MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Rådhuset - møterom Lågen Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kl. 12:00: Befaring - nye Solvang skole og orientering vedr. overgang til ny skole og PALS v/randi Skeie og Roger Synslien SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/13 13/248 BARNEHAGESTRUKTUR - ØYER 16/13 13/231 IDRETT I SKOLE - FRA PROSJEKT TIL VARIG DRIFT 17/13 12/1271 AVTALE OM LEVERING AV KONSESJONSKRAFT FRA OPPLANDSKRAFT DAS KRAFTVERK - OPPSIGELSE AV PARKTISERINGSAVTALE OG TILBUD OM NY PRAKTISERINGSAVTALE 18/13 13/245 REFERATER Mari Botterud Ordfører

2 Sak 15/13 BARNEHAGESTRUKTUR - ØYER Saksbehandler: Sveinar Kildal Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/248 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/13 Formannskapet Vedlegg: Ingen. Saksutredning Kommunestyret har tidligere fattet vedtak om ombygging av Vidarheim skole til barnehage. Den ombygde skolen skal være klar for bruk som barnehage fra Vestlund og Orretun barnehager vil fra samme tidspunkt bli lagt ned og eiendomsmassen forsøkt solgt. Prosjektering av ny barnehage i Vidarheim er godt i gang og innenfor tidsfristen for å ferdigstille bygget innen Det gjennomføres nå prosjektering av ombyggingen og oppdatert løsningsforslag med kostnadsramme forventes 6.mars Rådmannen følger kommunestyrets vedtak inntil et nytt vedtak fattes slik som foreslått i dette saksfremlegget. Antall plasser 2013 Alt 1. Alt 2. puss Vidarheim opp orretu bygges, O+V priva legges ned trod Vidarheim Vestlund 31 0 Orretun Mosjordet Grandrudmoen Hågåsletta Dulven Trodal privat Trodal komm Andel komm plasser: 55 % 55 % 29 Andel private plasser: 45 % 45 % 71 Ombygging av Vidarheim Skole til barnehage løser utfordringen med 2 nedslitte barnehager (Orretun og Vestlund) og gir samtidig 13 nye kommunale barnehageplasser, dvs. totalt 108 plasser på Vidarheim. Videre sikrer ombygging av Vidarheim at skolebygget med tilhørende investeringer gjenbrukes. Ombygging til barnehage er kostnadsberegnet til 12 mill (15 mill inkl. mva.) og gir en årlig rentekostnad på ca ,-. Vidarheim vil bli en bra barnehage med gode uteområder og gode løsninger. Mange opplever at Vidarheim ligger «feil vei» i forhold til hvor de bor, selv om den reelle avstanden fra Øyer sentrum til Vidarheim er kort. Den totale barnehagedekningen for 2013 og konsekvensene av ombyggingen på Vidarheim er vist i tabellen. Som en konsekvens at kommunens kjøp av Trodalen til boligutvikling, samt ombygging av Øyertun, vil det forventes og ønskes en økning i antall innbyggere og barnehagebarn. De tidligere prognosene(jfr. KST 84/12) som er lagt til grunn for barnehageplasser, totalt 319 plasser, i Øyer tar ikke hensyn til den planlagte boligbyggingen i kommunen. Prognosen på 319 plasser totalt i Øyer Kommune fra 2013 inkluderer da ikke forventet barnehagebehov etter utbygging av Trodalen (og Øyertun). Trodalen skal gi boenheter med Side 2 av 16

3 Sak 15/13 hovedtyngde av yngre mennesker som forhåpentligvis får mange barn. Man kan derfor anta at minst 50 % av boenhetene vil være barnefamilier med ca. 2 barn hver. Så vil vi ha ca. 150 nye barn som i hovedsak er i barnehage og skolealder. Denne veksten i barnehagebehov er ikke inntatt i beslutningsgrunnlaget for ombygging av Vidarheim. Med ca. 150 nye barn til Trodalen vil mange av disse være i barnehagealder. Det er rimelig å anta at dette vil skape behov for barnehageplasser. Disse nye barna er det ikke plass til i Vidarheim eller noe annet sted i kommunen. Det er ikke planlagt investeringer til ny kommunal barnehage i kommunens økonomiplan En ny 3 avdelings barnehage vil koster ca. 30 mill. dersom Øyer Kommune skal stå som byggherre Prognose barnehageutvikling Øyer antall plasser (komm planer) Utbygging enheter Trodal Pr dags dato er det ikke ledige barnehageplasser i kommunen. Ved utbygging av Trodalen er tilgjengelige barnehageplasser en forutsetning for å selge boenheter til yngre kjøpere og barnefamilier. Rådmannen har derfor vurdert at det er behov for ytterligere barnehagedekning fra utover ombyggingen av Vidarheim. Det er en politisk målsetting å ha full barnehagedekning. Denne politiske målsetting innfris ikke ved at Vidarheim ombygges til barnehage. Det må gjøres ytterligere grep for å dekke barnehagebehovet. Økonomisk vurdering av dagens drift av barnehagene i kommunen. Øyer kommune driver sine barnehager relativt dyrt. Driftstilskuddet fra kommunen til de private barnehagene i Planlagt løsning (vedtatt plan) kommunen viser 2013 Alt 1. Vidarheim bygges, O+V legges ned kommunens eget kostnadsnivå. Dette er 108 for 2013 følgende driftstilskudd pr plass ( år) - Gjennomsnitt kommunale barnehager i Øyer: , Mosjordet barnehage: ,- Side 3 av

