SAMFUNNSVITERNE. Lønnsstatistikk 2013 LØNNSSTATISTIKK

Transkript

1 SAMFUNNSVITERNE Lønnsstatistikk 2013 LØNNSSTATISTIKK

2 LØNNSSTATISTIKKEN 2013 For de fleste av våre medlemmer innebar 2013 et mellomoppgjør. Lønnstatistikken for 2013 viser derfor ikke overraskende en lavere lønnsvekst enn tilsvarende for Lønnsstatistikken viser at det har vært ulik lønnsvekst i de ulike sektorene. Høyest lønnsvekst var det i tariffområdet Spekter Helse, fulgt av privat sektor. Deretter følger kommunal sektor, Oslo kommune og staten nederst. Lønnsstatistikken viser at det fremdeles er et altfor stort lønnsgap mellom våre medlemmer i offentlig og privat sektor. Det er fremdeles i privat sektor at Samfunnsviternes medlemmer tjener mest, men det kan nå se ut til at dette forspranget er minkende. Dette gapet må vi fortsette med å jobbe for å utjevne i årene som kommer. Det er her de store likestillingsutfordringene for våre medlemmer ligger. Det er gledelig å se at det ikke foreligger vesentlige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i like eller tilnærmet like stillinger. De små lønnsforskjellene vi registrerer, ser ut til å være strukturelt begrunnet, ved at kvinner jobber i lavere stillingskategorier enn menn og at det jobber flere kvinner i offentlig sektor. Vi håper Samfunnsviternes lønnsstatistikk for 2013, sammen med generell bevisstgjøring rundt nytten av samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse, skal være en hjelp for våre medlemmer og tillitsvalgte til lokalt å fremforhandle bedre lønnsbetingelser for den enkelte - og for gruppen samfunnsvitere og humanister som helhet. Vi ønsker dere lykke til med arbeidet med lokale lønnsforhandlinger! Samtidig benytter vi anledningen til å takke alle medlemmer som tok seg tid til å svare på denne lønnsundersøkelsen. Lønnsstatistikken er et svært nyttig verktøy i arbeidet med å utvikle medlemmenes lønnsvilkår. Oslo, april 2014 Gunn Elisabeth Myhren Generalsekretær Bjørn Mathisen Spesialrådgiver 2 LØNNSSTATISTIKK 2013

3 INNHOLD Lønnsstatistikken Alle sektorer 4 Statlig sektor 23 Kommunal sektor 31 Oslo kommune 37 Privat sektor 41 Spekter Helse 47 LØNNSSTATISTIKK

