Førstehjelp. Kapittel 7. Kompetansemål: Eleven skal kunne utføre førstehjelp knyttet til yrkesutøvelsen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Førstehjelp. Kapittel 7. Kompetansemål: Eleven skal kunne utføre førstehjelp knyttet til yrkesutøvelsen."

Transkript

1 Kapittel 7 Kompetansemål: Eleven skal kunne utføre førstehjelp knyttet til yrkesutøvelsen. Når du har lest dette kapitlet, skal du ha lært hvordan du utfører førstehjelp dersom det oppstår behov for akutt hjelp på din arbeidsplass. Det betyr at du skal vite hvordan du kan redde liv, og hvordan vi håndterer skader, anafylaktisk sjokk og forgiftninger

2 Generelt om førstehjelp Livreddende førstehjelp 218 Som tannhelsesekretær vil du kunne komme bort i situasjoner som krever utøvelse av førstehjelp, enten ved at pasienter eller kollegaer har sykdommer eller tilstander som kan være utslagsgivende eller at de får skade av materialer og utstyr vi benytter på klinikken. Videre kan du selv eller kollegaer får skader ved utførelse av daglig arbeid. Ulykker skjer gjerne når vi minst venter det. Er vi usikre på hvordan utføre førstehjelp, kan vi bli nærmest handlingslammet når vi møter en plutselig akutt situasjon. Ved å ofte øve på situasjoner er de lettere og håndtere når de oppstår. Vi handler da på «automatikk». Det tar gjerne litt tid fra en skade eller akutt sykdom oppstår og til kvalifisert helsepersonell med nødvendig utstyr når fram til pasienten. I denne perioden må de som er i nærheten gi behandling ut fra de kvalifikasjoner vi har og med det utstyr som er tilgjengelig. Dette kaller vi førstehjelp. omfatter alt fra behandling av enkle skader som skrubbsår til svært alvorlige tilstander med fare for liv. Jo bedre kvalifikasjoner du og dine kollegaer tilegner dere og jo bedre førstehjelputstyr som er tilgjengelig på klinikken, jo bedre førstehjelp vil dere kunne utøve dersom en akutt situasjon oppstår på arbeidsplassen. Det vi ønsker å oppnå med førstehjelp, utover å redde liv, er å unngå varige mén, redusere tilhelings- eller rekonvalesenstiden og å lindre smerter. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral AMK Når akutt sykdom eller ulykke oppstår, haster det å få hjelp. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral eller AMK svarer på det medisinske nødtelefonnummeret 113. AMK vurderer de henvendelsene de får og sender etter behov ambulanse til pasienten. Tiden det tar fra en melding blir mottatt hos AMK til ambulansen kommet fram, kalles responstid. I løpet av denne responstiden vil AMK veilede den som ringer 113 om hvordan de kan forholde seg på skadestedet, og hvordan de best kan utføre førstehjelp. BRANN POLITI AMBULANSE Livreddende førstehjelp er de tiltak som er nødvendig for å sikre livsviktige funksjoner hos pasienten. Det absolutt viktigste faktorene i så henseende er tilstrekkelig tilførsel av oksygen (åndedrett) og fri blodsirkulasjon til hele kroppen, særlig hjernen, uten blokkeringer. Alle celler i kroppen er avhengige av å få tilført næring og oksygen. Uten dette vil varige skader oppstå og i verste fall føre til vevsdød. Dette er særlig kritisk for hjerneceller. Skal vi kunne redde liv må vi derfor sørge for at pasienten puster og at oksygenrikt blod sirkulerer rundt i hele kroppen, eventuelt gjennomføre kunstig åndedrett og sirkulasjon. Alle skader som hindrer åndedrett eller sirkulasjon er livstruende eller blir livstruende etter hvert. Møter du en livstruende skadd eller syk person som trenger akutt hjelp, er det avgjørende at du forholder deg rolig og er handlekraftig. En slik situasjon kan være skremmende, men pasienten er avhengig av din hjelp. Du er sjelden alene på klinikken. Rop på hjelp og jobb sammen. Få et overblikk og vurder situasjonen som er oppstått. Sjekk hva som kan ha skjedd. Omgivelsene kan gi et hint om dette, for eksempel en veltet stige, medisiner, et halvspist eple eller skarpe gjenstander. Er det en pasient, er det kanskje mulig å se i journalen om pasienten har sykdommer som kan være årsaken. Pass på at du selv eller andre ikke utsetter dere for skade ved å gå inn i en situasjon. Dersom skaden pasienten har fått, kommer av for eksempel strømførende ledninger eller ligknende må du passe deg for selv ikke å få strøm i deg. I utgangspunktet bør vi ikke flytte en pasient som er livstruende skadd, men dersom det er fare for ytterligere skade der han befinner seg, må pasienten likevel trekkes i sikkerhet, for eksempel ved fare for røykutvikling og brann. Vurder pasientens situasjon. Virker pasienten livløs kan du riste pasienten lett i skuldrene og rope «Er du våken?». Er han ved bevissthet kan du snakke med han. Ta på pasienten. På den måten kan du få informasjon om pasienten er kald, varm eller klam. Bevissthet, frie luftveier og det at pasienten har åndedrett (puster), er det første vi undersøker når vi finner en person som er skadd eller syk før vi eventuelt gir hjerte-/lungeredning. 219

3 En huskeregel som benyttes, er BLÅ BH. BLÅ betyr: Bevissthet Luftveier Åndedrett (pusting). BH betyr: Blås (munn til munn) Hjertemassasje «L» = luftveier For at pasienten skal kunne puste må luftveiene være åpne. Fjern først eventuelle fremmedlegemer fra munn og hals slik som oppkast, løse proteser og liknende. Snu pasienten på ryggen og bøy hodet bakover ved å benytte et par fingre til å løfte underkjeven opp og en hånd for å presse pannen bakover. Ved fare for nakkeskade skal hodet kun rettes opp i normalstilling. L for luftveier: 220 «B» = bevissthet Dersom en pasient er bevisstløs, betyr det at hjernen ikke er i stand til å reagere som normalt. Dette kan skyldes: svak blodtilførsel til hjernen lavt oksygeninnhold i blodet forgiftninger for lite glukose i blodet for lav eller for høy kroppstemperatur Hvis en pasient som virker livløs ikke reagerer på tiltale («Er du våken?») eller smertestimuli slik som klyp eller liknende er pasienten bevisstløs. Rop da etter hjelp og sjekk så L for luftveier. Er pasienten ved bevissthet overvåker du pasienten en stund mens du ser etter skader. B for bevissthet: Er pasienten bevisst? Ja: Overvåk pasienten og se etter skader. Nei: Rop etter hjelp. Gå videre til L: Sørg for frie luftveier «Å» = åndedrett For å sjekke om pasienten puster normalt må du ta i bruk dine sanser ved å se, lytte og kjenne etter tegn på åndedrett. Eksempler på hva du kan observere er om brystkassen beveger seg, om du hører pustelyder og om du kan kjenne luftstrøm mot kinnet ditt. Bruk noen få sekunder på dette opp. Bruker du eller pasienten briller vil de kunne vise avtegning av damp fra pasienten om han puster. Dersom pasienten puster overvåker du pasienten en stund og ser etter skade før du legger han i sideleie. Ring 113. Hvis pasienten ikke puster, ringer du 113 umiddelbart og starter hjerte-lungeredning (BH) 30:2. 30:2 er forholdet mellom antall brystkompresjoner og antall innblåsninger ved hjerte-/lungeredning. Hensikten med dette er å tilføre oksygen i lungene og å opprettholde blodsirkulasjon til pasienten. Dersom vi ikke gjennomfører dette på en livløs person som ikke selv puster, vil dette mennesket dø etter noen få minutter. BH: brystkompresjoner 2 innblåsninger 221 «BH» for blås munn til munn og hjertemassasje BH utfører du slik: Sitt på kne tett inntil pasienten og legg hendene oppå hverandre midt på pasientens bryst ca. midt mellom brystvortene. Med strake armer presser du pasientens bryst bestemt og raskt ned med håndbakken. Ha overkroppen over armene og bruk din egen kroppsvekt til å presse pasientens bryst ned ca. 4 5 cm. Slipp så opp og gjenta. Dette utfører du med en takt på ca. 100 kompresjoner i minuttet.

4 Stort sett skyldes bevisstløshet hos voksne sirkulasjonsproblemer og ikke åndedrettproblemer. Hos barn derimot er mangel på oksygen hovedårsak, for eksempel ved drukning eller blokkerte luftveier. Derfor vil BH av barn først og fremst dreie seg om å gi oksygen. Vi starter derfor med å gi 5 innblåsninger på livløse barn før vi går i gang med 30:2. Teknikken for BH på voksne og barn er til dels ulik. Et barns kropp og lunger er mindre og derfor må vi regulere både mengde luft vi blåser inn ved innblåsninger og hvor hardt vi presser på brystet ved hjertekompresjon i forhold til barnets størrelse. 222 Etter 30 kompresjoner gir du eller en medhjelper pasienten to innblåsninger munn-til-munn. Dette utføres ved å først sørge for åpne luftveier. Trekk haken fram med en hånd og bøy hodet bakover. Hold en hånd på pannen for å holde hodet bakover og med samme hånd presser du sammen neseborene. Blås langsomt, men bestemt 2 ganger inn. Hver innblåsning skal vare i ca. 2 sekunder. Se at brystkassen løfter seg. Dersom det ikke skjer kan du forsøke å presse hodet enda mer bakover. Vær oppmerksom på at fremmedlegemer han hindre luftpassasje. Fortsett med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger til ambulanse kommer. Det finnes eksempler på personer som har hatt hjertestans og kommet fra hendelsen uten mén ved at førstehjelpere fortsatt med hjerte-/lungeredning og holdt på i nærmere en time før profesjonelle fikk i gang hjertet igjen. På store barn blåser vi en munnfull luft gjennom barnets munn til vi ser brystet hever seg. Hjertekompresjon utfører vi med kun en hånd og presser brystet ca. 2 3 cm ned. På små barn og spedbarn dekker vi både over nese og munn ved innblåsninger og blåser inn en liten munnfull luft til vi ser brystet hever seg. Ved hjertekompresjon på små barn benytter vi kun et par fingre på barnets bryst og presser ned ca. 1 2 cm. BH på barn: Start med 5 innblåsninger, deretter 30:2 Stabilt sideleie Pasienter som er bevisstløs, men som puster selv legger vi i stabilt sideleie. Dette gjøres for å hindre at tungen ikke faller bakover i munnen og stenger for luftveien. For å få pasienten i sideleie setter du deg på kne på siden av pasienten og tar tak i den skulder og kne som er lengst fra deg. Dra pasienten mot deg til han ligger på siden med det kreet som du dro i bøyd godt over den andre foten. Pass på hodet og nakkeni det du drar pasienten over i sideleie. Putt den øverste hånden under hodet og dra hodet litt bakover slik at pasienten får puste. Sjekk at pasienten ligger stabilt. 223 Ambulanse har hjertestarter (defibrillator) med seg som kan få hjerte i gang etter hjertestopp. Dersom klinikken har elektrisk hjertestarter, kan det benyttes dersom opplæring er gitt. Hjertet starter ikke ved kun å drive BH, men holder blodsirkulasjonen i gang til hjelp kommer. Unngå derfor stans i BH, bytt på dersom dere er flere tilstedet og motiver hverandre til å fortsette. Ofte får vi ekstra krefter når det er snakk om å redde et annet menneskes liv.

5 Aktuelle sykdommer Enkelte sykdommer kan utløse tilstander som krever førstehjelp, både livreddende og lindrende. Vi skal her komme inn på noen av disse. Blodpropp 224 Hjerteinfarkt Hjerteinfarkt oppstår når årer som forsyner blod til hjertemuskelen hindres. Hjertet trenger energi og oksygen for å kunne arbeide. Dette får hjertet fra blodårer som ligger utenpå selve hjertemuskelen som kalles koronararterier. Tilstoppes disse (blodpropp) vil oksygenmangelen som oppstår fører til skade eller nekrose i deler av hjertemuskulaturen. Hjerteinfarkt gir brystsmerter, alt fra milde trykk til intense trykk eller skarp og stikkende smerte. Smertene kan stråle ut fra hjerte til skuldre, armer, nakke eller rygg. Andre symptomer som kvalme, svette, svimmelhet, hjertebank og tungpusthet kan også oppstå. Har pasienten flere av disse symptomene, gir det økt sannsynelighet for at det er hjerteinfarkt som er årsak. Kvinner har gjerne mer diffuse og atypiske symptomer. Ventrikkelflimmer (hjertestans) kan oppstå ved hjerteinfarkt. Dette gir seg utslag ved at hjertet ikke pumper jevnt, men skjelver og ikke klarer å pumpe blod rundt i kroppen. Bruk av defibrillator kan hjelpe hjertet til å slå normalt igjen. Ved et hjerteinfarkt er det viktig å tilkalle hjelp så raskt som mulig. Overvåk pasienten til hjelp kommer og vær beredt til å utføre hjerte-/lungeredning dersom det oppstår hjertestans. Har vi surstoff på klinikken, kan det hjelpe. Nitroglyserin kan gis til pasienten med symptomer på infarkt, spesielt dersom pasienten har hatt angina pectoris (se neste avsnitt) eller infarkt tidligere. Nitroglyserin, spray i munnen eller tablett under tungen utvider kransarteriene og bedrer blodsirkulasjonen til hjertet. Pasienten får da også lavere blodtrykk, noe som letter hjertets arbeid. Ambulansepersonell vil nok gi morfin som smertestillende og i noen tilfeller også medikamenter som løser opp blodproppen før pasienten fraktes til sykehus. Angina pectoris Angina pectoris betyr «vondt i brystet» og kalles også hjertekrampe. Til forskjell fra hjerteinfarkt som gir en total forsnevret koronararterier, er disse arteriene delvis forsnevret ved angina pectores. Det kommer rett og slett utilstrekkelig blod og dermed oksygen til hjertemuskulaturen, men likevel nok til at funksjonen opprettholdes og vev ikke blir ødelagt. HF 7.3 Angina pectoris gir smerter i brystet som oppleves som trykkende eller snørende. Smertene kan stråle ut til armer, hals, kjeve og rygg. Blodtrykket øker og pasienten kan bli tungpustet, svimmel og besvime. Kvinner har gjerne mer diffuse og atypiske symptomer. Symptomene gir seg dersom pasienten får hvile. Pasienter med Angina pectoris benytter medisin som hindrer blodproppdannelse som for eksempel Albyl-E (acetylsalisylsyre). Nitroglyserin benyttes også, enten som spray eller tablett som legges under tungen. Nitroglyserin fungerer godt som akuttiltak. Dersom symptomene ikke gir seg i løpet av ca. 5 min etter at pasienten har tatt nitroglyserin og fått hvile, skal du ringe etter hjelp (113). 225

6 Blodpropp Diabetes Diabetes er en sykdom hvor en person ikke selv er i stand til å produsere hormonet insulin og/eller nedsatt insulinvirkning. Insulin produseres i bukspyttkjertelen og bidrar til at sukker blir tatt opp i kroppen fra blodbanen. Mennesker med diabetes har derfor høyt sukkernivå i blodet så fremst de ikke får riktig behandling Hjerneslag Et hjerneslag kan oppstå som enten et hjerneinfarkt eller en hjerneblødning. Ved hjerneinfarkt forsnevrer en blodåre seg i hjernen og hindrer blodtilførsel. Dette kan enten komme av en trombe Blodpropp (blodpropp), embolus (blodpropp som løsner og fraktes rund med blodstrømmen til den kiler seg fast når blodårene blir smalere) eller andre ting som får en blodåre i hjernen til å bli forsnevret. Hjerneblødning oppstår ved at en blodåre i hjernen brister og gir blødning i et område i hjernen. Symptomer på hjerneslag opptrer plutselig, oftest kun på den ene siden av kroppen med: nummenhet med nedsatt muskelfunksjon, reflekser og lammelser i ansiktet, en arm eller en fot forvirring talevansker (afasi) synsforstyrrelser svimmelhet, ustøhet, fall og bevisstløshet koordinasjonvansker og problemer med ganglaget/balanse kraftig hodepine Hjerneslag er meget alvorlig og kan føre til død eller invaliditet. Behandlingsmulighetene er bedre for hjerneinfarkt enn med hjerneblødning. Jo tidligere en pasient kommer til behandling, jo bedre prognose i forhold til å overleve og rehabilitering i etterkant. Har vi surstoff på klinikken kan det hjelpe fram til ambulansen kommer. Vi skiller mellom to typer diabetes: Type1-diabetes oppdages gjerne tidlig i ung alder og skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er helt ødelagt. Ved denne formen for diabetes er pasienten avhengig av å få tilført insulin i form av injeksjoner. Type-2-diabetes skyldes enten nedsatt insulinproduksjon eller at insulinet som produseres i kroppen virker for dårlig. Denne formen for diabetes er regnet som arvelig og rammer oftest eldre mennesker, men stadig yngre får denne formen for diabetes, noe som antagelig skyldes livsstil. For mye insulin eller annen diabetesmedisin i forhold til matinntak og aktivitet gir for lavt blodsukkernivå (hypoglykemi) og for lite insulin gir for høyt blodsukkernivå (hyperglykemi). Både hypoglykemi og hyperglykemi er alvorlige tilstander og gir komplikasjoner dersom ikke riktig behandling gjennomføres. En for høy dose slik at pasienten får hypoglykemi kalles føling eller insulinsjokk Symptomer på akutt hypoglykemi er: sult økt puls, uro og en opplevelse av hjertebank kald, klam og blek hud overflatisk pust, skjelvinger, slapphet og lammelser forvirring, angst, uvanlig atferd og reagerer dårlig på tiltale kramper og bevisstløshet

7 228 For høyt blodsukker, hyperglykemi, kan oppstå dersom pasienten får for lite insulin i forhold til matinntak eller ikke er kjent med diagnosen og derfor ikke er under behandling. Selv om blodsukkeret er høyt kommer ikke sukkeret til cellene og må derfor forbrenne fett for å få nok energi. Symptomer på hyperglykemi er: hyperventilering utskillelse av aceton med utåndingsluften magesmerter, kvalme og oppkast dehydrering lavt blodtrykk slapphet, synsforstyrrelser bevisstløshet Hvorfor noen får epilepsi er ukjent, men man antar det kan skyldes medfødte skader i hjernen, oksygenmangel under fødsel, infeksjoner i hjernen, hjerneslag og hjernesvulst. Ofte ser man ingen slike årsaker til sykdommen. Noen utløsende årsaker til selve anfallene kan skyldes sterkt flimrende lys, lyder, alkohol og søvnmangel. Stress og angst kan også lede til anfall. Sterkt flimrende lys kan utløse et anfall hos epileptikere. Har dere en pasient med epilepsi til behandling, må du være ekstra varsom når du skrur på operasjonslampen på uniten slik at pasienten ikke får lyset direkte i øynene. Vri lyset unna ansiktet på pasienten før du slår på lyset, og før deretter lyset rolig mot munnpartiet. 229 Det kan være vanskelig i en akutt situasjon og oppdage om pasienten enten har hypoglykemi eller hyperglykemi. I begge tilfeller kan man, så fremst pasienten er ved bevissthet, gi sukker i form av søt drikke, sjokolade eller druesukker som lett tas opp i blodet. Ved lavt blodsukker vil dette hjelpe ganske umiddelbart. Ved høyt blodsukker vil dette ikke forverre situasjonen noe særlig. Sørg for å ringe 113 og overvåk BLÅ inntil hjelp kommer. Vær rede til å starte BH om nødvendig. Epilepsi Epileptiske anfall skyldes plutselige unormale elektriske impulser i hjernen. Anfallene fortoner seg ulikt. Noen anfall er lette hvor pasienten er ved bevissthet helt eller delvis. Andre anfall er mer omfattende hvor pasienten mister bevissthet, faller om og får kramper. Anfallene kan vare i noen få sekunder opp til et par minutter. Anfall som varer i mer enn et par minutter opptrer sjelden. Ved anfall kan pasienten: miste plutselig bevissthet bli helt stiv i kroppen få muskelsammentrekninger Dersom en pasient får et anfall, må du passe på at han ikke skader seg, enten ved fall eller støtskader mot hodet. Fjern utstyr rundt pasienten. Er pasienten under behandling, må også utstyr slik som bor, sug m.m. fjernes fra munnhulen. Stolen kan legges i liggende posisjon slik at pasienten ligger mer stødig, men pass da godt på at han ikke faller ut. La anfallet foregå uten innblanding bortsett fra å hindre at pasienten får skader underveis. I etterkant av anfallet sikrer du frie luftveier og stabilt sideleie. Vær deretter sammen med pasienten til han har kommet seg helt. Dersom anfallet er langvarig (5 min) eller det kommer flere anfall uten at pasienten er bevisst, må hjelp tilkalles. epilepsi Sirkulasjonssvikt Som nevnt tidligere er sirkulasjon svært viktig for kroppens funksjon. For at kroppens celler og organer skal fungere, må blodet sirkulere gjennom blodårene med et tilstrekkelig trykk. I tillegg må blodet inneholde nok oksygen og glukose samt normal mengde salter. Sirkulasjonssvikt betyr at blodsirkulasjonen ikke klarer å tilføre oksygen til cellene og de ulike organene i kroppen. Svikter blodsirkulasjonen i kroppen er det fare for at de organer som ikke får oksygen, tar skade og svikter. Årsaker til sirkulasjonsvikt kan være flere: For lite væske pga. for eksempel større indre og ytre blødninger, diaré/oppkast, ulike sykdommer, brannskader, voldsom svetting. For lite væske i kroppen reduserer blodmengden i kroppen.

8 Hjertesvikt eller redusert pumpefunksjon pga. for eksempel hjerteinfarkt eller hjerteflimmer Utvidelse av blodåreveggene pga. for eksempel allergiske reaksjoner, forgiftninger, smerter, sjokk. Når åreveggene utvider seg, er det ikke nok blod til å fylle årene tilstrekkelig. 230 Ved sirkulasjonssvikt vil kroppen prøve å kompensere ved at hjertet arbeider hardere og føre mindre blod ut til hud, armer og bein. Huden vil da bli blek og kjennes klam og kald samt at puls og pust øker. Pasienten blir rastløs og kanskje irritabel og forvirret for tilslutt miste bevissthet dersom ikke sirkulasjon bedres eller behandling blir gitt. Vi kan tenke oss flere situasjoner på en tannklinikk hvor pasienter, ansatte eller andre får redusert blodsirkulasjon, enten uhell hvor blødninger oppstår, psykologisk stress som fører til besvimelser og sykdomstilstander som plutselig blir akutt. i disse tilfellene går ut på å sørge for nok blod til de viktigste organene. Blødninger Etter at du har lagt på en forbinding, kan du legge pasienten på ryggen med beina høyt. Da strømmer blodet lettere til hjertet, hjernen, Kompress lungene og andre sentrale organer. Dette må ikke gjennomføres dersom det er fare for indre blødninger, da det kan føre til økt blødning. Ring 113 for hjelp. Før hjelpen kommer, må du sørge for at pasienten holdes varm. Dette fordi sirkulasjonsvikt fører til at pasienten fryser lettere og er man kald øker oksygenbehovet ytterligere. Bruk et teppe, klær eller annet som er tilgjengelig. Husk på at det er i utgangspunktet kaldt å bli liggende på et gulv eller ute på bakken. Selv om pasienten opplever å være tørst ved sirkulasjonsvikt, skal du ikke gi drikke da det ved eventuell oppkast kan blokkere luftveiene. 231 Case 5 En dag på jobb hører du er rabalder og hyl på kontoret ved siden av der du arbeider. Du løper dit og observerer en av dine kollege liggende på gulvet med en dyp flenge i låret. En sessel ligger veltet ved siden av. Det viser seg at din kollega benyttet stolen til å klatre opp for å hente noe høyt oppe i et skap og falt da stolen begynte å trille. I fallet rev hun opp låret på en skarp kant. Det blør kraftig og din kollega er tydelig redd. Hva gjør du i en slik situasjon? Blødninger skyldes skade på enten en arterie, vene eller kapillærer. De kan virke svært skremmende, og selv om mengden blod er uskyldig, kan det oppleves som langt større mengder enn det egentlig er. Ved større blødninger er det viktig å unngå at pasienten mister mer blod, enten ved å forsøke å stoppe blødningen eller heve det området som blør. For å stoppe blødningen kan du trykke og holde et fast press på såret. Bruk gjerne kompress eller et tøystykke. En hard gjenstand som for eksempel en lighter eller en stein kan brukes for å skape et trykk under en bandasje. Dekk i så fall gasbind eller det tøysykket du har for hånden nærmest såret først, før du plasserer gjenstanden oppå. Deretter surrerd du bandasjen stramt rundt det skadde området. Skade på Symptomer Kapillærer (for eksempel skrubbsår) Vene (ved dype kutt) Pulsåre Indre blødninger Små mengder friskt blod pipler fram. Blod er mørkere på farge og siver ut jevnt fra såret. Friskt blod kommer støtvis fra såret. Blålig og noe hard hud ved skadeområdet. Hevelse. Rens såret med for eksempel klorheksidin eller pyricept. Sett på plaster eller kompress. Rens små sår med for eksempel pyricept. Sett på plaster eller kompress. Større dype sår eller flenger som spriker, stripses sammen først (benytte plasterstrips) og deretter oppsøkes lege for å sy såret sammen. Forsøk å stanse synlige blødninger ved å trykke på såret. Hev det skadde området. Løft beina opp. Ring 113. Hold pasienten varm. Trykk mot skadeområdet og hev over hjertehøyde. Ring 113. Hold pasienten varm.

