GRØNN VERDISKAPING KAN BLI STORT I NORGE s. 4

Transkript

1 NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NR 2/2010 Internasjonale studier anslår at grønne investeringer utgjør om lag 1 prosent av det globale bruttonasjonalproduktet, samtidig som det anslås at disse næringene vil øke 2-3 ganger så mye som den totale økonomien frem til 2020 GRØNN VERDISKAPING KAN BLI STORT I NORGE s. 4 FOTOLIA BAE-rådet hos næringsministeren s. 2 Marked/prognoser s. 3 Sosiale medier s. 8 Energimerking s. 10 Obligatorisk bedriftshelsetjeneste s. 19 BIM ruller videre s. 12

2 BAE-rådet Norsk Teknologi og BAE-rådet møtte næringsminister Trond Giske BAE-rådet møtte mandag 19. april 2010 næringsminister Trond Giske og dessuten representanter fra en rekke departementer. Tema for møtet var å diskutere næringsog innovasjonspolitikk for BAE-sektoren. Det var BAE-rådets første møte med Trond Jostein Skree Giske som næringsminister. Adm. direktør i Norsk Teknologi og leder av BAE-rådet Jostein Skree, satte med sin innledning næringens posisjon på dagsorden. BAE-næringen er landets største landbaserte næring, og det er den største og viktigste distriktsnæringen. Skree ga en oppdatert status på markedssituasjonen, som fortsatt er svært krevende. Siden aktørene i BAE-rådet representerer hele verdikjeden så treffer krisen forskjellig. Noen fikk den tidlig, allerede i 2008, mens andre nå først i 2010 er inne i det verste. Oppdaterte tall fra Prognosesenteret viser at boligbyggingen sakte er i ferd med å ta seg opp, men da fra et veldig lavt nivå. Innen yrkesbyggsektoren viser de siste tallene for igangsetting at nedgangen fortsetter i State of the Nation Adm. direktør Liv Kari Skudal Hansteen fra RIF presenterte hovedkonklusjonene fra rapporten State of the Nation, en rapport som beskriver status, utviklingstendens og fremtidssikring for 11 samfunnsområder; kommunale bygg, helsebygg, jernbane, riks-/fylkes- og kommunale veier, lufthavner, vann, avløp, renovasjon, energiproduksjon og energidistribusjon. Øvrige representanter fra BAE-rådet innledet til diskusjon rundt alternative finansieringsmodeller for å møte utfordringene som var skissert, samt hvordan en kan og bør arbeide med næringens produktivitetsutvikling og hvordan offentlige anskaffelser kan fremme innovasjon innen energieffektivisering, IKT-basert prosjektsamhandling og dessuten tilpasning av bygningsmassen for å møte eldrebølgen. Den påfølgende diskusjonen belyste problemstillingene ytterligere. Næringsministeren var både lyttende og aktiv i diskusjonen. Man var enige om å arbeide videre med flere av problemstillingene, og ta en avsjekk på fremdriften i neste møte. Foruten næringsminister Trond Giske og representanter fra Nærings- og handelsdepartementet, deltok representanter fra Fellesforbundet, Arbeidsmandsforbundet, Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet. BAE-rådet Næringsminister Trond Giske. FOTO: HENRIK KREILISHEIM BAE-rådet (Bygge-, Anleggs- og Eiendomsrådet) ble etablert i 1998 og er et uformelt samarbeidsorgan som behandler saker av felles interesse for medlemsorganisasjonene. BAE-rådet består av de tyngste bransjeorganisasjonene i hele verdikjeden i byggenæringen; Arkitektbedriftene Byggenæringens Landsforening, BNL Norges Bygg- og Eiendomsforening, NBEF Maskinentreprenørenes Forbund, MEF Norsk Teknologi Rådgivende Ingeniørers Forening, RIF Trelast- og Byggevarehandelens Fellesorganisasjon, TBF Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven, E-post: tom.schjerven@norskteknologi.no, telefon / Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: faks: e-post: post@norskteknologi.no internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 Tom Schjerven

3 Økonomi Marked og prognoser Norsk Teknologi Utover høsten 2009 merket mange av medlemmene at ordrereservene minsket. Også fra leverandørsiden fikk vi tilbakemeldinger om et mindre volum enkelte mente nedgangen fra 2008 var på nærmere 20 % - dog fra et høyt tidigere omsetningsnivå. På vårparten i år har noen medlemmer vært nødt til å foreta permitteringer. Stor nedgang i 2009 Norsk Teknologi lager nå egen markedsrapport (som er tilgjengelig på hjemmesidene). 1. utgave for 2010 ble utgitt i mai, og er i stor grad tuftet på tall som Prognosesenteret har laget for fagene innenfor de tekniske entreprenørene. Markedsrapporten for første halvår 2010 bekrefter på mange måter den markedssituasjonen som medlemmene opplever. Det har vært relativ stor nedgang i både boligbyggemarkedet og på yrkesbyggmarkedet i løpet av Særlig har denne situasjonen vært markant for Oslo-området og en del steder på Vestlandet. Når vi samtidig vet at vår bransje kommer sent inn i byggeprosessen, er det nok også riktig å forvente at noe av denne nedgangen også fortsetter for våre bransjer utover i Oppgang i boligmarkedet Boligmarkedet har vært i nedgang siden 2006, men det er spesielt i 2009 man har antatt at bunnen er nådd. Da var produksjonen av nye boliger i Norge i underkant av boligenheter. På toppen bygget man boliger i Norge. Det er klart at en slik stor nedgang merkes i bransjen. Når man samtidig vet at det er enkelte firmaer som kun er på boligmarkedet oppleves dette som smertefullt. Det er spesielt byggingen av nye leiligheter som viser nedgang. Ser vi på vanlige eneboliger og småhus er det ikke stor endring å observere. I 2010 forventes igjen oppgang i dette markedet. Dette forårsakes delvis av oppsving i bruktmarkedet hvor man ser en oppgang i prissettingen. Med ny TEK er det også grunn til å forvente at de tekniske fagene vil ta mer av verdiskapningen i dette markedet. Fortsatt nedgang i yrkesbygg På yrkesbyggsiden er situasjonen litt annerledes. Det forventes fortsatt en nedgang i dette markedet i Prognosesenteret har regnet ut at markedet totalt sett vil gå ned med 11 prosent. Spesielt privat bygging er i nedgang. Utbyggingen på den offentlig siden vil også være i noe nedgang og vil i 2010 ikke ha tilgang til tiltakspakkene som man innførte i 2009 for å hjelpe på virkningene av finanskrisen. Dette vil føre til lavere sysselsetting og sannsynligvis også hardere konkurranse og dårligere lønnsomhet. Dette markedet har de siste årene vært eventyrlig høyt, og har ført til at enkelte prosjekter har blitt lagt i skuffen i påvente av større kapasitet i markedet. Muligens vil en del av disse prosjektene igjen bli tatt opp av skuffen. Rehab-markedet viktig Likevel er det grunn til å tro at de tekniske fagene innenfor den tradisjonelle delen av byggemarkedet ikke vil få så stor nedgang som det man ser innenfor de store entreprenørselskapene. Grunnen til dette er at man i stor grad blir reddet av rehabiliteringsmarkedet som har en tendens til å være i motkonjunktur til nybyggsmarkedet. Det interessante med disse markedene (bolig og yrkesbygg) er at de tekniske fagene også utgjør en større andel av entreprisen enn på nybyggsmarkedet. Lavere optimisme i offshore Innenfor offshoresiden er det lavere optimisme for tiden, særlig på grunn av konkurranse fra utlandet. Jobber som tidligere ble utført på norsk sokkel og ved norske verft har i større grad blitt gitt til utenlandske konkurrenter. I tillegg er viljen til investeringer noe mer avventende særlig på grunn av usikkerheten rundt effekten av finanskrisen over tid. Med norsk kostnadsnivå er det vanskelig å konkurrere på dette markedet. Usikkert for verftene Når det gjelder markedet for bygging av skip er det fremdeles aktiviteter på verftene. Det man ser er dessverre en ordretørke som fører til at fremtiden for mange av verftene i Norge igjen er usikker. Selv om man fra regjeringshold er i ferd med å prøve å bøte på denne situasjonen ved å tilby finansieringsstøtte og annen hjelp, ser det ut til at dette ikke har noen umiddelbar virkning. Fra 2011 antas det derfor at man har en situasjon mange steder hvor det skal nedbemannes. Denne gangen kan nok ikke dette tas bare av innleid arbeidskraft, men vil også gå utover de faste ansatte hvis ikke denne situasjonen endres. Optimisme Det er likevel grunn til å være optimistisk på bransjens vegne. Hittil har man ikke egentlig hatt noen arbeidsløshet i bransjen. Fra NAV får vi vite at man fremdeles regner med at ca 2,5 % ikke har arbeid. Dette betegnes som et normalt nivå selv i tider med mye å gjøre. Det er også mange forhold som bidrar til at bransjen vil få mer å gjøre på nye områder som energieffektivisering (hvor for eksempel energimerking av bygg bidrar) og bygging av omsorgsboliger (hvor det allerede er vedtatt store investeringer i årene som kommer). Jens Lysøe 3

