VEDLEGG 5 MERKNADER TIL REGULERINGSPLAN FOR STEINTJØNNLIA ILSETRA, MED RÅDMANNENS KOMMENTARER:

Transkript

1 MERKNADER TIL REGULERINGSPLAN FOR STEINTJØNNLIA ILSETRA, MED RÅDMANNENS KOMMENTARER: 1. Fylkesmannen i Oppland, datert Fylkesmannen påpeker at planen ikke legger opp til regulering av arealer avsatt til LNF, men at det har skjedd noe endring i plassering av blant annet skianlegg slik at noe dyrka mark blir berørt. I henhold til gjeldende reguleringsplan og kommunedelplan er denne planen en endring med flytting av heistrasé som nå berører dyrket mark. Dette er ikke kommentert i planbeskrivelsen. Forutsatt at heistraseen ikke berører dyrka mark med konstruksjoner og kun benyttes til transport vinterstid, kan denne forbli liggende slik den er. I motsatt fall ber fylkesmannen om at traseen flyttes østover utenfor dyrka jord. Planen bør spesielt legge vekt på turstier og tilrettelegging for skiløyper, grønnstruktur og friluftsinteresser. Omregulering av næringsarealer er ikke uten videre kurant. Planlegging skal følge nasjonal arealpolitikk og fylkesmannen skal fremme innsigelse i planer i strid med nasjonale føringer. I fbm vurdering av innsigelse skal samfunnsnytten av planlagte tiltak vurderes opp mot samfunnshensyn som eksempelvis, om næringsutbygging kan godtas i et område mens andre formål med mindre samfunnsnytte kan utløse innsigelse. En omregulering av områder kan gi tap av attraktive områder for næringsutvikling, noe som vil sette begrensninger og en mulig stopper for nye tilgrensende områder for næringsutbygging. Fylkesmannen signaliserer skepsis til omregulering da næringsområder i dette området har vært godtatt ut fra samfunnsnyttevurderinger. Fylkesmannen vurderer det som en mangel ved konsekvensvurderingen at virkning av redusert arealreserve for næring ikke er vurdert. Område Fr 1 burde vært utnyttet bedre og fylkesmannen stiller spørsmål ved tillatt størrelse på enkelt hytter på 240 m2 når det ikke lenger skal drives næring på disse arealene. Virkning på landskap vil også bli mer avdempet med flere mindre bygg, men opprettholde utnyttelsesgraden. Disse merknadene bes vurdert og kommentert nærmere. Rådmannen tar merknad til konflikt mellom landbruksområde/heis til følge og flytter planlagt arealbruk utenfor LNF-området. «Sale and lease back»/fritidsbebyggelse med utleieklausul er et vanskelig produkt i markedet. Rådmannen mener dette må tas til etterretning for de nye byggeområdene og anbefaler at de endringene som her er foreslått, blir imøtekommet, - dvs områdene Fr1 og Fr2 og eksisterende ikke utbygget næringsområde betegnet som Fr3 regulert til fritidsformål. Virkningene av redusert arealreserve er ikke belyst i konsekvensutredningene slik fylkesmannen påpeker. Det foreligger lite materiale, utredninger/konsekvensvurderinger på dette området og vurderinger vil i stor grad bli spekulasjoner og antakelser. Erfaringsmessig har bedriftshytter en større bruksfrekvens enn familiehytter. De utbyggingsrammer som her er gitt for området Fr1, med hyttestørrelse inntil 240 m2 bruksareal, er en hyttestørrelse som kan være attraktive for et bedriftshyttemarked. Størrelsen og bestemmelsene for disse hyttene er tilsvarende som for reguleringsplan for Lunnstaden. Med bebyggelse i 2 etasjer vil fotavtrykket bli ca. 120 m2, - 8x 15 m. Tas p-plasser med i beregningen vil de utgjøre 2x18 m2=36 m2, som gir et bruksareal 204 m2 eller ca. 102 m bruksareal pr etasje med lik fordeling i 2 etasjer. Dette gir et fotavtrykk på 8x12/13 m for bebyggelsen. Til sammenligning er 1

2 BYA (fotavtrykket) i reguleringsplanen for Hafjelltoppen hyttegrend på 190 kvm. Rådmannen konkluderer med at størrelsen på bebyggelsen kan opprettholdes. 2. Oppland fylkeskommune, datert , Oppland fylkeskommune kommenterer at reguleringsplanen er i samsvar med kommunedelplanen for Øyer sør med unntak av områdene arealene Fr 1-3 som er endret fra næringsformål til fritidsformål. I hht barn og unge og bebyggelse på begge sider av vegen er det viktig å ivareta trafikksikkerhet. Mht universell utforming, ber Oppland fylkeskommune om konkretisering av hva som ligger i universell utforming. Rådmannen viser til endringer av plankart i området nord for Hundersetervegen der forretningsområdet er tatt ut, parkering er flyttet og skiløypetrase noe endret. Mot syd i samme område er det regulert annet trafikkareal og skiløype langs/mot