9 232 Stikkskader Case 6 Det er travelt i dag på jobb. Dere har blitt forsinket med behandlingen av en pasient og nå sitter flere og venter på tur. Du skynder deg med opprydningen for å få behandlingsrommet raskt klart. Plutselig kjenner du et stikk i fingeren i det du rydder bedøvelsessprøyten. Hva gjør du? Det er alltid en risiko for å bli smittet med mikroorganismer hvis man stikker seg på kanyler som er benyttet på pasienter og vi kan bli svært engstelige for dette ved slike uhell. Dersom du eller andre uforvarende stikker dere på en kontaminert sprøytespiss eller annet instrument, skal såret få blø uten at du presser på såret og provoserer fram blødning. Vask deretter godt med såpe og vann og desinfiser med spritløsning, for eksempel klorhexidinsprit 5mg/ml eller 70 % desinfeksjonssprit. Stikkskader: La såret blø. Ikke press på såret. Vask godt med såpe og vann. Desinfiser med spritløsning (klorhexidinsprit 5mg/ml eller 70 % desinfeksjonssprit). Etseskader Mange av de stoffer som vi benytter på tannklinikken, både i behandling, renhold og laboratoriearbeid, er etsende. Etseskader kan gi brannskade hvis vi får det på huden. Får et etsende stoff virke lenge, trenger det lengre inn i huden og gir dypere skader. Ved slike skader skal man prøve å «vanne ut» det etsende stoffet og det beste er å spyle ved vann, først kaldt vann i opptil 5 minutter, deretter lunket vann. Etseskader på øyet kan resultere i alvorlig skader på øyet og synstap. Slike skader krever derfor rask behandling. Får vi sprut eller fremmedlegeme i øyet skal vi straks skylle med store mengder vann eller eventuelt benytte øyeskylleutstyr dersom det er lett tilgjengelig på klinikken. Hvis det er etsende stoff som er kommet inn på øynene skylles, det uavbrutt til lege overtar behandling. Bruk lunket vann og hold øyelokkene oppe slik at vanne får skylt hele øyet. Fjern eventuelle linser som kan hindre vannet å skylle overalt. Ved andre væsker eller fremmedlegemer som kommer inn på øyet ved behandling av pasient, slik som blodsprut eller fragmenter som for eksempel tannstein, fyllingsmaterialer eller biter av tannbein, skal det også her skylles med vann eller øyeskyllevæske i opptil 15 minutter. Brannskader På en arbeidsplass omgir vi oss av kilder som ved ulykker eller uhell kan gi brannskade. Dette kan for eksempel være varme i form av varmt vann, varme brett med instrumenter eller damp fra autoklaven, kjemiske løsninger og elektriske skader fra ulike strømkilder. Ved innånding av røyk eller varme gasser kan også munnhule, svelg og luftveier brannskades. Vi skiller mellom brannskader etter alvorlighetsgrad: Førstegrads forbrenning hvor bare overhuden er skadet. Huden er rød og smertefull. Andregrads forbrenning hvor både overhud og noe dypere lag av huden (lærhud) er skadet. Huden danner blemmer og er svært smertefull. Tredjegrads forbrenning hvor alle lag av huden skadet. Skaden gir store sår og brent hud. Det kan ta tid fra en brannskade oppstår til man kan skille mellom første- og andregrads forbrenninger. Dette på grunn av at blærene ofte kommer lenge etter selve forbrenningen. Resultatet avhenger av hvor varmt og hvor lenge varmekilden har utsatt huden for skade, og hvor raskt huden blir nedkjølt. Det første vi gjør når vi kommer til noen med brannskade, er å fjerne varmekilden eller få pasienten bort fra denne. Rull pasienten rundt på bakken, inn i et teppe eller hell vann over vedkommende. Pass godt på slik at du selv ikke skades. Sitter for eksempel pasienten fast i strømførende deler, må vi slå av strømkilden før vi befrir personen fra de strømførende delene og starter førstehjelp. Deretter må det skadde området kjøles ned, gjerne med kaldt vann, i 1 2 minutter for å prøve å hindre varmen å trenge dypere ned i huden. Øk temperaturen på vannet gradvis til grader etterpå og fortsett behandlingen da dette virker smertelindrende. Stikk ikke hull på disse blemmene, det kan føre til væsketap og infeksjon. Ta kontakt med lege dersom det er et stort område som er skadde eller ved blemmedannelse. Ring 113 dersom forbrenningen er stor. 233