4 Grønn verdiskaping Politikere og bransjefagfolk diskuterte energieffektivisering og grønn verdiskaping på Eliadens åpningskonferanse. Fra venstre: Bror Yngve Rahm, Norsk Indu debattleder Kristian Pladsen, Energi Norge. Grønn verdiskaping kan bli stort i Norge 4 Klimatrusselen krever en grønnere økonomi. De forretningsmulighetene som skapes i denne omstillingen kan bringe grønn verdiskaping opp på nivå med de største næringsgrenene i norsk økonomi. Dette er konklusjonen i en rapport om grønne forretningsmuligheter i Norge, utarbeidet av Econ Pöyry og THEMA Consulting Group for Elektroforum. Undersøkelsen vurderer potensialet for næringsutvikling i Norge ved å studere et utvalg verdikjeder, hovedsakelig innen energisegmentet, som bidrar til grønn verdiskaping. Rapporten ble presentert på åpningskonferansen på Eliaden % av BNP Internasjonale studier anslår at grønne investeringer utgjør om lag 1 prosent av det globale bruttonasjonalproduktet, samtidig som det anslås at disse næringene vil øke 2-3 ganger så mye som den totale økonomien fram til Dette skaper muligheter også i Norge. Rapporten anslår at den grønne verdiskapingen i Norge i 2020 kan komme opp i 5 prosent av BNP. Det ville i så fall tilsvare en andel av norsk verdiskaping på samme nivå som hele bygg- og anleggsnæringen eller det dobbelte av innenlandsk transport. Rapporten fastslår samtidig at den grønne andelen kan bli enda større. Rapportens utgangspunkt er at klimakrisen er en markedssvikt som gjør det nødvendig å sette inn politiske tiltak for å forsere overgangen til et mer energieffektivt samfunn basert på CO2-frie energibærere. Åtte verdikjeder er gått nærmere etter i sømmene: Måle- og styringssystemer for energi, effektiv belysning, solenergi, vindkraft, vannkraft, svingkraft til Europa, infrastruktur for elbiler og aluminium i nye anvendelser. I sum utgjør disse næringsklyngene en vesentlig andel av grønne forretningsmuligheter i Norge, ifølge rapporten. Basert på flere kilder, anslår man et årlig markedspotensial i 2020 på over 30 milliarder kroner i disse verdikjedene. Rapporten anbefaler en rekke politiske tiltak for å utløse potensialet for grønn verdiskaping. Blant tiltakene er en balansert energi-, nærings- og klimapolitikk, klarere ambisjoner og mål, mer treffsikre og forutsigbare virkemidler, mer effektive reguleringsprosesser og økt tilgang på kapital. I tillegg påpekes det at en balansert utvikling i kraftmarkedet er en forutsetning for å utnytte mange av de beskrevne mulighetene. Offensiv helhetlig politikk Debatten om klimautfordringene har hittil dreid seg om kostnader. Nå ser vi at kravet om en mer bærekraftig økonomi også skaper grønne forretningsmuligheter ikke minst på områdene fornybar energi og energieffektivisering, sa adm. direktør Steinar Bysveen i Energi Norge, da han presenterte rapporten. Grønn verdiskaping har potensial til å bli en betydelig næring i framtidas Norge. Men vi må innse at flere enn oss ønsker å utnytte disse mulighetene. Vi trenger en offensiv, helhetlig politikk for å utløse potensialet. Det har vi ikke i dag, sier han. Norske myndigheter har ambisiøse klimamålsetninger, og har implementert gode initiativ og tiltak innen enkeltområder. Denne rapporten synliggjør imidlertid behovet for en mer helhetlig og sammenhengende politisk tenkning i både energi- og klimaspørsmål, sier

5 stri, Ketil Solvik-Olsen, FrP, Tore Tomter, Siemens, Steinar Bysveen, Energi Norge, Terje Aasland, Ap og Man anslår et årlig markedspotensial på over 30 milliarder kroner adm. direktør i Norsk Teknologi, Jostein Skree. Vi i Norsk Teknologi ønsker å bidra til å skape en mer bærekraftig økonomi, men er avhengig av en mer inkluderende politisk holdning til energieffektivisering, et område som rapporten viser har et enormt potensial for grønn næringsutvikling, sier han. Bak rapporten står stiftelsen Elektroforum og deres medlemmer; Energi Norge, Norsk Industri, Norsk Teknologi, Elektroforeningen, IFEA (Industriens forening for elektroteknikk og automatisering) og RIF (Rådgivende ingeniørers forening). Elektroforums medlemmer organiserer til sammen over bedrifter med over ansatte. FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Frisk debatt på Eliadens åpningskonferanse Grønn Verdiskaping, med bakgrunn i rapporten utarbeidet av Econ Pöyry og THEMA Consulting Group for Elektroforum, var tema for åpningskonferansen på Eliaden. Debattantene var Bror Yngve Rahm, Norsk Industri, Tore Strandskog, Norsk Teknologi, Steinar Bysveen, Energi Norge, Tore Tomter, Siemens, Ketil Solvik-Olsen (Frp), medlem Energi- og miljøkomiteen og Terje Aasland (Ap), leder næringskomiteen. Kristian Pladsen fra Energi Norge styrte de ivrige debattantene med sikker hånd og snert av humor. Grønn verdiskaping kan utvikles til å bli størst i norsk økonomi. Det elektrotekniske clusteret sitter på løsningene Internasjonale studier anslår at grønne investeringer utgjør om lag 1 prosent av det globale bruttonasjonalproduktet, samtidig som det anslås at disse næringene vil øke 2-3 ganger så mye som den totale økonomien frem til 2020 og kompetansen. Men vi er avhengige av gode rammebetingelser basert på energi- og konkurransenøytralitet, sa Tore Strandskog i sitt åpningsinnlegg. Bror Yngve Rahm sa at industrien må evne å omstille seg. Vi må kaste oss på den grønne bølgen, men vi må ha forutsigbarhet i rammebetingelsene og refererte til biodieselsaken som et eksempel på det motsatte. Steinar Bysveen var skjønt enig i at forutsigbare rammebetingelser er helt nødvendig og sa at Norge har verdensrekord i vingling når det gjelder støtteordninger. Det ligger et stort realiserbart potensial innen grønn verdiskaping og den grønne porteføljen i Siemens er i sterk vekst og utgjør ca 30 % av omsetningen. Markedet etterspør de grønne løsningene, sa Tore Tomter i Siemens. Kompleks energipolitikk Energipolitikken i Norge er kompleks og krever kompetanse for at de riktige beslutningene tas vedrørende rammebetingelsene. Jeg har inntrykk av at en stor del av energipolitikken er et utspring av partiprogrammene. Politikerne må lytte til faktabasert kunnskap, sa Bysveen. Terje Aasland repliserte at markedet ikke fungerer og at politikerne må legge til rette for bedre støtteordninger. Enovas program er ikke helhetlig, hevdet han. Vi trenger en energi- og konkurransenøytral energipolitikk, sa Ketil Solvik-Olsen og etterlyste gunstigere avskrivningsregler for tekniske installasjoner i bygg og skattefradragsordninger. Vi har vært uten Energimelding i 12 år, det må settes rammebetingelser slik at bransjen blir mer lønnsom, sa Bror Yngve Rahm. Det er et ekstremt stort behov for kompetanseoverføring til det politiske miljøet. Når den politiske viljen setter rammebetingelser sloss bransjen mot vindmøller, sa Strandskog. Bysveen sa seg enig og etterlyste mer faktabasert energipolitikk og mer åpenhet fra regjeringen i tillegg til større samspill mellom de ulike departementene. Se på EU, der praktiseres åpenhet og samarbeid på et helt annet nivå, hevdet han. Oppsummering Tore Strandskog sa i sin oppsummering av debatten at han var glad for signaler om energi- og teknologinøytralitet fra politikerne og et mer markedsbasert støtteregime. Vi er enige om at vi trenger større grad av kompetanse i alle ledd, ikke minst hos politikerne. Vi trenger tøffere myndighetskrav, se på vårt naboland Danmark som reviderer hvert femte år. Vi må bli flinkere til å innføre de ulike EU-direktivene og unngå straffereaksjoner fra EFTA, avsluttet Strandskog. 5

