FØRSTEHJELP VEDLEGG 8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FØRSTEHJELP VEDLEGG 8"

Transkript

1 FØRSTEHJELP VEDLEGG 8

2 INNHOLD 1. Bevisstløshet 4 2. Brannskade 4 3. Forstuing og brudd 6 4. Sårskader 7 5. Slag 8 4

3 FØRSTEHJEP Forord Det er viktig å kunne bidra med umiddelbar hjelp når noen blir akutt syke eller rammet av en ulykke. Profesjonell akuttmedisinsk hjelp vil ikke alltid nå frem tidsnok. Derfor er det livsviktig at vi selv kan sette i gang med for eksempel hjerte-lungeredning. En slik innsats kan mer enn doble sjansen for å overleve ved hjertestans. I dette dokumentet finner du en beskrivelse av enkelte hendelser som kan oppstå og hvordan du utfører førstehjelp i de ulike tilfellene. Dersom du trenger å friske opp dine førstehjelpskunnskaper kan du undersøke kursoversikt og påmelding til førstehjelpskurs i din region. 3

4 1. Bevisstløshet Et menneske som tilsynelatende sover, men som ikke lar seg vekke ved høyt tilsnakk eller kraftig berøring (f.eks. risting i skuldrene eller klapp på kinnet), sies å være ved bevisstløshet. Dette skyldes at de delene av menneskehjernen som styrer våkenhet (bevissthetsnivå) er satt ut av funksjon på grunn av sykdom eller skade. Bevisstløshet er altså et alvorlig tegn og kan i seg selv være direkte livstruende fordi man mister kontrollen over luftveiene slik at tungen, slim eller oppkast kan stenge for fri luftpassasje. En rekke situasjoner kan føre til bevisstløshet, og mange vil merke svimmelhet og slapphet i sekundene før de besvimer. Mennesker med sukkersyke kan for eksempel bli bevisstløse grunnet både for lavt (vanligst) og for høyt sukkernivå i blodet. Andre kan miste bevisstheten ved at blodtrykket blir for lavt. Dette kan for eksempel skje ved forbigående redusert hjertearbeid, væskemangel (uttørring) eller ved raskt skifte fra liggende til stående stilling. Ved brann kan man miste bevisstheten fordi røyk og luftmangel fører til at lungene ikke klarer å tilføre blodet tilstrekkelig oksygen. Den førstehjelpen du yter til bevisstløse kan være livreddende. Alle bevisstløse som puster normalt skal ligge i sideleie og overvåkes. Dette er den enkleste og sikreste metoden for å unngå at luftveiene blir blokkert av tungen, eller at oppkast og slim havner i luftrøret. Bevisstløse er helt avhengig av andres hjelp, og skal derfor ikke forlates før helsepersonell kommer til hjelp. Det er viktig å merke seg at livløse mennesker, som ikke puster til tross for fri luftvei, har behov for øyeblikkelig hjerte-lungeredning. Hva kan du gjøre? Ved ufri luftvei eller hjertestans må du gi rask livreddende hjelp. Ved å ringe medisinsk nødtelefon 113 kommer du i kontakt med akkuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). Om nødvendig får du også veiledning i førstehjelp steg for steg. Undersøk om personen virkelig er bevisstløs og tilkall hjelp. Undersøk og etabler fri luftvei, slik at den bevisstløse får mulighet til å puste. Snu personen over på ryggen og åpne luftveiene (løft kjeven fram og bøy hodet moderat bakover). Sjekk om personen puster normalt se, lytt og føl etter normal pust i inntil 10 sekunder. Dersom den bevisstløse fortsatt ikke puster, skal du starte hjerte-lungeredning. Bevisstløse som ikke puster til tross for fri luftvei (hjertestans): Om den bevisstløse ikke puster må du starte hjerte-lungeredning. Bevisstløse som puster: Legg personen i sideleie bare hvis pusten fortsatt er normal etter ett minutt. Snu personen på siden mens du passer på at hode, nakke og rygg beveges mest mulig samlet. Husk å bøy hodet bakover for å sikre fri luftvei. Trekk det øverste beinet ut for å hindre at den bevisstløse ruller til en av sidene, og legg den øvre armens hand under ansiktet som støtte. Fortsett nøye observasjon av pusten. Om den bevisstløse ikke puster må du starte hjerte-lungeredning. NB! Informasjon om hvordan du utfører hjerte-lungeredning finner du på skjemaet Om ulykken skulle inntreffe. 2. Brannskade Huden består av et tynt ytre lag og et tykkere lag under dette. Ved høy temperatur, søl av etsende stoffer eller strømføring kan huden skades. For deg som akupunktør kan en brannskade oppstå ved uhell knyttet til anvendelse av moxibustion og cupping med åpen flamme. Omfanget av en brannskade avhenger av hvor høy temperaturen er og tiden denne får virke på huden. Rask nedkjøling med vann fjerner raskt varmepåvirkningen og begrenser derfor omfanget av skaden. Det er viktig å avgrense nedkjølingen til de skadede områdene av huden, slik at man unngår en generell nedkjøling av kroppen. 4