Hundersetervegen. Denne foreslåtte endringen vil bedre trafikksituasjonen med næring kun på ett område og adkomst til næringsområdet blir fra intern veg i planområdet (Fo1). Reguleringsbestemmelse pkt. 7.2 gir føringer for planfri kryssing, bestemmelsen er et rekkefølgekrav med tidspunkt for ferdigstillelse og lokalisering. Universell utforming gjelder tilgjengelighet til primærområder som bebyggelse og adkomst til bebyggelse for fritids- og turistformål i tillegg til planfrie kryssinger og gangveger sommerstid der naturgitte forhold og landskap ligger til rette for det. Det foreslås at minst 20 % av ny fritidsbebyggelse skal være utformet og tilrettelagt etter retningslinjer for universell utforming. Dette gjelder å sikre primærområder og funksjoner slik at hovedplan (1 etasje) har nødvendige rom og utforming av disse er tilpasset universell utforming. Med hensyn til trafikksikkerhet i området bør utbygger fremlegge en plan for trafikksikring av området som eks skilting for fareområde, redusert hastighet mv. En vurdering og tiltak for dette skal forevises ved videre utbygging av området og inntas i rekkefølgebestemmelser. 3. Statens vegvesen(svv), datert Statens vegvesen påpeker at adkomst til området er fra fv. 312 og 361 via Hundersetervegen, som eies og driftes av eget veiselskap. Konsekvenser for trafikk er avklart i overordnet plan. Myke trafikanter må ivaretas spesielt i planleggingen, dette gjelder konkret ferieleiligheter på begge sider av Hundersetervegen med skiløyper og servicetilbud som gir trafikk som krysser vegen. SVV ber om at det legges til rette for at kryssing av vegen kan skje på sikker og trygg måte. Planlagt bussholdeplass er positivt, men det burde være bussholdeplass på begge sider og ikke slik plankart viser med holdeplass på kun en side. Lokalisering av bussholdeplasser i tilknytning til T-kryssene vil gi bedre tilgjengelighet også for atkomst til hyttene og Ilsetra. Bussholdeplass bør planlegges i tråd med prinsipper for universell utforming med gangforbindelse til nærmeste avkjørsel/kryss. 2 Rådmannen viser til pkt 7.2 om planfri kryssing beskrevet under merknad 2. Med hensyn til bussholdeplass med adkomst til hyttene og Ilsetra er transport i dag løst og ivaretatt med shuttelbuss som går innom Ilsetra hotell. Planlagt bussholdeplass skal betjene passasjerer/besøkende til fremtidig heis/alpinbakke. Denne kan betjenes med shuttelbuss eller annen buss og ha avstigning kun på vei ned fra evt Pellestova.

3 Behov for omlokalisering av bussholdeplass vurderes utfra disse forhold som ikke nødvendig. 4. Øyvind Sletten, brev av Sletten representerer seg selv og 3 øvrige navngitte eiere/eiere av eier-seksjoner i Ilsetra Leilighetshotell, og utgjør styret i Sameiet Ilsetra Leilighetshotell, men i denne sak representerer de kun seg selv. Saken har ikke vært forelagt sameiermøtet til uttalelse/behandling. De antar allikevel at deres synspunkter er representative for leilighetseierne på Ilsetra. Med hensyn til endring av reguleringsformål til fritidsboliger er dette forståelig utfra markedet for «sale og lease back» som ikke er et produkt eller løsning som lenger er salgbar i markedet. De mener også at F1a bør fritas for utleiekravet med følgende begrunnelse: Mange ønsker fortsatt å leie ut sine fritidseiendommer, men uten tvang til utleie, jf. planbeskrivelsen s. 4. De legger til grunn at dette er tilfellet også for leilighetseiere innenfor F1a. Markedet «skyr» fritidsleiligheter med utleieklausul, eierfølelse mangler for slike leiligheter og eiernes vilje til å bruke penger på egen fritidsbolig mangler i vesentlig grad. Som eiere mener de at de på mange måter finansierer rom for annenmanns kommersielle overnattingsvirksomhet. Dette gir begrenset motivasjon for å investere i og vedlikeholde leiligheten mer enn et minimum, og dette vil i neste omgang ikke gi den bærekraft og det produkt over tid som hotellet kan tilby og det produkt markedet forventer. Det er signaler i retning en vedlikeholdsmessig «kollaps», noe ingen er tjent med. Det er frustrasjon over dagens modell med ubalanse og negative relasjoner mellom hotelldriftsselskapet og eierne av leiligheter. Lysten til å bruke penger reduseres av at man «låses» permanent i en utleietvang og eierne stiller spørsmål om hvorfor de skal «sponse» hotelldriftsselskapet. En fjerning av utleieplikten for leiligheter rundt Ilsetra