Fôring av kje og unggeiter. Småfesamling Skei.

Transkript

1 Fôring av kje og unggeiter Småfesamling Skei.

2 Mål l for fôring første f året: Godt utvikla og robust dyr v. 1 kjeing Dyra skal bli gode og uthaldande mjølkegeiter God og jamn tilvekst Ynskjeleg vekt v. fyrste kjeing: : minst 45 kg Unngå sjukdomsproblem Godt utvikla evne til grovfôropptak Godt oppal er nøkkelen n til robust mjølkeproduksjon!

3 Mål: vekt ved 12 mnd alder: kg Alder 0 Levande vekt sist i perioden 3 3,5 Tal dagar i perioden Gj.snittleg tilvekst pr. dag i perioden 6-77 veker 10 11, veker veker (beite) kjeing

4 Tilvekst i mjølkefôringsperioden Resultat frå Gibostad og Kjesentralen i Edland Gibostad: Mjølkeperiode: gj.sn: : 56 dagar.. Fri tilgang Kalvegodt Kjesentralen: : dagar: : Fri tilgang Sprayfo.( noko Kalvegodt i 2006) Gibostad 2004 Gibostad 2003 Kjesentr Kjesentr 2007 Ammekje Gjennomsn. tilvekst g/dag 164 g 198 g Kje påp erstatn-mj mjølk Gj.sn. tilvekst, g/dag 147 g 163 g 160 g 193 g

5 Næringsbehov til ringsbehov til vedlikehold og vekst vedlikehold og vekst ,5 0,5 0,5 0, ,5 0,5 0,45 0, ,5 0,5 0,40 0, ,35 0,35 0,35 0, ,4 0,4 0,3 0, ,4 10,4 6 0,4 0,4 0,26 0, ,7 8,7 5 0,35 0,35 0,23 0, ,1 7,1 4 0,3 0,3 0,20 0, ,6 5,6 3 0,3 0,3 0,18 0, ,2 4,2 2 0,2 0,2 0,15 0, ,2 3,2 1 Prot.beh Prot.beh. Vekst Vekst g AAT g AAT Proteinb Proteinb. Vedl.h Vedl.h g.aat g.aat Energibeh Energibeh vekst vekst Fem Fem Energibeh. Energibeh. vedl.h vedl.h. Fem Fem Tilvekst Tilvekst g/dag g/dag Levende Levende vekt kg vekt kg Alder i Alder i veker veker

6 Energi til tilvekst Kalv: 3 kcal pr.g tilvekst. Hvis dette er det samme for kje: Fordøyelig energi i heilmjølk: lk: 690 kcal pr. liter Kje i 2. veka som veg 4,2 4,5 kg drikk 1,2 liter heilmjølk: lk: Vedlikeholdsbehov: 210 kcal ( 50 kcal pr.kg lev. vekt) Mjølkefôr til tilvekst: 620 kcal Kan dåd vekse: : 620 kcal : 3 kcal/g tilvekst: 206 g

7 Kor mykje mjølk drikk kjea? Kan rekne at kjea drikk ca 20 % av levandevekta som mjølk pr. dag ved fri tilgang 1. veke: 0,7 0,8 liter 2. veke: 1,2 liter 3. veke: 1,5 liter Ved 6 veker: 1,8 2 liter pr. dag Totalt: liter erstatningsmjølk pr. kje ved mjølkefôring i 6 7 veker ( kg mjølkepulver pr. kje?)

8 Eksempel påp fôrbehov og fôropptak 6 veker gamalt kje: 10-10,4 kg lev. vekt Vedlikehald: : 0,3 Fem Vekst: 0,3-0,4 Fem Sum: 0,6-0,7 Fem Opptak av Sprayfo: : 2 liter x 0,26 = 0,52 Fem Opptak av krfôr?? 1 2 hg? 0,15 Fem Samla fôropptak: 0, 67 Fem

9

10 Pluss Pontus 1,66 Fem pr. kg 150 g pr. liter vatn 0,25 Fem pr. liter 1Fem mjølkeerstatning: 4 liter

11

12 Konnect Rustic NB! Dette er mjølkeerstatning til kalv! 1,62 Fem pr. kg 150 g pulver pr. liter 0,24 Fem pr. liter erstatningsmjølk 1 Fem mjølk: 4,2 liter