4 Sak 15/13 Den statlige satsen er ,- for små barn og ,- for store barn. Mosjordet drives godt, men på et høyt nivå sammenlignet med statlige rammer. Driftstilskudd (0-2 år) til private barnehager bør, i følge Trygge Barnehager AS være på ,- pr småbarnsplass. Kommunen ligger da kr pr småbarnsplass over det som Trygge Barnehager AS ser på som et svært akseptabelt nivå på driftstilskudd. Det er med andre ord behov for å bedre driften av våre egne barnehager. Det er ikke planlagt investeringer i ytterligere barnehager i Øyer Kommune i perioden Veksten i antall barnehagebarn vil derfor måtte løses på andre måter enn ved kommunale investeringer. En ny barnehage til 60 barn skal ha ca. 500 m2 inne areal og ca 3 mål uteareal avhengig av fordelingen mellom store og små barn. Totalt tomteareal blir ca 3,5 mål. Kommunens økonomi tillater ikke en ytterligere innvestering på 30 mill i nytt barnehagebygg i neste 4-års periode. Kommunen må derfor finne andre finansieringsformer enn å bygge barnehage på egen regning. Det er innhentet takst fra uavhengig takstmann for eiendommene. I henhold til takst er markedsverdi for Vidarheim satt til kr 6 mill og barnehagetomten i Trodalen til 3 mill. Kommunen kan selge eiendommer på grunnlag av verdifastsettelse av uavhengig takstmann. Rådmannen har derfor sett behov for å finne en økonomisk god løsning på kommunens barnehagebehov som ikke øke kommunens låneopptak og samtidig reduserer løpende driftskostnader. Forslag til ny løsning Ombyggingen av Vidarheim og ytterligere behov for ca. 60 plasser i kommunen må ses i sammenheng. Det er avsatt tomt i Trodalen for utbygging til ny barnehage. En eventuell ny barnehage i Trodalen kan ikke ødelegge markedet(barnehagegrunnlaget) for Vidarheim. Det foreslås derfor en omlegging av barnehagestrukturen som har to formål 1. sikre barnehagedekning med økende tilflytting til Øyer 2. redusere kommunens utgifter For å nå målsettingene foreslås flg: 1. Vidarheim Skole bygges om til barnehage i regi av Trygge Barnehager AS. Vidarheim Skole selges til Trygge Barnehager AS. Salgsprisen fastsettes av uavhengig takstmann. 2. Barnehagetomten i Trodalen selges til Trygge Barnehager AS og Trygge Barnehager AS bygger barnehage i Trodalen i takt med befolkningsutviklingen i Trodalen og Øyer Sør. Salgsprisen fastsettes av uavhengig takstmann 3. Trygge Barnehager vil få tildelt driftstilskudd. 4. Det startes en prosess for å etablere «Tretten Oppvekster» fra skoleåret 2014/15. Det skal iverksettes en utredning av samkjøring av Aurvoll Skole inkl. SFO og Mosjordet barnehage med målsetting å etablere et oppvekstsenter med felles virksomhetsleder. Finansiell vurdering Det er viktig at det finansielle grunnlaget er på plass. Rådmannen har tatt utgangspunkt i gjeldende satser for driftstilskudd fra Øyer Kommune til private barnehager og gjeldende Side 4 av 16

5 Sak 15/13 satser for kapitaltilskudd. Det er videre forutsatt at alle barnehagene er fylt opp hele tiden. Antatt 3,5 % rente og 20 års nedbetaling på kommunale lån. Videre er det antatt at Vidarheim kan selges for 6 mill når det samtidig godkjennes bruk av skolen til barnehage med driftstilskudd. Videre anvendes det et driftstilskudd på pr småbarnsplass som skal være et romslig tilskudd for å sikre høy barnehagekvalitet. Privat drift av Vidarheim vil gi en innsparing i driftstilskudd på 3 mill pr år. Dvs at Øyer Kommune får 108 plasser på Vidarheim 3 mill rimeligere enn å drive barnehagen selv. I tillegg kommer eventuell salgsinntekt fra Vidarheim skole. Salgsinntekten er ikke tatt inn som en mulig innsparing for kommunen i dette regnestykket. Ved en privat utbygging i Trodalen vil kommunen ha en årlig besparelse på ca 2,6 mill i forhold til å bygge denne barnehagen i kommunal regi. Nedenfor følger enkelte nøkkeltall for Vidarheim og Trodalen hvor det belyses de to barnehageutbyggingene i private regi kontra kommunal regi. Vidarheim Drift 2014 Driftskostnad pr pl (0-2 år) Samlet kostnad 319 barn 1 Opprinnelig plan med kommunal Vidarheim Trygge Bhg overtar Vidarheim Oppvekstsenter på Tretten etableres i kommunal regi. Innsparing Driftstilskudd Vidarheim investeringer Årlige renter og avdrag Investering 2 Kommunal investering Vidarheim, Privat eier Vidarheim, kapitaltilskudd fra kommunen (gjøres av ny eier) Kommunal inntekt ved salg (antatt salgsverdi) Redusert kostnad ved privat regi (synligjøres som en del av lavere driftstilskudd) Investeringer 60 plasser i Trodal 3 Kommunal regi (3,5% og 15 år) (renter) (avdrag) Privat regi (kapital tilskudd 7600 pr pl) (uavhengig av byggekostnad) Redusert kostnad ved privat regi Side 5 av 16

6 Sak 15/13 Medarbeidere Privat drift av barnehager kan være konfliktfullt. I dag er 50% av kommunens barnehager private. Og erfaringer fra disse er positive. Med en ny løsning vil Mosjordet være den eneste kommunale barnehagen. Ansatte i Orretun og Vestlund kan føle uro ved overgang til ny arbeidsgiver. Det er viktig at vi bistår i denne overgangen og setter krav til ny arbeidsgiver. Det er mulig å sette krav om overføring av alle ansatte og det er også mulig å forhandle frem avtaler vedr pensjonsordninger. Her vil det være helt sentralt at våre fagforeninger deltar og bidrar til gode løsninger for den enkelte og for kommunen. Sykefraværet i Orretun og Mosjordet var i 2012 høyt med hhv 12.8% og 13.1%. Vestlund har lavt sykefravær med 2,45%. Kommunalt tilsyn og organisatorisk løsning Alle barnehager er underlagt kommunalt tilsyn. Kommunen er godkjennings og tilsynsmyndighet. Det er også åpning for å ha politisk representasjon i styret i de private barnehagene. Trygge barnehager AS ser positivt på lokal politisk medvirkning i styret. Det tas sikte på at både Vidarheim og Trodalen barnehager etableres som en selvstendig barnehage, hvor de to enhetene ikke skal konkurrere med hverandre. Barnehagene skal ikke kunne utbetale utbytte(overskudd fra driften) men eventuelt overskudd skal føres tilbake til barnehagen. Det skal fortsatt være samordnet opptak til barnehagene i Øyer. Det skal også etableres samarbeidsavtale mellom Øyer Kommune og Trygge Barnehager som skal inkludere opptak av barn med spesielle behov. Barnehagefaglig utvikling Mosjordet Barnehage vil være den eneste kommunale barnehagen i Øyer Kommune og vil derfor trenge av barnehagefaglig kompetanseutvikling gjennom samarbeidet med skole og SFO, samt det nettverket som i dag finnes innenfor fylket. De private barnehagene i Øyer Kommune har sitt eget nettverk og samarbeider til dels med kommunale barnehager. Trygge Barnehager AS har sitt eget nettverk og kompetanseutviklingsprogram for sine medarbeidere. Risikovurdering I en sak som er så omfattende som denne saken er det alltid flere risikomomenter som bør vurderes. Det er vurdert flere forhold som er kritiske for Øyer Kommune. Antall barnehageplasser - Ønsket om befolkningsvekst er ikke inntatt i planene for fremtidig barnehageutbygging. Mangel på barnehageplasser representerer en stor risiko for utbygging og salg av boenheter i Trodalenprosjektet. - En ny løsning på Barnehageutbygging skal møte fremtidens behov for barnehageplasser i takt med befolkningsveksten. Side 6 av 16