10 234 Brystkompresjon Blokkerte luftveier Case 7 Ved lunsjtider på jobb sitter en kollega godt tilbakelent i sofaen på personalrommet og leser avisen mens hun spiser på et eple. Etter at hun har tatt en ny bit, begynner hun å hoste og harke. Hun lener seg framover, tar seg til halsen og blir etter hvert mer og mer gråblå i ansiktet. Hva gjør du i en slik situasjon? Et fremmedlegeme, enten en matbit eller kanskje en bomullsrull vi benytter i behandlingen, kan stenge luftveiene helt eller delvis dersom det kommer langt ned i halsen. For å kunne puste normalt igjen må dette fremmedlegemet fjernes. Sitter fremmedlegemet langt nede i luftrøret er prinsippet å skape et trykk i brysthulen og presse det ut. Vær oppmerksom på at enkelte som har fått et fremmedlegeme i luftveiene forlater rom der det er folk for å finne en plass de kan hoste eller kaste opp. Alternativt vil de ta seg til halsen og se desperat ut i ansiktet. Er luftveiene kun delvis stengt vil pasienten klare å trekke inn luft. Oppfordre pasienten til å fylle lungene langsomt med luft og få til et kraftig host for å presse fremmedlegemet opp. Du kan hjelpe til ved å stå bak og klemme sammen brystkassen på sidene når hun hoster. Gjenta om nødvendig. Er luftveiene helt blokkert, klarer pasienten verken å prate eller puste. Når oksygennivået i kroppen og hjernen blir, vil pasienten bli blå i ansiktet og etter hvert besvime. Dette er en livstruende situasjon og det haster med å hjelpe. Det du kan gjøre i en slik situasjon er enten å slå mellom skulderbladene med flat hånd fire til fem ganger. Om dette ikke hjelper, kan du benytte eventuell luft som allerede er i lungene til å presse fremmedlegemet opp. Denne prosedyren kalles Heimlich manøver. Det gjøres slik: stå bak pasienten legge armene rundt livet hans knytte den ene hånden og plassere den mot magen på pasienten litt ovenfor navlen legg den andre hånden over den knyttede hånden trykk hendene raskt og bestemt innover og litt oppover mot mellomgolvet på pasienten. Gi pasienten 4 kraftige trykk. Vi kan veksle på å dunke pasienten mellom skulderbladene og presse mot mellomgulvet. Ring 113 dersom fremmedlegemet ikke løsner raskt. Hvis pasienten har mistet bevisstheten må du med en gang ringe 113 og deretter utføre brystkompresjoner. Dette skaper trykk i brysthulen som kan få fremmedlegemet til å løsne. Løsner fremmedlegemet kan du i tillegg gjennomføre innblåsninger, men ikke før. Er det et lite barn som setter noe fast i halsen, kan du legge barnet over på magen over din egen underarm og slå med flat hånd mellom skulderbladene ca. 5 ganger. Dersom dette ikke hjelper snur du barnet på rygg og mens du støtter hodet gir du ca. 5 brystkompresjoner. Se etter fremmedlegemet i halsen og forsøk å fjerne det, men pass på at du ikke presser det lengre ned i halsen. Ring 113. Dersom det er du selv som får et fremmedlegeme i halsen og det ikke er noen omkring deg som kan hjelpe, kan du benytte en stolrygg eller liknende til å skape et trykk i mellomgulvet. Besvimelser og hyperventilasjon Case 8 Hans er en ny pasient som ikke har vært på klinikken der du arbeider tidligere. Han er en stor voksen mann som ser ganske tøff ut. Idet dere går inn på røngenrommet og du klargjør for et OPG bilde, observerer du at Hans er svært stille, blek og svetter i pannen. Det er like før han besvimer. Hva gjør du? Besvimelse betyr at man mister bevisstheten for en kortere tid. Dette kommer av forstyrrelser i hjernens funksjon eller at blodtilførselen til hjernen reduseres som kan skyldes flere og mest sannsynlig ganske uskyldige forhold: Plutselig reduksjon av blodtrykk, for eksempel fordi vi reiser oss raskt opp eller har stått oppreist lenge Varme og dårlig luft Psykiske årsaker slik som nervøsitet, engstelse eller panikkangst Hyperventilasjon Sterke smerter Enkelte sykdomstilstander som diabetes, epilepsi og hjertesykdom samt store doser medisin Ved besvimelse kan du legge pasienten på rygg og heve beina litt opp over hjertenivå. Sitter pasienten i behandlingstolen kan den 235

