81/18 17/ Underveismelding parkeringshus 3. 82/18 16/ Bypakke Nedre Glomma - Videreføring 7

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet og Senterpartiet mandag kl Møterom Formannskapssalen Høyre tirsdag kl 1730 Møterom Formannskapssalen Fremskrittspartiet mandag kl 1730 Møterom Olav den hellige SAKSKART Side Saker til behandling 81/18 17/ Underveismelding parkeringshus 3 82/18 16/ Bypakke Nedre Glomma - Videreføring 7 83/18 18/ /18 18/ /18 18/ /18 18/ Vurdere utbygging og ombygging av kommunens administrasjonslokaler i sentrum og salg av Tune administrasjonsbygg Avslutning av arbeidet med områderegulering av Bjørnstad/Kalnesskogen Arrangement på torget nyttårsaften søknad om tilskudd fra isarpsborg Rapportering per på kommunalt eide selskaper og foretak /18 16/ Sarpsborg Frivilligsentral - valg av nytt styremedlem 39 1

2 Referatsaker 17/18 18/ Protokoll Formannskapet /18 18/ Protokoll Formannskapet Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling 81/18 Underveismelding parkeringshus Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler John Thorvald Grini Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 Saksordførersak. Saksordfører: Christin Knold Hansen Medsaksbehandlere: Trond Edgar Fjelldal, Bård Andersen, Lars Erik Lysø, Håvard Qvam og Anne Elisabeth Ramtvedt Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Verdiberegning fra Multiconsult Geoteknisk rapport, sammendrag Referat fra markedsdialog Sammendrag: Saken omhandler mulig bygging av kommunalt parkeringshus i kvartal 270, der det i dag er ca 100 parkeringsplasser på bakkeplan. Den nye sentrumsplanen foreslår byggehøyde på inntil 8 etasjer i kvartal 270. Dette gir mulighet for å bebygge tomta med rundt 100 leiligheter i tillegg til parkeringsetasjene. Geotekniske undersøkelser har klarlagt grunnforholdene. Høy grunnvannstand kan øke byggekostnadene. Verdivurdering fra Multiconsult angir at ved salg av tomtegrunn i kvartal 270 kan to parkeringsetasjer erverves for tilsvarende verdi. Altså kan kommunen få to parkeringsetasjer med ca 200 plasser uten annen kostnad enn å overdra tomten. Markedsdialogen har gitt nyttige innspill. Det er stor interesse fra lokale aktører for prosjektet. Plan for parkeringsplasser til erstatning i byggeperioden må utarbeides. Taxisentralen må flytte til nytt hensiktsmessig sted. Rådmannen anbefaler salg av utviklingseiendom kombinert med anskaffelse av parkeringsetasjer som kontraktsmodell. Klare vilkår tilknyttet salget må utarbeides. Ny sentrumsplan må være avklart før prosjektet kan selges. 3

4 Utredning: Oppstartsnotat for nytt parkeringshus ble behandlet i Formannskapet 7. mai 2018 i sak 17/ Formannskapet vedtok følgende: Et nytt kommunalt parkeringshus skal romme minimum 200 plasser. Det legges ikke opp til kommunal virksomhet i bygget utover parkering. Alternative gjennomføringsmodeller legges fram i kommende underveismeldinger. Eventuell avsetning av investeringsmidler til nytt parkeringshus avklares i handlingsplan Sentrumsplanen, som for tiden revideres, angir at nytt parkeringshus bør legges til kvartal 270. Kvartalet rommer i dag ca 100 parkeringsplasser i tillegg til oppstillingsplass for taxier. Planen legger opp til at kvartalet maksimalt kan ha et bygg med inntil 8 etasjer når de øverste etasjene har varierende høyder. Dette gir høy utnyttelse av tomta med mulighet for stort salgbart areal. Det er skissert at kvartalet kan bygges ut med ca. 100 leiligheter