5 Hvor alvorlig en brannskade er, henger sammen med hvor dypt ned i huden skaden går og hvor stor overflate av huden som er forbrent. Brannskadens areal kan være vanskelig å beregne. Et enkelt holdepunkt er at arealet av huden på en arm tilsvarer 9% av kroppsoverflaten, mens arealet av en håndflate er ca 1%. Brannskadens dybde i huden er utgangspunkt for inndelingen i de tre gradene av forbrenning. Denne inndelingen har liten betyding for førstehjelpstiltakene du kan utføre, men dersom du mistenker dyp brannskade bør en lege vurdere skaden. Dette gjelder også tilsynelatende mindre alvorlige brannskader som skjer i ansikt, lyske, håndflater eller over ledd. Overfladisk brannskade (1. grad): Huden er smertefull, rød men uten blemmer. Skaden rammer kun overhuden. En solforbrenning er et eksempel på en slik skade. Dyp brannskade (2. og 3. grad): Huden er smertefull, rød og etter hvert delvis dekket av blemmer med klar væske. Skaden rammer både overhuden og lærhuden. Forbrenning med kokende vann er et eksempel på slik skade. Hvis skaden går enda dypere kan huden bli hvit, grå, brun eller sort. Ofte er det da lite eller ingen smerte i området et tegn på tredjegradsforbrenning. Alvorlige brannskader: 1. Dype og store brannskader Dype brannskader (med blemmer eller misfarget hud) skal alltid vurderes av lege. Dersom dyp brannskade skjer i ansikt, lyske, i håndflater eller over ledd bør den skadede raskt til kirurgisk poliklinikk eller sykehus. Tredjegradsforbrenning (hvit, grå, brun eller sort hud) krever rask profesjonell hjelp og behandling på sykehus. Varsle 113 og let etter tegn til inhalasjonsskade. 2. Brannskade i luftveiene Munnhule, svelg eller luftveiene kan skades av varme gasser. Slik skade kan gi hevelse og tetting av luftveiene og er derfor svært alvorlig. Ser du ett eller flere av følgende tegn bør medisinsk nødtelefon 113 varsles: forbrenning på hals eller ansikt sot i spyttet eller i ansiktet svidde øyebryn eller nesehår hoste, heshet eller hovne lepper åpenbar skade i munnhulen bevisstløshet eller uklarhet. 3. Høyspent strøm Skaden er ofte langt større og alvorligere enn det ser ut til på overflaten. Forsøk ikke å hjelpe mennesker i nærhet av høyspentkilder, dersom du ikke er sikker på at strømmen er brutt. Et alternativ kan være å bruke et ikke-strømledene kosteskaft eller en planke til å trekke pasienten vekk fra strømkilden dette kan være svært risikabelt. Medisinsk nødtelefon skal alltid varsles. Det er stor fare for alvorlige komplikasjoner og hjertestans. De viktigste hjelpetiltakene: Fjern forbrente klær fra huden raskt Varme klær vil fortsette å skade vevet. Dersom klærne sitter fast, skal de ikke rives av, men kjøles med vann slik de ligger på huden. Kjøl ned det brannskadede området Bruk rennende kjølig vann (ikke for kaldt og ikke lunkent). Dersom det kun er en begrenset hudskade skal du kjøle ned i minst fem minutter. Det begrenser dybden av skaden. Videre nedkjøling i opptil 15 minutter kan gi god smertelindring. Unngå å kjøle ned større deler av kroppen enn nødvendig. Du reduserer dermed faren for generell nedkjøling. 5

