Årsmelding Arne-prosjektet 2001

Transkript

1 Årsmelding Arne-prosjektet

2 Innholdsfortegnelse: ÅRSMELDING INNLEDNING 4 BAKGRUNN 4 STYRE 4 STYREMØTER 4 RÅDMANNSGRUPPE 4 SEKRETARIAT 5 VISJONER OG MÅL 5 VISJON 5 STRATEGISKE MÅL 6 MÅLEINDIKATORER PÅ STRATEGISK NIVÅ 6 UTVIKLING AV NÆRINGSKLYNGER I REGI AV ARNE 7 ENERGI EUROPAS LEDENDE ENERGIREGION 7 ENERGIPARK OG SATSING PÅ GASS 7 DEEP COMMUNITY 8 VERDISKAPNING VED FJERNING AV OFFSHORE INSTALLASJONER 8 ENERGIVEKST INVESTERINGSSELSKAP INNEN ENERGI 9 NORGES KRAFTSENTER FOR DET MATINDUSTRIELLE MILJØ 9 FOREDLINGSPARK 9 MARKEDSSATSING FOR MARIN SEKTOR I EUROPA. 9 ANDRE INITIATIVER FOR EN STYRKING AV DET MATINDUSTRIELLE MILJØ 10 GJENNOMFØRING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN 11 STRATEGI 1 NÆRINGSVENNLIG OFFENTLIG SEKTOR 11 PROSJEKT : 11 PROSJEKT PROSJEKT PROSJEKT STRATEGI 2 MARKEDSFØRING AV REGIONEN 13 FELLES REGIONAL MARKEDSFØRING AV REGIONEN 14 Profil for markedsføring av Stavanger- regionen 14 REGIONAL PROFILERINGSAVIS 14 PROFILERING MOT STUDENTER PÅ NTNU OG HIS 14 DISTRIBUSJON AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR STAVANGER- REGIONEN 15 POSISJONERING AV REGIONEN OVERFOR SENTRALE MYNDIGHETER 15 STRATEGI 3 NÆRINGSRETTET KOMPETANSEUTVIKLING FORSKNING OG UTVIKLING (FOU) 16 SAMARBEID FOR UTVIKLING AV KJERNEOMRÅDER INNEN PETROLEUM, ENERGI OG MILJØ 16 NORSK PETROLEUMSSENTER 16 ENERGI- OG MILJØFORSKNING. 16 SYNLIGGJØRING AV FOU OG KOMPETANSE MILJØER 16 BIOFORUM 18 STRATEGI 4 INFRASTRUKTUR 18 UTVIKLING AV TRANSPORT- OG LOGISTIKK-KNUTEPUNKT I REGIONEN 18 STIMULERE TIL NYSKAPNING - INNOVASJON ROGALAND 18 IKT UTFORDRINGER SMB VIRKSOMHETER (SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER) 19 ANDRE UTFORDRINGER 20 KIDRA

3 ØKONOMI FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 3

4 Årsmelding Innledning Bakgrunn Arne- prosjektet (Arena for Regional Næringsutvikling og Entreprenørskap) ble startet høsten 1999 og har nå gjennomført sitt andre driftsår. Prosjektet ble etablert i et fireårs perspektiv (valgperioden). Stavanger-, Sandnes-, Sola- og Randaberg kommune, samt Rogaland fylkeskommune er initiativtakere og stiftere av prosjektet. Det er et mål at Arne-prosjektet skal utvikles til en akseptert og benyttet møteplass mellom næringslivet og det offentlige. Denne møteplassen skal sikre en løpende, kreativ dialog mellom aktørene en dialog som vil generere en rekke livskraftige initiativ. Hovedmålet er å få fram konkrete ideer og satsinger som direkte eller indirekte kan skape ny næringsaktivitet ved å: - Avdekke og synliggjøre potensialet innenfor de definerte satsingsområdene - Stimulere til konkretisering av ideprosesser og muligheter - Formidle rask reaksjonsevne og stor handlekraft overfor valgte satsingsområder - Være en støttespiller og pådriver i den første fasen av initiativer og prosesser - Etablere fruktbare allianser mellom ulike miljøer og aktører I etterfølgende årsrapport for 2001 (annet driftsår) gis en oppsummering og statusrapport i forhold til de aktiviteter prosjektet har arbeidet med i dette året, samt en oversikt over prosjektets økonomiske status ved årsskiftet. Parallelt med den økonomiske oversikten for 2001 fremmes budsjettet for 2002 i hovedtall. Styre Styret for Arne-prosjektet har i 2001 bestått av: - Ordfører Leif Johan Sevland - Stavanger Kommune (styreleder) - Ordfører Jostein Rovik Sandnes Kommune - Ordfører Håkon Rege Sola Kommune - Ordfører Tom Tvedt Randaberg Kommune - Fylkesordfører Roald G.Bergsaker - Rogaland fylkeskommune - Daglig leder Brit Rugland - Rugland Investering AS - Selvstendig næringsdrivende Knut Åm - Adm. Dir Lars Takle - Phillips Petroleum - Adm. Dir Torleif Gram Aker Offshore Partner - Konserndirektør Atle Eide Kverneland ASA - Konserndirektør Terje Vareberg Sparebank 1 SR-Bank - Dir. for forretningsutvikling Toril Nag - Lyse Energi AS Styremøter Det er i 2001 avholdt 4 styremøter. Styret har i alt behandlet 28 saker. Rådmannsgruppe Det er viktig at Arne-kommunenes rådmenn, samt fylkesrådmannen, er godt kjent med aktivitetene i prosjektet. Det er derfor etablert en rådmannsgruppe bestående av: 4