13

14 Sprayfo 1,77 Fem pr. kg 150 g pulver pr. liter vann 1 liter mjølk: 0,26 Fem 1Fem mjølk: 3,8 liter

15

16

17 Denkamilk Capritop Fem pr. kg? 1,64? g pr. liter 0,25 0,3 Fem pr. liter 1 Fem mjølk: 3,5 4 liter?

18 Opplysninger frå FK om næringsinnhold i Mjølkeerstatning Men her er i alle fall et FEm-estimat å gå ut fra: Pontus 1,66 Til sammenligning er FEm-konsentrasjonen i melkeerstatningene til kalv estimert til: Kalvegodt 1,56 Eurolac 1,60 Rustikk 1,62 Det er høyere innhold av både protein og fett (24/24) som bidrar til høyere energikonsentrasjon i forhold til f.eks andre melkeerstatninger til lam (22/22) og kalv (22/18 eller 20/18).

19 Fôring 1. døgn, d råmjr mjølk. Fjerne kje frå mor umiddelbart Over i kassar med varmelampar Råmjølk frå mor (eller kuråmj mjølk) ) påp smokk.flaske første dag. Kje fødde f påp morgon: : råmjr mjølk 3 4 g første dag 2 dl pr. gong Kje fødde f seint påp dag: råmjr mjølk også neste morgon Dei fleste kjea får f r i praksis 0,6 0,8 l råmjr mjølk.

20 Råmjølk Livsviktig for kjeet at det får f r i seg nok råmjr mjølk som er rik på immunstoff dei første timane etter fødself Evna til å ta opp immunstoff frå mjølka minkar i løpet l av første levedøgnet Innhaldet av immunstoff i mjølka går g r raskt attende. Bør r fåf i seg 6 dl innan 15 timar.

21 Dag 2. Direkte over påp kald syrna mjølkeerstatning. Mjølkeerstatninga skal innehalde råvarer med mjølkeprotein. Fri tilgang påp mjølkedrikke frå smokkbøtter Bingar med kje og 2 smokkbøtter pr. binge, d.v.s. 2 kje pr. smokk. Kjea skal ha drikke heile tida, smokkbøtta skal aldri bli tom for mjølk.

22 Mjølkefôring OBS! Ulike typar smokkar med ulik gummikvalitet og hardhet Viktig å bruke mjuke smokkar i starten og harde påp slutten av mjølkefôringsperioden. Lengde påp mjølkefôringsperioden: 5 7 veker. Kjea skal ha god tilvekst : geitkje: : g pr. dag bukkekje: g pr. dag fram til 7 8 vekers alder.

23 Syrning av mjølk Utfordring å få til god surmjølk! Bakteriesyrning: Blande pulver i kroppsvarmt vatn, ikkje ikkje for høg h g temp. Bruke kulturmjølk lk eller Cultura. (ikkje kefir eller Biola) 1 liter til 30 l blanding Røre godt til pulver er løyst l opp Røre i blandinga minst to gonger før f r det er gått g 24 timar. Stå til tjukksyrning ved til tjukksyrning ved romtemp., gr C ideelt. Røre opp blandinga før f r den blir tømt t over i smokkbøtter.

24 Syrning av mjølk Temperatur - bakteriesyrning Helst ikke syrningstemperatur over 25 C!! bakterievekst Syrning med bakterier Temp. på C Psychrofile arter: 0-20 C - optimum 20 C Mesophile arter: C - optimum C Thermophile arter: C - optimum C temperatur De fleste sjukdomsbakterierene trives også godt ved C 4

25 Syrning av mjølk Utrangert melketank som syrningskar Syrner med kulturmelk Melk syrnes ved 20 C Kjøles ned og lagres ved 10 C Bruker pumpa til å røre Pumper melka over til fôringskar via slange G od lagringsm åte G od blanding er viktig! Får jevn konsistens! Stabil ph 8