6 Ring medisinsk nødtelefon 113 Ved mistanke om røykforgiftning, brannskade i luftveiene, høyspentskade og store dype skader. Slike skader er alvorlige og krever profesjonell hjelp. Nedkjøling av eventuelt samtidige hudskader skal ikke forsinke tilkalling av hjelp eller transport til sykehus. Gi ikke den rammede mat eller drikke hvis du tror skaden kan kreve sykehusbehandling. Fare for sirkulasjonssvikt Dersom et stort område av kroppen er forbrent bør du legge den skadede i sideleie med beina høyt. Dekk til den skadede huden med fuktige, rene bomullskleder eller liknende. Dette hindrer fordamping og beskytter mot ytre forurensing. 3. Forstuing og brudd En forstuing kan oppstå dersom en pasient er uheldig å tråkke skjevt eller forkjært. Brudd kan forekomme ved fall o.l. Førstehjelp ved forstuing og brudd: Ankelforstuing Forstuinger i ankelen skyldes at man har tråkket skjevt eller landet forkjært med foten under seg. Graden av skaden kan variere fra lett smerte og hevelse til at en ikke klarer å belaste ankelen. Tidlig hevelse (sekunder/minutter) innebærer blødning. Forsinket hevelse (minutter/timer) skyldes en betennelsesreaksjon. Hva kan du gjøre? Nedkjøling (ispose, o.l.) kan benyttes for å begrense hevelse og blødning. For å hindre lokal frostskade benyttes et tøystykke som mellomlegg, og nedkjøling kan benyttes over tid, i flere minutters intervaller. Støttebandasje bør legges på ankelen, men ikke så stramt at sirkulasjonen trues. Ved å heve ankelen forebygger man forverring av hevelsen. Foten bør holdes i ro det første døgnet for å hindre ytterligere skade. Håndleddsbrudd Ved fall hvor man tar imot med hendene er konsekvensen oftest brudd på håndleddet. Håndleddet trenger ikke å ha synlig forandret form. Hva kan du gjøre? Behandling er å støtte den skadde armen ved å legge armen i en posisjon hvor den utsettes for minimal bevegelse. Prinsippet er at man bruker en fatle, eller man kan støtte den skadde armen ved å henge den opp i en fold av genser eller skjorte. Belte på førstehjelpspakken kan fungere som fatle, om man for eksempel benytter et blad eller magasin som støtte. Benbrudd Når en knokkel brekker, blør beinmargen. Ved et åpent brudd vil blodet komme ut til overflaten og være synlig (ytre blødning). Ved et lukket brudd vil blodet samle seg rundt bruddet og under huden (indre blødning). Både en ytre og indre blødning kan bli så stor at den skadde får sirkulasjonssvikt. Store indre blødinger er vanlig ved brudd i lår og hofte. Hva kan du gjøre? Ytre blødning stanses ved å benytte enkeltmannspakken i førstehjelpspakken. Lag en trykkbandasje ved større blødning. Sjokkleie (bena til pasienten plasseres høyt) benyttes ved symptomer på sirkulasjonssvikt. Ved åpne sår og mindre blødninger dekker du til såret ved å bygge opp rundt bruddet og dekke til med steril kompress. Å stabilisere bruddet gjør minst vondt og blør mindre hvis bruddendene ligger stille i forhold til hverandre. Bygg opp rundt bruddstedet med klær, tepper eller puter. 6

7 Ved andre brudd bør du be den skadde ligge i ro. Dekk den skadde godt til slik at han/hun beholder varmen. Legg klær eller tepper både over og under ham/henne. Redningsfolie i førstehjelpspakken benyttes for å hindre varmetap. Sykdomstegn: De fleste brudd gjør vondt, og smerten øker ved belastning. Ofte vil bare symptomene være smerte, hevelse og varme. Det vil være vanskelig å benytte den skadde delen, og hevelsen inntreffer ofte. I enkelte tilfeller endrer den brukne kroppsdelen form og fraviker fra normal stilling. Ved åpne brudd er beinpipene synlige i såret. 4. Sårskader Sykdomstegn: Huden er skadet/borte i et område. Vevet under kan være rispet opp og ødelagt. Det kan blø fra skadde blodårer. Behandling av mindre sår: Et lite sår kan du behandle på egen hånd. Et stort eller dypt sår må ofte renses grundig og sys av lege. Er du i tvil, kontakt lege. Prinsipper for sårvask: Rengjøring: Rifter, skrubbsår og andre småsår vaskes med sårservietter eller såpe og rennende vann. Vask innenfra og ut av såret. Dekk såret: Du kan bruke kompressen (5 x 5 cm) mot såret og feste den med hefteplaster på rull. I førstehjelpspakken skal det være en rull med selvheftende skumplastforbinding som kan brukes til å feste kompressen. Den kan også brukes direkte på såret, da den er både kompress og plaster i ett. På små, ubetydelig sår bruker du det vanlige plasteret. Du velger utstyr avhengig av sårets størrelse og hvor mye det blør. Hygiene: Såret er lett mottakelig for smittestoffer. Pass på at støv eller skitt ikke kommer til og at du selv har rene hender. Vær forsiktig når du renser et sår på en annen person, du må alltid passe på å unngå all unødvendig kontakt med blod, benytt hansker. Kontakt lege hvis såret er dypt, stort eller blør mye. Noen sår er del av en større skade der muskler, sener og blodårer kan være ødelagt. Disse må også behandles av lege. Behandling av større sårskader: Stans blødninger: Hvis såret blør, må du trykke direkte mot det blødende stedet. Løft den blødende kroppsdelen. Hold trykket til noen kan legge på en komprimerende forbinding (trykkforbinding). Det gjør du ved å legge for eksempel en enkeltmannspakke. Surr denne rundt såret to ganger. Legg så på en hard, tørr gjenstand på bandasjen over blødningspunktet og surr stramt videre rundt såret. Nå har du lagd en trykkbandasje. Stort blodtap: Alle som får tegn på sirkulasjonssvikt (rask pust, kald, blek og klam hud, rask, svak puls), skal legges flatt på ryggen. Hvis personen er bevisstløs, er det viktigst at du passer på å holde luftveiene åpne: Hold hodet lett bakoverbøyd (trekk kjeven frem) og legg pasienten i sideleie. Kontroller pusten hele tiden! Ring medisinsk nødtelefon 113. «Redningsfolie», bobleplast eller tepper pakkes rundt hele pasienten for å hindre varmetap. 7