5 Rådmann Ole Hetland Stavanger kommune leder Rådmann Tore Sirnes Sandnes kommune Rådmann Per Haar Randaberg kommue Rådmann Åsmund Nordheim Sola kommune Regionalutviklingsdirektør Terje Fatland Rogaland fylkeskommune. Rådmannsgruppen har hatt månedlige møter der særlig gjennomføring av strategisk næringsplan handlingsdelen har vært tema i tillegg til generelle statusorienteringer. Arne-sekretariatet er sekretariat for rådmannsgruppen. Sekretariat Arne-prosjektets sekretariat har bestått av: Norvald Skretting - 50 % - (sekretariatsleder fra 01.05/rep Rogaland fylkeskommune) Bjarte Dybvik % - (prosjektleder /koordinator) Trine Jekteberg 60% - (sekretær) Per Møller Pedersen - 100% - (prosjektleder energiparken) Else Ormsaasen - 75% - (prosjektleder FoU) Torstein Hana 60% - (prosjektleder Deep Community) Helge Bergslien - 50%- fra (prosjektleder matsatsing) Daniela Dobbert timebasis (prosjektleder matsatsing) Arild Bøe - timebasis - ( prosjektleder innovasjon Rogaland) Svein Arild Holmen timebasis (rep Stavanger kommune) Kristin Barvik timebasis (rep Sandnes kommune) Svein Nes - timebasis (rep Randaberg kommune) Einar Fjermestad - timebasis (rep Sola kommune) Sigbjørn Husø timebasis (rep Jærrådet) Lønnsutgifter mv for sekretariatsmedarbeidere som representerer kommunene/ fylkeskommunen er dekket av disse. Lønnsutgifter mv knyttet til energiparken og Deep Community er dekket av deltakende bedrifter. En vesentlig del (65%) av utgiftene til FoU er dekket av eksterne samarbeidspartnere. Øvrige sekretariatsutgifter er dekket innenfor prosjektet (jfr kap økonomi). Visjoner og mål Strategisk næringsplan for Stavanger-regionen trekker opp visjon og målsettinger for arbeidet med næringsutvikling i ARNE i prosjektet og generelt for regionen: Visjon Stavanger-regionen skal være et internasjonalt kraftsenter og næringslivets førstevalg for etablering og lokalisering innenfor definerte områder. Regionen skal kjennetegnes ved høy verdiskaping, evne til nyskaping og god livskvalitet. 5

6 Visjonen er en beskrivelse av ønsket situasjon for regionen om år. De etterfølgende strategiske målsettingene peker ut ønsket retning for utviklingen, ved å bygge på de kvaliteter og særpreg vi har i dag og utvikle disse til ny styrke og utvikling for regionen. Strategiske mål Europas ledende region for petroleum, energi og miljø Norges kraftsenter for det matindustrielle miljø. Norsk foregangsregion for innovasjon og nyskapning basert på regionens ressurs- og kompetansefortrinn Landets beste infrastruktur for næringslivet Et offentlig og privat tjeneste-, utdannings- og opplevelsestilbud som gjør regionen til et førstevalg for folk og bedrifter Måleindikatorer på strategisk nivå I strategisk næringsplan ble det også trukket opp en del måleindikatorer mot 2015: flere arbeidsplasser Landets høyeste verdiskaping pr. innbygger Landets høyeste andel bedriftsetableringer innenfor definerte bransjer Landets høyeste FoU-investeringer pr. innbygger Høyest andel av personer med høyere utdanning Minst like høy andel av statlige bevilgninger til kulturformål som til de øvrige storbyregionene I pågående prosjekt Verdiskapingsindikatorer for de norske storbyregionene, videreutvikles indikatorer på overordnet visjons- og målsettingsnivå. Foruten sammenlignbare indikatorer for de norske storbyene, ser en også på utviklingen i de prioriterte næringsklyngene og foretar en sammenligning med Aberdeen i Skottland. Det foretas også sammenligninger med andre nordiske byer på samme funksjonsnivå, dvs regionsentre. Prosjektet gjennomføres av RF- Rogalandsforskning, med ARNE- prosjektet som prosjektførende. Finansieringen er et spleiselag mellom KS-Forskning (50%), Jærrådet, Næringsrådet i Rogaland, Stavanger Næringsforening, Rogaland fylkeskommune og ARNE - prosjektet. Det er utviklet et indikatorsett på 21 indikatorer innen følgende områder: 6

7 Verdiskapingsindikatorer Nyskapingsevne Livskvalitet Kompetansekapital Verdiskaping Internasjonalisering nettverk w w w.rf.no Verdiskapingsindikatorer - Presentasjon Første rapportering fra prosjektet skjer denne våren (2002). Rapporten vil bli lagt fram for styret for ARNE - prosjektet i egen sak, og oversendt kommunene til politisk behandling. Videre vil det bli rapportert fra prosjektet i 2003 og Da strategisk næringsplans visjon og strategiske målsettinger har et langsiktig perspektiv, vil det være naturlig at målinger på dette nivå har samme perspektiv. Målsettinger, fremdrift og resultater for prosjektene i handlingsprogrammet er det redegjort for under de enkelte prosjekt nedenfor. Utvikling av næringsklynger i regi av ARNE ARNE har lagt vekt på å bygge opp under de målsettinger som en har satt for utvikling av sterke næringsklynger i Stavanger-regionen. I oversikten nedenfor omtales nærmere de større prosjektene som en har arbeidet med for å nå målene om næringsklynger. Energi Europas ledende energiregion Energipark og satsing på gass Satsningsområdet energi og miljø har utviklet seg på en positiv måte gjennom det siste året, noe som blir lagt merke til også utenfor regionens grenser. Det interkommunale energiselskapet Lyse Energi A/S har tatt en aktiv rolle som tilrettelegger av en infrastruktur for naturgass. ARNE-prosjektet har vært den primære drivkraft for flere prosjekter. Energiparken vil bli utviklet til å bli en næringsklynge med energi og miljø som tema og dermed en av drivkreftene for utviklingen i regionen. Energiparken har gått fra å være et konsept utviklet gjennom ARNE prosjektet, til å bli et prosjekt med forankring i næringslivet. I april ble et interimprosjekt startet opp med finansiell støtte fra Lyse, Statoil og Shell. Formålet for interimprosjektet var å utarbeide en etableringsplan. Denne ble ferdigstillet i slutten av oktober og 13. november ble Energiparken A/S stiftet med Lyse, Statoil og Shell som eiere. I januar 2002 inngikk selskapet en opsjonsavtale om kjøp av 255 da. tomt i Risavika i Sola Kommune. I september godkjente styre for ARNE-prosjektet et for forslaget om å opprette et energinettverk med deltakelse fra alle miljøer i landet som arbeider med gass. Et 7

8 energinettverk skal legge til rette for et samspill slik at regionen kan utvikle seg raskere på området energi og miljø. Oppstart av nettverket har avventet etablering av Energiparken og mobiliseringen av de nødvendige ressurser. DEEP Community ARNE tok høsten 2000 initiativ til å få etablert et industrinettverk for subsea- og nedihulls industrien, og i mars 2001 ble DEEP Community etablert som en offentlig registrert forening hvor industrien finansierer og driver et nettverket på kommersiell basis uten økonomisk støtte fra ARNE. Et viktig mål med DEEP Community er å styrke et stort internasjonalt vekstområde lokalt, hvor virksomheter i Stavanger-regionen / norsk sokkel har de beste forutsetninger for å lykkes. Det finnes en rekke bedrifter med teknologi og kompetanse som ligger i front på global basis i vår region. Det er viktig å skape et miljø og industrielt nettverk som gir de beste muligheter for videre vekst og nyetableringer i Stavanger - regionen. DEEP Community har gått gjennom ulike faser siden starten i De ulike fasene omfatter (1) kartleggingen blant industriaktørene, (2) konkretisering og innsalg av konseptet til industrien, (3) etablering av DEEP Community, frem til at vi nå er i en fase (4) hvor spesifikke prosjekter utvikles / konkretiseres. Et av de konkrete prosjektene under DEEP Community er DEEP Simulation. Dette er et prosjekt for realisering av et fullskala teste- og utdannelsessenter for undervanns feltutvikling. DEEP Simulation kan få tilknytning til Rogalandsforskning. En vil alternativt vurdere å bore en testebrønn i nærheten av Stavanger for fullskala uttesting av fremtidens undervannsteknologier eller se på en realisering av fysiske anlegg i kombinasjon med anvendelse av fremtidsrettet databasert visualiseringsteknologi. Et slikt senter vil kunne bli et sentralt kompetanse og opplæringssenter så vel for forskningsmiljøet og universiteter/høyskoler som industrien. Enterprise Oil Norge har bidradd til finansiering av en mulighetsanalyse hvor en ser på hvilke muligheter det vil være ved et slikt senter. Forprosjektet ble startet opp høsten 2000 i samarbeid med (Aker) Maritime Well Services, ABB Offshore Systems og Rogalandsforskning. I forbindelse med videreføringen har DEMO 2000 bidratt med midler til prosjektet i tillegg til industrinettverket selv. Det er nå etablert et eget prosjekt team bestående av fagpersonell fra medlemmene i DEEP Community som arbeider i videre for å realisere planene. I tillegg arbeides det med å utvikle et web-hotell (deepcommunity.com) et virtuelt medlemsnettverk og en markedsplass for denne industrien. DEEP Intervention er arbeidstittelen på et annet prosjekt med sikte på å løse felles industriutfordringer knyttet til den lave utvinningsgraden i subsea brønner. DEEP Community er et industrinettverk bestående av de 13 stifterne som alle er sentrale operatørselskap og store leverandører. I tillegg har om lag 20 selskaper meldt seg inn som medlemmer i nettverket. Nettverket er av nasjonal karakter. Verdiskapning ved fjerning av offshore installasjoner 8

9 I tett dialog og samarbeid med aktørene i næringen har SOMF (Stavanger Offshore og Maritime Forum) høsten 2001 arbeidet for å få bedre innsikt i hvordan en kan få til verdiskapning ved fjerning av offshore installasjoner. I tillegg har en lagt vekt på å beskrive hvilke utfordringer en ser i dette markedet. ARNE prosjektet har fulgt denne prosessen, samt bidratt med å arrangere en regional konferanse høsten 2001 om temaet. Mange mener at det finnes muligheter i dette markedet. Det er imidlertid viktig at det er industrien selv som setter seg i førersete for eventuelle prosesser for verdiskapning. ARNE prosjektets sekretariat har fått oversendt en rapport fra det arbeidet SOMF har koordinert, og vi vil vurdere om det er grunnlag for at ARNE - prosjektet skal bidra til å skape ny næringsaktivitet på dette området. Energivekst investeringsselskap innen energi For å vurdere om det kunne være grunnlag for å få etablert et større fond for nyskapning innen Rundt årsskiftet 2000 / 2001 ble en rekke investorer og finansmiljøer invitert til en idedugnad energi. Bakgrunnen var bl.a. at regjeringen hadde signalisert at de ville komme opp med ca 2,5 milliarder til et halvstatlig investeringsfond og at et slikt statlig investeringsfond ville kunne gå inn med inntil 49% i slike fond. På denne bakgrunn ble det etablert en prosjektgruppe bestående av ARNE, HitecVision og SR-bank med målsetting å få etablert et nytt investeringsselskap innen energi, med en sterk industriforankring og med hovedsete i Stavanger. I tillegg til å ta initiativ til å dra i gang denne satsingen, har ARNE bidratt i den tidlige fasen med å stille en nøytral arena til disposisjon, samt være aktiv medspiller i første delen av prosessen. Sent på høsten 2001 ble selskapet Energivekst AS etablert med følgende store eierer: HitecVision, SR-bank, Lyse Energi, Telenor, DnB, Hydro, Orkla og Sandnes Sparebank. Energivekst AS har inngått en egen samarbeidsavtale med ARNE-prosjektet. Norges kraftsenter for det matindustrielle miljø Foredlingspark Høsten 2001 startet arbeidet med å utvikle ideen om en foredlingspark basert på erfaringene ved etablering av Energiparken. Ideen har vært presentert og diskutert med noen av de større næringsaktører og vil bli videre utredet i henhold til de kommentarer som er gitt. Prosjektet har i utgangspunktet som mål å bidra til øket verdiskapning og effektivisering av industriell foredling av sjømat. Viktig faktorer for å få realisert prosjektet er en ytterligere konkretisering av de fordeler den enkelte aktør kan se ved å samarbeid innefor et slikt konsept. Prosjektet peker på områder som omfatter infrastruktur, kompetanseformidling, markedsadgang og optimal utnyttelse av tekniske innretninger for produksjon som sentrale områder for aktører. Det videre arbeidet med Foredlingsparken vil bli sett i sammenheng med resultater fra prosjektet Det Marine Norge 2020 hvor ARNE - prosjektet har deltatt. I løpet av våren 2002 arrangeres et seminar hvor dette prosjektet presenteres sammen med ideen om en foredlingspark. Markedssatsing for marin sektor i Europa. 9

10 I samarbeid med Fagforum for Mat og Drikke og Stavanger-regionens Brusselkontor har ARNE-prosjektet igangsatt et prosjekt for å kartlegge nye markedsmuligheter for marine produksjonsbedrifter i Rogaland, samt å etablere europeiske allianser for den marine næringen i Rogaland. Formålet med prosjektet er på den ene siden å få frem uutnyttede muligheter for eksport av sjømat for bedrifter i Rogaland, samt på den andre siden å skape grunnlag for å etablere nye europeiske allianser for en eventuell eksportsatsing. Kartleggingen av eksportpotensiale innen det marine næringsliv i Rogaland gjennomførers i et samarbeid mellom Rogalandsforskning og Norconserv, og i nært samarbeid / forståelse med Brusselkontoret som står for kartleggingen av mulighetene i det franske og belgiske markedet. Prosjektet ble så vidt startet opp høsten 2001 og ventes være gjennomført i løpet av våren SND støtter prosjektet med kr ,-. Andre initiativer for en styrking av det matindustrielle miljø Den matfaglige satsingen i regionen har flere dimensjoner og flere initiativ. Fra næringslivets side ble Fagforum for Mat og Drikke (FMD)etablert for omkring 10 år siden. Det matindustrielle miljø ble tidlig utpekt som et fremtidig satsingsområde, og feltet er forankret i strategisk næringsplan for ARNE samarbeidet. Faglig sett har matsatsingen i 2001 vært konsentrert om følgende fire områder som må sees i sammenheng: Fagforum for mat og drikke (FMD) fikk en bevilging over Verdiskapningsprogrammet sammen med NORCONSERV, Gastronomisk Institutt og Norsk Hotellhøgskole til et forprosjekt Måltidets Hus. Prosjektet ble avsluttet i desember og rapportert til SND. Kompetansetilbudet innen den matfaglige sektor må styrkes for å sikre regionen som en nasjonal viktig aktør innen fagområdet. En satsing innen matfaglige områder vil kunne være aktuelt i forhold til universitetsdiskusjonen. Verdiskapning i landbruket. ARNE (i samarbeid med FMD) etablerte en gruppe med 8 ressurspersoner til å delta i arbeidet for økt verdiskapning i landbruket i regionen. Foredlingspark (omtalt ovenfor) ARNE-prosjektet har en viktig funksjon i alle de fire områdene. Ikke minst med tanke på å hente ut synergieffekter gjennom et samarbeid med alle fagaktører inn mot Måltidets Hus og mot foredlingsparken. ARNE- har deltatt i styringsgruppen for prosjektet Måltidets Hus. Arbeidet med verdiskaping i landbruket har bl.a. resultert i pilotprosjektet Kvitsøylam. Dette prosjektet skal vise veien for alle produsentsammenslutninger i regionen, som ønsker å produsere en egen merkevare i landbruket. Kvitsøylammet ble introdusert på Gladmatfestivalen Kvitsøylamprodusentene lager et opplegg der forbrukeren kan spore tilbake det innkjøpte lammekjøttet til produsenten. Se ARNE prosjektet er involvert i videreutviklingen av konseptet rundt Kvitsøylam. Et annet prosjekt som arbeidsgruppen har initiert er Forskning og utvikling for grønnsaker i veksthus og på friland. Dette prosjektet er omtalt under strategi 3, FoU. På bakgrunn av det allerede etablerte samarbeid og nettverk i regionen har ARNE vært presentert for en prosjektgruppe nedsatt av Landbruksdepartementet som utreder 10

11 kompetansebehov i matsektoren ut fra nasjonale perspektiv. Regionen vår kan være en meget naturlig samarbeidspartner for å realisere videreutdanningstilbud innen fagområdet. Presentasjonen ble fulgt opp med møtevirksomhet i forbindelse med Buffet NORCONSERV er sammen med sine regionale samarbeidspartnere foreslått til et nasjonalt kompetansenav for småskalaprodusenter innen matsektoren. SND er på vegne av Landbruksdepartementet oppdragsgiver til en slik 4-årig satsing. Aktiviteten i navene skal iverksettes i første halvdel av 2002, og kontraktsforhandlinger er igangsatt. Rollen som kompetansenav er et spennende element som er med å befeste regionen som et nasjonalt matfaglig tyngdepunkt. Gjennomføring av strategisk næringsplan Strategi 1 Næringsvennlig offentlig sektor Under strategi 1 Næringsvennlig offentlig sektor - er følgende prosjekt formulert: Prosjekt : Samordne og forenkle prosedyrer innenfor planlegging og regulering av utbyggingsareal, byggesaksbehandling og oppmåling, deling, kartarbeid. Hovedmål for prosjektene er: - Utvikle verktøy for effektiv saksbehandling, felles dokumentasjonsgrunnlag og enhetlige behandlingsgebyr i kommunene - Utvikle felles struktur for gebyr og avgiftsberegning - Tilrettelegging for elektronisk behandling og informasjonsutveksling - Etablere faglige allianser og nettverk mellom de fire Arne-kommunene. Status for prosjektene : I prosjektgruppene har det deltatt sentrale fagpersoner fra respektive kommuner. Rapportene er behandlet i kommunene, og flere av forslagen til tiltak er iverksatt og/eller under iverksetting. Det vil bli arbeidet videre med samordning, implementering og utvikling av samarbeidet innenfor fagområdene. Viktige tiltak/prioriteringer som er foreslått i rapportene er bl.a følgende: Under prosjekt Planlegging og regulering: - Felles startpakke med informasjonsmateriell for fremming av private reguleringsplaner - Samordnet gebyrregulativ (lik struktur) fra Norm for ensartet saksbehandling, felles kvalitetssikringshandbok. - Felles norm for reguleringsbestemmelser, kvalitetsstandarder, parkering,uteareal mv. - Digitalisering av planer Under prosjekt Byggesaksbehandling: - Forhandskonferanse samordnet krav til dokumentasjon, opplegg for gjennomføring - Krav til søknad /melding - samordnet krav til kart, tegninger og nabovarsel - Mottatt søknad krav til innhold og foreløpig svar - Behandling av byggesak felles maler, prosedyrer ved klagebehandling, delegasjon - Felles rutiner for godkjenning av ansvarlig foretak 11

12 - Samordnet gebyrregulativ Under prosjekt Kart og oppmåling: - For delingssaker nyttes felles veileder for å kvalitetssikre og samordne hele behandlingsprosessen - For seksjoneringssaker etableres felles rutine og lovforståelse. Det nyttes standardbrev. - Felles standard for kartverk alle data konverteres til EUREF. Felles tegneregler. - Samordnet adresseverk felles rutiner ved behandling av omadresseringer - Felles referansenett for basestasjoner (GPS) - Systematisk referanseutveksling, samordningsgevinster som ad hoc-oppgaver (eks. ortofort). Rapporten fra prosjekt bærer preg av at Sandnes kommune har reservert seg i noen av samordningsforslagene. Ved gjennomføring av de anførte tiltakene/samordningene, vil aktørene i næringslivet i større grad få en ensartet behandling og saksgang i kommunene, noe som gir større forutsigbarhet i bygge-/planprosessene. Prosjekt SMARTKOM - felles internettportal for samordning av saksbehandling, tjenester, informasjon og service. Hovedmål for prosjekt er: Utvikle verktøykasse i internettportal for søknads-, dokumentasjons-, og informasjonsutvikling innen regulering, kart, oppmåling og byggesak, som kan sikre effektiv saksbehandling, felles dokumentasjonsgrunnlag og enhetlige prosedyrer i kommunene. Status prosjekt 1.1.4: Ved støtte fra Høykom- prosjektet (Norges forskningsråd) på kr ,- er det utarbeidet et forprosjekt som grunnlag for søknad om videre medfinansiering. I forprosjekt har en analysert grunnlaget for et større pilotprosjekt/hovedprosjekt. Målet med forprosjektet var: - Beskrive hvordan internett- og høyhastighetsnett kan støtte et felles system for regulering, byggesak, deling og kartforretninger i de fire kommunene - Anbefale tekniske og organisatoriske løsninger som må være på plass for at anbefalt løsning skal fungere. - Foreslå mandat, organisering, plan og kostnader for det videre arbeid. Forprosjektet er administrativt behandlet i kommunene som alle har gitt en positiv tilbakemelding på deltakelse. På dette grunnlag har Rådmannsgruppa besluttet å videreføre prosjektet. Høykom-prosjektet har innvilget kr ,- til videreføring av prosjektet. Prosjekt 1.2. Samordning og samarbeid om næringsområder. 12

13 Hovedmål prosjekt 1.2 er: Prosjektet skal gi oversikt over hvilke regionale næringsarealer som finnes og hvordan særpregede og sterke næringsmiljø i de enkelte næringsområdene kan gi grunnlag for en målrettet og samordnet markedsføring. Status prosjekt 1.2: Prosjektet gjennomføres i 2 faser. I fase 1 har en definert hvilke arealer som anses som regionens strategiske arealer og hvem som er aktørene (eiendomsutviklere, meglere, utbyggere og de 4 ARNE-kommunene), samt hva som er en gjennomførbar måte for markedsføring av næringsarealene via internett. Det foreligger en egen rapport fra fase 1. I fase 2 skal prosjektet utarbeid med oversikt og beskrivelse av hvert næringsområde, arealoversikt med fokus på næringsarealene, knutepunkt, hovedtrafikkårer, oversikt over bransjer, arealbruk, reguleringssituasjon og hvilke tomter som er ledige. Prosjektet 1.2 skal knyttes til de øvrige prosjektene under strategi 1 (næringsvennlig offentlig sektor) og strategi 2 (markedsføring av regionen). Prosjekt 1.3 Effektivisere kommunenes forvaltning mot næringslivet Status for prosjekt 1.3: Prosjektet er enda ikke startet. Planlagt oppstart er i løpet av Strategi 2 Markedsføring av regionen Behovet for målbevist satsning på markedsføring av regionen ble holdt fram som et sentralt arbeidsområde i arbeidet med strategisk næringsplan. Skal vår region og vårt næringsliv hevde seg i kampen om den best kvalifiserte arbeidskraften i årene som kommer, vil det være nødvendig å videreføre og styrke et målrettet profileringsarbeid rettet både mot studenter ved sentrale utdanningsinstitusjoner, og i andre fora hvor en kan rekruttere strategisk viktig arbeidskraft. Skal vi tiltrekke oss nye bedriftsetableringer og investorkapital er det viktig å arbeide aktivt for å markere regionens fortrinn og muligheter på strategisk viktige steder både nasjonalt og internasjonalt. Regionen har også en stor utfordring knyttet til å sikre seg den nasjonale oppmerksomheten som folketall og andel av nasjonal verdiskapning skulle tilsi. Vi ligger lavest av storbyregionene hva gjelder nasjonale bevilgninger til kultur, infrastruktur, forskning og høyere utdanning. Regionen er dårlig representert i viktige styrer og råd, og har et svakt utbygd nettverk inn mot sentrale beslutningsmiljø. En konsekvens av dette er at vi kommer for sent inn i nasjonale debatter, og mangler strategiske alliansepartnere i forbindelse med viktige nasjonale beslutninger. Ved oppfølging av denne strategien har en derfor fokusert innsatsen langs to akser; Felles regional markedsføring av regionen Posisjonering av regionen overfor sentrale myndigheter. 13

14 FELLES REGIONAL MARKEDSFØRING AV REGIONEN Arbeidet har vært delt mellom praktisk markedsføringsarbeid og grunnleggende, langsiktig arbeid for å bygge opp en profil for markedsføring av regionen. Følgende aktiviteter har vært gjennomført i 2001; Igangsatt arbeid med å utarbeide profil for markedsføring av Stavanger- regionen Regional profileringsavis Profilering mot studenter på NTNU og HiS Distribusjon av strategisk næringsplan for Stavanger- regionen internt i regionen og til sentrale nasjonale aktører Profil for markedsføring av Stavanger- regionen Det er etablert en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Sandnes og Stavanger næringsforeninger, Sandnes og Stavanger kommuner, Lyse Energi og Rogaland kunnskapspark. I regi av denne arbeidsgruppen er det satt i gang et omfattende arbeid med å utarbeide en profil for markedsføring av Stavanger-regionen, og legge fram en plan for implementering av den valgte profilen. Arbeidet skal utføres av RF (Rogalandsforskning) i samarbeid med HiS Norsk Hotellhøyskole, og er forutsatt avsluttet sommeren Arbeidet skal hente inspirasjon fra beste praksis fra fremstående regioners arbeid med regional merkevarebygging, samtidig som det legges vekt på å samle dagens regionale aktører som driver med profilering av regionen. Bl.a vil rapporten som er utarbeidet av Future Preview på bestilling fra næringsforeningene i regionen, være et viktig innspill til arbeidet. REGIONAL PROFILERINGSAVIS Gjennom et samarbeid med næringslivet ble det lørdag 19.november utgitt en regional profileringsavis for Stavanger- regionen. Avisen fokuserte på regionens evne til nyskapning og entreprenørskap, og fungerte også som en del av markedsføringen for prosjektet Innovasjon Rogaland. Avisen ble distribuert til abonnementer i de fire storbyregionene via avisene Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adresseavisa og Aftenposten. Den ble finansiert i et spleiselag mellom ARNE- prosjektet og Kverneland ASA, HitecVision, Rogaland kunnskapspark, Høgskolen i Stavanger, TotalFinaElf, Hinna Park, Norske Shell, Rogalandsforskning, Lyse Energi, OLF, og Aker Martime. Det er en målsetting at det skal utgis minst to profileringsaviser pr. år, og en tar sikte på ny utgivelse medio mai PROFILERING MOT STUDENTER PÅ NTNU OG HIS Det har i løpet av året vært gjennomført profileringsaktiviteter rettet mot studenter på NTNU i Trondheim og på Høgskolen i Stavanger. Også dette arbeidet har vært i tett kontakt med regionens næringsliv, der rundt 20 bedrifter har deltatt i arrangement både i Trondheim og Stavanger. Arbeidet har vært drevet og koordinert av Stavanger Offshore og Maritime forum, 14

15 og ARNE- prosjektet har deltatt i arbeidsgruppe for prosjektet. Det vil være naturlig at dette arbeidet videreføres i regi av ARNE- prosjektet. DISTRIBUSJON AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR STAVANGER- REGIONEN Det har funnet sted en omfattende distribusjon av strategisk næringsplan, både til ulike aktører i regionen og til sentrale, nasjonale kontaktpunkt. Planen er distribuert bredt i næringsliv, kommuner og næringspolitiske organisasjoner. Videre er planen distribuert til regionens videregående skoler. Planen legges også fram på alle arrangement der dette er relevant. Det er også utarbeidet en engelsk versjon av planen, som vil bli en del av regionens internasjonale profileringsmateriale. POSISJONERING AV REGIONEN OVERFOR SENTRALE MYNDIGHETER Målsettingen med prosjektet er todelt: Definere de viktigste regionale kampsakene, og utarbeide og iverksette en langsiktig strategi for å få gjennomslag for disse. Etablere en overordnet koordineringsinstans som overvåker den løpende utviklingen, og som sikrer oppfølging av saker av strategisk betydning for regionen gjennom fordeling av oppgaver og ansvar for oppfølging. Oppstartsmøte for prosjektet ble avholdt og det er etablert en styringsgruppe med der alle ordførerne/fylkesordfører og representanter fra næringslivet og organisasjonene deltar. Utenom oppstartsmøtet har styringsgruppen hatt ytterligere ett møte. Det ble på dette møtet trukket opp potensielle saker for regional satsing innenfor følgende tema: Næringsrettet kompetanseutvikling Transport, samferdsel og logistikk Annen infrastruktur Kultur Klusterutvikling Representasjon i miljøer/styrer/komiteer/etc som står i relasjon til satsingene Etter møtet har en arbeidsgruppe vært i funksjon for å utdype, prioritere og drøfte ansvarsfordeling i forhold til de enkelte, konkrete sakene. Videre har det vært jobbet med å finne en prosjektleder for prosjektet, uten at dette har funnet sin avklaring. Fra ARNE- prosjektet, kommunene og fylkets og andre aktørers side har det i 2001 vært arbeidet med en rekke viktige saker av betydning for regionen. Dette er: Posisjonering av Stavanger/Jåttå i forbindelse med om omorganisering av forsvaret og lokalisering av forsvarskommandoen Universitet til regionen Veterinærutdanning til regionen Braathens/SAS Statlig næringsmiddeltilsyn til Rogaland (mattilsynet) Sikkerhetsdirektorat til Rogaland 15

16 Nytt terminalbygg på Stavanger lufthavn Sola Arbeidet vil bli videreført og få økt fokus i Strategi 3 Næringsrettet kompetanseutvikling Forskning og utvikling (FoU) Målet med satsing på forskning og utvikling (FoU) i ARNE- prosjektet, er å styrke den næringsrettede forskning i regionen, gjøre forsknings- og kompetansemiljøene i regionen internasjonalt ledende og attraktive, og å bidra til at statlig FoU-midler til regionen øker. Bakgrunnen for denne satsingen er : FoU har stor betydning for innovasjon, nyskaping og næringsutvikling Det er lav FoU aktivitet i regionen FoU miljøene i regionen er små og fragmenterte Samarbeid for utvikling av kjerneområder innen petroleum, energi og miljø NORSK PETROLEUMSSENTER I regi av ARNE- prosjektet har en arbeidet med å få til en prosess der målet er et samlet Norsk Petroleumssenter. I den anledning ble rapporten Norsk Petroleumssenter fra nasjonal kompetanse til global leveranse utarbeidet etter oppdrag fra ARNE - prosjektet og i nært samarbeid med FoU ansvarlig i ARNE- prosjektet. Norsk Petroleumssenter er godt mottatt både hos myndighetene, industrien og forskningsmiljøene, og det videre ansvar er nå overlatt til styret for OG21. OG21 er et strategiutvalg nedsatt av OED som tar for seg Nasjonal teknologistrategi for verdiskaping og økt konkurransekraft i olje- og gassnæringen. ARNE prosjektet (ved FoU) vil følge den videre utviklingen, og bistå og være pådriver der det måtte være nødvendig. Senest ble Norsk Petroleumssenter presentert for Olje- og energiminister Steensnæs under kontaktmøtet med Stavanger kommune, ved ordføreren den Statsråden syntes ideen var god og ville se nærmere både på organisering og bevilgninger til petroleumsforskning i Norge. ENERGI- OG MILJØFORSKNING. Sammen med Rogalandsforskning (RF) arbeides det med å utarbeide en planprosess i forbindelse med forskningsprosjekter innen energi- og miljøprosjekter. Målet med en slik prosess er å legge til rette for økte bevilgninger til forskning og regional utvikling innen energi og miljø. Dette vil kunne knyttes opp mot etableringen av Energiparken i Stavangerregionen. Planprosessen vil se på mulighetene for søknader om midler fra EUs Interreg IIIB, EUs rammeprogram, Nasjonale FoU-program og andre programalternativer. SYNLIGGJØRING AV FOU OG KOMPETANSE MILJØER Det er utarbeidet et oversiktskart over forsknings- og kompetansemiljøene i Rogaland. Kartet vil bli tilgjengelig over internett vha irogaland og ble også presentert på Buffet (Vedlegg 2 viser kartet) 16