26 Syrning av mjølk Eks påp praktisk gjennomføring: Brukar skumma kulturmjølk lk ( 2 %) 25 kg Kalvegodt til 180 liter væskev Må helst vere god temp i rommet der ein skal syrne Syrnar mjølka i fjøsen : brukar glavamatter rundt stampen for å halde på varmen Lagrar mjølka i fjøsen - 10 gr C Vil bruke opp mjølka i løpet l av ei veke Mjølka vert surare og surere etter kvart og kjea tek opp mindre ved lengre lagring. Brukar ny syrekultur kvar gong for å vere sikkker. Har prøvd med kalvedrikkvarmar : NEI! Fungerer dårleg.. Ujamn temp.

27 Syrning av mjølk Optimale forhold for å få god surning og god kvalitet: Eige temperert rom gr C i 1 2 døgn d til mjølka er ferdigsyrna Kjølig lagring i stabil temperatur, og god opprøring ring I kkje for lang lagringstid, slik at ein unngår r for sur mjølk Får ein til ei optimal syrning og lagring i praksis? Ved problem: GåG gjennom alle forhold ved tillaging, lagring og tildeling av mjølkedrikke!

28 Syrning av mjølk Alternativ til bakteriesyrning? Maursyre: Tilsette 0,2 0,3 % maursyre til kald mjølk Under 15 gr. C ved syrning. Rør r kraftig ved syreinnblandinga Syrning ved lågare temp. gir tynnare mjølk Får r ph rundt 4,7 som gir god mjølkekoaguleing lkekoaguleing.. Fysiologisk sett den gunstigaste ph verdi påp sur mjølk. Mjølk med ph under 4,5 kan lagrast i lang tid (månadsvis( nadsvis) ) hvis det er stabilt kaldt. ( overproduksjonsmjølk til oppfôring av kje?) Syrningspulver : kontroller at mjølka kjem ned i ph under 5 hvis ho skal lagrest noken dagar. Til kontroll av ph: PH- stix

29 ph i sur mjølk Surmelkfôring: ph er meget viktig!! Ikke fôr sur melk til nyfødte kalver!! (får lett melkeaversjon) ph i blod: 7,3 ph i melk: 6,4 ph i sur Kalvegodt: 5-5,45 5,4 ph i melk m/0,2% maursyre: 5,0-5,3 5,3 ph i melk m/0,3% maursyre: 4,7 ph i løpemagen: l før f r måltid m - stiger til over 6, ved fôring med fersk usyrnet melk ph i vomma: 5,5-7 7 ph under 5,5 gir sur vom- symptomer, melkesyra tar knekken påp mye av floraen Konklusjon: ph =5,5 er en viktig verdi. ph lavere enn 5,5 er gunstig i løpen, men veldig uheldig i vomma.

30 Vatn og salt! Fri tilgang påp vatn frå dag 1! Temperert vatn Fri tilgang påp salt Passe påp dette heile innefôringsperioden!

31 Grovfôr Kjea skal ha tilgong til grovfôr frå dag 1 Fint høy h y av god kvalitet er det beste Høy y i fôrhekk plassert litt høgt h oppe påp veggen, eller korg av netting slik at kjea måm stå på bakbeina for å strekke seg opp for å nå det. Surfôr : måm vere av svært god kvalitet, smakeleg og god gjæringskvalitet!!! Alltid god fôringshygiene, vekk med fôr-restar restar og inn med nytt,friskt fôr.

32 Kraftfôr Tilgong til kraftfôr i løpet l av dei første par dagane. Jamn tilgang, og eit reinsleg fôringsopplegg Kraftfôr påp utsida av bingeveggen slik at dei ikkje trakkar oppi med beina Kraftfôrutomat festa eit stykke oppe påp veggen sås dei kan ete litt heile tida. Fri og jamn tilgong betre enn fåf tildelingar der dei eter større mengder påp kort tid.

