BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Transkript

1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 3 I SPESIALITETEN MEDISINSK MIKROBIOLOGI SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST Faget medisinsk mikrobiologi omfatter læren om mikroorganismers betydning for helse og sykdom hos mennesker, herunder normalflora, hvordan mikroorganismene fremkaller sykdom, hvordan menneskeorganismen svarer på angrep av patogene mikroorganismer, og hvordan mikroorganismene spres i samfunnet. Arbeidsoppgavene for en spesialist i medisinsk mikrobiologi består blant annet av: Mikrobiologiske undersøkelser. Medisinsk mikrobiologi er et laboratoriefag, og en stor del av virksomheten består av laboratorieundersøkelser av kliniske prøver. Eksempler er påvisning og karakterisering av mikroorganismer med ulike metoder, undersøkelse av mikroorganismers følsomhet for antimikrobielle midler, og undersøkelse av menneskekroppens immunrespons mot mikroorganismer. Tett kontakt med de kliniske fagmiljøene. En spesialist i medisinsk mikrobiologi må ha både basal kunnskap om mikroorganismenes biologi, teknisk kunnskap om laboratorieundersøkelsene samt klinisk kunnskap om diagnostikk, behandling og forebygging av infeksjonssykdommer, slik at spesialisten kan gi råd om f.eks. valg av prøvemateriale og analysemetodikk tilpasset en klinisk problemstilling, og tolkning av analyseresultater i en klinisk sammenheng. Smittevernarbeid, f.eks. forebygging og overvåkning av infeksjoner og antibiotikaresistens i og utenfor helseinstitusjoner, nødvendig laboratorievirksomhet for å oppdage og oppklare sykdomsutbrudd, samt varsling og rapportering til nasjonale overvåkningsorganer. Spesialisten skal ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne fungere som smittevernkoordinerende lege i sykehus. Forsknings- og utviklingsarbeid. En spesialist i medisinsk mikrobiologi har erfaring med vitenskapelig metode og kan kritisk vurdere ny publisert kunnskap, samt planlegge og utføre vitenskapelige forsøk med tanke på innføring av nye metoder i laboratoriet og produksjon av original forskning. Undervisning av leger og annet helsepersonell, samt formidling av kunnskap og presentasjon av forskning. Ledelsesoppgaver, herunder kvalitetssikring, økonomistyring, personalforvaltning, kontakt med laboratoriets brukere, andre samarbeidspartnere og leverandører. En spesialist i medisinsk mikrobiologi må ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne fungere som leder for et medisinsk mikrobiologisk laboratorium.

3 KURSOVERSIKT Obligatoriske kurs Kurs i antimikrobielle midler Kurs i parasittologi Kurs i sykehushygiene Kurs i antibakterielle resistensmekanismer Kurs i genteknologiske teknikker Kurs i infeksjonsimmunologisk diagnostikk Kurs i mykobakterier Kurs i sopp

4 MMB-001 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Medisinsk mikrobiologi generelt teoretisk kunnskap Ha god teoretisk kunnskap om basal mikrobiologi, herunder struktur, genetikk, taksonomi, fylogeni, epidemiologi for hovedtyper av bakterier, virus, sopp og parasitter MMB-002 Ha god teoretisk kunnskap om immunsystemet, herunder basale mekanismer, medfødt og ervervet immunitet, immundefekter. Obligatorisk kurs i infeksjonsimmunologisk diagnostikk MMB-003 Ha god teoretisk kunnskap om humane infeksjonssykdommer, herunder epidemiologi, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, forebygging. Klinisk tjeneste MMB-004 Ha kunnskap om normalfloraen og dens betydning for helse og sykdom. MMB-005 Medisinsk mikrobiologi generelt holdninger og etisk standard Selvstendig kunne vurdere henvisninger både på klinikernes og fagets egne premisser, herunder: søke å oppfylle klinikernes sentrale diagnostiske behov i størst mulig grad erkjenne rett og plikt til å korrigere indikasjonsstillinger, endre metodevalg, og prioritere i henhold til fagets utvikling, rammebetingelser og ansvarlig ressursbruk MMB-006 Medisinsk mikrobiologi generelt sterilisering og desinfeksjon Ha kunnskap om prinsippene og bruksområdene for steriliserings- og desinfeksjonsprosedyrer for instrumenter og smitteavfall samt ved tillaging av medier. Ha kjennskap til metoder for overvåkning av slike prosesser.

5 MMB-007 Medisinsk mikrobiologi generelt prøvetaking, -transport og -håndtering Ha god kunnskap om optimale metoder for prøvetaking, transport og mottak av prøver i laboratoriet.. MMB-008 Medisinsk mikrobiologi generelt databehandling Ha kunnskap om og kunne praktisk bruke IT-systemer som brukes i laboratorier for medisinsk mikrobiologi... MMB-010 Medisinsk mikrobiologi generelt: rapportering av resultat Ha god kunnskap om laboratoriesvarets betydning for fornuftig antibiotikabruk og infeksjonskontroll. MMB-011 Medisinsk mikrobiologi generelt substratproduksjon Ha kjennskap til prinsippene for produksjon og kvalitetskontroll av dyrkningsmedier. Hospitering ved substratavdeling minimum 2 dager MMB-012 Medisinsk mikrobiologi generelt medisinsk vurdering Selvstendig kunne vurdere hvilke prøvematerialer og analyser som er aktuelle ved gitte kliniske problemstillinger. MMB-013 Selvstendig kunne vurdere eventuelle supplerende analyser underveis i analyseforløpet. MMB-014 Selvstendig kunne tolke resultater av laboratorieprøver i forhold til den aktuelle kliniske problemstilling, og kunne anbefale eventuelle kontrollprøver eller supplerende prøver samt aktuelle behandlingsalternativer. MMB-015 Medisinsk mikrobiologi generelt biotrygghet (biosafety) og biosikkerhet (biosecurity) Ha kunnskap om nasjonalt regelverk for laboratoriearbeid og lagring av mikroorganismer.

6 MMB-016 Ha kunnskap om nasjonale retningslinjer for transport av mikrobiologiske prøver. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema kunnskapshåndtering MMB-017 Ha kunnskap om prinsippene for standard beskyttelsestiltak, smittefaregrupper og inneslutningsnivåer for laboratoriearbeid med mikrobiologiske prøver. MMB-018 Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for bruk av P3-laboratorier, samt under supervisjon kunne arbeide i P3-laboratorium. Ha god kunnskap om hvilke mikrober som krever inneslutningsnivå 3. Ha kunnskap om og erfaring med hvordan arbeid i P3-laboratorium sikkert skal utføres, inkludert korrekt bruk av personlig verneutstyr.. Arbeide i P3-laboratorium med luftbårne agens i smitterisikogruppe 3 i minimum 1 uke under supervisjon. MMB-019 Ha kunnskap om retningslinjer for risiko og sårbarhetsanalyse og kunne gjennomføre denne type analyser. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema kunnskapshåndtering. MMB-020 Ha kunnskap om lokale og nasjonale planer for mikrobiologisk beredskap. MMB-021 Ha kunnskap om aktuelle pre- og posteksposisjonelle tiltak ved laboratoriesmitte. MMB-022 Ha kjennskap til mikrobiologiske agens som kan bli brukt i bioterror, samt kjennskap til prosedyrer for håndtering av slike prøver. MMB-023 Medisinsk mikrobiologi generelt infeksjonsimmunologi/serologi Ha god kunnskap om prinsipper for serologiske metoder, herunder enzyme-linked immunosorbent assay (ELISA/EIA), immunfluorescens, bruk av kontroller. Obligatorisk kurs i Infeksjonsimmunologisk diagnostikk

7 MMB-024 Ha kjennskap til produksjon av antigen og antistoff. MMB-025 Under supervisjon kunne utføre immunoassaybaserte metoder inkludert hurtigtester. MMB-026 Under supervisjon kunne utføre immunoblot. MMB-027 Ha kunnskap om virus nøytralisasjonstest. Obligatorisk kurs i infeksjonsimmunologisk diagnostikk MMB-028 Ha kunnskap om aviditetsmåling. Obligatorisk kurs i infeksjonsimmunologisk diagnostikk MMB-029 Medisinsk mikrobiologi generelt mikroskopi Ha kunnskap om prinsippene for lys-, fluorescens- og elektronmikroskopi. MMB-030 Selvstendig kunne innstille et lysmikroskop. MMB-031 Selvstendig kunne utføre vanlige fargemetoder, herunder Gram-preparat syrefast farging fluorescens våtpreparat Giemsa MMB-032 Selvstendig kunne gjenkjenne ulike mikrober i mikroskop, samt kunne gjenkjenne artefakter, herunder bakterier sopp parasitter

8 MMB-033 Bakteriologi Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av bakterielle infeksjoner.. Minimum 16 mnd tjeneste innen bakteriologi, inkludert mykobakteriologi, mykologi og parasittologi. MMB-034 For dyrkning av aerobe og anaerobe bakterier selvstendig kunne velge: medier, inkludert selektive medier, anrikningsmedier, kromogene medier atmosfære temperatur MMB-035 Ha god kunnskap om kliniske situasjoner og problemstillinger som krever spesiell håndtering og vurdering av bakteriologiske prøver. Graviditet, immunsuppresjon, etc. MMB-036 Selvstendig kunne så ut bakteriologiske rutineprøver mottatt i laboratoriet, inkludert utsæd med semi- /kvantitative metoder. MMB-037 Selvstendig kunne vurdere vekst på bakteriologiske dyrkningsskåler og tolke funn. Selvstendig kunne gjenkjenne mulige patogene bakterier i en blanding av kolonier på dyrkningsskåler. Selvstendig kunne lage renkultur, nødvendig for videre arbeid. MMB-044 Ha kunnskap om prinsippene for biokjemisk og annen fenotypisk identifikasjon av bakterier. MMB-042 Ha god kunnskap om bruk og nytte av serologiske metoder i identifikasjon og typing av bakterieisolater.

9 MMB-040 Selvstendig kunne tolke bakteriologiske funn og gi råd og veiledning til kliniker. Deltakelse i problemrunder, kliniske møter og lignende MMB-041 Ha kunnskap om tilgjengelige bakteriologiske referansefunksjoner og muligheter for videre diagnostikk og typing. MMB-038 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere anvendelse av molekylærbiologiske metoder til bakteriologisk diagnostikk. Obligatorisk kurs i genteknologiske teknikker MMB-043 Ha kunnskap om bruk av molekylærbiologiske metoder til typing av bakterier. Obligatorisk kurs i genteknologiske teknikker MMB-039 Ha god kunnskap om bruk og nytte av massespektrometri i bakteriologisk diagnostikk. MMB-045 Ha god kunnskap om aktuelle hurtigtester for bakterieantigen-påvisning. MMB-047 Ha god kunnskap om diagnostikk av prøver fra normalt sterile områder, herunder blodkulturer og spinalvæsker, og selvstendig kunne vurdere funn i slike prøver. MMB-046 Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av mykobakterielle infeksjoner. Obligatorisk kurs om mykobakterier minimum 1 uke i laboratorium som utfører dyrkning av mykobakterier. Dette oppfyller også kravet om tjeneste i P3-lab. (LM 018). Utføre mikroskopi for mykobakterier, helst inkludert sammenlignende laboratorieprøving (SLP)

10 MMB-048 Virologi Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av virusinfeksjoner. Minimum 8 mnd. tjeneste innen virologi, inkludert deltagelse i konfirmerende virusdiagnostikk, eksempelvis for HIV og hepatitt B. MMB-049 Selvstendig kunne vurdere valg av analyser og egnet prøvemateriale for påvisning av virusinfeksjoner. MMB-050 Ha god kunnskap om bruk og nytte av serologiske metoder til virologisk diagnostikk, og selvstendig kunne vurdere anvendelse av disse i daglig arbeid. Obligatorisk kurs i infeksjonsimmunologisk diagnostikk MMB-051 Ha god kunnskap om bruk og nytte av molekylærbiologiske metoder til virologisk diagnostikk, og selvstendig kunne vurdere anvendelse av disse i daglig arbeid. Obligatorisk kurs i genteknologiske teknikker MMB-052 Ha kunnskap om virusdyrkning i cellekultur, herunder egnede metoder og prinsipper. Liiteraturstudier. Evt. frivillig kurs dersom tilgjengelig. MMB-053 Selvstendig kunne tolke virologiske analyseresultater for klinisk rådgivning og beslutning, infeksjonskontroll og forebygging av virusinfeksjoner. MMB-054 Ha kunnskap om virusinfeksjoner som kan gi immunsvikt, inkludert epidemiologi, klinikk, laboratoriediagnostikk og forebygging. Spesielt HIV Evt. frivillig kurs dersom tilgjengelig MMB-055 Ha kunnskap om virusinfeksjoner assosiert til alvorlig immunkompromitterte pasienter, herunder klinikk og laboratoriediagnostikk. Evt. frivillig kurs dersom tilgjengelig MMB-056 Ha kunnskap om forebyggingsstrategier for virusinfeksjoner hos helsearbeidere, gravide og transplantasjonspasienter. Evt. frivillig kurs dersom tilgjengelig MMB-057 Ha kunnskap om tilgjengelige virologiske referansefunksjoner og muligheter for videre diagnostikk og typing.

11 MMB-058 Mykologi Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av soppinfeksjoner. Obligatorisk kurs i mykologi MMB-059 Ha kunnskap om konvensjonelle (fenotypiske), molekylærbiologiske og immunologiske metoder for påvisning av sopp, samt inneha kunnskap om den enkelte metodes nytteverdi og begrensning. Obligatorisk kurs i mykologi MMB-060 Ha kunnskap om ulike mykologiske problemstillinger knyttet til immunsupprimerte pasienter. Obligatorisk kurs i mykologi MMB-061 Selvstendig kunne veilede kliniker i metoder for prøvetaking, valg av transportmedier og prøveforsendelse for mykologisk diagnostikk. Obligatorisk kurs i mykologi MMB-062 Selvstendig kunne vurdere egnet prøvemateriale og valg av analyse for mykologisk diagnostikk. Obligatorisk kurs i mykologi MMB-063 Ha kjennskap til serologiske tester og antigenpåvisning ved soppinfeksjoner. Obligatorisk kurs i mykologi MMB-064 Ha kjennskap til vekstkrav og kunne velge relevante dyrkningsmedier for sopp. Med vekstkrav mener vi atmosfære, temperatur, inkubasjonstid Obligatorisk kurs i mykologi MMB-065 Ha kunnskap om tilgjengelige mykologiske referansefunksjoner og muligheter for videre diagnostikk og typing. Obligatorisk kurs i mykologi MMB-066 Selvstendig kunne vurdere klinisk relevans av mykologiske funn. Obligatorisk kurs i mykologi

12 MMB-067 Parasittologi Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av de vanligst forekommende og viktigste parasittinfeksjoner. Obligatorisk kurs i parasittologi MMB-068 Selvstendig kunne mikroskopere feces-preparat og blodutstryk for å se etter parasitter der dette er relevant. Ha kunnskap om tilgjengelige molekylærbiologiske og immunologiske tester. Obligatorisk kurs i parasittologi, som bør inkludere aktiv deltagelse i vurdering av sammenlignende laboratorieprøving ( SLP) MMB-069 Selvstendig kunne vurdere klinisk relevans av parasittologiske funn. MMB-070 Selvstendig kunne veilede kliniker i metoder for prøvetaking, valg av transportmedier og prøveforsendelse for parasittologisk diagnostikk. Obligatorisk kurs i parasittologi MMB-071 Selvstendig kunne vurdere egnet prøvemateriale og valg av analyse for parasitter. Obligatorisk kurs i parasittologi MMB-072 Under supervisjon kunne utføre konsentrering og forbehandling av prøver til mikroskopi for parasitter. MMB-073 Kjenne til de viktigste parasittologiske henvisningslaboratorier i inn- og utland. Obligatorisk kurs i parasittologi MMB-074 MMB-075 Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi Selvstendig kunne inneha rollen som Inkluderer å selvstendig kunne arbeide nært smittevernkoordinerende lege i sykehus. sammen med hygienesykepleier både i daglig virke og i opplæring av personell. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema ledelse, organisering og systemforståelse. Ha god kunnskap om lokale infeksjonskontrollproblemer, inkludert infeksjonsutbrudd og håndtering av disse. Obligatorisk kurs i sykehushygiene Tjeneste/hospitering under supervisjon: minst 2 måneder ved smittevernenhet. Evt jevnlig svarende til totalt 2 måneder ved smittevernenhet.

13 MMB-076 Ha kjennskap til retningslinjer for smittevern i sykehus på lokalt, nasjonalt og overnasjonalt nivå, inkludert kjennskap til nasjonale og internasjonale anbefalinger. For eksempel anbefalinger vedrørende MRSA, Shigella, Clostridium difficile, norovirus, fugleinfluensa og SARS. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM læringsmål under tema kunnskapshåndtering. Obligatorisk kurs i sykehushygiene Tjeste under supervisjon MMB-077 Ha kjennskap til organisering og arbeid innen smittevern lokalt og regionalt. MMB-078 Selvstendig kunne gi råd om smittevern i kliniske og ikke-kliniske arealer. MMB-079 Ha kunnskap om prinsippene for isolering av pasienter og selvstendig kunne anvende disse. Obligatorisk kurs i sykehushygiene MMB-086 Ha god kunnskap om basale smittevernrutiner i helsetjenesten. Obligatorisk kurs i sykehushygiene MMB-084 Selvstendig kunne benytte kunnskap om infeksjonsforebygging og -kontroll i rådgivning om infeksjonspasienter. MMB-080 Ha kjennskap til nasjonale retningslinjer for kontroll av smittsomme sykdommer utenfor sykehus. MMB-081 Ha kunnskap om desinfeksjons-, dekontaminerings- og steriliseringsteknikker som benyttes ved smittevern i sykehus. Obligatorisk kurs i sykehushygiene Hospitere minst 1 dag ved sterilsentral. MMB-082 Ha kunnskap om prinsippene for melding og epidemiologisk overvåkning av infeksjonssykdommer og antimikrobiell resistens, og ha kjennskap til lov- og forskriftskrav til rapportering av smittsomme sykdommer og utbrudd til folkehelsemyndighetene. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema lovverk. Obligatorisk kurs i sykehushygiene MMB-083 Ha kunnskap om smitteveier og forebyggende metoder mot nosokomial spredning av vanlige og viktige mikroorganismer. Obligatorisk kurs i sykehushygiene

14 MMB-085 Selvstendig kunne kommunisere effektivt med smittevernpersonell og klinikere, kunne koordinere infeksjonsforebygging og kontroll og ivareta folkehelserelaterte aspekter i pasientbehandling. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema kommunikasjon og samhandling. MMB-087 Antimikrobielle midler Ha god kunnskap om antimikrobielle midler, inkludert klassifikasjon, virkningsmekanismer og klinisk bruk. Obligatorisk kurs om antimikrobielle midler MMB-088 Selvstendig kunne angi klinisk indikasjon for bruk av ulike antimikrobielle midler. Ha kjennskap til deres bivirkningsprofil og resistensdrivende effekt. Obligatorisk kurs om antimikrobielle midler MMB-089 Selvstendig kunne gi råd om antibiotikabehandling i henhold til nasjonale retningslinjer. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema kommunikasjon og kunnskapshåndtering. Obligatorisk kurs om antimikrobielle midler MMB-090 Ha kunnskap om prinsippene for farmakokinetikk og farmakodynamikk. Obligatorisk kurs om antimikrobielle midler MMB-091 Selvstendig og kritisk kunne vurdere indikasjon for og rådgi om profylaktisk bruk av antimikrobielle midler. Obligatorisk kurs om antimikrobielle midler MMB-092 Ha kunnskap om serumkonsentrasjonsmåling av antibiotika, antimykotika og antiviralia. Obligatorisk kurs om antimikrobielle midler

15 MMB-093 Resistens mot antimikrobielle midler Ha kunnskap om klinisk relevante, naturlige og ervervede, resistensmekanismer hos vanlig forekommende bakterier. Ha kjennskap til deres angrepspunkter, påvisningsmetoder og konsekvens for valg av antibiotikabehandling. Obligatorisk kurs i antibakterielle resistensmekanismer MMB-094 Ha kunnskap om klinisk viktige resistensmekanismer hos vanlig forekommende sopp og virus. MMB-095 Ha kunnskap om forekomsten av antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt og kjenne til systemer for resistensovervåkning. Obligatorisk kurs i antibakterielle resistensmekanismer MMB-096 Selvstendig kunne gjenkjenne bakterier og sopp med uvanlig resistensprofil. MMB-097 Ha god kunnskap om kvalitetssikring av resistensbestemmelse og selvstendig kunne utføre feilsøking ved utilfredsstillende resultater av kvalitetskontroll. Ev. frivillig kurs om resistensbestemmelse dersom tilgjengelig MMB-098 MMB-099 MMB-100 Ha god kunnskap om fenotypisk og genotypisk resistensbestemmelse av bakterier og sopp. Ha god kunnskap om prinsippene for etablering av kliniske brytningspunkter. Selvstendig kunne utføre resistensbestemmelse av bakterieisolater med agardiffusjon og agargradientdiffusjon, og tolke resultatet i henhold til kliniske brytningspunkt. Ev. frivillig kurs om resistensbestemmelse dersom tilgjengelig Ev. frivillig kurs om resistensbestemmelse dersom tilgjengelig Ev. frivillig kurs om resistensbestemmelse dersom tilgjengelig MMB-101 Ha kunnskap om bestemmelse av minste hemmende konsentrasjon (MIC) og minste baktericide konsentrasjon (MBC) for bakterieisolat ved buljongfortynning. Ev. frivillig kurs om resistensbestemmelse dersom tilgjengelig

16 MMB-102 Under supervisjon kunne utføre resistensbestemmelse av gjærsoppisolater og selvstendig tolke resultatet i henhold til kliniske brytningspunkt. Evt. frivillig kurs om resistensbestemmelse dersom tilgjengelig MMB-103 Ha kunnskap om antiviral resistensbestemmelse. Evt. frivillig kurs desom tilgjengelig MMB-104 Molekylærbiologiske og nyere metoder Ha god kunnskap om sentrale teknikker herunder nukleinsyre amplifikasjonstester og DNA-sekvensering og deres anvendelse i mikrobiologisk diagnostikk. Obligatorisk kurs i genteknologiske teknikker Delta ved innføring av nye metoder eller i problemløsing MMB-105 Ha god kunnskap om prinsipper og problemstillinger knyttet til isolering av nukleinsyrer. Obligatorisk kurs i genteknologiske teknikker MMB-106 Ha kunnskap om design og validering av nukleinsyre amplifikasjonstester. Obligatorisk kurs i genteknologiske teknikker MMB-107 Ha kunnskap om prinsippene for tolkning av nukleinsyresekvens og selvstendig kunne tolke slike. Obligatorisk kurs i genteknologiske teknikker MMB-108 Ha kjennskap til mindre brukte og nye molekylærbiologiske- og andre teknikker, som kan være relevante for diagnostiske mikrobiologiske laboratorier. Eksempelvis DNA-hybridisering, microarray, kloning og biosensorteknologi. Obligatorisk kurs i molykylærbiologiske teknikker MMB-109 Ha kunnskap om aktuelle molekylærbiologiske teknikker som benyttes innenfor utbruddskartlegging. Ha kjennskap til styrker og svakheter ved de mest brukte metodene. Obligatorisk kurs i genteknologiske teknikker MMB-110 Selvstendig kunne anbefale relevante molekylærbiologiske tester ved ulike infeksjonsmedisinske problemstillinger og kjenne styrker og svakheter ved de ulike testene. Obligatorisk kurs i genteknologiske teknikker

17 MMB-111 Selvstendig kunne vurdere nytten av fremvoksende teknologier innen diagnostikk sett i sammenheng med logistikk og kostnader i laboratoriet. Obligatorisk kurs i genteknologiske teknikker MMB-112 Ha kunnskap om prinsippene for oppbygning og organisering av mikrobers genomer. Obligatorisk kurs i genteknologiske teknikker MMB-113 Ha kjennskap til bioinformatiske metoder for analyse og sammenligning av mikrobielle genomer. Obligatorisk kurs i genteknologiske teknikker MMB-114 Ha kjennskap til det humane mikrobiom, hvilken betydning mikrobiomet har for helse og sykdom, og bioinformatiske metoder for analyse av metagenomdata. Evt. frivillig kurs dersom tilgjengelig MMB-115 Administrasjon og ledelse Ha innsikt i ledelse, organisering og administrasjon av en medisinsk mikrobiologisk avdeling. Delta på møter på ledelsesnivå i avdelingen jevnlig i minimum 3 måneder MMB-116 Kvalitetssikring Ha god kunnskap om prinsipper for kvalitetssikring av mikrobiologisk laboratorievirksomhet. Evt. frivillig kurs dersom tilgjengelig MMB-117 Selvstendig kunne foreta vurdering og valg av diagnostiske metoder. MMB-118 Selvstendig kunne skrive og implementere nye metodebeskrivelser/prosedyrer. MMB-119 Selvstendig kunne validere og verifisere nye metoder. MMB-120 Ha kjennskap til kvalitetssikringssystemer, kvalitetsnormer og kvalitetskontrollinstanser for laboratoriearbeid og diagnostiske metoder. MMB-121 Ha god kunnskap om betydning av revisjon og kvalitetskontroller.

18 MMB-122 Ha god kunnskap om prinsipper for akkreditering og sertifisering. MMB-123 Kunne bidra i etablering og evaluering av interne og eksterne kvalitetssystemer og kvalitetssikring. Evt. frivillig kurs dersom tilgjengelig MMB-124 Ha kunnskap om de eksisterende kvalitetskontrollordninger og selvstendig kunne behandle data fra disse ordningene. MMB-125 Selvstendig kunne se til at prøver distribuert av en organisasjon for ekstern kvalitetskontroll blir håndtert korrekt i laboratoriet, og kunne følge opp resultat og feilanalyser. MMB-126 Ha kjennskap til lovgivning som er relevant for faget medisinsk mikrobiologi, laboratoriedrift og helsepersonell.

19 MMB-127 MMB-128 Klinisk infeksjonsmedisin Ha kunnskap om og under supervisjon kunne håndtere infeksjonspasienter i sykehus. Selvstendig kunne ta opp en relevant sykehistorie og håndtere vanlige og viktige infeksjonsmedisinske problemstillinger. Eksempler på infeksjonsmedisinske problemstillinger: Infeksjoner i blodbanen (sepsis og bakteremi), infeksjoner i urinveiene, infeksjoner i luftveiene, gastrointestinale infeksjoner, bløtvevsinfeksjoner, infeksjoner i bein og ledd, infeksjoner i sentralnervesystemet, organspesifikke abscesser, postoperative infeksjoner, hepatitter, proteseinfeksjoner, endokarditter, vanlige nosokomiale infeksjoner (f.eks. kateter-relaterte infeksjoner), stikkskader (blodsmitte), infeksjoner i svangerskap, kongenitale og perinatale infeksjoner, infeksjoner hos immunsvekkede, infeksjoner med utslett, seksuelt overførbare sykdommer og de vanligste tropemedisinske infeksjoner. Klinisk tjeneste i sykehus inkl. deltakelse i avdelingens vanlige vaktarbeid i minimum 12 måneder: - Kan avtjenes i sin helhet ved enten generell indremedisinsk avdeling, infeksjonsavdeling /post eller en barneavdeling, eller en kombinasjon av disse - Inntil 6 mnd kan erstattes av tjeneste innen følgende spesialiteter/fagfelt : - Allmennmedisin - Generell og gastrokirurgi - Ortopedisk kirurgi - Hud og veneriske sykdommer - Blodsykdommer - Onkologi - Lungesykdommer - Akutt- og mottaksmedisin - Øre-nese-hals Klinisk tjeneste under supervisjon MMB-129 Selvstendig kunne skille mellom infeksjoner og andre tilstander basert på en samlet vurdering av kliniske opplysninger, laboratoriedata og epidemiologiske data. Klinisk tjeneste under supervisjon

20 MMB-130 MMB-131 Selvstendig kunne velge ut og tolke relevante infeksjonsmedisinske ikke-mikrobiologiske undersøkelser. Selvstendig kunne samarbeide med kliniske kollegaer i andre spesialiteter om infeksjonsmedisinske problemstillinger. Relevante infeksjonsmedisinske ikke-mikrobiologiske undersøkelser er for eksempel infeksjonsmarkører, spinalvæskeanalyse og differensialtelling av leukocytter. Klinisk tjeneste under supervisjon Klinisk tjeneste under supervisjon MMB-132 Kunne foreta selvstendige kliniske avgjørelser og prioriteringer både i elektive og akutte situasjoner. Omfatter både vakt og daglig postarbeid. Klinisk tjeneste under supervisjon MMB-133 Ha kunnskap om og forståelse av rutiner på vakt og på post inkludert samarbeid og ansvarsfordeling mellom ulike spesialiteter og profesjoner. Klinisk tjeneste under supervisjon MMB-134 Kunne utføre diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging av de vanligste og viktigste kliniske infeksjoner. Eksempel på infeksjonsmedisinske problemstillinger: Infeksjoner i blodbanen (sepsis og bakteremi), infeksjoner i urinveiene, infeksjoner i luftveiene, gastrointestinale infeksjoner, bløtvevsinfeksjoner, infeksjoner i bein og ledd, infeksjoner i sentralnervesystemet, organspesifikke abscesser, postoperative infeksjoner, hepatitter, proteseinfeksjoner, endokarditter, vanlige nosokomiale infeksjoner (f.eks. kateter-relaterte infeksjoner), stikkskader (blodsmitte), infeksjoner i svangerskap, kongenitale og perinatale infeksjoner, infeksjoner hos immunsvekkede, infeksjoner med utslett, seksuelt overførbare sykdommer og de vanligste tropemedisinske infeksjoner. Evt. frivillig kurs dersom tilgjengelig Klinisk tjeneste under supervisjon MMB-135 Pasientnære analyser Ha kunnskap om pasientnære mikrobiologiske tester, herunder kvalitet, kvalitetskontroll, logistikk, ansvarsfordeling, opplæring av brukere samt svarrapportering.

21 Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Akademisk kompetanse Ha kunnskap om hvordan innhente informasjon fra oppdaterte nasjonale og internasjonale retningslinjer og ha forståelse for hvordan dette anvendes i utøvelsen av medisinsk mikrobiologi. Ha god kunnskap om hvordan utføre artikkelsøk i medisinske litteraturdatabaser. Kunne lese, forstå og evaluere kvaliteten av mikrobiologiske vitenskapelige artikler. Kunne utføre enkle statistiske beregninger og bearbeiding av resultat. Selvstudium, deltagelse på nasjonale og internasjonale fagmøter Delta i prosjekt med presentasjon, poster eller artikkel som sluttprodukt Delta i undervisning ledet av overlege med Ph.D. Litteraturstudium Kurs Evaluerings kollegium/ evaluering av veileder Publikasjonsliste Evaluerings kollegium Evaluerings kollegium Evaluerings kollegium Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Kunne videreformidle mikrobiologisk kunnskap gjennom undervisning, veiledning og rådgivning. Delta i de undervisningsplikter avdelingen har overfor studenter, leger og andre faggrupper på alle nivåer Evaluerings kollegium

22 FKM LM-04 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

23 FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk. Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. Delta i prosjekt med presentasjon, poster eller artikkel som sluttprodukt. Publikasjonsliste FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Kunne holde muntlig presentasjon eller presentere poster på nasjonalt, nordisk eller internasjonalt møte og/eller artikkel i tidsskrift med fagfellevurdering av prosjekt der en selv har deltatt som hoved- eller medforfatter. Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag.

24 FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer. FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e- helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. FKM LM-23 FKM LM-32 FKM LM-33 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg). Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. FKM LM-34 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder).

25 FKM LM-41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling. Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering. FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes.

26 FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv). FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse. FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser.

27 FKM LM-59 FKM LM-60 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen arbeidsplass, andre deler av helse- og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan ha for pasientgrupper spesialistens arbeid omfatter. Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om tiltak for å fremme samhandling som gagner den enkelte pasient og tjenesten som helhet. Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme forståelse for at man er en del av en større tjeneste. Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet. FKM LM-70 FKM LM-71 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson. Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder. FKM LM-72 FKM LM-73 Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega. FKM LM-74 Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og ledelsesmodell i helse- og omsorgstjenesten.