TEMAHEFTE 5 VURDERING AV OPPNÅELSE AV LÆRINGSMÅL LIS1

Transkript

1 TEMAHEFTE 5 VURDERING AV OPPNÅELSE AV LÆRINGSMÅL LIS1 Ansvarlig redaktør: Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Skrevet av: Elin Skog (HN), Elisabeth Søyland (HSØ), Ingvild Skinstad Fossum (HSØ) og Monika Kvernenes (HV) versjon

2 2 Innhold INNLEDNING... 2 SAMMENHENGEN MELLOM LÆRINGSMÅL, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERING ANBEFALTE LÆRINGSAKTIVITETER OG EKSEMPLER PÅ KONKRETE LÆRINGSAKTIVITETER HVA MENES MED VURDERING? Vurdering underveis (formativ vurdering) Sluttvurdering (summativ vurdering)... 5 ROLLEBESKRIVELSER VED VURDERING LIS (LEGE I SPESIALISERING) SUPERVISØR VEILEDER LEDER MED PERSONALANSVAR... 6 VURDERING AV OPPNÅDDE LÆRINGSMÅL GRUNNLAG FOR VURDERING VURDERING AV LÆRINGSMÅL I SYKEHUS OG KOMMUNE DOKUMENTASJON AV OPPNÅDDE LÆRINGSMÅL NÅR LIS1 HAR MANGLENDE PROGRESJON Manglende progresjon grunnet fravær Manglende progresjon grunnet svake ferdigheter og kunnskaper Anbefalt prosess ved spørsmål om LIS sine ferdigheter og kunnskaper Konsekvenser for LIS1 som ikke har oppfylt alle læringsmål En LIS som ikke har oppfylt alle læringsmål som inngår i individuell utdanningsplan, vil ikke kunne starte sin praksis i kommunehelsetjenesten i del PROSEDYRE FOR INNMELDING/INNSENDING AV BEKREFTELSE OG GODKJENNING Innledning Dette temaheftet inngår i kvalitetssystemet for LIS-utdanning i de fire helseregionene i Norge. Den bygger på Forskrift om spesialistutdanning (8.desember 2016, nr.1482) og tilhørende rundskriv I-2/2017. Temaheftet skal bidra til at alle involverte parter (LIS, supervisør, veileder, personalleder) kan ha en felles forståelse av arbeidet med vurdering av oppnåelse av læringsmål. I denne versjonen fokuseres det på LIS1. Temaheftet vil senere oppdateres og videreutvikles med tanke på del 2 og del 3 av spesialistutdanningen. Sammenhengen mellom læringsmål, læringsaktiviteter og vurdering

3 3 En viktig del av endringen av legenes spesialistutdanning er vektleggingen av læringsmål. Læringsmålene skal være førende for hvilke læringsaktiviteter LIS engasjeres i og de skal danne grunnlag for vurdering av om LIS innehar nødvendig kompetanse. I norsk høyere utdanning har sammenhengen mellom læringsmål, læringsaktiviteter og vurdering vært beskrevet i form av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, som ble innført i 2011/2012. Sammenhengen mellom disse tre komponentene i spesialistutdanningen av leger må videreutvikles og modnes i årene fremover. Grunnlaget for arbeidet med læringsmål fremgår av spesialistforskriften: 2 første ledd: Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens. 2 siste le ledd: Utdanningen skal baseres på læringsmål som følger av denne forskriftens Vedlegg II. Med læringsmål menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre. Krav til gjennomførte prosedyrer kan for enkelte spesialiteter inngå i læringsmålene. 22 Utdanningsvirksomheten skal sørge for at legen får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd og at oppnådde læringsmål dokumenteres så snart som mulig. Lærinsmål inkl prosedyrelister (H-dir) Vurdering av oppnådde læringsmål (HF) Læringsaktiviteter (HF & RegUt) Det skal være en sterk og logisk kobling mellom det definerte læringsmål, den/de læringsaktiviteten(e) som velges og vurderingen. Dette innebærer: at LIS engasjeres i læringsaktiviteter som bygger kompetanse på det læringsmålet beskriver, og i et tilstrekkelig omfang som sikrer legen tilstrekkelig trening/eksponering vurderingsformen er tilpasset læringsmålet på en slik måte at legen faktisk testes i den kompetansen læringsmålet beskriver De fleste læringsmålene vil nås igjennom klinisk arbeid og godkjennes etter supervisjon, mens andre vil nås gjennom deltagelse i gruppeveiledning, simulering/ferdighetstrening, e-læringskurs mv. Til ett læringsmål kan det være spesifisert ingen, én eller flere konkrete læringsaktiviteter. 1.1 Anbefalte læringsaktiviteter og eksempler på konkrete læringsaktiviteter Helsedirektoratet har i juni 2017 publisert læringsmålene med tilhørende anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer. De anbefalte læringsaktivitetene beskrives som læringsform i IKT-verktøyet for LIS. For å kunne koble vurdering til læringsaktiviteter, bør læringsaktivitetene i mange tilfeller gis et konkret innhold eller konkret avgrensning. En slik konkretisering vil kunne være til hjelp for LIS1, veileder og den som skal tilrettelegge tjenesten, og ikke minst for supervisør og leder, som skal vurdere om læringsmål er oppnådd. Anbefaling fra Helsedirektoratet Eksempel på konkrete læringsaktivieter

4 4 Klinisk praksis * Innlegging av endotrakeal tube Simulering/ferdighetstrening * Kurs i akuttmedisin AHLR,sim senter Veiledning * Refleksjon over egne styrker og kommunikative svakheter Gruppeundervisning/-veiledning * Kommunikasjonstrening Supervisjon * Gjennomføre anoskopi under supervisjon E-læringskurs * E-læringskurs «Dødsattester» Eksempel 1: Del 1. LM-29: Selvstendig kunne gi avansert hjerte-/lungeredning (AHLR) Anbefalt læringsaktivitet fra Helsedirektoratet: Simulering/ ferdighetstrening. Eksempel på konkret læringsaktivitet: Kurs i akuttmedisin AHLR. Eksempel på vurderingsform: Simulasjonstest med kursbevis eller instruktørs vurdering. Vurdering: Kursbevis etter gjennomført ferdighetstreninger er registrert som gjennomført i IKT-verktøyet for LIS når supervisør/instruktør har signert. På bakgrunn av kursbevis anbefaler veileder at LM kan godkjennes. Leder godkjenner læringsmålet i IKT-verktøyet. Eksempel 2: Del 1 LM-06: Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med akutte tilstander ved endokrinologiske sykdommer (diabetes, hyper-/ hypothyreose) under supervisjon. Kommentar fra Helsedirektoratet til LM-06: Omfatter kunnskap om og håndtering av pasienter med alvorlig hypo- og hyperglycemi, herunder kunne gi korrekt behandling ved hypoglycemi og insulinsjokk. I tillegg, ha kunnskap og ferdighet i å behandle pasienter med hypo/- hyperthyreose. Anbefalt læringsaktivitet fra Helsedirektoratet: Klinisk praksis Eksempel på læringsaktivetet: ingen konkrete læringsaktiviteter definert Anbefalt vurderingsmetode: Vurdering: Supervisørs/veileders vurdering. Når LIS mener læringsmålet er oppnådd må han/hun sjekke om supervisør er enig. 1) Supervisør har observert at LIS kan anvende den kliniske beslutningsprosessen (ta opp anamnese, undersøke, vurdere, rekvirere prøver og evt supplerende undersøkelser, starte primærbehandling mv). Supervisør signerer elektronisk i IKT-verktøyet, evt med en kommentar. LIS kan også selv legge inn en kommentar/ egenvurdering. 2) Veileder sjekker ut med supervisør/instruktør om LIS1 har innfridd LM-06. Leder godkjenner læringsmålet i IKT-verktøyet på anbefaling fra veileder.

