Organisering og arbeidsform på lokalnivå. Innstilling fra Organisasjonsutvalget i Mjøsen Skog

Transkript

1 Organisering og arbeidsform på lokalnivå Innstilling fra Organisasjonsutvalget i Mjøsen Skog November

2 Til styret i Mjøsen Skog Organisasjonsutvalget oppnevnt av styret den 22. mars 2018 legger med dette fram sin reviderte innstilling etter å ha fått et tilleggsmandat den 14. juni Vi håper våre forslag til endringer i arbeidsform og organisering på lokalnivå vil styrke organisasjonen og spesielt øke skogengasjementet blant yngre/nye andelseiere. 12. november 2018 Siv Sviland Høye (leder) Helge Hvoslef Lars Ligaarden Jon Grunde Roland Håvard Syse Berit Sanness (sekretær) 2

3 Sammendrag Organisasjonsutvalget foreslår endringer i arbeidsform og organisering på lokalnivå for å styrke næringspolitisk slagkraft, aktivt eierengasjement og effektiv ressursbruk. Utvalgets forslag bør kunne gjelde også om resultatet av pågående forhandlinger ender med fusjon med Glommen Skog. Utvalget mener målet med endringene er å skape høyere lojalitet hos skogeier vis a vis Mjøsen Skog, samt skape mer engasjement. Dessuten å oppnå en mer effektiv organisering som fortsatt ivaretar eierstyringen. For å oppnå dette mener utvalget skogeierområdet må bli en del av andelslaget og utgjøre valgkrets. Etter en totalvurdering anbefaler utvalget at dagens inndeling i sju skogeierområder beholdes. Store avstander gjør at fagtilbud i det nordligste skogeierområdet i størst mulig grad bør gis parallelt i både Ottadalen og i Lesja-Dovre. Hele eller deler av styret i det enkelte skogeierområdet foreslås å utgjøre delegatene til Mjøsen Skogs årsmøte supplert med valgkretsene for allmenningene. Finansieringen av skogeierområdene forutsettes å bli en del av Mjøsen Skogs budsjettprosess. Satser for honorarer og godtgjøring til tillitsvalgte forutsettes besluttet av årsmøtet etter innstilling fra Mjøsen Skogs valgkomité. Det er behov for å se på skogeierlagsstrukturen. Virksomheten må effektiviseres for ikke å bruke for mye av tømmerstokken til unødvendig dobbeltarbeid. Oppdraget til Mjøsen Skog er å være til for eierne. Med skogeierområdene som valgkretser vil eierstyringen av andelslaget ivaretas av skogeierområdene og ikke skogeierlagene. Det bør få konsekvenser for skogeierlagene. Utvalget mener følgende alternativer er aktuelle: Det iverksettes lokale prosesser med sikte på å slå sammen skogeierlagene innenfor de sju skogeierområdene så fort som mulig og seinest innen 5-år. Skogeierlagene oppløses og skogeierlagenes verdier overføres til fond som disponeres av skogeierområdene i løpet av en 10-årsperiode. Utvalget foreslår at allmenninger/pihl får anledning til å bli medlem i lokalt skogeierlag og bli en del av skogeierområdet i sitt område, dersom de ønsker det. Utvalget mener det er svært viktig at næringspolitiske oppgaver på kommunenivå ivaretas gjennom modellen med skogeierområder. Det må framkomme i andelslagets vedtekter at dette er oppgaver som andelslaget skal prioritere ressurser til. Dersom skogeierlagene innenfor et skogeierområde oppløses, bør skogeierlagenes midler overføres til et fond som skogeierområdets styre disponerer. Utvalget mener det må være en forutsetning at fondsmidlene ikke skal brukes til å dekke ordinær drift av skogeierområdene. Utvalget understreker at det må prioriteres tilstrekkelig ramme til skogeierområdene for oppfølging av lokalt næringspolitisk arbeid. Både antall kommuner som skal følges opp, kommunens urbaniseringsgrad og planprosesser påvirker hvor omfattende det næringspolitiske arbeidet vil være. Dersom skogeierlaget skal fortsette som lokalledd, forutsetter utvalget at andelslagets assistanse ved forberedelser til skogeierlagets årsmøte samt regnskapsføring belastes skogeierlaget. 3

4 Utvalget foreslår flere tiltak for å vitalisere eierorganisasjonen, inkludert opplæringsprogram for tillitsvalgte, dagseminar for nye skogeiere og mentorordning for å ivareta nye/yngre andelseiere. Faglige satsingsområder bør ivaretas av andelslaget, mens næringspolitiske satsingsområder må suppleres med støttemateriell og opplæring av tillitsvalgte. Behovet for å mobilisere deltakere til møter og arrangementer er også pekt på. Utvalget anbefaler at kontrollkomiteen for Mjøsen Skog avvikles. I stedet forutsetter utvalget at det legges inn et møte med skogeierområdenes ledere i årshjulet til styret i andelslaget. Utvalgets forslag innebærer behov for å endre vedtekter og hovedavtale for samarbeid mellom andelslaget og skogeierlaget. Det er ønskelig med en omlegging av struktur og arbeidsform for lokalorganisasjonen allerede fra våren 2019 også sett i sammenheng med den mulige fusjonen med Glommen Skog. Derfor anbefaler utvalget å gi dagens sju skogeierområder status som valgkretser og at de blir del av andelslaget allerede etter årsmøtet i Mjøsen Skog våren

5 Innhold 1. Bakgrunn Erfaringer Årsmøter i skogeierlagene og andelseiermøter Samarbeid gjennom skogeierområder Satsingsområder Aktivitetsnivå og ressursbruk i lokalorganisasjonen Administrativ bistand til lokalorganisasjonen Oppgavefordeling mellom lokalledd og andelslag Finansiering av lokalorganisasjonens arbeid Andre samvirkeorganisasjoner Organisering av lokalorganisasjonen i Glommen Skog Organisering av lokalorganisasjonen i Viken Skog Juridiske rammer Mål for endret organisering og arbeidsform Inndeling i skogeierlag/skogeierområder Dagens skogeierlagsstruktur Alternativ inndeling i 7-10 skogeierlag Tillitsvalgte i skogeierområdene Konsekvenser for dagens skogeierlag Alternativ A: Sammenslåing av skogeierlag Alternativ B: Utfasing av skogeierlag etablering av fond Utvalgets anbefalinger Allmenningenes plass i lokalorganisasjonen Nærmere om endret arbeidsform Budsjetteffekt av utvalgets forslag Forslag til framdriftsplan Vurdering av behovet for kontrollkomité i Mjøsen Skog SA

