Helse og livsstil H. Aschehoug & Co.

Transkript

1

2 Del 5 av 5 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug.

3

4 I denne delen skal du lære å utføre grunnleggende førstehjelp. Førstehjelp er, som ordet sier, den første hjelpen til en som er skadet eller akutt syk. Alle kan gi førstehjelp. Førstehjelp kan berge liv, lindre smerter eller hindre at skader forverres inntil helsepersonell tar over. Førstehjelp kan være å sørge for frie luftveier, utføre hjerte-lunge-redning, stoppe blødning, bandasjere sårskade, stabilisere brudd, observere hodeskade, behandle brannskade, frostskade eller forgiftning, hjelpe en med hjerteinfarkt, transportere en som er skadet eller organisere førstehjelpsarbeidet på et ulykkessted. Vi kan alle være den første som møter en situasjon som krever førstehjelp. Det kan være hjemme, på skolen, på arbeidsplassen eller ute, for eksempel i trafikken. Historien nedenfor viser en situasjon som krever førstehjelp. Lag deg huskeregler som gjør det lettere å huske fagstoffet. For eksempel kan du lage en boble med bokstavene BLÅS i midten. 1 Bevisstløs 2 Luftveier 3 Åndedrett 4 Sirkulasjon.

5 Linn er glad det snart er ferie etter første år på helse- og sosialfag. Hun skal på sykkelferie sammen med venninnen sin Tone. De har gledet seg lenge, og endelig er dagen der, og de legger ut på tur. Vi ser at Linn: tok ledelsen ba Tone om å sikre skadestedet var rolig i møtet med de som var involvert i ulykken undersøkte de som var skadet ringte ga førstehjelp forebygde smitte gjennom blodsøl ved å ta på hansker

6 Dette er et eksempel på hvordan Linn brukte det hun hadde lært om førstehjelp på skolen. I dette kapitlet vil du lære hvordan du skal opptre i en førstehjelpssituasjon. Etter å ha arbeidet med dette kapitlet, skal du vite: hvordan du skal takle en uventet førstehjelpssituasjon hvordan du skal undersøke en syk eller skadet person hvor du skal ringe for å få hjelp hvordan du skal organisere et ulykkessted hvordan du kan flytte personen som er skadet I tillegg vil du lære om hva slags førstehjelpsutstyr du kan trenge, og hvordan du skal forholde deg for å hindre smittefare når du gir førstehjelp. Hvordan tror du at du ville reagere hvis du kom opp i en lignende situasjon som i eksemplet på forrige side? Hva må du lære mer om for å takle en slik situasjon?

7 Du går på gata, er i butikken, på skolen, hjemme eller på jobb, og plutselig skjer det. En i nærheten av deg skades eller blir akutt syk. Hva gjør du? De færreste av oss er forberedt på en slik situasjon, og kanskje blir du både stressa, usikker og litt redd. Du kan være redd for at du ikke kan nok førstehjelp eller for å gjøre noe galt. Jo mer førstehjelp du kan, desto tryggere vil du være i en slik situasjon. Mennesker som er skadet eller akutt syke, er ofte redde. Å være redd kan gi symptomer som pustevansker, brystsmerter, kvelningsfornemmelse, høy puls og økt smerteopplevelse. Dette fører gjerne til at de blir enda reddere. Som førstehjelper er det derfor viktig at du opptrer rolig, selv om du ikke føler deg rolig. Hvis du viser at du er urolig, forsterker du også pasientens engstelse. Ved å følge punktene under bidrar du til å berolige pasienten. Sett deg ned ved siden av pasienten, forsøk å få blikkontakt, og hold gjerne pasienten i hånda. Snakk rolig og i normalt stemmeleie. Være ærlig og svar på det pasienten spør om. Fortell ellers det du mener er nødvendig, men ikke dramatiser situasjonen. Unngå sammenstimlinger, be folk om å flytte seg. Ikke snakk med andre om det som skjer, bortsett fra når du må gi nødvendige beskjeder. For å finne ut hva du skal gjøre, må du undersøke eller observere pasienten. Å observere vil si at du bruker sansene dine ser, hører, kjenner, føler og lukter for å finne ut mest mulig. I tillegg kan du få mye informasjon gjennom å snakke med den eller de som trenger hjelp. Det første du skal gjøre, er å undersøke om pasienten er våken. Hvis han er det, kan du bruke punktene under for å få mest mulig informasjon om situasjonen. Hvis pasienten er bevisstløs, må du sjekke om han puster, og tilkalle hjelp. Dette kan du lese om i kapittel 12 Livreddende førstehjelp.

