R205 Veiledning i førstehjelp av skader og akutte sykdommer hos kunder/ansatte

Transkript

1 1. HENSIKT 1.1 Formål Formålet med veiledningen er å gi råd og veiledning slik at de ansatte blir i stand til å gjenkjenne akutte sykdommer hos både publikum og ansatte, samt å yte førstehjelp på riktig måte ut fra hvilken skade/ akutt sykdom vedkommende utsettes for. 1.2 Omfang Denne veiledningen gjelder for RfDs gjenvinningsstasjoner og alle som jobber på stasjonene. Veilederen beskriver hvordan førstehjelp og håndtering av ulike skader/ akutte sykdommer hos kunder eller ansatte kan gjøres. Følgende skader/ akutte sykdommer er inkludert i rutinen: Førstehjelp ved hjerteattakk (brystsmerter) Hjertelungeredning (gjenoppliving) på voksen person Hjertelungeredning (gjenoppliving) på barn Hjerneslag Forgiftning Øyeskade Kjemisk brannskade på huden Brannskader Skade ved fastklemming Beinbrudd 1.3 Ansvar og myndighet Leverandør: er ansvarlig for at operatørene får nødvendig førstehjelpsopplæring og kjenner innholdet i denne veilederen. Operatører: enhver som arbeider på gjenvinningsstasjoner for RfD har ansvar for å sette seg inn i og etterleve rutiner for førstehjelp i det daglige arbeidet. RfD: er ansvarlig for oppdatering og tilpasning av veilederen. Page 1 of 15

2 2. PROSESS / BESKRIVELSE 2.1 Førstehjelp ved hjerteattakk (brystsmerter) Et hjerteattakk skyldes en blokkering, vanligvis en blodpropp, som dannes inne i en pulsåre (arterie) som bringer blod til deler av hjertemuskelen Blokkeringen medfører at denne delen av hjertemuskelen mister blodforsyningen og konsekvensene av blokkeringen avhenger av hvor mye av hjertemuskelen som frarøves blodforsyning. Uansett oppstår i de aller fleste tilfeller akutte brystsmerter Den alvorligste komplikasjonen til et hjerteattakk er at det oppstår en rytmefeil i hjertet - ventrikkelflimmer - noe som fører til hjertestans Hvis du mistenker et hjerteattakk, må du be pasienten hvile og sørge for at vedkommende kommer på sykehus så raskt som mulig Typiske symptomer og tegn: Brystsmerter, sammensnørende, kan stråle opp i kjeven og ut i armene (særlig venstre). Beskrives som klemmende, pressende eller snørende. Ofte lokalisert rett bak brystbeinet. Klam, kaldsvetting Kvalme, brekninger og oppkast Uforklarlig kortpusthet Eventuelt tungpusthet Eventuelt svimmelhet og besvimelsestendens Eventuelt blå på leppene Brystbrann eller ubehag fra magen Ryggsmerter Angst, uro, døsighet, slapphet Få vedkommende til å sette seg ned. o Det er best om du får vedkommende til å lene seg bakover og hvile ryggen mot en vegg eller stolrygg slik at hodet og skuldrene har støtte og knærne er bøyd. Ring 113 eller tilkall på annen måte akutt medisinsk hjelp. o Bor du langt fra sykehus eller lege, kan det noen ganger være raskere å få den syke inn i en bil og kjøre til nærmeste sykehus. o Eventuelt kan det være aktuelt å bruke luftambulanse. o Hvis du selv har et hjerteattakk, må du aldri kjøre bil selv. Ta en tablett med salisylat, f.eks. Dispril, Albyl, Globoid - tygg den for å påskynde opptaket. Om pasienten har anginamedisin som nitroglycerin, bør det tas. Begynn hjertelungeredning. o Hvis den syke er bevisstløs, kan det være at den akuttmedisinske sentralen du ringer (113) ber deg om å begynne med hjertelungeredning. Selv om du ikke har trening i det, kan du forklares hvordan du gjør det. o Hold på med dette til hjelpen kommer. Page 2 of 15

3 2.2 Hjertelungeredning (gjenoppliving) på voksen person Hva er hjertelungeredning? Hjertelungeredning innebærer en kombinasjon av munn-til-munn pusting og brystkompresjoner. Hjertelungeredningen sørger for at oksygenert blod flyter til hjernen og andre livsviktige organer inntil mer omfattende medisinsk behandling kan gjenopprette normal hjerterytme og pustefunksjon. Pust o Munn-til-munn pusting er den raskeste måten å få oksygen inn i en persons lunger. Brystkompresjon o Brystkompresjonen erstatter hjerteslagene som har stoppet. o Kompresjonene bidrar til at noe blod når hjernen, lungene, hjertet. o Du må alltid gi pustebehandling når du gjør hjertekompresjon. Når skal gjenoppliving utføres? På person som ikke puster. På person som ikke puster og ikke har puls. Sjekk følgende: Plan BLÅ er en huskeregel for hva du bør sjekke først: B-bevissthet, L-luftveier, Å- åndedrett. o B - bevissthet Er pasienten våken? Rist i pasienten og rop "Hallo - kan du høre meg?" Klip pasienten i huden på armen for å se om han reagerer på smerte. o L - luftveier Har pasienten noe i luftveiene som kan hindre pusten? Åpne munnen og se. Fjern eventuelt oppkast og andre fremmedlegemer som befinner seg i munn og svelg. Hvis du ikke får fisket ut et ev. fremmedlegeme, kan du prøve den såkalte Heimlich-manøveren: Still deg bak pasienten, legg knyttneven din på nederste del av pasientens brystbein. Med den andre hånden klemmer du til raskt og hardt, slik at fremmedlegeme kan bli "skutt" ut av luftveiene Jfr. fremmedlegemer i luftveiene. o Å - åndedrett Puster pasienten? Lytt etter pustelyd ved å legge øret ned mot pasientens munn. Da vil du også kunne føle luftstrøm hvis vedkommende puster. Se etter om brystkassen hever og senker seg. Det kan være vanskelig å kjenne etter puls, så ikke bruk verdifull tid på dette hvis du ikke har trening i det. Page 3 of 15

4 Hvordan gjør du det? Tilkall hjelp Legg pasienten på ryggen om mulig. Bøy hodet godt bakover. Løft haken frem. o Dette kan føre til at pusten kommer tilbake. o Forsiktig med å bøye hodet hvis nakkeskade mistenkes. Fjerne løse gjenstander, mat, slim eller løse tenner. Start med hjertekompresjon før forsøk på ventilasjon. Hjertemassasje (brystkompresjon) - ved mistanke om hjertestans: o Legg deg på kne helt inntil pasientens arm. o Legg hendene dine oppå hverandre på brystkassen. o Trykk 4-5 centimeter rett ned og nokså hardt, og slipp så opp igjen. Hold albuene strake, da blir det lettere å trykke. o Trykk 30 ganger i rask rekkefølge (cirka 2 ganger i sekundet). Tell høyt slik at du alltid vet hvor mange ganger du har igjen. Munn-til-munn-metoden (gjennomføres dersom pasienten ikke puster, til tross for at du har sørget for frie luftveier): o Legg den ene hånden din på pasientens panne og bøy hodet hans godt bakover o Klem sammen pasientens nesebor med to fingre slik tegningen viser o Løft haken godt opp med den andre hånden o Ta ut synlige fremmedlegemer eller løst gebiss o Trekk pusten dypt og legg leppene dine rundt hele munnen til pasienten o Blås inn til brystkassen hever seg. Blås med jevn kraft o Ta bort munnen din så luften slipper ut igjen o Blås en gang til Kombinert hjerte- og lungeredning: o Det gjøres 30 brystkompresjoner, deretter 2 innblåsninger og så videre (30:2). o Dette er slitsomt. Hvis dere er 2 redningspersoner bør den ene blåse og den andre brystkomprimere. Bytt før dere blir slitne, helst hvert tredje minutt. o Fortsett helt til ambulansen kommer, eller til pasienten begynner å puste selv o Hvis pasienten begynner å puste igjen. o Observer først pasienten liggende på rygg i ett minutt, slik at hjerte- og lungeredning raskt skal kunne gjenopptas om nødvendig. o Om pasienten har normal pust i ett minutt skal vedkommende legges i sideleie og observeres nøye (husk plan BLÅ!) fram til ambulansen kommer. Page 4 of 15