7 Sak 15/13 Opptakskriterier. - Forutsetter felles opptak for alle barnehagene i kommunen. Dette skal driftes av kommunen. (som vi gjør i dag) - Tas inn i samarbeidsavtalen. Kommunenes bar skal ha pri 1. Videre skal barn med spesielle behov også ha plass i private barnehager. Ramme for Mosjordet - Forutsetter en effektivisering av Mosjordet gjennom etableringen av Tretten Oppvekstsenter Statlige rammer - Forutsetter likebehandling av kommunale og private barnehager videreføres. Ansettelsesforhold - Kan miste medarbeidere som ikke vil jobbe i privat sektor Vidarheim - Salgspris er usikker - Ombyggingskostnad i kommunal regi kan bli høyere enn 15 mill inkl mva - Gjenbruk av Vidarheim etter barnehageperiode er ikke planlagt dersom det skal være kommunal drift. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret fatter følgende vedtak for etablering og drift av barnehager i Øyer. 1. Kommunestyret vedtar å etablere ny barnehage på Vidarheim Skole og i Trodalen ved at Vidarheim Skole og barnehagetomten i Trodalen selges til markedspris til Trygge Barnehager AS. Vidarheim bygges om til barnehage. Etter behov bygger Trygge Barnehager AS barnehage i Trodalen. Det inngås samarbeidsavtale med Trygge Barnehager AS for å dekke fremtidig barnehagebehov, organisatoriske, juridiske og finansielle forhold. 2. Trygge Barnehager AS vil innvilges kommunalt driftstilskudd etter søknad. 3. Kommunestyret vedtar iverksettelse av vurdering for å etablere Tretten Oppvekstsenter som en sammenslåing av Aurvoll Skole og Mosjordet barnehage med virkning fra skoleåret 2014/ Dette vedtaket erstatter tidligere vedtak om ombygging av Vidarheim i kommunal regi(kst 84/12, ). Sveinar Kildal Rådmann Side 7 av 16

8 Sak 16/13 IDRETT I SKOLE - FRA PROSJEKT TIL VARIG DRIFT Saksbehandler: Liv-Kari Ringen Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/231 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/13 Formannskapet Vedlegg: Rapport: Idrett i skole Fra prosjekt til varig drift. Kort oppsummering av aktiviteter for idrett i skole Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Sammendrag Saken gjelder prosjektet «Idrett i skole » over til varig drift et interkommunalt samarbeid om fysisk aktivitet i skolen for barn og unge i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Driften av prosjektet har vært finansiert av Regionrådet over en 5-års periode. Prosjektperioden avsluttes i juni Prosjektet retter seg mot alle barn og unge i grunnskolene i Lillehammerregionen. Det bygger på Helsedirektoratets fem råd som er gjengitt i undersøkelsen «Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og unge» (Helsedirektoratet, 2008). Det anbefales at Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner oppretter en felles stilling for å støtte opp om å ta Idrett i skole over i varig drift. Samtidig gis det konkrete anbefalinger om organisatorisk plassering av stillingen og innhold i det videre arbeid. Saksutredning Satsingen på Idrett i skole startet i 2005 under Idrettens Kompetansesenter Lillehammer. Det første tiltaket (samarbeid med NTG) var et spisset basistreningstilbud for idrettsaktive elever i Lillehammer kommunes ungdomsskoler. Tretti elever gikk i egen klasse ved Åretta ungdomsskole. I 2006 ble Prosjektet «Vintersportsregion Lillehammer» etablert av Regionrådet for Lillehammerregionen. Det ble ansatt en prosjektleder og våren 2007 hadde man visjonen klar. Satsingen på idrett og utdanning var en del av dette. Visjon Side 8 av 16

