BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Transkript

1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 3 I SPESIALITETEN GERIATRI SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST Faget geriatri handler om å ivareta eldre pasienter med sammensatte lidelser. En lege i spesialisering (LIS) i geriatri må ha god generell indremedisinsk kompetanse og tilegne seg kompetanse innen flere andre fagområder som nevrologi, alderspsykiatri, dermatologi, farmakologi, ortopedi, onkologi og palliasjon. Det blir stadig flere eldre og spesialistutdanningen i geriatri skal sikre spesialister med god kunnskap om eldre og deres sykdommer. Geriatri er en sykehusspesialitet. På geriatrisk sengepost utredes og behandles eldre som har akutt sykdom i tillegg til sammensatte, kroniske problemstillinger. Arbeid ved geriatrisk poliklinikk omfatter planlagt utredning av funksjonssvikt, kognitiv svikt, redusert gangfunksjon og falltendens, ernæringssvikt, smerter og polyfarmasi. Geriatrisk vurdering av pasienter er viktig for å unngå underbehandling av robuste eldre og overbehandling av skrøpelige. Geriatere etterspørres i økende grad for hjelp til vurdering av eldre i andre deler av helsetjenesten, for eksempel innen kirurgi eller onkologi. Egne ortogeriatriske enheter er godt dokumentert. Arbeidet inkluderer som regel også tilsynsvirksomhet på andre avdelinger og/eller ute i kommunehelsetjenesten. Geriatriske pasienter har ofte vage og atypiske symptomer ved akutt sykdom, og spesialister i geriatri skal ha kompetanse til å gjøre en strukturert undersøkelse for å finne underliggende årsak til pasientens symptomer. Utover den akutte tilstanden utføres en helhetlig vurdering av somatisk helse, legemiddelvurdering, kognisjon, psykisk helse, sosiale forhold og funksjon i dagliglivet. Geriatri er en tverrfaglig arbeidsmetode og samarbeid med annet helsepersonell er et bærende element i geriatrien. Geriateren leder det tverrfaglige teamet (bestående av lege, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, iblant ernæringsfysiolog, logoped og sosionom) og skal styre den medisinske utredningen og behandlingen til det beste for pasienten. Det settes inn målrettede tverrfaglige tiltak for å unngå unødig tap av helse og selvstendighet. Mange vanskelige beslutninger krever god innsikt i lover og regelverk, samråd med team og kolleger og evne til etisk refleksjon. Beslutninger om behandling bør tas ved samvalg, for å sikre at pasientperspektivet kommer frem. I situasjoner hvor pasienten mangler samtykkekompetanse bør pårørende involveres. Det stilles store krav til modenhet og evne til kommunikasjon og samarbeid. LIS forventes å tilegne seg kunnskap gjennom en anerkjent lærebok i faget. Dette må suppleres med oppdatert kunnskap for eksempel vi forskningsartikler og deltagelse på kongresser. LIS må utvikle gode rutiner og ferdigheter i å innhente ny kunnskap for å kunne være like relevant som spesialist i fremtiden. Det er flere skjema og verktøy som brukes i utredning av pasienter som spesialister i geriatri må beherske. LIS må opparbeide kunnskap og ferdigheter for å kunne lede det tverrfaglige teamet. Begrepsforklaringer TIA: transitorisk iskemisk anfall EEG: elektroencefalografi EMG: elektromyografi

3 KURSOVERSIKT Basiskurs 1 Basiskurs 2 Basiskurs 3 Basiskurs 4

4 PROSEDYRELISTE Minimum antall Demensutredninger 30 Utføre spinalpunksjoner 20 Fallutredninger 15 Delta i trombolysevurderinger 10 Delta i ultralydvurderinger 20

5 GER-001 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Grunnleggende og overbyggende kompetanse Ha god kunnskap om aldring og dens effekt på organfunksjon, funksjonsevne, selvstendighet og livskvalitet. og internundervisning GER-002 Ha god kunnskap om forekomst av sykdom ved høy alder. Ha god kunnskap om samspillet mellom normal aldring, akutt og kronisk sykdom og hvordan dette endrer sykdomsforløp hos eldre. og internundervisning. GER-003 Ha god kunnskap om "frailty" og hvordan utredning og behandling bør tilrettelegges for å forebygge komplikasjoner og funksjonstap hos eldre. «Frailty/frail blir brukt i engelskspråkleg faglitteratur, og det tilsvarande norske ordet «skrøpelighet/skrøpelig» og internundervisning. GER-004 Beherske samarbeid og ledelse av tverrfaglig team. og internundervisning. GER-005 Ha god kunnskap om kulturelle forskjeller i forståelsen av sykdom hos eldre og betydningen dette har for utredning og behandling. GER-006 Ha god kunnskap om prognostiske faktorer. Beherske vurdering av funksjonsnivå og multimorbiditet. Selvstendig kunne sette riktig behandlingsmål og -nivå i samråd med andre, herunder pasient, pårørende og fastlege. og internundervisning. GER-007 Bred geriatrisk vurdering Beherske bred geriatrisk vurdering (comprehensive geriatric assessment). og internundervisning. GER-008 Ha god kunnskap om samspillet mellom aldersforandringer, sykdom, funksjonstap og sosiale forhold hos eldre. og internundervisning.

6 GER-009 Beherske utredning og behandling av hyppig forekommende indremedisinske sykdommer hos eldre. Ha kunnskap om og selvstendig kunne bidra til tverrfaglig utredning og behandling av kirurgiske, ortopediske og onkologiske problemstillinger. og internundervisning. GER-010 Ha god kunnskap om atypisk sykdomspresentasjon hos eldre. og internundervisning. GER-011 Beherske behandling og tiltak ved funksjonstap og selvstendig kunne gi råd om hensiktsmessig omsorgsnivå, vurdere rehabiliteringspotensiale og kjenne sentrale rehabiliteringsprinsipper. og internundervisning. GER-012 Beherske samhandling med kommunehelsetjenesten og ha god kunnskap om kommunale tilbud. GER-013 Akutt funksjonssvikt og delirium Ha god kunnskap om akutt funksjonssvikt og beherske identifisering og utredning av dette. Beherske bruk av standardiserte utredningsverktøy i dette arbeidet. Dokumentert deltagelse internundervisning GER-014 Beherske identifisering av pasienter med "frailty" og selvstendig kunne forebygge komplikasjoner og funksjonstap hos disse. og internundervisning GER-015 Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk, utredning og behandling av delirium. og internundervisning GER-016 Ha god kunnskap om sammenhengen og forskjellen mellom demens og delirium. og internundervisning GER-017 Demens Ha god kunnskap om ulike tilstander som kan gi demens og demenslignende klinisk bilde. og internundervisning

7 GER-018 Ha god kunnskap om de vanligste demensformene: demens ved Alzheimers sykdom vaskulær demens demens med Lewylegemer frontotemporallappsdemens alkoholisk demens demens ved Parkinsons sykdom og internundervisning GER-019 Beherske utredning og behandling av alle vanlige, og ha kjennskap til mindre hyppig forekommende demenssykdommer. Beherske gradering av demens og skillet mellom mild kognitiv svikt og demens., herunder tjeneste på geriatrisk poliklinikk, minstekrav 1 dag/uke i ett år Selvstendig ha utført minst 30 demensutredninger Loggbok GER-020 Beherske bruk og tolkning av vanlige kognitive tester, kartleggings- og scoringsskjema som brukes i demensutredning, inkludert utredning av funksjonssvikt og psykisk sykdom. GER-021 Ha kunnskap om demensutredning av fremmedspråklige ved hjelp av tolk. GER-022 Ha god kunnskap om bruk av aktuelle biomarkører i demensutredning. Eksempler: bildediagnostikk, demensmarkører i spinalvæske. Gjennomført minimum 20 spinalpunksjoner og vurderinger. Loggbok GER-023 Fall og synkope Ha god kunnskap om sykdommer, medikamenter og tilstander som reduserer gangfunksjon og øker fallrisiko. GER-024 Ha god kunnskap om vanlige tester og utredningsverktøy ved fallutredning og kartlegging av fysisk funksjon.

8 GER-025 Beherske gjennomføring og styring av fallutredning. Minimum 15 fallutredninger Loggbok GER-026 Beherske synkopeutredning, herunder korrekt ortostatisk blodtrykksmåling og carotismassasje med rytmeovervåkning. GER-027 Beherske vanlige undersøkelser for vestibulære lidelser og ha god kunnskap om enkle behandlingsprinsipper herunder Epleys manøver. Hospitering ved ØNH avdeling GER-028 Ha god kunnskap om årsaker, konsekvenser, utredning og behandling av sarcopeni. GER-029 Ha god kunnskap om vanlige ledd- og muskellidelser hos eldre. Beherske utredning og behandling av disse, i samarbeid med relevant spesialist der det er aktuelt. GER-030 Ha god kunnskap om og beherske behandling av osteoporose. GER-031 Ha god kunnskap om samarbeid med andre relevante spesialiteter herunder ortogeriatrisk virksomhet. GER-032 Hjerneslag Beherske akutt diagnostikk, utredning og behandling av hjerneslag og TIA, herunder differensialdiagnostiske vurderinger og bruk av scoringsverktøy. Jf. nasjonal retningslinje om behandling av hjerneslag. Tjeneste ved relevant avdeling under supervisjon Hospitering/tjeneste ved relevant avdeling

9 GER-033 Ha god kunnskap om forekomst, årsaker og risikofaktorer for hjerneslag. Beherske utredning og behandling av bakenforliggende årsaker og risikofaktorer. Tjeneste ved relevant avdeling under supervisjon Hospitering/tjeneste ved slagenhet Deltatt ved minst 20 ultralydvurderinger av halskar Loggbok GER-034 Ha god kunnskap om og beherske primær- og sekundærforebygging av hjerneslag og følgetilstander etter hjerneslag. Tjeneste ved relevant avdeling under supervisjon GER-035 Selvstendig kunne utføre trombolysebehandling og ha god kunnskap om endovaskulær behandling ved akutt hjerneinfarkt. Tjeneste ved relevant avdeling under supervisjon Hospitering/tjeneste ved slagenhet Deltatt i minst 10 trombolysevurderinger Loggbok GER-036 Nevrologi Beherske nevrologisk undersøkelse og tolkning, inkludert å skille perifere fra sentrale utfall, skille globale og fokale utfall og vurdere lateralisering av utfall. Tjeneste ved relevant avdeling under supervisjon Hospitering ved relevant avdeling GER-037 Ha god kunnskap om epilepsi hos eldre og i samarbeid med nevrolog beherske diagnostisering og behandling. Tjeneste ved relevant avdeling under supervisjon Hospitering GER-038 Ha god kunnskap om forskjeller på Mb Parkinson, parkinsonisme og essensiell tremor hos eldre. Beherske behandlingsprinsipper ved Parkinsons sykdom. Tjeneste ved relevant avdeling under supervisjon Hospitering GER-039 Ha god kunnskap om symptomer og utredning ved normaltrykkshydrocefalus. Tjeneste ved relevant avdeling under supervisjon GER-040 Ha god kunnskap om diagnostikk og initial behandling av andre nevrologiske tilstander, herunder: hodepinesyndromer inkludert sinusvenetrombose akutt polyradikulitt presentasjon og komplikasjoner av multippel sklerose og myastenia gravis Tjenest/hospitering ved relevant avdeling under supervisjon Hospitering

10 GER-041 Ha god kunnskap om indikasjonen for nevroradiologiske undersøkelser. GER-042 Ha god kunnskap om indikasjonen for og nytteverdien av EEG, EMG og nevrografi. Hospitering GER-043 Naturlige funksjoner Ha god kunnskap om utredning og behandling av blærefunksjonsforstyrrelser. GER-044 Ha god kunnskap om obstipasjon, utredning og behandling av dette. GER-045 Ha god kunnskap om søvnvansker, utredning og behandling av dette. GER-046 Alderspsykiatri Ha god kunnskap om utredning og behandling av depresjon og angst hos eldre. GER-047 Beherske utredning og behandling av atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens. Hospitering ved alderspsykiatrisk avdeling GER-048 Ha god kunnskap om utredning av eldre med hallusinasjoner og vrangforestillinger. Hospitering ved alderspsykiatrisk avdeling

11 GER-049 Ha god kunnskap om behandling av psykotiske symptomer hos eldre, alternativer til medikamentell behandling og faremomenter med antipsykotika. Hospitering ved alderspsykiatrisk avdeling GER-050 Farmakoterapi hos eldre Ha god kunnskap om endringer i farmakokinetikk og farmakodynamikk ved økende alder. GER-051 Ha god kunnskap om vanlige legemiddelrelaterte problemer hos eldre. Eksempelsvis: bivirkninger interaksjoner over- og underbehandling behov for hjelp med medisinhåndtering GER-052 Beherske kunnskapsbasert legemiddelgjennomgang, inkludert avveining av retningslinjer opp mot nytte- /risikovurdering hos eldre. GER-053 Ha god kunnskap om verktøy og støttesystemer for rasjonell legemiddelbruk hos eldre og beherske bruken av disse. GER-054 Palliativ behandling Beherske smertebehandling og annen lindrende behandling av eldre, og bruk av validerte scoringsverktøy. GER-055 Ha god kunnskap om helhetlig ivaretakelse av pasienter i terminal fase og beherske de ulike aspekter av terminal behandling.

12 GER-056 Ernæring Ha god kunnskap om vanlige ernæringsmessige problemer hos eldre. Beherske kartlegging og behandling av ernæringsproblemer, inkludert forebyggende behandling. GER-057 Beherske vurdering av ernæringsstatus og bruk av ulike verktøy for dette. Selvstendig kunne opprette og følge opp ernæringsplan. GER-058 Ha god kunnskap om komplikasjoner ved ernæringsbehandling herunder reernæringssyndrom, vanlige problemer ved parenteral ernæring og sondeernæring. Beherske behandlingen av disse. GER-059 Hud Ha god kunnskap om forebygging, utredning og behandling av vanlige hudlidelser hos eldre, herunder decubitus og sår. Beherske samarbeid med relevante spesialister og kunne koordinere dette til en behandlingsplan. Hospitering ved relevant avdeling Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Juridisk kompetanse Beherske vurdering av samtykkekompetanse, spesielt når det gjelder helsehjelp pasineter med pyskisk lidelse og kognitiv svikt. GER-060 Ha god kunnskap om Pasientrettighetsloven, spesielt det som omhandler samtykkekompetanse og bruk av tvang. Beherske praktisk gjennomføring. Særskilt krav knyttet til samtykkekompetanse for demente GER-061 Ha god kunnskap om Vergemålsloven og beherske søknadsprosess for oppretting av vergemål. Særlig relevante ift demente

13 GER-062 Ha god kunnskap om Førerkortforskriften helsekrav. Beherske lovpålagt melding. Særlig relevant for eldre med sansesvikt, mental svikt, bevegelsesinnskrenkninger og generell funksjonssvekkelse GER-063 Livsforlengende behandling Beherske rådgivning og vurdering av livsforlengende behandling og avslutning av behandling i livets sluttfase. Jf. FKM Lovverk. Særlig relevant for eldre pasienter i sluttfasen Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Akademisk kompetanse Selvstendig kunne innhente oppdatert kunnskap og vurdere kvaliteten på denne. Selvstendig kunne endre praksis og utvikle tilbudet i takt med endringer i faget. Selvstendig kunne sikre kvalitet i helsetjenesten som tilbys lokalt. Rapport, artikkel eller presentasjon Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ha kunnskap om og vært involvert i forskningsaktiviteter. Ha kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetodikk og - etikk. Rapport, presentasjon eller artikkel etter prosjekt/arbeide

14 FKM LM-04 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

15 FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å og internundervisning forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av Deltagelse i kvalitetsarbeid, fagutviklingsprosjekt, og grunnleggende forskningsetikk. prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan forskningsarbeid også inviteres som medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. Rapport, artikkel eller presentasjon etter prosjekt/arbeid FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag.

16 FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer. FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. FKM LM-23 FKM LM-32 FKM LM-33 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg). Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. FKM LM-34 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder). Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29.

17 FKM LM-41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan arbeidet med forbedring av klinisk praksis, anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende samhandling. forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering. FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes.

18 FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv). FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse. FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser. FKM LM-59 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen arbeidsplass, andre deler av helse- og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan ha for pasientgrupper spesialistens arbeid omfatter. Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme forståelse for at man er en del av en større tjeneste.

19 FKM LM-60 FKM LM-70 FKM LM-71 Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om tiltak for å fremme samhandling som gagner den enkelte pasient og tjenesten som helhet. Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson. Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder. Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet. FKM LM-72 FKM LM-73 Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega. FKM LM-74 Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og ledelsesmodell i helse- og omsorgstjenesten.