SAMFUNNSVITERNE. Lønnsstatistikk 2014 LØNNSSTATISTIKK

Transkript

1 SAMFUNNSVITERNE Lønnsstatistikk 2014 LØNNSSTATISTIKK

2 LØNNSSTATISTIKKEN 2014 Samfunnsviternes medlemmer hadde en samlet lønnsvekst i 2014 på 4,5 prosent. Det høye tallet reflekterer at det var hovedoppgjør i Lønnsstatistikken viser at det har vært ulik lønnsvekst i de ulike sektorene. Høyest lønnsvekst var det i tariffområdet Oslo kommune, fulgt av statlig og kommunal sektor. Deretter følger Spekter helse og privat sektor. Lønnsstatistikken viser at det fremdeles er et altfor stort lønnsgap mellom våre medlemmer i offentlig og privat sektor. Det er fortsatt i privat sektor at Samfunnsviternes medlemmer tjener mest, men det kan nå se ut til at dette forspranget er minkende. Dette gapet må vi fortsette med å jobbe for å utjevne i årene som kommer. Det er her de store likestillingsutfordringene for våre medlemmer ligger. fremforhandle bedre lønnsbetingelser for den enkelte - og for gruppen samfunnsvitere og humanister som helhet. Vi ønsker dere lykke til med arbeidet med lokale lønnsforhandlinger! Samtidig benytter vi anledningen til å takke alle medlemmer som tok seg tid til å svare på denne lønnsundersøkelsen. Lønnsstatistikken er et svært nyttig verktøy i arbeidet med å fremme medlemmenes lønnsvilkår. Oslo, februar 2015 Gunn Elisabeth Myhren Generalsekretær Bjørn Mathisen Spesialrådgiver Vi håper Samfunnsviternes lønnsstatistikk for 2014, sammen med generell bevisstgjøring rundt nytten av samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse, skal være en hjelp for våre medlemmer og tillitsvalgte til lokalt å 2 LØNNSSTATISTIKK 2014

3 INNHOLD Forord 02 Metode 04 Samfunnsviternes lønn i Analyse av lønnsdata 08 Alle sektorer 11 Statlig sektor 24 Kommunal sektor 33 Oslo kommune 39 Privat sektor 43 Spekter helse 48 LØNNSSTATISTIKK

4 METODE Innhenting, bearbeiding og presentasjon Lønnsundersøkelsen ble sendt til alle yrkesaktive medlemmer med registrert e-postadresse i desember respondenter svarte, noe som tilsvarer en svarprosent på 53 prosent. En liten nedgang fra året før. Dette skyldes en tidligere og kortere datainnsamlingsperiode for å få statistikken ferdig tidligere. Spørreskjemaene som ligger til grunn for statistikken, er utarbeidet av Samfunnsviternes sekretariat. Analyseverktøyet Questback er brukt til innsamling av data, og Samfunnsviternes sekretariat har stått for bearbeiding av tallmaterialet. Merk at utvalget i vår lønnsstatistikk ikke er identisk fra år til år. Samfunnsviterne får årlig mange nye medlemmer. Noen melder seg ut, og andre er varig eller midlertidig ute av arbeid. En høy og stabil svarprosent bidrar til å motvirke eventuelle utslag dette kan ha på tallene. Statistikken viser brutto årslønn (grunnlønn) for 100 prosent stilling og inkluderer ikke bonus/ provisjon eller godtgjørelser. Medlemmene er spurt om lønnsnivå per Minimum antall respondenter som grunnlag for et tall i tabellene er av personvernhensyn satt til fem. Fra og med denne årgangen av lønnsundersøkelsen har vi flyttet måletidspunktet fra 31. til 1. desember. Dette for å kunne gjøre tallmaterialet tilgjengelig tidligere og øke nytteverdien for medlemmer og tillitsvalgte. Regresjonsanalysene er gjennomført av Rambøll Management Consulting. Begrepsforklaring Lønn: Lønn i denne undersøkelsen er brutto årslønn per For respondentene som jobbet deltid, er det oppgitt lønn som for 100 prosent stilling. Eventuell bonus eller provisjon som kommer i tillegg til vanlig brutto årslønn, er ikke medregnet. Gjennomsnitt: Viser gjennomsnittlig årslønn for gruppen respondenter. Median: Viser verdien til den observasjonen som ligger i midten av et sett med observasjoner når verdiene er sortert i stigende rekkefølge. Halvparten av observasjonene ligger høyere enn medianen og halvparten lavere. Nedre kvartil: Viser verdien til den observasjonen som deler den nederste fjerdedelen fra de øverste tre fjerdedelene i et sett med observasjoner når verdiene er sortert i stigende rekkefølge. Øvre kvartil: Viser verdien til den observasjonen som deler den øverste fjerdedelen fra de nederste tre fjerdedeler i et sett med observasjoner når verdiene er sortert i stigende rekkefølge. Kvartildifferanse: Er avstanden fra nedre til øvre kvartil og er et mål for spredning. Kvartildifferansen viser spredningen av den midterste halvparten av observasjonene. Vi får dermed et ryddig spredningsmål som ikke inneholder ekstremverdier. Antall: Viser antall respondenter per spørsmål. Hvordan bruke lønnsstatistikken Lønnsstatistikken kan du bruke til å gjøre en vurdering av din egen lønn eller for å vurdere et lønnstilbud. Når du skal gjøre en vurdering, bør du sjekke hva som er gjennomsnittlig lønnsnivå etter flere bakgrunnsvariabler, for så å gjøre en skjønnsmessig helhetsvurdering. Det betyr at du bør se på det aktuelle lønnsnivået for ditt tilfelle i flere tabeller. Mest sentralt er sektor, stilling, arbeidssted og ansiennitet. Lykke til! 4 LØNNSSTATISTIKK 2014

5 SAMFUNNSVITERNES LØNN I 2014 Tall for alle respondenter uavhengig av sektortilhørighet Lønnsvekst og lønnsnivå Årets lønnsundersøkelse viser at Samfunnsviternes medlemmer hadde en samlet lønnsvekst i 2014 på 4,5 prosent. Tilsvarende økning i 2013 var på 2,4 prosent. Gjennomsnittslønnen per var kroner. Tabell 1 viser lønnsnivået og lønnsveksten for hver tariffsektor. De største sektorene i antall medlemmer er statlig og kommunal sektor. Kommunal sektor ligger på gjennomsnittet med en vekst på 4,5 prosent, mens i staten var veksten høyere og lå på 4,8 prosent. I privat sektor og i Spekter helse var veksten lavere med henholdsvis 1,6 og 3,6 prosent. I Oslo kommune, som er en egen tariffsektor, var den prosentvise veksten målt i gjennomsnittlig bruttolønn på hele 8,6 prosent. 1 Tabell 1. Lønn etter sektor. Prosentvis endring fra 2013 til 2014 År Totalt Stat Kommunal Privat Spekter Oslo sektor Helse kommune Endring 4,5 4,8 4,5 1,6 3,6 8,6 Videre viser tabell 1 at Samfunnsviternes medlemmer i Oslo kommune og privat sektor i gjennomsnitt tjente mest i 2014 med henholdsvis og kroner, fulgt av Spekter helse. Lønnsnivået er lavest i statlig og kommunal sektor. Figur 1 viser lønnsutviklingen over tid etter sektor slik den framkommer av Samfunnsviternes åtte siste lønnsundersøkelser. Det er fremdeles i privat sektor at Samfunnsviternes medlemmer tjener mest. Den jevnt høye lønnsveksten gjennom flere år for medlemmene i Spekter helse ser ut til å fortsette etter et år med lavere vekst i Lønnsnivået i Spekter helse ligger godt over lønnsnivået i den øvrige delen av offentlig sektor. Stat, kommunal sektor og Oslo kommune har markant bedre lønnsvekst i 2008, 2010, 2012 og 2014 enn i 2007, 2009, 2011 og 2013, altså en toårig svingning. Dette sammenfaller med henholdsvis hovedog mellomoppgjør. 1 Den høye veksten og lønnsnivået i Oslo kommune må i denne undersøkelsen tas med et visst forbehold og ikke helt, men delvis tilskrives en sammensetningseffekt. Det er kun 237 respondenter fra sektoren Oslo kommune. Dette lave tallet åpner for større påvirkning av tilfeldig variasjon. Ved nærmere ettersyn ser vi at det siden i fjor har blitt flere respondenter i høyere stillingskategorier og færre i lavere, uten at dette representerer faktiske endringer i medlemsmassen. For i en viss grad å korrigere for disse tilfeldige utslagene kan vi alternativt beskrive lønnsutviklingen ved medianverdi i stedet for ved gjennomsnitt. Målt ved median er den prosentvise veksten i Oslo kommune på 6,9. LØNNSSTATISTIKK

6 Samfunnsviternes medlemmer i disse tariffsektorene får altså systematisk en høyere lønnsvekst når det er hovedtariffoppgjør. Dette mønsteret ser vi ikke i privat sektor og i Spekter helse. Måten vi måler årlig lønnsvekst i denne undersøkelsen, er ikke direkte sammenlignbar med årslønnsveksten i TBU og Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap 2 på grunn av målemetode og måletidspunkt. SSB måler gjennomsnittlig lønnsnivå gjennom året, mens vi måler nivå ved utgangen av året. Ser vi på utviklingen over flere år, vil vi likevel kunne gjøre en grov sammenligning. Gjennomsnittlig årslønnsvekst for hele Norge for de seks årene 2009 til 2014 er 4 prosent per år. Til sammenligning viser Samfunnsviternes lønnsundersøkelser for de samme årene en gjennomsnittlig vekst på 3,9 prosent. Figur 1. Lønnsutvikling etter sektor Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune Lønnsforskjeller mellom kjønnene Tabell 2 viser gjennomsnittslønnen for alle respondentene i undersøkelsen fordelt på kjønn. Kvinnelige medlemmers lønn utgjør i gjennomsnitt 93 prosent av foreningens mannlige medlemmer. Denne andelen er utgjør en liten oppgang fra året før og har vært relativt stabil gjennom de siste årene. For de fleste sektorene ligger dette tallet mellom 90 og 95 prosent. Det eneste unntaket er privat sektor, der kvinner tjener 87 prosent av det menn gjør. Men selv der ligger Samfunnsviternes medlemmer over landsgjennomsnittet for alle sysselsatte i Norge, som er 85 prosent. Vi ser videre i tabell 2 at det er en større spredning i menns lønn. Menn har et større sprang fra nedre til øvre kvartil enn kvinner. Et viktig funn er det, på den annen side, at kvinner og menn innen samme stillingskategori tjener så å si likt. Skjevheten ligger i at kvinner i hovedsak er overrepresentert i lavere lønnede koder, mens menn er overrepresentert i høyere lønnede koder, se for eksempel tabell 12 som viser lønn etter stilling og kjønn i statlig sektor. 2 Tabell 1.2 Foreløpig hovedrapport 2015, Teknisk beregningsutvalg (TBU) 6 LØNNSSTATISTIKK 2014

7 Tabell 2. Lønn samlet for alle sektorer og etter kjønn Kjønn Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Alle Menn Kvinner Spredning Som vi ser av figur 2, er det stor variasjon i spredningen i respondentenes lønn i de forskjellige tariffsektorene. Avstanden mellom nedre og øvre kvartil kalles kvartildifferanse og er et mål for spredning. Nedre kvartil viser lønnen til hun eller han som tjener bedre enn en fjerdedel og dårligere enn tre fjerdedeler av utvalget, mens øvre kvartil viser lønnen til den som er plassert tilsvarende i motsatt ende med kun en fjerdedel med bedre lønn. Mens kvartildifferansen i privat sektor er på kroner, er den rundt i Oslo kommune, stat og Spekter helse. Kommunal sektor har en kvartildifferanse på kroner. Et annet interessant poeng, som kommer tydelig fram i figur 2, er forskjellen mellom de to store tariffsektorene, statlig og kommunal sektor. Gjennomsnittslønnen i de to sektorene er relativt lik. Øvre kvartil er heller ikke særlig forskjellig, men nedre kvartil er betydelig lavere i statlig sektor. Det betyr at det i staten er flere respondenter med lav lønn som drar gjennomsnittet ned enn i kommunal sektor. Figur 2. Lønnsspredning etter sektor Øvre kvar(l Nedre kvar(l Median Totalt Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune LØNNSSTATISTIKK

8 ANALYSE AV LØNNSDATA Hva kan regresjonsanalyse tilføre av kunnskap om lønnsforholdene til Samfunnsviternes medlemmer? Regresjonsanalyse brukes for å analysere sammenhengen mellom variabler. Vi har sett nærmere på hvilke variabler som har innvirkning på lønnsnivå. Spredning Analysen viser at spredningen i lønn, altså hvor tett eller spredt observasjonene fordeler seg rundt gjennomsnittet, varierer mellom de ulike tariffsektorene. Lønnsforskjellene i privat sektor er betydelig større enn i de andre sektorene. Spredningen i lønn er stor i privat sektor uansett ansiennitet. Det vil si at det er store lønnsforskjeller både blant nyansatte og blant de som har jobbet lenge. For sektorene Oslo kommune og staten øker derimot lønnsvariasjonen med økt fartstid. For kommunal sektor er det stabil spredning i lønn med økende ansiennitet. Det er noe mer variasjon i lønn blant menn enn kvinner. Lederansvar gir mer lønn Det å ha en stilling som innebærer lederansvar, har stor påvirkning på lønnen. Ulike regresjonsanalyser indikerer at dette tilsvarer en lønnsforskjell på mellom kroner og kroner. Resultatet er naturlig nok sterkt korrelert med alder og år siden eksamen, noe som gjør det vanskelig å anslå akkurat hvor stor del av den faktiske forskjellen kan tilskrives lederansvaret. Det er heller ikke tilstrekkelig forskjell mellom sektorene til å konkludere med at lederansvar gir bedre betalt i enkelte sektorer. Etter- og videreutdanning Det er gjennomgående en tendens til at de som har tatt egenfinansiert tilleggsutdanning tjener mindre, mens de som har fått fullfinansiert tilleggsutdanningen tjener bedre enn gjennomsnittet. Fylke Lønn er i liten grad påvirket av hvilket fylke man jobber i når det justeres for andre variabler. Kjønn Det er helt klart en lønnsforskjell basert på kjønn, og da spesielt i privat sektor. Forskjellen er derimot ubetydelig når vi kun ser på respondentene som har avlagt eksamen for under fem år siden. Fagbakgrunn Det er en betydelig variasjon i lønnsnivå etter hvilken fagbakgrunn respondentene har. Variabelen fagbakgrunn er mindre følsom for justering av andre variabler, noe som medfører at lønnsgapet mellom utdanningsgruppene i liten grad endres ved å ta hensyn til ulike kontrollvariabler. Lønnsforskjellene som vises i tabell 6 er dermed ganske presise også når det tas hensyn til andre variabler. Jobbytte Innenfor Oslo kommune og kommunal sektor har de som har byttet jobb internt, en høyere gjennomsnittslønn enn de som ikke har gjort det. I privat sektor har ansatte som har byttet jobb internt og eksternt, betydelig høyere lønn enn de andre ansatte. 8 LØNNSSTATISTIKK 2014