gir en likebehandling. Dette gjelder ikke bare i forhold til planlagte leiligheter/fritidsboliger i Fr 1-3 og F2b, men også eksisterende leiligheter i feltene F2a og F3 (+ F1a). Felt F1a berøres av den videre utbygging og mener at eierne i F1a bør likebehandles og ikke ofres i endringsprosessen som nå er til behandling. Området Fr1 blir viktig mht den visuelle profilen når man ankommer Ilsetra som gir et flott skue og en viktig del av den visuelle helheten. Ny bebyggelse bør underordne seg eksisterende bebyggelse mht høyder og på annen måte. Bygging foran Slåseterbygget må gjøres med dette for øye slik at helheten og de visuelle kvalitetene ved Ilsetra opprettholdes. Planene for Fr1 kan synes uheldig estetisk/visuelt og i tillegg uheldig i forhold til fjernvirkning. Hensynet til trafikksikkerhet må understrekes og sikres enda mer. Det anbefales trafikksikkerhetstiltak, - som redusert fart, fartsdumper i tillegg til krav/(gjennomføring) av planfri kryssing av Hundersetervegen. Med hensyn til skiløyper bør det være et mål å begrense antall veikryssinger. Vinterbrøyting av Nysetervegen nord for Fr 3 frarådes. Løypealternativ rett nord for Fr3 vil dermed bli uten vegkryssing på tur mellom Gaiastova og Pellestova. 3 Rådmannen tar synspunkter til orientering mht ønske om endring av reguleringsformål også for F1a til fritidsbebyggelse. Av dokumenter fra forslagsstiller kan vi ikke se at dette forhold er tatt opp ved varsel om oppstart av planarbeidet. Skal en slik endring realitetsbehandles må det fremmes som reguleringsendring eller tas opp i forbindelse med innspill til varsel om oppstart av reguleringsplanen. Med hensyn til den visuelle profil av Ilsetra fra Hundersetervegen, ligger området Fr1

4 tilbaketrukket. Med fallende terreng mot vest, vil bebyggelsen bli liggende lavere enn bebyggelsen på Ilsetra. Ilsetra vil være synlig i sin helhet fra ca. 400 m vest/sørvest for innkjøring til Ilsetra. Etter rådmannens vurdering gir den planlagte utbyggingen en marginal innvirkning på synsfelt og hvordan Ilsetra fremstår for de som ankommer området fra nede i bygda. I området er det for øvrig vegetasjon i form av trær som også vil begrense bebyggelsens synlighet. Ny bebyggelse Fr 1-3 har samme gesims og mønehøyde (gesims 4,85 m og mønehøyde 7,5 m). Byggehøyder for forretningsområdet Fo1 er endret til gesimshøyde 6,5 m og mønehøyde 9 m for tilpasning til eksisterende bebyggelse og tilgrensende bebyggelse i området Fr2. For merknad til vinterbrøyting av Nysetervegen, se merknad Eldar Vartdal, brev av Vartdal tar opp vinterbrøyting av Nysetervegen som en ekstremt omfattende sak som berører mange hundre hytteeiere og brukere av Hafjell. Dette vil åpne for gjennomgangstrafikk i Hafjelltoppen hytteområde og forandre hele feltets karakter. Dette området er i dag lite påvirket av trafikk, og spredning av trafikk med gjennomkjøring langs Nysetervegen kan umulig være ønskelig. Skulle dette være aktuell politikk, så måtte også Hafjelltoppen hyttegrend varsles om dette. Protester vil garantert bli massive mot forslaget. Det er i saksdokumenter stilt prinsipielle spørsmål rundt dette og hvis det mot formodning er et alternativ som vurderes så ønsker Vartdal å bli informert om dette. Rådmannen viser til at det i gjeldende planer for Hafjelltoppen hyttegrend (plan 102) og gjeldende plan for Steintjønnlia (plan 605) er gitt åpning for brøyting av Nysetervegen. For merknad til brøyting, se også merknad 11. Det er tatt inn tillegg i bestemmelse 3.1 mht brøyting Øyer Turskiløyper SA, v/espen Ryager (styreleder), brev av Øyer Turskiløyper ser positivt på alt utviklingsarbeid som bidrar til å heve kvaliteten på fritidstilbudet i området. De forutsetter at turskiløypenettet ivaretas og fungerer komplett og optimalt i vintersesongene både før under og etter anleggsarbeider knyttet til utbygginger. Forsvarlig kryssing av skitrekk og skiløyper må løses. Kryssing av veger for skiløype langs Hundersetervegen må løses som planfri kryssing dimensjonert og utformet for brøyting med dagens løypemaskiner. Det vises til bestemmelse 7.2 hvor de ber om innarbeidelse av tidsfrist for når planfri kryssing av Hundersetervegen skal være ferdigstilt, - dvs før utbyggingen kan starte. Brøyting av Nysetervegen må være mulig forutsatt at det opparbeides en parallell trasé for turskiløype på den aktuelle strekningen. Kryssing skiløype/veg må