6 Eliaden 2008 FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN - En stor takk til alle utstillerne som har bidratt til å lage et meget godt Eliade-arrangement, sier prosjektdirektør Nils-Erik Magnell i Eliaden Godt besøk og godt forberedte utstillere Eliaden ble en suksess. Nesten besøkende fant veien til årets messe. Vi er svært godt fornøyd med årets arrangement i sin helhet, sier prosjektdirektør Nils-Erik Magnell. Tilbakemeldingene fra utstillerne er veldig positive. Det var gledelig å observere at det var flere enn tidligere som var godt forberedt, veldig dedikerte og hadde trykk på standene sine, sier Magnell. Alle utstillerne jeg har snakket med er fornøyde. Jeg har aldri tidligere fått så entydige positive tilbakemeldinger. Sammen med andre bidragsytere, som er glade i bransjen sin og ser viktigheten av å ha et arrangement som Eliaden, har utstillerne mye av æren for det gode resultatet. Magnell mener seminarene på årets Eliade har vært et godt supplement til utstillingen. Selv om Eliaden først og fremst er en utstilling, bidrar seminarene til å gjøre arrangementet mer interessant for viktige besøksgrupper. I vår tid hvor kunnskap raskt blir foreldet, er det en utfordring å tilby korte seminarer med godt faglig påfyll. Godt samarbeid Det har også vært et godt samarbeid i de ulike bransjeområdene om å arrangere felles aktiviteter. Dette har utvilsomt trukket flere besøkende fra deres del av bransjen. Dette må vi bygge videre på. Med to interessante og godt besøkte seminarer er sikkerhetsområdet et godt eksempel. Sammen med Norsk Teknologi ble 60 innkjøpere innen omsorgsteknologi i kommunene spesielt invitert til Eliaden. Dette er et annet eksempel på hvordan vi kan samarbeide med bransjeaktører om å få inn nye besøksgrupper. I 2012 blir også elektronikkområdet med på Eliaden. Det blir et viktig supplement, som vi ser fram til å integrere i Eliaden. Selv om besøkstallet viste en liten tilbakegang i år, er ikke nedgangen i antall bedrifter som har vært representert like stor. Det tyder på at antall personer fra hver bedrift er noe redusert, men at antall potensielle kunder er forholdsvis stabilt. Mye tyder også på at besøkskvaliteten er høy, avslutter Magnell. Superren automatiseringspris Automatiseringsprisen 2010 ble på Eliadens avslutningsdag tildelt Ekro Resirk fra Porsgrunn. Ekro Resirk får prisen for sin nye hel - automatiserte og robotiserte renselinje for kapp fra superrent solcellesilisium. Artech er hovedleverandør av automatiseringsutstyret. Prisen, som deles ut av Elektroforum og Eliaden, skal promotere gode løsninger. Den deles ut til en bedrift som gjennom automatisering har oppnådd spesielt gode resultater blant annet innen produktive og energieffektive løsninger. Vi håper at prisen vil inspirere andre, sa Ragnar Stokke fra IFEA som delte ut prisen. Øvrig nominerte bedrifter var Asko og Ewos. Prosjektleder Terje Tranang (t.v.) og daglig leder Ole Grimsgaard i Ekro Resirk mottok Automatiseringsprisen Prisutdeler var nestleder Ragnar Stokke i IFEA (t.h.). FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN

7 Fellesstand for automatiseringsmiljøet Integra og Norsk Teknologi etablerte, i samarbeid med Ifea, Norsk Industri og NCE Instrumentation, en møteplass for automatiseringsbransjen i Norge med en fellesstand på Eliaden. Mange interessenter møttes for å diskutere betydningen av fagområdet automatisering for store deler av det norske samfunnet, blant annet potensialet for energieffektivisering i den Dobbelseier til YIT Etter fire tøffe konkurransedager på Eliaden ble norgesmesterne i elektriker- og telekommunikasjonsfagene kåret. Begge er fra YIT AS. Norges beste elektriker er Bernt Erlend Fridel fra YIT i Øvre Årdal. Nummer to ble Andreas Eriksen fra PK-service i Sør-Trøndelag, mens Simon Bjørkevoll fra Vik Elektro i Møre og Romsdal fikk tredjeplassen. Per Berget, Bravida AS i Oslo, Harald Haugen, Økern elektriske AS i Oslo og Rune Thingstad, Z Elektro AS i Telemark delte fjerdeplassen. Fredrik Gundersen fra YIT, Bryn FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN enkelte bedrift, forteller Erik Pilgaard, daglig leder for Integra. Andre temaer på standen var muligheten robotisering gir og hvordan få drømmejobben innenfor automatisering. Fellesstandens mål om å være en nyttig møteplass for nettverksbygging på tvers av ulike organisasjoner, enkelt bedrifter og markedssegmenter ble klart oppfylt, sier Pilgaard. Bernt Erlend Fridel (t.v.) ble norgesmester i elektrikerfaget. Fredrik Gundersen ble norgesmester i telekommunikasjonsmontørfaget. Begge er ansatt i YIT. FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN service i Oslo ble norgesmester i telekommunikasjonsfaget. På de neste plassene fulgte Thomas Løvseth fra Da-Tel i Sør-Trøndelag, Magnus Gjelsvik og Espen Ødegaard fra Vintervoll AS i Sør-Trøndelag. I begge fagene forteller hoveddommerne Ronny Hansen og Anita Wang at det var meget tett løp. Dessuten har begge merket seg at deltakerne kommer langt mer forberedt nå enn de gjorde bare for få år siden. De to vinnerne skal representere fagene og Norge på yrkeslandslaget til Yrkes-VM i London neste år. Omsorgsteknologi Omsorgsteknologi Arbeidet med å promotere smarthusløsninger i omsorgsboliger og sykehjem fortsetter. Siden begynnelsen av februar 2010 har Norsk Teknologi hatt møte med Fornyings- administrasjons- og kirkedepartemenet, Kommunal- og regionaldepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Vi har også møtt Regjeringens nedsatte utvalg (Hagenutvalget), som ser på fremtidens eldreomsorg. Utvalget skal levere en rapport våren 2011, og temaet ble diskutert i møtet med næringsminister Trond Giske i april. Det har også vært dialog med flere kommuner, også gjennom lokalforeningene, bl.a. i Oslo, Troms, Lyngdal og på Nøtterøy. Viktig gjennombrudd Sammen med Teknologirådet har vi oppnådd et viktig gjennombrudd. Den sendte Helse- og omsorgskomitéen sin innstilling til Stortinget: Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform. Under punkt 3.11 IKT i helse- og omsorgssektoren innstiller komitéen til Stortinget at samhandlingsreformen også må gjelde omsorgsteknologi i tråd med intensjonene i Teknologirådets rapport fra Komiteen mener at denne planen også må inneholde nasjonale standarder som sikrer felles, effektive IKT-løsninger. Nå gjenstår det at Stortinget vedtar innstillingen, slik at vi kan fortsette arbeidet, sier Erik Pilgaard, prosjektansvarlig i Norsk Teknologi. Miniseminar på Eliaden Sammen med Eliaden 2010 inviterte vi kommuner og sentrale beslutningstakere til et miniseminar med rundtur til utvalgte stands for demonstrasjon av smarthusløsninger rettet mot omsorg. Arrangementet ble svært vellykket, forteller Pilgaard. Innen omsorgsteknologi eller velferdsteknologi er det smarthusteknologien som er mest interessant for våre medlemsbedrifter. Dersom vi kan få kommunene til å fremsette krav om elektroteknisk infrastruktur i alle ny boliger og omsorgsinstitusjoner, vil dette bli et løft for de av våre bedrifter som velger å spesialisere seg på dette markedet, avslutter Pilgaard. Det er opprettet egen side for omsorgsteknologi på Det planlegges også en side med en oversikt over spesielle produkter og systemer tilpasset målgruppen for omsorgsteknologi (lysbrytere, vektbrytere, GPS-sporingssystemer, fallalarmer, komfyrvakter etc.). Erik Pilgaard 7

8 Arbeidstakers bruk av sosiale medier Av advokat Margrethe Husebø, Bull & Co Advokatfirma AS. Bruken av sosiale medier har de siste årene eksplodert. Facebook har for eksempel blitt den mest besøkte internettsiden i USA, og gått forbi Google. Hvordan skal arbeidsgivere og ledere forholde seg til ansattes bruk av sosiale medier? De juridiske utfordringene ved bruk av sosiale medier kan være betydelige sett fra arbeidsgivers ståsted. Mange uttaler seg ukritisk på sosiale medier uten tanke på at Facebook, Linkedin m.m. er tilgjengelig for en større krets av personer. Det er ikke uvanlig å bruke sosiale medier, som en form for dagbok. Dette er ofte mer utbredt blant yngre personer. Arbeidstakers ytringsfrihet etter Grunnlovens 100 er begrenset av lojalitetsplikten i et arbeidsforhold. En Jus arbeidstaker har plikt til å lojalt fremme arbeidsgivers interesser. Uttalelser på sosiale medier om forhold som kan skade arbeidsgivers interesser kan være i strid med lojalitetsplikten. Ytringsfrihet mot lojalitetsplikt Grensen mellom arbeidstakers ytringsfrihet på den ene siden, sett opp mot lojalitetsplikt på den andre siden, kan være vanskelig å trekke. Dette beror på en konkret helhetsvurdering. Blant momentene som vil være retningsgivende i spørsmålet om arbeidstakers lojalitetsplikt på den ene siden og retten til frie ytringer på den andre siden er blant annet: Har saken stor allmenn interesse? Dreier saken seg f eks om straffbare forhold eller om interne samarbeidsproblemer? Margrethe Husebø Ytringsfriheten er mer begrenset i saker hvor man ytrer seg om interne samarbeidsproblemer uten allmenn interesse. Er det brudd på interne taushetspliktsregler vil det normalt være brudd på lojalitetsplikten. Er arbeidstaker i aktsom god tro om det hun/han ytrer seg om? Hvis arbeidstaker ytrer seg mot bedre vitende, vil det normalt være i strid med lojalitetsplikten og ikke være vernet av ytringsfriheten. Er arbeidstaker i en ledende stilling, er det en strengere lojalitetsplikt og mindre rom for ytringsfriheten. Det vil også være av stor betydning om arbeidstaker har prøvd å varsle internt først eller gått til offentlig instans før man for Grensen mellom arbeidstakers ytringsfrihet på den ene siden, sett opp mot lojalitetsplikt på den andre siden, kan være vanskelig å trekke. 8