9 Ikke overraskende viser analysen at lederansvar, alder og år siden siste eksamen har stor betydning for lønn. De som har tatt etterutdanning finansiert av jobben, tjener bedre enn gjennomsnittet. Motsatt for de med egenfinansiert etterutdanning. Det er betydelig variasjon i lønn mellom de ulike utdanningene. Bytte av jobb, både internt og til ny arbeidsgiver, gir betydelig økning i lønn. Ulik lønn mellom kjønn, men resultatene varierer med sektor og år siden endt utdanning. Er det en faktisk forskjell mellom kjønn når det justeres for andre ulikheter? Justert for andre variabler viser analysen at det er en betydelig forskjell i lønn mellom kvinner og menn. En betydelig del av forskjellen kan forklares ved at flere menn er ledere. Men selv når det justeres for lederansvar ligger forskjellen likevel på rundt kroner. Ser vi på lønnsforskjeller som skyldes kjønn i de ulike sektorene, ser vi derimot at variasjonen er større. Kommunal sektor, inkludert Oslo kommune, har ingen systematiske lønnsforskjeller mellom kjønnene. De største forskjellene finner vi i privat sektor, der analysen antyder en variasjon på hele kroner, alt annet likt. I staten og Spekter helse er det også en betydelig variasjon. Regresjonsanalysen indikerer en forskjell på henholdsvis kroner og kroner for disse sektorene. Resultatene for både privat og statlig sektor er signifikante med et signifikansnivå på 0,01. Datagrunnlaget for Spekter helse er noe mindre, og kjønn er også i større grad korrelert med doktorgrad, noe som gjør at standardavviket her er betydelig større. Resultatet er likevel signifikant med signifikansnivå 0,05. Ser vi på de som har under fem år siden siste eksamen, finner vi ingen systematisk forskjell mellom kjønn. Dette er også tilfellet for privat sektor. Det er ingen systematiske lønnsforskjeller mellom kjønn i de ulike sektorene når vi kun ser på respondenter som har under fem år siden siste eksamen. Det er ingen systematisk forskjell mellom kjønn i kommunal sektor, inkludert Oslo kommune. Det er størst lønnsforskjell mellom kjønn i privat sektor. Forskjellen er også betydelig i offentlig sektor. Lederansvar er den kontrollvariabelen som i størst grad reduserer lønnsforskjellen. Hva forklarer høy begynnerlønn i Spekter helse? Som det går frem av figur 3 har respondentene i sektoren Spekter helse med fem års ansiennitet eller mindre en betydelig høyere lønn enn tilsvarende i de andre sektorene. En forklaring på dette er at gjennomsnittsalderen i Spekter helse ligger på 38 år, mer enn fem år over gjennomsnittet for de andre sektorene. Selv om det justeres for påvirkningen alder har på lønn i de ulike sektorene er ikke dette nok til å forklare lønnsforskjellene. Alder har også en mindre påvirkning på lønn innenfor Spekter helse enn de andre sektorene. Dette skyldes i hovedsak at aldersforskjellen mellom de ulike kategoriene som betegner år siden siste eksamen, er mindre. Ulike regresjonsanalyser viser til slutt av det først og fremst er to forklaringsvariabler som forklarer forskjellen i begynnerlønn. Spekter helse har en relativt høyere andel respondenter med lederansvar (12,2 %) og doktorgrad (7,1 %) i kategorien «under fem år siden eksamen». Justert for disse variablene LØNNSSTATISTIKK

10 viser regresjonsanalysen at begynnerlønnen for nyansatte uten doktorgrad og lederansvar ligger under gjennomsnittet for de andre sektorene. Type utdanning forklarer i liten grad lønnsforskjellene til de andre sektorene, når også disse variablene inkluderes. Generelt ser vi at doktorgrad og lederansvar i større grad forklarer lønnsforskjeller i Spekter helse enn i de andre sektorene. De ansatte i Spekter helse som har avlagt eksamen for under fem år siden, er i gjennomsnitt fem år eldre enn gjennomsnittet for de andre sektorene. Dette gir indikasjoner på at flere har tatt etterutdanning, og derfor også har en høyere lønn. Det er også en sammenheng mellom alder og doktorgrad i denne kategorien. Inkluderer vi lederansvar og doktorgrad som kontrollvariabel, viser analysen at begynnerlønnen i Spekter helse faktisk ligger betydelig under de andre sektorene for ansatte uten lederansvar og doktorgrad. Doktorgrad, lederansvar og alder forklarer i større grad lønnsforskjellen for respondentene som har svart at det er under fem år siden siste eksamen i Spekter helse enn i de andre sektorene. 10 LØNNSSTATISTIKK 2014