ivaretas på en forsvarlig måte. Øyer Turskiløyper SA anmoder Øyer kommune å innarbeide i denne og fremtidige reguleringsplaner klausul om at utbygger innarbeider avtaler med kjøpere av tomter, hytter og leiligheter om obligatorisk årlig økonomisk bidrag til drift og vedlikehold av turskiløypenettet. De anbefaler at planutvalget befarer området med deltakelse fra Øyer Turskiløyper SA, relevante hytteeierforeninger og andre aktører før saken tas opp til sluttbehandling. Rådmannen foreslår punkt om skiløyper som ivaretas av utbygger før /under/etter utbygging, innarbeidet i bestemmelse pkt 7.5. I forbindelse med opparbeiding av skitrekk, vil det være nødvendig med omlegging av skiløype. Det foreslås innarbeidet

5 tillegg i pkt 2.5; «Skiløyper skal ikke krysse skiheis. I forbindelse med utbygging av skiheis, med unntak av stolheis, må utbygger legge om/stenge løypetrase som krysser skiheis. Disse arbeidene må ivaretas av utbygger». Endring av bestemmelse pkt 7.2 foreslås tatt til følge. Det innarbeides følgende tillegg i bestemmelse pkt 7.2: «Planfri kryssing av Hundersetervegen må være ferdigstilt før videre utbygging kan settes i gang i områdene Fr 1-3 og Fo1. Klausul om bidrag til løypenett gjennom salg av tomter mv. kan ikke hjemles gjennom reguleringsbestemmelser. 7. NERMO GÅRD, v/john Nermo, brev datert Nermo uttaler seg som ansvarlig for oppkjøring av skiløyper i Øyerfjellet. Området ved Ilsetra og avkjøring til Nysetervegen er et av de mest trafikkerte områder i hele Hafjellområdet. Det er en uheldig sammenblanding av trafikk i området. Det må også forventes at Nysetervegen blir brøytet før eller senere. Generelt må store trafikkerte langrennsløyper, som her, krysse brøytede veger med planfri kryssing, på oversiktlige steder. Skiløyper bør ikke gå over forretnings/parkeringsområder slik som foreslått. I området bør det avsettes 15/30 meter på hver side av Hundersetervegen til skiløyper/gang- og sykkelveg. Hundersetervegen bør utvides med på-/avkjøringsramper, - har dårlig oversikt nedenfra. Skiløypene klargjøres og bygges før annen utbygging starter i området, - uakseptabelt at skiløypene går gjennom et byggeområde. Det er ikke tilrådelig at skiløyper krysser skiheis som foreslått i reguleringsplan. Rådmannen viser til kommentarer i merknad 1 mht trafikksikkerhet og sammenblanding av trafikk i byggeområder. Det er foretatt en opprydding i planområdet mht reguleringsformål, parkering og skiløyper, - jf. plankart vedlegg 1. Det er foretatt endringer av byggeformål nord for Hundersetervegen v/ilsetra/røde Kors hytta. Det er i tillegg avsatt areal sør for Hundersetervegen til annet trafikkareal og skiløype, - et areal i størrelsesorden ca. 13 m, som vinterstid vil være for skiløype, og mulig bruk til tursti/gangveg sommertid. Skiløype langs Hundersetervegen mot nordøst kan tilsvarende benyttes til tursti/gangveg på sommer. Rådmannen vurderer at egne på- / avkjøringsramper for trafikk til/fra Ilsetra primært gjelder for områder med større trafikktetthet, men ber utbygger foreta en gjennomgang av trafikksikkerhetstiltak med ev skilting for redusert hastighet, fareskilter mv i området sammen med vegeier i forbindelse med videre utbygging. Vurderinger og eventuelle behov for tiltak skal følge en utbyggingsplan. Klima/tåke/regnvær kan være kritiske faktorer mht trafikksikkerhet. Fartsdempende tiltak bør i hovedsak kunne ivareta denne sikkerheten, men vurderinger foretas av utbygger som før nevnt. Skiløyper er lagt utenom byggeområder og skal legges utenom skiheis når denne etableres, jf. pkt Sverre Nedberg, mail av Nedberg påpeker at kryssing av skiløype, heis og nedfarter er risikofylt og må unngås. Kryssing av skiløyper/vinterbrøytet veg må unngås, - høye brøytekanter, fare for grus og sand mv. Det må etableres planfri kryssing for hovedskiløype fra Gaiastova til Pellestova. Ytterligere brøyting av Nysetervegen til noen hytter vil også gi behov for planfri kryssing. Planforslaget må bearbeides vesentlig for å ta hensyn til disse forhold og være gjennomført

6 når anleggsarbeidet starter opp. Rådmannen viser til merknad 2 mht kryssing av skiløype og planfri kryssing av Hundersetervegen. 9. Sameiet Ilsetra leiligheter, brev datert Sameiet påpeker at forslagsstiller Øyer Invest AS, i forbindelse med salg av leilighetene klart har gitt uttrykk for at det ikke vil bli ny bebyggelse i området vest for sameiet (Fr1 og nedover) eller øst for sameiet (Fr2 og østover). Det ble også uttrykt at med sameiets 5 bygninger var det regulerte området ferdig utbygget, - ingen utbygging av F2b. Utbygging av disse områdene er i strid med løfter forslagsstiller har avgitt overfor berørte sameiere og prinsipielt bør utbyggingsplanene for disse områdene avvises. Sameiets tomteområde F2a og F3 bør omreguleres fra næring- (blått) til fritidsbebyggelse (gult). Området er fult utbygget med leiligheter som er planlagt og er eiet som ordinær fritidsbebyggelse, ikke beregnet for kommersiell virksomhet. Det foregår ingen kommersiell virksomhet der utover sporadisk privat utleie av leiligheter tilsvarende hytter og leiligheter som leies ut. Nåværende regulering har skapt misforståelse/feil behandling fra Statskog som hevder sameiets festeavtale må behandles som å gjelde «tomt til andre formål enn bolig- og fritidshus». Statskog mener sameiet ikke faller under festeavtale som gjelder for vanlig fritidsbebyggelse iht Tomtefesteloven. Området er åpenbart ordinær fritidsbebyggelse som ikke drives i kommersiell sammenheng og regulering bør bringes i overensstemmelse med den virkelige bruk av området. Området er bygget ut og endring av reguleringsformål vil ikke få noen betydning på utvikling av området. Veiforbindelse til Fr1 og delvis Fr2 går over sameiets festegrunn, driftet og vedlikeholdt i sin helhet av sameiet. Utbygging i områdene krever en tilfredsstillende avtale rundt vegløsning. Område F2b (næringsområde) bør ikke bebygges og derfor omreguleres til «Grønt Friluftsformål». Blir det utbygging bør området reguleres til «Gult Fritidsbebyggelse» - i harmoni med tilstøtende område og bestemmelser som Fr1. Område Fr 1 bør ikke bebygges. Fr 2 bør ikke bebygges. Dersom det bygges ut har sameiet kommentarer til reguleringsbestemmelser, - skiløype bør få en trasé langs den nordlige grense for Fr2. Planlagt med høyere utnyttelse enn tilstøtende områder vil dette skape en bastant, ugjennomsiktig mur mot øst fra sameiet og bør derfor begrenses i harmoni med øvrig fritidsbebyggelse, bevare en luftighet med store åpne områder mellom bebyggelse. Utnyttelsesgraden som omkringliggende område BYA maksimalt 30 %. Området Fr2 ser ut til å omfatte deler av sameiets tomt, og bebyggelse kan ikke omfatte areal som disponeres av sameiet (festetomt 0521/155/1/816). Bebyggelsen trekkes tilbake fra veg, tilsvarende som sameiets bebyggelse. Bebyggelse bør legges øst-vest for å opprettholde en åpen og luftig plan for området, ønskelig om det kunne legges som en fortsettelse/forlengelse av F3 østover, uten bebyggelse på myren for å opprettholde områdets særpreg. Møne- /gesimshøyde maksimalt tilsvarende Fr3. Rekkefølgekrav skiløyper; forslaget viser ikke hvor planfri kryssing skal etableres og det må avsettes plass til dette, hovedløypa fra Gaiastova til Pellestova må ligge i sin nåværende trasé, og det er ikke tilfredsstillende å flytte løypa bak Fr3 som er et brattere område, krysser skitrekk, hvor farlige situasjoner som kan oppstå. Skiløype fra hotellet og nordover bør få en trase i nordlig grense Fr2 og utenfor forretningsområdet Fo1. Alle skiløyper opprettholdes før, under og etter utbygging. Det bør 6

7 stilles krav til at planlagte ny skiheis blir gjennomført ved byggestart for nye områder. For Fr3 må garasje bygges som del av første byggetrinn for å sikre utbygging av disse. Rådmannen oppfatter dette som privatrettslige forhold knyttet til salg av leiligheter og informasjon som er gitt i den sammenheng. En omregulering av sameiets område fra næring til fritidsformål må fremmes som egen reguleringsendring. Veg i området er private veger og forholdet til Statskog ligger utenfor planens anliggende. Områdene Fr1-2 er avklart som byggeområde gjennom revisjon av kommunedelplanens arealdel og dermed disponert til byggeformål. Endringen av reguleringsformål fra næringsformål (turist- fritidsformål) til fritidsbebyggelse er kommentert i merknad 1, - se denne. Plassering av bebyggelsen har utformingsmessige/utbyggingsmessige forhold, og anvisninger med byggegrenser er det som reguleringsplanen gir føringer på. Disse er de samme for alle byggeområdene. Skiløype bak/nord for området Fr3 har stigning på 1:10 målt ut fra kartet. Den er riktignok brattere enn løype i gjeldende plan for Steintjønnlia som krysser veg til Fr4. Den er ikke brattere