9 Lønnsoppgjøret eksempel twitrer eller blogger om en sak. Dersom man følger interne prosedyrer for hvordan man skal varsle om en sak, vil dette ikke være i strid med lojalitetsplikten. Er motivet å skade arbeidsgiver? I et slikt tilfelle vil det normalt være i strid med lojalitetsplikten til arbeidstaker. Arbeidsgiver kan ved å ha retningslinjer for bruk av sosiale medier skjerpe aktsomheten til arbeidstaker. Brudd på slike interne retningslinjer vil også være relevant i en eventuell senere tvist omkring spørsmålet om arbeidstaker har brutt sin lojalitetsplikt. I tillegg vil retningslinjer synliggjøre lojalitetsplikten og minske risikoen for uheldig omtale og omdømmetap for en virksomhet. Ved utarbeidelse av retningslinjer for sosiale medier er det viktig at de tilpasses den spesielle virksomheten det gjelder. Er det en virksomhet som bruker sosiale medier som en del av arbeidsverktøyet sitt, (for eksempel i typiske kreative bransjer), bør det f eks ikke settes begrensninger på bruken. Annerledes vil dette kanskje være i en virksomhet hvor det ikke er en del av arbeidshverdagen å bruke nettet. Kort noen generelle råd ved utarbeidelse av retningslinjer: Hvem skal representere virksomheten i sosiale medier, personalsjef, kommunikasjonsdirektør eller andre? Arbeidstaker må opptre med fullt navn hvis man skal si noe om arbeidsgiver, og det fremgå at man uttaler seg som privatperson. Dersom en ansatt får en henvendelse via nettet som er jobbrelatert hvem skal svare? Bør det fremgå noe om konsekvensen av å gi uriktig, villedende eller skadelig informasjon om arbeidsgiver på sosiale medier? Hva dersom den ansatte ved bruk av sosiale medier oppdager kommentarer m.m. omkring virksomheten? Varsling om kritikkverdige forhold bør først gjøres internt. Arbeidstaker bør gjøres oppmerksom på ytringsfrihetens grenser og forholdet til lojalitetsplikten. Skal arbeidstaker kunne bruke e-postadressen til arbeidsgiver? Vi er behjelpelig med å utarbeide retningslinjer for bruk av sosiale medier til en fast pris Kontaktperson: Margrethe Husebø Leder for Arbeidslivsavdelingen mh@bullco.no Anbefalt meklingsforslag i årets lønnsoppgjør Meklingen i årets tariffoppgjør på Landsoverenskomsten for elektrofag er nettopp avsluttet. I et oppgjør som både var krevende og vanskelig, ble partene enige om en løsning syv timer på overtid. Hovedtrekkene i oppgjøret er et generelt tillegg på kr 1,50. I tillegg ble fagarbeidertillegget hevet med kr 1,- på hvert trinn og gjort om til prosentsats. Det er videre foretatt en overføring på kr 12,- fra de bedriftsinterne tilleggene ( 3 E) til fastlønnssatsen ( 3 A). Dette innebærer en ny fagarbeidersats på kr 172,64. Arbeidstaker uten fagbrev får ny sats på kr 148,57. Det var en forutsetning for denne innretningen at økningen av fastlønnssatsen skulle gjenspeiles som reduksjon i de bedriftsinterne tilleggene, samt at det ikke skulle innebære noen kostnad i oppgjørets totale økonomiske ramme. Offshorelønnen er i år tilleggsregulert. Nivåøkningen skal tas over dette og neste tariffoppgjør. Dette gjøres ved at man øker beregningsgrunnlaget for offshorelønnen med kr 4,- i hvert av disse oppgjørene. Det er også gjort en økning i beregningsgrunnlaget i satsene for lærlinger. Spørsmål om arbeidstidsordninger ved de store anleggene og offshore fant ikke sin løsning og skal drøftes videre i utvalg i tariffperioden. Det kan også nevnes at partene også kom til enighet om en ny tekst knyttet til personlig integritet et krav EL & IT Forbundet har reist i flere av årets tariffoppgjør, og som har vært et sentralt krav i disse oppgjørene. Den nye teksten innebærer at det skal foretas drøftinger ved innføring av elektroniske systemer som samler og lagrer data om den enkelte arbeidstaker. Det skal også drøftes hvem som skal ha innsyn i de samlede data, hva de skal brukes til, hvordan de skal oppbevares og hvor lenge de skal oppbevares. EL & IT Forbundet har anbefalt forslaget og sendt det ut til uravstemning. Frist for melding til meklingsmannen for begge parter er 1. juli. Erik Markussen 9

10 Energimerking Høring om energimerking av bygninger 10 NVE vedtok i desember i fjor forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2010 med pliktig energimerking fra 1. juli i år. OED har ønsket å foreta noen endringer i utforming av energimerket, og endringsforslaget er sendt ut på høring med frist 10. juni. Norsk Teknologi har sendt høringssvar til NVE. Bevare to merker NVE foreslår å kombinere dagens energimerke og oppvarmingsmerke til et integrert energimerke. Norsk Teknologi mener at dette forslaget mangler faglig forankring og politisk begrunnelse, samtidig som det vil bidra til usikkerhet, feiltolkninger og misforståelser blant aktører i eiendomsmarkedet. Likevel er vi positive til at NVE beholder nåværende valg av systemgrense for beregning av bokstavkarakter, ettersom denne gir et godt underlag for privatøkonomiske beslutningsprosesser. Manglende forankring i energilovens forarbeider Norsk Teknologi er av den oppfatning at forslaget til nytt energimerke er i strid med de forutsetninger som ligger til grunn i energilovens forarbeider, Ot.prp. nr. 24 ( ). Proposisjonen er tydelig på at en energiattest skal inneholde et separat energimerke og oppvarmingsmerke, der karakterene baseres på separate indikatorer. Blant annet sier proposisjonen følgende: Energimerket vil premiere oppvarmingssystemer som er energieffektive, men ikke nødvendigvis basert på fornybare energikilder. Det vil derfor også bli utviklet en egen indikator for oppvarmingsløsningen et såkalt oppvarmingsmerke. Dette merket skal gi en visuell fremstilling av hvor stor del av bygningens oppvarmingsbehov og varmtvannsbehov som kan dekkes med fornybare energikilder. I komiteens merknader Innst. O. nr. 52 ( ) presiseres at energimerket skal suppleres med et oppvarmingsmerke med indikator for hvor mye av varmebehovet og varmtvanns-behovet som kan dekkes med fornybar energi og lave klimagassutslipp. Norsk Teknologi mener at OED og NVE går utover sitt mandat gitt av Stortinget i forslaget til å integrere de to merkene i et samlet energimerke. Manglende begrunnelse av endringsforslaget Det gis ingen faglig eller politisk begrunnelse av forslaget til nytt energimerke, verken i NVEs oversendelsesbrev, høringsnotatet eller i brev fra OED til NVE datert 3. mai Tradisjonelt sett har det politiske ønsket om omlegging bort fra elektrisitet og fossile brensler vært motivert ut ifra klima- og forsyningsmessige hensyn. Denne tenkningen er det grunn til å stille spørsmålstegn ved, noe vi registrerer at NVE også gjør i sin høringsuttalelse til forskriftskrav til energiforsyning i bygg, datert 13. oktober 2009: Et strengt krav om fleksible energisystemer, eller mer presist vannbåren varme, kan være rasjonelt om en forutsetter at CO2-hensyn og forsyningssikkerhet for kraft tilsier reduksjon av el til oppvarming. Denne forutsetningen bør imidlertid vurderes på ny i en situasjon der økte kraftuttak neppe gir økte CO2-utslipp og der det kan ligge an til betydelig norsk eksport av fornybar kraft. CO2-utslipp i EU/EØS avhenger av avtaleforhold og kvoteordninger, ikke av utslipp fra kraftproduksjonen isolert. Kritisk Norsk Teknologi er kritisk til utformingen av dagens oppvarmingsmerke, særlig med tanke på at andel elektrisitet/fossile brensler ikke er en representativ indikator for å vurdere i hvilken grad oppvarmingen

11 er basert på fornybare energikilder. Produksjon av sekundære energikilder som fjernvarme og elektrisitet er regulert av utslippshandel og vil på sikt domineres av CO2-frie teknologier i et europeisk perspektiv. Elektrisitet og fjernvarme er CO2-frie energibærere og forbrukeren har ingen muligheter til å påvirke miksen av innsatsfaktorer i produksjonen av disse. Ettersom verken NVE eller OED synes å ha noen faglig eller politisk begrunnelse for endringsforslaget, blir det opp til høringsinstansene selv å vurdere eventuelle nyttevirkninger. Norsk Teknologi ser imidlertid ingen samfunnsøkonomiske eller privatøkonomiske gevinster ved å integrere energi- og oppvarmingsmerket, foruten en mulig politisk ambisjon om å beskytte markedsmessige særinteresser. Slike målsetninger bør imidlertid ivaretas gjennom andre politiske virkemidler, og ikke gjennom et forbrukerorientert verktøy som energimerkeordningen er ment å være. Sammenblanding av politiske og private interesser Karakteren i dagens energimerke baseres utelukkende på systemgrensen levert energi, noe som gir et godt underlag for aktører i eiendomsmarkedet å vurdere forventet energiforbruk og tilhørende energikostnader. Energimerket Tore Strandskog kan således karakteriseres som et forbrukerorientert merke. Det eksisterende oppvarmingsmerket er imidlertid et energipolitisk merke uten forsyningsmessig eller klimamessig forankring, der karakteren kun gjenspeiler i hvilken grad det aktuelle bygg oppfyller en politisk målsetning om omlegging fra elektrisitet/fossile brensler til alternativer. Norsk Teknologi er kritisk til en integrering av markedsmessige og politisk orienterte indikatorer i et felles merke. Vi tror at dette vil bidra til forvirring, usikkerhet og feiltolkninger i eiendomsmarkedet, der forbrukerne vanskelig klarer å vurdere om de ivaretar egne eller politiske interesser i sine beslutningsprosesser. Norsk Teknologi mener derfor at det er viktig å beholde et tydelig skille mellom oppvarmingsmerket og energimerket, slik det ble presentert for Stortinget gjennom energilovens forarbeider. TEK Nye endringer i TEK 14. mai 2010 offentliggjorde Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) endring i byggeteknisk forskrift (TEK) vedr. energiforsyning i bygg, med virkning fra 1. juli Det blir en overgangsperiode på ett år før forskriften blir obligatorisk. Fra og med 1. juli blir det forbudt å installere oljekjeler til grunnlast i alle nye bygg. Samtidig blir det krav om at minimum 60 prosent av oppvarmingsbehovet i bygg som er større enn 500 m2 må dekkes med andre energikilder/ energibærere enn elektrisitet, olje og gass. Forbud mot elvarme I realiteten er dette et tilnærmet forbud mot bruk av direkte elvarme i næringsbygg, mens vanlige bolighus (eneboliger, tomannboliger, rekkehus) i realiteten fortsetter med den ordningen vi har i dag. For bygninger inntil 500 m2 er fortsatt kravet at minimum 40 prosent av oppvarmingsbehovet skal dekkes med alternativ løsning. Samtidig kan man fortsatt få unntak for kravet dersom man kan dokumentere at netto varmebehov beregnes til mindre enn kwh/år, som utgjør en liten skjerpelse, eller at kravet fører til merkostnader over boligens livsløp. Også boligblokk kan få unntak fra kravet dersom det fører til merkostnader. For næringsbygg over 500 m2 er tidligere unntaksmulighet basert på lønnsomhet fjernet, og erstattet med en formulering om at unntak kun kan gis dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. Dette er en betydelig utfordring for elektrobransjens posisjon i varmemarkedet. Videre prosess Norsk Teknologi vil nå arbeide intenst for å få endret de nye reglene i TEK. Vi kan ikke se at myndighetene har en rimelig begrunnelse for denne type nye krav. Ikke kan man dokumentere at de nye kravene gir noen klimaeffekt, og kravene er dessuten med på å undergrave konklusjonene i Klimakur, som klart konkluderer med at norsk elektrisitet er ren og fornybar. De nye reglene er konkurransevridende, og bidrar kun til å fremme konkurrerende energisystemer, som i en vanlig konkurransesituasjon ikke har mulighet for å konkurrere med elektrisitet. Vi stiller oss også kritiske til myndighetenes mål om at krav til energiforsyning skal bidra til energifrigjøring og bedret forsyningssikkerhet. Også disse målene mangler en faglig vurdering og begrunnelse. Vi vil nå utrede både de politiske og juridiske mulighetene som vil måtte foreligge. Ett av alternativene som nå skal utredes, er å få prøvet de nye reglene for ESA. 11

12 BIM 12 BIM ruller videre Norsk Teknologi er en pådriver for at de tekniske entreprenørene, spesielt små og mellomstore bedrifter, skal få kunnskap om hvordan effektiviseringsgevinstene gjennom riktig BIM-bruk skal utløses. Vi har derfor tatt initiativ til fyrtårnmiljøer (ref artikkel i Teknologica 01/10) i første omgang i Bergens- og det sentrale Østlandsområdet. Fyrtårngruppene er vel etablert og har gjennomført flere samlinger. Interessen er også stor for å etablere tilsvarende miljøer i Midt-Norge og Nord-Norge. Hensikten med fyrtårnmiljøene er å gi bedriftene tilgang på relevant informasjon, slik at de selv kan vurdere hvordan de effektivt kan ta i bruk buildingsmart og BIM i egen bedrift. En viktig hensikt med fyrtårnmiljøene er dessuten å etablere miljøer for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Fyrtårnprosjektene er basert på reelle prosjekter, henholdsvis Forsvarsbyggs BIM-prosjekter på Haakonsvern og Sessvollmoen. Tilgjengelige verktøy Deltakerne på samlingene har etterlyst en oversikt over tilgjengelige verktøy som applikasjoner og tjenester. På samlingen på Eliaden var derfor 11 dataleverandører til stede og deltakerne var svært fornøyd med presentasjonene, forteller Agnar Holen. Skoleverket var dessuten godt representert på Eliaden. Fagskolen i Oslo møtte med en skoleklasse. I kjølvannet av samlingene i Bergen har Forsvarsbygg gått ut med en åpen invitasjon til et prosjekt på Haakonsvern. Underlagene er sendt ut som modell. Dette er et konkret BIM-prosjekt som deltakerne har etterlyst. Den nye hverdagen for tekniske entreprenører nytt faktahefte om BIM Det nye faktaheftet som blir ferdig om kort tid, viser hva endringene går ut på og hvordan bedriften enkelt kan ta i bruk de mulighetene som teknologien åpner for i den nye hverdagen for de tekniske entreprenørene. Heftet inneholder dessuten 10 enkle tips for å komme i gang. Norge er pådriver Gårsdagens byggeprosess er snart historie. Internasjonalt er Norge pådriver og sitter i førersetet når det gjelder utviklingen av byggenæringen. Revolusjonerende endringer i måten å arbeide på, gjelder alle parter i byggeprosjektene, også de tekniske entreprenørene. Revolusjonen er drevet frem av behov for høyere kvalitet og for å holde kostnadene i sjakk gjennom effektivisering og produktivitetsvekst. De nye markedskravene berører derfor i høy grad de tekniske entreprenørene. Eksisterende dataverktøy brukes mer effektivt i nye metoder og arbeidsprosesser. En tilpasning til de nye kravene er en forutsetning for å delta i anbudskonkurranser og

13 Ti enkle tips for å komme i gang med BIM: dermed sikre inntjeningen ved å dra nytte av kostnadseffektivisering og produktivitetsvekst. Stor reduksjon av feil Kvalitetsforbedring gjennom kraftig reduksjon av feil er ytterligere en gevinst. Man kan bruke de dataverktøyene man allerede har. Det er derfor ikke nødvendig med store investeringer for at bedriften skal stå godt rustet til å møte de nye markedskravene. Det er også mulig å ta dette skritt for skritt. Alt dreier seg om å kunne bruke eksisterende dataverktøy, som for eksempel tegne- og konstruksjonsprogram, mer effektivt og å optimalisere samarbeidsmetoder og prosesser i tett samhandling med andre aktører i Agnar Holen byggeprosjektet. Søk informasjon Søk etter informasjon om buildings- MART og BIM på relevante nettsider. Ett bra sted å starte kan være på sidene: og Avklar bedriftens rolle og behov Hva er behovet og hvor komplisert må det egentlig gjøres? Avklar hvilken rolle du har i prosjektet. Det enkleste er å lese modeller andre har laget. Det bør også være overkommelig å sammenstille flere modeller og gjøre enkle kontroller som for eksempel en kollisjonssjekk. Alt dette kan gjøres med enkle og rimelige verktøy. Dersom du har behov for å endre eller tilføye informasjon i eksisterende modeller, må du benytte mer avanserte verktøy. Senere kan du muligens få behov for å lage egne modeller, men vi anbefaler at du starter med det enkleste først. Praktisk tilnærming Ikke sett i gang med store utredninger og prosessanalyser, prøv heller i praksis. Lag en enkel oversikt over programvarene dere benytter til å løse de ulike oppgavene. Sjekk om dine verktøy allerede er buildingsmartkompatible. Det er stor sannsynlighet for at du allerede har de verktøy som trengs, eller at det kun er en liten oppdatering som er nødvendig. Velg et enkelt prosjekt Start i det små. Velg et lite, oversiktlig prosjekt og hent inn tilgjengelig underlag (f. eks. tegninger, skjema, dokumentasjon etc.). Hvis det allerede finnes elektronisk underlag, er muligheten store for at du kan få tilgang til selve modellen. Ta kontakt med den som har utarbeidet dokumentasjonen og be om modellfiler i et åpent format f.eks. IFC. Kartlegg mulighetene Sjekk hvilke BIM og buildingsmartfunksjoner som er tilgjengelig i de ulike verktøyene. Lek deg med eksport og import av IFC-filer. Bruk gjerne et enkelt visningsprogram (f. Eks DDS-CAD Viewer) for å gjøre deg kjent med modellen. Ta kontakt med dine programvareleverandører De fleste programvareleverandører har allerede støtte for digitale samarbeidsformer med bruk av BIM og buildingsmart. Ta kontakt med dine leverandører for å få oversikt over eksisterende funksjonalitet og muligheter, samt evt. begrensninger eller kommende oppdateringer. De fleste leverandørene tilbyr også veiledning eller kurs ved behov. Dersom din faste programvareleverandør ikke kan hjelpe deg, finnes det ganske sikkert andre som er interessert i å levere tilsvarende eller kanskje også bedre verktøy. Jobb sammen Ta kontakt med dine samarbeidspartnere. Det er store muligheter for at flere ønsker å benytte de mulighetene som finnes, men ikke vet hvordan de skal komme i gang. Kartlegg felles behov og evt. utfordringer. BIM og buildingsmart handler om å dele informasjon, og det er en forutsetning at både avsender og mottaker er enige om hvordan samarbeidet kan fungere. Konsentrer deg om èn enkel oppgave Løs èn oppgave av gangen. Det er selvfølgelig nyttig å velge en oppgave som flere av aktørene i prosjektet kan gjøre seg nytte av, samt å utveksle erfaringer med de andre aktørene underveis. Eksempelvis kan kollisjonssjekk eller en enkel beregning være en god start. Søk råd Ta kontakt med kompetansemiljøer i ditt lokalområde. Flere ledende høyskoler, ingeniørskoler og fagskoler har opparbeidet seg god kompetanse i bruk av buildingsmart og BIM. Det finnes også kurstilbud og utdanningsprogrammer. Din egen bransjeorganisasjon kan også hjelpe deg med informasjon om teknologi, kompetanse og programvare. Dokumenter resultatet Dokumenter fremgangsmåten trinn for trinn underveis. Dette gjør det enklere å finne den best egnede metoden for dine behov. Slike notater er et veldig godt utgangspunkt for å utarbeide din bedrifts BIM-rutiner. 13

14 Ventilasjon Det blir behovsstyrt ventilasjon i fremtidens Klimagassutslippene må begrenses for å forhindre katastrofal global oppvarming. Dette innebærer at en rekke tiltak må iverksettes. Redusere energibruk De mest kostnadseffektive tiltakene er knyttet til å redusere bygningers klimagassrelaterte energibruk. Nasjonale byggeforskrifter er de viktigste regulatoriske virkemidler for å oppnå dette. I Norge har man startet prosessen mot å ha Passivbygg som forskriftsnivå. Passivbygg krever i hovedsak god isolasjon, høyeffektiv varmegjenvinner for ventilasjon og formålsstyrt behovsstyring av alle energikrevende installasjoner. Og det er særlig behovsstyrt ventilasjon som har et stort teoretisk energisparepotensial. CO2-konsentrasjon Behovsstyrt ventilasjon betyr rett og slett at man ventilerer etter behov. En forutsetning for en slik regulering er at man registrerer behovet for frisk luft. Ved komfortventilasjon er tettheten av mennesker normalt dimensjonerende for ventilasjonsbehovet. Vi mennesker puster ut karbondiosyd (CO2) og behovsstyring skjer normalt i forhold til karbondioksyd-nivået i inneluften. Det er viktig å merke seg at vi ikke ventilerer i forhold til CO2-nivået isolert sett, men den menneskelig tilstedeværelsen som gir CO2-produksjon. Jo flere personer i rommet, desto raskere stiger CO2-konsentrasjonen dersom luftmengden er konstant. Ved behovsstyring blir belastningen i rommet i form av CO2-konsentrasjonen registrert, og det går signaler til spjeld som gir riktig tilførsel av friskluft. Risikoen med Professor Mads Mysen, Høyskolen i Oslo, SINTEF Professor Finn Drangsholt, Høyskolen i Oslo CO2-styring er å underventilere rom som preges av ikke menneskeskapt forurensing, som avgassing fra bygningsmaterialer. I tillegg vil frisklufttilførselen komme noe på etterskudd av behovet. Behovsstyring Behovsstyring egner seg best på steder som kan brukes av mange mennesker, men hvor bruken varierer. Dette er ofte tilfelle i undervisningsrom, møterom, kinoer, kontorlandskap, idrettshaller og spisesteder. I enkelte tilfeller er det mulig å redusere størrelsen på sentrale tekniske installasjoner for ventilasjon og varmeproduksjon, og dermed teknisk arealbehov. Teoretiske studier viser at man kan halvere energibruken til ventilasjon sammenlignet med tradisjonell ventilasjon med fast luftmengde. Erfaringer og feltmålinger demonstrerer at vi ofte ikke får dette til. I mange tilfeller ender man opp med problemanlegg som bruker uforholdsmessig mye energi. De dårlige erfaringene har mange årsaker som uklar ansvarsplassering, svak kravspesifikasjon og sluttkontroll, Mats Eriksson manglende forståelse av hva behovsstyring er, systemer og komponenter som ikke kommuniserer, koblings- og programmeringsfeil, sensorer som ikke fungerer, osv. Optimalt inneklima I fremtidens bygninger må vi klare å skape optimalt inneklima med minimal ressursbruk. Dette innebærer velfungerende ventilasjonsanlegg som til enhver tid tilfører riktig luftmengde i forhold til behovet. I tillegg gir utviklingen innen sensorteknologi, kommunikasjons- og styringssystemer, muligheter for ytterligere forbedring av behovsstyrte systemer. Prosjektet reduceventilation (Reduced energy use in Educational buildings with robust Demand Controlled Ventilation) skal utvikle konsepter med robust behovsstyring og spre kunnskap om energisparepotensialet i undervisningsbygg og produsere beregningsverktøy som dokumenterer energisparepotensialet tilfredsstillende i forhold til norske byggeforskrifter. Verktøyene skal bidra til bedre dokumentasjon, utforming, drift og vedlikehold av ventilasjonsanlegg og dermed redusere risikoen for driftsproblemer, dårlig inneklima og unødvendig energibruk og driftskostnader gjennom hele levetiden til ventilasjonsanlegget. Prosjektet er rettet mot undervisningsbygg, men resultatene blir anvendbare for andre typer bygninger. Prosjektet er finansiert av VKE Skanska www. skanska.no, Undervisningbygg Oslo KF oslo.kommune.no, Optosense og Norges forskningsråd. 14 Ny grunnutdanning for kulde- og varmepumpemontørfag Det er viktig å sikre tilstrekkelig rekruttering til bedriftene, ikke minst i forhold til de betydelige utfordringene som næringen vil stå overfor de nærmeste årene. Hvordan kan man på best mulig måte sikre at struktur, innhold og kvalitet i utdanningen imøtekommer bedriftenes behov samtidig som behovet for fleksibilitet ivaretas? Dette er viktige spørsmål som gjelder kulde og varmepumpebedrifter over hele landet, men kanskje spesielt i Nordland hvor man har vært uten grunnutdanningstilbudet siden 2007/2008, sier Per Vemork, leder av kv-seksjonen i VKE. I et forsøk på å reetablere grunnutdanningstilbudet for kulde- og varmepumpemontørfaget i Nordland, har vi nå hatt en rekke møter mellom Norsk Teknologi, VKE, fylkeskommunen, kv-bedriftene, opplæringskontorene og berørte videregående skoler i fylket. Temaene har gjennomgående vært - Utviklingstrekk og utfordringer og behov i bransjen - Kompetansebehov og rekruttering - Om ny utdanningsmodell for faget - organisering og samarbeid skole/ bedrift - lærlingeordningen Ny og bedre utdanningsmodell Fylkeskommunens forslag om å tilby en ny og bedre utdanningsmodell som bygger på programområdene, VG1 Elektro, VG2 Automatiker og VG3 Kulde- og varmepumpemontør ble godt mottatt under informasjonsrundene med bedriftene. Vi er overbevist om at det vil komme meget gode kandidater ut av dette til stor nytte for bedriftene. VG 3-delen av utdanningen i kombinasjon

15 bygg Prosjektet reduceventilation (Reduced energy use in Educational buildings with robust Demand Controlled Ventilation) skal utvikle konsepter med robust behovsstyring og spre kunnskap om energisparepotensialet i undervisningsbygg Kompetanse Prisdryss til realfagprogram Realfagprogrammet ENT3R dro i land Global Best Award 2010 i klassen Developing Skills for the Future Workforce i Toronto. I tillegg fikk det norske programmet prisen for Global Best Award Winners Regional. ENT3R-programmet er et samarbeid mellom RENATE-senteret, NITO, Kunnskapsdepartementet, NHO, Universitetet i Oslo, Tekna og Statkraft. Hensikten er å stimulere elever i grunnskolens ungdomstrinn og videregående opplæring til økt interesse for matematikk og andre realfag. Dette skjer ved at elevene får mentorer i høgskole eller universitet som fungerer som rollemodeller og inspiratorer. Noe av det spesielle er at mentorene er studenter i de samme fagene. ENTER-programmet er med dette et resultat av et bredt samarbeid mellom studenter, myndigheter og næringsliv. Kunnskapsdepartementet har gitt RENATE-senteret i oppgave å spre de gode erfaringene fra ENTER UiO og NTNU til alle utdanningsinstitusjoner med realfag. Knut Chr. Christensen i Norsk Teknologi har hatt ansvaret for landsforeningenes NIS-arbeid i NHO-systemet. - Det er gledelig at ENT3R skal iverksettes for fagutdanning innenfor våre fag, sier han i Knut Chr. Christensen en kommentar. et i Nordland med praktisk opplæring i bedrift, kommer til å bestå av teoriundervisning basert på dagens VG2 kulde- og varmepumpemontør og sannsynligvis bli internettbasert i tillegg til samlinger. Dette må knyttes opp til èn eller flere ressursskoler i fylket. Utdanningstilbudet blir langt mer fleksibelt når det gjelder behovsdekningen enn med dagens ordning. Svært gode fagfolk Vi regner med at vi i løpet av 2011 kan tilby en koordinert undervisningspakke basert på dagens VG2 kulde- og varmepumpemontør. Nordland fylkeskommune vil være involvert i dette arbeidet, også når det gjelder finansiering. Fordelen for bedriftene er at man får svært gode fagfolk ut av systemet på mye kortere tid enn normalt. Opplæringskontorene kan trekkes inn for å avlaste bedriftene. Vi vil oppfordre kulde- og varmepumpebedriftene til å ta inn automatiker-elever som nå er ferdig med sin teoriopplæring, ettersom det finnes svært få læreplasser i fylket innen dette faget. Per Vemork Nå er det opp til bedriftene Vi benytter anledningen til å berømme Nordland fylkeskommune som sammen med oss har lagt ned et betydelig arbeid for å legge forholdene til rette for næringen. Nå er det opp til bedriftene selv, avslutter Per Vemork. KV-bedrifter som ønsker nærmere informasjon, kan henvende seg til Sten Tennfjord i Nordland fylkeskommune (Tel , sten.tennfjord@nfk.no) eller til Per Vemork (Tel , per.vemork@norskteknologi.no) 15

16 Fluorerte drivhusgasser Klimadugnad 16 EU-Kommisjonen åpner døren for kuldemediet HFO 1234yf i biler Fra 1. januar 2011 vil fluorerte drivhusgasser med GWP høyere enn 150 bli forbudt i alle nye typer kjøretøyer. Kommisjonen bekrefter at bruk av fluorerte drivhusgasser med en GWP høyere enn 150 i mobile aircondition systemer skal forbys fra 1. januar 2011 i alle nye typer kjøretøyer og fra 1. januar 2017 i alle nye kjøretøyer. Kommisjonen har også gjort det klart at fra 1.januar 2011 vil det ikke bli gitt godkjenning for nye typer kjøretøyer med mobile aircondition systemer som anvender fluorerte drivhusgasser med GWP høyere enn 150. Dette skjer uavhengig av om kjøretøyets airconditionsystem er typegodkjent tidligere. HFO 1234yf Kommisjonen svarte ikke direkte på om den har noe forhold til kuldemediet HFO 1234yf, men forklarte at lovgivingen er teknologinøytral siden det er utfasing av kuldemedier med en GWP høyere enn 150 og ikke spesifikke stoffer. Derfor er det opp til bilprodusentene å avgjøre hvilket nytt kuldemedium som i samsvar med kravene i EU-lovgivningen kan anvendes. Dette innebærer at Kommisjonen så langt ikke har noe imot HFO 1234yf, så lenge dens GWP ligger under 150. Det er en kjent sak at de som kjører kampanjer for å fremme bruk av naturlige kuldemedier, forsøker av sikkerhetshensyn å få til et forbud mot HFO 1234yf. Da gjenstår det å se hvordan bilfabrikantene forholder seg til de nye bestemmelsene. Omsorgsboliger Regjeringen snur Etter at Regjeringen først ville utelukke private boligbyggelag fra å bygge omsorgsboliger er den nå i ferd med å snu etter press fra blant andre NHO og NBBL. Det er mulig vi har tolket EØS-reglene for strengt. Vi vil derfor sjekke om det er mulig å tildele statlige støttemidler til omsorgsboliger som bygges av boligbyggelag, sier helseminister Anne Grethe Strøm-Erichsen til Aftenposten. I de siste fire årene har Regjeringen tolket regelverket slik at støtte til bygging av omsorgsboliger kun kan gis til humanitære og ideelle organisasjoner. Boligbyggelag er kommet i samme kategori som private utbyggere på sidelinjen. Kommuner som har søkt om støtte i regi av boligbyggelag har fått avslag. Nå kan disse som på 90-tallet bygde 6000 av omsorgsboliger sannsynligvis slippes inn på banen igjen. Samarbeid innledet mellom Det arbeid og de synspunkter som Klimadugnad - Kulde representerer er i høy grad sammenfallende med Norsk Teknologis strategiske plan for varmepumpeutviklingen i Norge og ut i fra den energipolitiske plattformen. Det er derfor av stor betydning at det nå er inngått et samarbeid mellom denne gruppen og Norsk Teknologi, sier Per Vemork i VKE. Gruppen vil opptre som en ressursfaktor og innspiller til Norsk Teknologis energipolitiske utvalg som har en rådgivende rolle overfor vårt styre. Hensikten er å sikre at den informasjon og de føringene som vi skal bidra med i samfunnsdebatten, er fakta-, erfarings- og kunnskapsbasert. Norsk teknisk know-how ligger i verdenstoppen. Norsk kulde- og varmepumpebransje har de rette systemløsningene. Vi ser frem til et tett og konstruktivt samarbeid med Klimadugnad Kulde, sier Vemork. Energieffektiv og miljønøytral Klimadugnad - Kulde peker i sine utredninger på at mesteparten av energibehovene til oppvarming bør hentes fra omgivelsesvarme som befinner seg i luft, vann og i grunnen. Energi ligger mao rett utenfor stuedøren og i enorme kvantiteter. Omgivelsesvarme bør derfor alltid være førstevalget. Bruk av norskprodusert, ren elkraft og varmepumper er en uslåelig energieffektiv og miljønøytral kombinasjonsløsning. Norsk Teknologi har varmepumpeutviklingen i Norge høyt på den

17 Klimadugnad Kulde og Norsk Teknologi strategiske og energipolitiske agendaen. Klimadugnad - Kulde består av kulde- og varmepumpebransjens mest fagkompetente personer. Denne gruppen er ledet av siv ing Stein Brekke i Teknotherm Industri AS. De øvrige medlemme er dr ing Hans Haukås, siv. ing Sæbjørn Røsvik, siv. ing Lars Haua, siv. ing Knut Bakken og siv. ing Halvor Røstad Mat - energi miljø Fremtidens viktigste samfunnsoppgaver er å sørge for sikker forsyning av mat og energi og riktig bruk av våre miljøog naturressurser. Arbeidsområdene Mat - Energi - Miljø (MEM) henger nøye sammen. De er gjensidig avhengig av hverandre og de er livsviktige nasjonalt og globalt. I følge Klimadugnad Kulde er det tendenser i dagens politikk og i media til at fremtidens strategier for MEMutfordringene baseres mer på synsing enn fakta og faglig kompetanse. Feil bruk av energi er verdens største forurensingskilde. Samtidig aner vi slutten på olje- og gassressursene våre. Den er vesentlig fremskyndet pga feilbruk. CO2-fangst får stor oppmerksomhet i media. Samtidig er det fullt trykk på størst og raskest uttak av olje og gass. Vi tapper både bankkontoen og ressursene. Etter en månelanding det neppe blir noe av, er det muligens heller ikke så mye å rense. Økonomisk, attraktiv og effektiv For et par år siden var satsingen på bioenergi veldig populært i media. Dette har avtatt vesentlig etter hvert som ulempene og betenkelighetene har fremkommet. Import av flis og pellets fra andre siden av kloden til forbrenning i Norge, virker mildt sagt meningsløst i et miljøperspektiv. Flere erkjenner at skogen utgjør en avgjørende CO2-lagringsplass som ikke må komme ut av balanse. Skogs- og gjengroingsavfall bør derimot nyttiggjøres, men dette må gjøres økonomisk attraktivt og effektivt. For tiden er vindkraft i fokus. Denne teknologien representerer et betydelig produksjonspotensial. På den annen side har vi verken oversikt eller kunnskaper til å vurdere hva en massiv utbygging og drift av gigantiske vindmølleparker kan forårsake av ødelagt naturlandskap Per Vemork og miljøbelastning. 17

18 18 Energieffektivisering I 2009 avdekket vi i en rapport at Trondheim kommune kan redusere energiforbruket med 22 prosent, tilsvarende 872 GWh, sier divisjonsdirektør Otto Frøseth i Siemens. Konkurranse om energieffektivisering Trondheim kommunes Grønn Barneby, Bellona og Siemens gjennomfører en konkurranse for å øke bevisstheten rundt energieffektivisering og konkrete tiltak for å redusere energiforbruket i husholdninger blant de 53 barneog ungdomsskolene i Trondheim kommune. Elevene deltar ved å lage en energieffektiviseringsplan for sitt eget hjem, og registrerer den på nettsiden trondheimsmartcity.no. De kan også oppfordre familie, naboer og venner til å gjøre det samme. Ved registrering deltar de ved å legge inn en stemme til skolen de er tilknyttet. Den skolen som lykkes med å få flest stemmer i prosent av elevtallet, vinner en konsert med popgruppen Donkeyboy. I 2009 avdekket vi i en rapport at Trondheim kommune kan redusere energiforbruket med 22 prosent, tilsvarende 872 GWh. Samtidig fant vi ut at tradisjonelle boliger står for 44 prosent av dette forbruket. Vi ønsker å rette et sterkere søkelys mot denne målgruppen for å øke bevisstheten rundt mulighetene. Vi tror denne kampanjen mot skolene kan gi god effekt for energieffektivisering i kommunen, sier divisjonsdirektør Otto Frøseth i Siemens. Kan stoffkartotek føre til bedre lønnsomhet? -Når det gjelder å ha kontroll over vår bruk av kjemikalier, så mangler det ikke på lover og forskrifter å forholde seg til. Gode verktøy gir oss både oversikt og bedre lønnsomhet, sier Tom Myhre, til daglig ansatt i Backe-gruppen, men i denne sammenheng leder for styringsgruppen i BASS. Arbeidsgivere har ansvar for å sikre alle ansatte et forsvarlig arbeidsmiljø. Samtidig skal vi ta ansvar for miljøet rundt oss. Det er ofte krevende å bruke lovverk og forskrift som motivasjon for å få kontroll. Men det finnes allerede verktøy og metoder som sikrer våre ansatte og miljøet, som oppfyller lovkravene og som er med på å skape lønnsomhet! Da skylder vi alle å ta dette i bruk, konkluderer Myhre. Ti bransjeforeninger Ti bransjeforeninger tilknyttet NHO har gått sammen og inngått avtale om drift og bruk av BASS bransjeforeningenes system for stoffkartotek. Systemet er for alle som ønsker å holde orden på kjemikaliebruken, og som har behov for å jobbe sammen med andre bedrifter om levering og mottak av sikkerhetsdatablader. Men hvordan kan samarbeidet forbedres? For å forstå det, må vi se kort på hva kravene til stoffkartotek i bedriftene faktisk er og hvordan BASS er bygget opp, sier Myhre, og forteller samtidig om hvordan BASS er utviklet sammen med FAKTA HMS brukerne for å være enkelt og funksjonelt. Han skisserer raskt opp et hierarki og forteller: Både den fysiske arbeidsplassen og bedriften totalt skal ha stoffkartotek Det skal være ett samlet stoffkartotek for et prosjekt hvis det er flere bedrifter som deltar i det Stoffkartoteket skal være tilgjengelig der hvor kjemikaliebruken er Det kan være mange leverandører av kjemikalier i en bedrift, sier Myhre, og først etter en full runde med registrering får bedriften god oversikt. Da er det kanskje en del som blir overrasket, både over mengden kjemikalier og antallet leverandører, sier han. Er BASS et system som bare passer for de store aktørene i næringene? Nei, så absolutt ikke. Både i min egen og i de andre bransjene er det mange små næringsdrivende. Dette er utviklet sammen med brukerne. Derfor krever bruken lite datakunnskaper. Betalingsmodellen følger omsetningen og for de minste bedriftene er det gratis. Vi er kjempefornøyde, sier han. Lønnsomhet Så hvordan bedrer BASS lønnsomheten i bedriftene? Den oversikten som vi får over kjemikaliebruken i bedriften bruker vi til å redusere antall kjemikalier og leverandører av kjemikalier. Hensynet til leverandørene våre veier tungt. For dem har det blitt svært enkelt å levere datablader. De leverer ett sted og en gang. Resten tar teknikken seg av. Totalt sett - redusert tidsbruk og lavere kostnader. En vinn-vinn-situasjon, avslutter han. BASS er gratis å bruke for de minste bedriftene God oversikt og riktig håndtering av kjemikalier viser seriøsitet og ansvar for ansatte og miljøet Ti bransjeforeninger tilsluttet NHO har avtale med BASS for å lage stoffkartotek i medlemsbedriftene Styringsgruppen i BASS ivaretar avtalen som er skrevet med dataleverandøren cobuilder AS Kom i gang med å bruke BASS på

19 Obligatorisk og godkjent bedriftshelsetjeneste Noen bransjer har et tøffere arbeidsmiljø enn andre, med større sjanser for sykdommer, skader og psykiske belastninger. Disse er fra 2010 pålagt å knytte til seg bedriftshelsetjeneste (BHT). Bransjeforeningene i Norsk Teknologi omfattes av ordningen. (Fremgår av egen forskrift). Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at arbeidsmiljøet i en virksomhet er fullt forsvarlig. Intensjonen med loven er at BHT skal bistå arbeidsgiver og de ansatte med å følge med arbeidsmiljøet og komme med forslag til forbedringer. (Se arbeidsmiljøloven 3-3 om bedriftshelsetjeneste for mer informasjon.) Organisering av bedriftshelsetjenesten I hovedsak er det opp til arbeidsgiveren hvordan bedriftshelsetjenesten brukes i bedriften. Arbeidsmiljøloven stiller ingen krav til organisering. Dette må vurderes i forhold til hvilke behov virksomheten har. En risikovurdering i bedriften gir svar på hvordan BHT kan brukes. Verne- og helsepersonale i bedriftshelsetjenesten skal være fagkyndige og rådgivende innen forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, men BHT har ikke noe selvstendig ansvar for arbeidsmiljøet i virksomhetene. Forskrift om verne- og helsepersonale tar for seg hvordan virksomheten skal bruke sin bedriftshelsetjeneste. Virksomheten må skaffe seg kunnskap om hva bedriftshelsetjenesten etter forskriften skal gjøre av oppgaver. Den enkelte virksomhet skal skaffe seg bedriftshelsetjeneste ut fra de arbeidsmiljøforhold som finnes i virksomheten. BHT skal ha kompetanse innen forebyggende Eirik Remo Bedriftshelsetjeneste arbeidsmiljøarbeid og aktuelle arbeidsmiljøforhold, og være godt kjent i virksomheten. Forebyggende arbeid Det finnes mange former for bedriftshelsetjenester med varierende kvalitet. Fra myndighetenes side har det tidligere ikke vært noen formelle krav til bedriftshelsetjenesten. Dette har medført at mange bedrifter kun har hatt BHT på papiret, sier Eirik Remo HMSansvarlig i Norsk Teknologi. Myndighetene ønsker kvalitet i det forebyggende arbeidet. Et legekontor eller legesenter er ikke å regne som en BHT-ordning av Arbeidstilsynet. Erfaringer viser at mange bedrifter innenfor bransjene i Norsk Teknologi som er lovpålagt BHT, ikke er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste. Dersom bedriften tilhører næringsgruppe bygg og anlegg, og har ansatte, skal den være tilknyttet en BHT-ordning. Fra 1/1-10 er det krav om at bedriften skal bruke godkjente BHT. Remo anbefaler at bedriften avklarer med sin BHT om den er godkjent av eller i ferd med å bli godkjent av Arbedistilsynet. En godkjent BHT er i utgangspunktet et kvalitetstegn og det er opp til bedriften hvordan man bruker den. Eksempler på temaer BHT kan bistå med er å forebygge belastningslidelser, formidle kunnskap om tunge løft, førstehjelpkurs og oppfølging ved ulykker. ARBEIDSGIVER KAN BENYTTE BHT PÅ FØLGENDE OMRÅDER: Bistå med å planlegge og gjennomføre forandringer i arbeid og arbeidsmiljø. Bistå med å kartlegge arbeidsmiljøet og foreta risikovurderinger. Foreslå og arbeide for tiltak som kan forebygge helseskader. Overvåke og kontrollere arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen. Bistå med å tilpasse arbeidet for den enkelte. Bistå med å gi informasjon og opplæring innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS). Bistå med bedriftsinternt attføringsarbeid. MÅLRETTEDE HELSEUNDERSØKELSER: Det kan være nødvendig å foreta helseundersøkelser for å forebygge og hindre utvikling av arbeidsrelaterte helseskader. Bestemmelsene krever at arbeidstakerne innen følgende områder skal gis tilbud om helseundersøkelse: Arbeid ved dataskjerm (synsprøve). Arbeid ved avløpsanlegg. Arbeid med boringsrelatert utvinningsindustri for landbasert sektor. Arbeid som innebærer mekaniske vibrasjoner. Arbeidsgiver har plikt til å sørge for særskilt helseundersøkelse i forbindelse med spesielt arbeid som innebærer for eksempel støy eller arbeid med kjemikalier. 19

20 Konferanse 20 Fra venstre Åslaug Haga, Norsk Industri, Anne Marit Stykket, NITO, Jørgen Løgård, BNL, Andreas Aamodt, Norsk Teknologi, Pirjo-Liiga Koskimäki, Directorate General for Energy. FOTO: JØRN EILERTSEN Lavenergikonferansen 2010 Norsk Teknologi, Norges Naturvernforbund, Lavenergiprogrammet og Norsk Industri arrangerte den 27. april Lavenergikonferansen Konferansen som ble arrangert for andre gang er årets viktigste møteplass for alle som er opptatt av energieffektivisering. Årets konferanse samlet 130 deltakere fra byggsektoren, energisektoren, kommune og næringsliv i tillegg til sentrale politikere. Ambisiøs plan Vi har en ambisiøs plan med mange gode tiltak innen energieffektivisering, sa Pirjo-Liisa Koskimäki, leder for energieffektivisering i Directorate General for Energy, med gode effektive rammebetingelser som Eco-design og energimerkeordningen i tillegg til finansielle verktøy og forskning. Det er nødvendig at kommisjonen og medlemslandene har atskilte roller, men samtidig må vi ha klare synergier mellom EEAP og NEEAP, sa Koskimäki. Vi må utforme en samlet plan for energieffektivisering med en definert opptrappingsplan og støtteordninger, samtidig som kravene skjerpes og kompetanse i alle ledd utvikles, sa Anja Hjelseth, politisk rådgiver i KRD. Vi er spente på konklusjonene til arbeidsgruppen for energieffektivisering som skal komme med innpill til en slik plan, sa Hjelseth. Nye støtteprogrammer De nye programmene for bygg er forenklet og spisset, og er mer forutsigbare. Stor oppslutning om Lavenergikonferansen. Vi skal bli sterkere på rådgivning og bli lettere tilgjengelig. Vi skal bli tydeligere i samordning og budskap, lovet adm. dir. i Enova, Nils Kristian Nakstad. Vi mangler et system for etter- og videreutdanning på alle nivåer i byggenæringen, ikke minst innen energieffektivisering, sa Jørgen Leegård, direktør kompetanse i BNL. Rettighetsbaserte støtteordninger Norsk Teknologi skal påvirke arbeidet med egen nasjonal handlingsplan for FOTO: JØRN EILERTSEN energieffektivisering gjennom aktiv deltakelse i KRDs arbeidsgruppe, sa rådgiver Andreas Aamodt. Vi skal dessuten arbeide for å etablere rettighetsbaserte støtteordninger og fremme konkurranse- og teknologinøytralitet i valg av energiløsninger. Vi må sikre en grønn verdiskaping inkludert en e-handlingsplan. Stortinget må stake ut kursen. Teknologiutviklingen er en forutsetning for en klimaløsning og industrien er en viktig del av løsningen, sa rådgiver Aslaug Haga i Norsk Industri.