11 ALLE SEKTORER Tall for alle respondenter uavhengig av sektortilhørighet Tariffsektoren Spekter tradisjonell På grunn av det lave antallet respondenter fra tariffsektoren Spekter tradisjonell har vi valgt, med unntak av tabell 3 under, å ikke vise tall for denne sektoren i lønnsstatistikken. Det lave antallet gir ikke statistisk grunnlag for videre oppdeling av tallene. Tariffsektoren omfatter blant annet ansatte i Norges forskningsråd, NRK og Posten, og det lave antallet respondenter (25) sammenfaller med et lavt antall medlemmer fra denne sektoren i Samfunnsviterne. Tabell 3. Lønn etter sektor og kjønn Begge kjønn Sektor Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Totalt Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune Spekter trad Menn Sektor Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Totalt Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune Spekter trad Kvinner Sektor Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Totalt Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune Spekter trad LØNNSSTATISTIKK

12 Sektorvise lønnsforskjeller I figur 3 kan man se hvordan lønnsnivået varierer mellom sektorene etter ansiennitet i femårsintervaller. Figuren viser gjennomsnittslønn etter tariffsektor og antall år etter eksamen. Respondentene i Spekter Helse har høyest lønn blant de med under fem års ansiennitet, men vi ser samtidig at denne sektoren har den flateste lønnsstrukturen med økende ansiennitet. Med andre ord er det her flere år i arbeid har minst effekt på lønnsnivået. De med over 15 år siden eksamen tjener under kroner mer enn de med under fem år siden eksamen. Tilsvarende tall for privat sektor er nesten kroner. Lønnsgapet mellom medlemmer ansatt i ulike tariffområder øker med ansettelsestiden. Etter rundt ti år i arbeid utgjør lønnsgapet i gjennomsnitt rundt kroner mellom ansatte i staten og privat sektor (se tabell 9 og 18). Privat sektor skiller seg ut ved å ha den laveste begynnerlønnen, men er allerede etter få år den sektoren som har de best betalte samfunnsviterne og humanistene. Figur 3. Lønn etter sektor og antall år siden endt hovedutdanning Under Kommunal sektor (unnta; Oslo kommune) Oslo kommune Privat Spekter Helse Stat 12 LØNNSSTATISTIKK 2014

13 Lønn etter eksamensår Tabell 4 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen med få unntak med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, sektor, kjønn og utdanningsnivå. Lenger bak finner du tilsvarende tabeller for hver sektor. Tabell 4. Lønn etter eksamensår hovedutdanning Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Før LØNNSSTATISTIKK

14 I tabell 5 under ser vi at de aller fleste av respondentene har mastergrad eller hovedfag. Andelen er økende. De utgjør hele 83 prosent. 16 prosent har cand.mag. eller tilsvarende, mens to prosent oppgir å ha doktorgrad eller tilsvarende. Jo høyere utdanning, desto høyere lønn. Man ville kanskje kunne forvente at lønnsforskjellen mellom masternivå og cand.mag.-nivå skulle være større. Dette kan i stor grad forklares med at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå er en betydelig eldre gruppe. 67 prosent av de med utdannelse på cand.mag.-nivå har over 15 år siden endt hovedutdanning, mens tilsvarende tall for de med master/hovedfag er 30 prosent. Tabell 5. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning År siden endt Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall hovedutdanning Cand.mag. Alle Under Master/hovedfag Alle Under Doktorgrad Alle Under Fagbakgrunn Tabell 6 synliggjør eventuelle lønnsforskjeller etter fagbakgrunn. Administrasjon/organisasjon/ledelse ligger høyest. Deretter kommer statsvitenskap, samfunnsplanlegging og geografi. I den andre enden av spekteret finner vi filosofi/idestudier, sosialantropologi samt kultur/religion/estetiske fag. 14 LØNNSSTATISTIKK 2014

15 Tabell 6. Lønn etter fag og antall år siden endt hovedutdanning Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Statsvitenskap Alle Under Sosiologi Alle Under Spesialpedagogikk / pedagogikk Alle Under Administrasjon/organisasjon/ledelse Alle Under Sosialantropologi Alle Under LØNNSSTATISTIKK

16 - tabell fortsetter - Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Geografi / samfunnsgeografi / arealplanlegging Alle Under PR / info / media Alle Under Historie Alle Under Tverrfaglig Alle Under Psykologi Alle Under LØNNSSTATISTIKK 2014

17 - tabell fortsetter - Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Språk og litteratur Alle Under Helse- og sosialfag Alle Under Kultur / religion / estetiske fag Alle Under Samfunnsplanlegging Alle Under Kriminologi / offentlig rett Alle Under LØNNSSTATISTIKK

18 - tabell fortsetter - Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Samfunnsøkonomi Alle Under Filosofi / idéstudier Alle Under Arkeologi Alle Under 5 : : : : : Samfunnssikkerhet Alle Under : : : : : 15+ : : : : : Fag og utdanningsgrad Tabell 7 viser lønn etter utdanningsgrad og fagretning. Det er relativt stor variasjon i utdanningsnivået blant medlemmer med forskjellig fagbakgrunn. Rundt 90 prosent av medlemmene med geografi, sosialantropologi og statsvitenskap har mastergrad eller hovedfag, mens de med utdanning innen helse- og sosialfag og PR/info/media kun er rundt 60 prosent på master-/hovedfagsnivå. 18 LØNNSSTATISTIKK 2014

19 Tabell 7. Lønn etter fag utdanningsgrad Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Statsvitenskap Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad Sosiologi Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad Spesialpedagogikk / pedagogikk Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad Administrasjon/organisasjon/ledelse Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Sosialantropologi Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad Geografi / samfunnsgeografi Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad PR / info / media Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag LØNNSSTATISTIKK

20 - tabell fortsetter - Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Tverrfaglig Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Helse- og sosialfag Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Psykologi Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Historie Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Doktorgrad Språk og litteratur Cand.mag. eller tilsvarende , Master/hovedfag , Kultur / religion / estetiske fag Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Samfunnsplanlegging Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Kriminologi / offentlig rett Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag LØNNSSTATISTIKK 2014

21 - tabell fortsetter - Fag Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Samfunnsøkonomi Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Filosofi / idéstudier Cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag Arkeologi Master/hovedfag Samfunnssikkerhet Master/hovedfag Etter- og videreutdanning Som det går fram av figuren under, er omfanget av etter- og videreutdanning stort, men svært varierende mellom sektorene. Særlig Spekter helse skiller seg ut med den største andelen som har tatt etter- og videreutdanning, både fullfinansiert og delfinansiert, til sammen rundt 70 prosent. Oslo kommune er den sektoren med den laveste andelen som oppgir å ha tatt etter- og videreutdanning. Trolig er det flere arbeidsområder i helsesektoren hvor etter- og videreutdanning følger stillingen og er mer eller mindre obligatorisk. Figur 4. Etter- og videreutdanning Stat Spekter Helse Privat Oslo kommune Ja - egenfinansiert Ja - delfinansiert mellom egenfinanisiering/annet Ja - fullfinansiert av arbeidsgiver/annet Nei Kommunal sektor 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % LØNNSSTATISTIKK

22 Jobbytte gir lønnshopp, for de fleste I underkant av hver femte respondent oppgir å ha byttet jobb i løpet av Av disse har om lag halvparten byttet jobb internt i virksomheten, og den andre halvparten har byttet jobb til annen virksomhet. Det er ingen vesentlig endring i disse tallene fra året før. I figur 4 under har respondentene som har byttet jobb, angitt eventuell endring i lønn i forbindelse med jobbyttet. Jobbytte til annen virksomhet gir helt klar størst lønnsmessig utslag. De får i mye større grad store lønnstillegg som et resultat av jobbyttet enn de som bytter internt i virksomheten. Samtidig er også denne gruppen overrepresentert blant de som går ned i lønn ved jobbytte. For de er det da trolig andre drivere enn lønn som ligger til grunn for jobbyttet. Figur 5. Endret lønn ved jobbytte internt og til annen virksomhet 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Opp over Opp under Ingen endring Ned i lønn 30 % 20 % 10 % 0 % Ny jobb internt i virksomheten Ny jobb i annen virksomhet 22 LØNNSSTATISTIKK 2014

23 Lønn etter fylke Det er relativt liten forskjell på lønnsnivået rundt i landet. Hvis man ser bort fra medlemmene som oppgir at de jobber i utlandet, er lønnsnivået høyest i Hedmark og lavest i Nord-Trøndelag med hhv. 105 og 94 prosent av landsgjennomsnittet. Gjennomsnittsalderen for alle respondentene er 42 år, mens den er lavest i Oslo, Buskerud og Finnmark med 41 og høyest i Hedmark med 47. Tabell 8. Gjennomsnittslønn og gjennomsnittsalder etter arbeidsstedsfylke Fylke Lønn Relativ prosent Gjsn alder Alder Utland Hedmark Sogn og Fjordane Oslo Aust-Agder Totalt Oppland Vest-Agder Rogaland Vestfold Møre og Romsdal Telemark Østfold Akershus Hordaland Nordland Sør-Trøndelag Troms Buskerud Finnmark Nord-Trøndelag LØNNSSTATISTIKK

24 STATLIG SEKTOR Tallene er basert på besvarelsene fra 2874 medlemmer i statlig sektor. Respondentene fra statlige virksomheter utgjør 56 prosent av alle som har svart. Kjønnsfordelingen er 34 prosent menn og 67 prosent kvinner. Gjennomsnittslønn i statlig sektor er kroner, kroner for menn og kroner for kvinner. Kvinner tjener 94 prosent av det menn gjør. Figur 6. Lønn i statlig sektor etter kjønn og år siden endt hovedutdanning Kvinne Mann Under LØNNSSTATISTIKK 2014

25 Lønn etter eksamensår Tabell 9 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon. Tabell 9. Lønn etter eksamensår i statlig sektor Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Før LØNNSSTATISTIKK

26 Utdanningsgrad I tabell 10 under ser vi at de aller fleste av respondentene i statlig sektor har mastergrad eller hovedfag. De utgjør hele 83 prosent. 15 prosent har cand.mag. eller tilsvarende, mens 2 prosent oppgir å ha doktorgrad eller tilsvarende. Lønnsforskjellen mellom de med mastergrad og de med cand.mag. er minimal i staten. Høyere utdanning gir tilsynelatende ikke høyere lønn, men man må her ta høyde for at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå er en betydelig eldre gruppe med lengre ansiennitet. De er i gjennomsnitt over fem år eldre enn de med master/hovedfag. Tabell 10. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i statlig sektor År siden endt Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall hovedutdanning Cand.mag. Alle Under Master/hovedfag Alle Under Doktorgrad Alle Under LØNNSSTATISTIKK 2014

27 LØNNSSTATISTIKK

28 Lønn etter arbeidsplass Under ser vi en tabell som viser gjennomsnittslønn blant respondentene i lønnsundersøkelsen etter arbeidsplass i statlig sektor. Alle arbeidsplasser med flere enn fem respondenter er tatt med. Som vi ser, ligger de fleste departementene over gjennomsnittet, mens store arbeidsplasser som NAV og UDI ligger under. Det gjør stort sett også universiteter og høgskoler. Tabell 12. Gjennomsnittslønn etter arbeidsplass i statlig sektor Arbeidsplass STAT Antall Gjennomsnittslønn Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) DEP Helse- og omsorgsdepartementet DEP Justis- og beredskapsdepartementet DEP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Luftfartstilsynet Brønnøysundregistrene DEP Kulturdepartementet DEP Forsvarsdepartementet Husbanken DEP Utenriksdepartementet DEP Kommunal- og moderniseringsdepartementet Politidirektoratet Miljødirektoratet DEP Kunnskapsdepartementet DEP Finansdepartementet DEP Samferdselsdepartementet Skatteetaten Riksrevisjonen Norges vassdrags- og energidirektorat NVE DEP Arbeids- og sosialdepartementet DEP Nærings- og fiskedepartementet Nasjonalt folkehelseinstitutt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap NORAD DEP Nærings- og handelsdepartementet Forsvaret (herunder alle tilhørende avdelinger) Gjsn antall år siden eksamen 28 LØNNSSTATISTIKK 2014

29 - tabell fortsetter - Arbeidsplass STAT Antall Gjennomsnittslønn Annet direktorat Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DEP Landbruks- og matdepartementet Utdanningsdirektoratet PST DEP Klima- og miljøverndepartementet Kystverket Barne- ungdoms- og familieetaten (BUF-etat) Jernbaneverket Toll- og avgiftsdirektoratet Sametinget Fiskeridirektoratet Statens vegvesen Vegdirektoratet KRIPOS Totalt Annet enn opplistet Fylkesmannen Arbeidstilsynet Universitetet i Oslo VOX Integrerings- og mangfoldsdirektoratet UiT Norges arktiske universitet Høgskolen i Oslo og Akershus Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Stavanger Medietilsynet Statistisk sentralbyrå Universitetet i Bergen Norges forskningsråd NAV Gjsn antall år siden eksamen LØNNSSTATISTIKK

30 - tabell fortsetter - Arbeidsplass STAT Antall Gjennomsnittslønn NTNU Politiets utlendingsenhet Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) Universitetet i Agder Utlendingsdirektoratet (UDI) Utlendingsnemda (UNE) Statens lånekasse for utdanning Universitetet i Nordland Oslo politidistrikt Gjsn antall år siden eksamen Tabell 12 viser lønn etter stillingskode. Det interessante her er at vi kan se at totalt sett i staten tjener kvinner 94 prosent av menns lønn, mens vi innenfor hver enkelt stillingskode stort sett har minimale kjønnsforskjeller. Forskjellen ligger først og fremst i at kvinner er overrepresentert i lavere koder og menn er overrepresentert i høyere koder. 30 LØNNSSTATISTIKK 2014

31 Tabell 12. Lønn etter stilling og kjønn i statlig sektor. Utvalgte stillingskoder Antall respondenter Andel kvinner Gjennomsnittslønn Stillingskode Kvinne Mann Totalt Prosent Kvinne Mann Totalt Prosent Totalt Seniorrådgiver Rådgiver Førstekonsulent Seniorrådgiver (departement) 1436 Rådgiver (departement) Seksjonssjef Seniorkonsulent Avdelingsdirektør (department) 1407 Avdelingsleder Avdelingsdirektør Kontorsjef Underdirektør Stipendiat Underdirektør (departement) 1538 Fagdirektør Prosjektleder Høgskolelektor Direktør /09/10/83 Forsker Kvinners lønn som andel av menns Som det går fram av tabell 11 er NAV den største statlige arbeidsplassen blant Samfunnsviternes medlemmer. Tabell 13 viser hvordan gjennomsnittslønnen og ansienniteten varierer innen NAV. Lønnen er høyest i Arbeidsog velferdsdirektoratet og NAV Fylke, mens NAV Forvaltning og NAV Kontor er store enheter som lønnsmessig ligger godt under gjennomsnittet. Generelt ser det ut til å være en sammenheng mellom lønnsnivå og ansiennitet, her representert som gjennomsnittlig antall år siden endt hovedutdanning. LØNNSSTATISTIKK

32 Tabell 13. Gjennomsnittslønn etter organisatorisk enhet i NAV Arbeidsplass Antall respondenter Gjennomsnittslønn Gjsn antall år siden eksamen NAV Arbeids- og velferdsdirektorat NAV Fylke NAV Hjelpemiddler NAV Klageinstans Hele NAV NAV Arbeidslivssenter NAV Kontroll NAV Pensjon NAV Kontor NAV Forvaltning NAV Kontaktsenter NAV Internasjonalt Tabell 14. Lønn etter stilling og kjønn i NAV. Utvalgte stillingskoder Antall respondenter Andel kvinner Gjennomsnittslønn Stillingskode Kvinne Mann Totalt Prosent Kvinne Mann Totalt Prosent Alle Rådgiver Førstekonsulent Seniorrådgiver Avdelingsleder Seksjonssjef Kvinners lønn som andel av menns 32 LØNNSSTATISTIKK 2014

33 KOMMUNAL SEKTOR 1107 medlemmer ansatt i kommunale virksomheter besvarte undersøkelsen, noe som utgjør 21 prosent av alle respondentene. Kjønnsfordelingen er 31 prosent menn og 69 prosent kvinner. Gjennomsnittslønn i kommunal sektor er kroner, kroner for menn og kroner for kvinner. Kvinner tjener 95 prosent av det menn gjør. Figur 7. Lønn i kommunal sektor etter kjønn og år siden endt hovedutdanning Kvinne Mann Under LØNNSSTATISTIKK

34 Lønn etter eksamensår Tabell 15 viser gjennomsnittslønn etter eksamensår. Som vi ser, øker lønnen i det store og hele med antall år siden eksamen. Tallene vil kunne være påvirket av endringer over tid, av sammensetningen av medlemsmassen etter for eksempel fag, kjønn og utdanningsnivå, samt av tilfeldig variasjon. Tabell 15. Lønn etter eksamensår i kommunal sektor Eksamensår Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Før LØNNSSTATISTIKK 2014

35 Utdanningsgrad I tabell 16 ser vi at de aller fleste av respondentene også i kommunal sektor har mastergrad eller hovedfag. Disse utgjør her 81 prosent. 19 prosent har cand.mag. eller tilsvarende. I kommunal sektor har faktisk de med utdanning på cand.mag.-nivå litt høyere gjennomsnittslønn enn de med master/hovedfag. Dette kan blant annet forklares med at Samfunnsviternes medlemmer med utdannelse på cand.mag.-nivå er en betydelig eldre gruppe med lengre ansiennitet. De er i gjennomsnitt over seks år eldre enn de med master/hovedfag. Det kan også være systematiske skjevheter etter utdanningsretning, stilling og kjønn. Tabell 16. Lønn etter utdanningsgrad og år siden endt hovedutdanning i kommunal sektor År siden endt Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall hovedutdanning Cand.mag. Alle Under Master/hovedfag Alle Under LØNNSSTATISTIKK

36 Lønn etter stilling Tabell 17 viser lønn etter stillingskode i kommunal sektor. Vi ser at totalt sett i sektoren tjener kvinner 95 prosent av menns lønn, mens vi innenfor hver enkelt stillingskode stort sett har mindre kjønnsforskjeller. Bakgrunnen for forskjellen i totalen ser ut til å være at kvinner er overrepresentert i lavere lønnede koder og menn er overrepresentert i høyere lønnede koder. Tabell 17. Lønn etter stilling i kommunal sektor Stilling Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall 4354 Rådgiver i konkurranseutsatte bedrifter Derav: Forvaltningsrevisor Rådgiver Gjennomgående stillinger i kapittel 4B Derav: Konsulent Saksbehandler PP-rådgiver Fagkonsulent Lektor Undervisningsstillinger i kapittel 4C Derav: Lektor Adjunkt Leder i kapittel Derav: Leder PP-leder Rådgiver i kapittel Derav: Rådgiver PP-rådgiver Seniorrådgiver Spesialrådgiver Saksbehandler Prosjektleder Spesialkonsulent LØNNSSTATISTIKK 2014