enn at den vurderes som en skiløype med lett stigning. Kryssing av heis er tatt opp og nærmere beskrevet og tatt opp i bestemmelsenes pkt 2.5. Skiløypa fra hotellet er videreført mot nordøst i tilgrensende plan (Hafjell hyttegrend) i et område regulert til skiløype (421). Skiløypene vurderes som sikret og ivaretatt ved de justeringer som er foreslått tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Krav om bygging av skiheis, før videre utbygging av nye områder, vil være en utbygging som må ses i sammenheng med alpinanlegget med skliløyper mv. og en investering som må ses i en større sammenheng. Rådmannen er derfor ikke innstilt på dette skal stilles som krav i forbindelse med utbygging av nye områder. I forhold til bygging av garasjer, stilles det normalt ikke krav/rekkefølgekrav til bygging av garasjer. Parkering skal ivaretas innenfor byggeområdet er kravet. Hvorvidt bygging av garasje under fritidsleiligheter/p-kjeller kan gjennomføres, vil være et spørsmål om hva markedet er villig til å betale. Erfaringsmessig koster en slik parkeringsløsning kr. pr. parkeringsplass. 10. Hunderseter-/Nysetervegen SA, v/ styreleder Jan Erik Nordlien, brev av , Styreleder Nordlien ser at det stilles krav til planfri kryssing i planforslag og vedtak. Behov for tiltak som fremmer trafikksikkerhet, det må sikres en bredde ut fra dagens vegtrasé som muliggjør avkjøringsfiler/påkjøringsfiler, gang- og sykkelveg, traséer for skiløyper, unngå flaskehalser for infrastruktur ved å tillate utbygging for nære vegen mv. En rundkjøring ville kanskje bedre ivareta trafikksikkerheten på stedet? Bygging på begge sider av Hundersetervegen vil skape utfordringer mht framføring av skiløyper, vil øke og komplisere trafikksituasjonen. Konsekvenser av dette må vurderes og spørsmålet er om planfri kryssing vil håndtere og løse disse utfordringene. En utbygging kun på sørsiden av Hundersetervegen ville vært bedre for infrastrukturen i området. Tilfredsstillende parkeringskapasitet for skiheis må ivaretas. Virkning av planen er så vidt sammensatte at saken ville vært tjent med en befaring hvor alle berørte parter ble invitert og kommunen anmodes om å ta initiativ til dette. 7 Rådmannen viser til merknad 2 mht trafikksikkerhet, framføring av skiløype, planfri kryssing mv. Endring av avkjøringsforhold er tidligere kommentert. Planfri kryssing er

8 foreslått lokalisert til området mellom planlagt bussholdeplass og innkjøring til Ilsetra. Det er stilt krav i bestemmelser mht opparbeiding/gjennomføring av denne. Endelig lokalisering avklares og utbygging av planfri kryssing gjennomføres før videre utbygging i planområdet. Parkering for besøkende/brukere av skiheis kan være sambruk av eksisterende parkeringsplass sør for Hundersetervegen (avsatt til parkering i reguleringsplan for Hafjelltoppen hyttegrend). Det er uheldig at parkeringsplass og heis blir liggende på hver sin side av Hundersetervegen og derav stor sannsynlighet for kryssing av denne vegen på flere steder. Før bygging av skiheis, må parkeringsforhold vurderes nærmere. En omlokalisering av Hundersetervegen til sørsiden av parkeringsplass vil gi en samlokalisering av heis/parkering uten kryssing av veg, som vist i Kommunedelplanen for Øyer sør. Dette foreslås tatt inn som tema til vurdering og mindre endring av reguleringsplan i forbindelse med konkrete planer for bygging av heis. 11. Johs Lysbakken, Astrid og Kjell Østad, brev av , Lysbakken og Østad viser til befaring med Øyer kommune De opplevde befaringen som positiv og understreker at deres behov ikke medfører brøyting av Nysetervegen slik at det åpner for gjennomkjøring til Gaiastova. Deres behov for brøyting er ca. 130 m av Nysetervegen fra krysset mot Hundersetervegen og videre brøyting på privat veg til 4 hytter. Det er snakk om 3-4 biler til deres hytter. De ber om at det blir tatt en beslutning om vinterbrøyting av veg som beskrevet uavhengig av utbygging på Ilsetra. Kartskisse vedlagt med forslag til kryssing skiløype/veg. Rådmannen viser til rekkefølgekravene der det er stilt krav om planfri kryssing for løype mellom Gaiastova og Pellestova. Vinterbrøyting i denne planen omfatter 4 hytter i hht merknad. Kryssende trafikk er dermed begrenset mht omfang. Rådmannen foreslår å opprettholde muligheter for vinterbrøytet veg i Nysetervegen i denne planen med tillatelse for vinterbrøyting for adkomst til disse eiendommene. For eventuell fremtidig vinterbrøyting av Nysetervegen for gjennomkjøring mellom Gaiastova og Ilsetra, foreslår rådmannen at krav til planfri kryssing opprettholdes. Følgende tekst foreslås tatt inn i bestemmelse pkt 7.2; «Det må være opparbeidet trafikksikker kryssing mellom skiløypen fra Gaiastova til Pellestova og Nysetervegen før det tillates vinterbrøyting for gjennomkjøring i Nysetervegen. Det tillates kun vinterbrøyting for 4 hytter før dette forhold er ivaretatt Lunnstaden Vel v/lasse Røsnes (formann) og Ivar Manger, brev mottatt Lunnstaden Vel foreslår endringer av reguleringsbestemmelsene 7.2 og 7.5; 7.2 endres til: Før bygging iverksettes skal planfri kryssing av veg være ferdigstilt. Denne må dimensjoneres for brøytemaskiner av dagens størrelse. Det er ved tidligere utbygging i området lovet planfri kryssing uten at denne er blitt bygget og de ber om at denne bygges før videre utbygging settes i gang slik at historien ikke gjentar seg. 7.5 foreslås endret til; Før utbygging skal turstier og skiløyper etableres tilsvarende dagens standard og fremkommelighet. Skiløyper skal dimensjoneres for maskiner minimum dagens størrelse, og skiløype skal ikke være i konflikt med, eller legges slik at de kommer i konflikt med områder som er ment brøytet/fellesområder f.eks. i front av forretning. Lunnstaden Vel er opptatt av sikring av

9 skiløyper, standard, fremkommelighet og som følger dagens traséer forbi Ilsetra. Rådmannen tar forslag til endringer av bestemmelsenes pkt 7.2 og 7.5 til følge og innarbeider disse i reguleringsbestemmelsene. 13. Erik Helli, mail datert Helli har som deleier i Hundersetervegen 779 C innsigelser til reguleringsplanen. Han motsetter seg ikke omregulering, men påpeker at som legmann er det vanskelig å få full oversikt over sakskomplekset, konsekvenser av dette og hva det vil bety for området og hans familie i et større perspektiv. Det er blant annet en godt etablert akebakke foran deres hus hvor det nå er tegnet innkjøring for utbygging av F1. Med utbygging vil trafikken dobles. Strengere krav bør stilles til utbygger for finansiering av infrastruktur. Sårbarhetsanalysen konkluderer med lite sannsynlighet for påkjørsel av sykkel/gående. De på ski er ikke nevnt og vinterføre gir firedobbelt bremselengde og han ber politikerne sette til side denne konklusjon og gjøre seg opp en egen mening om dette. I forhold til rekkefølgekrav er det viktig at dette blir gjort i prioritert rekkefølge og at utbygger forplikter seg til å bekoste omlegging av berørte sti og løypenett før utbygging starter. Innkjøring F1 bør av sikkerhetshensyn legges som en forlengelse av innkjøring til eiendommen F1b og vil med denne løsning bli langt mer smidig og mindre risikofylt. I brevet understrekes det at planforslaget skal sikre den videre driften av Ilsetra Hotell med uendret reguleringsformål for dette området. De ber om presisering av rekkefølgekrav som forplikter utbygger til å bekoste og opparbeide nødvendig infrastruktur før utbygging av området kan settes i gang. En garanti er ikke godt nok. Forslag til endring: 7.6 Før bygging tar til skal undergang under Hundersetervegen være etablert og være tilstrekkelig dimensjonert for løypemaskin Omlegging av berørte sti og skiløyper skal være bygget og klargjort for løypemaskin. Rådmannen viser til merknad 12 for foreslåtte endringer av bestemmelse 7.6 og 7.7. Endringene er ivaretatt i henholdsvis pkt 7.2 og 7.5. Merknad til planens disponering og anlegg av ny veg vest for F2a/mellom F2a og b gjelder konflikt med akebakke slik merknaden oppfattes. Slik rådmannen oppfatter lokalisering av akebakken, er dette i dag benyttet til adkomst og parkering for leilighetene som ligger lengst vest i området F2a. Området er i tidligere plan avsatt som byggeområde. I dette planforslaget er det foreslått en adkomstveg til nytt område Fr1 langs den samme nevnte vegtraséen. Rådmannen foreslår derfor å opprettholde foreslåtte adkomstveg til Fr1 som planlagt/lagt til grunn i planforslaget Øyer Næringsråd, brev datert Øyer næringsråd påpeker at denne type virksomhet sysselsetter et ikke ubetydelig antall mennesker i kommunen. Det er viktig å sikre og bidra til økt sysselsetting og næringsutvikling i kommunen. Endringen er ikke ubetydelig. Forslagsstiller snakker delvis mot seg selv da ett av de viktigste formålene med endringen er å sikre drift av Ilsetra, ved å foreslå denne endringen. Utleieplikt eller ikke har liten betydning i drifts- eller utleiesammenheng, kun betydning ved salg. Næringsrådet er tilfreds med tiltak for sikring av planfri kryssing og ber kommunen sikre at dette gjennomføres før utbygging settes gang, samt sikring av skiløyper i anleggsperioden. Næringsrådet foreslår endring av pkt 7.5 Det settes som vilkår for