33 Kraftfôr Kraftfôrtype: Formel Mûsli Start : Fram til 8 10 veker, d.v.s. 1-2 veker etter avvenning påp mjølk. Formel Kalv: : Fram til 10 veker eller heilt fram til 3 4 mnd TopStart Fiskå: : : Fram til 3 4 mnd. Felles for kraftfôrslaga til kje/lam/kalv: Ekstra vitamintilsetjing,, god proteinkvalitet som er nødvendig n for god tilvekst, moderat stivelsesinnhald og høgare fiberinnhald. Tilrår å bruke kraftfôr spesielt berekna påp unge drøvtyggarar vtyggarar,, der drøvtyggarfunksjonen ikkje er fullt utvikla. Høgt H protein-innhald innhald for å oppretthalde veksten. ( kraftfôr til kalv bør b innehalde minst 17 % råprot.. Danskane anbefaler 21% prot i kalvekraftfôr for å behalde god tilvekst etter avvenning påp mjølk)

34 Tidleg tilgang påp kraftfôr og grovfôr,- kvifor? Tidleg tilgang påp kraftfôr og grovfôr er nødvendig n for utvikling av vomma og for at kjea skal bli gode drøvtyggarar tidleg. Kraftffôr går r til vomanlegget. Mikro-organismer organismer blir tilført. Mikro-organismane organismane spaltar lettomsetteleg karbohydrat til organiske syrer,- først og fremst smørsyre og propionsyre. Propionsyre og smørsyre stimulerer utviklinga av vomveggen, d.v.s. vompapillene. Jo betre vompapillane er utvikla, jo betre blir opptaket av organiske syrer, som er energikilda til drøvtyggaren vtyggaren. Utvikling av vomma er heilt grunnleggande for opptak og utnytting av grovfôr.

35 Utvikling ved 4 uker Melk +Høy Kraftfor +Melk +Høy

36 Vomvegg - Utvikling ved 6 uker Kun melk Melk+kraftfôr Melk+kraftfôr+høy

37 Kraftfôr Kraftfôrmengde: Fri tilgang i dei første 4 5 mnd til kjea er oppe i kg. Begrense kraftfôrtilgang hvis ein ser avføring som ikkje er normal. Kraftfôrnivå avhengig av tilvekst! (kontrollveg kjea) Forutsetning: GOD GROVFÔRKVALITET OG FRI TILGONG PÅP GROVFÔR HEILE TIDA! Helst fint høy h y! For dårleg og varierande grovfôrkvalitet og tilgong kan gi for lite grovfôropptak og for høgt kraftfôropptak -> enterotoxemi

38 Kraftfôr Praktisk eksempel: Kje fødde f i midten av januar Mjølkefôring i 50 dagar Fint høy h y av god kvalitet frå dag 1 Fri tilgong påp Formel Kalv frå dag 1 Kraftfôrautomat festa 80 cm oppe påp vegg Spikra ei lekte 40 cm oppe påp veggen so kjea set framføtene på og strekker seg etter kraftföret ret Tilgong til godt surfôr nån det nærmar seg slutt på mjølkefôringsperioden

39 Kraftfôr Praktisk eks forts: Mjølkefôring fram til mars. Fri tilgang påp kraftfôr fram til beiteslepp i mai Taklar fri tilgang fram til 4 5 mnd Er oppe i ¾ kg kraftfôr v beiteslepp Må fylgje med heile tida og begrense kr.fôr hvis kjea får f r problem. Har svært god grovfôrkvalitet og kjea ete godt med grovfôr.

40 Kraftfôr Fri tilgong forutset rikeleg og godt grovfôr slik at kjea har eit høgt grovfôropptak! Har ein ikkje det, måm kraftfôrmengde begrensast.

41 Resultat: Tilvekst: Vekt av kja i mai v. beiteslepp: kg (4 5 mnd.) Tilvekst pr. dag i gj.snitt: : 185 g.

42 Fôring påp beite Ulike driftsforhold: Kjea vert sleppt til fjells : ingen mulighet for tilleggsfôring med kraftfôr Kjea går g r med mjølkegeitene: mulig å gje kraftfôr i tillegg Kje påp eigne beiter: Mulig å gje kraftfôr i tillegg PERIODEN fram til beiteslepp : GOD TILVEKST slik at kjea kan gjere seg nytte av beite uansett driftsform.