8 5. Slag Hjerneslag er en av de store folkesykdommene og en viktig årsak til invaliditet og dødelighet i hele verden. Årlig rammes nesten nordmenn, og man antar at mer enn mennesker lever med betydelige plager og skader etter slag her i landet. Tid er viktig. Jo raskere man kommer til behandling for hjerneslag, jo større er sjansene for å redusere varige skader. Symptomer: Vær oppmerksom på tidlige tegn til slag. Selv om mange slag kommer overraskende, kan enkelte fortelle at de merket symptomer på at noe var galt dager eller timer før selve slaget rammet. Tidlige tegn kan være: plutselige og forbigående språkforstyrrelser nedsatt bevegelsesevne ustøhet klossethet lammelser eller synsforstyrrelser. Symptomene på kraftløshet eller følelsesløshet er ofte lokalisert til én side av kroppen. Tegn på at et slag har inntruffet kan være: akutt forvirring bevisstløshet eller kramper ustøhet, svikt i et eller begge bein svimmelhet, kraftig hodepine, plutselig kvalme taleforstyrrelser, synsforstyrrelser, kraftig øresus? plutselig nedsatt kraft, klossethet eller redusert berøringssans på en side av kroppen? Risikofaktorene: Vi kjenner ikke alle årsakene til slag. Generelt kan vi si at de samme risikofaktorene som nevnes for hjertesykdom også gjelder for hjerneslag. De viktigste er ubehandlet høyt blodtrykk, røyking, overvekt, inaktivitet, høyt kolesterol og saltrik mat. Forskning har vist en mulig sammenheng mellom enkelte gener og spesielle typer hjerneslag. Førstehjelp og behandling Hjerneslag må behandles på sykehus. Jo tidligere pasienten kommer til behandling, jo større er sjansen for å redusere varige skader. Førstehjelp: Ro: Den rammede skal holde seg i ro, helst liggende i sideleie for å redusere faren for at oppkast eller slim går i luftrøret. Varsling: Sørg for rask varsling av medisinsk nødtelefon 113 og gi beskjed om endring i tilstanden. Ikke spise eller drikke: Ikke gi mat eller drikke dette kan gå i vrangstrupen. Kilde: Norsk luftambulanse 8

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Førstehjelp og brann.

Førstehjelp og brann. Førstehjelp og brann. Mål: Være mentalt påkoblet og tenke forebyggende i forhold til brann og andre ulykker som skjer dag og natt. Slik kan vi, langt på vei, forhindre at uhell skjer. Være bedre i stand

Detaljer

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund (Innføringen gir ikke fullverdig førstehjelpskompetanse, og må kun sees på som en innføring over noen viktige prinsipper for handling ved

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor.

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor. Case! Kristoffer har nettopp fått mopedsertifikat og moped til 16-årsdagen. Nå har han nettopp vært på speidermøte og kjører hjem. Det har regnet mye i det siste og skogsveien han kjører på er blitt glatt

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Grunnkurs i førstehjelp

Grunnkurs i førstehjelp Grunnkurs i førstehjelp 1 Struktur på dagens undervisning Førstehjelpskjeden - Medisinsk nødtelefon 1-1-3 Undersøkelse og vurdering - uavklart situasjon Hjerte lunge- redning (HLR) Fremmedlegeme i halsen

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

Sikkerhets- og beredskapsplan, UllensakerSvømmerne

Sikkerhets- og beredskapsplan, UllensakerSvømmerne Sikkerhets- og beredskapsplan, UllensakerSvømmerne Formål Sikkerhets- og beredskapsplanen har til hensikt å redusere sannsynligheten for alvorlige kriser, skape trygghet hos deltager, pårørende og ledere,

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Patruljeinnslag til juleavslutninga.

Patruljeinnslag til juleavslutninga. Patruljeinnslag til juleavslutninga. Hver patrulje skal finne på et kort innslag til juleavslutninga som vi skal ha inne i gymsalen på Skotfoss 1. søndag i advent. Sang, rop, sketsj, konkurranse eller

Detaljer

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co.

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co. Del 5 av 5 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Velkommen til førstehjelpskurs

Velkommen til førstehjelpskurs Velkommen til førstehjelpskurs Sjur Berge Catch112 brann og redning Jobber til daglig som brannmester/utrykningsleder og redningsdykker i Gjøvik brann- og redningsvesen, hvor jeg har vært ansatt siden

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Å lære førstehjelp. Undervisningsopplegget:

Å lære førstehjelp. Undervisningsopplegget: 1 Innhold Å lære førstehjelp... 3 Kjeden som redder liv... 4 Handlingsplan... 5 Oversikt over undervisningsopplegget... 6 Kompetansemål etter 10. TRINN... 7 Læremidler og andre ressurser... 8 Undervisningsopplegg...

Detaljer

K U Kursleder 1a demonsrcre: -hjertekompresjen -hvordan leg:e bandasje og trykkbansje. -helst:, 1,7 01^ e cf: arm

K U Kursleder 1a demonsrcre: -hjertekompresjen -hvordan leg:e bandasje og trykkbansje. -helst:, 1,7 01^ e cf: arm K U 2. 3 9 M -,771 9 Kursleder 1a demonsrcre: -stabilt sideleie -munn-til-munn-metoden b-are markering -hjertekompresjen -hvordan leg:e bandasje og trykkbansje -helst:, 1,7 01^ e cf: arm av Erep pa forse,':sre.r.,:on)

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Vær obs på at hodeskader kan være alvorlig, til tross for at personen ikke viser symptomer.

Vær obs på at hodeskader kan være alvorlig, til tross for at personen ikke viser symptomer. Kategori 1 HELSE Tiltakskort 1-02 Personskade Under følger generelle råd. Du må alltid vurdere situasjonen. Er du i tvil kontakt alltid aktuell nødetat brann 110, politi 112 eller medisinsk nødhjelp 113.

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Dette hefte bør du. som turleder ha med deg. på alle turer som arrangeres av. Haugesund Turistforening. skal arbeide for et enkelt,

Dette hefte bør du. som turleder ha med deg. på alle turer som arrangeres av. Haugesund Turistforening. skal arbeide for et enkelt, Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt, trygt og miljøvennlig friluftsliv med vekt

Detaljer

HAUGESUND TURISTFORENING

HAUGESUND TURISTFORENING HAUGESUND TURISTFORENING NØDPROSEDYRE Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt,

Detaljer

Alltid beredt. Rundløype for Ulvene i Fevik 1. speidergruppe.

Alltid beredt. Rundløype for Ulvene i Fevik 1. speidergruppe. Alltid beredt Rundløype for Ulvene i Fevik 1. speidergruppe. 1.Vise at du kan trafikkreglene som gjelder for fotgjengere og sykkelister og vise at du vet hvordan man bør oppføre seg i akebakke og skibakke.

Detaljer

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Sikkerhet Førstehjelp, 1 Sikkerhet - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT... 2 FØRSTEHJELP VED EKSPONERING AV ØYNE...

Detaljer

10.11.2011. Førstehjelp hos hund. Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog

10.11.2011. Førstehjelp hos hund. Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog Førstehjelp hos hund Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog 1 Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger

Detaljer

MEDISIN / FØRSTEHJELPSUTSTYR Oppbevaring / forgiftninger Hvis uhellet er ute Hva bør medisinskapet inneholde Reiseapotek

MEDISIN / FØRSTEHJELPSUTSTYR Oppbevaring / forgiftninger Hvis uhellet er ute Hva bør medisinskapet inneholde Reiseapotek Helse HELSE Innhold FØRSTEHJELP Sikring av skadested varsling Undersøkelse av syk / skadet person Bevisstløs person i bil Hjerte og lungeredning - voksne Hjerte og lungeredning - barn Fremmedlegemer i

Detaljer

De vanligste barnesykdommene

De vanligste barnesykdommene De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.

Detaljer

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur > sjekkliste for speidere på tur Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Planlegging Hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning Turens mål Program Reiserute

Detaljer

Brann. Tiltakskort Kategori 3 ULYKKE. HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår?