17 I forbindelse med kompetanse er det viktig at kompetansetilbyderne i regionen blir klar over hverandres funksjon samt at disse finner felles plattformer for en faglig utvikling. Nettopp dette står sentralt i ARNE - prosjektet. Det er tatt et initiativ til samarbeid når det gjelder presentasjonsmateriell under tittelen Matfylket Rogaland. En mappe for presentasjonsmateriell med faktaopplysninger om regionens matindustrielle miljø er utarbeidet og ble ferdig til Buffet Et annet vesentlig punkt var å finne en felles presentasjonsarena for at alle FoU-miljø skulle bli synlige så vel overfor gruppen som overfor potensielle kunder og samarbeidspartnere. Under Buffet 2002 i januar 2002, var ARNE-prosjektet ansvarlig for en felles utstilling for RF, GI, Norconserv, Veterinærhøyskolen avd. Høyland, Landbrukstilsynet, Planteforsk og Næringsmiddeltilsynet. Presentasjon av forskningsstoff for Rogaland. Det samarbeides med bl.a HiS, RF og Norconserv, om å gjøre forskningsstoff fra Rogaland mer tilgjengelig. Norges forskningsråds nettbaserte forskningsinformasjon, forskning.no, ser positivt på et samarbeid med et slik tiltak i Rogaland. Landbrukskonferansen ARNE tok initiativ til en nasjonal landbrukskonferanse som skulle avholdes i Stavanger. Dette prosjektet var et samarbeid med Fagforum for mat og drikke, SND Rogaland, Fylkesmannens Landbruksavdeling, Rogaland Bondelag og Rogaland Bonde- og småbrukerlag. ARNE prosjektet hadde prosjektledelsen. Konferansen måtte avlyses p.g.a for få påmeldte. FoU for grønnsaker i veksthus og på friland. Dette er ett av prosjektene som ble startet gjennom Verdiskaping i landbruket som ARNE- prosjektet initierte. Planteforsk Særheim har laget en rapport med beskrivelsen av status quo, trender og muligheter i grønnsaksproduksjonen. Rapporten sendes nå ut til høring, før det settes i gang konkrete prosjekter. ARNE - prosjektet er involvert i den videre prosessen. - Veterinærutdanning i regionen. Det er satt i gang en prosess for å styrke veterinærutdanningen i regionen. Arbeidet ble aktualisert i forbindelse med planlegging av nytt klinikkbygg for store produksjonsdyr, der Stortinget tok til orde for en åpen vurdering av hvor dette skulle lokaliseres. ARNE- prosjektet er sekretariat/koordinator for arbeidet, som har som målsetting at mest mulig av den praktiske undervisningen på veterinærstudiet skal være organisert rundt Statens Veterinære Senter på Høyland i Sandnes. FoU-strategi ved Høgskolen i Stavanger (HiS). ARNE har deltatt i en arbeidsgruppe for utarbeiding av ny FoU-strategi for HiS. Regionens næringssatsinger blir reflektert i FoUstrategien. FoU-nettverk. ARNE har tatt initiativ til møter og kontakt ang FoU. Ved besøk hos f.eks EWOS i Dirdal, Akvamiljø i Mekjarvik, Tine Meierier FoU senter på Voll og Planteforsk på Særheim, har deltagere fra bl.a HiS, RF, Norconserv og ARNE deltatt for diskusjon og informasjon om forskningsaktiviteter. ARNE har videre jevnlig kontakt med HiS v/forskningskoordinator og RF v/ adm.dir. Det er videre etablert kontaktmøter med styreformann for forskningsrådets områdestyre for Industri og Energi, Gunnar Myrvang. 17

18 BIOFORUM En vesentlig aktivitet for å kunne realisere Matfylket Rogaland er en nasjonal og internasjonal aksept og bruk av den kompetanse som er tilgjengelig i regionen. Denne kompetanse er i dag synlig i et fragmentert bilde. En målsetting innen ARNE er å gjøre kompetansen synlig internt i regionen og eksternt mot næringsaktører og potensielle nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Det er iverksatt tre aktiviteter for å imøtekomme dette behovet. Det konkrete samarbeidet skal stimuleres gjennom samlinger og SND-Rogaland har påtatt seg rollen som igangsetter av et slikt arbeide. Ut fra ARNE vil dette arbeidet ende i etablering av et forum hvor aktørene kan hente ut informasjon og utvikle synergier. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med målsetting om å arrangere en workshop våren 2002 med en påfølgende konferanse i løpet av høsten. Strategi 4 Infrastruktur UTVIKLING AV TRANSPORT- OG LOGISTIKK-KNUTEPUNKT I REGIONEN I løpet av 2001 har ARNE prosjektet engasjert Rogalandsforskning (RF) for å utarbeide en perspektivanalyse med hovedvekt på å få fram potensiale for å utvikle Risavika til et transport og logistikk knutepunkt. Arbeidet er gjort med økonomisk støtte fra Sandnes havn og Stavanger Interkommunale Havn. Det har deltatt en bredt sammensatt referansegruppe i prosessen, med representanter fra sentrale næringsaktører innen transport og logistikk bransjen. Analysen og scenarioene tegner et bilde av et betydelig utviklingspotensiale for regionen innenfor transport- og logistikk-sektoren, men med store usikkerhet omkring rammebetingelser for å få til en slik utvikling. Med unntak av investeringer i terminaler og det regionale veinett har regionen lite herredømme over de viktigste rammebetingelse i denne sammenheng. RFs anbefaler at regionen bør legge opp til en incrementalistisk fremgangsmåte ( skritt for skritt ) for en utvikling i transport- og logistikk-sektoren. Det bør være fokus på noen grunnleggende regionale infrastrukturinvesteringer kombinert med en sterk og aktiv påvirkning av aktører og planprosesser nasjonalt. Sentrale satsingsområder for Stavanger-regionen i en skritt for skritt strategi vil være: Utvikling av terminalstrukturen i Stavanger-regionen. Risavika bygges ut til en høyverdig intermodal knutepunkt (båt/bil) med tilstrekkelig kapasitet og fasiliteter. Videre utvikles Ganddal til intermodal terminal (bane/bil) med mulighet for utviklingen av logistikkfunksjoner rundt denne terminalen. Konklusjonene fra analysen blir nå fulgt opp av ARNE i et tett samarbeid med Rogaland Fylkeskommune (integreres med prosjektet Northern Maritime Corridor). STIMULERE TIL NYSKAPNING - INNOVASJON ROGALAND Innovasjon Rogaland har som hovedmål å utvikle Rogaland til å bli en foregangsregion for innovasjon og nyskaping. Dette gjøres primært ved å styrke innovasjonen i og omkring større, eksisterende bedrifter. 18

19 Gjennom Innovasjon Rogaland vil vi forsøke å gjøre 2002 til et Innovasjonsår, dvs. en kraftanstrengelse i samhandling mellom næringsliv og det offentlige for å få økt nyskapning i regionen. Prosjektet skal gå over ett år med muligheter for at en organisasjon for innovasjon og nyskaping også fortsetter etter Slik vi (ARNE-sekretariatet) ser det, er det viktig å arbeide med flere elementer samtidig for at Stavanger-regionen skal bli en foregangsregion for innovasjon og nyskaping: Det må være kapital tilgjengelig Det må være industrielle aktører og næringslivsledere som vil og kan innovasjon Vi må ha politikere og en offentlig administrasjon som også kan og vil innovasjon Vi må ha tilgang på innovative ideer Vi må bygge en kultur som sier at innovasjon er bra internt i bedriftene, mellom bedriftene, i de politiske miljøer og i regionen sett under ett. Gjennom Innovasjon Rogaland tror vi at vi kan få til noe av dette. Det har vært lagt vekt på å finne frem til de rette bedriftsaktørene som vil kunne gå inn og danne nettverket av virksomheter som til sammen skal utgjøre Innovasjon Rogaland. Vi ser nå at dette blir et nettverk av de store landbaserte industrivirksomhetene i regionen. Nettverket er nå etablert og en har en forpliktende avtale med 16 virksomheter / enheter. Avtalen legger vekt på at medlemmene skal bidra med kr ,- i kapital, samtidig som de forplikter seg til å bruke ressurser på prosjekter de mener de kan ha nytte av. Hver virksomhet forplikter seg til å bruke ressurser i størrelse 1 mill kr. I tillegg har en lagt vekt på å forankre eierskapet til Innovasjon Rogaland i toppledelsen. Selv om vi ser for oss at de fleste prosjekter vil skje i et samspill mellom bedriftene, vil en se det som viktig at alle virksomhetene som skal delta også etablere en egen innovasjons organisasjon i egen bedrift. Følgende virksomheter / enheter har vært initiativtakere: Kverneland ASA, HitecVision, Statoil, SR-bank, Rogaland Kunnskapspark og SND. Prosjektet har vært ledet av et interimsstyre med ledere fra de nevnte bedrifter. Atle Eide, Kverneland har vært styreleder, og ARNE har hatt sekretariatsfunksjonen. IKT UTFORDRINGER SMB VIRKSOMHETER (SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER) Det er startet opp et arbeid for å vurdere hvordan en kan stimulere SMB virksomheter til strategisk satsing innen IKT. Et stort og viktig område for mange virksomheter er de endringer som vil komme innen e-handel, og vi har sett et behov for at noen bedriftene bidrar aktivt for å stimulere til strategisk satsinger på dette feltet. ARNE kommunene har over lengre tid samarbeidet om innkjøp og leverandøravtaler. Disse kommunene vil nå gå sammen i et arbeid for å utvikle e-handel i det offentlige, og en har inngått avtaler med Statskjøp angående pilot prosjekt for bruk av den nye statlige markedsplassen som er vedtatt etablert. Utfordringen når det gjelder e-handel for offentlig sektor er å realisere innsparingspotensialet på både transaksjons- og pris-siden og oppnå en nettogevinst i forhold til kostnadene knyttet til investeringene i datasystemer, til kompetansehevning og til omstillingstiltak. 19

20 Utfordringen for leverandørene til offentlig sektor knytter seg særlig til de små- og mellomstore bedriftene (SMB er): SMB er har sin styrke i nære personlig kunderelasjoner. E-handelen vil trolig føre til mindre personorienterte relasjoner. Vurderingen av leverandører og innbydelse til anbudskonkurranser vil i større grad skje over nettet. E-handel vil med andre ord favorisere en form for handel som de største leverandørene allerede er best på. Innføringen av E-handel vil kunne favorisere større leverandører i en slik grad at SMB er hektes av i konkurransen om leveranser til offentlig sektor. Det er videre en utfordringen for leverandørene som knytter seg til næringslivsstrukturen: En høy andel av leveransene av varer til ARNE-kommunene kommer fra avdelingskontorer eller datterselskaper som har sitt hovedkontor i Oslo eller et annet sted utenfor region. Når E- handelen er etablert blir det enklere å administrere en kunde og å selge seg inn til nye kunder ved hjelp av kommunikasjonen og tjenestene som tilbys gjennom nettet. Dette kan føre til at hovedkontorer til leverandører med lokale avdelinger eller datterselskaper i Stavanger - regionen velger å overta kunderelasjonen fra et hovedkontor og nedlegger sin lokale representasjon i vår regionen. Det finnes allerede eksempler på slike tilpasninger. I et samarbeid mellom RF, SND og ARNE har en startet opp et prosjekt for om lag 15 SMB virksomheter som er leverandører til en av ARNE kommunene. En vil i denne sammenheng tilby strategisk veiledning og gjennomføre analyser med tanke på de endringsprosesser som vil komme i disse virksomhetene ved innføring av e-handel i det offentlige. Prosjektet er i sin helhet finansert av SND. Andre utfordringer Kidra ARNE - prosjektet og Rogaland Kunnskapspark tok våren 2000 initiativ til etableringen av et 3D visualiseringssenter på Ullandhaug. Visjonen var å etablere et World class centre for research, development, education and commercial use of state of the art visualisation technology and competence. Kidra AS ble realisert november 2000 og ble operativ fra våren Eierene av Kidra er: Statoil ASA, PetroData AS, Telenor Innovasjon AS, ABB Bobotics, Hitec O, Song Networks AS, Core Computing AS, Rogaland Kunnskapspark, Rogalandsforskning, Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune. Som en del av utviklings- og forskningspotensialet innen 3D-visualiseringsteknologi, tok ARNE - prosjektet initiativ til at det høsten 2001 ble søkt Norges forskningsråd om midler til prosjekt innen medisinsk diagnostikk og behandling. Prosjektet var ment som et samarbeid mellom HiS, SiR og Kidra. Prosjektet ble imidlertid avslått av Forskningsrådet. Idèen er imidlertid svært god og en vil derfor fortsette med prosjektforslaget og søke støtte andre veier. SND er interessert i prosjektet og foreslår at det utarbeides prosjektsøknad til SND for en offentlig FoU-kontrakt (OFU-ordning) mellom SiR og Kidra og HiS. ARNE- prosjektet vil bistå prosjektet som koordinator. 20