4 Metode Innhenting, bearbeiding og presentasjon Lønnsundersøkelsen ble sendt til alle yrkesaktive medlemmer med registrert e-postadresse i januar respondenter svarte, noe som tilsvarer en svarprosent på 59 prosent. En liten oppgang fra året før. Spørreskjemaene som ligger til grunn for statistikken, er utarbeidet av Samfunnsviternes sekretariat. Analyseverktøyet Questback er brukt til innsamling av data, og Samfunnsviternes sekretariat har stått for bearbeiding av tallmaterialet. Merk at utvalget i vår lønnsstatistikk ikke er identisk fra år til år. Samfunnsviterne får årlig mange nye medlemmer, noen melder seg ut og andre er varig eller midlertidig ute av arbeid. En høy og stabil svarprosent bidrar til å motvirke eventuelle utslag dette kan ha på tallene. Statistikken viser brutto årslønn (grunnlønn) for 100 prosent stilling og inkluderer ikke bonus/ provisjon eller godtgjørelser. Medlemmene er spurt om lønnsnivå per Minimum antall respondenter som grunnlag for et tall i tabellene er av personvernhensyn satt til fem. Begrepsforklaring Lønn: Lønn i denne undersøkelsen er brutto årslønn per For respondentene som jobbet deltid, er det oppgitt lønn som for 100 prosent stilling. Eventuell bonus eller provisjon som kommer i tillegg til vanlig brutto årslønn er ikke medregnet. Nedre kvartil: Viser verdien til den observasjonen som deler den nederste fjerdedelen fra de øverste tre fjerdedelene i et sett med observasjoner når verdiene er sortert i stigende rekkefølge. Øvre kvartil: Viser verdien til den observasjonen som deler den øverste fjerdedelen fra de nederste tre fjerdedeler i et sett med observasjoner når verdiene er sortert i stigende rekkefølge. Kvartildifferanse: Er avstanden fra nedre til øvre kvartil og er et mål for spredning. Kvartildifferansen viser spredningen av den midterste halvparten av observasjonene. Vi får dermed et ryddig spredningsmål som ikke inneholder ekstremverdier. Antall: Viser antall respondenter per spørsmål. Hvordan bruke lønnsstatistikken Lønnsstatistikken kan du bruke til å gjøre en vurdering av din egen lønn eller for eksempel et lønnstilbud i forbindelse med at du begynner i ny jobb. Når du skal gjøre en vurdering, bør du sjekke hva som er gjennomsnittlig lønnsnivå etter flere bakgrunnsvariabler, for så å gjøre en skjønnsmessig helhetsvurdering. Det betyr at du bør se på det aktuelle lønnsnivået for ditt tilfelle i flere tabeller. Mest sentralt er sektor, stilling, arbeidssted og ansiennitet. Lykke til! Gjennomsnitt: Viser gjennomsnittlig årslønn for gruppen respondenter. Median: Viser verdien til den observasjonen som ligger i midten av et sett med observasjoner når verdiene er sortert i stigende rekkefølge. Halvparten av observasjonene ligger høyere enn medianen og halvparten lavere. 4 LØNNSSTATISTIKK 2013

5 ALLE SEKTORER Tall for alle respondenter uavhengig av sektortilhørighet Lønnsvekst og lønnsnivå Årets lønnsundersøkelse viser at Samfunnsviternes medlemmer hadde en samlet lønnsvekst i 2013 på 2,4 prosent. Tilsvarende økning i 2012 var på 5,3 prosent. Gjennomsnittslønnen per var kroner. Tabell 1 viser lønnsnivået og lønnsveksten for hver tariffsektor. De største sektorene i antall medlemmer er statlig og kommunal sektor. Kommunal sektor ligger på gjennomsnittet med en vekst på 2,4 prosent, mens det i staten var en vekst på kun 1,9 prosent. Høyest vekst var det i Spekter Helse og privat sektor, med henholdsvis 4,5 og 3,6 prosent. I Oslo kommune, som er en egen tariffsektor, var veksten på 2,0 prosent. Tabell 1. Lønn etter sektor. Prosentvis endring fra 2012 til 2013 År Totalt Stat Kommunal Privat Spekter Oslo sektor Helse kommune Endring 2,4 1,9 2,4 3,6 4,5 2,0 Videre viser tabell 1 at medlemmene i privat sektor som året før tjente mest i 2013 med kroner i gjennomsnitt, fulgt av Spekter Helse. Lønnsnivået er lavest i statlig sektor. Figur 1 viser lønnsutviklingen over tid etter sektor slik den framkommer av Samfunnsviternes sju siste lønnsundersøkelser. Det er fremdeles i privat sektor at Samfunnsviternes medlemmer tjener mest. Den jevnt høye lønnsveksten gjennom flere år for medlemmene i Spekter Helse ser ut til å fortsette etter et år med lavere vekst i Lønnsnivået i Spekter Helse ligger godt over lønnsnivået i den øvrige delen av offentlig sektor. Stat, kommunal sektor og Oslo kommune har markant bedre lønnsvekst i 2008, 2010 og 2012 enn i 2007, 2009, 2011 og 2013, altså en toårig svingning. Dette sammenfaller med henholdsvis hoved- og mellomoppgjør. Samfunnsviternes medlemmer i disse tariffsektorene får altså systematisk en høyere lønnsvekst når det er hovedtariffoppgjør. Dette mønsteret ser vi ikke i Privat og Spekter Helse. Måten vi måler årlig lønnsvekst i denne undersøkelsen, er ikke direkte sammenlignbar med årslønnsveksten i TBU og Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap på grunn av målemetode og måletidspunkt. SSB måler gjennomsnittlig lønnsnivå gjennom året, mens vi måler nivå ved utgangen av året. Men ser vi på utviklingen over flere år, vil vi allikevel kunne gjøre en grov sammenligning. Gjennomsnittlig årslønnsvekst for hele Norge for de seks årene 2008 til 2013 er 4,4 prosent per år. Til sammenligning viser Samfunnsviternes lønnsundersøkelser for de samme årene en gjennomsnittlig vekst på 4,6 prosent. LØNNSSTATISTIKK

6 Figur 1. Lønnsutvikling etter sektor Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune Lønnsforskjeller mellom kjønnene Tabell 2 viser gjennomsnittslønnen for alle respondentene i undersøkelsen fordelt på kjønn. Kvinnelige medlemmers lønn utgjør i gjennomsnitt 92 prosent av menns. Denne andelen er uendret fra året før og har vært relativt stabil gjennom de siste årene. For de fleste sektorene ligger dette tallet på rett mellom 90 og 94 prosent. Det eneste unntaket er privat sektor, der kvinner tjener 85 prosent av det menn gjør. Dette tilsvarer landsgjennomsnittet for alle sysselsatte i Norge. Vi ser videre i tabell 2 at det er en større spredning i menns lønn. Menn har et større sprang fra nedre til øvre kvartil enn kvinner. Et viktig funn er det, på den annen side, at kvinner og menn innen samme stillingskategori tjener så å si likt. Skjevheten ligger i at kvinner i hovedsak er overrepresentert i lavere lønnede koder, mens menn er overrepresentert i høyere lønnede koder, se for eksempel tabell 13 som viser lønn etter stilling og kjønn i statlig sektor. Tabell 2. Lønn samlet for alle sektorer og etter kjønn Kjønn Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Alle Menn Kvinner LØNNSSTATISTIKK 2013

7 Spredning Som vi ser av figur 2, er det stor variasjon i spredningen i respondentenes lønn i de forskjellige tariffsektorene. Avstanden mellom nedre og øvre kvartil kalles kvartildifferanse og er et mål for spredning. Nedre kvartil viser lønnen til henne eller han som tjener bedre enn en fjerdedel og dårligere enn tre fjerdedeler av utvalget, mens øvre kvartil viser lønnen til den som er plassert tilsvarende i motsatt ende med kun en fjerdedel med bedre lønn. Mens kvartildifferansen i privat sektor er på hele kroner, er den rundt i Oslo kommune, kommunal sektor og Spekter Helse. Disse tre sistnevnte sektorene har en spesielt sammenpresset lønnsstruktur med et høyt bunnpunkt og et lavt toppunkt. Den store spredingen i privat sektor går begge veier, både opp og ned, men spesielt opp. Et annet interessant poeng, som kommer tydelig fram i figur 2, er forskjellen mellom de to store tariffsektorene, nemlig statlig og kommunal sektor. Gjennomsnittslønnen i de to sektorene er relativt lik. Øvre kvartil er heller ikke særlig forskjellig, men nedre kvartil er betydelig lavere i statlig sektor. Det betyr at det i staten er flere respondenter med lav lønn som drar gjennomsnittet ned enn i kommunal sektor. Figur 2. Lønnsspredning etter sektor Øvre kvar(l Nedre kvar(l Median Totalt Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune Statistiske sammenhenger Ved hjelp av statistisk analyse har vi sett nærmere på noen sammenhenger i datagrunnlaget fra lønnsundersøkelsen. Vi ser blant annet at betydningen av ansiennitet på lønn er klart størst blant de respondentene som har master/hovedfag. Denne sammenhengen er betydelig svakere for de med kun 4-års høyere utdanning eller doktorgrad. Sammenhengen mellom alder og lønn for de med master har en korrelasjonskoeffisient på 0,20, for de med fire års høyere utdanning 0,07 og for de med doktorgrad 0,09. LØNNSSTATISTIKK

8 Sektorene i mellom ser vi også et markant skille med henblikk på ansiennitetens betydning for lønnsnivå. Det er sterkest sammenheng mellom de to variablene i de offentlige sektorene Oslo kommune, Staten og kommunal sektor, med korrelasjonskoeffisienter på hhv 0,28, 0,22 og 0,21. Det er minst sammenheng mellom alder og lønn i Spekter Helse og privat sektor (0,04 og 0,13). Korrelasjonskoeffisienten kan variere fra 1 til -1. Er den 1 er det alltid en positiv sammenheng mellom variablene (høyere alder gir høyere lønn), er den 0 er det ingen sammenheng og er den -1 er det alltid en motsatt sammenheng. Tariffsektoren Spekter Tradisjonell På grunn av det lave antallet respondenter fra tariffsektoren Spekter Tradisjonell har vi valgt, med unntak av tabell 3 under, å ikke vise tall for denne sektoren i lønnsstatistikken. Det lave antallet gir ikke statistisk grunnlag for videre oppdeling av tallene. Tariffsektoren omfatter blant annet ansatte i Norges forskningsråd, NRK og Posten, og det lave antallet respondenter (25) sammenfaller med et lavt antall medlemmer fra denne sektoren i Samfunnsviterne. 8 LØNNSSTATISTIKK 2013

9 Tabell 3. Lønn etter sektor og kjønn Begge kjønn Sektor Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Totalt Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune Spekter trad Menn Sektor Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Totalt Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune Spekter trad Kvinner Sektor Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Totalt Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune Spekter trad LØNNSSTATISTIKK

10 Lønn for nyutdannede Det er relativt små forskjeller i begynnerlønn sektorene imellom. Gjennomsnittlig begynnerlønn for alle respondentene var kroner, som vist i tabell 4. Som nyutdannet regner vi her de som har oppgitt at de fullførte sin hovedutdanning i løpet av 2013, til sammen 87 av respondentene. Begynnerlønnen var høyest i statlig og kommunal sektor med henholdsvis og kroner i gjennomsnittslønn. I Oslo kommune og Spekter Helse var det for få respondenter med eksamensår 2013 til å gi et pålitelig bilde av startlønn. I figur 3 kan man se mer i detalj hvordan lønnsnivået varierer mellom sektorene etter ansiennitet i femårsintervaller. Figuren viser gjennomsnittslønn etter tariffsektor og antall år etter eksamen. Respondentene i Spekter Helse har høyest lønn blant de med under fem års ansiennitet, men vi ser videre at denne sektoren har den flateste lønnsstrukturen med økende ansiennitet. Med andre ord er det her flere år i arbeid har minst effekt på lønnsnivået. De med over 15 år siden eksamen tjener under kroner mer enn de med under fem år siden eksamen. Tilsvarende tall for privat sektor er over kroner. Spekter Helse er den sektoren der flest oppgir å ta etter- og videreutdanning (se figur 4). Mange tar for eksempel en jobbrelatert mastergrad etter flere år i arbeidslivet. De vil da i vår statistikk få året de fullførte graden som eksamensår. Dette kan være med på å forklare den høye begynnerlønnen i Spekter Helse. Gjennomsnittsalderen for alle som har under fem år siden endt hovedutdanning, er 33 år, mens tilsvarende tall for Spekter Helse er 39 år. Tabell 4. Begynnerlønn etter sektor. Personer med eksamensår 2013 Sektor Gjennomsnittslønn Antall Totalt Stat Kommunal sektor Oslo kommune : : Privat Spekter Helse : : 10 LØNNSSTATISTIKK 2013

11 Figur 3. Lønn etter sektor og antall år siden endt hovedutdanning Under Kommunal sektor (unnta; Oslo kommune) Oslo kommune Privat Spekter Helse Stat Sektorvise lønnsforskjeller Lønnsgapet mellom samfunnsvitere og humanister ansatt i ulike tariffområder øker med ansettelsestiden. Etter rundt ti år i arbeid utgjør lønnsgapet i gjennomsnitt over kroner mellom ansatte i staten og privat sektor (se tabell 10 og 22). Privat sektor skiller seg ut ved å ha den laveste begynnerlønnen, men er allerede etter få år den sektoren som har de best betalte samfunnsviterne og humanistene. Lønn etter eksamensår Tabell 5 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen med få unntak med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, sektor, kjønn og utdanningsnivå. Lenger bak finner du tilsvarende tabeller for hver sektor. LØNNSSTATISTIKK

12 Tabell 5. Lønn etter eksamensår hovedutdanning Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Før LØNNSSTATISTIKK 2013

13 I tabell 6 under ser vi at de aller fleste av respondentene har mastergrad eller hovedfag. De utgjør hele 81 prosent. 17 prosent har cand.mag. eller tilsvarende, mens 2 prosent oppgir å ha doktorgrad eller tilsvarende. Jo høyere utdanning, desto høyere lønn. Man ville kanskje kunne forvente at lønnsforskjellen mellom masternivå og cand.mag.-nivå skulle være større. Dette kan i stor grad forklares med at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå, er en betydelig eldre gruppe. 65 prosent av de med utdannelse på cand.mag.-nivå har over 15 siden eksamen, mens tilsvarende tall for de med master/hvedfag er 27 prosent. Tabell 6. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning År siden endt Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall hovedutdanning Cand.mag. Alle Under Master/hovedfag Alle Under Doktorgrad Alle Under Fagbakgrunn Tabell 7 synliggjør eventuelle lønnsforskjeller etter fagbakgrunn. Administrasjon/organisasjon/ledelse ligger høyest. Deretter kommer historie, statsvitenskap og geografi. I den andre enden av spekteret finner vi kultur/religion/estetiske fag, filosofi/idehistorie samt sosialantropologi. LØNNSSTATISTIKK

14 Tabell 7. Lønn etter fag og antall år siden endt hovedutdanning Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Statsvitenskap Alle Under Sosiologi Alle Under Spesialpedagogikk / pedagogikk Alle Under Administrasjon/organisasjon/ledelse Alle Under Sosialantropologi Alle Under LØNNSSTATISTIKK 2013

15 - tabell fortsetter - Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Geografi / samfunnsgeografi / arealplanlegging Alle Under PR / info / media Alle Under Historie Alle Under Tverrfaglig Alle Under Psykologi Alle Under LØNNSSTATISTIKK

16 - tabell fortsetter - Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Språk og litteratur Alle Under Helse- og sosialfag Alle Under Kultur / religion / estetiske fag Alle Under Samfunnsplanlegging Alle Under Kriminologi / offentlig rett Alle Under LØNNSSTATISTIKK 2013

17 - tabell fortsetter - Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Samfunnsøkonomi Alle Under Filosofi / idéstudier Alle Under Arkeologi Alle Under 5 : : : : : Samfunnssikkerhet Alle Under : : : : : : : : : : 15+ : : : : : Fag og utdanningsgrad Tabell 8 viser lønn etter utdanningsgrad og fagretning. Det er relativt stor variasjon i utdanningsnivået blant medlemmer med forskjellig fagbakgrunn. Rundt 90 prosent av medlemmene med geografi, statsvitenskap og sosialantropologi har mastergrad eller hovedfag, mens de med utdanning innen helse- og sosialfag og PR/info/media kun er oppunder 60 prosent på master-/ hovedfagsnivå. LØNNSSTATISTIKK

18 Tabell 8. Lønn etter fag utdanningsgrad Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Statsvitenskap Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad Sosiologi Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad Spesialpedagogikk / pedagogikk Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad : : : : : Administrasjon/organisasjon/ledelse Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad : : : : : Sosialantropologi Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad Geografi / samfunnsgeografi Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad : : : : : 18 LØNNSSTATISTIKK 2013

19 - tabell fortsetter - Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall PR / info / media Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Tverrfaglig Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Helse- og sosialfag Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Psykologi Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad : : : : : Historie Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag , Doktorgrad Språk og litteratur Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad Kultur / religion / estetiske fag Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad LØNNSSTATISTIKK

20 - tabell fortsetter - Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Samfunnsplanlegging Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Kriminologi / offentlig rett Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad : : : : : Samfunnsøkonomi Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Filosofi / idéstudier Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Arkeologi Master/hovedfag Samfunnssikkerhet Master/hovedfag Etter- og videreutdanning Som det går fram av figuren under, er omfanget av etter- og videreutdanning stort, men svært varierende mellom sektorene. Særlig Spekter Helse skiller seg ut med den største andelen som har tatt etter- og videreutdanning, både fullfinansiert og delfinansiert, til sammen rundt 70 prosent. Oslo kommune er den sektoren med den laveste andelen som oppgir å ha tatt etter- og videreutdanning. Trolig er det flere arbeidsområder i helsesektoren hvor etter- og videreutdanning følger stillingen og er mer eller mindre obligatorisk. 20 LØNNSSTATISTIKK 2013

21 Figur 4. Etter- og videreutdanning Stat Spekter Helse Ja - egenfinansiert Privat Ja - delfinansiert mellom egenfinanisiering/annet Ja - fullfinansiert av arbeidsgiver/annet Nei Oslo kommune Kommunal sektor 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Jobbytte gir lønnshopp, for de fleste Nesten hver femte respondent oppgir å ha byttet jobb i løpet av Av disse har om lag halvparten byttet jobb internt i virksomheten, og den andre halvparten har byttet jobb til annen virksomhet. I figur 4 under har respondentene som byttet jobb, angitt eventuell endring i lønn i forbindelse med jobbyttet. Jobbytte til annen virksomhet gir helt klar størst lønnsmessig utslag. De får i mye større grad store lønnstillegg som et resultat av jobbyttet. Samtidg er også denne gruppen overrepresentert blant de som går ned i lønn ved jobbytte. For de er det da trolig andre drivere enn lønn som ligger til grunn for jobbyttet, som for eksempel et ønske om å flytte. Figur 5. Endret lønn ved jobbytte internt og til annen virksomhet 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Opp over Opp under Ingen endring Ned i lønn 30 % 20 % 10 % 0 % Ny jobb internt i virksomheten Ny jobb i annen virksomhet LØNNSSTATISTIKK

22 Lønn etter fylke Det er relativt liten forskjell på lønnsnivået rundt i landet. Hvis man ser bort fra medlemmene som oppgir at de jobber i utlandet er lønnsnivået høyest i Hedmark og lavest i Finnmark med hhv 104 og 94 prosent av landsgjennomsnittet. Gjennomsnittsalderen for alle respondentene er 42 år, mens den er lavest i Oslo med 40 og høyest i Oppland med 46. Tabell 9. Gjennomsnittslønn og gjennomsnittsalder etter arbeidsstedsfylke Fylke Lønn Relativ prosent Alder Utland Hedmark Oppland Akershus Sogn og Fjordane Oslo Aust-Agder Buskerud Hele landet Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Vestfold Telemark Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Hordaland Troms Østfold Nordland Finnmark LØNNSSTATISTIKK 2013