6 1. Bakgrunn Samvirkebedrift i over 100 år Mjøsen Skogeierforening i dag Mjøsen Skog SA ble etablert i 1909 for å styrke skogeiernes forhandlingsposisjon vis á vis skogindustrien. Rundt i landet ble skogeierforeninger organisert som samvirker. De fulgte vassdragene, og den føderative overbygningen ble det som i dag heter Norges Skogeierforbund. Etter begrenset effekt de første 20 årene, ble skogeierforeningene omdannet etter en ny plan som styrket skogeierforeningenes rolle (Medbøes plan). I gjenreisingstiden på 50-tallet fikk skogeierforeningene nye oppgaver med veiledningskorps og driftsplanlegger, for å øke aktiviteten i gårdsskogbruket og derigjennom stå imot trusselen om sosialisering av privat skog. Mjøsen Skog har opp gjennom årene beholdt sin tydelige samvirkeprofil, med en klar bevissthet om at bedriften skal være til for sine eiere. Oppdraget er å: Skape verdier på skogeiers hånd over tid. Det skal skje gjennom trygg avsetning og høyest mulig råstoffverdi. Tilby alle tjenester som skogeiere trenger. Andelslaget skal jobbe for at det blir enklere og mer lønnsomt å være skogeier Være næringspolitisk talerør. Det betyr å sloss for skogeiernes økonomiske interesser, og deres grunneier- og råderett De faglige råd som Mjøsen Skogs skogbruksledere gir om hogst og andre tiltak i skogen, skal legge skogeiers interesser på kort og lang sikt til grunn slik at skogen forvaltes på en ansvarlig måte. Hva som er ønskelig for andelslaget skal ikke være styrende, ettersom andelslaget er til for sine eiere og ikke motsatt. Ved å tilby løpende oppdaterte skogbruksplaner gis skogeier det beste grunnlaget for optimal utnytting av ressursene på egen eiendom. Mjøsen Skog har derfor prioritert arbeidet på dette feltet i en årrekke. To lokalledd Lokalorganisasjonen skal i utgangspunktet bidra til bred oppslutning om organisasjonen og styrke lojalitet og tilhørighet. Omdanningen til andelslag i 2006 medførte at det ble etablert vedtektsfestede valgkretser for å sikre bl.a. valg av representanter til Mjøsen Skogs årsmøte. Valgkretsene har i dag sammenfallende grenser med skogeierlagene, supplert med at allmenningene/pihl er gruppert i egne valgkretser. Modellen innebærer en lokalorganisasjon med to lokalledd, noe som kan oppfattes som både forvirrende og lite rasjonelt. Koordinering på regionnivå En organisasjonsprosess som inkluderte et eget organisasjonsutvalg i 2010, viste ulike syn på lokal organisering. Sterkere koordinering på regionnivå var det imidlertid enighet om, så dette ble innført uten at vedtektene ble endret. Arbeidsformen fra 2012 ble derfor: Koordinering gjennom sju medlemsområder (fra 2018 kalt skogeierområder). Allmenningene/Pihl invitert til å være representert i medlemsområdets styringsgruppe. Tettere kontakt med styret i Mjøsen Skog. Styremedlemmer med oppfølgingsansvar. 6

7 Styret fastsetter næringspolitiske og faglige satsingsområder. Styret fastsetter økonomisk ramme til lokalorganisasjonen etter nye prinsipper. Den økonomiske rammen stilles til disposisjon for medlemsområdets styringsgruppe. Nytt organisasjonsutvalg Våren 2018 oppsummerte styret erfaringene fra de seneste rundene med andelseiermøter i lys av lokalorganisasjonens oppgaver, ressursbruken og konkurransesituasjonen. Styret konkluderte med at det igjen var behov for å vurdere hvordan lokalt organisasjonsarbeid kan gjøres mer målrettet for å nå et større antall andelseiere spesielt yngre andelseiere. For å få snarlig effekt og for å kunne trekke veksler på vurderingene i styrets strategiarbeid, nedsatte styret derfor et hurtigarbeidende organisasjonsutvalg den 22. mars 2018 bestående av: Leder: Siv Sviland Høye, nestleder i Mjøsen Skogs styre Medlem: Håvard Syse, leder i Nord-Gudbrandsdalen Skogeierområde Medlem: Jon Grunde Roland, leder i Sør-Gudbrandsdalen Skogeierområde Medlem: Lars Ligaarden, leder i Gjøvik-Toten Skogeierområde Medlem: Helge Hvoslef, leder i Ringsaker Skogeierområde Kommunikasjonssjef Berit Sanness ble oppnevnt som utvalgets sekretær. Mandat Styret vedtok den 22. mars 2018 følgende mandat for organisasjonsutvalget: Organisasjonsutvalget skal foreslå endringer i arbeidsform og organisering på lokalnivå for å styrke næringspolitisk slagkraft, aktivt eierengasjement og effektiv ressursbruk. Utvalget skal legge spesiell vekt på tiltak som øker skogengasjement blant yngre/nye andelseiere. Som grunnlag for forslagene skal utvalget vurdere: Erfaringene med gjennomføring av årsmøter i skogeierlagene og andelseiermøter. Erfaringene med samarbeid gjennom skogeierområder. Erfaringene med faglige og næringspolitiske satsingsområder vedtatt av styret. Aktivitetsnivå og ressursbruk i lokalorganisasjonen i Administrative ressurser for å bistå lokalorganisasjonen i Oppgavefordelingen mellom lokalledd og andelslag. Erfaringene med dagens modell for finansiering av lokalorganisasjonens arbeid. Organisasjonsutvalget bes også om å vurdere behovet for egen kontrollkomité i Mjøsen Skog. Organisasjonsutvalgets arbeid avsluttes innen 1. juni Tilleggsmandat Utvalgets innstilling ble presentert og drøftet i workshop mellom styret og skogeierlagenes ledere den 14. juni I etterkant besluttet styret å be utvalget fortsette arbeidet med følgende tilleggsmandat: Innhente en juridisk betenkning for å avklare om skogeierlagene kan overta valgkretsfunksjonen for andelseierne av Mjøsen Skog. Foreslå hvordan en inndeling i 7-10 skogeierlag kan se ut. Vurdere hva som må til for å få til sammenslåing av skogeierlag. Foreslå minimumskrav til aktivitet i skogeierlag som skal få støtte fra Mjøsen Skog. 7

8 Vurdere om allmenningene kan være en del av skogeierlaget. Anslå budsjetteffekt av forslagene til Organisasjonsutvalget. Foreslå framdriftsplan for oppfølging av Organisasjonsutvalgets innstilling. Frist: 25. oktober Styret fastsetter høring på Organisasjonsutvalget innstilling etter at utvalget har behandlet tilleggsmandatet. Forslag til nødvendige endringer av vedtektene til Mjøsen Skog, normalvedtektene til skogeierlagene og hovedavtalen for samarbeid mellom Mjøsen Skog og skogeierlagene avventes til høringsrunden i lokalorganisasjonen er gjennomført. Utvalgets arbeid Utvalget hadde tre møter våren 2018 og ytterligere fem møter høsten Som følge av styrets beslutning om å gå i fusjonsforhandlinger med Glommen Skog, noe som ble offentliggjort den 18. september 2018, har utvalget innhentet ytterligere informasjon om Glommen Skogs erfaringer med organisering i skogeierområder. 8

9 2. Erfaringer 2.1 Årsmøter i skogeierlagene og andelseiermøter Generelle erfaringer To lokalledd (skogeierlag og valgkretser) som har møter på samme kveld i mars, beslaglegger mye tid og gir lite rom for spesialtemaer som treffer andelseierne godt. Inntrykket er at møterunden er ressurskrevende, men lite inspirerende. Det møter opp relativt få yngre andelseiere, og det er fare for at møtene i liten grad oppleves som nyttige og lojalitetsbyggende for denne målgruppen. Dagens struktur har til hensikt å tilrettelegge for et aktivt eierdemokrati. Normalt møter imidlertid kun 10 % av andelseierne på de lokale møtene i mars, og det er sjelden mange fremmer synspunkter i møtene. Lav deltakelse og lavt engasjement er ikke bra for eierstyringen, ettersom disse møtene bør gi føringer for delegatenes innlegg i Mjøsen Skog sitt årsmøte. Erkjennelsen blant andelseierne om at «Mjøsen Skog er litt mitt» har trolig blitt svekket med årene. Samtidig ser vi at en del andelseiere ikke er så opptatt av sin egen eierstyring, men av at Mjøsen Skog «tar vare på meg». Noen har et mindre bevisst forhold til det å være andelseier. Gode eksempler Frammøtet påvirkes av mobilisering før møtene. Både Gjøvik og Eidsvoll har hatt suksess med ringerunder for å mobilisere bl.a. yngre deltakere til møtene. Møter som løfter fram viktige temaer, og der det har vært rom for involvering med ulike syn og gode diskusjoner, skaper engasjement. Servering av god mat skaper en sosial arena der folk hygger seg og bygger nettverk. Det gir lojalitet. Utvalgets konklusjoner Utvalget mener dagens struktur og arbeidsform ikke er framtidsrettet. Den bidrar ikke i tilstrekkelig grad til bred oppslutning om organisasjonen og styrker i for liten grad lojalitet og tilhørighet, spesielt hos nye og yngre andelseiere. Utvalget foreslår nødvendige endringer i kapittel Samarbeid gjennom skogeierområder Generelle erfaringer I fem av sju skogeierområder er aktiviteten i styringsgruppene begrenset og kontakten med allmenningene sporadisk eller mangler. I disse tilfellene blir skogeierområdets styringsgruppe i praksis et forum for å fordele penger til skogeierlagene og avklare hvem som arrangerer hva. Samarbeidet gjennom alle skogeierområdene har imidlertid økt det faglige tilbudet til den enkelte andelseier. Gode eksempler I Gjøvik-Toten Skogeierområde har man innarbeidet en rutine med to felles styremøter i året. Også allmenningen inviteres, og det har begynt å feste seg en kultur for at det er nyttig å samles. Det holdes også nyttige kontaktmøter med styret og administrasjonen i Mjøsen Skog. I Eidsvoll Skogeierområde holdes det fire til fem møter i året hvor styret i de to skogeierlagene, allmenningsbestyrer i Eidsvoll Allmenning, skogbruksansvarlig i kommunen og skogbruksleder 9

10 normalt møter. Alle aktiviteter, svar på eventuelle høringer samt alle relaterte skogsaker blir behandlet på disse møtene. Utvalgets konklusjoner Utvalget mener: Det er ikke hensiktsmessig å ha både skogeierområde og skogeierlag i den framtidige strukturen. Skogeierlagene ivaretar en lokal næringspolitisk rolle som må videreføres i ny organisasjonsmodell. Det er en svakhet ved dagens struktur og arbeidsform at skogeierområdet kun har en koordinerende rolle. Utvalget foreslår nødvendige endringer i kapittel Satsingsområder Generelle erfaringer Fra 2012 har Mjøsen Skogs styre prioritert både faglige og næringspolitiske satsingsområder. Flere av de faglige satsingsområdene er fulgt opp, mens den næringspolitisk oppfølgingen ofte har vært begrenset. Dette kan skyldes manglende næringspolitisk opplæring, men også rolleforståelse, tid og fokus. Gode eksempler Eidsvoll Skogeierområde, Fåberg Skogeierlag og Øyer Skogeierlag har med delvis bistand fra andelslaget engasjert seg aktivt for å påvirke kartlegging og verdisetting av friluftsområder i respektive kommuner. I Ringsaker bistår Mjøsen Skog skogeierlag og allmenninger/pihl i en prosess for å revidere kommunens verdsettinger. I Gjøvik har de to skogeierlagene bidratt til å få inn vesentlige momenter for økt trebruk i kommunens nye klima- og energiplanen. Utvalgets konklusjoner Utvalget mener: Det er positivt med satsingsområder. Antallet må begrenses sterkt. Faglige satsingsområder forutsettes ivaretatt av andelslaget. Næringspolitiske satsingsområder må suppleres med støttemateriell og opplæring av tillitsvalgte. 2.4 Aktivitetsnivå og ressursbruk i lokalorganisasjonen Totalkostnaden for Mjøsen Skogs drift av eierorganisasjonen i 2017 var på kroner. I tillegg kommer administrasjonens arbeid for eierorganisasjonen gjennom året. Skogeierlagene Innenfor Mjøsen Skogs område er det i dag 22 skogeierlag. Av disse er 15 fortsatt registrert med eget organisasjonsnummer. 10

11 Aktivitetsnivået i skogeierlagene varierer. I følge årsberetningene for 2017 ble det holdt fra fem til null styremøter. Totalt 15 skogeierlag omtaler næringspolitisk aktivitet i sine årsberetninger, alt fra å være representert i kontaktutvalget for skogbruk til å legge betydelig arbeid i høringsuttalelse vedrørende kartlegging og verdisetting av friluftsområder i kommunen. Totalt 17 skogeierlag omtaler ett eller flere faglige arrangementer og/eller tiltak overfor skolebarn. I alle områder har andelseierne fått minst ett fagtilbud som følge av samarbeidet i skogeierområdet. I 2017 hadde de 22 skogeierlagene i underkant av kroner i gjennomsnittlige driftskostnader. Av totalinntektene på ca kroner, kom det alt vesentlige fra overføringer fra Mjøsen Skog via skogeierområdene. I 2017 gikk ni skogeierlag med underskudd. Nedskriving av aksjene i Norske Skog, som gikk konkurs i desember 2017, er en medvirkende årsak til dette. Totalt hadde skogeierlagene en egenkapital på nær 5,7 mill. kroner ved utgangen av Egenkapitalen varierer fra kroner til kroner, med et gjennomsnittet på kroner. Andelen som gikk til honorarer, møtegodtgjørelse og dekking av reiseutgifter var på ca 55 % i skogeierlagenes regnskap for I tillegg kommer skogeierområdenes utgifter til honorarer, møtegodtgjørelse og dekking av reiseutgifter, som utgjør ca 21 % av utgiftene til skogeierområdene. Merk at regnskapstallene for skogeierlagene ikke gir et komplett bilde, ettersom regninger i forbindelse med fagarrangementer ofte dekkes direkte av de lokale rentemidlene. Møtekostnadene for skogeierlagenes årsmøter/andelseiermøtene er dekket av skogeierlagene. Andelslagets deltakelse på disse møtene anslås å belaste bedriften med omkring kroner (møtegodtgjørelse for tillitsvalgte, verdi av tidsforbruket for ansatte inkl. forberedelse, og reisekostnad). Skogeierområdene Aktivitetsnivået i skogeierområdene varierer. Seks av sju skogeierområder hadde laget årsberetning for 2017 som ble lagt ved årsmøtepapirene til skogeierlagene. Regnskapene for skogeierområdene føres som prosjektregnskap i Mjøsen Skog og er en del av andelslagets virksomhet. Regnskapstallene viser at i snitt går omkring 65 % av skogeierområdenes midler til skogeierlagene. Utvalgets konklusjoner Utvalget mener: Aktivitetsnivået er ikke tilfredsstillende i alle deler av lokalorganisasjonen. Skogeierlag som ikke har styremøter eller liten/ingen aktivitet i løpet av året bør ikke videreføres som selvstendige skogeierlag (jf. kap. 6 og 7). I dag er det stort spenn i skogeierlagenes egenkapital. Det er ikke et selvstendig mål at skogeierlagene skal sitte med høy egenkapital. Skal skogeierområdene lykkes, må de være en del av andelslaget. Endret struktur og arbeidsform gir grunnlag for mer målrettet bruk av midlene for å godtgjøre og lære opp tillitsvalgte. 11

12 2.5 Administrativ bistand til lokalorganisasjonen Bistand til skogeierlagene Andelslagets administrasjon bistår skogeierlagene med arbeid som anslås å belaste driften med minst kroner i året. Arbeidet inkluderer regnskapsføringen for skogeierlagene. Likedan ferdigstilling og utsending av invitasjoner til møter/skogdager pr epost (og post), sms-påminnelser, samt utsending av medlemslister til skogeierlagsleder på forespørsel. Administrasjonen bistår også skogeierlagene med forberedelse, ferdigstilling og utsending av årsmøtepapirer. Ressursbruken til dette anslås å belaste driften med minst kroner. Arbeidet inkluderer bl.a.: avklare (som oftest etter purring) dato for årsmøtet i skogeierlaget etter å ha avklart møteplanen med andre samvirkeorganisasjoner forberede og sende ut materiell og medlemslister til skogeierlagenes valgkomiteer (pr. epost og post). Noen valgkomiteer må ha hjelp til å lage innstillingen elektronisk lage og sende ut maler for innkalling og årsberetning for skogeierlaget pr. epost ferdigstille skogeierlagenes årsmøtepapirer i samråd med skogeierlagets leder (inkl. purringer) sende ut årsmøtepapirene (pr epost og post) Mjøsen Skogs ressursbruk til regnskapsføring blir lavere dersom lagets egen bankkonto avsluttes og midlene overføres til konto hos Mjøsen Skog. Ved utgangen av 2017 hadde 12 skogeierlag valgt å avslutte egen bankkonto. Skogeierlaget er hverken regnskapspliktig eller revisjonspliktig, så en minimal innsats her er et alternativ. Bistand til skogeierområdene Ved omleggingen fra 2012 skulle kontakten mellom Mjøsen Skog og skogeierområdet (tidligere medlemsområdet) skulle skje med styret i andelslaget. Administrasjonens bistand til skogeierområdene har derved vært begrenset. I løpet av 2017 har administrasjonen tilrettelagt for møte i to skogeierområder og vært representert med ledelsen på møte i ytterligere ett skogeierområde. Bistand til markedsføring av arrangementer er omtalt under bistanden til skogeierlagene. Utvalgets konklusjoner Utvalget har drøftet skogeierlagets framtidige rolle i kapittel 7. Erfaringene og behovet for prioritering av andelslagets ressurser gjør at utvalget mener: Det er uheldig at andelslagets administrasjon må bruke ressurser på å purre og i en del tilfeller bruke betydelig tid på å bistå skogeierlagene i forbindelse med fastsetting av møtedato og ferdigstilling av dokumentene som skal ut som årsmøtepapirer til skogeierlagene. Andelslagets assistanse ved forberedelser til skogeierlaget årsmøte forutsettes belastet skogeierlaget. Regnskapsføring for skogeierlagene forutsettes belastet skogeierlaget. Skogeierlag som skal få regnskapsservice av Mjøsen Skog må pålegges å avslutte egen bankkonto og overføre midlene til konto hos Mjøsen Skog. For disponering av frigjorte ressurser vises det til kapittel

13 2.6 Oppgavefordeling mellom lokalledd og andelslag Erfaringene med skogeierområder og satsingsområder er omtalt i kapitlene 2.2. og 2.3. Oppfølging av nye andelseiere Mjøsen Skog får i dag ingen automatisk informasjon om eierskifter. Ofte er det skogbruksleder som først har kommet i kontakt med ny eier og rutet vedkommende til hovedkontoret for å bli ny andelseier. Skogeierlagslederne får liste fra andelslaget om endringer i andelseierregisteret 4-5 ganger i året. Oppfølging av nye andelseiere fra skogeierlagets side varierer. «Road show» på viktige temaer Andelslaget gjennomførte EDEL-kveld i hvert skogeierområde i aug-sept samt to EDEL-dager i oktober Andelslaget hadde ansvaret for både planlegging og gjennomføring. Lokalorganisasjonens hovedjobb var å mobilisere deltakere. Opplegget ble markedsført koordinert og gjennomført etter samme mal. Næringspolitikk og opplæring av tillitsvalgte Med dagens organisasjonsstruktur og arbeidsform begrenses andelslagets kapasitet til å bistå tillitsvalgte i næringspolitiske saker lokalt. Andelslagets opplæring av tillitsvalgte har hatt lav prioritet de siste årene, og det er kun holdt dagsseminar for lokallagslederne med næringspolitiske temaer. Mangelfull opplæring gjør det vanskelig for tillitsvalgte å være gode ambassadører for Mjøsen Skog. Det blir likedan vanskeligere å utføre næringspolitisk arbeid lokalt. Tiltak for nye skogeiere Mjøsen Skog har i flere år arrangert informasjonskvelder for nye skogeiere innenfor andelslagets område. I 2017 deltok 100 av 700 nye skogeiere på disse kveldene. Lokalorganisasjonen har bistått med å mobilisere deltakere. Utvalgets konklusjoner Oppgavefordelingen mellom lokalledd og andelslag vil henge sammen med hvilken framtidig struktur som velges. Det vises til utvalgets anbefalinger i kapittel Finansiering av lokalorganisasjonens arbeid Inntekter til lokalorganisasjonen Det alt vesentlige av inntektene til skogeierlagene kommer fra overføringer fra Mjøsen Skog via skogeierområdene. Andelslagets organisasjonsarbeid og næringspolitiske arbeid finansieres av den årlige serviceavgiften, som andelseierne er forpliktet til å betale, og avvirkningsavgiften på tømmeromsetningen. Serviceavgiften gjør at alle også de som ikke omsetter tømmer gjennom Mjøsen Skog et gitt år er med på å finansiere Mjøsen Skogs arbeid på disse områdene. Økonomiske rammer for lokalorganisasjonen Fra 2012 er den økonomiske rammen stilt til disposisjon for styringsgruppen til skogeierområdet (tidligere medlemsområde). Totalrammen har vært kroner. Grunnbeløpet pr skogeierområde har vært på kroner. Resten er fordelt med 50 % etter antall andelseiere og 50 % etter tømmeromsetning (inkl. rundvirke fra allmenningene/pihl). 13

14 Forbruket pr. skogeierområde de seinere årene og rammen for 2018 framgår av tabellen. Område Forbruk 2014 kr Forbruk 2015 kr Forbruk 2016 kr Forbruk 2017 kr Ramme 2018 kr Nord-dalen Midt-dalen Sør-dalen Gjøvik-Toten Ringsaker Sør-Hedmarken Eidsvoll SUM* Utvalget har merket seg at rammen til lokalorganisasjonen har stått fast i mange år til tross for at tømmeromsetningen gjennom Mjøsen Skog har økt betydelig. Begrunnelsen har vært at en del av skogeierområdene ikke har brukt opp midlene eller kun har fordelt midlene til skogeierlagene ved årets slutt uten at skogeierområdets styringsgruppe har samordnet aktiviteten i særlig grad. Noen skogeierområder (Gjøvik-Toten og Eidsvoll) har hatt stor aktivitet og kunne gjort mer, dersom den økonomiske rammen hadde åpnet for det. Styret tildelte derfor disse områdene ekstra midler i Godtgjøringsprinsipper i andre andelslag Viken Skog har fra 2018 innført fire honorarnivåer for styret i skogeierområdene, der honorarene er knyttet til budsjettrammen for skogeierområdet. Jo høyere budsjettramme, jo høyere fast honorar for leder og medlem av styret i skogeierområdet. Høyeste sats er kr i fast honorar for leder med en budsjettramme på > kr. Satsene ble vedtatt av årsmøtet etter forslag fra valgkomiteen. I tillegg til fast honorar utbetaler Viken Skog møtegodtgjørelse for deltakelse på årsmøte, områdeleder-møter og andre møter som Viken Skog innkaller til. Som prinsipp gjelder at det ikke utbetales møtegodtgjørelse for deltakelse på styremøter og årsmøter i det enkelte skogeierområdet, dvs at man legger til grunn at dette er dekket av honoraret. Viken Skog benytter møtegodtgjørelse pr. dag (2000 kr), kveld (1000 kr) og telefonmøte (500 kr). I Glommen Skog er det styret som beslutter den faste honorarsatsen for tillitsvalgte i skogeierområdene. For 2018 gjelder at lederen i skogeierområdet har en fast godtgjørelse på kr, mens de øvrige i skogeierområdets styre har en fast godtgjørelser på kr. Den faste godtgjørelsen skal dekke arbeidet med: Være kommunikasjonskanal mellom den enkelte andelseier og styret/administrasjonen Representere andelseierne i de kommunale kontaktutvalgene Fremme forslag til lokale saker/tiltak andelslaget bør arbeide med 14

15 Oppgaver som løses av de lokale tillitsvalgte utover dette, avtales i forkant med styret/administrasjonen. Glommen Skogs satser for møtegodtgjørelse legges til grunn. Gjeldende satser for møtegodtgjørelse er: >6 timer: 2200 kr, 3-6 timer: 1800 kr, <3 timer: 1000 kr. Møter som andelslaget innkaller til, dekkes med Glommen Skogs satser. Glommen Skog innkaller normalt de tillitsvalgte til tre styremøter i skogeierområdet i året i tillegg til årsmøtet og høstmøtet i Glommen Skog. Skogeierlagene innenfor Glommen Skogs gamle område (før fusjonen med Havass) er faset ut. Glommen Skogs prinsipper for godtgjørelse av tillitsvalgte gjelder derfor tillitsvalgte i skogeierområdene. Skogeierlagene i Havass består etter fusjonen, og godtgjøring der styres ikke av Glommen Skog. Utvalgets konklusjoner Utvalget mener dagens prinsipper for finansering av lokalorganisasjonens arbeid mangler en aktivitetsramme. Dersom organiseringen av lokalleddene innenfor Mjøsen Skog ikke endres, er det derfor nødvendig at den totale rammen utvides med et beløp som kan fordeles til skogeierområder som har planlagt høy aktivitet innenfor områder som Mjøsen Skogs styre har prioritert. Legges det til grunn at skogeierområdet blir en del av Mjøsen Skog, mener utvalget: Finansieringen av skogeierområdene blir en del av Mjøsen Skogs budsjettprosess. Satser for honorarer og godtgjøring til tillitsvalgte i skogeierområdets styre forutsettes besluttet av Mjøsen Skogs årsmøte etter innstilling fra Mjøsen Skogs valgkomité. Det må prioriteres tilstrekkelig ramme til skogeierområdene for oppfølging av lokalt næringspolitisk arbeid. Både antall kommuner som skal følges opp, kommunens urbaniseringsgrad og planprosesser påvirker hvor omfattende det næringspolitiske arbeidet vil være. Det må gis mulighet for tilleggsbevilgninger til skogeierområder der det dukker opp planprosesser og liknende som krever ekstra næringspolitisk innsats lokalt for å ivareta andelseiernes interesser. 15

16 3. Andre samvirkeorganisasjoner Utvalget har gjennomgått lokalorganiseringen av Nortura, Tine og Felleskjøpet. Likedan har utvalget sett nærmere på lokalorganiseringen i Glommen Skog og Viken Skog og gjengitt relevant informasjon om de to skogeierandelslagenes lokalorganisering i kapitlene 3.1 og Organisering av lokalorganisasjonen i Glommen Skog Glommen Skog har 3550 andelseiere. Gjennomsnittseiendommen er på 1880 dekar. Det er ikke allmenninger innenfor Glommen Skogs område. Omlegging fra 2010 Glommen Skog erfarte stor ressursbruk overfor skogeierlagene, men variabel aktivitet. Andelslaget ønsket å fornye eierorganisasjonen fordi den ikke fungerte optimalt lokalt. Etter utvalgsarbeid og høring besluttet Glommen Skog derfor å legge om strukturen med virkning fra Samarbeidsavtalen mellom andelslaget og skogeierlaget ble sagt opp, og skogeierlagenes skjebne ble utredet av et eget utvalg. Innstillingen fra skogeierlagsutvalget samt forslag til inndeling i skogeierområder ble sendt på høring før endelig konklusjon ble trukket i ekstraordinært årsmøte høsten Skogeierområder Konklusjonen på prosessen var at Glommen Skog gikk over til en lokalorganisasjon med ett lokalledd; kalt skogeierområde. Ettersom skogeierområdet ble en del av Glommen Skog, ble skogeierområdet også valgkrets for andelseierne i det aktuelle området. Man konkluderte med seks skogeierområder i Etter fusjonen med Havass i 2015 er antall skogeierområder utvidet til sju. Den nye modellen med skogeierområder la opp til en sterkere sentralisering, samtidig som man ved å engasjere de tillitsvalgte i skogeierområdene også kunne bruke de tillitsvalgte som lytteposter i forhold til aktiviteter i andelslaget. Tillitsvalgte skulle få både en rådgivende og besluttende rolle. Før omdanningen hadde de lokale tillitsvalgte brukt mye tid på å arrangere skogkvelder og møter. Ofte var deltakelsen lav, og dette ble opplevd som frustrerende. Med den nye modellen overtok andelslaget ansvaret for fagarrangementene. Derved kunne de tillitsvalgte foreslå fagtemaer, men for øvrig bruke mer av tiden på bl.a. næringspolitiske saker. Administrasjonen i andelslaget er fast sekretariat for skogeierområdet. De tillitsvalgte i skogeierområdet utgjør utsendingene til Glommen Skogs årsmøte. Disse ledes av den representanten som er valgt som nummer én blant de tillitsvalgte fra det aktuelle skogeierområdet. Justering av antall delegater til Glommen Skogs årsmøte ble en problemstilling i 2017, og årsmøtet nedsatte et eget utvalg for å gå gjennom ordningen med representasjon i årsmøtet. Utvalget mente at dersom antall representanter fra et område ble for lavt, ville det gå ut over forankringen og mulighetene for å fange opp ulike strømninger og behov hos de en representerer, nemlig andelseierne. 16

17 For å sikre reell påvirkningskraft burde det være minst 4 delegater fra hvert skogeierområde. Det skulle sikre et levende, operativt og synlig lokalledd. Utvalget anbefalte også maks 10 delegater pr skogeierområde. Med utgangspunkt i omsetningen av andelseiernes tømmer, anbefalte utvalget en modell som deretter ble vedtatt av Glommen Skogs årsmøte. Skogeierlagene I den nye modellen som Glommen Skog etablerte hadde skogeierlagene i utgangspunktet ikke lenger noen rolle. Et eget utvalg anbefalte derfor at skogeierlagene ble oppløst og at verdiene ble overført til et fond i det Skogeierområdet som skogeierlaget tilhørte ved oppløsningstidspunktet. Fondets opprettelse og formål ble utdypet i egne statutter. Styret i Skogeierområdet forvaltet fondet, som ble administrert av andelslaget. Det ble lagt opp til at fondet skulle tilgodese det angitte formålet i en tidsbegrenset periode og skulle opphøre den Omdanningen medførte at Glommen Skog i noen år begrenset ressursbruken i skogeierområder der det var mye penger på fondskontoene. Alle bortsett fra ett fond er i dag avviklet. Trysilvassdraget Skogeierlag var i 2009 i en særstilling pga egen næringsvirksomhet, egne ansatte, fast eiendom og stor formue. Derfor eksisterer dette skogeierlaget fortsatt. Øvrige skogeierlag innenfor daværende Glommen Skog ble nedlagt. Da Havass ble fusjonert med Glommen Skog i 2015 fortsatte de sju skogeierlagene i Havass, selv om styret på sikt ønsker samme organisasjonsmodell der som i resten av Glommen. Havass er samtidig organisert som ett skogeierområde som er representert i Glommen Skogs årsmøte. Styret i Glommen Skog kan inngå samarbeidsavtale med de sju skogeierlagene i Skogeierområde Havass. Dette har så langt ikke skjedd. Glommen Skog gir ikke bistand til utsending av invitasjoner, regnskapsføring eller bistand til årsberetninger fra skogeierlagene. Derimot overfører Glommen Skog midler til det enkelte skogeierlag; For tiden 1 kr pr. m 3 tømmer omsatt for andelseierne i skogeierlaget. Tillitsvalgte i skogeierlagene har felles sats på 500 kr pr møte (styremøte, representasjon), en videreføring av ordningen fra Havass Skog. Lederen i skogeierlaget har i tillegg fast honorar for å sitte i styret i skogeierområdet. Glommen Skog tar kostnadene og det tekniske ansvaret for alle arrangementer som skjer ute i skogeierområdene med unntak av de som skjer i regi av skogeierlagene i Havass sitt område. Valgkomiteen I Glommen Skog har hvert skogeierområde en valgkomité på tre personer. To medlemmer velges i de ordinære andelseiermøtene i skogeierområdene, mens det siste velges av Glommen Skogs årsmøte. Hvert medlem velges for tre år, og én er på valg hvert år. Den personen som velges av årsmøtet i Glommen Skog, er medlem i andelslagets valgkomité og leder for skogeierområdets valgkomité. Erfaringene med ny modell I alle skogeierområdene har omdanningen gitt økt og mer profesjonell faglig aktivitet med temaer som bygger opp under andelslagets formål. Tidligere var aktiviteten særdeles varierende. 17

18 Glommen Skog har erfart at de tillitsvalgte i skogeierområdene har blitt en ressurs for organisasjonen. De tillitsvalgte blir holdt mer løpende orientert om virksomheten i andelslaget og kan lettere komme med innspill i løpet av året. Andelslaget kan teste ut saker og få rettesnor til å velge løsninger som er akseptable lokalt. Glommen Skog tar seg av alt rundt de faglige arrangementene og andelseiermøtet. Andelslagets administrasjon er dessuten sekretær for skogeierområdets tillitsvalgte, som normalt møtes til informasjons- og arbeidsmøter tre ganger i året. Andelslaget lager møteinnkalling i samråd med skogeierområdets tillitsvalgte, lager saksforberedelser, samt skriver referat. De tillitsvalgte kan derved bruke tiden sin på andre oppgaver enn å lage årsberetning og forberede lokalt årsmøte. Endringene har gjort det enklere å rekruttere tillitsvalgte til verv i skogeierområdet. Det har også blitt tettere kommunikasjon mellom skogeierområdets tillitsvalgte og Glommen Skog. De tillitsvalgte i skogeierområdet kalles ikke et styre. De som velges som representanter til årsmøtet i Glommen Skog utgjør også tillitsvalgte i skogeierområde, og disse ledes av den representanten som er valgt som nummer én blant de tillitsvalgte fra skogeierområdet. Glommen Skog ønsker at de tillitsvalgte i skogeierområdene skal engasjere seg i lokalt næringspolitisk arbeid og har gode erfaringer fra tillitsvalgtes deltakelse i pågående prosesser lokalt, eksempelvis plan- og takstutvalgsprosesser, og Administrasjonen bistår ved utarbeidelsen av høringsuttalelser til planprosesser. Egen næringspolitisk avdeling har bred erfaring fra denne typen prosesser og kan bistå i alt fra å være diskusjonspartner til å skrive høringsuttalelser etc. Næringspolitiske emner er også oppe på høstmøtene for årsmøtedelegatene. Én av oppgavene til de tillitsvalgte er å komme med forslag til de viktigste lokale næringspolitiske områdene. Det er ikke satt av egne midler til lokalt næringspolitisk arbeid i budsjettene til skogeierområdene, men de som engasjerer seg på dette området godtgjøres av andelslaget etter gjeldende satser. 3.2 Organisering av lokalorganisasjonen i Viken Skog Viken Skog har 9560 andelseiere. Det er allmenninger innenfor Viken Skogs område, og disse er andelseiere og gruppert i egen valgkrets. Ny modell Etter omdanningen til andelslag i 2006 har antall skogeierlag innenfor Viken Skog gått ned fra ca 90 til dagen 40 skogeierlag. I dag er 27 skogeierområder definert som valgkretser. I tillegg er allmenningene definert som egen valgkrets med representanter i Viken Skogs årsmøte, på samme måte som i Mjøsen Skog. Det er styret som fastsetter inndelingen i skogeierområder i samråd med berørte skogeierområder. Skogeierområdene Det er skogeierområdene som velger utsendingene til Viken Skogs årsmøte for andelseierne som ikke er allmenninger. Styret i skogeierområdet består av 4-6 medlemmer og har for tiden følgende funksjoner: o Del av eierstyringen. Være andelseiernes lokale representanter i Viken Skog (valg, representasjon, informasjon, kontakt) med møter og arrangementer for andelseierne o Ivareta lokale næringspolitiske oppgaver. Møte med skogbruksansvarlig i kommunen etc (følge med i kommunale planer og tiltak) 18

