BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Transkript

1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 3 I SPESIALITETEN INFEKSJONSSYKDOMMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST En spesialistkompetent lege skal beherske den samlede kunnskapsbasen for spesialiteten infeksjonsmedisin, inkludert ferdigheter i de undersøkelses- og behandlingsmetoder som er aktuelle. Herunder inngår at legen selvstendig skal kunne: bedømme og håndtere symptomer og funn som taler for akutte, sub-akutte og kronisk infeksjoner og samtidig vurdere de vanligste differensialdiagnoser. ivareta diagnostikk og behandling av vanlige og alvorlige infeksjoner generelt ha kunnskap om og kunne behandle vanlige og alvorlige infeksjoner hos spesielle pasientgrupper som intensivpasienter, de eldre multi-syke, de med immunsvikt av forskjellige årsaker, de med kirurgiske komplikasjoner inkludert infiserte fremmedlegemer ha kunnskap om mikrobeforekomst og resistensmønster i forhold til geografisk opphav til aktuell infeksjon kunne vurdere behov for og gjennomføre smittevernprosedyrer beherske individuelt tilpasset legemiddelbehandling med hensyn til alder, kjønn, organfunksjon, komorbiditet og legemiddelinteraksjoner beherske prioritering av pasienter ut fra medisinsk behov selvstendig beslutte å initiere palliativ behandling bedømme når en pasient skal henvises videre til annen spesialist håndtere de utfordringer som måtte oppstå hos pasienter med samtidig somatisk og psykisk sykdom veilede og gi supervisjon til yngre leger ha kunnskap om katastrofemedisinske arbeidsrutiner ved alvorlige hendelser, særlig når det direkte berører eget kompetanseområde behandle pasienten i samarbeid med andre aktører, så vel kolleger som myndigheter helhetlig vurdere en pasients helse- og sykdomssituasjon

3 KURSOVERSIKT Obligatoriske kurs Tropesykdommer Parasittologi Antibiotika Vaksinasjoner og infeksjonsimmunologi Sykehushygiene Diagnostikk og behandling av hiv og virale hepatitter Diagnostikk og behandling av tuberkulose

4 ANDRE ANBEFALTE LÆRINGSAKTIVITETER Tjeneste under supervisjon ved sengepost Tjeneste ved infeksjonsmedisinsk poliklinikk Tjeneste som omfatter tilsyn ved andre avdelinger Tjeneste ved mikrobiologisk avdeling Vakttjeneste Minimum lengde Minimum 3 dager/uke i minst 3 år ved infeksjonsmedisinsk avdeling Minimum 1/2 dag per uke i minst 3 år Minimum 3 måneder Minimum 12 måneder hvorav: - minimum 6 måneders bakteriologisk tjeneste. - 6 måneder ved virologisk-/immunologisk laboratorium, eller med relevant forskning

5 INF-001 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Basiskompetanse generell infeksjonsmedisin Ha god kunnskap om symptomer og beherske diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med alle typer infeksjoner, både infeksjoner oppstått i samfunnet, i sykehus og i utlandet. Eksempler: Luftveisinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, bløtdelsinfeksjoner, endokarditt, osteomyelitt, og CNSinfeksjoner. Tjeneste ved sengepost: Minimum 3 dager/uke i minst 3 år ved infeksjonsmedisinsk avdeling godkjent for spesialistutdanning i infeksjonssykdommer under supervisjon av spesialist. Deltagelse i klinisk arbeid inklusiv vakttjeneste. Tjeneste som innbefatter tilsyn ved andre avdelinger i minimum 3 måneder. Tjeneste ved infeksjonsmedisinsk poliklinikk: Minimum 1/2 dag /uke i minst 3 år. Gjennomføre obligatoriske nasjonale infeksjonsmedisinske kurs og valgfrie kurs. Delta på infeksjonsmedisinsk internundervisning hvor alle sentrale infeksjonsmedisinske tema skal dekkes i løpet av 3 år INF-002 Basiskompetanse interaksjoner mellom mikrober og vert Ha god kunnskap om interaksjonsmekanismer mellom mikrober og vert. Tjeneste ved mikrobiologisk avdeling i minimum 12 måneder hvorav minst 6 måneders bakteriologisk tjeneste. Selvstudium. INF-003 Basiskompetanse differensialdiagnoser ved inflammasjon Ha god kunnskap om differensialdiagnostiske vurderinger ved inflammatoriske tilstander. Tjeneste ved sengepost: Minimum 3 dager/uke i minst 3 år ved infeksjonsmedisinsk avdeling godkjent for spesialistutdanning i infeksjonssykdommer under supervisjon av spesialist. Deltagelse i klinisk arbeid inklusiv vakttjeneste. Tjeneste som innbefatter tilsyn ved andre avdelinger i minimum 3 måneder. Tjeneste ved infeksjonsmedisinsk poliklinikk:minimum 1/2 dag /uke i minst 3 år. Gjennomføre obligatoriske nasjonale infeksjonsmedisinske kurs og valgfrie kurs. Delta på infeksjonsmedisinsk internundervisning hvor alle sentrale infeksjonsmedisinske tema skal dekkes i løpet av 3 år.

6 INF-004 Basiskompetanse feber av ukjent årsak Beherske diagnostikk, prøvetaking og terapeutiske vurderinger hos pasienter med feber av ukjent årsak. Tjeneste ved sengepost: Minimum 3 dager/uke i minst 3 år ved infeksjonsmedisinsk avdeling godkjent for spesialistutdanning i infeksjonssykdommer under supervisjon av spesialist. Deltagelse i klinisk arbeid inklusiv vakttjeneste. Tjeneste som innbefatter tilsyn ved andre avdelinger i minimum 3 måneder. Tjeneste ved infeksjonsmedisinsk poliklinikk: Minimum 1/2 dag /uke i minst 3 år. Gjennomføre obligatoriske nasjonale infeksjonsmedisinske kurs og valgfrie kurs. Delta på infeksjonsmedisinsk internundervisning hvor alle sentrale infeksjonsmedisinske tema skal dekkes i løpet av 3 år. INF-005 Basiskompetanse komplisert infeksjonsmedisin Ha oppdatert kunnskap om fremmedlegemeinfeksjoner, infeksjoner hos immunkompromitterte pasienter og hos pasienter under intensivbehandling. Selvstendig kunne behandle slike pasienter og gi råd om håndtering av pasienter som behandles av andre spesialister. Tjeneste ved sengepost: Minimum 3 dager/uke i minst 3 år ved infeksjonsmedisinsk avdeling godkjent for spesialistutdanning i infeksjonssykdommer under supervisjon av spesialist. Deltagelse i klinisk arbeid inklusiv vakttjeneste. Tjeneste som innbefatter tilsyn ved andre avdelinger i minimum 3 måneder. Tjeneste ved infeksjonsmedisinsk poliklinikk: Minimum 1/2 dag /uke i minst 3 år. Gjennomføre obligatoriske nasjonale infeksjonsmedisinske kurs og valgfrie kurs. Delta på infeksjonsmedisinsk internundervisning hvor alle sentrale infeksjonsmedisinske tema skal dekkes i løpet av 3 år. INF-006 INF-007 Infeksjoner i intensivmedisin intensivmedisinske infeksjoner Beherske diagnostikk og behandling av infeksjoner hos pasienter under intensivmedisinsk behandling. Infeksjoner i intensivmedisin mikrobiologiske funn hos intensivpasienter Selvstendig kunne vurdere den kliniske betydningen av mikrobiologiske funn hos intensivpasienter og ha god kunnskap om nosokomiale resistensforhold. Delta i konsulenttjeneste, evt. med hospitering ved en intensivavdeling i inntil 4 uker. NORM, lokale data og litteratur. Følge opp egne pasienter på intensivavdeling. Litteratur. Tjeneste under supervisjon. Obligatorisk antibiotikakurs. Delta i konsulenttjeneste, evt. med hospitering ved en intensivavdeling i inntil 4 uker. NORM, lokale data og litteratur. Følge opp egne pasienter på intensivavdeling. Litteratur. Tjeneste under supervisjon. Obligatorisk antibiotikakurs.

7 INF-008 INF-009 INF-010 Infeksjoner i intensivmedisin sepsis Selvstendig og, ved behov, i samråd med andre spesialister kunne vurdere og behandle sepsis med multiorgansvikt. Infeksjoner i intensivmedisin postoperative infeksjoner Selvstendig kunne vurdere, diagnostisere og iverksette behandling ved infeksjonskomplikasjoner til kirurgiske inngrep. Hiv diagnostikk og behandling av hiv-infeksjon Beherske diagnostikk og behandling av hiv-infeksjoner. Ha god kunnskap om resistensanalyser, bivirkninger og interaksjonsutfordringer. Delta i konsulenttjeneste, evt. med hospitering ved en intensivavdeling i inntil 4 uker NORM, lokale data og litteratur Følge opp egne pasienter på intensivavdeling Litteratur Tjeneste under supervisjon Obligatorisk antibiotikakurs Delta i konsulenttjeneste, evt. med hospitering ved en intensivavdeling i inntil 4 uker. NORM, lokale data og litteratur. Følge opp egne pasienter på intensivavdeling. Litteratur. Tjeneste under supervisjon. Obligatorisk antibiotikakurs. Klinisk arbeid ved poliklinikk med høy kompetanse på behandling av hivpasienter. Minst 30 dager poliklinikk. Obligatorisk kurs i hiv-behandling. INF-011 Hiv opportunistiske infeksjoner ved hiv-infeksjon Selvstendig kunne diagnostisere og behandle opportunistiske infeksjoner ved hiv-infeksjon med immunsvikt inkludert AIDS. Ha god kunnskap om andre hiv-relaterte opportunistiske sykdommer. Klinisk arbeid ved poliklinikk med høy kompetanse på behandling av hivpasienter Minst 30 dager poliklinikk. Obligatorisk kurs i hiv-behandling. INF-012 Hiv hiv-smitte Selvstendig kunne gjennomføre smitteoppsporing og rådgi i hiv-relaterte smittespørsmål. Klinisk arbeid ved poliklinikk med høy kompetanse på behandling av hivpasienter Minst 30 dager poliklinikk. Obligatorisk kurs i hiv-behandling. INF-013 Hiv hiv-forebygging Selvstendig kunne vurdere indikasjon for og gjennomføre pre- og post-eksposisjonsprofylakse (PrEP og PEP). Klinisk arbeid ved poliklinikk med høy kompetanse på behandling av hivpasienter Minst 30 dager poliklinikk. Obligatorisk kurs i hiv-behandling.

8 INF-014 INF-015 Annen immunsvikt medfødt/primær immunsvikt Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med de vanligste former for medfødt/primær immunsvikt. Selvstendig kunne vurdere når det er behov for henvisning til avdeling med spesialkompetanse i håndtering av immunsviktpasienter. Annen immunsvikt ervervet/sekundær immunsvikt Ha god kunnskap om faktorer som kan føre til ervervet/sekundær immunsvikt og tilstandens kliniske manifestasjoner. Klinisk arbeid under supervisjon. Selvstudium. Deltakelse i kurs. Tjeneste eller hospitering ved avdeling med spesialkompetanse i håndtering av pasienter med medfødt immunsvikt. Klinisk arbeid under supervisjon. Selvstudium. Deltakelse i kurs. Tjeneste eller hospitering ved avdeling med spesialkompetanse i håndtering av pasienter med medfødt immunsvikt. INF-016 Annen immunsvikt legemidler som påvirker immunresponser Ha god kunnskap om hvordan ulike legemidler, inklusive immunmodulerende legemidler, påvirker immunresponser og hvilke infeksjonsmedisinske sykdommer disse disponerer for. Klinisk arbeid under supervisjon. Selvstudium. Deltakelse i kurs. Tjeneste eller hospitering ved avdeling med spesialkompetanse i håndtering av pasienter med medfødt immunsvikt. INF-017 Annen immunsvikt opportunistiske infeksjoner Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med de vanligste opportunistiske infeksjonssykdommer. Obligatorisk kurs i infeksjonsimmunologi. E-læringskurs. Selvstudium. Hospitering ved spesialavdeling i infeksjonsimmunologi. INF-018 Viral hepatitt akutt viral hepatitt Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, vurdere, behandle og følge opp pasienter med akutt viral hepatitt. Klinisk arbeid under supervisjon. Selvstudium. Obligatorisk kurs i virale hepatitter. INF-019 Virale hepatitter kronisk viral hepatitt Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, vurdere, behandle og følge opp pasienter med kronisk viral hepatitt. Klinisk arbeid under supervisjon. Selvstudium. Obligatorisk kurs i virale hepatitter. INF-020 Seksuelt overførbare sykdommer epidemiologi og klinikk ved SOS Ha god kunnskap om epidemiologi, klinisk bilde og smitteoppsporing ved seksuelt overførbare sykdommer. Kurs i seksuelt overførte sykdommer. Klinisk arbeid i poliklinikk/avdeling som utreder og behandler pasienter med seksuelt overførbare sykdommer.

9 INF-021 Seksuelt overførte sykdommer diagnostikk, prøvetaking og tolkning av prøvesvar ved SOS Ha kunnskap om diagnostiske metoder, prøvetaking og tolkning av prøvesvar ved seksuelt overførbare sykdommer. Kurs i seksuelt overførte sykdommer. Klinisk arbeid i poliklinikk/avdeling som utreder og behandler pasienter med seksuelt overførbare sykdommer. INF-022 Seksuelt overførte sykdommer pasientveiledning og behandling ved SOS Ha kunnskap om pasientveiledning og behandling av de mest vanlige seksuelt overførbare sykdommer herunder klamydia mykoplasma gonoré syfilis Kurs i seksuelt overførte sykdommer. Klinisk arbeid i poliklinikk/avdeling som utreder og behandler pasienter med seksuelt overførbare sykdommer. INF-023 INF-024 Infeksjoner hos hjemvendte reisende, helseturister, migranter og flyktninger infeksjoner hos hjemvendte reisende og migranter Ha god kunnskap om og beherske infeksjonsepdiemiologi, klinisk vurdering, diagnostikk, behandling og isolasjonshåndtering av infeksjoner hos hjemvendte reisende, helseturister, flyktninger og innvandrere. Forslag til alternative relevante læringsaktiviteter: 12 måneders periode ved en godkjent institusjon i tropene Diplom i tropemedisin fra internasjonal anerkjent senter Erfaring fra parasittologisk laboratorium kan telle for 50% av tiden Tropemedisinkurs Inntil 12 måneder med humanitært arbeid i den tredje verden under veiledning av spesialist Følgende vurderes som adekvate: 12 måneders tjeneste ved relevant institusjon i tropene Diplom i tropemedisin fra internasjonalt anerkjent senter Erfaring fra parasittologisk laboratorium kan telle for 50% av tiden Deltakelse i nasjonale parasittologi og tropemedisinkurs Inntil 12 måneder med humanitært arbeid i den tredje verden under veiledning av spesialist Infeksjoner hos hjemvendte reisende, helseturister, migranter og flyktninger særlig farlige importsykdommer Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og Tropemedisinkurs. smitteverntiltak ved særlig farlige infeksjonssykdommer, Simulatortrening med særlig vekt på isolasjonsrutiner. herunder viral hemorrhagisk feber, anthrax og SARS. Selvstendig kunne rådgi andre instanser, inkludert håndtering av pressen. Debriefing INF-025 Infeksjoner hos hjemvendte reisende, helseturister, migranter og flyktninger forebygging og rådgivning før utenlandsreise Ha kunnskap om infeksjonsepidemiologi, forebygging av Klinisk erfaring. smittsomme sykdommer under reise, inkludert Tropemedisinkurs. vaksinasjonsrådgivning og annen reiseprofylakse. Kasuistikkbasert diskusjon.

10 INF-026 INF-027 Mykobakterieinfeksjoner vanlig tuberkulose Selvstendig kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med aktiv tuberkulose. Mykobakterieinfeksjoner resistens og tuberkulose Ha god kunnskap om behandling av pasienter med resistent tuberkulose. Klinisk arbeid ved sengepost og poliklinikk for behandling av tuberkulosepasienter under supervisjon av spesialist. Selvstudium. Formidling og undervisning. Case basert diskusjon. Obligatorisk kurs. Obligatorisk kurs: diagnostikk og behandling av tuberkolose. INF-028 Mykobakterieinfeksjoner latent tuberkulose Selvstendig kunne utrede, følge opp og behandle pasienter med latent tuberkulose. Klinisk arbeid ved poliklinikk for behandling av latent tuberkulose under supervisjon av spesialist. Obligatorisk kurs: diagnostikk og behandling av tuberkolose. INF-029 Mykobakterieinfeksjoner andre mykobakterieinfeksjoner Selvstendig kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med andre mykobakterielle infeksjoner enn tuberkulose. Klinisk arbeid ved sengepost og poliklinikk for behandling av andre mykobakterie-infeksjoner under supervisjon av spesialist. Obligatorisk kurs: diagnostikk og behandling av tuberkolose. INF-030 Antimikrobiell terapi inklusive farmakokinetikk/-dynamikk kunnskapskilder for antimikrobiell behandling Ha god kunnskap om nasjonale mikrobiologiske overvåkningsdatabaser og nasjonal antibiotikaveileder som grunnlag for infeksjonsmedisinske vurderinger og rådgivning. Obligatorisk kurs om antimikrobielle midler. Litteratur, kurs/kongresser, nasjonale og internasjonale retningslinjer. Klinisk arbeid under supervisjon, deltagelse i tverrfaglige møter/visitter og samarbeid med bl.a. nefrologer, gastro- og intensiv-medisinere, farmakologer og sykehushygienikere Kunnskap, erfaring i bruk av oppdaterte nasjonale supervisjonsdata (NORM, FHI). INF-031 Antimikrobiell terapi inklusive farmakokinetikk/-dynamikk antimikrobiell profylakse Ha god kunnskap om indikasjoner for og beherske valg av antimikrobiell profylakse. Obligatorisk kurs om antimikrobielle midler. Litteratur, kurs/kongresser, nasjonale og internasjonale retningslinjer. Klinisk arbeid under supervisjon, deltagelse i tverrfaglige møter/visitter og samarbeid med bl.a. nefrologer, gastro- og intensiv-medisinere, kirurger, ortopeder, farmakologer og sykehushygienikere.

11 INF-032 Antimikrobiell terapi inklusive farmakokinetikk/-dynamikk antimikrobiell farmakologi Ha god kunnskap om antimikrobielle legemidlers virkningsmekanismer, famakokinetikk og eliminasjon. Obligatorisk kurs om antimikrobielle midler. Litteratur, kurs/kongresser, nasjonale og internasjonale retningslinjer. INF-033 Antimikrobiell terapi inklusive farmakokinetikk/-dynamikk indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjoner Ha god kunnskap om og beherske indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjonsutfordringer ved bruk av antimikrobielle legemidler. Obligatorisk kurs om antimikrobielle midler. Litteratur, kurs/kongresser, nasjonale og internasjonale retningslinjer. Klinisk arbeid under supervisjon, deltagelse i tverrfaglige møter/visitter og samarbeid med bl.a. nefrologer, gastro- og intensiv-medisinere, kirurger, ortopeder, farmakologer og sykehushygienikere. INF-034 Antimikrobiell terapi inklusive farmakokinetikk/-dynamikk antimikrobiell behandling ved organsvikt Ha god kunnskap om og beherske medikamentvalg og dosejusteringer ved nyresvikt, leversvikt og ved andre metabolske avvik. Obligatorisk kurs om antimikrobielle midler Litteratur, kurs/kongresser, nasjonale og internasjonale retningslinjer. Klinisk arbeid under supervisjon, deltagelse i tverrfaglige møter/visitter og samarbeid med bl.a. nefrologer, gastro- og intensiv-medisinere og farmakologer. INF-035 Antimikrobiell terapi inklusive farmakokinetikk/-dynamikk økologi og antibiotikastyring Ha god kunnskap om uheldige sider ved antibiotikabruk på samfunns-, institusjons- og individnivå. Selvstendig kunne gi faglig råd om antibiotikabruk ved egen institusjon (antibiotika stewardship «forvaltning»). Obligatorisk kurs om antimikrobielle midler. Litteratur, kurs/kongresser, nasjonale og internasjonale retningslinjer. Klinisk arbeid under supervisjon, deltagelse i tverrfaglige møter/visitter og samarbeid med bl.a. nefrologer, gastro- og intensiv-medisinere, farmakologer og sykehushygienikere Kunnskap, erfaring i bruk av oppdaterte nasjonale supervisjonsdata (NORM, FHI). INF-036 Epidemiologi og folkehelseperspektivet i infeksjonsmedisin infeksjonsmedisinske epidemiologiske metoder Ha kunnskap om metoder for epidemiologiske studier og Deltagelse på fagkonferanser. epidemiologisk kartlegging, inkludert svakheter og Følge med på aktuelle nettsider som MSIS, FHI, NORM, Eurosurveillance begrensninger ved disse metodene. og WHO. Ha gode nok statistikk-kunnskaper til selvstendig å kunne Presentasjon for infeksjonskolleger. tolke epidemiologiske metoder og data. INF-037 Epidemiologi og folkehelseperspektivet i infeksjonsmedisin global infeksjonsmedisin og infeksjonsmedisinske utbrudd Ha god kunnskap om infeksjonssykdommers globale Litteratur og eventuelt klinisk og humanitært arbeid utenlands under utbredelse og pågående utbrudd. supervisjon av godkjent spesialist eller kurs-/konferansedeltakelse. Presentasjon for infeksjonskolleger.

12 INF-038 Epidemiologi og folkehelseperspektivet i infeksjonsmedisin diagnostikk og varsling Ha god kunnskap om melderutiner for smittsomme sykdommer og selvstendig kunne diagnostisere og melde slike tilfeller. Deltagelse på fagkonferanser. Følge med på aktuelle nettsider som MSIS, FHI, NORM og WHO Presentasjon for infeksjonskolleger. INF-039 Bioterrorisme Ha kunnskap om særlig farlige smittsomme sykdommer som kan benyttes innen bioterrorisme, herunder anthrax, botulisme, pest, kopper og viral hemorrhagisk feber. Ha kunnskap om klinikk, smittemåter, behandling og isolasjon og vite hvor ekspertise kan hentes inn. Selvstudium (Håndbok i NBC-medisin og Nasjonalt faglig retningslinjer for NBC hendelser). Kasuistikkbasert undervisning. Kurs, herunder obligatoriske trope- og parasittkurs. Bestått tropemedisineksamen INF-040 INF-041 Smittevern vurdering av smitterisiko Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere risiko for smittespredning av smittsomme sykdommer inkludert multiresistente mikrober. Smittevern smitteoppsporing Ha god kunnskap om og selvstendig kunne oppdage sykdomstilfeller forårsaket av resistente mikrober. Beherske utredning og varsling ved slik mistanke. Obligatorisk kurs i sykehushygiene. Klinisk erfaring i samarbeid med sykehushygienikere, mikrobiologer og kommuneleger. Obligatorisk kurs i sykehushygiene. Klinisk erfaring i samarbeid med sykehushygienikere, mikrobiologer og kommuneleger. INF-042 Smittevern smitteverntiltak Ha god kunnskap om isolasjonsrutiner og hvilke tiltak som kan settes i verk for å hindre smittespredning. Selvstendig kunne iverksette adekvate sykehushygieniske tiltak. Klinisk erfaring. Obligatorisk kurs i sykehushygiene. INF-043 Smittevern sanering av bærerskap Ha god kunnskap om og beherske rutiner for sanering av bærerskap av resistente mikrober. Klinisk erfaring. Obligatorisk kurs i sykehushygiene. INF-044 Mikrobiologi grunnleggende mikrobiologisk kunnskap Ha god kunnskap om sykdomsfremkallende bakterier, sopp, virus og prioner. Klinisk erfaring. Selvstudium og aktiv deltagelse i obligatorisk intern- og nettundervisning. 6 måneders obligatorisk tjeneste ved bakteriologisk laboratorium godkjent for spesialistutdanning. I tillegg 6 måneders tjeneste ved virologisk-/ immunologisk laboratorium eller med relevant forskning. Kompetansevurdering ved spesialistkollegium i klinisk mikrobiologi

13 INF-045 Mikrobiologi mikrober ved immunsvikt Ha god kunnskap om hvilke mikrober som kan føre til infeksjoner hos immunsvekkede pasienter. 6 måneders obligatorisk tjeneste ved bakteriologisk laboratorium godkjent for spesialistutdanning. I tillegg 6 måneders tjeneste ved virologisk-/ immunologisk laboratorium eller med relevant forskning. Kompetansevurdering ved spesialistkollegium i klinisk mikrobiologi INF-046 Mikrobiologi mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse Beherske adekvat prøvetaking og valg av transportmedium. Ha god kunnskap om betydningen av transporttid, prøvemottak, korrekt registrering, samt prinsipper for valg av analyser i laboratoriet basert på opplysninger i rekvisisjon. 6 måneders obligatorisk tjeneste ved bakteriologisk laboratorium godkjent for spesialistutdanning. I tillegg 6 måneders tjeneste ved virologisk-/ immunologisk laboratorium eller med relevant forskning. Kompetansevurdering ved spesialistkollegium i klinisk mikrobiologi INF-047 Mikrobiologi mikrobiologisk diagnostikk og resistensanalyser Ha god kunnskap om klinisk mikrobiologiske identifikasjonsmetoder samt resistensbestemmelse. Under supervisjon kunne utføre diagnostikk av sykdomsfremkallende bakterier og virus. 6 måneders obligatorisk tjeneste ved bakteriologisk laboratorium godkjent for spesialistutdanning. I tillegg 6 måneders tjeneste ved virologisk-/ immunologisk laboratorium eller med relevant forskning. Kompetansevurdering ved spesialistkollegium i klinisk mikrobiologi Mikrobiologi mikrobiologisk hurtigdiagnostikk INF-048 Selvstendig kunne utføre mikrobiologisk hurtigdiagnostikk. Arbeid ved mikrobiologisk avdeling under supervisjon av spesialist i medisinsk mikrobiolog. Praktisk kurs. Kompetansevurdering ved spesialistkollegium i klinisk mikrobiologi INF-049 Mikrobiologi tolkning av mikrobiologiske funn Selvstendig kunne tolke den kliniske relevansen av mikrobiologiske funn og utlede relevant antimikrobiell behandling og eventuelle nødvendige sykehushygieniske tiltak. Klinisk erfaring. 6 måneders obligatorisk tjeneste ved bakteriologisk laboratorium godkjent for spesialistutdanning. I tillegg 6 måneders tjeneste ved virologisk-/ immunologisk laboratorium eller med relevant forskning. Kurs i sykehushygiene. Kompetansevurdering ved spesialistkollegium i klinisk mikrobiologi INF-050 Mikrobiologi formidling av mikrobiologiske prøvesvar Ha god kunnskap om formidling av foreløpige og endelige mikrobiologiske svar. 6 måneders obligatorisk tjeneste ved bakteriologisk laboratorium godkjent for spesialistutdanning. I tillegg 6 måneders tjeneste ved virologisk-/ immunologisk laboratorium eller med relevant forskning. Kompetansevurdering ved spesialistkollegium i klinisk mikrobiologi Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Akademisk kompetanse Ha kunnskap om medisinsk forskning og selvstendig kunne anvende og formidle kunnskapen i konkrete situasjoner. Klinisk tjeneste ved avdeling med forskningskompetanse og -aktivitet innen spesialiteten Internundervisning Observasjon og vurdering

14 Ikke i forskrift. Ha kunnskap om hvordan innhente informasjon fra Selvstudium, deltagelse på nasjonale og/eller internasjonale fagmøter Observasjon og vurdering/ evaluering av veileder Fjernet av Hdir. oppdaterte nasjonale og internasjonale guidelines og ha forståelse for hvordan dette anvendes i behandlingen av infeksjonsmedisinske pasienter Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ha god kunnskap om hvordan utføre artikkelsøk og selvstendig presentere oppdatert kunnskap og relevant infeksjonsmedisinsk forskning for kolleger, for faglig oppdatering og medvirkning til utvikling av fagmiljø. Presentere eget vitenskapelig arbeid (poster, presentasjon, artikkel) på nasjonalt eller internasjonalt møte eller publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (veiledet av en av enhetens overleger med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse) Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Kunne lese, forstå og evaluere kvaliteten av infeksjonsmedisinske artikler. Ha forståelse for vitenskapsteori, forskningsmetodikk og - etikk. Kunne videreformidle infeksjonsmedisinsk kunnskap. Delta i undervisning ledet av overlege med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse Delta i de undervisningsplikter avdelingen har overfor studenter, leger og andre faggrupper på alle nivåer Observasjon og vurdering Observasjon og vurdering Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ha kunnskap om tankegangen bak klinisk og/eller laboratoriebasert forskning, ha evne til under veiledning å kunne designe og utføre et enkelt forskningsprosjekt. Deltakelse i klinisk eller laboratoriebasert forskning Internundervisning og kurs, eventuelt e-læringskurs Maksimum 6 måneders forskning vil kunne telle som en del av spesialiteten Presentasjon for kolleger og praktisk og teoretisk kompetansevurdering ved spesialistkollegium

15 FKM LM-04 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

16 FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk. Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag.

17 FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer. FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. FKM LM-23 FKM LM-32 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. FKM LM-33 Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg). FKM LM-34 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder). Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29.

18 FKM LM-41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling. Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering. FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes.

19 FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv). FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse. FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har prinsipper for å planlegge, gjennomføre og behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere evaluere opplæring av pasienter og pårørende i en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må samhandling med relevante profesjonsgrupper. derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser.

20 FKM LM-59 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen arbeidsplass, andre deler av helse- og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan ha for pasientgrupper spesialistens arbeid omfatter. Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme forståelse for at man er en del av en større tjeneste. FKM LM-60 Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om tiltak for å fremme samhandling som gagner den enkelte pasient og tjenesten som helhet. Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet. FKM LM-70 FKM LM-71 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson. Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder. FKM LM-72 FKM LM-73 FKM LM-74 Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega. Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og ledelsesmodell i helse- og omsorgstjenesten.