8 om den som er skadet eller syk, er våken eller tilsynelatende bevisstløs på hudfargen, om den er blek, rosa eller blå etter synlige tegn på skade, åpne brudd, feilstillinger, sår, blødninger på omgivelsene for å få opplysning om hva som har skjedd om og hvordan pasienten puster (surklete, anstrengt) om han ynker seg eller på annen måte gir uttrykk for smerter om huden er kald, varm, tørr eller klam på personen for å se om han reagerer på berøring aceton fra utåndingsluft er et tegn på diabeteskoma (aceton lukter som noen neglelakkfjernere) alkohol røyk, brann, sterk lukt om han er våken hva som har skjedd om han har smerter om han har noen sykdommer om han kan bevege armer og bein om han virker klar og orientert Når du har undersøkt pasienten, har du grunnlag for å ta stilling til hva du skal gjøre.

9 I mange situasjoner der det er behov for førstehjelp, trenger vi hjelp fra helsepersonell. Hvis du kommer i en slik situasjon, kan du ringe medisinsk nødtelefon. I Norge har vi en medisinsk nødtelefon som er bemannet hele døgnet. For å få kontakt med denne sentralen ringer du (en-en-tre). Her får du: råd og veiledning, også om hvordan du kan utføre førstehjelp spørsmål som hjelper deg til å vurdere situasjonen ambulanse, lege eller annen hjelp der du er Alle kan ringe: uansett årsak til at det trengs medisinsk nødhjelp fra telefonautomater (mynt eller kort) uten å betale fra mobiltelefon (bruker ikke tellerskritt) Fortell: hvem som ringer hva som har skjedd hvor du er Få meldingen bekreftet for å være sikker på at den er oppfattet!

10 Livreddende førstehjelp, som å sørge for frie luftveier, gi munntil-munn-innblåsing og brystkompresjon, krever ikke utstyr. Men i en del andre situasjoner er det god hjelp i å ha førstehjelpsutstyr tilgjengelig. Det er viktig at du er kjent med utstyret og kan bruke det. Både hjemme, på skolen, på arbeidsplassen, i bilen og båten, i tursekken og i kofferten er det nyttig å ha førstehjelpsutstyr. Det finnes ferdigpakket førstehjelpsutstyr som er beregnet på disse situasjonene, for eksempel bilpute. Du kan også selv kjøpe det materiellet du trenger, og lage din egen førstehjelpspakke. Uansett hva du bruker, er det viktig at du er kjent med utstyret, og at du skifter ut gammelt utstyr og sørger for å fylle på når du har brukt noe. Til ulike situasjoner kan det være ulikt behov for førstehjelpsutstyr. Nedenfor ser du en oversikt over førstehjelpsutstyr og hva det kan brukes til: plaster for å dekke til små sår eller plastre sammen sprikende sår sterile kompresser for å dekke til sår eller brannskade stor bandasje for store sår nettingbandasje/gasbind for å feste kompress og beskytte sår enkeltmannspakke for sår som blør mye trekanttørkle som fatle eller til å feste kompresser elastisk bind til støtte ved forstuing eller for å feste kompress saks for å klippe plaster, bandasje eller klær sikkerhetsnåler for å feste fatle eller elastisk bind pinsett for å fjerne forurensning i sår sårrensemiddel for å rengjøre sår medisinsk kull mot mage- og tarminfeksjoner og forgiftninger plasthansker som beskyttelse mot blodsøl plastduk med filter til bruk ved munn-til-munn-innblåsing eventuelt termometer for å måle pasientens temperatur smertestillende og febernedsettende tabletter for å redusere smerter og senke høy feber førstehjelpsbok eller hefte å kunne slå opp i ved behov

11 Noen er redd for å bli utsatt for smitte hvis de skal hjelpe andre. Hvis du bruker plasthansker, sikrer du deg mot smitte ved blodsøl. For å hindre smitte ved munn-til-munn-innblåsing kan du bruke en liten plastduk med filter eller ventil som du kan legge over pasientens munn. Den kan kjøpes på apoteket. Den er liten og kan ligge i lomma eller i lommeboka. Den er enklere å bruke enn de maskene vi finner i mange førstehjelpspakker. Men faren for overføring av alvorlige smittestoffer ved munn-til-munn-innblåsing er svært liten. Er du uheldig og stikker deg på en brukt sprøyte eller får blodsøl fra andre inn i egne sår, skal du: la såret blø for å fjerne mest mulig av eventuelle smittestoffer skylle godt med vann vaske med desinfeksjonsmiddel bringe sprøyte og blodsøl til sykehus for undersøkelse Vi har allerede nevnt at du kan bli både stressa, usikker og litt redd når du kommer opp i en situasjon som krever at du skal utføre førstehjelp. Hvis du klarer å utføre god førstehjelp, vil du i første omgang føle både lettelse og tilfredshet. Hvis det har vært en alvorlig situasjon, kan du også reagere med andre følelser. Noen forteller at mens det sto på, gikk alt greit, men etterpå ble de helt skjelvne.

12 Situasjonen kan ha gitt mange inntrykk og satt i gang mange følelser som det er viktig å få bearbeidet. En måte å gjøre det på er å snakke med andre. Helsepersonell, for eksempel ambulansearbeidere, har rutiner for å snakke sammen om det som har skjedd, og det de har opplevd, for å bearbeide sine reaksjoner. Snakk derfor med andre, helst noen som også var til stede; det hjelper å sette ord på egne følelser. Hvis du opplever noe i forbindelse med jobben din, må du vurdere hvem du kan snakke med, fordi du har taushetsplikt. Det kan ofte virke skremmende å være den første som kommer til et ulykkessted. Da er det greit å ha noen huskeregler å holde seg til de første minuttene. De viktigste prinsippene ved førstehjelp er: opptre rolig bestem hvem som skal gjøre hva, og gi tydelig beskjed marker området for å varsle andre om at det har skjedd en ulykke varseltrekant, varsellys, merking i slalåmbakken o.l. sikre de som er skadet, mot ytterligere skade slå av tenninga i bil fjern de som er skadet, hvis det er fare for brann, forgifta luft o.l. legg bevisstløse i sideleie dekk til de som er skadet, for å forebygge nedkjøling sikre deg selv mot skade vurder om det er farlig for deg selv å gå inn i situasjonen på grunn av brann, farlige gasser, ras, truende personer o.l. be nysgjerrige flytte seg Den som har ledelsen, må alltid skaffe seg oversikt først. Hvis ikke, risikerer en å behandle småskader uten å oppdage at andre trenger livreddende hjelp. Undersøk: hva slags ulykke det er, og om mulig snakk med noen som kan fortelle om hva som har skjedd

13 hvor mange som er skadet behovet for hjelp (Hvis en eller flere personer er døde, er det et uttrykk for at det har vært en alvorlig ulykke. Da er det stor risiko for at de andre også har store skader, selv om de tilsynelatende kan se bra ut.) Medisinsk nødtelefon kan gi råd om førstehjelp og skaffe ambulanse eller annen transport. Fortell: hvem som ringer, navn og adresse det ringes fra hva som har skjedd, og hvor mange som er skadet hvor du er og med nøyaktig beskrivelse av hvor ulykken har skjedd. Få meldingen bekreftet for å være sikker på at den er oppfattet! Gi alltid livreddende førstehjelp først. Hvis det er flere som er skadet enn hjelpere, er det viktig å ta seg tid til å vurdere hvem som trenger hjelpen mest. Noen ganger kan en hylende eller stønnende pasient lett få mest oppmerksomhet, men du må huske at en bevisstløs pasient ikke kan rope. For å kunne prioritere må du undersøke pasientene. I mange situasjoner er det bedre for pasienten at du venter på helsepersonell som har både utstyr og kompetanse, enn at du selv flytter på pasienten. Noen ganger er det likevel nødvendig å flytte pasienter fra ett sted til et annet. Det kan være ved fare for ytterligere skader, for eksempel ved brann, forgifta luft, eller dersom en pasient må flyttes til et sted der han kan hentes. Ved alle typer flytting av en pasient er det viktig å huske på følgende: Ikke flytt en alvorlig skadet pasient uten at det er helt nødvendig. Hvis det er nødvendig å flytte pasienten, må han gjøres klar for det med nødvendig støtte. Det er flere måter å flytte eller bære en pasient på. Det er viktig å ta hensyn til både pasienten og deg selv når du skal flytte eller bære en pasient. Vi skal se på noen løft:

14

15

16

17 Å være i en situasjon der et menneske trenger livreddende førstehjelp, er en stor belastning for de som er nær, med også for de som hjelper. Med god trening i livreddende førstehjelp blir det likevel lettere å takle en sånn situasjon. I historien under kan du lese hvordan Trude har det når hennes venn Håkon besvimer. I eksemplet ovenfor ser vi at Trude handler raskt og riktig. Hun sjekker om Håkon puster hun legger han i sideleie hun følger med på om han puster hun vet at hun må gi brystkompresjoner og innblåsinger hvis han slutter å puste. Trude vet også at hun kan få hjelp hvis hun ringer Det Trude savner, er nok øvelse i førstehjelp slik at hun kan takle situasjonen hvis Håkon slutter å puste.

18 I dette kapitlet skal du lære hvordan du skal takle en situasjon som krever livreddende førstehjelp, enten det er pusten eller blodsirkulasjonen det er noe galt med. I tillegg skal du lære hvordan du skal takle noen akutte sykdomstilstander som uten god førstehjelp kan få et alvorlig utfall. Førstehjelpen du skal kunne, er: sjekke bevissthetstilstand sørge for frie luftveier undersøke om pasienten puster legge bevisstløs pasient i sideleie hjerte-lunge-redning til barn og voksne metoder for å fjerne fremmedlegemer fra blokkerte luftveier førstehjelp ved sirkulasjonssvikt kjenne til symptomer og gi riktig hjelp ved akutt sykdom som hjertesykdom, epilepsi, diabetes, astmaanfall, feberkramper Vet du hvordan du skal takle en situasjon der en person plutselig faller om og blir liggende?

19 Livreddende førstehjelp er å gi førstehjelp for å redde liv. Førstehjelperen må handle raskt. Det viktigste er å gi hjernen oksygentilførsel innen få minutter. Normalt vil hjernecellene våre dø innen kort tid (3 5 minutter) dersom de ikke får oksygen. Vi kan unngå dette ved å sørge for frie luftveier til en bevisstløs pasient, og gi hjerte-lunge-redning når pasienten er livløs. Det første du alltid må gjøre i møte med en skadet eller akutt syk, er å sjekke om han er ved bevissthet. Det gjør du ved å snakke til pasienten eller riste forsiktig i han. Hvis du ikke får kontakt, kan pasienten være bevisstløs. Det er mange grunner til at mennesker blir bevisstløse. Det kan være at hjernecellene ikke får nok tilførsel av blod, oksygen eller sukker, eller pasienten er forgiftet. Høy eller lav kroppstemperatur kan også føre til at pasienten blir bevisstløs. Uansett hva årsaken er, er det viktigste at pasienten puster. Når en bevisstløs person ligger på ryggen, kan tunga falle bakover og stenge for luftveiene, slik at pasienten ikke får puste. I verste fall kan pasienten dø på grunn av mangel på oksygen. Er pasienten bevisstløs, kan altså tunga stenge for luftveiene slik at lufta ikke kommer til lungene. Pasienten får ikke puste. Da må du gi pasienten frie luftveier. Det vil si at du sørger for at lufta kan komme fra nese og munn, gjennom luftveiene og til lungene. For å gi en pasient frie luftveier må du bøye hodet hans forsiktig bakover og løfte haka fram. Det gjør du ved å legge en hånd på panna og med den andre hånda tar du tak i spissen på haka (beindelen) og bøyer hodet bakover. Dette gjør at tunga ikke lenger vil være i veien, og luft kan komme fram til lungene.

20 Når pasienten har frie luftveier, kan du undersøke om han puster. Noen ganger kan det være vanskelig å undersøke om pasienten puster, og det er viktig å vite på hvilke måter vi kan sjekke det. Se på brystkassa eller magen om den beveger seg opp og ned. Lytt og kjenn etter pust ved å legge eget kinn og øre ned mot pasientens munn og nese. Hvor mange ganger vi puster i minuttet, kalles pustefrekvens eller respirasjonsfrekvens. En voksen person puster normalt ca. 15 ganger per minutt i hvile. Et ti år gammelt barn puster ca. 20 ganger, og et spedbarn puster ca. 40 ganger i løpet av et minutt. I noen tilfeller er det et fremmedlegeme, for eksempel en matbit eller en leke, som stenger for og blokkerer luftveiene. Blokkering av luftveiene kan du lese om på side 303.

21 Førstehjelp til bevisstløse går ut på å sørge for frie luftveier. Den beste måten å sørge for dette på er å legge pasienten i sideleie. Med sideleie mener vi at pasienten ligger så støtt på siden at han ikke kan rulle over på ryggen eller magen. Sideleie fører til at tunga ikke faller bakover og stenger for luftveiene. Skulle det komme slim, blod eller oppkast i munnen, vil dette renne ut av munnen og ikke stenge for luftveiene. Prøv å få kontakt med pasienten ved å rope og riste forsiktig i pasienten. Hvis du ikke får kontakt, rop om hjelp. Sørg for frie luftveier. Sjekk om pasienten puster. Se, lytt og føl etter normal pust i inntil 10 sekunder. Hvis pasienten puster normalt, kan du legge han i sideleie etter ett minutt. Husk å holde frie luftveier hele tiden, og følg med på at pasienten puster. Bevisstløse i sideleie må observeres nøye med tanke på forverring av situasjonen. Fortsett observasjon av pusten. Ring og fortell at du har en bevisstløs pasient i sideleie.

22 Hvis pasienten ikke puster normalt eller ikke puster, skal det alltid gis hjerte-lunge-redning (HLR). HLR består av brystkompresjoner og munn-til-munn-innblåsing. Det kan være lurt å øve på en ting av gangen. Brystkompresjoner gjør du på følgende måte: Legg pasienten på ryggen på et mest mulig hardt underlag slik at det ikke fjærer når du skal trykke. Sett deg på knærne ved siden av pasientens brystkasse. Plasser hendene dine oppå hverandre midt på brystet. Bruk håndrota på begge hender oppå hverandre og løft fingrene fra brystet. Barn: bruk en hånd. Spedbarn: bruk to fingre. Ha rette armer og trykk raskt rett ned 4 5 cm. Slipp like raskt opp igjen. Barn: ca. 3 cm ned. Spedbarn: ca. 2 cm ned. Gjenta dette 30 ganger etter hverandre med en fart på ca. 100 ganger per minutt. Tell høyt. Trykk ned på tallet og slipp opp på og; 1-og-2-og-3-og-osv.

23 Munn-til-munn-innblåsinger gjør du på følgende måte: Legg pasienten på ryggen. Gi frie luftveier. Fjern eventuelle fremmedlegemer i pasientens munn ved å legge hodet litt over til siden og fjern fremmedlegemene med en finger. Klem sammen neseborene til pasienten for å hindre at den lufta du blåser inn, kommer ut gjennom nesa. Dekk over pasientens munn med din munn, og blås luft inn i pasientens lunger. Små barn: dekk både munn og nese med din munn. Blås inn så mye luft at brystkassa hever seg. Hvis du blåser for fort inn, risikerer du at lufta går ned i magen og ikke til lungene. Hver innblåsing skal ta ett sekund og avsluttes når brystkassa hever seg. Spedbarn: en munnfull luft er nok. Ta munnen din bort fra pasientens munn slik at lufta kan strømme ut igjen. Se på pasientens brystkasse, og se at den senker seg.

24 Når pasienten ikke puster, må en sørge for at pasienten får tilført oksygen og få oksygenet ut til hele kroppen. Det er derfor nødvendig både å gi brystkompresjoner og munn-til-munn-innblåsinger. Prøv å få kontakt med pasienten ved å rope og riste forsiktig i pasienten. Hvis du ikke får kontakt, ring Hvis det er andre til stede, kan du be dem ringe. Barn: gi HLR i ett minutt før du ringer, hvis ikke andre kan gjøre det. Legg pasienten på ryggen. Gi frie luftveier (hodet bakover). Sjekk om pasienten puster. Se, lytt og føl etter normal pust i inntil 10 sekunder. Ring medisinsk nødtelefon, Følg veiledningen fra medisinsk nødtelefon. Utfør HLR til lege/ambulanse kommer. Voksne: 30 kompresjoner og 2 innblåsinger til voksne osv. Barn: 5 innblåsinger og 30 kompresjoner, deretter 2 innblåsinger og 30 kompresjoner Pasienten skal til sykehus. Grunnen til at vi skal starte med 5 innblåsinger på barn, er at de oftere enn voksne har for lite oksygen i blodet. Voksne som har druknet eller av annen grunn er kvalt, trenger også 5 innblåsinger først fordi de har lite oksygen i blodet. Ved å starte HLR tidlig øker sjansen betraktelig for at pasienten overlever. Når vi gir HLR, kan det oppstå ulike problemer. Vi skal se på tre av dem. Ett av problemene som kan oppstå ved HLR, er at du som hjelper puster for mye, det vil si at du puster ut for mye karbondioksid. Det fører til at du blir svimmel og kan få prikkinger i fingrene. For å fjerne symptomene må du holde pusten i inntil 20 sekunder. Da har cellene skilt ut nok karbondioksid til at symptomene blir borte. Et annet problem som kan oppstå, er at pasienten kan ha kommet til å gulpe opp eller kaste opp matrester. Skjer det, skal du legge pasientens hode over på siden og rense munnen med fingrene eller et lommetørkle. Fortsett så med innblåsingene.

25 Et tredje problem som kan oppstå, er at pasienten i noen tilfeller kan få kjevekrampe, slik at kjeveleddet låser seg og du ikke får åpnet munnen hans. Blås da luft gjennom pasientens nese, og press leppene hans sammen slik at ikke lufta kommer ut der. En pasient som ikke puster og har hjertestans, skal raskest mulig til sykehus. Hvis transport ikke er mulig, skal gjenopplivingen fortsette til pasienten har puls og puster selv, til helsepersonell kan overta, eller til du som hjelper ikke orker mer. Hvis det er flere hjelpere til stede, kan de bytte på å gi HLR hvert andre minutt. Hvis dere venter på helsepersonell, kan det være nyttig å holde på til de kommer. Hvis det ikke er mulig å få tak i helsepersonell, vil det være rimelig at dere slutter etter ca. en halv time, eller avslutter i samråd med medisinsk nødtelefon. Det er viktig å huske at til tross for maksimal innsats med HLR kan en ikke alltid redde liv. Hvis kroppen er nedkjølt, kan hjernecellene leve lenger uten tilførsel av oksygen. Derfor skal en fortsette gjenoppliving enda lenger hvis pasienten er nedkjølt, som tilfellet kan være ved for eksempel drukning, ved snøskred eller når pasienten finnes livløs med flyteutstyr i vann. Det finnes eksempler på at personer er reddet etter vel en time i livløs tilstand. Oppsummering av livreddende førstehjelp ved bevisstløshet og pustestans.

26 Luftrøret er et elastisk rør som holdes åpent av bruskringer. Hvis et fremmedlegeme en matbit, en leke eller lignende pustes inn og kommer ned i luftrøret, kan det sette seg fast der og dermed blokkere luftveiene. Førstehjelpen vil avhenge av om pasienten har delvis eller helt blokkerte luftveier, og om pasienten er våken eller bevisstløs. Dersom luftveiene bare er delvis blokkert, klarer pasienten å hoste og kanskje be om hjelp. Dette tyder på at litt luft passerer, og pasienten vil ofte selv kunne trekke ned nok luft til å hoste opp fremmedlegemet. Oppmuntre pasienten til selv å fortsette å hoste. Still deg bak pasienten, og legg hendene dine flatt på hver side av nedre del av brystkassa til pasienten. Be pasienten trekke pusten så dypt som mulig og deretter hoste kraftig. Når pasienten hoster, klemmer du brystkassa til pasienten kraftig sammen slik at trykket i brysthulen øker. Gjenta til fremmedlegemet hostes opp. Hvis luftveiene er helt blokkert, klarer ikke pasienten å trekke inn luft og blir blå i ansiktet. Pasienten klarer da verken å hoste eller å snakke. Det eneste som kan hjelpe pasienten, er å få fjernet det som blokkerer luftveiene. Ved å øke trykket i brysthulen kan fremmedlegemet presses opp ved hjelp av den resterende luften som er i lungene. Slag mot ryggen kan også bidra til å få løs fremmedlegemet.

27 Be pasienten holde hodet lavt eller bøye seg litt framover hvis det er mulig. Still deg bak pasienten og slå 5 kraftige slag med flat hånd mellom skulderbladene på ryggen. Legg armene rundt brystkassa. Knytt den ene hånda, plasser den under brystbeinet mot mellomgulvet, og legg den andre over den knyttede hånda. Trykk hardt og raskt 5 ganger innover og oppover mot mellomgulvet. Gi deretter pasienten 5 kraftige slag før du igjen trykker hardt mot mellomgulvet, og fortsett slik. Kontakt eventuelt lege. Er du alene og et fremmedlegeme setter seg fast i halsen, hjelper det å bøye seg over en stolrygg eller lignende og presse stolryggen opp i mellomgulvet og dermed kanskje skape det trykket som må til for å få ut fremmedlegemet. Hvis pasienten er bevisstløs, skal du starte HLR. Begynn med brystkompresjoner, som gir høyt trykk inne i brysthulen. Det øker sjansen for at fremmedlegemet kommer opp. Start HLR. Begynn med brystkompresjoner. Undersøk om fremmedlegemet er kommet i munnen før hver serie med to innblåsinger. Ring Hos spedbarn legger du barnet over din egen underarm. Deretter slår du barnet med flat hånd mellom skulderbladene 5 ganger. Hjelper ikke dette, snur du barnet over på ryggen mens du støtter hodet og gir det 5 brystkompresjoner. (Husk: bare to fingre.) Fjern forsiktig fremmedlegemet fra barnets munn. Dersom du ikke klarer å få opp fremmedlegemet raskt på denne måten, ring Gjenta tiltaket om nødvendig.

28 Alle cellene i kroppen trenger tilførsel av oksygen. Det er blodet som frakter oksygenet til cellene. Når cellene ikke får nok oksygen på grunn av svikt i blodtilførselen, kaller vi det sirkulasjonssvikt. Svikt i blodtilførselen kan oppstå fordi det er for lite blod, eller fordi hjertet ikke klarer å pumpe blodet ut til cellene. Det er flere årsaker til sirkulasjonssvikt: blødning uttørring allergisk reaksjon forgiftning hjerteinfarkt eller hjertesvikt Blødning kan føre til at vi får for lite blod i blodårene. Blødningen kan være utvendig og dermed lett synlig, men den kan også være innvendig, for eksempel i magen eller i låret. Er blødningen innvendig, er den vanskeligere å oppdage. Uttørring kan skje ved større brannskader, langvarig diaré og oppkast eller intens svette. Ved slik uttørring vil det etter hvert også tappes væske fra blodet, og det blir for lite blod i årene. Kraftig allergisk reaksjon og forgiftning kan føre til at en del større blodårer utvides. Selv om blodmengden er normal, vil det være for lite blod til å fylle årene. Det fører til at det kommer for lite blod tilbake til hjertet. Hjertet får for lite blod å pumpe ut, og blodet kommer ikke fram med oksygen til cellene. Hjerteinfarkt og hjertesvikt kan føre til at hjertet blir skadet slik at det ikke klarer å pumpe blodet rundt i kroppen.

29 Uansett hva som er årsaken til sirkulasjonssvikten, vil kroppen reagere på samme måte: Rask pust. Pasienten puster raskere for å prøve å skaffe nok oksygen til cellene. Huden blir blek, kald og klam. Huden og musklene kan klare seg uten blodtilførsel i noen timer. Blodårene i huden og musklene trekker seg sammen, og huden blir blek. Blodet går i stedet til livsviktige organer som hjernen, hjertet, lungene og nyrene. De er avhengige av blodtilførsel hele tiden. Pulsen blir rask. Hjertet pumper fortere for å få mer blod ut til cellene fordi mange organer får for lite blod. For å sjekke pulsen kan du kjenne med to fingre (ikke tommelfinger) på håndleddets pekefingerside eller på halsen ved siden av strupehodet. Normal puls for voksne i hvile er per minutt. Pasienten blir urolig og kan være uklar og forvirret. Disse symptomene kommer av nedsatt blodtilførsel til hjernen. Selv om hjernen er ett av de organene som får mest blod, er blodtilførselen mindre enn normalt. I tillegg er pasienten ofte engstelig. Pasienten blir tørst. Dette kommer av at det er for lite væske i kroppen i forhold til behovet. Førstehjelp ved sirkulasjonssvikt går ut på å hjelpe kroppen med å sørge for å få nok blod og dermed oksygen til de viktigste organene. Kroppen reagerer selv med å redusere blodtilførselen til hud og muskler. Hvis pasienten blør, er det viktig å stoppe blødningen for å hindre at situasjonen blir verre. I tillegg er det viktig at oksygenbehovet ikke øker, og pasienten bør derfor ikke bevege seg eller fryse. Pasienten trenger tilførsel av væske, men væske i magesekken blir ikke sugd opp, og pasienten er like tørst. Væsken må derfor tilføres gjennom en blodåre. Hvis pasienten får drikke, risikerer vi at pasienten kaster opp.

30 Stopp synlige blødninger og hev blødende del hvis det er mulig. Sørg for at pasienten ikke fryser. Ikke gi drikke. Ring Pasienten skal til lege eller sykehus så raskt som mulig. Sykdom kan oppstå akutt, det vil si helt plutselig. Da er det viktig å observere symptomene og lytte til det pasienten eller andre rundt forteller. Det viktigste er alltid å sørge for at pasienten puster og har sirkulasjon. Er situasjonen så alvorlig at pasienten ikke klarer dette selv, må vi gjøre det for han ved å gi HLR. Noen akutte sykdomstilstander er så dramatiske at pasienten dør. En person som er bevisstløs, må få frie luftveier og legges i sideleie. Mange sykdommer kan i en akutt fase føre til plutselig bevisstløshet. Hjertesykdommer er årsaken til de fleste plutselige og uventede dødsfall i Norge. Ved hjertesykdom kan pasienten få akutte og klemmende smerter i brystet, ofte med utstrålende smerter til halsen og ut i venstre arm. Pasienten opplever at han får for lite luft, blir tungpustet og kan bli kvalm. Huden blir blek, kald og klam, og pasienten kan besvime. Førstehjelp ved hjertesykdom går ut på å redusere behovet for oksygen. Både fysisk aktivitet og engstelse vil kreve mer oksygen. Hevet overkropp og løse klær gjør det lettere å puste. Ring Pasienten skal være helt i ro. Pasienten skal sitte med overkroppen litt hevet, slik at det er lettere å puste. En bevisstløs pasient legges i sideleie. Opptre rolig og vær hos pasienten. Pasienten skal til sykehus.

31 Epilepsi er en tilstand som kommer som anfall og kan føre til kramper og bevisstløshet. Noen epileptikere får et forvarsel før anfallet og rekker å legge seg ned, slik at de slipper å falle når anfallet kommer. Førstehjelp ved epilepsi går ut på å redusere skader ved eventuelt fall, og sørge for frie luftveier mens pasienten er bevisstløs. Vær rolig. Anfallet gir ikke smerter og går som oftest over av seg selv i løpet av 2 3 minutter. Prøv å hindre at pasienten slår seg hvis han faller, og beskytt hodet mot støt. Ikke hold pasienten fast under krampeanfallet, men sørg for frie luftveier. Legg pasienten i sideleie etter at krampene har sluttet, og vær hos han til han våkner. Hvis anfallet varer lenger enn fem minutter, eller ved flere anfall etter hverandre, ring Diabetes er en stoffskiftesykdom som fører til for mye sukker i blodet. Når en med diabetes behandles med insulin, kan han også få for lite sukker i blodet. For lite eller for mye sukker i blodet kan føre til bevisstløshet.