over parkeringsetasjene. Geotekniske undersøkelser Det er gjennomført grunnboringer som viser bergoverflate m under bakkenivå. Grunnvannstanden er svært høy og når opp til terrengoverflaten. Dette kan skape utfordringer for konstruksjon og bygging av parkeringskjellere, og øker byggekostnadene. Rapporten vurderer risikoen for kvikkleire som liten. Setningsfri byggegrunn kan oppnås ved pæling eller kompenserte fundamenter. Verdivurdering Multiconsult har utarbeidet en verdivurdering. Denne angir hvilken verdi kvartalet har ved et salg i markedet forutsatt at kommunen får en seksjon med ca 200 parkeringsplasser tilbake som en del av oppgjøret. Beregningene er utført i 2 alternativer med 1 eller 2 offentlige parkeringskjellere. Den høye utnyttelsesgraden tilsier at tomteverdien er på samme nivå som byggekostnadene for 2 parkeringsetasjer. Tilbakemeldinger fra enkelte eiendomsutviklere er at kostnadene i verdivurderingen er undervurdert og at parkeringsetasjene neppe kan bygges og overdras uten et bidrag fra kommunen. Dette vil en ikke få svar på før en salgsprosess er gjennomført. Volumøkningen av antall kommunale parkeringsplasser vil generere løpende inntekter som bidrag til å betjene investeringen. Markedsdialog 26. april ble det avholdt en dialogkonferanse med eiendomsutviklere og andre interesserte for å orientere om nytt parkeringshus og invitere til samarbeid. 19 eksterne fra 13 firmaer eller organisasjoner deltok. Til tross for bred kunngjøring var alle fremmøtte lokale. Manglende interesse fra regionale eller nasjonale eiendomsutviklere skyldes trolig at etterspørselen og betalingsviljen i markedet for nybygg er høyere i andre deler av landet enn i Sarpsborg. De lokale viste imidlertid stor interesse for prosjektet og var positive til metodikken med markedsdialog. I etterkant er det avholdt 1 til 1 møter med fire interesserte lokale eiendomsutviklere. Dialogen har ikke avdekket andre lokaliteter eller utbyggingsprosjekter hvor parkeringshus er mer egnet enn i kvartal 270. Det kom fram at eiendomsutviklerne mente det var mest hensiktsmessig at de selv søkte regulering. Alle ga tilbakemelding på at byggingen av kvartalet ville skje i minst to byggetrinn, men parkeringsetasjene kunne bygges under ett forholdsvis raskt. Den øvrige delen av kvartalet ønsket de å bygge ut med leiligheter i takt med etterspørselen i markedet. Parkeringsplasser i byggeperioden Som erstatning for parkeringsplasser under byggeperioden må det utarbeides en plan for nye og eventuelt midlertidige parkeringsplasser. Kjøp av eiendommer i ved innfarten til byen hvor sentrumsplanen legger opp til parkering bør vurderes. Utsettelse av salg av sentrumsnære tomter med tilliggende parkeringsplass kan også vurderes. I byggeperioden vil det trolig være knapt med parkeringsplasser i sentrum. 4

5 Taxisentralen Taxisentralen har en avtale om å disponere en del av kvartal 270 fram til Arealet benyttes til oppholdsrom for sjåfører og oppstillingsplass for taxier. Taxisentralen ønsker seg en lokalisering nærmere torget eller å kunne få disponere en del av nytt parkeringshus. Det pågår en dialog for å finne ny lokalisering. Avklaringer Alle forhold som øker utnyttelsesgraden og reduserer risiko ved gjennomføring øker tomteverdien. Følgende forhold bør avklares som premiss fra kommunens side før prosjektet legges ut i markedet: Ny sentrumsplan med byggehøyder og utnyttelsesgrad bør være vedtatt. Siden parkering vil utgjøre en forholdsvis liten av andel av det totale bygningsvolumet, er det naturlig at utbygger (kjøper) utarbeider reguleringsplan for kvartalet. Kontraktsmodell Følgende modeller kan tenkes for gjennomføringen: Utbygging i kommunal regi. Vurdering: Bygget vil inneholde en stor andel boliger og eventuelt næringsarealer. Det er derfor hensiktsmessig at det er eiendomsutvikler og ikke kommunen som bygger og selger. Salg av utviklingseiendom kombinert med anskaffelse av parkeringsetasjer. Vurdering: Salg av kvartalets tomtegrunn med betaling i form av å levere tilbake to parkeringsetasjer kan være en hensiktsmessig gjennomføringsmodell. Det må stilles krav til innhold og funksjon for å sikre et tjenlig bygg. Pris blir da kriteriet det konkurreres om. Erfaringer fra markedsdialogen tilsier også at dette kan være en hensiktsmessig modell. Dette er en modell bant annet Oslo kommune benytter. Aktuelle funksjonskrav, krav til gjennomføring og vilkår i en salgskonkurranse er: o Tidsplan for gjennomføring og ferdigstillelse. Vurdering: Kravet til gjennomføring og levering av parkeringsetasjer bør være så raskt som praktisk mulig. Etter fasene godkjent ny sentrumsplan, salgsprosess, regulering, byggesøknad og bygging kan ferdigstillelse av parkeringsetasjene trolig skje i o Arkitektur, design og materialvalg. Vurdering: Dette er viktig og vil bli ivaretatt i kravene i sentrumsplanen, reguleringsplanen og byggesøknaden. o Antall offentlige p-plasser. Vurdering: Det kan enten stilles krav om antall plasser kommunen skal overta 200 plasser, eller 2 parkeringsetasjer med det antall plasser etasjene gir rom for. Om to etasjer gir ønsket antall plasser bør utredes sammen med neste punkt. Det samme gjelder behov for HC-plasser og ladeplasser for el-bil. o Brukervennlighet og innovative løsninger. Vurdering: Funksjonskrav for brukervennlige parkeringsløsninger bør utarbeides og settes som krav. Det samme gjelder andre tekniske løsninger som f.eks belysning og skilting. o Antall etasjer og parkeringskjellere Vurdering: Bygget er et viktig byutviklingsprosjekt. Kvartalet bør derfor utnyttes godt. Det bør bygges 2 parkeringskjellere (1 til boligparkering) og 1 parkeringsetasje over bakkeplan. Om utbygger finner lønnsomhet i å bygge flere parkeringsetasjer bør han ha adgang til det. 5

6 o Næring i nivå bakkeplan. Vurdering: Det vil være positivt hvis eiendomsutvikler finner det lønnsomt å bygge næringslokaler i kvartalet. Sentrumsplanen stiller ikke absolutt krav til næring i bygget, men ved å kreve høy takhøyde i 1. etasje kan etasjen kan konverteres fra parkering til næring på et seinere tidspunkt hvis bilbruk og behov for parkering blir redusert. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: En verdivurdering angir at tomteverdien er på samme nivå som byggekostnadene for to parkeringsetasjer. Det er forventet at antall kommunale parkeringsplasser vil øke med om lag 100 stk ved etablering av to parkeringsetasjer. I budsjett og handlingsplan er det ikke bevilget og avsatt investeringsmidler til parkeringshus utover 1 mill. kr til utredning. Hittil er det medgått om lag 0,4 mill. kr. Om kostnader er undervurdert og prosjektet krever bidrag fra kommunen vil ikke være avklart før en salgsprosess er gjennomført. En evt. investering som ikke direkte kan finansieres av salgsinntekten fra tomten bør sees i sammenheng med kommunens øvrige investeringer, og kan eventuelt innarbeides i kommende budsjett og handlingsplaner. Miljø: Et parkeringshus vil være et viktig bidrag til byutviklingen og et grep for å gjennomføre den vedtatte parkeringspolitikken. Lokalisering på kvartal 270 er i tråd med prinsippene i sentrumsplanen. Redusert letekjøring vil redusere støy og luftforurensing. Folkehelse: Bedre tilrettelegging for gåing og sykling i bygatene er positivt for folkehelsen. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler følgende vedtak: Det jobbes videre med planene om et kommunalt parkeringshus i kvartal 270.Videre utredning av nytt parkeringshus skal basere seg på en modell med salg av utviklingseiendom kombinert med anskaffelse av parkeringsetasjer/plasser. En slik kontraktsmodell med vilkår legges fram til politisk behandling. 6

7 82/18 Bypakke Nedre Glomma - Videreføring Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Laila Vestby Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Svein Larsen, AP Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Bypakke Nedre Glomma Videreføring. Forslag til finansieringsopplegg. Saksgrunnlag til lokalpolitisk sluttbehadnling. Statens vegvesen Rapport Bypakke Nedre Glomma, saksgrunnlag, mai Bypakke Nedre Glomma, lokale vedtak og nye beregninger, september Notat om garantiansvar Sammendrag: For å starte forhandlinger om byvekstavtaler er det en forutsetning fra staten at det foreligger oppdaterte lokale vedtak om Bypakke Nedre Glomma som bidrar til å nå nullvekstmålet, og som har et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for prosjektporteføljen. Med bakgrunn i dette har Statens vegvesen utarbeidet et forslag til fornyet finansieringsopplegg for Bypakke Nedre Glomma basert på dagens forutsetninger, jf. vedlegg 1. Med bakgrunn i Statens vegvesens forslag anbefaler rådmannen et fornyet vedtak om Bypakke Nedre Glomma. De viktigste endringene i rådmannens anbefaling fra de tidligere vedtakene er: Kostnadsrammen for prosjektporteføljen økes fra ca. 8 milliarder kroner til ca. 12,3 milliarder kroner. Prosjektporteføljen endres noe. Nordre Tangent i Fredrikstad sentrum er ikke inkludert. Rv. 111 Øst for Hafslund og rv. 111 Østsiden-Moum er inkludert ved at det i finansieringsopplegget inkluderes 900 millioner kroner til tiltak på rv. 111 mellom Øra og Kampenes. Det legges opp til parallellinnkreving av bompenger i fase 2, det vil si at innkrevingen starter når bompengeutløsende prosjekt er påbegynt. Tidligere har det vært forutsatt at prosjektene skulle være ferdigstilt. Innkrevingstiden for bompenger øker fra 15 til 20 år. Det legges opp til at innkrevingen i bomstasjonene fra fase 1 avvikles samtidig som i de nye bomstasjonene. Dette medfører at bomstasjonene fra fase 1 vil stå i totalt 23 år. I 2013 var det forutsatt 15 års innkreving i alle bomstasjoner. Grunntakster uten rabatt foreslås satt til 32 kroner for lette kjøretøy og 64 kroner for tunge kjøretøy, mot tidligere 26 kroner for lette kjøretøy og 52 kroner for tunge kjøretøy. 7

