Når habilitering lykkes!

Transkript

1 Når habilitering lykkes! Hvordan skaber vi en habiliterende indsats, der sikrer, at borgerens ressourcer, potentialer og behov er i centrum, når borgeren har varigt nedsat funktionsevne? Professor Karl Elling Ellingsen

2 En norsk definisjon på habilitering/ rehabilitering (Helse og omsorgsdep 2011) tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne selvstendighet og sosial deltakelse i samfunnet

3 Full myndighetsstatus I de tilfeller der det dreier seg om mennesker med full myndighetsstatus, har ingen fagpersoner lov til å overta målutredningen (Lie 2001, s.35).

4 Funksjonsrettede og deltakelsesrettede tiltak Funksjonsrettede tiltak dominerer i første del av rehabiliteringsprosessen, mens deltakelsesrettede tiltak dominerer i den siste delen. Funksjonsrettede tiltak er funksjonelle og hensiktsmessige først og fremst i den grad de gir klare deltakergevinster (Lie 2001, s.31)

5 Tre tema og ett til selvregulering/ emosjonsregulering samtykkekompetanse selvbestemmelse Livskvalitet

6 Hjernen og emosjoner Forlengede marg Sentralnervesystemet Flight, fight, freeze Kortex - Kognitive fungering og kognitiv funksjonsnedsettelse pause ESKrzvgA40 Dr. Dan Siegel

7 Selvregulering/emosjonsregul ering Hjernen/ nervesystemet Forlengede marg Sentralnervesystemet Kortex - Kognitive fungering og kognitiv funksjonsnedsettelse Sykdom og særlig psykisk sykdom Kommunikasjon, forståelse og erfaring Omgivelsene og omgivelsesreaksjoner Selvforståelse og oppmerksomhet om egen velbefinnende Habilitering gjenkjenne, forstå, håndtere

8 Samtykkekompetanse C+I=U U+V=D C= competency/kompetanse I = Information/ informasjon Når C+I er tilstede, foreligger U=understanding/ forståelse V= Volentarly/ frivillighet Når U+V er tilstede, foreligger D= desition/ beslutning, som er gyldig enten den innebærer å ville eller ikke-ville gjøre eller delta i noe. Charles Lidz (1984) Informed Consent : A Study of Decisionmaking in Psychiatry

9 Konformitet Ofte oppfatter vi det som et gyldig samtykke hvis personen sier seg enig selv om flere av betingelsene i modellen ikke er innfridd, men stiller oss oftere kritisk til om vedkommende har samtykkekompetanse om personen motsetter seg det vi mener er den riktige beslutningen selv når alle vilkårene i modellen er oppfylt. Våre normer og vilje til å beslutte på den andres vegner, slår letter gjennom når personen har en kognitiv funksjonsnedsettelse, eventuelt i kombinasjon med svak emosjonsregulering og svak eller manglende funksjonell autonomi Habilitering funksjonsrettede tiltak gir funksjonell autonomi og kompetanse; deltakelsesrettede tiltak bidrar til informasjon og forutsetninger for beslutninger

10 Selvbestemmelse Wehmeyer (1999, s.59) intervjuet 400 personer med psykisk utviklingshemming for å undersøke betydningen av sentrale karakteristika i forhold til selvbestemmelse. funksjonell autonomi[1]; fra avhengighet av andre til egenomsorg og selvstyring selvregulering[2]; et kompleks responssystem ift å undersøke omgivelsene og sitt eget responsrepertoar (hvordan man skal handle, å evaluere tjenligheten og å revidere planen om nødvendig) psykologisk myndiggjøring [3]; oppnådd kontroll/ lært forhåpningsfulhet og selvrealisering[4]; kjenner sine styrker og svakheter bygd på respons fra signifikante andre/ positiv forsterking

11 Selvbestemmelse Det viste seg at særlig funksjonell autonomi (egenomsorg og selvstyring) selvregulering (et kompleks responssystem) var utslagsgivende med hensyn til å anslå høy eller lav grad av selvbestemmelse. Undersøkelsene viste også at selvbestemmelse hadde betydning for hvordan vedkommende skåret på spørsmål om livskvalitet (høy grad av selvbestemmelse - økt livskvalitet).

12 Hva er livskvalitet Livskvalitet er et internasjonalt validert rammeverk utviklet av Dr. Robert Schalock. Livskvalitet er representert av åtte områder, som gir en indikasjon av personens livskvalitet innen tre større områder: Selvstendighet Sosial deltakelse Well-being De åtte områdene er: tvq1bo Emosjonell well-being tilfredshet, selvforståelse, fravær av stress Interpersonlige relasjoner interagering, relasjoner, støtte materiell well-being finansiell status, arbeidsstatus, boforhold Personlig utvikling utdanning, personlig kompetanse, utføring fysisk well-being helse og ivaretakelse av helse, aktiviteter i hverdagen, fritid selvbestemmelse autonomi / personlig kontroll, personlige mål, valgfmuligheter sosial inkludering integrering og deltakelse i lokalmiljøet, roller, støtte rettigheter juridiske, menneskelige (respekt, verdighet, likhet)

13 Habiltering Gjenkjenne, forstå, håndtere emosjoner Funksjonsrettede tiltak/ habiliteringstiltak gir kompetanse og funksjonell autonomi Selvregulering og funksjonell autonomi øker graden av selvbestemmelse og gir livskvalitet

14 Store visjoner Habilitering - en praksis bygd på faglig og allmenn kunnskap, med utstrakt bruk av: Refleksjon, resonering, kritikk og Evaluering tåler mange store visjoner, Krever tid og er habilitering som går langt lenger enn ren service Kunnskap etterspørres i alle deler av samfunnet. Den er helt avgjørende om habiliteringsarbeidet skal lykkes.