19 o Kontaktperson for Viken Skog i lokalsamfunnet gjennom å delta i lokale arrangement og stimulere til aktivitet og oppslutning om andelslaget o Være arrangør av skogkvelder, temamøter, kurs og skolearrangementer Etter omdanningen overfører Viken Skog midler til skogeierområdene og ikke til skogeierlagene. Styrene i skogeierområdene disponerer så rammen som er avsatt til lokalorganisasjonen, hvorav anslagsvis 70 % går til honorarer og møtegodtgjørelse. Dermed blir skogeierlagenes styrer på sett og vis fondsforvaltere av midlene som står på skogeierlagets konto. I forbindelse med omdanningen til Viken Skog SA i 2012, foretok Viken Skog noen endringer av samarbeidsavtalen med skogeierlagene. I en del tilfeller er grensene for skogeierområdet i dag felles med grensen for skogeierlaget. Der gjennomføres årsmøtet i skogeierlaget og andelseiermøtet som integrerte møter. I andre skogeierområder er det 3-4 skogeierlag innenfor skogeierområdet. I noen tilfeller holdes det først egne årsmøter for skogeierlagene, deretter felles andelseiermøte. Det forekommer også at skogeierområdets andelseiermøte og skogeierlagenes årsmøter holdes helt adskilt. De siste par årene har Viken Skog profesjonalisert de lokale arrangementene gjennom en serie lokale skogkvelder i regi av andelslaget. Viken Skog arrangerer også dagseminaret «Tømmer og Marked» for andelseiere og andre, og har utviklet og tilbyr egen skogeierskole på lørdager for nye skogeiere. Andelslaget har ansatt en egen ressursperson som arrangementsansvarlig. Tiltakene framstår som god merkevarebygging. Nytt organisasjonsutvalg Viken Skogs årsmøte våren 2018 besluttet at det skulle nedsettes et organisasjonsutvalg for å gjøre en ny vurdering av Viken Skogs organisasjonsstruktur, herunder antall skogeierområder og deres funksjon og virkeområde. Formålet er å skape en vital, attraktiv og kostnadseffektiv organisasjonsstruktur. 19

20 4. Juridiske rammer Med virkning fra 1. januar 2006 ble Mjøsen Skogeierforening omdannet til andelslag, som igjen ble omdannet til samvirkeforetak i Skogeierlaget og valgkretsen Før omdanningen til andelslag var det skogeierlagene som eide Mjøsen Skogeierforening. Representasjonen i Mjøsen Skogeierforenings årsmøte var derved direkte koplet til skogeierlaget. Etter omdanningen er det skogeierne selv (andelseierne) som eier Mjøsen Skog SA. Derfor ble det etablert vedtektsfestede valgkretser for å sikre bl.a. valg av representanter til Mjøsen Skogs årsmøte. Valgkretsene har i dag sammenfallende grenser med skogeierlagene, supplert med at allmenningene/pihl er gruppert i egne valgkretser. Utvalget mener at eierstyringen av Mjøsen Skog skal ivaretas av skogeierområdene, og at de må være en del av Mjøsen Skog. Skogeierlaget er et innarbeidet begrep og er det leddet som andelseierne først og fremst føler nærhet til. Utvalget mener det derfor bør vurderes om skogeierlag kan være et aktuelt navn på det som i dag omtales som skogeierområde, dersom dagens skogeierlag etter hvert fases ut. Organisasjonsutvalget er bedt om å innhente en juridisk betenkning for å avklare om skogeierlagene kan overta valgkretsfunksjonen for andelseierne av Mjøsen Skog. Dette mandatpunktet var en konsekvens av utvalgets innstilling av 1. juni Problemstillingen er ikke lenger relevant for utvalget, som legger til grunn at man viderefører dagens modell når det gjelder skogeierlagenes plass vis á vis andelslaget. Eventuell framtidig endring av navnet skogeierområde til navnet skogeierlag krever ingen juridisk vurdering. Hovedavtale om samarbeid I forbindelse med omdanningen til andelslag i 2006 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Mjøsen Skog og skogeierlagene; «Hovedavtale om samarbeidet mellom skogeierlagene og Mjøsen Skog SA i Mjøsen Skog SAs område». Avtalen sier at skogeierlagene skal utføre de oppgavene som Mjøsen Skog ønsker å få utført lokalt. Skogeierlagenes og Mjøsen Skog SAs vedtekter setter visse begrensninger på hva som kan endres i arbeidsform uten at vedtektene og samarbeidsavtalen endres. Med unntak av justeringer av navn i 2012, har samarbeidsavtalen ikke blitt revidert så langt. Skogeierlagenes normalvedtekter Forholdet til Mjøsen Skog SA er regulert i normalvedtektenes 4. Her henvises det til at skogeierlaget arrangerer andelseiermøter for sine medlemmer etter en særskilt samarbeidsavtale med Mjøsen Skog SA. Andelseiermøtet har valgmyndighet og er rådgivende for utsendinger til samvirkeforetakets årsmøte. I normalvedtektene kan omtalen av andelseiermøtet forstås som det møtet som holdes i mars og der man behandler sakene som er omtalt i samarbeidsavtalen. Mjøsen Skog har gjennom flere år selv arrangert egne andelseiermøter for andelseierne i november. Hovedsakelig har andelslaget holdt ett andelseiermøte i hvert av de sju skogeierområdene. Høsten 2017 ble andelseiermøtene holdt i skogbruksledernes 13 distrikter. Høstmøtene har vært ledet av andelslaget. 20

21 Mjøsen Skog SAs vedtekter 9 i Mjøsen Skogs vedtekter omhandler lokale andelseiermøter valgkretser. Der framgår det at det er styret som fastsetter inndelingen av Mjøsen Skogs område i valgkretser. Likedan kan styret fastsette nærmere instruks for hvordan valgkretsen skal styres med lokale tillitsvalgte. I vedtektene står det hva som skal behandles i det ordinære andelseiermøtet (årsmøtefunksjon) i valgkretsen som skal avholdes hvert år innen utgangen av mars. Det står imidlertid ikke i 9 at dette møtet skal holdes samme kveld som skogeierlaget holder sitt årsmøte. Denne paragrafen sier heller ikke at valgkretsen må samsvare med skogeierlagets avgrensning. Denne koplingen omtales derimot i omtaler representasjonen i Mjøsen Skog SAs årsmøte. Der står det flere steder henvist til «valgkretser som følger grensene for skogeierlag». Dersom valgkretsene skal dekke et større område enn dagens skogeierlag, vil dette derfor medføre endring av 11. Dette er samtidig en paragraf som definerer antall representanter i årsmøtet fra valgkretsene. Ettersom tømmeromsetningen gjennom Mjøsen Skog har økt betydelig siden 2006, er det i seg selv et argument for å se på om representasjonen i årsmøtet skal justeres. I 2018 ble 64 delegater innkalt til årsmøtet i Mjøsen Skog. Til sammenlikning hadde Glommen Skog 46 faste delegater ved sitt årsmøte i Viken Skog hadde 36 delegater ved sitt årsmøte i Utvalgets konklusjoner De juridiske rammene gjør at utvalget mener: Vedtektene til Mjøsen Skog må revideres. Normalvedtektene til skogeierlagene må revideres. Hovedavtalen for samarbeid mellom skogeierlagene og Mjøsen Skog må revideres. Endringene vil henge sammen med hvilken framtidig struktur som velges. Det vises til utvalgets anbefalinger i kapittel 5-9. Ettersom en fusjon med Glommen Skog er aktuelt, har utvalget ikke gått inn på konkrete forslag til endringer av vedtektene eller hovedavtalen for samarbeid.. 21

22 5. Mål for endret organisering og arbeidsform Utvalget mener det er behov for å endre organisasjonsstruktur og arbeidsform slik at lokalorganisasjonen kan fylle rollen på en framtidsrettet måte. Pågående fusjonsforhandlinger med Glommen Skog gjør at Organisasjonsutvalget har sett spesielt på erfaringene med dagens lokalorganisering i Glommen Skog. Utvalgets forslag legger til grunn at foreslått modell også bør kunne fungere i et fusjonert andelslag. Særordninger er lite ønskelig. Utvalgets vurderinger bygger på at Mjøsen Skog (eventuelt fusjonert sammen med Glommen Skog) fortsatt skal være en stor aktør på tømmer i Norge. Da må de som har skog i Mjøsen Skogs område, ønske å være andelseier i Mjøsen Skog og ha lyst til å levere tømmeret gjennom Mjøsen Skog fordi bedriften er konkurransedyktig og fordi man identifiserer seg med samvirkebedriften. Lokalorganisasjonens primære oppgave må være å opprettholde og styrke lojaliteten til Mjøsen Skog og øke engasjementet blant andelseierne. Lokalorganisasjonen må også bidra til at andelseierne i sterkere grad føler at «Mjøsen Skog er litt mitt». Mål Målsettingene for endring av organisasjonsstruktur og arbeidsform er: Skape høyere lojalitet til skogeier vis á vis Mjøsen Skog Skape mer engasjement Dessuten: Oppnå en mer effektiv organisering, som fortsatt ivaretar eierstyringen Synliggjøre viktigheten av skog overfor allmennheten Skogeierområdet som del av andelslaget Utvalget mener det ikke er ønskelig å videreføre dagens toleddede struktur, der både dagens skogeierlag, valgkretser inndelt etter skogeierlagenes grenser, og dagens diffuse skogeierområder beholdes. Skogeierområdet må bli en del av andelslaget og utgjøre valgkrets. Dette er også i tråd med Glommen Skogs hovedmodell. I tillegg forutsettes allmenningene/pihl å inngå i egne valgkretser. Utvalgets forslag til inndeling i skogeierområder er nærmere omtalt i kapittel 6. Konsekvensene for dagens skogeierlag er omtalt i kapittel 7, mens utvalgets forslag til endringer i arbeidsformen er nærmere omtalt i kapittel 9. 22

23 6. Inndeling i skogeierlag/skogeierområder Utvalget er bedt om å foreslå hvordan en inndeling i 7-10 skogeierlag kan se ut og hva som må til for å få til sammenslåing. Inndelingen kan også overføres til å gjelde skogeierområder. 6.1 Dagens skogeierlagsstruktur I 2018 er det 22 skogeierlag innenfor Mjøsen Skog. I tabellen framgår antall medlemmer pr. skogeierlag, som variere fra 29 (Skjåk) til 303 (Ringsaker). Likedan tømmeromsetning i 2017 pr skogeierlag. Den varierer fra m 3 (Skjåk) til m 3 (Gjøvik). Tabellen viser også antall delegater og stemmer i Mjøsen Skogs årsmøte etter gjeldende vedtekter. I tillegg oppgis totalt skogareal for andelseierne samt gjennomsnittseiendommen til andelseierne i hvert skogeierlag. Skogeierlag Antall medl pr Tømmer m³ pr Antall delegater til årsmøtet Antall stemmer i årsmøtet Totalt skogareal (da) andelseierne Gj.sn. eiendom (da) Lesja og Dovre Skjåk Lom Vågå Sel og Heidal Fron Ringebu og Fåvang Øyer og Tretten Gausdal Fåberg Biri Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Brøttum Ringsaker Furnes Vang Løten Stange Feiring Eidsvoll SUM Allmenningene/Pihl er ikke inkludert i tabellen. 23

24 Merk at tallene for tømmeromsetning i 2017 kun gir et uttrykk for volumtallene dette året. Det betyr at konsekvensene av stormfellinger eller liknende, som påvirker variasjon i nivået på tømmeromsetningen fra ett år til et annet, ikke fanges opp. Dette må man ta hensyn til når man vurderer denne og øvrige tabeller i kapittel 6 når det gjelder tømmeromsetningen. 6.2 Alternativ inndeling i 7-10 skogeierlag I dette kapittelet benyttes begrepet skogeierlag, og det tas utgangspunkt i dagens 22 skogeierlag. Vi må effektivisere virksomheten for ikke å bruke for mye av tømmerstokken til unødvendig dobbeltarbeid. Oppdraget til Mjøsen Skog er å være til for eierne. Andelslaget skal skape verdier på skogeiers hånd over tid, tilby alle tjenester som skogeier trenger og være eiernes næringspolitiske talerør. Med fusjoner i lokalorganisasjonen på riktig nivå vil man redusere mengden dobbeltarbeid og få et mer håndterbart antall skogeierlag som Mjøsen Skogs styre kan forholde seg til og som administrasjonen kan bistå. Fordeler og ulemper Fusjon av skogeierlag har både positive og negative sider. For enkelthets skyld sees det bort fra det nåværende skogeierområdets rolle som koordinerende organ. Fordeler: Mer effektiv ressursbruk Lettere å holde kontakt med styret i andelslaget Stordriftsfordeler Lettere å rekruttere tillitsvalgte Lettere for andelslaget å gi opplæring/bistå i næringspolitiske saker Lettere å planlegge ulike fagtilbud Lettere å få ressurspersoner som innledere på møter Mer attraktive arrangementer trekker flere medlemmer og styrker derved demokratiet i samvirket Kan lage opplegg for skogdag som over tid kan gjentas ulike steder innenfor skogeierlaget Ulemper: Større reiseavstand til arrangementer Svekket lokal tilhørighet kan svekke lojalitet, engasjement og derved demokrati Vanskeligere å bruke tillitsvalgte i mobiliseringsarbeid; kjenner for få Ulike skogforhold ulike prioriteringer Dekkes flere kommuner, blir det flere kommunestyrer å lobbe mot Ulik urbaniseringsgrad innenfor et stort skogeierlag Må ha flere i styret for å fange opp geografiske variasjoner innenfor et større skogeierlag Maktkonsentrasjon og ubalanse innenfor andelslaget Å redusere fra dagens 22 til 7-10 skogeierlag vil påvirke mange av de nevnte faktorene. 24