43 Fôring påp beite Tilleggsfôring med kraftfôr i beitesesongen:0,3 0,5 kg, alt etter kvalitet påp beitegras, tidspunkt i beitesesongen og storleik og alder påp kjea. (kjeingstidspunkt) Tidleg i beitesesongen: mykje kraftfôr set ned beiteopptaket. Auke kraftfôr utover i sesongen når n r beitekvaliteten på ettersommar og haust.

44 Fôring påp beite Praktisk eks: Beiteslepp i midten av mai: 2 veker heimebeite: kjea får f r høy h y + ca 0,3 kg kraftfôr i tillegg til beite. Har sett opp innreiing ute påp beite d.v.s. frontar der kjea kan setjast fast og fåf kr.fôr og høy. h

45 Fôring påp beite Praktisk eks: Slepper til fjells ca 1. juni 2 ½ mnd.på fjellbeite Heim i midten av august Håbeite utover hausten Tørt høy h + kraftfôr i tilegg til håbeite heile tida NB!! 0,4 kg FORMEL Geit Kjea går g r ute sås lenge som mulig Eter meir og meir høy. Ved innsett: Gradvis vekk med høy, h over påp surfôr. Kraftfôr : aukar til 0,5 kg fram mot kjeing. Vekt av åringar i denne besetninga 4 6 veker etter kjeing: : 45,5 kg

46 Kje- og oppalsfôring: GOD og JAMN fôrkvalitet i alle periodar! Så jamne, gode og smertefrie overgongar i fôringa som mogleg i alle perioder av oppdrettet! God fôringshygiene i alle periodar!

47 Kontroller tilveksten! Veging av kjea: Ved avvenning Ved beiteslepp Ved innsett Kort tid e. kjeing.

48 Erfaringar frå kjesentralen i Edland: 0,5 1 liter råmjr mjølk Sprayfo i 14 dagar ved tildeling 3 4 g.pr.dag Derette fri tilgang påp syrna Sprayfo/Kalvegodt Fri tilgang påp høy y og Formel Kalv Veger kjea ved 5 6 vekers alder og vurderer avvenning Kje med normal/god tilvekst, vert avvendt ved 6 8 vekers alder Står r påp fri tilgang påp høy y og kraftfôr (Formel Kalv) Ved avvenning et kjea om lag 0,3 kg kraftfôr, men innan innan dei første par vekene etter avvenning er dei oppe i 0,5 kg i snitt. Fram mot beiteslepp er dei oppimot 1kg kraftfôr pr. dag. ( NB! merknad: dette er svært mykje kraftfôr som set ned grovfôropptaket betydeleg )

49 Vekt og tilvekst Vekt ved mottak, 1 døgns d alder: År r Vekt 2006: 3,64 kg 2007: 3,94 kg

50 Gjennomsnittleg tilvekst ved avvenning År Tilvekst pr. dag fram til veker: 159,5 g/dag 193,6 g/dag

51 Gjennomsnittleg vekt ved avvenning År Vekt 11,5 kg 17,4 kg

52 Variasjon i tilvekst År Beste tilvekst 217 g/dag 290 g/dag Dårlegaste tilvekst 70 g/dag 104 g/dag

53 Vekt ved ca 5 mnd. alder I gjennomsnitt: 27,5 kg Gjennomsnittleg tilvekst frå 7 vekers alder til 5 mnd alder: 150 g pr. dag

54 Ved slutt prosjektperiode 2006: Alder påp kjea: ca 8-99 mnd Gjennomsnittsvekt: 44,3 kg Kraftfôropptak: 1,2 kg

55 Ved slutt prosjektperiode 2007: Alder kje: ca 8 mnd Gjennomsnittsvekt: ca 42 kg Kraftfôropptak : ca 1 kg når n r det blei gitt fri tilgang i tillegg til beite.

56 Det største kjeet i 2006: Ved innsjekk :: 5 kg Ved avvenning: 12 kg Ved beiteslepp: 35 kg Ved slutt prosjektperiode: 55 kg

57 Det tyngste kjeet i 2007: Vekt ved innsjekk :: 5,0 kg Vekt ved avvenning: 18 kg Ved slutt av prosjektperiode: 56 kg ( mnd)