9 Sak 16/13 Lillehammer-regionen skal bli Europas fremste vintersportsregion på utdanning, toppidrett, arrangement og reiseliv. Hovedstrategi Gjennom bevisst satsing på idrett i skole og utdanning, tilrettelegging for toppidrett, utvikling av tidsriktige arrangement og anlegg og reiselivsnæring skal Lillehammerregionen søke å innta posisjonen som Europas mest komplette vintersportsregion. Målsettinger innen satsningsområdet Idrett i skole og utdanning: Lillehammer regionen skal være Norges ledende region innen tilrettelagt idrettslig aktivitet i skolehverdagen.» For å styrke arbeidet med å nå alle barn og unge, ikke bare de mest motiverte, ble det ansatt en prosjektleder med ansvar for Idrett i skole fra høsten I 2010 gikk Vintersportsprosjektet over i Snowball da som et næringsstyrt prosjekt. Som en del av prosessen rundt Snowball besluttet Regionrådet at Idrett i skole skulle ut av Snowball og legges direkte under Regionrådet.. Idrett i skole skulle fortsatt bidra inn mot den overordnede visjonen og være ledende i Norge på tilrettelagt idrettslig aktivitet i skolehverdagen. Mandatet til Idrett i skole var å fortsette sitt brede arbeid for både kvalitativt bedre og mer fysisk aktivitet for alle barn og unge i grunnskolen. I dag har det opprinnelige tilbudet til elever lokalisert til Åretta blitt til et åpent tilbud om basistrening for motiverte elever ved ungdomsskolene Åretta, Smestad, Hammartun og Øyer. Gausdal ungdomsskole tilbyr et frivillig 40-minutters aktivitetstilbud fem dager i uka, hovedsakelig basert på ballspill. Fakta Prosjektet retter seg mot alle barn og unge i grunnskolen i Lillehammerregionen og bygger på Helsedirektoratets fem råd som er gjengitt i undersøkelsen «Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og unge» (Helsedirektoratet, 2008): 1. Få rektor til å fronte skolen som en fysisk aktiv skole 2. Øke timetallet og gjøre nødvendige endringer i kroppsøvingsfaget 3. Legge til rett for mer aktivitet i skolegården 4. La elevene gå eller sykle til skolen 5. Oppfordre foreldre til fysisk aktivitet utenom skolen Forskning, statistikk og lovpålagte oppgaver (Samhandlingsreformen, Folkehelseloven) ligger som grunnlag for den satsingen som Lillehammer-regionen har gjort. Tall og prognoser fra NAV viser en utvikling som vil gi oss store utfordringer framover. Tallprognosene viser blant annet at andelen eldre i befolkningen, personer med psykiske lidelser og personer med livsstilsrelaterte sykdommer vil øke. Dette har og vil få både en individuell- og en samfunnsmessig høy kostnad. Det primærforebyggende helsearbeidet blant barn og unge vil på sikt bidra til en mer bærekraftig utvikling og ikke minst til å utjevne sosiale ulikheter i folks Side 9 av 16

10 Sak 16/13 helse. Tidlig innsats i livsløpet vil være av betydning for å sikre læring, mestring og god helse. En god oppvekst og et trygt oppvekstmiljø gir barn mestringsressurser til å utfolde seg og delta i barndommen. Dette kommer som tema i ny Stortingsmelding om folkehelse. Helsedirektoratet anbefaler en time fysisk aktivitet med moderat intensitet for barn daglig. Forskning viser at % av elevene på barnetrinnet og % av elevene på ungdomstrinnet er i mindre fysisk aktivitet enn den anbefalte timen fra Helsedirektoratet. I tillegg er en del barn og unge overvektige. Fra 2008 til 2010 økte andelen barn (3.klassinger) med overvekt og fedme fra % (Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet, og WHO, Barnevekststudien. Ny måling i 2012, resultatene ikke offentliggjort enda). Det finnes dokumentasjon og forskning relatert til barn om betydningen av fysisk aktivitet og hva dette har å si i et livslangt perspektiv. Forskning på fysisk aktivitet i skolen er blant annet gjort i Sverige (Malmø), Danmark (Ballerup), USA og Canada. Vi har også forskning fra Norge, her kan nevnes Geir Kåre Resalands doktorgradsprosjektet 60 minutt daglig fysisk aktivitet over to år» og Mjavatn/Gundersen/Eriksens forskningsprosjekt «Barn bevegelse Oppvekst» Forskningen dokumenterer resultat av daglig systematisk fysisk aktivitet i forhold til positiv påvirkning av: 1. Barns helse 2. Fysisk og psykisk utvikling 3. Prestasjon i teoretiske fag Idrett i skole er et universelt tiltak. Det setter fokus på betydningen av fysisk aktivitet for barn og unge. Det er et tiltak som favner skoleutvikling i forhold til fysisk aktivitet. Tiltaket er i tråd med lover og planer innen folkehelse. Prosjektet bør derfor implementeres som en del av folkehelsearbeidet og bli et permanent tiltak. Dette vil bidra til å utjevne en av risikofaktorene i forhold til sosiale ulikheter i helse. Prosjektet har hatt en bred forankring, men med et relativt avgrenset innsatsområde (fysisk aktivitet med utgangspunkt i skolehverdagen). Dette er en viktig suksessfaktor og har bidratt til målrettet dialog og samarbeid. Det har vært jobbet på rektormøter, med personalet ved skolene (inklusiv skolehelsetjenesten), i kommuneadministrasjonene og med samarbeidspartnere utenfor skolen både i offentlig og privat regi, samt frivillig sektor på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Grunnfilosofien er at dette skal være en bærekraftig modell, hvor skolene ikke gjør seg avhengig av eksterne ressurspersoner i sin daglige drift, men stimuleres i forhold til pedagogisk utvikling, systematikk og struktur. Prosjektets arbeidsmetode har vært å styrke kompetansen i skolens eget personale. Målet har vært å bistå skolene, slik at de selv har fokus på og er i stand til å heve kvaliteten på fysisk aktivitet tilpasset den enkelte elev («hjelp til selvhjelp»). Skolenes engasjement i arbeidet med organisering, innhold og mengde i faget kroppsøving/fysisk aktivitet styres av skoleledelsens fokus og prioriteringer. Organisering og gjennomføring av kroppsøving/fysisk aktivitet varierer fortsatt fra skole til skole. Side 10 av 16

11 Sak 16/13 Styringsgruppa og rektorene mener at «Idrett i skole» har igangsatt et viktig arbeid som fortsatt vil kreve en dedikert personressurs som kan opprettholde trykket på framdrift og videre utvikling. Uten en slik ekstern pådriver mener man at den igangsatte prosessen antakeligvis vil bremse og etter hvert stoppe opp. Erfaringene fra prosjektet tilsier at det å samarbeide om fysisk aktivitet i skolene er positivt, men at det å endre en kultur og oppnå felles struktur og holdninger ved Lillehammer-regionens grunnskoler tar tid. Oppgaver som vil ha behov for videre og kontinuerlig innsats er blant annet: Utvikle felles kultur, ledelse og holdninger til fysisk aktivitet Bedre organisering (økt lengde, plassering på timeplan, bruk av aktivitetsmiljø etc.) Kompetanse på den fysiske aktiviteten (bevegelsesglede, mestring, variasjon etc.) Utvikling av felles rutiner/regler for faget kroppsøving og fysisk aktivitet både for elever og ansatte Implementering av lokal læreplan med tilhørende kompetanseheving i personalet Koordinering av aktivitetene hvor det samarbeides med frivillig idrett Fokus på det å gå til/fra skolen Videreutvikling av skolegårder. Vedlikehold og utvikling av felles utstyrspool Søke tiltaksmidler Sikre at det arbeidet vi til enhver tid gjør, er faglig forankret i nasjonale styringssignaler og forskning. Vurdering: Idrett i skole har vært et veldrevet og effektivt prosjekt med stor grad av inngripen ved den enkelte skole og lærergruppe. Prosjektet har beveget seg fra å være en satsning spisset mot idrettsaktive elever, til å bli et prosjekt med fokus på samarbeid, fellesskap, glede og glød for alle elever. Betydningen av tidlig innsats som forebyggende tiltak har i prosjektperioden i betydelig grad blitt løftet inn i skolehverdagen og omsatt til praktiske aktiviteter som bygger folkehelse. Før prosjektet kan gå over i varig drift er det noen elementer som må tas stilling til. Forankring/organisering Arbeidet må implementeres i kommunenes helhetlige planer innen skole, oppvekst og folkehelse. I det videre arbeidet er det viktig at den interkommunale stillingen forankres på en hensiktsmessig måte i forhold til å kunne iverksette prosesser og å ta beslutninger. Det må arbeides videre med skolenes systematikk og strukturelle tiltak både i faget kroppsøving og fysisk aktivitet, forankringen av dette arbeidet må gjøres ved den enkelte skole. Arbeidet må fortsatt være praktisk orientert, slik at det blir et forsterkende bidrag til skolens daglige arbeid med fysisk aktivitet. De fem rådene fra «Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og unge» (se s.1) bør fortsatt være hovedpilarene. Side 11 av 16

12 Sak 16/13 Stillingens lokalisering, formelle og faglige tilknytning. En vertskommunemodell foreslås til dette interkommunale samarbeidet. Som beskrevet i faktadelen, har arbeidsmetoden vært å styrke skolenes egen evne til å drive kvalitativ god og tilpasset fysisk aktivitet. Da Lillehammer har flest skoler og det bredeste skolefaglige miljøet vurderes det som naturlig at Lillehammer blir vertskommune for den interkommunale stillingen. En eventuell geografisk plassering av stillingsressursen i et Idrettens hus på Lillehammer vil være aktuelt å vurdere når man vet hvor dette blir og hvilke fagmiljøer som vil etablere seg i huset. Stillingen bør fra høsten 2013 lokaliseres til fagavdeling for oppvekst, utdanning og kultur i Lillehammer kommune. Utvikling og framdrift i arbeidet bør styres av en gruppe med: Beslutningsmyndighet Gjennomføringsevne Faglig relevant kunnskap i forhold til kroppsøving og fysisk aktivitet Ønske om å utvikle skolen til en solid arena for fysisk aktivitet Det foreslås at kommunalsjefene får mandat til å sette sammen en egnet styringsgruppe og ta de ansatte med i ulike nettverk for å sikre et koordinert og samlet arbeid i kommunene. Samspillet mellom idretten og skolen bør struktureres og organiseres slik at både frivillig og offentlig sektor her har riktige forventninger til hverandre. Den faglige tilknytningen til idretten vil styres av den nyutviklede lokale læreplanen i kroppsøving og skolenes øvrige planer og tiltak. Den faglige tilknytningen og nettverket i offentlig sektor utover kommunene har vært viktig stimuli for de faglige utviklingsprosessene i prosjektet. Samarbeidet med regionrådskoordinatoren, fylkesmann og fylkeskommunen bør derfor sikres videre. Økonomi Det foreslås at kostnadene knyttet til en interkommunal stillingsressurs innen fysisk aktivitet i skolen, fordeles med bakgrunn i en kombinasjon av en flat basiskostnad og en variabel kostnad basert på antallet skoler i den enkelte kommune (50/50). Dette vurderes som et hensiktsmessig fordelingskriterium fordi ressursbruken i form av tidsbruk og kostnader knyttet til utstyr/kurs først og fremst handler om skolen som en enhet og i mindre grad om skolens størrelse. Med en stipulert kostnad på totalt kr ,-, inkludert lønn og sosiale utgifter, vil dette gi følgende fordeling mellom kommunene på årsbasis fra 2014: Side 12 av 16

13 Sak 16/13 Flat basiskostnad Variabel kostnad Total kostnad Brøk Lillehammer kommune Kr */21 Kr Kr Gausdal kommune Kr /21 Kr Kr Øyer kommune Kr /21 Kr Kr * Hammartun er regnet som to skoler fordi kurs og utvikling som regel rettes mot barne- eller ungdomstrinnet. Tiltaksmidler har primært vært basert på ekstern finansiering. Det er kun basistreningen på ungdomstrinnet som finansieres av kommunene. Tiltaksmidler er skaffet til veie via søknader på underprosjekt som kurstilbud, utvikling, aktiviteter etc. Tiltakene har vært styrt i forhold til hva man har fått midler til. Midlene har kommet fra offentlig, privat og frivillig sektor. Muligheten for å skaffe eksterne tiltaksmidler via prosjektbaserte søknader vurderes som fortsatt god. Konklusjon Prosjektet Idrett i skole har bidratt til påbegynnende endringer i holdninger både hos ansatte og elever. Det har imidlertid vist seg at å øke skolenes- og elevenes innsats for økt fysisk aktivitet er et tidkrevende arbeid som krever spisskompetanse, koordinering og økonomisk innsats ut over den skolen selv besitter. Det anbefales derfor at det opprettes en interkommunal stilling som fortsatt pådriver for å øke aktivitetsnivået til elever i grunnskolen. Stillingen anbefales organisert i en vertskommunemodell med Lillehammer kommune som vertskommune. Endelig lokalisering bør vurderes nærmere, da det kan være flere alternativer som kan være aktuelle. For å holde fast ved, og videreføre fokuset på forebygging av framtidige folkehelseproblemet hos elever i grunnskolen tilrår rådmannen at kommunestyret fatter vedtak om opprettelse av en regional stilling som foreslått i forslag til vedtak. Rådmannens forslag til innstilling: 1. «Idrett i skole» avsluttes som et prosjektfinansiert tiltak og flyttes over til varig drift. 2. For å videreføre tiltak og styrke implementeringen og det regionale samarbeidet opprettes det en 100 % stilling som idrettskonsulent 3. Samarbeidet organiseres i form av en vertskommunemodell med Lillehammer kommune som vertskap 4. Lønnsutgifter deles mellom kommunene med bakgrunn i en kombinasjon av en flat basiskostnad og en variabel kostnad basert på antallet skoler i den enkelte kommune (50/50). 5. Lønnskostnadene forutsettes innarbeidet i økonomiplanen og budsjettet for 2014 Sveinar Kildal Rådmann Liv-Kari Ringen Side 13 av 16

14 Sak 17/13 AVTALE OM LEVERING AV KONSESJONSKRAFT FRA OPPLANDSKRAFT DAS KRAFTVERK - OPPSIGELSE AV PARKTISERINGSAVTALE OG TILBUD OM NY PRAKTISERINGSAVTALE Saksbehandler: Sveinar Kildal Arkiv: S05 Arkivsaksnr.: 12/1271 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/13 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Kontrakt mellom Kraftlaget Opplandskraft og Øyer kommune av Ny kontrakt mellom Opplandskraft DA og Øyer kommune. Uttakstabell uttak av konsesjonskraft fra Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksutredning: Fra Opplandskraft DA er mottatt oppsigelse av praktiseringsavtale datert , vedtatt av Øyer kommunestyre , sak 19/99, og tilbud om ny praktiseringsavtale, som Opplandskraft anser som standardvilkår etablert gjennom forvaltningspraksis for konsesjonskraftleveranser. Bakgrunn for oppsigelsen av avtalen fra 1999 er at det utfra Opplandskraft DAs syn er enkelte forhold i den inngåtte avtalen som ikke er i samsvar med det som er standard leveringsvilkår for konsesjonskraft. En konsekvens av at Opplandskraft DA sier opp praktiseringsavtalen er at de samtidig tilbyr ny praktiseringsavtale. Inngått praktiseringsavtale løper 12 måneder etter at den er oppsagt, jfr. del 2 pkt Av praktiske hensyn har Opplandskraft DA til hensikt å gjennomføre sin konsesjonskraftleveranse til kommunen med uendrede vilkår hele Nye avtaler blir derfor tilbudt med virkning fra og med I den eksisterende avtalen har Opplandskraft DA tillatt at kommunene kan ta ut konsesjonskraften over året med en avvikende profil i forhold til hva som er standardvilkår for uttak av konsesjonskraft. Det er det forholdet som er bakgrunnen for oppsigelsen av avtalen. Etter Opplandskraft DAs oppfatning er det bransjepraksis at kommuner som oppsetter sin konsesjonskraft i markedet tar konsesjonskraften fra konsesjonærens kraftanlegg etter et mønster som er benevnt «NVE-månedsblokkmodellen». Uttaksmønsteret som ble avtalt på slutten av 1990-tallet mellom kommunen og Opplandskraft DA avviker fra «NVE-månedsblokkmodellen» ved at kommunene har vært Side 14 av 16

15 Sak 17/13 tildelt en mulighet til å ta ut mer konsesjonskraft på vinteren enn det myndighetenes normalordning tilsier. Uttak/levering av konsesjonskraft er et område som er gjennomregulert fra myndighetenes side. Opplandskraft DAs nye tilbudte praktiseringsavtale er basert på det de mener er lovens/forskrifters normalordning. Det er konsesjonsmyndighetene som fastsetter vilkårene for konsesjonskraftkvantum, uttak og pris. Uttaksmønster blir ikke fastsatt i konsesjonen, men etablert gjennom forvaltningspraksis og eventuelt forvaltningsvedtak. Opplandskraft DA understreker at deres levering av konsesjonskraft under ingen omstendighet opphører, selv om inngåtte praktiseringsavtaler sies opp. Kommunen står således fritt til å inngå ny oppdatert praktiseringsavtale. Konsesjonæren mener at det i mange sammenhenger er en fordel for begge parter å ha regulert leveransen i praktiseringsavtale, selv om forvaltningspraksis og forvaltningsvedtak er tilstrekke for gjennomføring av fysiske leveranser. Opplandskraft DAs tilbudte avtale avviker fra den eksisterende avtalen på disse punktene: Del 1 punkt 1.1. og 1.2 Ajourført konsesjonskraftkvantum og konsesjonsdatoer Del 2 punkt 3.1 Uttaksmønster Del 2 punkt 11.3 Oppsigelse av rettighet Del 2 punkt 3.3 Varslingsfrister. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommunestyre godkjenner Opplandskraft DAs tilbud om ny praktiseringsavtale for uttak av konsesjonskraft, gjeldende fra Sveinar Kildal Rådmann Side 15 av 16

16 Sak 18/13 REFERATER Saksbehandler: Marit Getz Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/245 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/13 Formannskapet Referat nr. 21 fra byggekomitemøte for utbygging av Solvang skole. 2. Referat nr. 14 fra byggeplassmøte Nye Solvang Skole. Rådmannens forslag til vedtak: Referatene tas til underretning. Sveinar Kildal Rådmann Marit Getz Side 16 av 16