11 236 justeres til liggende posisjon med nakkestøtten lavt slik at hodet ligger flatt. Undersøk om pasienten puster og løsne eventuelt på belter og stramme klær som kan hemme respirasjon. Som regel vil blodtilførselen til hjernen rask vekke pasienten. Dersom pasienten ikke puster eller ikke kommer til bevissthet innen 1 2 minutter, ring 113 og start eventuelt BH. Besvimelser kan være tegn på mer alvorlige tilstander som pasienten bør få undersøkt av lege. Faller en pasient i koma, som er en langvarig form for bevisstløshet, kan ikke pasienten vekkes. Koma skyldes alvorlige årsaker for eksempel hodeskader, forgiftninger, alkohol og medikamenter samt sykdomstilstander som blant annet hjernesvulst, lavt blodsukker. Pasienter i koma må behandles raskt av kvalifisert personell. Anafylaktisk sjokk Anafylaktisk sjokk er en livstruende allergisk reaksjon som fører til utvidelse av blodårer, rask puls, økt slimproduksjon og sammensnøring av luftveiene, ofte i løpet av få minutter og det haster med behandling. Symptomer på anafylaktisk sjokk kan være pustevansker, hjertebank og uro, blodtrykksfall, bevisstløshet, kløende utslett og hevelse i ansikt, på halsen og i svelget samt kvalme og oppkast. Utløsende årsaker kan være: Ulike matvarer som nøtter, egg, fisk og ost Medisiner som for eksempel penicillin, acetylsalicylsyre og vaksiner Latex i arbeidshansker, kofferdam, ortodontiske strikker, guttaperkapoints, gummipoleringsutstyr Insektstikk som for eksempel veps Metaller Stoffer i fyllingsmaterialer som bonding, adesiver og monomerer Avtrykksmaterialer Sårpakninger Fluorlakk (duraphat) Dersom en pasient eller kollega får et anafylaktisk sjokk må du umiddelbart ringe 113. Sikre deretter frie luftveier. Enkelte som har opplevd et anafylaktisk sjokk tidligere er gjerne utstyrt med EpiPen, en automatisk forhåndsfylt engangssprøyte med adrenalin som settes i låret. Adrenalin virker karkontraherende. Selv om adrenalin øker puls, er det livreddende vet at den motvirker sammensnøring av luftveiene og blodtrykksfall. Adrenalin bør være en del av klinikkens førstehjelpsutstyr. Forsøk BH ved behov. I ytterste konsekvens ved blokkerte luftveier kan det være nødvendig å åpne luftrøret med et snitt under strupehodet og føre et rør inn som pasienten kan puste igjennom (tracheotomi). Brudd, hjernerystelser og hodeskader Med brudd mener vi skade på en knokkel i kroppens eller skjelettvev. Enhver knokkel i kroppen tåler en viss belastning. Blir påkjenningen for stor oppstår et brudd. Vi skiller mellom åpne brudd og lukkede brudd. Ved et åpent brudd er det hull på huden og ved lukkede brudd er huden over bruddstedet hel. Kontakt lege ved brudd. Er skaden alvorlig; ring 113. Støtt opp skadeområdet, eventuelt kjøl ned med en kuldepakning. Dette reduserer hevelser og er smertelindrende. Skadeområdet må holdes i ro og pasienten bør ikke flyttes så fremst det ikke er forbundet med annen fare å bli værende på skadestedet. Sørg også for at pasienten holdes varm. Forgiftninger Stoffer som er giftige eller fremmede for kroppen kan forårsake ulike skader. Nesten alle kjemiske forbindelser er giftige hvis vi får tilført store nok doser, men vi definerer gift som stoffer som skader oss ved relativt små doser. Hvis et giftstoff eller fremmed stoff skal kunne gjøre skade, må det bli tatt opp i kroppen enten via hud, mage-tarm-kanalen eller luftveiene/lungene. Skadene kan være lokale ved at stoffet skader den kroppsdelen som kan også skades ved at stoffet er spredd i kroppen via blodsystemet. Eksempler på stoffer som kan skade oss: Etsende væsker, gasser, løsemidler og petroleumsprodukter Legemidler, matvarer, planter, rusmidler og alkohol Insektstikk Hvordan pasienten reagerer på en forgiftning er avhengig av hvilke giftstoffer han er utsatt for og mengden. Som oftest vil forgiftninger gi magesmerter, pusteproblemer, tretthet og nedsatt bevissthet. Ved å observere omgivelsene hvor en pasient befinner seg med slike symptomer, kan vi finne tegn på hva som har forårsaket forgiftninger. En plante på venterommet, dunst av alkohol, en veltet flaske med løsemiddel eller lukt av gass kan gi indikasjoner på dette. 237 Giftinformasjonssentralen kan svare på spørsmål om symptomer

12 og behandling av forgiftninger. Ved mistanke om forgiftning, bør du ringe Giftinformasjonen for råd og veiledning eller ringe Dersom det er etsende væsker som er svelget, skal du raskt gi drikke og unngå brekninger. Det vil gi ytterligere skader. Dette gjelder også petroleumsprodukter, men her kan du gi melk eller fløte og drikke. Ved forgiftninger på grunn av gasser, slik som karbondioksid eller lystgass, er det viktig å få pasienten ut i frisk luft. Pass på at du selv ikke utsetter deg for gassforgiftning. Hvis det er medikamenter eller planter som er årsak til forgiftningen skal du også her gi rikelig med drikke. I tillegg skal du forsøke å framkalle brekninger slik at mest mulig av det svelgete stoffet kommer ut. Oppgaver 1 Hva menes med BLÅ-BH? 2 Forklar ved bruk av BLÅ-BH hva du gjør dersom du kommer til en person som virker livløs? Øv gjerne også på førstehjelpsdukker. 3 Hva er angina pectoris, og hvordan kan vi hjelpe dersom en pasient viser symptomer på dette? 4 Hvordan vil du forholde deg dersom du eller en kollega får en stikkskade, for eksempel ved at du stikker deg på en brukt anestesisprøyte? 5 Hvorfor haster det å utføre førstehjelp ved etseskader? Hva gjør du ved slike skader? 6 Hvordan kan du hjelpe noen som har fått et fremmedlegeme i halsen? 7 Hvilke tegn kan du se hos en pasient som er nær ved å besvime? Hva kan føre til besvimelse? 8 Hva er anafylaktisk sjokk? Hvorfor oppstår dette? 9 Hvilke tegn kan du se hos en pasient eller en kollega med anafylaktisk sjokk? 10 Hva gjør du i en situasjon hvor noen har fått anafylaktisk sjokk? Begrunn. 11 Sett opp en tabell med stoffer som kan gi forgiftninger og førstehjelp knyttet til disse stoffene. 12 Lag en liste over førstehjelpsutstyr dere bør ha på tannlegekontoret.

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor.

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor. Case! Kristoffer har nettopp fått mopedsertifikat og moped til 16-årsdagen. Nå har han nettopp vært på speidermøte og kjører hjem. Det har regnet mye i det siste og skogsveien han kjører på er blitt glatt

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

Førstehjelp og brann.

Førstehjelp og brann. Førstehjelp og brann. Mål: Være mentalt påkoblet og tenke forebyggende i forhold til brann og andre ulykker som skjer dag og natt. Slik kan vi, langt på vei, forhindre at uhell skjer. Være bedre i stand

Detaljer

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund (Innføringen gir ikke fullverdig førstehjelpskompetanse, og må kun sees på som en innføring over noen viktige prinsipper for handling ved

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

HAUGESUND TURISTFORENING

HAUGESUND TURISTFORENING HAUGESUND TURISTFORENING NØDPROSEDYRE Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt,

Detaljer

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co.

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co. Del 5 av 5 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 3 www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp -3 Førstehjelp ved akutt sykdom Kunnskapsmål Akutte pustevansker Kunne gjøre rede for hovedsymptomer ved

Detaljer

MEDISIN / FØRSTEHJELPSUTSTYR Oppbevaring / forgiftninger Hvis uhellet er ute Hva bør medisinskapet inneholde Reiseapotek

MEDISIN / FØRSTEHJELPSUTSTYR Oppbevaring / forgiftninger Hvis uhellet er ute Hva bør medisinskapet inneholde Reiseapotek Helse HELSE Innhold FØRSTEHJELP Sikring av skadested varsling Undersøkelse av syk / skadet person Bevisstløs person i bil Hjerte og lungeredning - voksne Hjerte og lungeredning - barn Fremmedlegemer i

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Kjemiske bekjempelsesmidler biocider Førstehjelp, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT...

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Sikkerhet Førstehjelp, 1 Sikkerhet - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT... 2 FØRSTEHJELP VED EKSPONERING AV ØYNE...

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

11.08.2011. Heming Olsen-Bergem

11.08.2011. Heming Olsen-Bergem Heming Olsen-Bergem Alt helsepersonell har plikt til å yte helsehjelp Plikten gjelder på jobb og fritid Hjelpen skal gis ut i fra kompetanse, slik at det forventes mer av en lege enn av en tannlege, og

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

10.11.2011. Førstehjelp hos hund. Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog

10.11.2011. Førstehjelp hos hund. Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog Førstehjelp hos hund Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog 1 Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

FØRSTEHJELP VEDLEGG 8

FØRSTEHJELP VEDLEGG 8 FØRSTEHJELP VEDLEGG 8 INNHOLD 1. Bevisstløshet 4 2. Brannskade 4 3. Forstuing og brudd 6 4. Sårskader 7 5. Slag 8 4 FØRSTEHJEP Forord Det er viktig å kunne bidra med umiddelbar hjelp når noen blir akutt

Detaljer

Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger dyrlegehjelp

Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger dyrlegehjelp 1 Førstehjelp hos hund Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog 2 3 4 5 6 7 Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

R205 Veiledning i førstehjelp av skader og akutte sykdommer hos kunder/ansatte

R205 Veiledning i førstehjelp av skader og akutte sykdommer hos kunder/ansatte 1. HENSIKT 1.1 Formål Formålet med veiledningen er å gi råd og veiledning slik at de ansatte blir i stand til å gjenkjenne akutte sykdommer hos både publikum og ansatte, samt å yte førstehjelp på riktig

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Kurshefte livberging i åpent vann Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller i vann slik at du kan

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

NIVÅ 1. Forsvarets sanitet P-22

NIVÅ 1. Forsvarets sanitet P-22 G R U N N L E G G E N D E F Ø R S T E H J E L P NIVÅ 1 Forsvarets sanitet P-22 INNHOLD FORORD 3 OPPTREDEN PÅ SKADESTEDET 4 INITIAL VURDERING 4 A - AIRWAYS 6 B - BREATHING 9 C - CIRCULATION 10 D - DISABILITY

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Livberging i åpent vann

Livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Livberging i åpent vann Kurshefte for 9. trinn i Osloskolen Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Brystsmerter sykdom Bla artikkelen brystsmerter Definisjon Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Alternative Names

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Sikkerhet ved feltarbeid. Bakgrunn: MNLAB0010C - Innføring i Helse, miljø og sikkerhet (HMS) feltsikkerhet

Sikkerhet ved feltarbeid. Bakgrunn: MNLAB0010C - Innføring i Helse, miljø og sikkerhet (HMS) feltsikkerhet HMS og Sikkerhet ved feltarbeid Bakgrunn: MNLAB0010C - Innføring i Helse, miljø og sikkerhet (HMS) feltsikkerhet Kort om emnet Det er et mål å sikre at ekskursjoner og undervisning i felt foregår i trygge

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

FORSLAG TIL TEORIOPPLEGG

FORSLAG TIL TEORIOPPLEGG FORSLAG TIL TEORIOPPLEGG SVØMMEAKSJONEN 2010 TIL INSTRUKTØREN Dette kursopplegget skal gjennomføres sammen med svømmeopplæring i regi Norges Svømmeskoler/ Norges Svømmeforbund/ GjensidigeStiftelsen, under

Detaljer

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C).

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Fever sykdom Bla artikkelen Fever Definisjon Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Bilder: Termometer

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings * Disse helse- og sikkerhetsadvarslene oppdateres jevnlig for å forsikre at de er nøyaktige og fullstendige. Du finner den nyeste versjonen på oculus.com/warnings.

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 10 : Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon Figur side 202 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren gir en oversikt over de forskjellige

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR Modul 3 Læremål Beskrive de viktigste årsakene til hjertestans Kunne starte og gjennomføre BHLR samt DHLR for sertifisert personell

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

Det funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner?

Det funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner? Det funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner? Hilde Margrete Dahl Overlege ved Barnenevrologisk seksjon, Barneavdeling for nevrofag OUS Aktuelle

Detaljer

Avspenning - nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

Feltkurs Pust og pes og førstehjelp

Feltkurs Pust og pes og førstehjelp Feltkurs Pust og pes og førstehjelp Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Kroppsøving Idrettsaktivitet og dans utføre varierte aktivitetar som byggjer opp kroppen på ulike måtar Friluftsliv utføre enkel

Detaljer

Yogaprogram. Contents

Yogaprogram. Contents Yogaprogram Her er et forslag til et yogaprogram med noen pusteøvelser på slutten. Føl deg fri til å ta ut eller legge til andre øvelser som du har lært på kurset om du ønsker det. Man kan fint utføre

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL HVORDAN DU BRUKER INSTANYL flerdosebeholder endosebeholder VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM INSTANYL Instanyl finnes både som endosebeholder og flerdosebeholder. Kontroller

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid PAKNINGSVEDLEGG 1 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

Hjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig

Hjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig Gjøvik interkommunale legevakt Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten Hverdag: 15 08 Helg og høytid: hele døgnet Nordre Land, Søndre Land, Gran og Lunner 23 08 Disse kommuner har lokal legevakt fram til kl

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske. ketobemidonhydroklorid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske. ketobemidonhydroklorid Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske ketobemidonhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer