BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Transkript

1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 3 I SPESIALITETEN ENDOKRINOLOGI SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST Det endokrinologiske fagområdet omfatter kompetanse innenfor forebygging, undersøkelse, behandling og kontroll av endokrine og metabolske sykdommer med følgende hovedområder: diabetes mellitus, overvekt og dyslipidemi sykdommer relatert til thyroidea, kalsiummetabolisme og osteoporose sykdommer relatert til hypofyse, binyre og gonade hormonproduserende svulster i andre organer andre sjeldne metabolske og hormonelle sykdommer Etter endt utdannelse skal godkjente spesialister: selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med endokrine og metabolske sykdommer kunne veilede annet helsepersonell som er involvert i behandlingen av pasientene drive opplæring av pasienter Endokrine sykdommer kan ramme forskjellige organsystemer og presentere seg klinisk med ulike symptomer og tegn. Endokrinologer blir ofte involvert i problemstillinger fra andre spesialiteter og andre avdelinger, og endokrinologiske tilsyn er en vesentlig del av den kliniske hverdag. Opptil 1/3 av pasientene som innlegges på sykehus av annen årsak har en endokrinologisk sykdom som bidiagnose. Dette forutsetter et godt overblikk over hele det indremedisinske sykdomsspekter. Endokrinologer forutsettes å kunne vurdere akutt innlagte pasienter som ofte har flere og sammensatte lidelser. Dette inkluderer hyponatremi og andre elektrolyttforstyrrelser. Samtidig skal man ha en bred erfaring med å vurdere og behandle generelle indremedisinske tilstander som hyperlipidemier, hypertensjon og arteriosklerose i oppfølging av pasienter med diabetes mellitus. Diagnostikk, behandling og oppfølging vil ofte strekke ut i tid. De fleste endokrinologiske pasienter kan behandles uten innleggelse og poliklinisk tjeneste er derfor en svært viktig del av spesialistutdanningen. For noen pasientgrupper vil imidlertid opphold i dag- eller døgnenheter være hensiktsmessig. Diagnostisering og behandling av pasientene med endokrine sykdommer krever et nært samarbeid med andre spesialister. For alle endokrinologiske tilstander er det helt avgjørende med et nært samarbeid med laboratorietjenesten ved lokalt sykehus og med eksterne laboratorier for de mer spesielle analysene (hormonlaboratorier, laboratorier som utfører molekylære og genetiske analyser). For pasienter med diabetes mellitus kreves det et tverrfaglig samarbeid med andre faggrupper (sykepleiere, klinisk ernæringsfysiologer, psykolog, fotterapeut, ortopediingeniører) og ofte med andre legespesialister (øyelege, kardiolog, karkirurg, ortoped, gynekolog og nevrolog). Radiologiske spesialundersøkelser er svært viktig ved utredning av de mer sjeldne endokrine lidelsene, men også ved de mer hyppig forekommende thyroideasykdommene. Gode samarbeidsrutiner med endokrinkirurg, gastrokirurg og nevrokirurg er nødvendig da behandlingen ved flere av de endokrine sykdommene også omfatter kirurgi. Mange endokrine sykdommer har et livslangt forløp som forutsetter et godt samarbeid mellom første- og annenlinjetjenesten.

3 Noen sjeldne endokrine lidelser trenger diagnostikk og behandling på høyt spesialiserte avdelinger med adgang til tett samarbeid med en lang rekke andre spesialister. For å sikre at lege i spesialisering får erfaring med dette må utdannelsen inkludere minimum 6-12 måneders tjeneste ved en endokrinologisk avdeling ved et universitetssykehus der diagnostikk og behandling av slike tilstander finner sted. Dette er i tabellen over læringsmål omtalt som «fokusert klinisk opphold». Endokrinologi er i stor grad et teoretisk fag med uklare grenser til en rekke spesialiteter. Det kreves derfor gode kunnskaper innenfor fagområder som biokjemi, fysiologi, patofysiologi, immunologi og genetikk. Noen hormonsykdommer diagnostiseres og behandles også innenfor andre spesialiteter som kardiologi, gynekologi, nefrologi og pediatri.

4 KURSOVERSIKT Hypofysesykdommer, gonadesykdommer, Thyroideasykdommer, kalsium- og fosfatforstyrrelser, osteoporose, andre skjelettsykdommer (OI, Pagets m.fl.) Diabetes og dyslipidemier Innføring i laboratoriemetodikk (teoretisk og praktisk), tolkning og vurdering av laboratoriemedisinske analyser anvendt i klinisk endokrinologisk praksis

5 ANDRE ANBEFALTE LÆRINGSAKTIVITETER Poliklinikk 1 dag per uke gjennom hele utdanningen. Seks til tolv måneder fokusert klinisk opphold på universitetssykehusavdeling som driver med diagnostikk og behandling av hypofysesykdommer inkludert hypofysekirurgi.

6 END-001 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Diabetes Beherske diagnostikk og spesialisert, individualisert behandling av diabetes mellitus og dens undergrupper, herunder bruk av perorale og parenterale diabetesmedikamenter, insulinpumpe og bruk av kontinuerlig glukosemåler. Selvstendig kunne gi pasienten og pårørende opplæring i egenbehandling og egenomsorg END-002 Selvstendig kunne gi individualisert livstilsveiledning til diabetespasienter, herunder forhold relatert til kosthold og diabetes, fysisk aktivitet og alkoholkonsum. END-003 Beherske diagnostikk og behandling av diabetisk ketoacidose, hyperglykemisk hyperosmolært syndrom og akutt hypoglykemi. END-004 Avviker fra forskrift Diabetiske senkomplikasjoner Beherske diagnostikk og behandling av de hyppigst forekommende diabetiske senkomplikasjoner og beherske nødvendig oppfølgning og behandling av disse, herunder kunne henvise til/samarbeide med relevant spesialist. END-005 END-006 Diabetiske følgetilstander Beherske diagnostikk og behandling av diabetesrelaterte problemer, herunder hypertensjon hyperlipidemi ereksjonssvikt Diabeteskomplikasjoner Beherske diagnostikk og behandling av spesielle diabeteskomplikasjoner og henvise til/samarbeide med relevant spesialist, herunder diabetiske fotsår, infiserte sår, ostemyelitt Charcotfot

7 END-007 Diabetesrelaterte problemer Beherske diabetesbehandling ved anestesi/kirurgi diabetesbehandling av pasienter innlagt på sykehus behandling/oppfølging av spiseforstyrrelser ved diabetes behandling av akutt hjerteinfarkt ved diabetes behandling av alvorlige infeksjoner ved diabetes behandling av metabolsk kardiovaskulært syndrom Ha god kunnskap om førerkortforskriftene END-008 Diabetesteam Beherske en rolle som leder eller som deltaker av et tverrfaglig diabetesteam som ivaretar pasienter og pårørende, herunder å kunne delegere oppfølgingsansvar til diabetessykepleier eller annet helsepersonell. Aktiv deltakelse på og ledelse av diabetesteammøter Undervise på diabeteskurs for pasienter og annet helsepersonell Kursevaluering fra kursdeltakere Evaluering i diabetesteamet END-009 Diabetes i svangerskapet Beherske diagnostikk og behandling av diabetes i svangerskapet, herunder særskilt oppfølging av diabetespasienter med barneønske før de blir gravide og beherske oppfølging etter nedkomst av kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes. END-010 Sekundær diabetes Beherske diagnostikk og medisinsk behandling av sekundær diabetes. END-011 Thyroideasykdommer Beherske diagnostikk og behandling av thyroideasykdommer, herunder hyperthyreose og thyrotoksisk krise. Obligatorisk kurs i thyroideasykdommer kalsium- og fosfatforstyrrelser, osteoporose, andre skjelettsykdommer (OI, Pagets m.fl.)

8 END-012 END-013 END-025 END-014 END-015 Hypothyreose Beherske behandling av hypothyreose, inkludert myksødemkoma. Struma Beherske vurdering og behandling av struma med funksjonsforstyrrelser. Oftalmopati Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av endokrin oftalmopati og kunne utrede og behandle dette i samarbeid med øyelege. Thyroideatumor Beherske klinisk vurdering av tumor thyroidea og henvisning til videre utredning. Thyroideaprøver Beherske vurdering av thyroideaprøver ved sykdom som ikke er relatert til stoffskiftet og prøver som er tatt under graviditet. Obligatorisk kurs i Thyroideasykdommer, kalsium- og fosfatforstyrrelser, osteoporose, andre skjelettsykdommer (OI, Pagets m.fl.) Obligatorisk kurs i Thyroideasykdommer, kalsium- og fosfatforstyrrelser, osteoporose, andre skjelettsykdommer (OI, Pagets m.fl.) Obligatorisk kurs i thyroideasykdommer, kalsium- og fosfatforstyrrelser, osteoporose, andre skjelettsykdommer (OI, Pagets m.fl.) Obligatorisk kurs i Thyroideasykdommer, kalsium- og fosfatforstyrrelser, osteoporose, andre skjelettsykdommer (OI, Pagets m.fl.) Obligatorisk kurs i Thyroideasykdommer, kalsium- og fosfatforstyrrelser, osteoporose, andre skjelettsykdommer (OI, Pagets m.fl.) Thyroideainngrep END-016 Ha kjennskap til vanlige thyroideainngrep.

9 END-017 Hypofysetumor Beherske diagnostikk, behandling og oppfølging av ikkehormonproduserende hypofysetumorer. Delta på tverrfaglige møter med nevrokirurg, nevroradiolog END-018 Avviker fra forskrift Beherske diagnostikk, behandling og oppfølging av hormonproduserende hypofysetumor, herunder akromegali Cushings sykdom prolaktinom Ha ervervet praktisk erfaring og kompetanse gjennom pasientoppfølging i henhold til læringsaktiviteter. LIS skal ha hatt ansvar for utredning og behandling av minimum én pasient med Cushings sykdom og minimum én pasient med akromegali. Delta på minst 4 tverrfaglige møter (eller tilsvarende drøfting av minimum 20 pasienter) med nevrokirurg, nevroradiolog, evt. også oftalmolog og nevroonkolog Delta på minst én hypofyseoperasjon LIS skal ha hatt ansvar for utredning og behandling av minimum én pasient med Cushings sykdom og minimum én pasient med akromegali Seks til 12 måneder fokusert klinisk opphold på universitetssykehusavdeling som driver med diagnostikk og behandling av hypofysesykdommer inkludert hypofysekirurgi Anonymisert journalutskrift brukes som dokumentasjon END-019 Hypofysesvikt Beherske diagnostikk og behandling av partiell og total hypofysesvikt. END-020 Avviker fra forskrift Endokrine tester Beherske gjennomføring av og tolkning av resultater av endokrinologiske stimuleringstester og suppresjonstester. Ha ervervet praktisk erfaring og kompetanse gjennom pasientoppfølging i henhold til læringsaktiviteter. LIS skal ha deltatt på minimum 5 stimuleringstester og herunder inngår tolkning av resultatene av disse. Obligatorisk kurs i innføring i laboratoriemetodikk Delta på minimum fem stimuleringstester med tolkning av resultater Anonymisert journalutskrift brukes som dokumentasjon

10 END-026 Avviker fra forskrift Diabetes insipidus Beherske diagnostikk og behandling av diabetes insipidus. Ha ervervet praktisk erfaring og kompetanse gjennom pasientoppfølging i henhold til læringsaktiviteter. Obligatorisk kurs i hypofysesykdommer gonadesykdommer, Gjennomføre minst én tørsteprøve Anonymisert journalutskrift brukes som dokumentasjon END-024 END-027 Osteoporose Beherske diagnostikk og behandling av osteoporose og andre metabolske skjelettsykdommer, herunder beherske tolkning av beintetthetsmålinger (DXA) og beinmarkører. Metabolske forstyrrelser Beherske diagnostikk og behandling av forstyrrelser i kalsium-, fosfat- og magnesiummetabolismen, herunder hyperparathyroidisme, hypoparathyroidisme, hyperkalsemisk krise og D-vitaminmangel. Obligatorisk kurs i thyroideasykdommer, kalsium- og fosfatforstyrrelser, osteoporose, andre skjelettsykdommer (OI, Pagets m.fl.) Obligatorisk kurs i thyroideasykdommer, kalsium- og fosfatforstyrrelser, osteoporose, andre skjelettsykdommer (OI, Pagets m.fl.) END-028 Binyrebarksvikt Beherske diagnostikk og behandling av binyrebarksvikt, herunder primær svikt, sekundær svikt og Addisonkrise. END-029 ACTH-stimulering Selvstendig kunne gjennomføre og tolke resultatet av en ACTH-stimuleringstest (Synacthentest). Beherske gjennomføring av en ACTH-stimuleringstest (Synacthentest) og tolkning av resultatet. Obligatorisk kurs i innføring i laboratoriemetodikk Gjennomføre minimum en ACTH-stimuleringstest med tolkning av resultatet END-030 Cushing Beherske diagnostikk og behandling av Cushings syndrom, herunder beherske medikamentelle behandlingsalternativer og kjenne til kirurgiske behandlingsmodaliteter. Delta på minst 2 tverrfaglige møter med endokrinkirurg og radiolog

11 END-031 Deksametasontest Selvstendig kunne gjennomføre og tolke resultatet av kort og konvensjonell deksametason-suppresjonstest. Obligatorisk kurs i innføring i laboratoriemetodikk END-032 Hyperaldesteronisme Beherske diagnostikk og behandling av hyperaldosteronisme. Ha kunnskap om prosedyre ved binyrevenekateterisering, kunne vurdere indikasjoner og tolke resultat. END-033 Binyresvulst Beherske diagnostikk og indikasjoner for henvisning til (kirurgisk) behandling av ulike typer binyresvulster, herunder biokjemisk utredning, vurdering av radiologiske funn og indikasjoner for bildekontroll. Ha god kjennskap til indikasjoner for kirurgisk behandling. Delta på minst 2 tverrfaglige møter med endokrinkirurg og radiolog Fokusert klinisk opphold på universitetssykehus der det utføres binyrekirurgi END-034 Feokromocytom Beherske diagnostikk og behandling av feokromocytom og paragangliom, herunder kunnskap om anbefalinger om familiescreening og oppfølging utover indekspasienten. Beherske medikamentell forbehandling før operasjon. LIS skal ha hatt ansvaret for diagnostikk og forbehandling før operasjon av minst én pasient. Delta på minst 2 tverrfaglige møter med endokrinkirurg og radiolog Fokusert klinisk opphold på institusjon som driver med binyrekirurgi LIS skal ha hatt ansvaret for diagnostikk og forbehandling før operasjon av minst én pasient. Anonymisert journalutskrift brukes som dokumentasjon END-023 Overvekt Ha kunnskap om endokrine årsaker til overvekt, arbeid på tverrfaglig overvektspoliklinikk, utredning før overvektsoperasjon, og oppfølging etter operasjoner. Ha kjennskap til komplikasjoner etter bariatrisk kirurgi.

12 END-035 Endokrin svikt Ha kunnskap om årsaker til multippel endokrin svikt, herunder kriterier for når tilstanden skal mistenkes og hvordan dette utredes og behandles. END-022 Endokrine svulster Ha kunnskap om utredning og oppfølging av arvelige endokrine tumores (tumorsyndromer). END-021 Elektrolyttforstyrrelser Beherske diagnostikk og behandling av elektrolyttforstyrrelser og forstyrrelser i vannbalansen, herunder SIADH, hypo- og hypernatremi og hypo- og hyperkalemi. END-036 Endokrin hypertensjon Beherske diagnostikk og behandling av endokrin hypertensjon, herunder familieoppfølging der det er indisert. END-037 Hyperandrogene tilstander Beherske diagnostikk og behandling av polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og andre hyperandrogene tilstander hos kvinner. END-038 Hypogonadisme Beherske utredning og behandling av primær og sekundær hypogonadisme. END-039 Hypoglykemiske tilstander Beherske utredning av hypoglykemiske tilstander med blant annet fastetest.

13 END-040 Hormonmanalyser Ha god kunnskap om de ulike teknikker som brukes ved hormonanalyser. Selvstendig kunne anvende kunnskapen til å tolke resultater av hormonanalyser ved diagnostikk av endokrine lidelser. Obligatorisk kurs i innføring i laboratoriemetodikk END-041 END-042 Dyslipidemi Ha god kunnskap om utredning, diagnostikk og behandling av arvelige dyslipidemier. Endokrin sykdom i svangerskapet Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av gravide med etablert endokrin sykdom eller sykdom som først presenterer seg i svangerskapet. Læringsmålet inkluderer vurdering av blodprøver, innhenting av opplysninger om familiehistorie med tidlig hjerte- eller karsykdom, gentest og risikovurdering. Ha god kunnskap om lipidsenkende medikamenter, livsstilsfaktorer, kostholdsintervensjon, lipider under svangerskap og behandling av barn samt ha god kunnskap om sekundære dyslipidemier. De tre fire? obligatoriske kursene i faget END-043 Medikamentell utløst endokrin forstyrrelse Ha god kunnskap om diagnostikk, vurdering og behandling ved endokrine forstyrrelser forårsaket av immunologisk tumorbehandling og annen onkologisk behandling som kan påvirke endokrine funksjoner. Inkludert hypofysesykdommer/hypofysesvulster, binyresykdommer, thyroideasykdommer, metabolske sykdommer med skjelettaffeksjon og forstyrrelser i mineralstoffskiftet De tre fire? obligatoriske kursene i faget Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Akademisk kompetanse Ha god kunnskap om medisinsk forskning og selvstendig kunne anvende og formidle kunnskapen i konkrete situasjoner. Klinisk tjeneste ved avdeling med forskningskompetanse og - aktivitet innen spesialiteten Observasjon og vurdering Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ha kunnskap om hvordan innhente informasjon fra oppdaterte nasjonale og internasjonale retningslinjer/behandlingsanbefalinger og ha forståelse for hvordan dette anvendes i behandlingen av endokrinologiske pasienter., deltagelse på nasjonale og/eller internasjonale fagmøter Observasjon og vurdering/ evaluering av veileder

14 Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ha god kunnskap om hvordan utføre artikkelsøk og selvstendig presentere oppdatert kunnskap og relevant endokrinologisk forskning for kolleger, for faglig oppdatering og medvirkning til utvikling av fagmiljø Presentere eget vitenskapelig arbeid (poster, presentasjon, artikkel) på nasjonalt eller internasjonalt møte eller publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (veiledet av en av enhetens overleger med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse) Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Kunne lese, forstå og evaluere kvaliteten av endokrinologiske vitenskapelige artikler. Ha forståelse for vitenskapsteori, forskningsmetodikk og -etikk. Delta i undervisning ledet av overlege med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse Observasjon og vurdering Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Kunne videreformidle endokrinologisk kunnskap. Delta i de undervisningsplikter avdelingen har ovenfor studenter, leger og andre faggrupper på alle nivåer Observasjon og vurdering

15 FKM LM-04 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

16 FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk. Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. Presentere eget vitenskapelig arbeid (poster, presentasjon, artikkel) på nasjonalt eller internasjonalt møte eller publisert i tidsskrift med fagfellevurdering - veiledet av overlege med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse. Delta i undervisning ledet av overlege med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse. Delta i de undervisningsplikter avdelingen har overfor studenter, leger og andre faggrupper på alle nivåer. FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag. FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer.

17 FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. FKM LM-23 FKM LM-32 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. FKM LM-33 Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg). FKM LM-34 FKM LM-41 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder). Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling. Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29. Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering.

18 FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-46 FKM LM-47 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes. Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv).

19 FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse. FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser. FKM LM-59 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen arbeidsplass, andre deler av helse- og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan ha for pasientgrupper spesialistens arbeid omfatter. Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme forståelse for at man er en del av en større tjeneste. FKM LM-60 Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om tiltak for å fremme samhandling som gagner den enkelte pasient og tjenesten som helhet. Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet.

20 FKM LM-70 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson. FKM LM-71 FKM LM-72 Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder. Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. FKM LM-73 FKM LM-74 Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega. Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og ledelsesmodell i helseog omsorgstjenesten.