5 2.3 Hjertelungeredning (gjenoppliving) på barn Definisjon: Barn defineres som barn fra 1 år til pubertet (skjønnsmessig vurdert) Hjertelungeredning (HLR) er kombinert brystkompresjon og munn-til-munn innblåsninger Typiske symptomer og tegn: Barnet er bevisstløst dersom barnet mangler reaksjon når skuldrene ristes og reagerer ikke på tilrop. Hvordan gjør du det: Dersom bevisstløshet o Puster barnet? o Se, føl og lytt i inntil 10 sekunder. Beveger brystkassen seg? Lytt etter pustelyder. Føl om barnet puster mot kinnet ditt. o Behandling: Gi munn-til-munn fem innblåsninger. Brystkompresjon (hjertemassasje). Munn-til-munn innblåsninger. Kombinert brystkompresjon og munn-til-munn innblåsninger. Når barnet ikke puster o Tilkall hjelp. o Sjekk at det er fri luftvei. Bøy hodet bakover og løft hakespissen. Begynner barnet å puste - legg barnet i sideleie. Ikke forlat barnet, overvåk pustingen til barnet våkner. o Dersom barnet ikke puster: Start hjertelungeredning. Hjertelungeredning o Innledning Legg barnet flatt på hardt underlag. Fjern alle klær fra brystkassen. o Start med 5 innblåsninger. Gi 30 kompresjoner (frekvens 100/min) og 2 innblåsninger (30:2). Fortsett med 30:2 så lenge som nødvendig. o Teknisk informasjon Ved kompresjon trykkes brystkassen inn med en tredjedel av dens tykkelse. Barn over 1 år: Trykk med håndbaken (én-hånds-teknikk for småbarn). Bruk begge hender (to-hånds-teknikk - som for voksne) på større barn. o Tilkall ev. hjelp Fortsett med hjertelungeredning i ett minutt før du om nødvendig forlater barnet for å tilkalle hjelp (tlf 113). Gjenoppta hjertelungeredningen. Munn-til-munn innblåsning dersom barnet ikke puster o Bøy hodet forsiktig bakover og løft haka fram. Page 5 of 15

6 o Klem igjen nesen og legg munnen din over munnen til barnet. o Innblåsninger utføres med standard munn-til-munn teknikk. o Hver innblåsning bør ta ca 1 sekund og avsluttes når brystkassen hever seg. o Dersom brystkassen ikke beveger seg: Beveger brystkassen seg ikke, er dette tegn på at luftveiene er tette, barnet kan ha satt noe i halsen. Rens hals og munnhule med en finger. Slå mot ryggen eller gi støt mot magen (Heimlich). Forsøk på ny med 5 innblåsninger. Når barnet puster normalt o Tilkall hjelp. o Legg barnet i sideleie og overvåk pustingen til ambulanse/lege kommer til. o Hold barnet varmt. Page 6 of 15

7 2.4 Hjerneslag Et hjerneslag inntrer når blodtilførselen til hjernen endres og hjernevev får for lite blod. Hjerneceller starter å dø innen 4 minutter etter at de har mistet sin livsviktige tilførsel av næringsstoffer (særlig oksygen) - en prosess som fortsetter over de neste timene. Dette er en livstruende tilstand og hjelp må tilkalles snarest. Mekanisme: o Blødning - symptomene inntrer i løpet av sekunder. o Blodpropp som kommer fra et annet sted og tetter igjen en blodåre i hjernen (emboli) - symptomer kommer i løpet av sekunder til minutter. o Blodpropp som danner seg på stedet (trombose), er den vanligste formen for hjerneslag (85 %) - symptomer kommer i løpet av minutter til timer. Snarlig hjelp er livsviktig! o Jo raskere hjelp blir gitt, jo mindre vil skaden kunne bli. Hvert sekund teller. o Jo lengre et hjerneslag forblir ubehandlet, jo større skade og funksjonstap. o Vellykket behandling avhenger av hvor raskt pasienten kommer under behandling. Risikofaktorer for hjerneslag er: o Høy alder o Høyt blodtrykk o Tidligere hjerneslag o Røyking o Diabetes o Hjertesykdom Typiske symptomer og tegn: Tegnene nedenfor kan være uttrykk for et hjerneslag eller for et forbigående anfall av nedsatt blodtilførsel til deler av hjernen (TIA, "drypp"). Ta kontakt med lege umiddelbart dersom: o Plutselig svakhet eller nummenhet i ansiktet, i en arm eller i beinet på en side av kroppen. o Plutselig dunkelhet, synsforstyrrelser eller tap av syn, særlig hvis det bare er på det ene øyet. o Tap av taleevnen eller vansker med å snakke eller å forstå tale. o Plutselig, kraftig hodepine - "som et lyn fra klar himmel" - uten forklarlig årsak. o Uforklarlig svimmelhet, ustødighet eller plutselig fall, særlig hvis det er ledsaget av noen av de andre symptomene. Ved førstegangs hendelse skal alle innlegges sykehus snarest. Ring 113 eller tilkall akuttmedisinsk hjelp. Påse at pasienten puster, legg eventuelt vedkommende i sideleie. Page 7 of 15

8 2.5 Forgiftning Gift er stoffer som kan gi forbigående eller varige skader på kroppen hvis de tas inn i store nok mengder. Giftstoffer kan svelges, absorberes eller sprøytes inn gjennom huden eller pustes inn gjennom lungene. Virkningen av giften avhenger av hva som er tatt og hvor mye. Typiske symptomer og tegn: Vanlige årsaker er forgiftninger med medikamenter eller narkotika, lut eller syre, alkohol, metanol (tresprit), olje eller bensin. Se etter disse tegnene om du mistenker forgiftning: o Forbrenninger eller rødhet rundt munnen og leppene, som kan skyldes at vedkommende har drukket visse typer gift. o Pusten lukter av kjemikalier. o Etseskader, flekker eller odører på personen, på klærne, på møblene, gulvet, tepper eller andre objekter. o Brekninger, pustevansker, søvnighet, forvirring eller andre uventede funn. o Forgiftning kan forveksles med krampeanfall, alkoholforgiftning, hjerneslag og insulinreaksjon. Ikke behandle tilstanden som forgiftning hvis du ikke finner tegn til forgiftning. Lut og syre o Gi drikke - vann eller melk - raskt, men IKKE fremkall brekninger. o Tilkall lege. I påvente av hjelp kan du: Gi medisinsk kull hvis mulig. Legg pasient i stabilt sideleie og overvåk. o Søl på hud behandles med skylling med mye vann. o Ved søl i øyet, se øyeskade. Kontakt lege. Skyll øyet med vann fra dusj eller spring, hold på minst min. Metanol (tresprit): o Transporter til lege eller sykehus. o Ved lang transport og tilgjengelig vanlig alkohol (etanol); gi ca en kopp vanlig alkohol, utblandet med vann. Alkoholen forhindrer metanol fra å skade kroppen. Olje og bensin o Gi ½ kopp matolje, fløte eller iskrem hvis mulig. o Alternativt gi rikelig med drikke. o Transporter til lege eller sykehus. Page 8 of 15

9 2.6 Øyeskade Selv mindre øyeskader skal undersøkes straks av lege for å hindre synstap Det er viktig at den skadete holder seg i ro under og etter behandling Typiske symptomer og tegn: Fremmedlegemer på øyet - rusk, støv, splinter o.l. på øyet. o Skade inn i øyet - fremmedlegemer som trenger inn i øyet. o Stump skade mot øyet - kraftig slag med stump gjenstand, trafikkulykke e.l. som kan medføre brudd i bein rundt øye og som skader øyet. o Etseskade - søling av kjemikalier på øyet. Hold den skadete i ro. o Ved alvorlig øyeskade bør den skadete legge seg ned på ryggen, ev. med en pute under hodet. o Be vedkommende om ikke å bevege øynene fordi det kan forverre skaden. Berolige den skadete. Dekk øyet. o Ta på engangshansker om mulig. o Dekk det skadde øyet med en gasskompress. Tilkall ambulanse ved å ringe 113. Fremmedlegemer på øyet o Metallsplinter kan sjelden/ikke fjernes på egenhånd. Skade inn i øyet o Alvorlig tilstand som kan føre til varig synstap, må til sykehus straks. o Legg kompress og bandasje over begge øyne. Prøv ikke å røre ved gjenstanden som står i øyet. Snakk med den skadede og hold vedkommende rolig. Stump skade mot øyet o Øyet blir ofte lammet og man kan ikke bevege det. o Er en alvorlig og den skadete skal rett til sykehus. Etseskade på øyet o Hvis den skadete har fått et kjemikalium inn på øyet, vil det forårsake sterk tåreflod og det omgiende området vil raskt hovne opp. Ofte vil den skadete ikke være i stand til å åpne øyet. o Hvis et kjemikalium skvetter inn på øyet, skyll øyet umiddelbart med vann. Enhver kilde med klart drikkendes vann er godt nok. Det er viktigere å begynne og skylle enn å finne sterilt vann. Ved å skylle med vann vil kjemikaliet fortynnes. o Fortsett å skylle i minst 20 minutter, særlig hvis øyet har vært utsatt for et rengjøringsmiddel som inneholder ammoniakk. o Etter at du er ferdig med å skylle øyet grundig, lukk øyelokket og dekk det med en løs, fuktig bandasje. o Søk så øyeblikkelig medisinsk hjelp. Page 9 of 15

10 2.7 Kjemisk brannskade på huden Mange kjemikalier som finnes i hjemmet og på arbeidsplassen kan forårsake alvorlige hudskader. Reager alltid raskt med å vaske vekk kjemikaliet og beskytt deg selv når du behandler den skadete Påse at skyllevannet med kjemikaliet fritt kan renne unna slik at det ikke lager ytterligere skade. Typiske symptomer og tegn: Kjemikalier befinner seg nær den skadete. Stikkende smerter. Misfarging, hevelse og blemmedannelse. Sjokk kan oppstå. Ved kjemisk etseskade mot huden: o Fjern årsaken til etsningen ved skylle vekk kjemikaliene fra hudoverflaten med kjølig, rennende vann i minst 20 minutter. Hvis det brennende kjemikaliet er et pulverliknende stoff, børst det av før du begynner å skylle. o Fjern klær og smykker som har blitt forurenset med kjemikaliet. o Vurder å bruke en lotion, f.eks. med aloe vera, for å hindre opptørring og for å mykgjøre huden. o Tildekk det forbrente området med en tørr, steril bandasje eller et rent tøystykke. o Rens såret igjen i flere minutter dersom den skadede klager over tiltakende brenning etter den første skyllingen. Mindre kjemiske etseskader tilheler vanligvis uten ytterligere behandling Søk medisinsk hjelp snarest dersom: o Den skadede har symptomer på sjokk som tegn til besvimelse, uttalt blekhet eller hurtig og overflatisk pust. o Kjemikaliet har brent seg gjennom det ytterste laget av huden og ført til annengrads forbrenning som er større enn 5-7 cm i diameter. o Den kjemiske forbrenningen er på øyet, hendene, føttene, i ansiktet, i lysken eller på setet, eller over et større ledd. Er du usikker på om et stoff er giftig eller skadelig, ring: o Giftinformasjonssentralen - tlf Page 10 of 15

11 2.8 Brannskader En forbrenning av huden kan føre til infeksjon. Alvorlige forbrenninger medfører tap av væske som kan lede til sjokk. Når du står overfor en forbrenning, må du reagere raskt for å begrense virkningen av varmen på huden og forhindre at mikrober trenger inn i det forbrente området og forårsaker infeksjon. En alvorlig forbrenning trenger umiddelbar sykehusbehandling for å begrense ytterligere skader. Grad av forbrenning: For å skille en mindre brannskade fra en alvorlig brannskade, bør du bestemme grad og omfang av skade mot kroppens vev. Det skilles mellom tre grader av forbrenning: Førstegrad o De minst alvorlige brannskadene er de hvor bare det ytre laget av huden er forbrent. o Huden er vanligvis rød, hoven og det er smertefullt. o o Det ytre hudlaget er ikke brent gjennom. En førstegradsblødning behandles som en liten brannskade med mindre det er større områder som er skadet i hendene, føttene, i lysken, på setet eller over et større ledd. Annengrad o Når det ytterste hudlaget er brent gjennom, og det neste hudlaget også er brent, betegnes forbrenningen som annengrads. o Det danner seg blemmer, og huden blir intenst rød og flekkete. o Annengrads forbrenning gir sterk smerte og hevelse. o Dersom en annengrads forbrenning ikke er større enn 5-7 cm i diameter, behandles det som en førstegrads forbrenning. o Er det forbrente området større, eller hvis brannskaden er på hender, føtter, lyske, sete eller over et større ledd, må du søke medisinsk hjelp snarest. Tredjegrad o De alvorligste brannskadene er smertefrie - fordi nerveendene er ødelagte - og involverer alle lagene i huden. o Fett, muskler og selv bein kan være skadet. o Områder kan være forkullet eller se tørre og hvite ut. o Pustevansker kan være uttrykk for innånding av mye røyk (kullos). Mindre brannskader o Mindre brannskader, inkludert annengrads forbrenning som ikke er større enn 5-7 cm i diameter, behandles på følgende måte: Kjøl ned brannskaden. Hold det forbrente området under rennende kaldt vann i minst 15 minutter. Hvis det er upraktisk, holdes forbrenningen i kaldt vann eller kjøl det med kalde omslag. Ved å kjøle ned brannskaden reduseres hevelsen ved at varme fraktes bort fra huden. Ikke legg is på brannskaden. Hev armen/benet for å redusere hevelse. Fjern smykker eller klær som kan bli trange når hevelse kommer. Legg på en lotion. Så snart brannskaden er helt nedkjølt, påføres en lotion, f.eks. med aloe vera, eller en fuktighetskrem som hindrer uttørring og som gjør det behageligere. Page 11 of 15

12 o Dekk brannskaden med en steril gaskompress. Ikke bruk bomull, det vil kunne irritere huden. Legg gaskompressen løst på for å unngå trykk mot den brannskadde huden. Bandasjering holder luft borte fra området, reduserer smerten og beskytter huden med blemmer. Ta et mildt smertestillende middel. F.eks. Paracet, Brufen, Dispril. Forsiktig! Ikke bruk is. Ved å legge is direkte på brannskaden kan det gi frostskade, noe som ytterligere vil skade huden. Ikke stikk hull på blemmene. Væskefylte blemmer beskytter mot infeksjon. Hvis blærene brister, bør du vaske området med milde såpe og vann, smør så på en antibiotikasalve (eks. Brulidin) og legg på en gasbandasje. Skift bandasje daglig. Observer i de følgende dagene Mindre brannskader tilheler i løpet av 1 til 2 uker uten annen behandling De kan tilhele med pigmentforandringer, dvs. det tilhelte området får en annen hudfarge enn den omliggende huden. Vær på vakt overfor tegn på infeksjon som økende smerter, rødhet, feber, hevelse eller økt væskeutskillelse. Om det utvikler seg infeksjon, må du søke medisinsk hjelp. Unngå å skade eller sole området hvis det er mindre enn ett år siden skaden - ved å gjøre så kan det oppstå mer uttalte pigmentforandringer. Bruk solkrem med høy solfaktor og dekk området i minst ett år. Større brannskader o Ved større forbrenninger ring 113 eller skaff medisinsk nødhjelp snarest. o Inntil ambulansen eller legen kommer, følg disse rådene: Ikke fjern brente klær. Men forsikre deg om at den skadde ikke lenger er i kontakt med glødende materiale eller er utsatt for sterk røyk eller varme. Forsikre deg om at den brannskadde puster. Hvis personen har sluttet å puste, sjekk at ikke noe stenger for luftveiene, eventuelt start med hjertelungeredning. Dekk det forbrente området med en kjølig, fuktig, steril bandasje eller en ren klut. Se etter tegn på sjokk og la pasienten ligge med bena høyt om mulig. Registrer regelmessig livsviktige funksjoner som grad av bevissthet, puls og pust - inntil hjelp kommer. Page 12 of 15

13 2.9 Skade ved fastklemming Fastklemming skyldes vanligvis at noe har ramlet ned på/over en person, eller det har vært en bilulykke hvor en skadet person sitter klemt fast. Skaden kan innbefatte bruddskader og/eller indre eller utvendig blødning. Hvis den skadete har ligget klemt fast over lengre tid, kan kroppsvev - særlig muskulatur - være skadet. Når trykket fjernes, kan den skadete gå i sjokk. Ved langvarig inneklemming kan giftstoffer hope seg opp i det knuste vevet, og hvis giftstoffene frigis brått til sirkulasjonen, kan det i verste fall føre til nyreskade. Fastklemt mindre enn 15 minutter o Fjern gjenstanden som klemmer fast personen. o Behandle skaden. Dekk eventuelt sår med steril bandasje og press fast mot såret for å kontrollere eventuell blødning. Immobiliser eventuelle beinbrudd. Behandle eventuelt sjokk. Ring 113 etter ambulanse. o Observer den skadete. Registrer regelmessig livsviktige funksjoner hos den skadete - bevissthetsnivå, puls, pust - inntil hjelp kommer. Fastklemt lengre enn 15 minutter o Frigjør om mulig den skadete. o Vær oppmerksom på risikoen for at den skadete kan gå i sjokk og la vedkommende ligge med bena høyt. o Opptre rolig og trøst den skadete. o Registrer regelmessig livsviktige funksjoner hos den skadete - bevissthetsnivå, puls, pust - inntil hjelp kommer. Page 13 of 15

14 2.10 Beinbrudd Selv om bein normalt er svært sterke så kan de brekke eller sprekke hvis de får et slag mot seg eller de blir vridd. Skader kan også oppstå hvis beina i et ledd blir trukket eller skjøvet ut av sin normale posisjon, hvis leddbåndene som støtter leddet er overrevet eller hvis deler av muskulaturen er overrevet. Det kan være vanskelig å skille mellom bein-, ledd- og muskelskade uten røntgen, så hvis du er i tvil, behandle skaden som om det er et brukket bein. Du må beskytte den skadete mot ytterligere ødeleggelser ved å få vedkommende til å ligge så stille som mulig. Ring 113 eller tilkall akuttmedisinsk hjelp, hvis: Den skadede ikke reagerer, puster eller beveger seg. Start med hjerte-lunge-redning (barn/voksen) hvis det ikke er pust eller hjerteslag. Det er kraftig blødning. Selv lette trykk og små bevegelser forårsaker smerte. Lemmene eller ledd ser deformerte ut, eller beinpiper stikker ut gjennom huden. Den ytterste delen av en skadet arm eller bein, som en finger eller tå, er nummen og blåfarget på tuppen. Mens du venter på hjelp, bør du gjøre følgende: o Stans eventuell blødning. Hvis det blør, press direkte mot såret med en steril bandasje, et rent tøystykke eller et klesplagg. Hold trykket inntil blødningen har stanset. o Immobiliser området. Hold leddene ovenfor og nedenfor bruddet immobiliserte, ikke forsøk å sette sammen bruddet. Spjelking stabiliserer de ødelagte delene og hindrer uønskede bevegelser, noe som kan forverre vevsskaden. En god spjelking minsker smertene. Jo mindre bevegelse på det skadde stedet, jo bedre. Bruk et stivt materiale til spjelkingen, som f.eks. tre, plast, metall, ev. oppblåsbar "hylse". Spjelken, beinskinnen, bør være lengre enn beinet som spjelkes, og gå godt forbi skadestedet både ovenfor og nedenfor. Polstre materialet som brukes, slik at det blir mer komfortabelt for den skadede. Fest beinskinnen til beinet/armen med gas, tøystrimler eller en snor. Start "innsnøringen" ytterst på beinet/armen og arbeid deg oppover mot kroppen. Sørg for at beinskinnen er godt festet til beinet/armen slik at bevegelser forhindres, men ikke stram så hardt at det stopper blodtilførselen. Spesielle lokalisasjoner: Til spjelking av underarmen kan du bruke ukeblad eller aviser. Lag også en slynge over skulderen og ha et bånd rundt slyngen slik at det holder albuen i ro. Til spjelking av nedre del av leggen kan det være fornuftig å plassere hele leggen mellom to beinskinner. Hvis du ikke har tilgang til beinskinner eller spjelkemateriale, kan den friske leggen brukes som "beinskinne" for å redusere bevegelsene i den brekte leggen. Page 14 of 15

15 o Er lårbeinet brukket, må hofteleddet immobiliseres ved at den skadede forsiktig flyttes over på en fast overflate som en bordflate eller en dør. Ved mistanke om nakke-/ryggskade må hode og nakke beskyttes for å hindre ytterligere skade. Behandle sjokk. Hvis den skadede blir fjern, eller besvimer, eller blir påfallende kortpusten, kan det være tegn på at han eller hun er i sjokk. Legg vedkommende ned med hodet litt lavere enn kroppen og hev beina. 3. ARKIV / REGISTRERINGER - 4. REFERANSER Norsk Helseinformatikk ( 5. VEDLEGG R204 - Retningslinjer for førstehjelpsutstyr Page 15 of 15