råd og beslutninger i Helse Sør-Øst sine fagråd, og prosesser og beslutninger i sykehusområdet som sikrer legitimitet hos ledelse, medarbeidere og fagmiljøer ved sykehusene heter det i styrevedtaket. Glad for SiV-aksepten -Jeg er veldig glad for at SiV-styret støtter ST i denne saken. Hvis også Helse Sør Øst godkjenner søknaden vår, så ligger alt til rette for at hjerteseksjonen på ST og radiologisk seksjon kan få et faglig løft, sier leder for Medisinsk klinikk Per Urdahl. Han er lettet over at STs samarbeidssykehus gjennom sitt vedtak øker sjansen for et positivt investeringsvedtak.investeringer over ti millioner må som kjent godkjennes også av Helse Sør Øst. SiV-styret har sagt ja til at ST kan investere i en avansert CT-Spect-maskin.Per Urdahl overbeviste ST-styret i juni. 7

8 Helt hekta på Tai Chi ST tilbyr mer enn aerobics og styrketrening til sine ansatte i Grenland. Nå står Østens tankeretninger -yoga og 5000 år gammel kinesisk tenkning i form av Tai Chi på programmet. Nå kan ansatte lære tai chi i Bygg 5. - Jeg så tilbudet på Intranett. Det er helt topp at ST kan tilby oss denne muligheten. Men jeg skulle bare ønske at flere begynte, sier Inger Elisabeth Løberg. Sammen med fire kvinnelige kolleger- ingen menn vel og merke har hun møtt opp på den første tai-chi-øvelsen i høst: Full av forventning om at hun kan lære seg øvelser som både kropp og sinn kan ha godt av. Det er radiolog Dimitar Zamfirov som står for undervisningen i gymsalen i bygg 5. Legen hadde erfaring med karate og andre kampsporter da en kollega fikk ham med på et kurs hos tai chi-mesteren John Ding- da han hospiterte på et sykehus i Leeds for noen år tilbake. Dermed En prest forsøkte seg med å gå nye vegerpå prekestolen:for å advare menigheten mot ulike laster. For å visualisere det forebyggende budskapet ble fire mark lagt ned i hvert sitt glass.. Slik gikk det med marken... I det første glasset med alkohol lå marken stein DØD etter gudstjenesten. I det andre glasset som inneholdt sigarettrøyk, lå det også en særdeles død ble han hekta på Tai Chi. Hekta på tai Chi... -Tai Chi gir meg en indre ro og balanse. Det er viktig for meg i en hektisk jobb som radiolog. Vi diagnostiserer ofte mennesker som får beskjed om at de har en alvorlig sykdom. Det kan være tøft å formidle et sånt budskap videre når du vet at dreier seg om unge mennesker eller foreldre som har barn, medgir den sympatiske røntgenspesialisten. Han er tydelig fascinert av den 5000 år gamle kinesiske filosofien tai chi som startet som kampsport og forsvarsteknikk, men som i hans tapning handler om fysiske øvelser som skal frigjøre livsenergiblokkeringer. Det skal bidra til større åndelig likevekt og balanse i moderne menneskers travle hverdagsliv. Zamfirov trener for egen del hver morgen minutter for å holde effekten ved like Tai Chi-instruktøren starter først med en teoriinnføring i hva Tai Chi er, før han varmer opp damene med en annen østlig variant- Qui Gong. Så starter han innlæringen av de 5000 år gamle bevegelsene som kan gi deg større sinnsro og balanse Prest gikk nye veger... mark etter en stund.i det tredje glasset som inneholdt sjokoladesaus- kunne menigheten raskt konstaterer at det også lå en steindød mark. Men i det siste glasset fyllt med jord, var marken fortsatte levende. - Så spurte presten menigheten hva de hadde lært av dette? Maxine satt helt bakerst, hun rakk handa i værer og svarte fyndig: -Så lenge du drikker, røyker og spiser sjokolade, så får du ikke mark..!!! Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Renholder fra Skien ble heldiggris PO-enheten har trukket ut renholder Inger Corbett (Se bildet) som jobber i enhet for tekstil og renhold ved ST i Skien som vinner av Månedens Heldiggris i august: Trim-aksjonen som frister de som trimmer med at de kan være med i trekning av et gavekort på 2000 kroner hver måned, blir stadig mer populær. - Antall deltakere ser ut til å øke jevnt og trutt. Sist var det over 500 som deltok, røper Hege Kongsgaard i PO-enheten. - Jeg fikk nesten sjokk da jeg skjønte at jeg hadde vunnet gavekortet blant så mange deltakere. Det er kjempefint at ST driver med denne trimkampanjen, synes en smørblid Inger Corbett. Hun røper at gavekortet er vekslet inn i i nye klær. Renholderen trimmer hver dag når hun går tur med sin Border Colle i nærområdet på Nedre Kongerød i Skien. Rose til blodbanken og laboratoriemedisin ST-nytt takker og bukker for en rose til fortjente medarbeidere som kom inn via e-posten i god tid før deadline. Vår enhet ønsker å sende en stor rose til de ansatte på Seksjon for laboratoriemedisin og spesielt blodbanken.i forbindelse med en del tragiske ulykker har vi ved anestesien møtt personale som har stilt opp for oss på alle måter også inne på operasjon. TUSEN TAKK!! Tusen takk og en rose også til enkeltpersoner inne på intensiven som har hjulpet oss i sommer, heter det i e-posten som er underskrevet med hilsen fra anestesigjengen. Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas