BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Transkript

1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 3 I SPESIALITETEN ALLMENNMEDISIN SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST Allmennlegen er pasientens personlige lege og primærhelsetjenestens medisinske ekspert. Allmennlegen følger pasienten over tid, og tilegner seg derved en erfaringsbase om den enkelte pasient som er av stor betydning i behandling av og samhandling om og for pasienten. Allmennlegen er over tid ansvarlig for den samlede behandlingen av pasienten, uavhengig av pasientens alder, kjønn og helseproblem. Allmennlegen skal kunne lede det medisinske arbeidet i egen praksis, innenfor primærhelsetjenesten generelt og i fag- og temaspesifikke team spesielt. Allmennlegen er ofte pasientens primære kontakt med helsevesenet. I møtet med pasienten skal allmennlegen kunne ta hensyn til pasientens autonomi, familieforhold, lokalsamfunn og kultur. På bakgrunn av dette og sammen med pasienten, skal allmennlegen kunne utvikle en behandlingsplan som integrerer fysiske, psykologiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle faktorer. Allmennlegen skal fremme helse, forebygge sykdom, stille diagnoser og gi behandling, omsorg og lindring. Allmennlegen skal kunne samarbeide med andre og bidra til at pasienten får nødvendig adgang til helsetjenester. Allmennlegen skal kunne jobbe selvstendig og ta ansvar for utvikling og vedlikehold av egne ferdigheter, personlig integritet og andre verdier som danner grunnlag for effektiv og sikker omsorg. For å gjøre dette, må allmennlegen tilegne seg medisinsk breddekunnskap og beherske ulike tilnærminger til symptomer og sykdommer hos pasienter i en uselektert populasjon, kunne håndtere og behandle disse i henhold til allmennmedisinsk metode og nasjonale retningslinjer, enten alene eller i samhandling med andre kommunale helseaktører og aktører i spesialisthelsetjenesten. En spesialist i allmennmedisin skal utøve sin legegjerning med faglig autonomi og integritet. Videre skal spesialisten i allmennmedisin kunne ivareta det medisinske og juridiske ansvar for egen praksis. Og spesialisten i allmennmedisin skal balansere særskilt lojalitet mot egne pasienter med den øvrige befolkningens behov for helsehjelp.

3 KURSOVERSIKT Obligatoriske kurs Grunnkurs (A): Allmennlegen og fastlegekontoret Grunnkurs (B): Allmennlegens roller og samarbeidspartnere Grunnkurs (C): Allmennlegen og helsefremmende arbeid Grunnkurs (D): Allmennlegen som forsker og kunnskapshåndterer Emnekurs i minimum 4 ulike emner Emnekurs i akuttmedisin Grunnkurs er definert i Grunnkurskatalogen i allmennmedisin (Dnlf). Emnekurs er et kurs som gir en dybdekompetanse innen et avgrenset tema/fagområde, jamfør kursreglementet som benyttes i spesialistutdaninngen i allmennmedisin (Dnlf).

4 PROSEDYRELISTE En liste i basisferdigheter hvor en spesialist i allmennmedisin bør beherske det meste av lista. AKUTTMEDISIN Undersøkelse av bevissthetsnivå: Glasgow komainndeling Hjerte-/lungeredning: voksne og barn Bruk av defibrillator Venepunksjon Skadestedsarbeid Bruk av helseradio ØYE Visus, Donders test, fargesyn, cover-test Oftalmoskopi Tonometri Fjerning av fremmedlegeme kornea ØRE-NESE-HALS Otoskopi Audiometri Tympanometri Indirekte laryngoskopi Behandling av epistaxis Fjerning av fremmedlegeme i nese Fjerning av fremmedlegeme i øre NEVROLOGI Orienterende nevrologisk status Demensutredning med MMS, klokketest, TMT og andre anbefalte tester PSYKIATRI Utredning av angst og depresjon: MADRS og andre anbefalte tester Prosedyrer ved tvangsinnleggelse HJERTE/KAR EKG-taking og tyding 24-timers BT: taking og tyding Ankel-/armindeks LUNGE Lungefunksjonstesting (spirometri, reversibilitetstest) Bruk av hjelpemidler i astmabehandlingen ENDOKRINOLOGI Opplæring i egenmåling av blodsukker og injeksjonsteknikk GYNEKOLOGI Gynekologisk undersøkelse med mikrobiologisk og cytologisk prøvetaking inkl. pipelle Innlegging av spiral og p-stav OBSTETRIKK Svangerskapsjournal og svangerskapskontroll BRYST Undersøkelse av bryst og aksiller MANNLIGE GENITALIA Undersøkelse av ytre genitalia og prostata MAGE/TARM Rektaleksplorasjon Ano-/rektoskopi

5 URINVEIER Blærekateterisering HUD Dermatoskopi Biopsi/stansebiopsi fra hud Kryobehandling Behandling av store sår og brannskader FYSIKALSK MEDISIN/ORTOPEDI Nakkeundersøkelse Skulderundersøkelse Ryggundersøkelse Hofteundersøkelse Kneundersøkelse Injeksjonsbehandling Leddpunksjon SMÅKIRURGI Legging av lokal- og ledningsanestesi Hudsutur Fjerning av hudtumor/nevus/aterom/lipom Incisjon og drenasje av abscess Operasjon av inngrodd negl/kilereseksjon

6 ANDRE ANBEFALTE LÆRINGSAKTIVITETER Gruppeveiledning Loggbok Gjensidige praksisbesøk Senter for kvalitet i legekontor(skil)-kurs eller kvalitetsprosjekt (FKM LM 42) Spesialitetskomiteen ser det som svært viktig å opprettholde mengdekrav fra dagens regelverk i hovedtrekk som en forutsetning for at læringsmålene kan anses oppnådd. Man bør fortsatt kreve minst 2 årsverk i åpen uselektert allmennpraksis, minimum 5 emnekurs, deltagelse i 2-årig veiledningsgrupper, 40 legevakter etc.

7 Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. ALM-001 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Allmennmedisinsk profesjonalitet Selvstendig kunne utøve sin legegjerning med faglig autonomi og integritet. Selvstendig kunne bære det hele og fulle medisinske og juridiske ansvaret for sin yrkespraksis. Selvstendig kunne balansere særskilt lojalitet mot egne pasienter med den øvrige befolkningens behov for helsehjelp og med legens eget privatliv. Selvstendig kunne sikre faglig forsvarlighet av egen, klinisk praksis. O: Grunnkurs A g B. O: Individuell veiledning Veiledningsgruppe For alle læringsaktiviteter tas utg.pkt i at man Obligatoriske (O): Grunnkurs A og B. forholder seg til Legeforeningens kursreglement, eksempelvis Grunnkurskatalogen, kriterier for Praksisbesøk. emnekurs, etc. Valgfrie (V): Kurs i praksisdrift. Hdir må lage et regelverk for å definere hva som kan Smågruppe. anses som en veiledningsgruppe og en smågruppe mv. Tverrfaglig kvalitetsforbedringsgruppe/gjennomføring av kvalitetsforbedringsprosjekt ved legekontor. Veiledervurdering inkl oppmøteregistrering. Rapport fra praksisbesøk. Prosjektrapport. Smågrupperapport med tidsbruk, tema og oppmøteregistrering ALM-002 Avviker fra forskrift Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Under veiledning av kolleger kunne evaluere styrker og begrensninger i egne kunnskaper og ferdigheter, og selvstendig kunne veilede kolleger i tilsvarende evaluering. Selvstendig kunne videreutvikle og oppdatere egen kunnskap og egne ferdigheter gjennom hele yrkeskarrieren. Selvstendig kunne vurdere og ta i bruk ny kunnskap og nye ferdigheter i egen praksis. O: Praksisbesøk. V: Smågruppevirksomhet O: Grunnkurs D. O: Grunnkurs D. Veiledervurdering (individuell og i gruppe) inkl oppmøteregistrering. Rapport fra praksisbesøk. Smågrupperapport med tidsbruk, tema og oppmøteregistrering.

8 ALM-003 Selvstendig kunne reflektere over hvordan egen rolle som lege påvirker lokalsamfunnet og blir påvirket av lokalsamfunnet. O: Grunnkurs B og C. V: Praksisbesøk hos kommuneoverlege/nav-lege/fylkeslege mv. Rapport fra praksisbesøk. ALM-004 Selvstendig kunne reflektere over hvordan kultur, samfunn, historie og nasjonale strømninger påvirker forventningene til allmennlegens rolle. O: Grunnkurs B og C. V: Praksisbesøk hos kommuneoverlege/nav-lege/fylkeslege mv. Kurs i helsepolitikk. Rapport fra praksisbesøk. ALM-005 Ha kunnskap om forhold ved eget yrke og praksis som kan påvirke helse og trivsel for legen og legens medarbeidere samt kjenne til hvordan yrkesskade kan forebygges. O: Grunnkurs C. Kurs i sakkyndighetsarbeid. V: Ledelseskurs ALM-006 Samfunnsoppdrag og forebyggende helsearbeid Selvstendig kunne ivareta pasientens behov for forebyggende helsetjenester i et klinisk og samfunnsmessig perspektiv. O: Grunnkurs C. V: Temaaktuelle emnekurs, f.eks. svangerskapsomsorg, livsstilsintervensjon, mv. Tverrfaglig kvalitetsforbedringsgruppe/kvalitetsforbedringsprosjekt. SKIL-kurs. Prosjektrapport. ALM-007 Sammen med pasienten kunne avdekke forhold ved levevaner, nærmiljø og arbeidsliv av betydning for liv, helse og pasientens tilgang til nødvendige helsetjenester. Åpen uselektert praksis: minst 50% stilling, minimum 2 årsverk. O: Åpen uselektert praksis, minimum 2 årsverk med tilgang på regelmessig supervisjon. Grunnkurs B og C. V: Arbeidsattest som bekrefter åpen uselektert praksis, minimum 2 årsverk. Spesialitetskomiteen mener at åpen uselektert allmennpraksis må ha et omfang på minimum 2 årsverk for å kunne gi tilstrekkelig kunnskap til at læringsmål anses oppfylt. Åpen uselektert praksis må attesteres/bekreftes av arbeidsgiver eller avtalepart. ALM-008 Selvstendig kunne ha en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende, og kunne bruke kommunikasjonsferdigheter og -strategier for å hjelpe pasienter og pårørende til å fatte kvalifiserte beslutninger om egen helseatferd. Supervisjon: Felleskonsultasjon hvor veileder observerer og superviserer. O: Grunnkurs A. Supervisjon. V: Emnekurs i kommunikasjon. Spesialitetskomiteen forutsetter at åpen uselektert praksis foregår med tilgang på regelmessig supervisjon.

9 ALM-009 Selvstendig kunne innarbeide forebygging, helsefremmende tiltak og helseovervåkning i klinisk praksis. O: Grunnkurs A. V: SKIL-kurs. Praksisbesøk. Rapport fra praksisbesøk. ALM-010 Selvstendig og i samarbeid med andre bidra til sosialt ansvarlige tiltak på system- og samfunnsnivå for å påvirke faktorer i lokalsamfunnet av betydning for liv og helse. O: Grunnkurs C. V: Praksisbesøk hos kommuneoverlege/fylkeslege mv. Rapport fra praksisbesøk. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Selvstendig kunne styrke sykdomsforebygging, helsefremmende aktiviteter og helseovervåkning gjennom systematisk kvalitetsutvikling av egen praksis. O: Grunnkurs C. ALM-011 Selvstendig kunne bidra med observasjoner og kunnskap inn i det lokale folkehelsearbeidet, samt ivareta helsemessige utsatte grupper spesielt. O: Grunnkurs C. V: Praksisbesøk hos kommuneoverlege/fylkeslege mv. Rapport fra praksisbesøk. ALM-012 Selvstendig kunne utføre sakkyndighetsvurderinger, også for pasienter man står i et langvarig behandlerforhold til. O: Kurs i sakkyndighetsarbeid. V: Konsulentvirksomhet for helserelaterte institusjoner. Arbeidsattest fra fra relevant virksomhet. ALM-013 Ha kunnskap om hvordan behandlerrollen skiller seg fra rollen som sakkyndig, og selvstendig kunne benytte teknikker for å tre ut av allmennlegerollen og gå inn i sakkyndighetsrollen. O: Grunnkurs B. Kurs i sakkyndighetsarbeid. Gruppeveiledning. Veiledervurdering (gruppe og individuell). ALM-014 Selvstendig kunne beskrive pasientens medisinske utfordringer slik at det gis et riktigst mulig grunnlag for korrekte ytelser. O: Grunnkurs B. Kurs i sakkyndighetsarbeid. ALM-015 Selvstendig kunne prioritere i egen praksis og kunne bidra til at pasienten får rett behandling på rett sted til rett tid. O: Emnekurs V: Hospitering/dagsbesøk i spesialisthelsetjenesten. Felleskonsultasjon med spesialist. Attest fra hospitering/dagsbesøk/felleskonsultasjon. ALM-016 Selvstendig kunne organisere egen praksis slik at pasienter som trenger mest, også får mest, og slik at legen er tilgjengelig ved behov for øyeblikkelig hjelp. O: Grunnkurs A. Åpen uselektert praksis. V: Emnekurs/kurs i praksisdrift. Praksisbesøk. Rapport fra praksisbesøk.

10 ALM-017 Selvstendig kunne fordele egen tilgjengelighet mellom egne pasienter og samarbeidspartnere. O: Grunnkurs A og B. V: Praksisbesøk. Rapport fra praksisbesøk. ALM-018 Kjenne til og selvstendig kunne vurdere utfordringer ved over- og underdiagnostikk, samt ved over- og underbehandling. O: Grunnkurs C. Veiledning. V: Emnekurs om dette tema. ALM-019 Selvstendig kunne formulere henvendelser og henvisninger slik at de inneholder relevant informasjon og bidrar til oppnåelse av nødvendig helsehjelp for pasientene. Grunnkurs B. V: SKIL-kurs. Praksisbesøk. Rapport fra praksisbesøk. ALM-020 Allmennmedisinsk metode Ha kjennskap til allmennmedisinsk forskning, og kjenne til historisk bakgrunn og den faglige forankringen for allmennmedisinen og den personlige legen. O: Grunnkurs A og D. ALM-021 Selvstendig kunne tilegne seg evidensbasert kunnskap og fortolke den kritisk i relasjon til den allmennmedisinske hverdagen, og kunne benytte kunnskapen i faglige beslutninger og i veiledning av pasienter og kolleger. Må ses i sammenheng med FKM LM 22,23,32 og 34. Grunnkurs D. ALM-022 Ha kjennskap til særtrekk ved allmennmedisin og utfordringer ved legearbeid i uselekterte populasjoner. Grunnkurs A. ALM-023 Avviker fra forskrift Ha god kunnskap om, og kunne veilede og undervise andre i forekomst av symptomer og sykdommer i en uselektert populasjon. Må ses i sammenheng med FKM LM 20 og 23. Spesialist i allmennmedisin skal ha god kunnskap om, og kunne veilede og undervise andre i forekomst av symptomer og sykdommer i en uselektert populasjon. ALM-024 Avviker fra forskrift Ha kjennskap til hvordan faktorer i pasientens erfaringsbakgrunn, arbeidslivstilknytning og sosiale miljø og forutsetninger kan virke inn på sykdom og mestringsevne, og selvstendig kunne bruke denne kunnskapen i møtet med hver enkelt pasient. O: Grunnkurs C. Veiledervurdering (gruppe og individuell).

11 ALM-025 Selvstendig kunne tilegne seg relevant kunnskap om lokalsamfunnet. V: Abonnement på lokalavis. Medlemskap i lokalt idrettslag/kor mv. Ukentlig quiz. ALM-026 Selvstendig kunne bruke tid og gjentatte konsultasjoner som virkemiddel i diagnostikk og behandling. Indviduell veiledning. Veiledervurdering (gruppe og individuell). ALM-027 Selvstendig kunne inngå i en varig og forpliktende profesjonell relasjon til pasienten. Indviduell veiledning. Veiledervurdering (gruppe og individuell). ALM-028 Selvstendig kunne arbeide pasientsentrert med fokus på pasienten, pasientens kontekst og pasientens presenterte problem. Indviduell veiledning. Veiledervurdering (gruppe og individuell). ALM-029 Selvstendig kunne tilpasse behandling og oppfølging til hver enkelt pasient. V: Felleskonsultasjon med supervisør eller spesialist. Veiledervurdering (gruppe og individuell). ALM-030 Selvstendig kunne bidra til økt mestring hos pasienten og til lindring av pasientens plager. V: Emnekurs i relevante tema. Veiledervurdering (gruppe og individuell). ALM-031 Selvstendig kunne yte adekvate primærhelsetjenester til pasientpopulasjonen gjennom hele livsløpet. V: Arbeidserfaring fra sykehjem, helsestasjon, m.v. ALM-032 Selvstendig kunne veilede og motivere pasienter for helsefremmende endringer i forhold til levevaner eller behandling på en måte som fremmer autonomi og mestring. O: Grunnkurs C. V: Emnekurs (f.eks motiverende intervju, kognitiv terapi). ALM-033 Ha kunnskap om betydningen av individuelle forskjeller i legesøkningsatferd og hvilke implikasjoner det har for fortolkning av symptomer, samt selvstendig kunne bruke denne kunnskapen i møtet med den enkelte pasient. O: Grunnkurs A. ALM-034 Selvstendig kunne gjennomføre trinnvis utredning med tilpasset bruk av ressurser. Veiledervurdering

12 ALM-035 Selvstendig kunne prioritere forskjellige allmennmedisinske oppgaver og tiltak og være fleksibel i sin tilnærming til problemstillinger. O :Åpen uselektert praksis. V: Tverrfaglig samarbeid. Veiledervurdering ALM-036 Selvstendig kunne bruke tilgjengelig tid og ressurser på en effektiv måte. O: Grunnkurs A. V: Emnekurs. ALM-037 Selvstendig kunne reflektere over, tolerere og håndtere usikkerhet i diagnostikk og behandling. Må ses i sammenheng med FKM LM 21 O: V: Smågruppe. ALM-038 Selvstendig kunne bidra til aksept for usikkerhet hos pasienter og pårørende. O: V: Smågruppe. ALM-039 Ha utviklet god kompetanse i selvstendig problemløsning og beslutningstaking. ALM-040 Selvstendig kunne improvisere tiltak og løsningsstrategier i komplekse kliniske situasjoner. O: Emnekurs i akuttmedisin, emnekurs i relevante tema. Legevakt, minimum 40, gjennomføres utenom kontorenes vanlige åpningstid og ha en varighet på minst 6 timer. For å sikre at læringsmålet er oppnådd kreves minimum 40 legevakter. Man kan bare få meritt for en vakt per døgn. Legevakt skal gjennomføres utenom kontorenes vanlige åpningstid og ha en varighet på minst 6 timer. ALM-041 Kjenne til og selvstendig kunne bruke relevante allmennmedisinske kunnskapskilder, retningslinjer og beslutningsstøtteverktøy Læringsmålet må ses i sammenheng med FKM LM 34 med følgende utdypende tekst: Kjenne til og selvstendig kunne bruke relevante allmennmedisinske kunnskapskilder og retningslinjer. O: Grunnkurs D. V: SKIL-kurs. Relevante kurs. ALM-042 Avviker fra forskrift Kommunikasjon og samhandling Ha gode kommunikasjonsferdigheter, både muntlig og skriftlig, i minst ett skandinavisk språk, og kunne forstå pasientens non-verbale kommunikasjon. Må ses i sammenheng med FKM LM 19, 21, 22 og 23. O: Grunnkurs A. Felleskonsultasjon med supervisør/veileder. Videokonsultasjon (veiledningsgruppe). Språktest hvis nødvendig. Spesialitetskomiteen anser gode språkferdigheter i et skandinavisk språk som særdeles viktig for å kunne godkjennes som spesialist i allmennmedisin i Norge. ALM-043 Selvstendig kunne skape trygge fysiske rammer som ivaretar pasientens verdighet, diskresjon, engasjement og sikkerhet. O: Praksisbesøk. V: Kurs Rapport fra praksisbesøk.

13 ALM-044 Selvstendig kunne kommunisere med en pasientsentrert tilnærming som støtter pasientens tillit og autonomi, og som er karakterisert ved empati, respekt og innlevelse. Må ses i sammenheng med FKM LM 19, 21,22 og 23 O: Grunnkurs A. Felleskonsultasjon med supervisør/veileder. Videokonsultasjon (veiledningsgruppe). ALM-045 Selvstendig kunne tilpasse kommunikasjonen til pasientens ståsted og preferanser, og til pasientens situasjon og medisinske tilstand. Må ses i sammenheng med FKM LM 19, 21, 23 og 33 O: Grunnkurs A. Felleskonsultasjon med supervisør/veileder. Videokonsultasjon (veiledningsgruppe). ALM-046 Selvstendig kunne gjenkjenne når verdier, holdninger og perspektiver hos lege, pasient, pårørende og annet helsepersonell kan ha en betydning for tilnærmingen til pasientens helseproblemer og behandlingskvalitet. Må ses i sammenheng med FKM LM 19, 22 og 23. O: Grunnkurs A. Felleskonsultasjon med supervisør/veileder. Videokonsultasjon (veiledningsgruppe). ALM-047 Selvstendig kunne håndtere uenighet og følelsesmessige vanskelige samtaler. O: ALM-048 Kjenne til konsekvensene av at mennesket er fortolkende av natur og kunne ta hensyn til at de opplysninger, fakta og funn som blir omhandlet i et pasientmøte blir fortolket av både lege og pasient, der fortolkningene ofte bærer preg av tidligere erfaringer hos begge parter. O: Grunnkurs A. ALM-049 Selvstendig kunne bruke forskjellige konsultasjonsteknikker og ha kunnskap om nytten av teknikkene ved ulike problemstillinger. O: Grunnkurs A. V: Kurs. ALM-050 Avviker fra forskrift Selvstendig kunne effektivt innhente og bearbeide relevant medisinsk informasjon fra pasient gjennom pasientsentrert anamneseopptak og fra andre kilder, inkludert pårørende, når pasienten har gitt sitt samtykke. O: Grunnkurs A. V: Kurs. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Selvstendig kunne formidle relevant helseinformasjon og behandlingsplan på en måte som er forståelig for pasient og pårørende. O: ALM-051 Selvstendig kunne påpeke og handle på en hensiktsmessig måte når pasientsikkerhet er i fare. O: Grunnkurs B.

14 Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Selvstendig kunne dokumentere pasientkontakt presis, utfyllende, tilgjengelig og adekvat, og i henhold til krav i lovverk og forskrift. O: Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Selvstendig kunne kommunisere effektivt ved hjelp av pasientjournal og andre digitale kommunikasjonsverktøy. Selvstendig kunne dele informasjon med pasient og andre på en måte som ivaretar konfidensialitet og diskresjon, og som understøtter innsikt og forståelse. O: O: ALM-052 Ha kunnskap om kompetansen hos andre yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten og selvstendig kunne samarbeide med ulike aktører til pasientens beste. O: Åpen uselektert praksis (delta i tverrfaglige møter, ansvarsgrupper). ALM-053 Ha kunnskap om lokale ressurser for utredning, forebygging, behandling og rehabilitering, og hvordan disse kan brukes på en mest mulig effektiv måte. O: Åpen uselektert praksis (delta i tverrfaglige møter, ansvarsgrupper). V: Hospitere hos andre kommunale aktører. Arbeid på KAD, sykehjem, m.v. ALM-054 Selvstendig kunne lede tverrfaglig medisinsk arbeid i primærhelsetjenesten. O: Åpen uselektert praksis (ledelse og koordinering av kommunale tiltak rundt pasient med komplekse behov). V: Smågruppe For eksempel i ansvarsgruppe, hjemmeboende alvorlig syke. ALM-055 Ha en godt utviklet samhandlingskompetanse ved å kjenne rammebetingelser, arbeidsmåter og prosedyrer fra en eller flere godkjente utdanningsinstitusjoner innen primær- eller spesialisthelsetjenesten. O: Institusjonstjeneste. Spesialitetskomiteen mener at tellende tjeneste må være minimum 3 mndr sammenhengende i full stilling. ALM-056 Medisinsk kompetanse Ha god evidensbasert kunnskap om diagnostikk og behandling av de vanlige og de mest alvorlige årsakene til ulike symptomer presentert av pasienter i en uselektert befolkning. O: Emnekurs.

15 ALM-057 Avviker fra forskrift Selvstendig kunne vurdere subjektive symptomer og ha god kompetanse om bredden i hva disse symptomene kan være forårsaket av. O: Emnekurs. ALM-058 Selvstendig kunne fremskaffe nyansert objektiv informasjon om symptomer ved å ta i bruk ulike undersøkelser og praktiske ferdigheter relatert til allmennpraksis, og ved effektivt å selektere hvilke undersøkelser som er mest relevante i forhold til tidsog ressursbruk. O: Grunnkurs A. Åpen uselektert allmennpraksis. Felleskonsultasjon med supervisør/veileder. Praksisbesøk. Arbeidsattest. Liste over praktiske ferdigheter. Praksisbesøk. ALM-059 Kjenne indikasjon, kontraindikasjon og nytte av relevante diagnostiske tester i en uselektert populasjon. O: Grunnkurs D. V: Kurs. For eksempel emnekurs eller valgfritt kurs i laboratoriearbeid. ALM-060 Selvstendig kunne utforske og fortolke objektiv informasjon i lys av subjektiv pasientinformasjon og egen erfaring med liknende kasuistikker og tilpasse dette til den aktuelle pasienten. V: Smågruppe. ALM-061 Selvstendig kunne diagnostisere sykdom, eller ut fra symptomer iverksette tiltak som aktiv observasjon, behandling eller henvisning. Emnekurs. ALM-062 Selvstendig kunne iverksette adekvat allmennmedisinsk behandling og oppfølging basert på diagnose eller symptomer og funn. Emnekurs. ALM-063 Selvstendig kunne utføre praktiske behandlingsprosedyrer som brukes i allmennpraksis. Viser til liste over behandlingsprosedyrer og praktiske ferdigheter man er forventet å kunne, og eventuelt forslag til valgfrie alternativer. Kandidaten skal fremlegge logg på at vedkommende kan disse prosedyrene, attestert ved ulike kolleger. Emnekurs. Liste over praktiske ferdigheter. ALM-064 Ha utviklet god seleksjonskompetanse og klinisk mønstergjenkjennelse. O: Åpen uselektert praksis, minimum 2 årsverk. Læringsmålet kan ikke oppnås uten minimum 2 årsverk i åpen uselektert praksis.

16 ALM-065 Selvstendig kunne ta rollen som den medisinske eksperten i primærhelsetjenesten. O: Emnekurs, minimum 100 timer. Spesialitetskomiteen mener at for å kunne være medisinsk ekspert må omfanget av emnekurs være minimum 100 timer. ALM-066 Selvstendig kunne håndtere akutt, kritisk syke pasienter i primærhelsetjenesten. O: Emnekurs i akuttmedisin. Legevakt. Spesialitetskomiteen godkjenner akuttmedisinkurs iht. Akuttmedisinforskriften som emnekurs. ALM-067 Selvstendig kunne skille kritiske symptomer fra uvesentlige symptomer under stress, tidsnød og påtrykk fra omgivelsene. O: Emnekurs i akuttmedisin. Legevakt. ALM-068 Selvstendig kunne yte allmennmedisinsk akuttbehandling og kunne stabilisere pasienten i påvente av videre behandling i spesialisthelsetjenesten. O: Emnekurs i akuttmedisin. Legevakt. ALM-069 Selvstendig kunne innta rollen som medisinsk leder helse og kunne samarbeide effektivt med nødetatene i akuttmedisinske situasjoner. O: Emnekurs i akuttmedisin. Legevakt. ALM-070 Ved samtidighetskonflikt selvstendig kunne prioritere mellom forskjellige pasienter med kritisk sykdom eller alvorlig skade og kunne organisere, kommunisere og delegere videre behandling. O: Emnekurs i akuttmedisin. Legevakt. V: Kommune-BEST trening eller lignende tverrfaglige akuttmedisinske øvelser. ALM-071 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle kroniske sykdommer i primærhelsetjenesten, og kunne samarbeide med spesialisthelsetjenester om slike pasienter. Emnekurs. V: Møteserie med spesialisthelsetjenesten. ALM-072 Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste kroniske folkesykdommene. Emnekurs. ALM-073 Selvstendig kunne iverksette, følge opp og justere en målrettet behandlings- og oppfølgingsplan tilpasset den enkelte pasient med kronisk sykdom. Emnekurs.

17 ALM-074 Selvstendig kunne oppdage og agere på symptomer som tilsier behov for endret behandlingsplan som medikamentjustering, henvisning videre eller innleggelse. ALM-075 Selvstendig kunne koordinere pasientens helsetjenester i samarbeid med andre deler av helsetjenesten, der dette ikke er tillagt andre instanser. O: Åpen uselektert praksis (ledelse og koordinering av kommunale tiltak rundt pasient med komlekse behov). V: Smågruppe ALM-076 Selvstendig kunne vurdere utfordringer, gjøre avveiinger og prioritere når det foreligger mer enn en sykdom hos pasienten. O: V: Smågruppe. Veiledervurdering Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Selvstendig kunne bruke validerte beslutningsverktøy i interaksjon med pasientens egne søk av fakta, og innta ekspertrollen i fortolkning av disse for å gi råd til pasienten. O: Grannkurs D. ALM-077 Selvstendig kunne de viktigste interaksjoner ved multifarmasi og etter en samlet vurdering kunne prioritere rett behandling for pasienten. O: Grunnkurs D. V: SKIL-kurs. ALM-078 Kjenne til og kunne ivareta særtrekk ved diagnostikk og behandling av ulike aldersgrupper og etnisiteter. V: Fordypning i relevant faglitteratur. Flyktningehelsetjeneste. Helsestasjonsarbeid. ALM-079 Ha kunnskap om spesielle fysiologiske og epidemiologiske forhold under svangerskap, fødsel og barsel, og være oppmerksom på når det er behov for intervensjon. V: Fordypning i relevant faglitteratur. Hospitering/dagsbesøk. ALM-080 Ha kunnskap om spesielle fysiologiske og epidemiologiske forhold, og spesielle sykdomsuttrykk i forskjellige faser i livet, som hos spedbarn, barn og eldre. V: Fordypning i relevant faglitteratur. Hospitering/dagsbesøk. ALM-081 Ha kunnskap om spesielle fysiologiske og epidemiologiske forhold hos ulike etniske grupper. O:Åpen uselektert praksis. V: Fordypning i relevant faglitteratur. Flyktningehelsetjeneste. Helsestasjonsarbeid.

18 ALM-082 Selvstendig kunne ta medisinskfaglig ansvar for oppfølging av pasienter med sjeldne sykdommer eller tilstander. V: Fordypning i relevant faglitteratur. Hospitering/dagsbesøk hos relevant spesialist. ALM-083 Selvstendig kunne sette seg inn i fagkunnskap om en sjelden sykdom eller tilstand. O: Grunnkurs D. ALM-084 ALM-085 ALM-086 Selvstendig kunne søke informasjon og veiledning om utredning og for å tilrettelegge for pasienten i den delen av behandlingen som forgår i primærhelsetjenesten og samhandle med spesialisthelsetjenesten for å sikre et optimalt pasientforløp. Ha dybdekompetanse i utredning, behandling og oppfølging av en eller flere selekterte pasientpopulasjoner. Praksisdrift og ledelse Ha kjennskap til lover, regler og avtaleverk som er styrende for å kunne drive et legekontor i Norge og ha særlig kunnskap om innholdet i Fastlegeforskriften og det øvrige regelverket for fastlegeordningen. V: Fordypning i relevant faglitteratur. Tverrfaglig samhandling. O: Institusjonstjeneste. O: Grunnkurs B. ALM-087 Ha kunnskap om ledelsesteori, arbeidslivsorganisering og økonomi/regnskap på et slikt nivå at man kan være både medisinskfaglig og juridisk leder av et legekontor eller en lignende primærmedisinsk enhet. V: Kurs F.eks. HMS-kurs, ledelseskurs, kurs i praksisdrift. ALM-088 Ha kunnskap om ulike organisasjons- og driftsmodeller som er aktuelle for å kunne ivareta en primærmedisinsk pasientpopulasjon på en slik måte at helsehjelpen blir kostnadseffektiv og fordelt slik at de med størst hjelpebehov blir prioritert. O: Grunnkurs B. Praksisbesøk. Rapport. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Selvstendig kunne utføre systematisk kvalitetsarbeid i egen praksis, derunder gjennomføre evaluering og innføre forbedringstiltak i egen praksis. O: Grunnkurs D. V: SKIL-kurs eller prosjektarbeid.

19 FKM LM-04 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Veiledningsgruppe Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

20 FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk. Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. Må ses i sammenheng med: ALM-042: Ha gode kommunikasjonsferdigheter, både muntlig og skriftlig, og kunne forstå pasientens non-verbale kommunikasjon. ALM-044: Selvstendig kunne kommunisere med en pasientsentrert tilnærming som støtter pasientens tillit og autonomi, og som er karakterisert ved empati, respekt og innlevelse. ALM-045: Selvstendig kunne tilpasse kommunikasjonen til pasientens ståsted og preferanser, og til pasientens situasjon og medisinske tilstand. ALM-046: Selvstendig kunne gjenkjenne når verdier, holdninger og perspektiver hos lege, pasient, pårørende og annet helsepersonell kan ha en betydning for tilnærmingen til pasientens helseproblemer og behandlingskvalitet.

21 FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag. Veiledningsgruppe Må ses i sammenheng med: ALM-023: Spesialist i allmennmedisin skal ha god kunnskap om, og kunne veilede og undervise andre i forekomst av symptomer og sykdommer i en uselektert populasjon. FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer. Må ses i sammenheng med: ALM-037: Selvstendig kunne reflektere over, tolerere og håndtere usikkerhet i diagnostikk og behandling. ALM-042: Ha gode kommunikasjonsferdigheter, både muntlig og skriftlig, og kunne forstå pasientens non-verbale kommunikasjon. ALM-045: Selvstendig kunne tilpasse kommunikasjonen til pasientens ståsted og preferanser, og til pasientens situasjon og medisinske tilstand.

22 FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. Må ses i sammenheng med: ALM-021: Selvstendig kunne tilegne seg evidensbasert kunnskap og fortolke den kritisk i relasjon til den allmennmedisinske hverdagen, og kunne benytte kunnskapen i faglige beslutninger og i veiledning av pasienter og kolleger. ALM-042: Ha gode kommunikasjonsferdigheter, både muntlig og skriftlig, og kunne forstå pasientens non-verbale kommunikasjon. ALM-044: Selvstendig kunne kommunisere med en pasientsentrert tilnærming som støtter pasientens tillit og autonomi, og som er karakterisert ved empati, respekt og innlevelse. ALM-045: Selvstendig kunne tilpasse kommunikasjonen til pasientens ståsted og preferanser, og til pasientens situasjon og medisinske tilstand. ALM-046: Selvstendig kunne gjenkjenne når verdier, holdninger og perspektiver hos lege, pasient, pårørende og annet helsepersonell kan ha en betydning for tilnærmingen til pasientens helseproblemer og behandlingskvalitet. FKM LM-23 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. Må ses i sammenheng med: ALM-042: Ha gode kommunikasjonsferdigheter, både muntlig og skriftlig, og kunne forstå pasientens non-verbale kommunikasjon. Veiledningsgruppe ALM-044: Selvstendig kunne kommunisere med en pasientsentrert tilnærming som støtter pasientens tillit og autonomi, og som er karakterisert ved empati, respekt og innlevelse. ALM-046: Selvstendig kunne gjenkjenne når verdier, holdninger og perspektiver hos lege, pasient, pårørende og annet helsepersonell kan ha en betydning for tilnærmingen til pasientens helseproblemer og behandlingskvalitet.

23 FKM LM-32 Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). Må ses i sammenheng med: ALM-021: Selvstendig kunne tilegne seg evidensbasert kunnskap og fortolke den kritisk i relasjon til den allmennmedisinske hverdagen, og kunne benytte kunnskapen i faglige beslutninger og i veiledning av pasienter og kolleger." Veiledningsgruppe FKM LM-33 Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg). Veiledningsgruppe FKM LM-34 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder). Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29. Må ses i sammenheng med: ALM-021: Selvstendig kunne tilegne seg evidensbasert kunnskap og fortolke den kritisk i relasjon til den allmennmedisinske hverdagen, og kunne benytte kunnskapen i faglige beslutninger og i veiledning av pasienter og kolleger. ALM-041: Spesialist i allmennmedisin skal kjenne til og selvstendig kunne bruke relevante allmennmedisinske kunnskapskilder og retningslinjer. FKM LM-41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med Spesialisten skal selvstendig kunne styrke sykdomsforebygging, helsefremmende forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative aktiviteter og helseovervåkning gjennom systematisk kvalitetsutvikling av egen arbeidsprosesser og samhandling. praksis. Anbefalt læringsaktivitet er Senter for kvalitet i legekontor (SKIL)-kurs eller kvalitetsprosjekt. Veiledningsgruppe FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e- helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering. Spesialist i allmennmedisin skal selvstendig kunne styrke sykdomsforebygging, helsefremmende aktiviteter og helseovervåkning gjennom systematisk kvalitetsutvikling av egen praksis. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. Veiledningsgruppe

24 FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes. Veiledningsgruppe FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv). FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse. FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser. Veiledningsgruppe

25 FKM LM-59 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen arbeidsplass, andre deler av helse- og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan ha for pasientgrupper spesialistens arbeid omfatter. Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken rolle og plass de Veiledningsgruppe har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme forståelse for at man er en del av en større tjeneste. FKM LM-60 Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om tiltak for å fremme samhandling som gagner den enkelte pasient og tjenesten som helhet. Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det stilles krav om å Veiledningsgruppe kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet. FKM LM-70 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson. FKM LM-71 Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder. FKM LM-72 Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. FKM LM-73 Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega. FKM LM-74 Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og ledelsesmodell i helse- og omsorgstjenesten.