10 utbygging av områdene Fr1-2 og Fo1 at utbygger etablerer ski/skliløyper før utbygging igangsettes. Næringsrådet etterlyser større vekt på heis og fremtidig heistilknytning til Hafjell Alpinsenter i planforslaget. Næringsrådet tillater seg, på denne bakgrunn, å komme med tilleggsforslag til nytt punkt 7.6; Det settes som vilkår for utbygging av områdene Fr1-3 og Fo1 at utbygger stiller garanti som sikrer etablering av skiheis med mer jf. pkt 2.5 før utbygging igangsettes. Rådmannen tar merknad til bestemmelse pkt 7.5 til følge og innarbeider krav til utbygger om å etablere skiløyper og skliløyper før utbyggingen starter (områdene Fr1-3 og Fo1). Rådmannen foreslår at nytt pkt 7.6 ikke tas til følge. Utbygging av skiheis er et forhold/en investering som må samordnes i forhold til øvrige investeringer og tiltak som sikrer mer enn det lokale forhold rundt Steintjønnlia. Etablering av øvrige løyper for tilknytning til alpinsenteret/gaiastova mv er del av denne vurderingen og en samlet plan og gjennomføring. 15. Hafjelltoppen Velforening, brev datert 27.8,2013 Velforeningen mener det ikke er tatt nok hensyn til framføring av skiløyper innenfor det foreslåtte reguleringsområdet. Der løypene krysser brøytet veg må kryssing skje planfritt. Skiløyper over parkering og forretningsområder er ingen god løsning og bør være planfrie kryssinger. Foreslåtte regulering vil gjøre det trangere ved krysset Nysetervegen og innkjøring Ilsetra og mer ufremkommelig for langrennsløpere. Fritidsboliger og forretninger på begge sider av Hundersetervegen vil skape en uryddig situasjon og er ikke god ved innkjøringen til Ilsetra. Det bør avsettes minst m på hver side av Hundersetervegen for skiløyper og gangveg. Planlagt skiløype som krysser skiheisen er ikke tilrådelig. Den er i tillegg bratt ned mot Nysetervegen noe som vil gi skiløpere stor fart ned mot kryssing av vegen, en situasjon som blir farlig den dagen vegen blir brøytet. Skiløypene i området må planlegges nøyere og bedre. Det må kreves ferdigbygging av løypene før bygging igangsettes. Planforslaget har ikke hensyntatt/innregulert nedfartsløyper som binder systemet sammen. Rådmannen viser til plankart med foreslåtte endringer av reguleringsformål hvor konflikter mellom skiløyper, forretningsformål mv imøtekommer flere av disse merknadene. Krysset ved Nysetervegen/innkjøring til Ilsetra er et område som med de foreslåtte justeringer kun vil være trafikk til/fra fritidsleiligheter i område Fr3, til Røde Kors og trafikk til 4 hytter/1 seter, jf. merknad 11. Det vil ikke bli gitt åpning for vinterbrøyting av Nysetervegen og gjennomkjøring til Gaiastova før det det etableres planfri kryssing av Nysetervegen. Dette er foreslått tatt inn i bestemmelsene 3.1, jf. merknad Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i Øyer, brev av FFO stiller seg positive til reguleringsbestemmelsenes pkt 7.2 at utbygger stiller garanti som sikrer gjennomføring av planfri kryssing av Hundersetervegen før utbygging igangsettes. FFO Øyer forventer for øvrig at den øvrige utformingen av området ivaretas av bestemmelsene i Universell Utforming. 10

11 Rådmannen tar synspunktene til orientering. For merknad til universell utforming, se merknad Rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser, vedtak sak 13/13 i møte Rådet ber om at krav til universell utforming blir ivaretatt i planen. De vil spesielt anmode om at det fra bussholdeplassen til krysset inn til Ilsetra blir planlagt gangveg slik at området blir tilgjengelig for alle. Rådmannen viser til merknad 2 mht buss og tilgjengelighet. I området blir det ikke lagt opp til egen gangveg langs Hundersetervegen. Turveg/gangveg sommertid følger trase for skiløype og blir liggende tilbaketrukket i forhold til bussholdeplass med veg som forbindelse. Området har terrengmessige forutsetninger for tilpasset stigningsforhold tilpasset universelle krav. Turstiens dekke vil være grus, - noe som stiller krav til hjelpemidler for bevegelseshemmede. 11