Brann. Tiltakskort Kategori 3 ULYKKE. HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Tiltakskort 3-01 Brann HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Generelt: Du skal i utgangspunktet alltid handle i denne rekkefølgen: Varsle redde slukke. Du skal i utgangspunktet prioritere i denne rekkefølgen:

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

BRANNSKADER. Hydrogel Burnshield Brannbandasjer

BRANNSKADER. Hydrogel Burnshield Brannbandasjer BRANNSKADER Hydrogel Burnshield Brannbandasjer Hva gjør du ved brannskader? BRANN BANDASJER 1 2 3 Vær forberedt på at det kan oppstå brannskader. Ha utstyret og kunnskapen i orden, og forbered deg mentalt

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger dyrlegehjelp

Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger dyrlegehjelp 1 Førstehjelp hos hund Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog 2 3 4 5 6 7 Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort

Detaljer

Veileder for bruk av sjekklister ved alvorlige uønskede hendelser

Veileder for bruk av sjekklister ved alvorlige uønskede hendelser Veileder for bruk av sjekklister ved alvorlige uønskede hendelser J2017 Universitetet i Stavanger «DET ER SANNSYNLIG AT NOE USANNSYNLIG VIL SKJE» Aristoteles INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 1 Du har

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Kjemiske bekjempelsesmidler biocider Førstehjelp, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT...

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste og tiltakskort for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste og tiltakskort for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur > sjekkliste og tiltakskort for speidere på tur Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Planlegging Planlegging (Hovedplan) Deltakernes forutsetninger Turens mål

Detaljer

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Kurshefte livberging i åpent vann Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller i vann slik at du kan

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene

Detaljer

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske

Detaljer

CAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK)

CAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK) CAPRELSA Vandetanib Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget

Detaljer

Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk.

Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk. Nina ble smertefri med Pust Yoga: -Jeg måtte lære å puste på nytt -Jeg pustet meg frisk 5 Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun

Detaljer

BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING

BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Bærum Turnforening BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Barn som driver idrett, kan også få belastningsskader. Årsaken er som regel å finne i uttrykket too much, too fast, too soon. Ved belastningsskader

Detaljer

Sikkerhet ved feltarbeid. Bakgrunn: MNLAB0010C - Innføring i Helse, miljø og sikkerhet (HMS) feltsikkerhet

Sikkerhet ved feltarbeid. Bakgrunn: MNLAB0010C - Innføring i Helse, miljø og sikkerhet (HMS) feltsikkerhet HMS og Sikkerhet ved feltarbeid Bakgrunn: MNLAB0010C - Innføring i Helse, miljø og sikkerhet (HMS) feltsikkerhet Kort om emnet Det er et mål å sikre at ekskursjoner og undervisning i felt foregår i trygge

Detaljer

Hvilken kroppsdel man vil begynne å fokusere på for avslapning velger du selv. Det mest vanlige er føttene eller hodet.

Hvilken kroppsdel man vil begynne å fokusere på for avslapning velger du selv. Det mest vanlige er føttene eller hodet. Hypnoseteknikk #4 Eye lock, progressiv avslapning og fordypning. Hvilken kroppsdel man vil begynne å fokusere på for avslapning velger du selv. Det mest vanlige er føttene eller hodet. Ps. Uthevet skrift

Detaljer

Livberging i åpent vann

Livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Livberging i åpent vann Kurshefte for 9. trinn i Osloskolen Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 KOMPLETT DELELISTE Del nr. Beskrivelse Ant. 1 Hovedramme 1 2 Justeringsstag 1 3 Liggeplate 1 4 Hengsler 2 5 Håndtak 2 6 Støttestag 2 7

Detaljer

Kapittel 4. Kroppen min

Kapittel 4. Kroppen min Kapittel 4 Kroppen min Kroppen vår har også et ytre og et indre. Hver kroppsdel har sin egen oppgave. 4. Dette er kroppen min. A. Utsiden av kroppen min Utsiden av kroppen din forandrer seg hele tiden.

Detaljer

Gratulerer med baby! Barn i utvikling, risiko i endring

Gratulerer med baby! Barn i utvikling, risiko i endring IS-2307 B Gratulerer med baby! Å være nybakt mor eller far er en ny fase i livet. Du har ansvar for noen som er helt avhengig av omsorgen din, og det kan være mye å passe på. Barnet er hele tiden i utvikling

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

Denne pasientveiledningen skal brukes som et tillegg til de spesifikke instruksjonene du har fått av legen.

Denne pasientveiledningen skal brukes som et tillegg til de spesifikke instruksjonene du har fått av legen. N ON-Q* -smertelindringssystem Pasientveiledning Pumpe A Select-A-Flow * Variabel hastighetskontroller Klemme Filter Festes Til Kateteret Slange B ONDEMAND * Bolusknapp Flyt-Kontroller C Fast Flythastighet

Detaljer

Sårstell tips & triks Katrine Gjelle Hugaas Omgivelsene Sørg for rene omgivelser når du skifter på sår Ikke gjør sårskift etter at du har ristet sengetøy og lignende. Rommet bør være behagelig og varmt

Detaljer

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter. Styrkeprogram med strikk nivå 1 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 04.08.2016 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL HVORDAN DU BRUKER INSTANYL flerdosebeholder endosebeholder VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM INSTANYL Instanyl finnes både som endosebeholder og flerdosebeholder. Kontroller

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er

Detaljer

Feltkurs Pust og pes og førstehjelp

Feltkurs Pust og pes og førstehjelp Feltkurs Pust og pes og førstehjelp Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Kroppsøving Idrettsaktivitet og dans utføre varierte aktivitetar som byggjer opp kroppen på ulike måtar Friluftsliv utføre enkel

Detaljer

Infrarødt øretermometer BIE120. Bruksanvisning

Infrarødt øretermometer BIE120. Bruksanvisning Infrarødt øretermometer BIE120 Bruksanvisning Før du tar i bruk det nye øretermometeret ditt, må du lese denne bruksanvisningen nøye, slik at du kan bruke produktet riktig og trygt. Oppbevar bruksanvisningen

Detaljer

BACK PAIN & DISCOMFORT

BACK PAIN & DISCOMFORT LIFE TM BRUKERVEILEDNING TRIPLE ACTION RELAXES RELEASES RELIEVES BACK PAIN & DISCOMFORT INNHOLDSFORTEGNELSE HVA FINS I ESKEN OM GRAVITY HVORDAN BRUKE GRAVITY HVORDAN FESTE RYGGSTØTTEN HVORDAN FESTE NAKKEKRAGEN

Detaljer

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996 Litt statistikk 40% færre i 2006 enn i 1996 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 1999 førte det til 1717 SH innleggelser Litt statistikk Raskere overtent Ledende årsak til død hos barn

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

Behandling av mindre brannskader i allmennpraksis. mandag 1. oktober 12

Behandling av mindre brannskader i allmennpraksis. mandag 1. oktober 12 Behandling av mindre brannskader i allmennpraksis Allmennpraktikere må kunne mestre to sider ved brannskadebehandling: behandling av mindre brannsår, hvor sykehusinnleggelse ikke er påkrevd, og førstehjelp

Detaljer

Sammen redder vi liv - en nasjonal dugnad for å bedre overlevelse ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander i Norge

Sammen redder vi liv - en nasjonal dugnad for å bedre overlevelse ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander i Norge Sammen redder vi liv - en nasjonal dugnad for å bedre overlevelse ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander i Norge Hvorfor Hvert år rammes mer enn 11 000 mennesker i Norge av hjerneslag. Årlig

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

--- AMK 113 --- BRANN 110 --- POLITI 112 ---

--- AMK 113 --- BRANN 110 --- POLITI 112 --- TILTAKSKORT Innholdsfortegnelse - Brann - Bruk av RIB (PIV) - Drukning / person i vannet (PIV) - Dødsfall - Forsvunnet person - Mistanke om overgrep - Trafikkulykke - Ved samtale til nødtelefon - Nyttige

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 3 www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp -3 Førstehjelp ved akutt sykdom Kunnskapsmål Akutte pustevansker Kunne gjøre rede for hovedsymptomer ved

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer