MEDISINSK MIKROBIOLOGI (MMB)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MEDISINSK MIKROBIOLOGI (MMB)"

Transkript

1 Temahefte MEDISINSK MIKROBIOLOGI (MMB) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 ( ) Innhold INNLEDNING... 2 KLINISKE LÆRINGSMÅL MEDISINSK MIKROBIOLOGI (MMB)... 4 PROSEDYRELISTE KURS VEDLEGG 1: STRUKTUR I KOMPETANSEPORTALEN/DOSSIER

2 2 Innledning Dette dokumentet gir oversikt over de kliniske læringsmålene for spesialiteten «Medisinsk mikrobiologi (MMB)». Hensikt: Målgruppe: Bidra til at leger som skal gjennomføre spesialistutdanning innen «Medisinsk mikrobiologi (MMB)» har oversikt og kunnskap om: Innholdet i læringsmålene for spesialiteten, inkl utdypende tekst Hvilke nasjonale kurs som skal gjennomføres i løpet av utdanningen Hvilke prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS Leger i spesialisering (LIS), supervisør, veileder og leder innen fagområdet I tillegg til nasjonalt anbefalte kurs og prosedyrer, vil det kunne være lokale læringsaktiviteter innenfor klinisk praksis, internundervisning, lokale kurs, gruppeveiledning, veiledning, simulering, ferdighetstrening mv som LIS også må utføre før læringsmålet kan godkjennes. Felles for alle spesialiteter er at LIS også må få godkjent læringsmål innen områder som: Etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet, lovverk, pasientog pårørende opplæring, samhandling, systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse. Disse læringsmålene kalles felles kompetansemål (FKM). Se temahefte: «Felles kompetansemål (FKM)» I spesialistforskriftens 2 fremgår det at: «Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens. Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for noen av spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet, enten direkte etter første del eller etter andre del». LIS som utdanner seg i spesialiteter som inneholder del 2 innen kirurgi eller indremedisin, må ikke ha oppnådd alle læringsmål i del 2 før de kan begynne med læringsmål i del 3. Læringsmål for del 2 og del 3 tas i en hensiktsmessig og forsvarlig rekkefølge. For mer informasjon vises det til «Felles nettsted for spesialisthelsetjenesten» Medisinsk mikrobiologi (MMB) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

3 3 Kompetansenivå Tabellen viser hvilke formuleringer som er brukt for å beskrive de ulike kompetansenivåene. Kompetansenivå Kunnskap Ferdigheter Laveste kompetansenivå Ha kjennskap til Kjenne til Ha kjennskap til Kjenne til Mellomste kompetansenivå Ha kunnskap om Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv Høyeste kompetansenivå Ha god kunnskap om Beherske Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv Merk spesielt: For å beskrive høyeste ferdighetsnivå er både verbet «beherske» og formuleringen «selvstendig kunne» benyttet. (Kilde: Helsedirektoratet) Definisjoner Læringsmål: Med læringsmål menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre (spesialistforskriften 2). Læringsmålene definerer samlet basiskompetanse for spesialiteten, og er forskriftfestet. Utdypende tekst: Utdypende tekst er inkludert fra Helsedirektoratet for læringsmål der det kan være behov for en nærmere presisering eller eksemplifisering av læringsmålets innhold. Læringsaktivitet: En læringsaktivitet er en definert avgrenset aktivitet (teoretisk eller praktisk) med et intendert læringsutbytte. En læringsaktivitet sier hva LIS skal gjøre i praksis, omfang/arbeidsmengde, type kurs etc. Medisinsk mikrobiologi (MMB) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

4 Kliniske læringsmål Medisinsk mikrobiologi (MMB) MMB 001 Medisinsk mikrobiologi generelt: Teoretisk kunnskap MMB 002 Medisinsk mikrobiologi generelt: Teoretisk kunnskap MMB 003 Medisinsk mikrobiologi generelt: Teoretisk kunnskap Basal mikrobiologi Immunsystemet Humane infeksjonssykdommer Ha god teoretisk kunnskap om basal mikrobiologi, herunder struktur, genetikk, taksonomi, fylogeni, epidemiologi for hovedtyper av bakterier, virus, sopp og parasitter. Ha god teoretisk kunnskap om immunsystemet, herunder basale mekanismer, medfødt og ervervet immunitet, immundefekter. Ha god teoretisk kunnskap om humane infeksjonssykdommer, herunder epidemiologi, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, forebygging. MMB 004 Medisinsk mikrobiologi generelt: Teoretisk kunnskap MMB 005 Medisinsk mikrobiologi generelt: Holdninger og etisk standard Normalfloraen Vurdere henvisninger Ha kunnskap om normalfloraen og dens betydning for helse og sykdom. Selvstendig kunne vurdere henvisninger både på klinikernes og fagets egne premisser, herunder: søke å oppfylle klinikernes sentrale diagnostiske behov i størst mulig grad erkjenne rett og plikt til å korrigere indikasjonsstillinger, endre metodevalg, og prioritere i henhold til fagets utvikling, rammebetingelser og ansvarlig ressursbruk 4

5 5 MMB 006 Sterilisering og desinfeksjon Prosedyrer - instrumenter, smitteavfall og tillagning av medier Ha kunnskap om prinsippene og bruksområdene for steriliserings- og desinfeksjonsprosedyrer for instrumenter og smitteavfall samt ved tillaging av medier. Ha kjennskap til metoder for overvåkning av slike prosesser. MMB 007 Medisinsk mikrobiologi generelt: Prøvetaking,- transport og -håndtering Prøvetaking, transport og mottak av prøver Ha god kunnskap om optimale metoder for prøvetaking, transport og mottak av prøver i laboratoriet. MMB 008 Medisinsk mikrobiologi generelt: Databehandling IT-systemer Ha kunnskap om og kunne praktisk bruke ITsystemer som brukes i laboratorier for medisinsk mikrobiologi. MMB 009 Medisinsk mikrobiologi generelt: Rapportering av resultat Laboratorieresultat - tolkning og rådgiving Selvstendig kunne kommunisere laboratorieresultat med adekvat tolkning og rådgiving. I læringsmålet inngår: Ha god kunnskap om laboratoriesvarets betydning for optimal behandling av pasienten. Kunne samarbeide effektivt med sykehusavdelinger og leger i primærhelsetjenesten. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM læringsmål under tema kommunikasjon og samhandling.

6 6 MMB 010 Medisinsk mikrobiologi generelt: Rapportering av resultat Antibiotikabruk og infeksjonskontroll Ha god kunnskap om laboratoriesvarets betydning for fornuftig antibiotikabruk og infeksjonskontroll. MMB 011 Medisinsk mikrobiologi generelt: Substratproduksjon Produksjon og kvalitetskontroll av dyrkningsmedier Ha kjennskap til prinsippene for produksjon og kvalitetskontroll av dyrkningsmedier. MMB 012 Medisinsk mikrobiologi generelt: Medisinsk vurdering Prøvematerialer og analyser Selvstendig kunne vurdere hvilke prøvematerialer og analyser som er aktuelle ved gitte kliniske problemstillinger. MMB 013 Medisinsk mikrobiologi generelt: Medisinsk vurdering Supplerende analyser i analyseforløpet Selvstendig kunne vurdere eventuelle supplerende analyser underveis i analyseforløpet. MMB 014 Medisinsk mikrobiologi generelt: Medisinsk vurdering Tolke resultater Selvstendig kunne tolke resultater av laboratorieprøver i forhold til den aktuelle kliniske problemstilling, og kunne anbefale eventuelle kontrollprøver eller supplerende prøver samt aktuelle behandlingsalternativer. MMB 015 Medisinsk mikrobiologi generelt: Biotrygghet (biosafety) og biosikkerhet (biosecurity) Nasjonalt regelverk for laboratoriearbeid Ha kunnskap om nasjonalt regelverk for laboratoriearbeid og lagring av mikroorganismer. MMB 016 Medisinsk mikrobiologi generelt: Biotrygghet (biosafety) og biosikkerhet (biosecurity) Nasjonale retningslinjer for transport av prøver Ha kunnskap om nasjonale retningslinjer for transport av mikrobiologiske prøver. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema kunnskapshåndtering

7 7 MMB 017 Medisinsk mikrobiologi generelt: Biotrygghet (biosafety) og biosikkerhet (biosecurity) Beskyttelsestiltak, smittefaregrupper og inneslutningsnivåer Ha kunnskap om prinsippene for standard beskyttelsestiltak, smittefaregrupper og inneslutningsnivåer for laboratoriearbeid med mikrobiologiske prøver. MMB 018 Medisinsk mikrobiologi generelt: Biotrygghet (biosafety) og biosikkerhet (biosecurity) P3-laboratorier Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for bruk av P3-laboratorier, samt under supervisjon kunne arbeide i P3- laboratorium. I læringsmålet inngår: Ha god kunnskap om hvilke mikrober som krever inneslutningsnivå 3. Ha kunnskap om og erfaring med hvordan arbeid i P3- laboratorium sikkert skal utføres, inkludert korrekt bruk av personlig verneutstyr. MMB 019 Medisinsk mikrobiologi generelt: Biotrygghet (biosafety) og biosikkerhet (biosecurity) MMB 020 Medisinsk mikrobiologi generelt: Biotrygghet (biosafety) og biosikkerhet (biosecurity) MMB 021 Medisinsk mikrobiologi generelt: Biotrygghet (biosafety) og biosikkerhet (biosecurity) MMB 022 Medisinsk mikrobiologi generelt: Biotrygghet (biosafety) og biosikkerhet (biosecurity) Risiko og sårbarhetsanalyse Planer for mikrobiologisk beredskap Laboratoriesmitte - tiltak Mikrobiologiske agens - bioterror Ha kunnskap om retningslinjer for risiko og sårbarhetsanalyse og kunne gjennomføre denne type analyser. Ha kunnskap om lokale og nasjonale planer for mikrobiologisk beredskap. Ha kunnskap om aktuelle pre- og posteksposisjonelle tiltak ved laboratoriesmitte. Ha kjennskap til mikrobiologiske agens som kan bli brukt i bioterror, samt kjennskap til prosedyrer for håndtering av slike prøver. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema kunnskapshåndtering.

8 8 MMB 023 Medisinsk mikrobiologi generelt: Infeksjonsimmunologi/serologi MMB 024 Medisinsk mikrobiologi generelt: Infeksjonsimmunologi/serologi MMB 025 Medisinsk mikrobiologi generelt: Infeksjonsimmunologi/serologi MMB 026 Medisinsk mikrobiologi generelt: Infeksjonsimmunologi/serologi MMB 027 Medisinsk mikrobiologi generelt: Infeksjonsimmunologi/serologi MMB 028 Medisinsk mikrobiologi generelt: Infeksjonsimmunologi/serologi MMB 029 Medisinsk mikrobiologi generelt: Mikroskopi MMB 030 Medisinsk mikrobiologi generelt: Mikroskopi Serologiske metoder - prinsipper Antigen og antistoff Immunoassaybaserte metoder Immunoblot Virus nøytralisasjonstest Aviditetsmåling Lys-, fluorescens- og elektronmikroskop Lysmikroskop Ha god kunnskap om prinsipper for serologiske metoder, herunder enzymelinked immunosorbent assay (ELISA/EIA), immunfluorescens, bruk av kontroller. Ha kjennskap til produksjon av antigen og antistoff. Under supervisjon kunne utføre immunoassaybaserte metoder inkludert hurtigtester. Under supervisjon kunne utføre immunoblot. Ha kunnskap om virus nøytralisasjonstest. Ha kunnskap om aviditetsmåling. Ha kunnskap om prinsippene for lys-, fluorescens- og elektronmikroskopi. Selvstendig kunne innstille et lysmikroskop.

9 9 MMB 031 Medisinsk mikrobiologi generelt: Mikroskopi Fargemetoder Selvstendig kunne utføre vanlige fargemetoder, herunder: Gram-preparat syrefast farging fluorescens våtpreparat Giemsa MMB 032 Medisinsk mikrobiologi generelt: Mikroskopi Gjenkjenne mikrober i mikroskop Selvstendig kunne gjenkjenne ulike mikrober i mikroskop, samt kunne gjenkjenne artefakter, herunder: bakterier sopp parasitter MMB 033 Bakteriologi Epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging MMB 034 Bakteriologi Dyrkning av aerobe og anaerobe bakterier Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av bakterielle infeksjoner. For dyrkning av aerobe og anaerobe bakterier selvstendig kunne velge: medier, inkludert selektive medier, anrikningsmedier, kromogene medier atmosfære temperatur

10 10 MMB 035 Bakteriologi Situasjoner som krever spesiell håndtering og vurdering Ha god kunnskap om kliniske situasjoner og problemstillinger som krever spesiell håndtering og vurdering av bakteriologiske prøver. Eksempler: Graviditet og immunsuppresjon MMB 036 Bakteriologi Bakteriologiske rutineprøver - så ut Selvstendig kunne så ut bakteriologiske rutineprøver mottatt i laboratoriet, inkludert utsæd med semi-/kvantitative metoder. MMB 037 Bakteriologi Bakteriologiske dyrkningsskåler Selvstendig kunne vurdere vekst på bakteriologiske dyrkningsskåler og tolke funn. Selvstendig kunne gjenkjenne mulige patogene bakterier i en blanding av kolonier på dyrkningsskåler. Selvstendig kunne lage renkultur, nødvendig for videre arbeid. MMB 038 Bakteriologi Molekylærbiologiske metoder Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere anvendelse av molekylærbiologiske metoder til bakteriologisk diagnostikk. MMB 039 Bakteriologi Massespektrometri Ha god kunnskap om bruk og nytte av massespektrometri i bakteriologisk diagnostikk.

11 11 MMB 040 Bakteriologi Bakteriologiske funn - råd og veiledning Selvstendig kunne tolke bakteriologiske funn og gi råd og veiledning til kliniker. MMB 041 Bakteriologi Referansefunksjoner Ha kunnskap om tilgjengelige bakteriologiske referansefunksjoner og muligheter for videre diagnostikk og typing. MMB 042 Bakteriologi Serologiske metoder - identifikasjon og typing MMB 043 Bakteriologi Molekylærbiologiske metoder - typing av bakterier Ha god kunnskap om bruk og nytte av serologiske metoder i identifikasjon og typing av bakterieisolater. Ha kunnskap om bruk av molekylærbiologiske metoder til typing av bakterier. MMB 044 Bakteriologi Biokjemisk og annen fenotypisk identifikasjon Ha kunnskap om prinsippene for biokjemisk og annen fenotypisk identifikasjon av bakterier. MMB 045 Bakteriologi Hurtigtester for bakterieantigenpåvisning Ha god kunnskap om aktuelle hurtigtester for bakterieantigen-påvisning. MMB 046 Bakteriologi Mykobakterielle infeksjoner Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av mykobakterielle infeksjoner.

12 12 MMB 047 Bakteriologi Sterile områder Ha god kunnskap om diagnostikk av prøver fra normalt sterile områder, herunder blodkulturer og spinalvæsker, og selvstendig kunne vurdere funn i slike prøver. MMB 048 Virologi Virusinfeksjoner Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av virusinfeksjoner. MMB 049 Virologi Påvisning av virusinfeksjoner - analysevalg og prøvemateriale MMB 050 Virologi Serologiske metoder - virologisk diagnostikk MMB 051 Virologi Molekylærbiologiske metoder - virologisk diagnostikk Selvstendig kunne vurdere valg av analyser og egnet prøvemateriale for påvisning av virusinfeksjoner. Ha god kunnskap om bruk og nytte av serologiske metoder til virologisk diagnostikk, og selvstendig kunne vurdere anvendelse av disse i daglig arbeid. Ha god kunnskap om bruk og nytte av molekylærbiologiske metoder til virologisk diagnostikk, og selvstendig kunne vurdere anvendelse av disse i daglig arbeid. MMB 052 Virologi Virusdyrkning i cellekultur Ha kunnskap om virusdyrkning i cellekultur, herunder egnede metoder og prinsipper.

13 13 MMB 053 Virologi Rådgivning, beslutning, kontroll og forebygging Selvstendig kunne tolke virologiske analyseresultater for klinisk rådgivning og beslutning, infeksjonskontroll og forebygging av virusinfeksjoner. MMB 054 Virologi Immunsvikt Ha kunnskap om virusinfeksjoner som kan gi immunsvikt, inkludert epidemiologi, klinikk, laboratoriediagnostikk og forebygging. Spesielt HIV MMB 055 Virologi Immunkompromitterte pasienter (alvorlig) Ha kunnskap om virusinfeksjoner assosiert til alvorlig immunkompromitterte pasienter, herunder klinikk og laboratoriediagnostikk. MMB 056 Virologi Helsearbeidere, gravide og transplantasjonspasienter Ha kunnskap om forebyggingsstrategier for virusinfeksjoner hos helsearbeidere, gravide og transplantasjonspasienter. MMB 057 Virologi Virologiske referansefunksjoner Ha kunnskap om tilgjengelige virologiske referansefunksjoner og muligheter for videre diagnostikk og typing. MMB 058 Mykologi Soppinfeksjoner Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av soppinfeksjoner.

14 14 MMB 059 Mykologi Konvensjonelle, molekylærbiologiske og immunologiske metoder Ha kunnskap om konvensjonelle (fenotypiske), molekylærbiologiske og immunologiske metoder for påvisning av sopp, samt inneha kunnskap om den enkelte metodes nytteverdi og begrensning. MMB 060 Mykologi Immunsupprimerte pasienter Ha kunnskap om ulike mykologiske problemstillinger knyttet til immunsupprimerte pasienter. MMB 061 Mykologi Mykologisk diagnostikk - veilede i metoder Selvstendig kunne veilede kliniker i metoder for prøvetaking, valg av transportmedier og prøveforsendelse for mykologisk diagnostikk. MMB 062 Mykologi Mykologisk diagnostikk Selvstendig kunne vurdere egnet prøvemateriale og valg av analyse for mykologisk diagnostikk. MMB 063 Mykologi Serologiske tester -antigenpåvisning Ha kjennskap til serologiske tester og antigenpåvisning ved soppinfeksjoner. MMB 064 Mykologi Relevante dyrkningsmedier Ha kjennskap til vekstkrav og kunne velge relevante dyrkningsmedier for sopp. Med vekstkrav menes atmosfære, temperatur, inkubasjonstid. MMB 065 Mykologi Mykologiske referansefunksjoner Ha kunnskap om tilgjengelige mykologiske referansefunksjoner og muligheter for videre diagnostikk og typing.

15 15 MMB 066 Mykologi Mykologiske funn - klinisk relevans Selvstendig kunne vurdere klinisk relevans av mykologiske funn. MMB 067 Parasittologi Parasittinfeksjoner Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av de vanligst forekommende og viktigste parasittinfeksjoner. MMB 068 Parasittologi Feces-preparat og blodutstryk. Molekylærbiologiske og immunologiske tester MMB 069 Parasittologi Parasittologiske funn - klinisk relevans MMB 070 Parasittologi Parasittologisk diagnostikk - veilede i metoder Selvstendig kunne mikroskopere fecespreparat og blodutstryk for å se etter parasitter der dette er relevant. Ha kunnskap om tilgjengelige molekylærbiologiske og immunologiske tester. Selvstendig kunne vurdere klinisk relevans av parasittologiske funn. Selvstendig kunne veilede kliniker i metoder for prøvetaking, valg av transportmedier og prøveforsendelse for parasittologisk diagnostikk. MMB 071 Parasittologi Prøvemateriale og analyse Selvstendig kunne vurdere egnet prøvemateriale og valg av analyse for parasitter.

16 16 MMB 072 Parasittologi Konsentrering og forbehandling av prøver MMB 073 Parasittologi Parasittologiske henvisningslaboratorier Under supervisjon kunne utføre konsentrering og forbehandling av prøver til mikroskopi for parasitter. Kjenne til de viktigste parasittologiske henvisningslaboratorier i inn- og utland. MMB 074 Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi Smittevernkoordinerende lege Selvstendig kunne inneha rollen som smittevernkoordinerende lege i sykehus. Inkluderer å selvstendig kunne arbeide nært sammen med hygienesykepleier både i daglig virke og i opplæring av personell. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema ledelse, organisering og systemforståelse. MMB 075 Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi Lokale infeksjonskontrollproblemer Ha god kunnskap om lokale infeksjonskontrollproblemer, inkludert infeksjonsutbrudd og håndtering av disse. MMB 076 Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi Smittevern i sykehus Ha kjennskap til retningslinjer for smittevern i sykehus på lokalt, nasjonalt og overnasjonalt nivå, inkludert kjennskap til nasjonale og internasjonale anbefalinger. For eksempel: Anbefalinger vedrørende MRSA, Shigella, Clostridium difficile, norovirus, fugleinfluensa og SARS. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM læringsmål under tema kunnskapshåndtering. MMB 077 Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi Smittevern lokalt og regionalt Ha kjennskap til organisering og arbeid innen smittevern lokalt og regionalt.

17 17 MMB 078 Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi Smittevern i kliniske og ikke-kliniske arealer Selvstendig kunne gi råd om smittevern i kliniske og ikke-kliniske arealer. MMB 079 Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi Isolering av pasienter Ha kunnskap om prinsippene for isolering av pasienter og selvstendig kunne anvende disse. MMB 080 Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi Nasjonale retningslinjer - smittsomme sykdommer utenfor sykehus Ha kjennskap til nasjonale retningslinjer for kontroll av smittsomme sykdommer utenfor sykehus. MMB 081 Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi Desinfeksjons-, dekontamineringsog steriliseringsteknikker Ha kunnskap om desinfeksjons-, dekontaminerings- og steriliseringsteknikker som benyttes ved smittevern i sykehus. MMB 082 Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi Melding og overvåkning av infeksjonssykdommer og antimikrobiell resistens Ha kunnskap om prinsippene for melding og epidemiologisk overvåkning av infeksjonssykdommer og antimikrobiell resistens, og ha kjennskap til lov- og forskriftskrav til rapportering av smittsomme sykdommer og utbrudd til folkehelsemyndighetene. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema lovverk. MMB 083 Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi Nosokomial spredning Ha kunnskap om smitteveier og forebyggende metoder mot nosokomial spredning av vanlige og viktige mikroorganismer.

18 18 MMB 084 Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi Infeksjonsforebygging og kontroll Selvstendig kunne benytte kunnskap om infeksjonsforebygging og kontroll i rådgivning om infeksjonspasienter. MMB 085 Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi Kommunisere, koordinere og ivareta folkehelseaspekter Selvstendig kunne kommunisere effektivt med smittevernpersonell og klinikere, kunne koordinere infeksjonsforebygging og kontroll og ivareta folkehelserelaterte aspekter i pasientbehandling. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema kommunikasjon og samhandling. MMB 086 Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi Smittevernrutiner Ha god kunnskap om basale smittevernrutiner i helsetjenesten. MMB 087 Antimikrobielle midler Klassifikasjon, virkning og klinisk bruk MMB 088 Antimikrobielle midler Klinisk indikasjon, bivirkningsprofil og resistens MMB 089 Antimikrobielle midler Nasjonale retningslinjer - antibiotikabehandling MMB 090 Antimikrobielle midler Farmakokinetikk og farmakodynamikk Ha god kunnskap om antimikrobielle midler, inkludert klassifikasjon, virkningsmekanismer og klinisk bruk. Selvstendig kunne angi klinisk indikasjon for bruk av ulike antimikrobielle midler. Ha kjennskap til deres bivirkningsprofil og resistensdrivende effekt. Selvstendig kunne gi råd om antibiotikabehandling i henhold til nasjonale retningslinjer. Ha kunnskap om prinsippene for farmakokinetikk og farmakodynamikk. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema kommunikasjon og kunnskapshåndtering.

19 19 MMB 091 Antimikrobielle midler Indikasjon og profylakse Selvstendig og kritisk kunne vurdere indikasjon for og rådgi om profylaktisk bruk av antimikrobielle midler. MMB 092 Antimikrobielle midler Serumkonsentrasjonsmålinger Ha kunnskap om serumkonsentrasjonsmåling av antibiotika, antimykotika og antiviralia. MMB 093 Resistens mot antimikrobielle midler Bakterier - resistensmekanismer og antibiotikabehandling Ha kunnskap om klinisk relevante, naturlige og ervervede, resistensmekanismer hos vanlig forekommende bakterier. Ha kjennskap til deres angrepspunkter, påvisningsmetoder og konsekvens for valg av antibiotikabehandling. MMB 094 Resistens mot antimikrobielle midler Sopp og virus - resistensmekanismer Ha kunnskap om klinisk viktige resistensmekanismer hos vanlig forekommende sopp og virus. MMB 095 Resistens mot antimikrobielle midler Antibiotikaresistens - resistensovervåkning Ha kunnskap om forekomsten av antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt og kjenne til systemer for resistensovervåkning. MMB 096 Resistens mot antimikrobielle midler Bakterier og sopp med uvanlig resistensprofil Selvstendig kunne gjenkjenne bakterier og sopp med uvanlig resistensprofil.

20 20 MMB 097 Resistens mot antimikrobielle midler Resistensbestemmelse - kvalitetssikring og feilsøking Ha god kunnskap om kvalitetssikring av resistensbestemmelse og selvstendig kunne utføre feilsøking ved utilfredsstillende resultater av kvalitetskontroll. MMB 098 Resistens mot antimikrobielle midler MMB 099 Resistens mot antimikrobielle midler MMB 100 Resistens mot antimikrobielle midler Fenotypisk og genotypisk resistensbestemmelse Kliniske brytningspunkter Bakterieisolater - resistensbestemmelse Ha god kunnskap om fenotypisk og genotypisk resistensbestemmelse av bakterier og sopp. Ha god kunnskap om prinsippene for etablering av kliniske brytningspunkter. Selvstendig kunne utføre resistensbestemmelse av bakterieisolater med agardiffusjon og agargradientdiffusjon, og tolke resultatet i henhold til kliniske brytningspunkt. MMB 101 Resistens mot antimikrobielle midler MMB 102 Resistens mot antimikrobielle midler MIC og MBC for bakterieisolat Gjærsoppisolater - resistensbestemmelse Ha kunnskap om bestemmelse av minste hemmende konsentrasjon (MIC) og minste baktericide konsentrasjon (MBC) for bakterieisolat ved buljongfortynning. Under supervisjon kunne utføre resistensbestemmelse av gjærsoppisolater og selvstendig tolke resultatet i henhold til kliniske brytningspunkt.

21 21 MMB 103 Resistens mot antimikrobielle midler Antiviral resistensbestemmelse Ha kunnskap om antiviral resistensbestemmelse. MMB 104 Molekylærbiologiske og nyere metoder Nukleinsyre amplifikasjonstester og DNA-sekvensering Ha god kunnskap om sentrale teknikker herunder nukleinsyre amplifikasjonstester og DNA-sekvensering og deres anvendelse i mikrobiologisk diagnostikk. MMB 105 Molekylærbiologiske og nyere metoder Nukleinsyrer - isolering Ha god kunnskap om prinsipper og problemstillinger knyttet til isolering av nukleinsyrer. MMB 106 Molekylærbiologiske og nyere metoder Nukleinsyre amplifikasjonstester Ha kunnskap om design og validering av nukleinsyre amplifikasjonstester. MMB 107 Molekylærbiologiske og nyere metoder Nukleinsyresekvens Ha kunnskap om prinsippene for tolkning av nukleinsyresekvens og selvstendig kunne tolke slike. MMB 108 Molekylærbiologiske og nyere metoder Molekylærbiologiske- og andre teknikker Ha kjennskap til mindre brukte og nye molekylærbiologiske- og andre teknikker, som kan være relevante for diagnostiske mikrobiologiske laboratorier. Eksempelvis DNA-hybridisering, microarray, kloning og biosensorteknologi. MMB 109 Molekylærbiologiske og nyere metoder Utbruddskartlegging - molekylærbiologiske teknikker Ha kunnskap om aktuelle molekylærbiologiske teknikker som benyttes innenfor utbruddskartlegging. Ha kjennskap til styrker og svakheter ved de mest brukte metodene.

22 22 MMB 110 Molekylærbiologiske og nyere metoder Molekylærbiologiske tester - infeksjonsmedisinske problemstillinger Selvstendig kunne anbefale relevante molekylærbiologiske tester ved ulike infeksjonsmedisinske problemstillinger og kjenne styrker og svakheter ved de ulike testene. MMB 111 Molekylærbiologiske og nyere metoder MMB 112 Molekylærbiologiske og nyere metoder Fremvoksende teknologier innen diagnostikk Mikrobers genomer - oppbygning og organisering Selvstendig kunne vurdere nytten av fremvoksende teknologier innen diagnostikk sett i sammenheng med logistikk og kostnader i laboratoriet. Ha kunnskap om prinsippene for oppbygning og organisering av mikrobers genomer. MMB 113 Molekylærbiologiske og nyere metoder Mikrobers genomer - bioinformatiske metoder Ha kjennskap til bioinformatiske metoder for analyse og sammenligning av mikrobielle genomer. MMB 114 Molekylærbiologiske og nyere metoder Humane mikrobiom Ha kjennskap til det humane mikrobiom, hvilken betydning mikrobiomet har for helse og sykdom, og bioinformatiske metoder for analyse av metagenomdata. MMB 115 Administrasjon og ledelse Medisinsk mikrobiologisk avdeling Ha innsikt i ledelse, organisering og administrasjon av en medisinsk mikrobiologisk avdeling.

23 23 MMB 116 Kvalitetssikring Mikrobiologisk laboratorievirksomhet Ha god kunnskap om prinsipper for kvalitetssikring av mikrobiologisk laboratorievirksomhet. MMB 117 Kvalitetssikring Diagnostiske metoder Selvstendig kunne foreta vurdering og valg av diagnostiske metoder. MMB 118 Kvalitetssikring Nye metodebeskrivelser/prosedyrer Selvstendig kunne skrive og implementere nye metodebeskrivelser/prosedyrer. MMB 119 Kvalitetssikring Validere og verifisere nye metoder Selvstendig kunne validere og verifisere nye metoder. MMB 120 Kvalitetssikring Kvalitetssikringssystemer, -normer og -kontrollinstanser Ha kjennskap til kvalitetssikringssystemer, kvalitetsnormer og kvalitetskontrollinstanser for laboratoriearbeid og diagnostiske metoder. MMB 121 Kvalitetssikring Revisjon og kvalitetskontroller Ha god kunnskap om betydning av revisjon og kvalitetskontroller. MMB 122 Kvalitetssikring Akkreditering og sertifisering Ha god kunnskap om prinsipper for akkreditering og sertifisering.

24 24 MMB 123 Kvalitetssikring Etablering og evaluering av kvalitetssystemer Kunne bidra i etablering og evaluering av interne og eksterne kvalitetssystemer og kvalitetssikring. MMB 124 Kvalitetssikring Kvalitetskontrollordninger Ha kunnskap om de eksisterende kvalitetskontrollordninger og selvstendig kunne behandle data fra disse ordningene. MMB 125 Kvalitetssikring Ekstern kvalitetskontroll Selvstendig kunne se til at prøver distribuert av en organisasjon for ekstern kvalitetskontroll blir håndtert korrekt i laboratoriet, og kunne følge opp resultat og feilanalyser. MMB 126 Kvalitetssikring Lovgivning - medisinsk mikrobiologi, laboratoriedrift og helsepersonell Ha kjennskap til lovgivning som er relevant for faget medisinsk mikrobiologi, laboratoriedrift og helsepersonell. MMB 127 Klinisk infeksjonsmedisin Infeksjonspasienter i sykehus Ha kunnskap om og under supervisjon kunne håndtere infeksjonspasienter i sykehus.

25 25 MMB 128 Klinisk infeksjonsmedisin Infeksjonsmedisinske problemstillinger Selvstendig kunne ta opp en relevant sykehistorie og håndtere vanlige og viktige infeksjonsmedisinske problemstillinger. Sees i sammenheng med læringsmål MMB-134. Eksempler på infeksjonsmedisinske problemstillinger: Infeksjoner i blodbanen (sepsis og bakteremi), infeksjoner i urinveiene, infeksjoner i luftveiene, gastrointestinale infeksjoner, bløtvevsinfeksjoner, infeksjoner i bein og ledd, infeksjoner i sentralnervesystemet, organspesifikke abscesser, postoperative infeksjoner, hepatitter, proteseinfeksjoner, endokarditter, vanlige nosokomiale infeksjoner (f.eks. kateter-relaterte infeksjoner), stikkskader (blodsmitte), infeksjoner i svangerskap, kongenitale og perinatale infeksjoner, infeksjoner hos immunsvekkede, infeksjoner med utslett, seksuelt overførbare sykdommer og de vanligste tropemedisinske infeksjoner. MMB 129 Klinisk infeksjonsmedisin Skille mellom infeksjoner og andre tilstander Selvstendig kunne skille mellom infeksjoner og andre tilstander basert på en samlet vurdering av kliniske opplysninger, laboratoriedata og epidemiologiske data.

26 26 MMB 130 Klinisk infeksjonsmedisin Infeksjonsmedisinske ikkemikrobiologiske undersøkelser Selvstendig kunne velge ut og tolke relevante infeksjonsmedisinske ikke-mikrobiologiske undersøkelser. Relevante infeksjonsmedisinske ikkemikrobiologiske undersøkelser er for eksempel infeksjonsmarkører, spinalvæskeanalyse og differensialtelling av leukocytter. MMB 131 Klinisk infeksjonsmedisin Samarbeide - andre spesialiteter Selvstendig kunne samarbeide med kliniske kollegaer i andre spesialiteter om infeksjonsmedisinske problemstillinger. MMB 132 Klinisk infeksjonsmedisin Kliniske avgjørelser og prioriteringer Kunne foreta selvstendige kliniske avgjørelser og prioriteringer både i elektive og akutte situasjoner. Omfatter både vakt og daglig postarbeid. MMB 133 Klinisk infeksjonsmedisin Rutiner på vakt og på post Ha kunnskap om og forståelse av rutiner på vakt og på post inkludert samarbeid og ansvarsfordeling mellom ulike spesialiteter og profesjoner.

27 27 MMB 134 Klinisk infeksjonsmedisin Vanligste og viktigste kliniske infeksjoner Kunne utføre diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging av de vanligste og viktigste kliniske infeksjoner. Sees i sammenheng med læringsmål MMB-128. Eksempel på infeksjonsmedisinske problemstillinger: Infeksjoner i blodbanen (sepsis og bakteremi), infeksjoner i urinveiene, infeksjoner i luftveiene, gastrointestinale infeksjoner, bløtvevsinfeksjoner, infeksjoner i bein og ledd, infeksjoner i sentralnervesystemet, organspesifikke abscesser, postoperative infeksjoner, hepatitter, proteseinfeksjoner, endokarditter, vanlige nosokomiale infeksjoner (f.eks. kateter-relaterte infeksjoner), stikkskader (blodsmitte), infeksjoner i svangerskap, kongenitale og perinatale infeksjoner, infeksjoner hos immunsvekkede, infeksjoner med utslett, seksuelt overførbare sykdommer og de vanligste tropemedisinske infeksjoner. MMB 135 Pasientnære analyser Pasientnære mikrobiologiske tester Ha kunnskap om pasientnære mikrobiologiske tester, herunder kvalitet, kvalitetskontroll, logistikk, ansvarsfordeling, opplæring av brukere samt svarrapportering.

28 Prosedyreliste Antall repetisjoner angitt under den enkelte prosedyre er minimum antall en lege skal gjennomføre før læringsmålet kan vurderes som godkjent. Det forutsettes at læringen gjennomføres under supervisjon/veiledning og at LIS får tilbakemelding gjennom «underveis samtaler» med veileder. LIS selv registrerer antall repetisjoner han/hun utfører i kompetanseportalen/dossier. Antall signeringer som skal gis for de ulike læringsaktivitetene/prosedyrer avtales med den enkelte LIS. Dokumentasjon av alle læringsaktiviteter vil fremgå av den enkelte LIS sin utdanningsplan i kompetanseportalen/dossier. Tabell under gir oversikt over prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS i spesialiteten «Medisinsk mikrobiologi (MMB)»: Ingen prosedyreliste for spesialitetene «Medisinsk mikrobiologi (MMB)». Kurs Tabell under gir oversikt over nasjonale kurs som alle innenfor spesialiteten «Medisinsk mikrobiologi (MMB)» skal gjennomføre i løpet av sin utdanningstid: Anbefalte obligatoriske kurs A Antimikrobielle midler B Parasittologi C Sykehushygiene D Antibakterielle resistensmekanismer E Genteknologiske teknikker F Infeksjonsimmunologisk diagnostikk G Mykobakterier H Sopp Kursene er koblet til aktuelle læringsmål i kompetanseportalen/dossier. Oversikt over nasjonale kurs den enkelte LIS kan melde seg på fremgår av nettsiden: NB! I kompetanseportalen/dossier vil kursets navn vises som læringsaktivitet under ett eller flere læringsmål. LIS registrerer at kurset er gjennomført (egenregistrering) og laster opp mottatt kursbevis (URL) i kompetanseportalen/dossier. Når kursbeviset er lastet opp, vil læringsaktiviteten for gjennomført kurs automatisk kvitteres ut alle steder kurset er oppført med samme navn i kompetanseportalen/dossier. 28

29 29 Vedlegg 1: Struktur i Kompetanseportalen/Dossier «Medisinsk mikrobiologi (MMB)» har totalt 135 læringsmål fordelt på 22 ulike tema/områder i Kompetanseportalen/Dossier: TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) Medisinsk mikrobiologi generelt: Teoretisk kunnskap 0/4 Medisinsk mikrobiologi generelt: Holdninger og 0/1 etisk standard Sterilisering og desinfeksjon 0/1 Medisinsk mikrobiologi generelt: Prøvetaking,- transport og -håndtering Medisinsk mikrobiologi generelt: Databehandling Medisinsk mikrobiologi generelt: Rapportering av resultat Medisinsk mikrobiologi generelt: Substratproduksjon Medisinsk mikrobiologi generelt: Medisinsk vurdering Medisinsk mikrobiologi generelt: Biotrygghet (biosafety) og biosikkerhet (biosecurity) 0/1 0/1 0/2 0/1 0/3 0/8 Medisinsk mikrobiologi generelt: 0/6 Infeksjonsimmunologi/serologi Medisinsk mikrobiologi generelt: Mikroskopi 0/4 Bakteriologi 0/15 Virologi 0/10 Mykologi 0/9 Parasittologi 0/7 Sykehushygiene, smittevern og 0/13 infeksjonsepidemiologi Antimikrobielle midler 0/6 Resistens mot antimikrobielle midler 0/11 Molekylærbiologiske og nyere metoder 0/12 Kvalitetssikring 0/11 Klinisk infeksjonsmedisin 0/8 Pasientnære analyser 0/1 Tabell under viser nivå 1-2 i kompetanseportalen: Læringsmål som inneholder en/flere prosedyrer er markert med en (P) TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) LM ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) Medisinsk mikrobiologi generelt: Teoretisk 0/4 MMB 001 Basal mikrobiologi kunnskap MMB 002 Immunsystemet Medisinsk mikrobiologi generelt: Holdninger og etisk standard MMB 003 Humane infeksjonssykdommer MMB 004 Normalfloraen 0/1 MMB 005 Vurdere henvisninger Medisinsk mikrobiologi (MMB) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

30 30 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) LM ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) Sterilisering og desinfeksjon 0/1 MMB 006 Prosedyrer - instrumenter, smitteavfall og tillagning av medier Medisinsk mikrobiologi generelt: Prøvetaking,- 0/1 MMB 007 Prøvetaking, transport og mottak av prøver transport og -håndtering Medisinsk mikrobiologi generelt: 0/1 MMB 008 IT-systemer Databehandling Medisinsk mikrobiologi generelt: Rapportering 0/2 MMB 009 Laboratorieresultat - tolkning og rådgiving av resultat MMB 010 Antibiotikabruk og infeksjonskontroll Medisinsk mikrobiologi generelt: Substratproduksjon Medisinsk mikrobiologi generelt: Medisinsk vurdering Medisinsk mikrobiologi generelt: Biotrygghet (biosafety) og biosikkerhet (biosecurity) Medisinsk mikrobiologi generelt: Infeksjonsimmunologi/serologi 0/1 MMB 011 Produksjon og kvalitetskontroll av dyrkningsmedier 0/3 MMB 012 Prøvematerialer og analyser MMB 013 MMB 014 Supplerende analyser i analyseforløpet Tolke resultater 0/8 MMB 015 Nasjonalt regelverk for laboratoriearbeid MMB 016 MMB 017 MMB 018 MMB 019 MMB 020 MMB 021 MMB 022 Nasjonale retningslinjer for transport av prøver Beskyttelsestiltak, smittefaregrupper og inneslutningsnivåer P3-laboratorier Risiko og sårbarhetsanalyse Planer for mikrobiologisk beredskap Laboratoriesmitte - tiltak Mikrobiologiske agens - bioterror 0/6 MMB 023 Serologiske metoder - prinsipper MMB 024 MMB 025 MMB 026 MMB 027 MMB 028 Antigen og antistoff Immunoassaybaserte metoder Immunoblot Virus nøytralisasjonstest Aviditetsmåling Medisinsk mikrobiologi generelt: Mikroskopi 0/4 MMB 029 Lys-, fluorescens- og elektronmikroskop MMB 030 MMB 031 MMB 032 Lysmikroskop Fargemetoder Gjenkjenne mikrober i mikroskop Bakteriologi 0/15 MMB 033 Epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging MMB 034 MMB 035 MMB 036 MMB 037 MMB 038 Dyrkning av aerobe og anaerobe bakterier Situasjoner som krever spesiell håndtering og vurdering Bakteriologiske rutineprøver - så ut Bakteriologiske dyrkningsskåler Molekylærbiologiske metoder Medisinsk mikrobiologi (MMB) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

31 31 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) LM ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) MMB 039 Massespektrometri MMB 040 MMB 041 MMB 042 MMB 043 MMB 044 MMB 045 MMB 046 Bakteriologiske funn - råd og veiledning Referansefunksjoner Serologiske metoder - identifikasjon og typing Molekylærbiologiske metoder - typing av bakterier Biokjemisk og annen fenotypisk identifikasjon Hurtigtester for bakterieantigen-påvisning Mykobakterielle infeksjoner MMB 047 Sterile områder Virologi 0/10 MMB 048 Virusinfeksjoner MMB 049 Påvisning av virusinfeksjoner - analysevalg og prøvemateriale MMB 050 Serologiske metoder - virologisk diagnostikk MMB 051 MMB 052 MMB 053 MMB 054 MMB 055 MMB 056 MMB 057 Molekylærbiologiske metoder - virologisk diagnostikk Virusdyrkning i cellekultur Rådgivning, beslutning, kontroll og forebygging Immunsvikt Immunkompromitterte pasienter (alvorlig) Helsearbeidere, gravide og transplantasjonspasienter Virologiske referansefunksjoner Mykologi 0/9 MMB 058 Soppinfeksjoner MMB 059 MMB 060 MMB 061 MMB 062 MMB 063 MMB 064 MMB 065 MMB 066 Konvensjonelle, molekylærbiologiske og immunologiske metoder Immunsupprimerte pasienter Mykologisk diagnostikk - veilede i metoder Mykologisk diagnostikk Serologiske tester -antigenpåvisning Relevante dyrkningsmedier Mykologiske referansefunksjoner Mykologiske funn - klinisk relevans Parasittologi 0/7 MMB 067 Parasittinfeksjoner MMB 068 MMB 069 Feces-preparat og blodutstryk. Molekylærbiologiske og immunologiske tester Parasittologiske funn - klinisk relevans MMB 070 MMB 071 MMB 072 MMB 073 Parasittologisk diagnostikk - veilede i metoder Prøvemateriale og analyse Konsentrering og forbehandling av prøver Parasittologiske henvisningslaboratorier Medisinsk mikrobiologi (MMB) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

32 32 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) LM ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) Sykehushygiene, smittevern og 0/13 MMB 074 Smittevernkoordinerende lege infeksjonsepidemiologi MMB 075 Lokale infeksjonskontrollproblemer MMB 076 MMB 077 MMB 078 MMB 079 MMB 080 MMB 081 MMB 082 MMB 083 MMB 084 MMB 085 MMB 086 Smittevern i sykehus Smittevern lokalt og regionalt Smittevern i kliniske og ikke-kliniske arealer Isolering av pasienter Nasjonale retningslinjer - smittsomme sykdommer utenfor sykehus Desinfeksjons-, dekontaminerings- og steriliseringsteknikker Melding og overvåkning av infeksjonssykdommer og antimikrobiell resistens Nosokomial spredning Infeksjonsforebygging og kontroll Kommunisere, koordinere og ivareta folkehelseaspekter Smittevernrutiner Antimikrobielle midler 0/6 MMB 087 Klassifikasjon, virkning og klinisk bruk MMB 088 Klinisk indikasjon, bivirkningsprofil og resistens MMB 089 Nasjonale retningslinjer - antibiotikabehandling MMB 090 Farmakokinetikk og farmakodynamikk MMB 091 MMB 092 Indikasjon og profylakse Serumkonsentrasjonsmålinger Resistens mot antimikrobielle midler 0/11 MMB 093 Bakterier - resistensmekanismer og antibiotikabehandling MMB 094 Sopp og virus - resistensmekanismer MMB 095 MMB 096 MMB 097 MMB 098 MMB 099 MMB 100 MMB 101 MMB 102 MMB 103 Antibiotikaresistens - resistensovervåkning Bakterier og sopp med uvanlig resistensprofil Resistensbestemmelse - kvalitetssikring og feilsøking Fenotypisk og genotypisk resistensbestemmelse Kliniske brytningspunkter Bakterieisolater - resistensbestemmelse MIC og MBC for bakterieisolat Gjærsoppisolater - resistensbestemmelse Antiviral resistensbestemmelse Molekylærbiologiske og nyere metoder 0/12 MMB 104 Nukleinsyre amplifikasjonstester og DNAsekvensering MMB 105 Nukleinsyrer - isolering MMB 106 Nukleinsyre amplifikasjonstester Medisinsk mikrobiologi (MMB) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

33 33 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) LM ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) MMB 107 Nukleinsyresekvens MMB 108 Molekylærbiologiske- og andre teknikker MMB 109 Utbruddskartlegging - molekylærbiologiske teknikker MMB 110 Molekylærbiologiske tester - infeksjonsmedisinske problemstillinger MMB 111 Fremvoksende teknologier innen diagnostikk MMB 112 MMB 113 MMB 114 Mikrobers genomer - oppbygning og organisering Mikrobers genomer - bioinformatiske metoder Humane mikrobiom MMB 115 Medisinsk mikrobiologisk avdeling Kvalitetssikring 0/11 MMB 116 Mikrobiologisk laboratorievirksomhet MMB 117 MMB 118 MMB 119 Diagnostiske metoder Nye metodebeskrivelser/prosedyrer Validere og verifisere nye metoder MMB 120 Kvalitetssikringssystemer, -normer og - kontrollinstanser MMB 121 Revisjon og kvalitetskontroller MMB 121 MMB 123 MMB 124 MMB 125 Akkreditering og sertifisering Etablering og evaluering av kvalitetssystemer Kvalitetskontrollordninger Ekstern kvalitetskontroll MMB 126 Lovgivning - medisinsk mikrobiologi, laboratoriedrift og helsepersonell Klinisk infeksjonsmedisin 0/8 MMB 127 Infeksjonspasienter i sykehus MMB 128 Infeksjonsmedisinske problemstillinger MMB 129 MMB 130 MMB 131 MMB 132 MMB 133 MMB 134 Skille mellom infeksjoner og andre tilstander Infeksjonsmedisinske ikke-mikrobiologiske undersøkelser Samarbeide - andre spesialiteter Kliniske avgjørelser og prioriteringer Rutiner på vakt og på post Vanligste og viktigste kliniske infeksjoner Pasientnære analyser 0/1 MMB 135 Pasientnære mikrobiologiske tester Medisinsk mikrobiologi (MMB) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

34 34 ENDRINGSLOGG Versjon Dato Kapittel Endring Endret av Godkjent av Alle Dokument opprettet. E. Arntzen Medisinsk mikrobiologi (MMB) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,

Detaljer

KLINISK FARMAKOLOGI (KLF)

KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Temahefte KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

INFEKSJONSSYKDOMMER (INF)

INFEKSJONSSYKDOMMER (INF) Temahefte EKSJONSSYKDOMMER () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Samfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter

Samfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Temahefte Samfunnsmedisin () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (26.04.19) S i d e 2 Innhold Innledning...

Detaljer

Utdanningsplan spesialitet Medisinsk mikrobiologi Publisert juni 2019

Utdanningsplan spesialitet Medisinsk mikrobiologi Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (14.05.19) S i d e 2 Innhold INNLEDNING... 3 ENDRINGSLOGG...

Detaljer

KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF)

KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF) Temahefte KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Brukerveileder LIS del 2 og 3

Brukerveileder LIS del 2 og 3 Brukerveileder LIS del 2 og 3 Justering av Excel-arbeidsdokument «Tilpasse v2.0 til import dokument v3.0» Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 (04.11.18) Innhold INNLEDNING... 2 HENSIKT...

Detaljer

Ny spesialistutdanning

Ny spesialistutdanning Ny spesialistutdanning LiS-1 i kommunene Stavanger 22.8.2018 Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet 25.10.16 Minimum 6 ½ år Ny spesialistutdanning Kommunens ansvar og oppgaver Spesialistforskriften

Detaljer

Ny modell for spesialistutdanning for leger

Ny modell for spesialistutdanning for leger Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny modell for spesialistutdanning for leger Digital læring i LIS-utdanningen Elisabeth Arntzen 09.11.16 www.lis-utdanning.info Tverregionalt

Detaljer

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse 4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V

Detaljer

Spesialitet: Indremedisin 2 og 3 på Voss Publisert juni 2019

Spesialitet: Indremedisin 2 og 3 på Voss Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2

Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2 Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2 Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Mottaksklinikken ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) består av Kardiologisk avdeling, Medisinsk avdeling

Detaljer

ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern med det formål å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner 2019 2023 Smittevernforum Sola 15.er 2019 Andreas SkulbergSmittevernforum

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017

Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017 Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017 Elisabeth Arntzen Prosjektleder for innføring

Detaljer

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs)

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs) Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 (25.11.18)

Detaljer

Smittevern og infeksjonskontroll

Smittevern og infeksjonskontroll Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...

Detaljer

Fremtidens mikrobiologi - hva skal vi drive med? Truls Leegaard

Fremtidens mikrobiologi - hva skal vi drive med? Truls Leegaard Fremtidens mikrobiologi - hva skal vi drive med? Truls Leegaard 20. århundres infeksjoner 1900-1960 feber, utslett meningitt polio, difteri, TBC gastroenteritt, barn 1960-1990 nedgang av de klassiske infeksjonene

Detaljer

Overordnet utdanningsplan for lege i spesialisering ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi, Stavanger universitetssykehus

Overordnet utdanningsplan for lege i spesialisering ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi, Stavanger universitetssykehus Overordnet utdanningsplan for lege i spesialisering ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi, Stavanger universitetssykehus Spesialitet: Medisinsk mikrobiologi Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Avdelingen

Detaljer

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,

Detaljer

Utdanningsplan Helse Stavanger - Infeksjonssykdommer

Utdanningsplan Helse Stavanger - Infeksjonssykdommer Utdanningsplan Helse Stavanger - Infeksjonssykdommer Spesialitet Infeksjonssykdommer Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Seksjonen har 4 overlegehjemler og 4 faste LIS3-stillinger i tillegg til 3 stk.

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. desember 2018 kl. 15.50 PDF-versjon 9. januar 2019 19.12.2018 nr. 2171 Forskrift om

Detaljer

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Kari van den Berg Bioingeniør/laboratoriekonsulent Noklus Rekvirering av prøven Preanalytisk fase Forberedelse

Detaljer

Overordna utdanningsplan for medisinsk mikrobiologi i Helse Førde

Overordna utdanningsplan for medisinsk mikrobiologi i Helse Førde Overordna utdanningsplan for medisinsk mikrobiologi i Helse Førde Spesialitet Medisinsk mikrobiologi Omtale av utdanningsverksemda Mikrobiologisk avdeling, Førde Sentralsjukehus yter mikrobiologisk service

Detaljer

Utdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi

Utdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi Utdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet

Detaljer

Brukerveileder LIS del 2 og 3

Brukerveileder LIS del 2 og 3 BV-4 Brukerveileder LIS del 2 og 3 Fra Excel til kompetanseportalen/ Dossier «Manuell innleggelse av lokale læringsaktiviteter» Ansvarlig redaktør: Elisabeth Arntzen, prosjektleder LIS-prosjektet versjon

Detaljer

Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer

Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig

Detaljer

Utdanningsplan - leger i spesialisering, infeksjonssykdommer

Utdanningsplan - leger i spesialisering, infeksjonssykdommer Mal Felles SØ Utdanningsplan - leger i spesialisering, infeksjonssykdommer Utarbeidet av: Rådgiver Cecilie Lindvall Kristiansen Fagansvarlig: Fag- og kompetansesjef Godkjent av: Kompetansesjef Mette B.

Detaljer

Preanalyse og primærhelsetjenesten

Preanalyse og primærhelsetjenesten Preanalyse og primærhelsetjenesten Bioingeniørkongressen 2016 Anne Lise Ramsvig, faglig leder Kurs og veiledning Noklus Kari van den Berg, laboratoriekonsulent Noklus Hedmark www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring

Detaljer

Spesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM)

Spesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM) Spesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM) Innhold Innledning... 1 Etikk... 2 Forebygging... 2 Forskningsforståelse... 2 Kommunikasjon... 3 Kunnskapshåndtering...

Detaljer

Utdanningsplan spesialitet Medisinsk biokjemi,hus Publisert juni 2019

Utdanningsplan spesialitet Medisinsk biokjemi,hus Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset

Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Innledning Nordlandssykehuset HF er Nord-Norges nest største helseforetak med tjenestetilbud som et tradisjonelt sentralsykehus og har både

Detaljer

GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Utdanningsplan - leger i spesialisering, Medisinsk biokjemi

Utdanningsplan - leger i spesialisering, Medisinsk biokjemi Mal Felles SØ Utdanningsplan - leger i spesialisering, Utarbeidet av: Rådgiver Cecilie Lindvall Kristiansen Fagansvarlig: Fag- og kompetansesjef Godkjent av: Kompetansesjef Mette B. Meisingset Ansvarlig

Detaljer

Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening

Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening www.legeforeningen.no/norsam Litt egenreklame og litt om spesialisering i samfunnsmedisin Formål: Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Samfunnsmedisin i grunnutdanningen

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Anbefal prosess for konvertering av LIS fra gammel til ny utdanningsordning

Anbefal prosess for konvertering av LIS fra gammel til ny utdanningsordning En LIS er formelt og dokumentert overført til ny utdanningsordning når vedkommende: 1) Har fått tildelt utdanningsplaner del 2/3 i faget samt FKM, i kompetansemodulen. 2) Planene er oppdatert mht hva som

Detaljer

Pasientnær analysering innen medisinsk mikrobiologi

Pasientnær analysering innen medisinsk mikrobiologi Pasientnær analysering innen medisinsk mikrobiologi Marie Elisabeth Vad Fagbioingeniør/ Medlem av RUFMIK Seksjon for Utvikling Avdeling for Mikrobiologi Ullevål,OUS Hva mener vi med pasientnær analysering(pna)?

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Dagfinn Skaare Overlege Mikrobiologisk avdeling SiV HF Smittevernkonferanse 24.01.2018 dagfinn.skaare@siv.no Eller: Hvordan kan

Detaljer

Utdanningsplan for spesialitet Akutt og mottaksmedisin, HUS Publisert juni 2019

Utdanningsplan for spesialitet Akutt og mottaksmedisin, HUS Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

NYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

NYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte NYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Elisabeth Arntzen prosjektleder 18.10.16 www.lis-utdanning.info

Detaljer

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en

Detaljer

HUD- OG VENERISKE SYKDOMMER (HUD)

HUD- OG VENERISKE SYKDOMMER (HUD) Temahefte - OG VENERISKE SYKDOMMER () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Infeksjonssykdommer

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Infeksjonssykdommer Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Infeksjonssykdommer 1. Beskrivelse av faget a. Definisjon Grenspesialiteten infeksjonssykdommer omfatter profylakse, diagnostikk, behandling og kontroll av sykdommer

Detaljer

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Hva gjør vi? Serologisk rutinetilbud tilgjengelig for Bakterier Mycoplasma pneumoniae Chlamydophila pneumoniae

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Indikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet. Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging

Indikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet. Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging Indikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet som pågår i regi av HOD Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging Handlingsplan for et bedre smittevern

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR 047-2017 ORIENTERINGSSAK: SPESIALISTUTDANNINGEN FOR LEGER STATUS FOR INNFØRING AV NY MODELL I HELSE SØR-ØST Forslag

Detaljer

Medisinsk mikrobiologi

Medisinsk mikrobiologi Utdanningsplan for spesialiteten Medisinsk mikrobiologi Ved Akershus universitetssykehus HF Del 1: Overordnet utdanningsplan for spesialiteten Del 2: Gjennomføringsplan Del 3: Individuell utdanningsplan

Detaljer

Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten

Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten 2017-2021 Prosjektdirektør, dr. philos Anne Hafstad Overordnet mål: Persontilpasset medisin implementeres helhetlig og samordnet i den offentlige

Detaljer

Utdanningsplan for Barne- og Ungdomspsykiatri ved Finnmarkssykehuset HF

Utdanningsplan for Barne- og Ungdomspsykiatri ved Finnmarkssykehuset HF Utdanningsplan for Barne- og Ungdomspsykiatri ved Finnmarkssykehuset HF Finnmarkssykehuset HF er organisert i fem ulike klinikker fra 01.01.20. Psykisk helsevern er representert i fire av disse: Klinikk

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

Utdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - generell kirurgi

Utdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - generell kirurgi Mal Felles SØ Utdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - generell kirurgi Utarbeidet av: Rådgiver Cecilie Lindvall Kristiansen Fagansvarlig: Fag- og kompetansesjef Godkjent av: Kompetansesjef

Detaljer

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Disposisjon Definisjon hva er rasjonell antibiotikabehandling Hvorfor lære om det ABC om infeksjoner og

Detaljer

Utdanningsplan spesialitet Endokrinologi HUS Publisert juni 2019

Utdanningsplan spesialitet Endokrinologi HUS Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Notat til. Mandat for regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt)

Notat til. Mandat for regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) Notat til Til : Styringsgruppen Fra : Koordinerende RegUt HV/Ansgar Berg Dato : 17 oktober 2018 Versjon: 4.0 Mandat for regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) Bakgrunn Mandatet er

Detaljer

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner Fagdag Folkehelseinstituttet 20.september 2018 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Innhold Infeksjonskontrollprogram

Detaljer

Årsrapport for 2018: Syfilis referansefunksjon

Årsrapport for 2018: Syfilis referansefunksjon Oslo Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Årsrapport for 2018: Syfilis referansefunksjon Agens Treponema pallidum. Klinikk for laboratoriemedisin Avdeling for mikrobiologi Innledning der smittestoffet kort

Detaljer

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Helsedirektoratets gjennomgang Prosjekt spesialitetsstruktur og innhold leger Roller og ansvar Hans Petter Aarseth Programdirektør Helsedirektoratet Bakgrunn og rammebetingelser

Detaljer

Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk

Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet Haukeland Universitetssykehus Helse Bergen En god mikrobiologisk diagnose avhenger av:

Detaljer

Ny spesialistutdanning. Veilederkurs Sogn og Fjordane Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet.

Ny spesialistutdanning. Veilederkurs Sogn og Fjordane Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet. Ny spesialistutdanning Veilederkurs Sogn og Fjordane 6.6.2018 Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Disposisjon Ny spesialistutdanning 325.10.16 Spesialistforskriften Kommunens ansvar

Detaljer

Organisering og praktisk bruk ved OUS

Organisering og praktisk bruk ved OUS Pasientnære analyser innen mikrobiologiorganisering og praktisk bruk Marie Elisabeth Vad Spesialbioingeniør Mikrobiologisk avdeling, OUS Mette Sannes Enhetsleder Infeksjonsmedisinsk laboratorium, OUS Organisering

Detaljer

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Leger i spesialisering Kurs i ny utdanningsordning

Leger i spesialisering Kurs i ny utdanningsordning Leger i spesialisering Kurs i ny utdanningsordning Gardermoen 290818: Ingrid K Hemmingsen RegUt Nord Lars-O Arnestad RegUt Vest Regionale utdanningssentre NY FORSKRIFT FOR SPESIALISTUTDANNING Det operative

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Årets tema i Noklus 2016-2017 Urinveisinfeksjon - med fokus på urinprøven Karina H. Bjerkestrand, Eva Rønneseth, Yngvar Tveten, Siri Fauli,

Detaljer

Faglig forsvarlig blodprøvetaking

Faglig forsvarlig blodprøvetaking BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Fire nivåer for kunnskap og nødvendige ferdigheter i blodprøvetaking Beskrivelse av krav til kunnskap for at blodprøvetaking skal kunne gjennomføres forsvarlig 1 NITO Bioingeniørfaglig

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

Bioingeniørenes rolle i kampen mot antibiotikaresistens

Bioingeniørenes rolle i kampen mot antibiotikaresistens Bioingeniørenes rolle i kampen mot antibiotikaresistens Anita Løvås Brekken Fagbioingeniør resistens Avdeling for medisinsk mikrobiologi Stavanger Universitetssjukehus Medlem i RUFMIK (Rådgivende utvalg

Detaljer

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser

Detaljer

ASA LIS 3 - Kommunens ansvar

ASA LIS 3 - Kommunens ansvar ASA LIS 3 - Kommunens ansvar Kommuneoverlege Sunniva J. N. Rognerud Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Hvordan har Steinkjer kommune gjort det? Hvilke utfordringer har Steinkjer kommune møtt?

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Gruppeveiledning Versjon 1.0 (sist oppdatert )

Gruppeveiledning Versjon 1.0 (sist oppdatert ) Gruppeveiledning Versjon 1.0 (sist oppdatert 08.05.18) 1 Mål for gruppeveiledningen Gruppeveiledningen er et faglig supplement til supervisjon og individuell veiledning i del 1 i kommunene og skal sikre

Detaljer

Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet. Bergen

Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet. Bergen Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet Bergen 2.12.16 Hva snakke om? Ny spesialistutdanning: struktur, form, innhold og ansvar og

Detaljer

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Karianne Wiger Gammelsrud Overlege, PhD Avd. for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Disposisjon Brukerhåndbok Rekvisisjonen

Detaljer

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Årets tema i Noklus 2016-2017 Urinveisinfeksjon - med fokus på urinprøven Karina H. Bjerkestrand, Eva Rønneseth, Yngvar Tveten, Siri Fauli,

Detaljer

MEDISINSK BIOKJEMI (MBK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

MEDISINSK BIOKJEMI (MBK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte MEDISINSK BIOKJEMI (MBK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Spesialitet: Nyresykdommer Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Nyreseksjonen er en del av medisinsk avdeling som er organisert under mottaksklinikken ved Stavanger

Detaljer

Bakgrunn for studien

Bakgrunn for studien Produksjon og formidling av mikrobiologiske prøvesvar vedrørende antibiotikaresistens Kvalitetsutfordringer sett fra et laboratorieperspektiv Fritt foredrag : Presentasjon av studie/masteroppgave Helsevitenskap,

Detaljer

TEMAHEFTE 5 VURDERING AV OPPNÅELSE AV LÆRINGSMÅL LIS1

TEMAHEFTE 5 VURDERING AV OPPNÅELSE AV LÆRINGSMÅL LIS1 TEMAHEFTE 5 VURDERING AV OPPNÅELSE AV LÆRINGSMÅL LIS1 Ansvarlig redaktør: Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Skrevet av: Elin Skog (HN), Elisabeth Søyland (HSØ), Ingvild Skinstad Fossum (HSØ)

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Følgende emner må være fullført og bestått: Første veiledet praksis, Medisinsk og naturvitenskapelig

Detaljer

Ny spesialistutdanning og ny spesialitetsstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene

Ny spesialistutdanning og ny spesialitetsstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene Ny spesialistutdanning og ny sstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene Introduksjonsmøte/kurs, Sandefjord 6.9.2018 Henning Mørland, tidl fylkeslege

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, ÅRSRAPPORT 2013 Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Bakgrunnsinformasjon Helse Midt-Norge RHF ved ble tildelt nasjonal referansefunksjon

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i 1 sykehjem 20.-22.05.19 Kjellaug Enoksen, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin

Detaljer

Utdanningsplan for Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger i Helse Vest, 2019

Utdanningsplan for Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger i Helse Vest, 2019 Utdanningsplan for Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger i Helse Vest, 2019 Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige

Detaljer