BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Transkript

1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 3 I SPESIALITETEN MEDISINSK BIOKJEMI SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST Formålet med spesialiteten medisinsk biokjemi er gjennom undersøkelser av humant biologisk materiale å bidra til å forebygge, diagnostisere, vurdere risiko for og følge behandlingseffekter av sykdommer i den menneskelige organisme. Medisinsk biokjemi er en tverrgående spesialitet og yter tjenester til alle kliniske spesialiteter, inklusive primærhelsetjenesten. Faget skal bidra til optimal og evidensbasert utnyttelse av medisinsk biokjemisk laboratorievirksomhet i helsetjenesten. En spesialist i medisinsk biokjemi skal således ha omfattende kunnskap og ferdigheter innen medisin, biokjemi og laboratorievirksomhet. Spesialistens virkeområde og viktigste funksjoner er følgende: Medisinskfaglig ledelse av laboratorieavdelinger innen medisinsk biokjemi. For enkelte spesialister vil også den administrative og økonomiske ledelse av laboratorieavdelinger være en naturlig funksjon. Som medisinskfaglig leder av laboratorieavdelinger skal spesialisten sørge for at et optimalt utvalg av relevante laboratorieundersøkelser og tjenester er tilgjengelige for rekvirentene. Gjennom valg av egnede metoder og i nært samarbeid med avdelingens tekniske personell skal spesialisten sørge for at laboratoriets undersøkelser og tjenester har en tilfredsstillende kvalitet, og at helsevesenets ressurser blir benyttet på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Informasjons- og rådgivningsvirksomhet overfor laboratoriets brukere for å bidra til optimal bruk av laboratoriets undersøkelser og tjenester. Denne virksomheten omfatter blant annet: o generell informasjonsvirksomhet om laboratoriets tjenester o informasjon angående bruk av laboratorieundersøkelser og rådgivning angående rekvirering av undersøkelser ved ulike kliniske problemstillinger o rådgivning/informasjon til brukerne angående prøvetaking/prøvebehandling for å sikre kvaliteten av tilsendt prøvemateriale o tolkning av analyseresultater Forskning, både selvstendig og i samarbeid med de kliniske avdelinger, har en sentral plass i spesialiteten. Det samme gjelder undervisning internt i egen avdeling og overfor samarbeidspartnere og andre personellkategorier innen helsevesenet. Spesialisten skal holde seg à jour med den medisinske utvikling og kontinuerlig bidra til at ny medisinsk viten blir overført til praktisk laboratoriemedisin.

3 KURSOVERSIKT Obligatoriske kurs i hematologi med hovedvekt på morfologisk diagnostikk i statistikk/epidemiologi Metodekurs i medisinsk biokjemi

4 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Analyse og måleprinsipper MBK-001 Ha god kunnskap om enzymatiske metoder. MBK-002 Ha god kunnskap om elektrokjemiske og spektrofotometriske metoder. MBK-003 Ha god kunnskap om turbidimetri MBK-004 Ha god kunnskap om nephelometri. MBK-005 Ha god kunnskap om flowcytometri. MBK-006 Ha god kunnskap om absorbsjon. MBK-007 Ha god kunnskap om fluorescens. MBK-008 Ha god kunnskap om impedanse. MBK-009 Ha god kunnskap om kromatografi. MBK-010 Ha god kunnskap om massespektrometri. MBK-011 Ha god kunnskap om immunoassay.

5 MBK-012 Ha god kunnskap om elektroforese. MBK-013 Ha god kunnskap om isoelektrisk fokusering. MBK-014 Ha god kunnskap om metoder brukt i koagulasjonsanalyser. MBK-015 Ha god kunnskap om metoder brukt ved pasientnære analyser. MBK-016 Ha god kunnskap om mikroskopi. MBK-017 Ha god kunnskap om tørrkjemi. MBK-018 Ha god kunnskap om PCR. MBK-019 Ha god kunnskap om sekvensering. MBK-020 MBK-021 Ha god kunnskap om andre molekylærgenetiske metoder. Feilkilder Ha god kunnskap om analytiske feilkilder og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner. Eksempler på analytiske feilkilder: interferens, hemolyse, hook-effekt, heterofile antistoffer, makroformer og isoformer., MBK-022 Ha god kunnskap om preanalytiske og postanalytiske feilkilder, og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.,

6 MBK-023 Diagnostisk nøyaktighet Ha god kunnskap om metoder for å vurdere diagnostisk nøyaktighet og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner. MBK-024 Ha god kunnskap om nomenklatur og måleenheter. MBK-025 Beherske etablering av referansegrenser og kliniske beslutningsgrenser. MBK-026 Ha god kunnskap om generell statistikk og tilstøtende emner som er sentrale for medisinsk biokjemisk laboratorievirksomhet. Selvstendig kunne benytte dette i laboratoriehverdagen, herunder sensitivitet og spesifisitet, prediktiv verdi, signifikante endringer, biologisk og analytisk variasjon samt Receiver Operating Characteristic kurve. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med felles kompetansemål under tema kunnskapshåndtering. MBK-027 Ha kjennskap til prinsipper for biokjemisk screeningprogram, fordeler og ulemper. Ha kjennskap til screeningprogram av ulike pasientgrupper. Eks. på screeningprogram er nyfødtscreening og kreftscreening. MBK-028 Kvalitetskontroll Ha god kunnskap om kvalitetsovervåkning av laboratorieanalyser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner. i Kvalitetsovervåkning av laboratorieanalyser Under veiledning ha medvirket til en valideringsrapport inkludert bedømmelse av kliniske krav, sporbarhet, riktighet, presisjon, interferens og kontrollsystem

7 MBK-029 Selvstendig kunne gjennomføre og vurdere resultater fra validering/verifisering inkludert bedømmelse av kliniske krav, sporbarhet, riktighet, presisjon, interferens, holdbarhet, samkjøring av instrumenter og kontrollsystem. i Kvalitetsovervåkning av laboratorieanalyser Under veiledning ha medvirket til en valideringsrapport inkludert bedømmelse av kliniske krav, sporbarhet, riktighet, presisjon, interferens og kontrollsystem MBK-030 Ha god kunnskap om interne og eksterne analysekontrollsystemer og analytiske kvalitetskrav. i Kvalitetsovervåkning av laboratorieanalyser Under veiledning ha medvirket til en valideringsrapport inkludert bedømmelse av kliniske krav, sporbarhet, riktighet, presisjon, interferens og kontrollsystem MBK-031 Organisering og drift av laboratoriet Ha god kunnskap om organisering og drift av eget laboratorium. Hospitering ved andre laboratorier MBK-032 Ha kjennskap til prosessen for anskaffelse av analyseinstrumenter og annet kostbart medisinsk utstyr. MBK-033 Ha kjennskap til lover og forskrifter som regulerer medisinsk laboratorievirksomhet. Hospitering ved andre laboratorier MBK-034 Ha god kunnskap om prøvens gang i laboratoriet, inkludert rekvirering, prøvetaking, prøvebehandling, oppbevaring og forsendelse nasjonalt og internasjonalt. Hospitering ved andre laboratorier MBK-035 Ha kjennskap til drift og organisering ved medisinsk biokjemiske laboratorier med og uten universitetsfunksjoner. Obligatorisk 3 dagers hospitering ved medisinsk biokjemisk laboratorium med annen funksjon enn kandidatens primære arbeidssted

8 MBK-036 MBK-037 Ha kjennskap til analysemetoder og repertoar ved sykehuslaboratorier innen andre laboratoriemedisinske spesialiteter. Helse, miljø og sikkerhet Ha kjennskap til helse- og miljømessige risikofaktorer ved kjemikalier, smittestoffer og radioaktive isotoper. Obligatorisk 3 dagers hospitering ved annen laboratoriemedisinsk avdeling, for eksempel Mikrobiologisk-, Immunologisk-, Genetisk- eller Farmakologisk avdeling MBK-038 Ha kunnskap om rutiner ved stikkskader ved prøvetaking og i laboratoriet. MBK-039 Implementere ny analyse i laboratoriet Ha god kunnskap om implementering av ny analyse i laboratoriet og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner. Ha deltatt ved innføring eller vesentlig metodeendring av minst en analyse MBK-040 Ha god kunnskap om vurdering av kostnad/nytte ved innføring av nye analyser i eget laboratorium. Ha deltatt ved innføring eller vesentlig metodeendring av minst en analyse MBK-041 MBK-042 Selvstendig kunne vurdere dokumentasjon fra instrument- og reagensleverandører, herunder metodebeskrivelser, pakningsvedlegg og klinisk nytteverdi. Selvstendig kunne utarbeide informasjonsmateriale til bruk internt på laboratoriet, til klinikere og til pasienter. Ha deltatt ved innføring eller vesentlig metodeendring av minst en analyse Ha deltatt ved innføring eller vesentlig metodeendring av minst en analyse MBK-043 Ha kjennskap til prissetting av analyser. Ha deltatt ved innføring eller vesentlig metodeendring av minst en analyse

9 MBK-044 IKT Ha kjennskap til uttrekk og analyse av data fra laboratorieinformasjonssystem (LIS). MBK-045 Ha god kunnskap om eget journalsystem og laboratorieinformasjonssystem (LIS), hvilke funksjoner systemene ivaretar og hvilke systemer de kommuniserer med. Eksempelvis analyseinstrumenter, interne og eksterne rekvirenter, kvalitetssystemer. MBK-046 Beherske de viktigste kanaler for elektronisk kommunikasjon med laboratoriets brukere. MBK-047 Pasientnære analyser (PNA) Selvstendig kunne gi råd om bruk av pasientnære analyser i sykehus, på legekontor og hos pasienter. MBK-048 Ha god kunnskap om fordeler og ulemper ved pasientnær analysering. MBK-049 Hematologi Ha god kunnskap om hematologiske sykdommer og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner. MBK-050 Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og foreslå ytterligere laboratorieundersøkelser til hjelp i differensialdiagnostikk av hematologiske sykdommer. MBK-051 Selvstendig kunne vurdere hematologiske cytogrammer.

10 MBK-052 Selvstendig kunne vurdere blodutstryk, herunder normal morfologi, de viktigste patologiske funn og deres kliniske betydning. Obligatorisk kurs i morfologisk hematologi MBK-053 Ha kunnskap om diagnostikk av hemoglobinopatier. Obligatorisk kurs i morfologisk hematologi MBK-054 Ha god kunnskap om biokjemisk utredning av anemi. Obligatorisk kurs i morfologisk hematologi MBK-055 Hemostase og koagulasjon Ha god kunnskap om hemostase- og koagulasjonsforstyrrelser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner. MBK-056 Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og foreslå ytterligere laboratorieundersøkelser til hjelp i differensialdiagnostikk av blødningstilstander og trombofiliutredning, samt monitorering av antikoagulasjonsbehandling. MBK-057 Enzymer, proteiner og vevsskademarkører Ha god kunnskap om sentrale enzymer, proteiner og vevsskademarkører brukt i medisinsk biokjemisk diagnostikk og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner. MBK-058 Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av leverfunksjon og leversykdommer. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.

11 MBK-059 Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av nyrefunksjon og nyresykdommer. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser. MBK-060 Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av lidelser i gastrointestinaltraktus. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser. MBK-061 Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av hjertesykdommer. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser. MBK-062 Ha god kunnskap om de viktigste plasmaproteiner til bruk for å diagnostisere aktiv prosess og kunnskap om hvordan akuttfasereaksjonen påvirker ulike plasmaproteiner. MBK-063 Selvstendig kunne vurdere biokjemiske analyser for diagnostikk av intratekal immunglobulinsyntese og nedsatt blod-hjernebarriere, herunder isoelektrisk fokusering av spinalvæske. MBK-064 Selvstendig kunne vurdere spektrofotometrisk undersøkelse av spinalvæske ved mistanke om subaraknoidalblødning. MBK-065 Ha kjennskap til spinalvæskeundersøkelser ved diagnostikk av sykdommer i CNS. Eksempelvis infeksjoner og nevrodegenerative sykdommer.

12 MBK-066 Ha kunnskap om kjemisk og morfologisk urinundersøkelse og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner. MBK-067 Lipider Ha kunnskap om lipidforstyrrelser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner. Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av lipidforstyrrelser. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser. MBK-068 Elektrolytter, blodgasser og syre-base Ha god kunnskap om elektrolyttbalansen ved normale og patologiske tilstander. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser. MBK-069 Ha god kunnskap om blodgasser og syre-base balansen ved normale og patologiske tilstander. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser. MBK-070 Tumormarkører og elektroforese Ha kunnskap om de vanligste tumormarkørene. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og foreslå ytterligere undersøkelser til hjelp i differensialdiagnostikk av de vanligste kreftsykdommer der tumormarkører brukes. MBK-071 Ha kunnskap om hvilke tumormarkører som er anbefalt brukt ved screening, diagnostikk og oppfølging av kreftsykdom i sykehus og på legekontor.

13 MBK-072 Ha god kunnskap om monoklonale gammopatier. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser. MBK-073 Selvstendig kunne beskrive proteinelektroforese og immuntyping i serum og ha god kunnskap om tilsvarende undersøkelser i urin. MBK-074 Vitaminer og sporelementer Ha kjennskap til fett- og vannløselige vitaminer, indikasjoner for å måle de ulike vitaminene og hvor analysene utføres. MBK-075 Ha kunnskap om kobalamin og folat og indikasjoner for å måle disse. Selvstendig kunne tolke resultater i sammenheng med relevante supplerende analyser. Eksempel på relevante analyser er metylmalonsyre og homocystein. MBK-076 Ha god kunnskap om vitamin D og indikasjoner for å måle vitamin D. Selvstendig kunne tolke resultater i sammenheng med relevante supplerende analyser. Eksempler på relevante supplerende analyser kan være fosfat, kalsium og paratyreoideahormon. MBK-077 Ha kjennskap til ulike sporelementer, indikasjoner for å måle dem og hvor analysene utføres. MBK-078 Endokrinologi Ha god kunnskap om vanlige endokrinologiske sykdommer og relevante analyser. Selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.

14 MBK-079 Ha god kunnskap om endokrine akser og negativ tilbakekobling. Selvstendig kunne anvende kunnskapen til å tolke resultater av hormonanalyser ved diagnostikk av sykdommer i hypofysen, thyreoidea, binyrene og gonadene. MBK-080 Ha kjennskap til stimulerings- og hemningstester for endokrine akser og selvstendig kunne forstå tolkningen av disse. For eksempel dexametason-hemningstest og adrenokortikotropt hormon (ACTH) -stimuleringstest. MBK-081 Ha god kunnskap om diagnostikk og oppfølging av diabetes mellitus. MBK-082 Ha god kunnskap om diagnostikk og oppfølging av osteoporose. MBK-083 Ha god kunnskap om renin-, angiotensin-, aldosteron-systemet og utredning av endokrine årsaker til hypertensjon. For eksempel primær hyperaldosteronisme og feokromocytom. MBK-084 Immunologi Ha kunnskap om de vanligste immunsviktstilstander som påvises ved analyser som utføres i medisinsk biokjemiske laboratorier. For eksempel kvantifisering av immunglobuliner. MBK-085 Allergologi Ha kunnskap innen fagfeltet allergologi, herunder indikasjon og tolkning av de mest brukte allergianalyser. MBK-086 Farmakologi Ha kjennskap til de vanligste legemiddelanalyser og rusmiddelanalyser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.

15 MBK-087 Ha kunnskap om vanlige legemiddelanalyser som brukes ved monitorering av behandling. Eksempler på legemidelanalyser er antikoagulantia, antiepileptika, antibiotika, tyroksin og digoksin. MBK-088 Ha kunnskap om vanlige rusmiddelanalyser. Ha kjennskap til immunkjemiske og kromatografiske målemetoder til bruk ved rusmiddelanalyser. Eksempler på vanlige rusmiddelanalyser etanol, opiater, amfetaminer, benzodiazepiner og cannabinoider. MBK-089 Ha kjennskap til genetiske polymorfismer relatert til omsetningen av legemidler. MBK-090 Medfødte stoffskiftesykdommer Ha kjennskap til medfødte stoffskiftesykdommer og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner. MBK-091 Ha kjennskap til når man skal mistenke en medfødt stoffskiftesykdom og hvor man skal sende prøver/henvende seg ved en slik mistanke. MBK-092 Ha kjennskap til vanlige biokjemiske analyser som kan være avvikende ved medfødte stoffskiftesykdommer. Eksempeler på vanlige biokjemiske analyser: syre-base status, laktat, ammoniakk, CK, glukose, ketoner, metylmalonsyre og homocystein. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Akademisk kompetanse Ha god kunnskap om medisinsk forskning og selvstendig kunne anvende og formidle kunnskapen i konkrete situasjoner. Deltatt aktivt i minst ett forskningsprosjekt/kvalitetssikrings-arbeid

16 Avviker fra forskrift MBK-093 Ha kunnskap om lover og forskrifter som regulerer forskningsaktivitet. Selvstendig kunne utarbeide forslag til forskningsprotokoll og søknader til relevante instanser, for eksempel Regional Etisk Komite og Datatilsynet. Eksempeler på relevante instanser er Regional Etisk Komite og Datatilsynet. Se også FKM-læringsmål i forskningsforståelse. Deltatt aktivt i minst ett forskningsprosjekt/kvalitetssikrings-arbeid Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Selvstendig kunne delta i prosjektplanlegging og fungere som bindeledd til kliniske avdelinger. Deltatt aktivt i minst ett forskningsprosjekt/kvalitetssikrings-arbeid Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Selvstendig kunne søke, velge og vurdere relevant vitenskapelig litteratur innenfor fagområdet medisinsk biokjemi. Ha forståelse for forskningsetikk. Deltatt aktivt i minst ett forskningsprosjekt/kvalitetssikrings-arbeid MBK-094 Beherske basale og ha kjennskap til avanserte statistiske analyser. Obligatorisk kurs i statistikk MBK-095 Selvstendig kunne forfatte tekst til laboratoriehåndbok basert på sammenfatning av vitenskapelig litteratur, eller kunne bidra som medforfatter på vitenskapelige artikler. Delta som medforfatter på minst en vitenskapelig artikkel Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Selvstendig kunne veilede kolleger eller andre faggrupper i vitenskapelig arbeid eller prosjektarbeid. Veilede kolleger eller andre faggrupper i vitenskapelig arbeid, for eksempel i kvalitetssikringsprosjekter eller studentoppgaver

17 MBK-096 MBK-097 MBK-098 Medisinsk biokjemi i klinisk virksomhet Ha god kunnskap om medisinsk biokjemiske analyser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete kliniske situasjoner. Selvstendig kunne ivareta kommunikasjonen mellom klinisk avdeling og laboratorium. Ha god kunnskap om rekvirering og tolkning av medisinsk biokjemiske analyser i klinisk virksomhet. Ha god kunnskap om samhandling mellom medisinsk biokjemi og klinisk virksomhet. Dette oppnås ved 6 måneders tjeneste i en av følgende relevante kliniske spesialiteter fra del 2 eller 3 i spesialistutdanningen: anestesiologi barnesykdommer fødselshjelp og kvinnesykdommer kirurgiske spesialiteter indremedisinske spesialiteter nevrologi onkologi revmatologi allmennmedisin Eksempler på samhandling mellom medisinsk biokjemi og klinisk virksomhet: analysepakker, rekvireringspraksis, svartidsbehov og svarrapportering. Obligatorisk 6 måneder tjeneste i en av følgende relevante kliniske spesialiteter fra del 2 eller 3 i spesialistutdanningen: anestesiologi barnesykdommer fødselshjelp og kvinnesykdommer kirurgiske spesialiteter indremedisinske spesialiteter nevrologi onkologi revmatologi allmennmedisin Obligatorisk 6 måneder tjeneste i en av følgende relevante kliniske spesialiteter fra del 2 eller 3 i spesialistutdanningen: anestesiologi barnesykdommer fødselshjelp og kvinnesykdommer kirurgiske spesialiteter indremedisinske spesialiteter nevrologi onkologi revmatologi allmennmedisin Obligatorisk 6 måneder tjeneste i en av følgende relevante kliniske spesialiteter fra del 2 eller 3 i spesialistutdanningen: anestesiologi barnesykdommer fødselshjelp og kvinnesykdommer kirurgiske spesialiteter indremedisinske spesialiteter nevrologi onkologi revmatologi allmennmedisin

18 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG FKM LM-04 Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling Bestått kursprøve. Godkjent prosjektoppg. Gruppeevaluering Veileders vurdering Deltakereval. av internundervisning

19 FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk. Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. For medisinsk biokjemi omfatter dette læringsmålet også å veilede kolleger eller andre faggrupper i vitenskapelig arbeid, for eksempel i kvalitetssikringsprosjekter eller studentoppgaver. Gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson. Evt. gjennomført PhD Prosjektoppgave «Kunnskap og forbedring» Forskningskompetent kollega vurderer kandidatens kunnskaper FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. Refleksjonsnotat over praksis. Webbasert feedback. Grupepveiledning med for og etterarbeid. Veileders vurdering Evaluere feedback FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag. Gjennomføre veilederkurs og veiledet LIS 1. Bestått kurs

20 FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer. Refleksjonsnotat over praksis. Webbasert feedback. Grupepveiledning med for og etterarbeid. FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne Refleksjonsnotat over praksis. kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Webbasert feedback. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som Grupepveiledning med for og etterarbeid. skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. FKM LM-23 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. Presentasjoner i internundervisning og på andre arenaer. Tilbakemelding på internundervisning FKM LM-32 Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). Gjennomføre prosjektoppgave Kunnskap og forbedring. Godkjent oppgave FKM LM-33 Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg). Gjennomføre en beslutningsprosess og skrive rapport. Veileder vurderer og godkjenner rapporten FKM LM-34 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder). Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29. Prosjektoppgave Kunnskap og forbedring. Godkjent oppgave

21 FKM LM-41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling. Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering. E-læring. FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. Gjennomføre prosjektoppgave Kunnskap og Forbedring. Lede eller delta i et forbedringsprosjekt på arbeidsplassen. Adm.- og ledelseskurset. Gruppeveiledning. Rapport om pasientforløp med flytskjema. Godkjent prosjektoppgave Veileders vurdering Bestått kursprøve Godkjent rapport FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. Gjennomføre prosjektoppgave Kunnskap og Forbedring. Lede eller delta i et forbedringsprosjekt på arbeidsplassen. Adm.- og ledelseskurset. Gruppeveiledning. Rapport om pasientforløp med flytskjema. Godkjent prosjektoppgave Veileders vurdering Bestått kursprøve Godkjent rapport FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes. Gruppeveiledning med kasuistikker. Veilederkurs. Prosjektoppgave i kunnskap og forbedring. Gruppeveileders vurdering Bestått kursprøve Evaluering av veiledning i praksis Godkj.prosjektoppg.

22 FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv). Individuell veiledning. Gruppeveiledning. Eksisterende kliniske kurs/samlinger. Veileders vurdering FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse. E-læring. Delta i relevante fora. Veileders vurdering FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser. Gjennomføre egen og supervisere andres pasient opplæring. Veileders vurdering

23 FKM LM-59 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen arbeidsplass, andre deler av helse- og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan ha for pasientgrupper spesialistens arbeid omfatter. Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme forståelse for at man er en del av en større tjeneste. For medisinsk biokjemi gjelder spesielt å selvstendig kunne delta i prosjektplanlegging og fungere som bindeledd til kliniske avdelinger. i adm. og ledelse. Praktiske øvelser. prøve Veileders vurdering FKM LM-60 Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om tiltak for å fremme samhandling som gagner den enkelte pasient og tjenesten som helhet. Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet. i adm. og ledelse. Praktiske øvelser. prøve Veileders vurdering FKM LM-70 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson. Adm.- og ledelseskurset. (Gruppe)veiledning. Bestått kursprøve. Veileders vurdering. FKM LM-71 Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder. FKM LM-72 Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. Adm.- og ledelseskurset. (Gruppe)veiledning. Adm.- og ledelseskurset. (Gruppe)veiledning. Bestått kursprøve. Veileders vurdering. Bestått kursprøve. Veileders vurdering. FKM LM-73 Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega. Adm.- og ledelseskurset. (Gruppe)veiledning. Bestått kursprøve. Veileders vurdering.

24 FKM LM-74 Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og ledelsesmodell i helseog omsorgstjenesten. Adm.- og ledelseskurset. (Gruppe)veiledning. Bestått kursprøve. Veileders vurdering.