BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Transkript

1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 3 I SPESIALITETEN KLINISK NEVROFYSIOLOGI SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST Klinisk nevrofysiologi er et fagområde der en bruker spesialiserte elektrofysiologiske og psykofysiske undersøkelsesmetoder. Elektromyografi (EMG) og nevrografi brukes for å diagnostisere sykdommer og skader i perifere nerver og muskler. Standard elektroencefalografi (EEG), EEG etter søvndeprivering, korttidsmonitoreringer og langtidsmonitoreringer (med samtidig videoregistrering) har en stor plass i utredningen av anfallssykdommer, særlig epilepsi, og ved andre hjernesykdommer. Spesielle former for EEG brukes som ledd i utredning før epilepsioperasjoner. Polysomnografi og multippel søvnlatenstest brukes til utredning av søvnforstyrrelser og søvnsykdommer (polysomnografi og multippel søvnlatenstest). Fremkalte responsundersøkelser benyttes særlig ved utredning av demyeliniserende og nevrodegenerative sykdommer og er essensiell ved intraoperativ monitorering. Undersøkelsen har sammen med EEG en viktig plass i intensivovervåkning og komadiagnostikk. Kvantitative sensoriske tester brukes primært i utredning av tynnfibernevropatier og i utredning av patologiske smertetilstander. Undersøkelser av det autonome nervesystems funksjon hører også med til klinisk nevrofysiologi. Nevrofysiologiske registrerings- og stimuleringsmetoder blir benyttet i forbindelse med kirurgiske inngrep i og i nærheten av nervesystemet. Spesialiteten retter seg mot alle aldersgrupper, og krever utstrakt samarbeid med mange andre spesialiteter. Utdanningen skal lede fram til gode kunnskaper om nervesystemets anatomi og fysiologi, samt patofysiologiske mekanismer og nevrofysiologiske forandringer som ses ved sykdommer og skader i sanseorganene, nervesystemet og musklene. Det kreves praktiske ferdigheter i de nevrofysiologiske undersøkelsesmetodene og i bruk av apparatur. LIS skal trenes i kommunikasjon med pasient og pårørende, og pasienter og medarbeidere skal behandles på en respektfull måte. Spesialisten skal kunne ta selvstendige og kunnskapsbaserte avgjørelser på bakgrunn av foreliggende opplysninger, sykehistorie og nevrologisk status, og kunne avgjøre hvilke nevrofysiologiske undersøkelser som skal utføres og hvordan resultatene skal tolkes. Det skal tas hensyn til at pasienten ikke skal påføres unødig ubehag og risiko. LIS skal ta del i forsknings- og utviklingsarbeid, samt utvikle sin evne til kritisk å vurdere resultater oppnådd med ulike metoder og teknikker. LIS skal delta i undervisning og veiledning av ulike personalkategorier og gis administrative oppgaver for å lære ledelse.

3 KURSOVERSIKT Obligatoriske kurs Klinisk nevroanatomi med hjernedisseksjon Basal og klinisk nevrofysiologi Nevrokjemi og klinisk nevrofarmakologi Kurs i søvnmedisin Det perifere nervesystemets basale og kliniske nevrofysiologi (= EMG-kurs i Sverige) Medisinsk elektronikk

4 PROSEDYRELISTE Antall Utføre standard EEG-opptak 50 Tolke og beskrive EEG av pasienter fra 12 år og eldre 2000 Tolke og beskrive EEG kurver av pasienter t.o.m. 11 år 1000 Tolke og beskrive EEG av pasienter under 6 uker 20 Tolke og beskrive EEG på komatøse pasienter 20 Tolke EEG langtidsmonitorering med og uten video over mer enn 12 timer halvparten med video 50 Utføre og tolke nevrografiundersøkelser av pasienter fra 10 år og eldre 1000 Utføre og tolke nevrografiundersøkelser av pasienter ved intensivavdeling 10 Utføre og tolke funnene ved repetitiv nervestimulering av pasienter 10 Utføre og tolke EMG hos pasienter fra 10 år og eldre 1000 Utføre og tolke EMG hos pasienter ved intensivavdeling 10 Utføre og tolke singel-fiber EMG 10 Tolke og beskrive polysomnografi-undersøkelser 30 Tolke og beskrive multippel søvnlatenstest 15 Tolke og beskrive SEP, VEP og BAEP 150 Tolke og beskrive fremkalte responser på komatøse pasienter 10 Utføre og tolke kardial autonom funksjonstest og sympatisk hudreflekstest 10 Utføre og tolke termotest 10

5 KNF-001 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Basale nevrovitenskapelige kunnskaper Ha god kunnskap om generell og spesiell nevroanatomi og muskelanatomi. Her tenkes særlig på kunnskap om sentralnervesystemets baner og kjerner og om perifere nervers anatomi, topografiske forløp og fibersammensetning KNF-002 Ha god kunnskap om generell nevrofysiologi. Her tenkes særlig på membranfysiologi, aksjonspotensialer, nerveledning, nevromuskulær transmisjon, smertefysiologi, utvikling, degenerasjon, regenerasjon, reseptorfysiologi, høyere cerebrale funksjoners nevrofysiologi slik som bevissthet, hukommelse og søvn, muskelfysiologi og den teoretiske basis for ulike typer normal og patologisk muskelaktivitet. KNF-003 Ha kunnskap om det sentrale og perifere nervesystemets og muskelsystemets biokjemi og farmakologi. KNF-004 EEG Selvstendig kunne utføre og vurdere resultatet av de vanligste EEG-metodene på pasienter i alle aldre, herunder: montere og praktisk utføre standard-eeg standard-eeg på voksne og barn provokasjon med hyperventilasjon og fotostimulering søvndeprivert EEG EEG hos nyfødte og premature EEG-diagnostikk ved koma og spørsmål om opphevet elektrisk hjerneaktivitet (hjernedød) langtids-eeg med video beskrive anfallssemiologi Tjeneste under supervisjon Obligatorisk kurs i basal og klinisk nevrofysiologi Kurs i EEG [Det finnes flere gode kurs i EEG, for eksempel i Sverige. Det finnes også gode nett-kurs som dekker deler av EEG-feltet (VIREPA-kurs fra ILAE).] Utføre 50 standard EEG-opptak. Tolke og beskrive 2000 EEG av pasienter fra 12 år og eldre. Tolke og beskrive 1000 EEG kurver av pasienter t.o.m. 11 år. Tolke og beskrive 20 EEG av pasienter under 6 uker. Tolke og beskrive 20 EEG på komatøse pasienter. Tolke 50 EEG langtidsmonitorering med og uten video over mer enn 12 timer halvparten med video.

6 KNF-005 Ha kjennskap til indikasjon for og utførelse av mindre vanlige EEG-metoder. Her tenkes på avanserte metoder slik som corticografi, subdurale EEG-registreringer, EEG med sphenoidal-avledninger, topografisk EEG-analyse og source-imaging, magnetencefalografi og intracerebrale EEG-registreringer og stimuleringer. Kurs Selvstudie eller tjeneste ved avdeling som utfører disse undersøkelsene KNF-006 Nevrografi Selvstendig kunne utføre og tolke de vanlige rutinemessig utførte nevrografiundersøkelsene på pasienter over 10 år, herunder: motorisk og sensorisk nevrografi F-responser repetitiv nervestimulering for å bestemme dekrement og inkrement H-refleksundersøkelse blink-refleksundersøkelse Tjeneste under supervisjon Obligatorisk kurs [Et kurs som dekker området godt, er EMGkurset i Uppsala i Sverige.] Utføre og tolke nevrografiundersøkelser av 1000 pasienter fra 10 år og eldre. Utføre og tolke funnene ved repetitiv nervestimulering av 10 pasienter KNF-007 Under supervisjon kunne utføre nevrografi og tolke funn hos barn under 10 år. Kurs Selvstudie Tjeneste ved avdeling som utfører nevrografi av barn under 10 år KNF-008 Ha kjennskap til indikasjon for og utførelse av mindre vanlige nevrografimetoder og enkelte spesialnerveundersøkelser. Eksempler på metoder er nærnerveteknikk og threshold tracking og eksempler på spesialnerveundersøkelser er bulbokavernosusrefleks og phrenicusnevrografi. Kurs, Selvstudie eller tjeneste ved avdeling som utfører disse undersøkelsene KNF-009 EMG Selvstendig kunne utføre, vurdere og tolke de vanlige og rutinemessig utførte EMG-undersøkelsene på pasienter over 10 år, herunder: normal og patologisk spontan aktivitet rekrutterings- og interferensmønstre visuell og kvantitativ analyse av motoriske enheter Tjeneste under supervisjon Holde egne innlegg om temaet ved avdelingens internundervisning Obligatorisk kurs i basal og klinisk nevrofysiologi Kurs i EMG KNF-010 Under supervisjon kunne utføre, vurdere og tolke EMG hos barn under 10 år. KNF-011 Selvstendig kunne utføre og tolke jitteranalyse/singelfiber-emg hos pasienter med mistenkt nevromuskulær transmisjonsforstyrrelse. Selvstendig utføre og tolke minimum 10 singel-fiber EMG.. Loggbok

7 KNF-012 KNF-013 Ha kjennskap til mindre vanlige EMG-baserte undersøkelser. Selvstendig kunne anvende nevrografi og EMG på kritisk syke pasienter ved intensivavdelinger til å vurdere om de har komplikasjoner fra det perifere nervesystem eller fra muskler. Her tenkes på f eks sphinkter-emg, larynx-emg, Kurs macro-emg, metoder for Motor Unit Number Estimation (MUNE), fibertetthetsmåling og diafragma- Selvstudie eller tjeneste ved avdeling som utfører disse EMG. undersøkelsene. KNF-014 Polysomnografi (PSG) og multippel søvnlatens test (MSLT) Ha gode kunnskaper om spesielle metoder for diagnostikk av søvnsykdommer. Her tenkes på narkolepsi, andre hypersomnier, sentral og obstruktiv søvnapnø, parasomnier og andre søvnsykdommer. Tjeneste under supervisjon Kurs i søvnmedisin [Det finnes gode kurs i søvnmedisin i Norge, både innen voksenmedisin og pediatrisk rettede kurs. Begge bør kunne brukes her.] KNF-015 Beherske klassifisering av søvnstadier og søvnapnøanalyse og selvstendig kunne tolke funnene i en klinisk sammenheng. Det tenkes på metoder som validerte spørreskjemaer og aktigrafi i tillegg til polysomnografi og multippel søvnlatenstest. KNF-016 Selvstendig kunne tolke og beskrive polysomnografi. Selvstendig tolke og beskrive 30 undersøkelser Loggbok KNF-017 Selvstendig kunne tolke og beskrive multippel søvnlatenstest. Selvstendig tolke og beskrive 15 undersøkelser. Loggbok KNF-018 Fremkalte responser Ha gode kunnskaper om indikasjon for, og selvstendig kunne utføre og tolke resultatet av sensorisk fremkalte responser (SEP), visuelt fremkalte responser (VEP) og auditive hjernestammeresponser (BAEP). Tolke selvstendig og beskrive 150 undersøkelser Loggbok KNF-019 Selvstendig kunne tolke svar på fremkalte responser på komatøse pasienter. Tolke selvstendig og beskrive 10 undersøkelser Loggbok KNF-020 Ha kjennskap til indikasjon og prinsipper for elektrooculografi (EOG) og elektroretinografi (ERG) og P300 test. Kurs Selvstudie eller tjeneste ved avdeling som utfører disse undersøkelsene

8 KNF-021 Ha kunnskap om bruk av motoriske svar fremkalt ved kortikal stimulering og andre klinisk nevrofysiologiske metoder til intraoperativ monitorering. Obligatorisk kurs KNF-022 Autonome tester og kvantitative sensoriske tester Selvstendig kunne utføre og tolke kardial autonom funksjonstest og sympatisk hudreflekstest. Tjeneste under supervisjon Kurs [EMG-kurset i Uppsala i Sverige dekker også dette emnet.]. Loggbok Selvstendig utføre og tolke minimum 10 undersøkelser KNF-023 Selvstendig kunne utføre og tolke termotest. Tjeneste under supervisjon Kurs [EMG-kurset i Uppsala i Sverige dekker også dette emnet.]. Loggbok Selvstendig utføre og tolke minimum 10 undersøkelser KNF-024 Ha kunnskap om andre kvantitative sensoriske tester og tynnfibertester. Her tenkes på metoder som hudbiopsi, vibrametri, bruk av von Frey hår, algometri og ulike svettetester som f. eks quantitative sudomotor axon reflex test (QSART). Kurs Selvstudie eller tjeneste ved avdeling som utfører disse undersøkelsene KNF-025 Medisinsk elektronikk Ha teoretisk kunnskap om de vanlige lover for elektrisitet, funksjon av ulike filtre og forsterkere. Ha kunnskap om digitalisering av signaler og frekvensanalyse innen signalanalyse. Obligatorisk kurs i medisinsk elektronikk Kursprøve KNF-026 Ha praktisk kunnskap om ulike typer forsterkere, bruk av filtre, kilder for elektrisk støy og elektrisk sikkerhet. KNF-027 Ha kunnskap om de viktigste offentlige forskrifter for elektromedisinsk utstyr.

9 Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Akademisk kompetanse Ha god kunnskap om oppdaterte nasjonale og internasjonale retningslinjer for god praksis i klinisk nevrofysiologi og forstå hvordan dette anvendes i klinisk nevrofysiologisk utredning av pasienter. Ha svært god kunnskap om og selvstendig kunne utføre innhenting av oppdatert forskningsbasert kunnskap i klinisk nevrofysiologi og vurdere kvaliteten på denne. Kjenne til oppdatert basal nevrofysiologisk forskning og ha kunnskap om oppdatert klinisk nevrofysiologisk forskning. Kunne utføre artikkelsøk og lese, forstå og evaluere kvaliteten av klinisk nevrofysiologiske vitenskapelige artikler. Skal kunne medvirke i utvikling av fagmiljø i klinisk nevrofysiologi. Under veiledning av spesialist i faget med forskningskompetanse minst PhD kunne utarbeide, og selvstendig kunne presentere, oppdatert klinisk nevrofysiologisk kunnskap eller klinisk nevrofysiologisk forskning for kolleger på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Tjeneste ved avdeling med forskningskompetanse og -aktivitet i spesialiteten og vurdering KNF-028 KNF-029 Klinisk nevrologi Selvstendig kunne utføre god klinisk nevrologisk undersøkelse, herunder også mental status og komatilstander. Ha kunnskap om de vanligste nevrologiske sykdommene og utredning og behandling av disse. 12 måneder tjeneste i andre nevrofag, hvorav minst 6 måneder ved nevrologisk avdeling/poliklinikk 12 måneder tjeneste i andre nevrofag, hvorav minst 6 måneder ved nevrologisk avdeling/poliklinikk

10 FKM LM-04 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes Bestått kursprøve Godkjent prosjektoppg Gruppeevaluering Deltakereval. av internundervisning Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

11 FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk. Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. A: Presentere eget vitenskapelig eller kvalitetsarbeid (poster, presentasjon, artikkel) på nasjonalt eller internasjonalt møte eller publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (veiledet av en av enhetens overleger med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse). Evt gjennomført PhD. B: Tjeneste ved avdeling med forskningskompetanse og -aktivitet i spesialiteten Ad A: Spesialistgodkjenning må forutsette noe mer enn en rent teoretisk forskningsforståelse, det må også være et praktisk aspekt av forskningsforståelsen, noe som krever aktiv innsats for å oppnå, det oppnås ikke bare på grunnlag av en kort gjennomgang av en forskningsprotokoll. Ad B: For en "liten" spesialitet som KNF kan det ikke aksepteres at LIS får hele spesialistutdanningen ved meget små enheter med kanskje kun en overlege/spesialist i faget. En betydelig del av utdanningsløpet må finne stede ved en "større" enhet, dvs avdeling med forskningskompetanse og -aktivitet i spesialiteten. Det er vanskelig å bestemme en eksakt minstetid som må avtjenes ved en større, forskningskompetent avdeling. Enhetenes størrelse og faglige og vitenskapelige profil må tillegges vekt. For LIS fra en avdeling som ikke driver med forsking og/eller har meget få spesialister ( for eks. kun 1 spesialist), bør tiden ved en større avdeling minst være mnd. For LIS fra enheter som har forskningsaktivitet av et visst omfang og/eller flere spesialister, kan kortere tid ved den forskningskompetente avdelingen vurderes. Forskningskompetent kollega vurderer kandidatens kunnskaper FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. LM 19, 21, 22: Refleksjonsnotat over praksis Webbasert feedback Grupepveiledning med for og etterarbeid Evaluere feedback FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag. Gjennomføre veilederkurs og veiledet LIS 1 Bestått kurs

12 FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer. FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. FKM LM-23 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. Presentasjoner i internundervisning og på andre arenaer Tilbakemelding på internundervisning FKM LM-32 Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). Gjennomføre prosjektoppgave Kunnskap og forbedring Godkjent oppgave FKM LM-33 Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg). Gjennomføre en beslutningsprosess og skrive rapport Veileder vurderer og godkjenner rapporten FKM LM-34 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder). Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29. Prosjektoppgave Kunnskap og forbedring Godkjent oppgave FKM LM-41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling. Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering. E-læring

13 FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. LM 42-43: Gjennomføre prosjektoppgave Kunnskap og Forbedring Lede eller delta i et forbedringsprosjekt på arbeidsplassen Adm.- og ledelseskurset Gruppeveiledning Rapport om pasientforløp med flytskjema Lm 42-43: Godkjent prosjektoppgave Bestått kursprøve Godkjent rapport FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes. Gruppeveiledning med kasuistikker Veilederkurs Prosjektoppgave i kunnskap og forbedring Gruppeveileders vurdering Bestått kursprøve Evaluering av veiledning i praksis Godkj.prosjektoppg. FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Individuell veiledning Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om Gruppeveiledning smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, Eksisterende kliniske kurs/samlinger førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv).

14 FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse. E-læring Delta i relevante fora FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser. Gjennomføre egen og supervisere andres pasient opplæring FKM LM-59 FKM LM-60 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen arbeidsplass, andre deler av helse- og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan ha for pasientgrupper spesialistens arbeid omfatter. Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme forståelse for at man er en del av en større tjeneste. Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det tiltak for å fremme samhandling som gagner stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man den enkelte pasient og tjenesten som helhet. ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet. LM 59-60: Kurs i adm. og ledelse Praktiske øvelser LM 59-60: Kursprøve FKM LM-70 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson. LM 70-74: Adm.- og ledelseskurset (Gruppe)veiledning LM 70-74: Bestått kursprøve

15 FKM LM-71 FKM LM-72 Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder. Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. FKM LM-73 FKM LM-74 Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega. Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og ledelsesmodell i helseog omsorgstjenesten.