5 5 Veileder kan mellom ledd 1) og ledd 2) ta opp progresjon med LIS1 i veiledningssamtale. 1.2 Hva menes med vurdering? LIS sin kompetanse skal vurderes opp mot de forskriftsfestede læringsmålene. Vurderingen skal altså skje opp mot hvert enkelt læringsmål, ikke primært utførte aktiviteter eller antall prosedyrer slik kravene har vært i gammel ordning. Læringsaktivitetene danner grunnlag for om læringsmålene er oppnådd. Der det er definert læringsaktiviteter, skal gjennomføring av disse dokumenteres i IKT-verktøyet for LIS. I dette heftet brukes begrepet vurdering på to måter: 1. Vurdering underveis (formativ vurdering) 2. Sluttvurdering (summativ vurdering) 1.2.1Vurdering underveis (formativ vurdering) LIS sin kompetanseutvikling skal vurderes underveis i spesialiseringen. Slik vurdering har som formål å fremme læring. Det er særlig fire prinsipper som er sentrale for å få til en læringsfremmende underveisvurdering. LISene skal: forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen få gode faglige tilbakemeldinger og råd om hvordan de kan forbedre seg være involvert og vurdere eget arbeid og utvikling Vurderingen underveis skal gi informasjon om hvor LIS befinner seg faglig ut fra den enkelte utdanningsplan og informasjon om opplæringen bør tilpasses. Underveisvurdering skal gjøres fortløpende og systematisk, og den skal være en kontinuerlig og integrert del av spesialistutdanningen. Underveisvurderingen kan gjøres skriftlig og/eller muntlig. Supervisør og veileder er de viktigste aktørene mht formativ vurdering. Egenvurderingen til LIS er en del av underveisvurderingen. Formålet med egenvurdering er refleksjon og bevissthet om egen læring og kompetanse Sluttvurdering (summativ vurdering) Formålet med sluttvurdering er å avgjøre om LIS har oppnådd læringsmålene, samt gi tilbakemelding til LIS ved avslutningen av opplæringen. Leder har ansvaret for sluttvurdering av om LIS har oppnådd det enkelte læringsmål. Dette gjøres etter innspill fra veileder som igjen har fått innspill fra supervisør, eller ved annen dokumentasjon. Rollebeskrivelser ved vurdering 2.1 LIS (lege i spesialisering) LIS har ansvar for egen læring, blant annet ved å bidra i utformingen av den individuelle utdanningsplanen, følge opp denne og delta i læringsaktiviteter. Det forutsettes at LIS: Oppsøker og gjennomfører læringsaktiviteter Dokumenterer gjennomførte læringsaktiviteter i IKT-verktøyet for LIS Sender forespørsel om signatur til supervisør eller veileder Sender forespørsel til leder om godkjenning av læringsmål Noterer egenevaluering der dette er relevant

6 6 Forbereder seg til veiledningssamtaler og skriver referat fra disse 2.2 Supervisør Supervisjon forstås som å følge med på, overvåke og bistå leger i spesialisering i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten. Supervisjon kan gis av alle LISens kollegaer. Den kan være ad.hoc og spontan i form av spørsmål/svar, kommentarer, rådføring etc, eller planlagt. Planlagt supervisjon innebærer at det settes av tid til å observere og gi feedback. Supervisjonens form må være tilpasset læringsmål og læringsaktiviteter. For noen læringsaktiviteter må den som gir supervisjon, være til stede sammen med legen som er i spesialisering. For andre læringsaktiviteter vil det være tilstrekkelig at den som gir supervisjon, er tilgjengelig på telefon eller digitale medier. Supervisørens rolle innebærer: Å være tilgjengelig og observere LIS i arbeid som grunnlag for å gi feedback. Å gi tilbakemeldinger til LIS på ferdigheter, anvendelse av den kliniske beslutningsprosessen og håndtering av øvrige forhold. Å signere på gjennomførte læringsaktiviteter i IKT-verktøyet på forespørsel fra LIS. Ved behov/forespørsel, gi tilbakemelding til leder og veileder på medisinskfaglig progresjon og progresjon innen felles kompetansemoduler. 2.3 Veileder Veiledning forstås som planlagte og regelmessige samtaler mellom spesialistkandidat og overlege/mer erfaren lege, hvor hensikten er å kunne reflektere over praksis og gi begrunnelser for handlinger og valg i jobben som lege. Veiledningen kan omfatte refleksjon, råd, oppfølging av faglig progresjon under spesialiseringen og utgjør et viktig bidrag i vurderingen av leger i spesialisering. Hver LIS har en navngitt personlig veileder, hvis hovedoppgaver er: Å forberede og gjennomføre veiledningssamtaler med LIS i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger 1. Å sørge for regelmessig veiledning. Å hjelpe LIS å følge og planlegge egen progresjon. Å hjelpe LIS til å reflektere over praksis som skal bidra til økt mestringsfølelse og økt profesjonalitet. Å gi innspill til leder, som kan brukes som vurderingsgrunnlag for godkjenning av læringsmål hos LIS. Å signere på gjennomførte læringsaktiviteter (på samme nivå som supervisør). 2.4 Leder med personalansvar Leder med personalansvar har mange ansvarsområder innen utdanning. Her beskrives det som er knyttet til vurdering: Leder har ansvaret for å godkjenne oppnådde læringsmål Jf spesialistforskriften 22 hvor det står: «I vurderingen skal det innhentes anbefalinger fra veilederen og minst en av dem som har deltatt 1

7 7 i supervisjonen. Etter spesialistforskriften 21 e, skal leder sørge for å «utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste». Vurdering av oppnådde læringsmål 3.1 Grunnlag for vurdering Leder har ansvar for at det legges til rette slik at LIS får læringssituasjoner/læringsaktiviteter hvor han/hun kan lære og å bli vurdert i forhold til oppnåelse av læringsmål. Der det er definert konkrete læringsaktiviteter, skal disse dokumenteres og de danner dernest grunnlag for leders sluttvurdering. Ved manglende grunnlag for å vurdere, må leder via veileder og supervisører, påse at LIS får demonstrert sin kompetanse i henhold til læringsmålene. De mest aktuelle grunnlagene for vurdering av LIS1 i klinisk praksis omfatter: Direkte observasjon av klinisk praksis (førstehåndsinformasjon) 2 Kollegers observasjoner av LIS i praksis (annenhåndsinformasjon) LIS faglige refleksjoner om praksis i veiledning LIS fremlegg i tverrfaglige møter og evt internundervisning Andre vurderingsgrunnlag kan være kunnskapstester, gjennomført e-læring, skriftlige besvarelser (refleksjonsnotater, prosjektrapporter el.) eller simulering/ ferdighetstrening. En bør velge en vurderingsform som er tilpasset læringsmålet på en slik måte at LIS gis en reell vurdering av kompetansen. Dersom det omhandler kliniske ferdigheter er det logisk å anvende observasjon av praksis som vurderingsform. Dersom læringsmålet fordrer kunnskaper er kunnskapstest den mest aktuelle vurderingsformen. Det er opp til lederen å bestemme hva som gir et godt nok grunnlag og hvordan kompetansene best kan demonstreres før læringsmålet kan godkjennes. Det bør fremkomme av IKT-verktøyet for LIS hva som er grunnlaget for vurderingen. Leder kan ikke godkjenne et læringsmål uten at nødvendig og rettmessig vurderingsgrunnlag foreligger. Det er en forutsetning at det attesteres sannferdig, og at leder kan stå inne for oppnådde læringsmål hos en kandidat når dette er dokumentert. Dette skjer i tråd med Helsepersonellovens krav til attester og erklæringer. 3.2 Vurdering av læringsmål i sykehus og kommune Det er vedtatt egne kliniske læringsmål for del 1 i hhv. sykehus (12 måneder) og kommunehelsetjeneste (6 måneder). Læringsmålene i felles kompetansemoduler (FKM) strekker seg imidlertid over hele del 1. Det betyr at LIS skal jobbe med FKM-temaene både i sykehus og i kommune. Av hensyn til gjennomførbarhet, har helsedirektoratet fordelt dokumentasjonsansvaret mellom de to aktørene 3. Der læringsmålet skal godkjennes i kommunen, er det forutsatt at LIS for enkelte av læringsmålene også skal gjennomføre læringsaktiviteter og få vurdering underveis av disse i sykehus. 2 Det finnes standardiserte vurderingsskjemaer som kan være nyttige verktøy i å systematisere slike observasjoner, f.eks. MINI-CEX. Spør ditt RegUt for mer informasjon. 3 Informasjon om vurderingsinstans for læringsmålene i FKM finner du her:

8 8 Det vil fremgå av IKT-verktøyet for LIS hvilke læringsaktiviteter innen FKM som skal godkjennes i henholdsvis HF/ sykehus eller kommunen. Hvordan LIS1 skal arbeide med temaene i FKM bør fremgå av LIS sin utdanningsplan. Eksempel 3: Del 1. FKM, LM-02: Kunne identifisere, analysere og håndtere noen etiske utfordringer i egen klinisk praksis under veiledning. Anbefalt læringsaktivitet både i sykehus og kommune: (Gruppe)veiledning i sykehus (Gruppe)veiledning i kommune Eksempel på konkret læringsaktivitet i sykehus: Identifisere etisk utfordrende situasjoner i arbeidshverdagen og drøfte disse med veileder og i tverrfaglig team, evt. presentere i internundervisning. Anbefalt vurderingsform fra Helsedirektoratet: Selvevaluering Gruppeevaluering Veileders vurdering Referat fra veiledningsmøte, evt. presentasjon legges i IKT-verktøy LIS som dokumentasjon. Vurdering: Læringsmålet godkjennes i kommunen basert på vurderingsgrunnlag fra aktiviteter gjennomført i sykehus og i kommunen. 3.3 Dokumentasjon av oppnådde læringsmål All dokumentasjon av oppnådde læringsmål skjer elektronisk i IKT-verktøyet for LIS. IKT-verktøyet er bygget opp rundt en katalog av læringsmål og gir mulighet for en tilsvarende katalog av læringsaktiviteter. Der det er knyttet konkrete læringsaktiviteter til et læringsmål, kan disse kvitteres ut av supervisør, veileder eller LIS selv, avhengig av hva som er angitt. LIS sender melding i IKT-verktøyet til sin leder om at han/hun mener læringsmålet er oppnådd. Lederen vil finne dokumentasjonen i IKT-verktøyet på gjennomførte læringsaktiviteter, eventuelt sammen med kommentarer fra supervisør/veileder. Dette bidrar til å gi leder grunnlag for vurdering av oppnådde læringsmål. Der det ikke er knyttet konkrete læringsaktiviteter til læringsmålene, må det foreligge dokumentasjon i IKTverktøyet, i form av kommentarer fra veileder og/eller supervisor. I IKT-verktøyet for LIS, samles all dokumentasjon fra del 1 i sykehus og kommune, og senere også dokumentasjon for del 2 og del 3. Opplasting av kursbevis fra eksterne læresteder er mulig. For nærmere beskrivelse og opplæring i IKT-verktøyet, se e-lærings kurset «IKT Verktøy for LIS» i foretakets e-læringsportal. Det er en forutsetning at det attesteres sannferdig, og at leder kan stå inne for oppnådde læringsmål hos en kandidat når dette er dokumenter. Dette skjer i tråd med Helsepersonellovens krav til attester og erklæringer.

9 9 3.4 Når LIS1 har manglende progresjon For godkjent del 1 må legene ha både godkjent tjenestetid (12 måneder i sykehus og 6 måneder i kommunehelsetjenesten) og oppnådd alle læringsmålene Manglende progresjon grunnet fravær Fraværsreglene for LIS1 er beskrevet i Spesialistforskriftens 12 og er stort sett som før: man har rett til å fullføre mnd tjeneste, med tilrettelegging fra arbeidsgiver ved svangerskap, fødsel, sykdom eller lignende. Status mht fravær er tema på veiledningssamtalene. Virksomheten skal utstede en bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste. Dette skal ikke være en attest der arbeidsgiveren vurderer kvaliteten på legens arbeid. Det skal kun stå hvor lenge legen har arbeidet, hvilken avdeling, hvilken stilling og eventuelle fravær fra arbeidet. LIS 1 kan ikke starte i kommunedelen av del 1 før sykehusdelen på 12 mnd er fullført Manglende progresjon grunnet svake ferdigheter og kunnskaper LIS 1 tilsettes i HF/sykehuset for en periode på 12 måneder og dette er netto tjenestetid (fratrukket permisjoner eller annet lovfestet eller tariffestet fravær) man har tilgjengelig for å oppnå læringsmålene i utdanningsplanen for del 1. De aller fleste vil ha oppnådd læringsmålene når tjenestetiden er fullført, og vil gå videre til kommunedelen av del 1. Merk: Det er helseforetakets ansvar at det legges til rette for læringsaktiviteter og læringssituasjoner slik at læringsmål kan oppnås. Det er et lederansvar å gi tydelige tilbakemeldinger til lege i spesialisering dersom lederen, etter innhenting av relevant informasjon fra veiledere og supervisorer, mener at læringsmålene aldri vil kunne bli oppnådd. Hvilke konsekvenser dette eventuelt skal få for ansettelsesforholdet reguleres ikke i forskriften, men må avgjøres etter arbeidsrettslige regler Anbefalt prosess ved spørsmål om LIS sine ferdigheter og kunnskaper LIS1 må tidlig orienteres av veileder der det er tvil om vedkommende kan få godkjent alle læringsmål. Tvilen må begrunnes for de konkrete læringsmål det gjelder, og dokumenteres i IKT-verktøyet for LIS. LIS1 skal gis god anledning til å uttale seg og til å ta med seg tillitsvalgt i veiledningsmøte. Det skal føres referat i IKT-verktøyet for LIS fra veiledningsmøtet, som godkjennes av både veileder og LIS1. Veileder setter i samarbeid med LIS1 opp læringsaktiviteter (inkludert ekstra veiledning) som tar sikte på forbedring av aktuelle svakheter og bidra til oppnåelse av læringsmål. LIS1 orienteres om muligheten til å be om forlenget tjeneste i inntil 3 måneder for å oppnå alle læringsmål i utdanningsplanen. Endelig stillingtagen til dette tas normalt mot slutten av den samlede tjenesten i sykehus. Omgjøring fra 3-delt til 2-delt tjeneste, kan være et effektivt tiltak der man praktiserer 3-delt tjeneste.

10 10 Der manglende skikkethet/egnethet hos LIS1 vurderes, må dette synliggjøres og dokumenteres. Arbeidsgiver har ingen plikt å forlenge stillingen dersom læringsmålene ikke nås. Det anbefales imidlertid å gi en inntil 3 måneders forlengelse (jfr Spesialistforskriftens 13) dersom det anses som realistisk at dette vil bidra til oppnåelse av alle læringsmålene Konsekvenser for LIS1 som ikke har oppfylt alle læringsmål En LIS som ikke har oppfylt alle læringsmål som inngår i individuell utdanningsplan, vil ikke kunne starte sin praksis i kommunehelsetjenesten i del 1. En lege som avslutter sitt ansettelsesforhold i HF/sykehuset uten godkjent tjenestetid eller godkjente læringsmål, vil kunne søke ny LIS1-stilling i HF/ sykehuset eller et annet HF/sykehus, året etter. Prosedyre for innmelding/innsending av bekreftelse og godkjenning Prosedyren for ferdigstillelse og innsending av dokumentasjon for fullført og godkjent del 1 i sykehus, er ikke ferdig. Informasjon om dette vil komme innen 1.januar Pondus Frode Øverli, distr. strandcomics.no. Gjengitt med opphavsmanns tillatelse.