8 Lette nullutslippskjøretøy betaler 50 pst. av takst etter rabatt, og tunge nullutslippskjøretøy fritas. I 2013 var det forutsatt betalingsfritak for nullutslippskjøretøy. Utredning: Bakgrunn Dette er et felles likelydende saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold fylkeskommune. Hensikten med saken er å oppdatere vedtaket om Bypakke Nedre Glomma slik at regionen kan starte forhandlinger om en byvekstavtale. Bystyrene i Sarpsborg og Fredrikstad samt Østfold fylkesting vedtok i juni 2013 en bompengeordning for Nedre Glomma. Det ble vedtatt et bompengekonsept med innkreving av bompenger i totalt 23 bomstasjoner. Bompengepakken hadde en økonomisk ramme på om lag 8 milliarder kroner. Det ble også vedtatt etterskuddsvis innkreving av bompenger med ferdigstilling av rv. 110 Simo - Ørebekk som bompengeutløsende prosjekt i Fredrikstad, forutsetningsvis ferdig i I Sarpsborg skulle fv. 109 Torsbekkdalen - Tindlund ferdigstilles før innkreving av bompenger, forutsetningsvis i Stortinget vedtok i januar 2015 utbygging og finansiering av fase 1 av Bypakke Nedre Glomma, jf. Prop 50 S ( ). Regjeringen tilrådde at for Bypakke Nedre Glomma skulle vedtak kun omfatte prosjekter som var ferdig regulert. Fase 1 består derfor av rv. 110 Simo - Ørebekk samt en del mindre kollektiv- og sykkeltiltak. Fv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse er ikke en del av Bypakke Nedre Glomma, men bompengeordningen for Kråkerøyprosjektet skal samordnes med bompengeordningen i Bypakke Nedre Glomma. Det vil si at det skal være samme takster samt rabatt og fritaksordninger. I februar 2017 behandlet kommunene og fylkeskommunen en likelydende underveismelding om fase 2 i Bypakke Nedre Glomma. Underveismeldingen omhandlet blant annet de svært dårlige grunnforholdene forbi Yven og at det gjør det umulig å utvide fv. 109 i dagens trasé så lenge jernbanen ikke er flyttet. Med bakgrunn i dette ble det vedtatt at bompengeutløsende prosjekt i Sarpsborg skulle være fv. 109 Rolvsøysund - Tindlund (Fredheimveien) eller fv. 109 Alvim Torsbekkdalen, i kombinasjon med rv. 111 Hafslund - Dondern. Det ble også besluttet at tiltak for gange, sykkel- og kollektivtrafikk langs kommunale, fylkeskommunale og statlige veier må inngå i porteføljen i tillegg til planleggingsmidler og midler til grunnerverv. I tillegg ble det besluttet at det skulle gjøres beregninger for både etterskuddsinnkreving og parallellinnkreving av bompenger. Nedre Glomma er ett av ni byområder som kan forhandle med staten om en byvekstavtale. Bypakkene skal integreres i byvekstavtalene når disse inngås og bypakkene skal ikke lenger faseinndeles. Samferdselsdepartementet har meddelt at det er en betingelse for å starte forhandlinger om en byvekstavtale at det foreligger oppdaterte lokale vedtak om Bypakke Nedre Glomma. Det må gjøres vedtak på kommunalt og fylkeskommunalt nivå om en samlet bypakke. Det vil si en bompengeordning med bomstasjoner, takster og innkrevingstid. Hvilke prosjekt som endelig vil inngå i bypakken vil bli avklart gjennom den løpende porteføljestyringen for de prosjektene som er aktuelle. Vedtakene må ha et tilstekkelig finansieringsgrunlag for prosjektporteføljen i tråd med krav til bompengefinansiering, og de må bidra til å nå nullvekstmålet. Revidering av bypakkene skal deretter håndteres innenfor byvekstavtalene. Mål og styringssystem for bypakkene skal samsvare med forutsetningene for byvekstavtalene. 8

9 Gjeldende bompengeordning fra 2013: Bompengeordningen slik kommunestyrene og fylkestinget vedtok det i 2013 hadde følgende hovedtrekk: Det etableres totalt 23 bomstasjoner med enveis innkreving, jf. vedlegg 2 «Statens vegvesens rapport av om Bypakke Nedre Glomma». Innkrevingen i bomstasjon 1 samt i bomstasjon 4-8 i Fredrikstad igangsettes når prosjektet rv. 110 Simo Ørebekk er ferdigstilt, forutsetningsvis fra Innkrevingen i bomstasjon 9 og i Fredrikstad og i bomstasjon 10 samt i Sarpsborg igangsettes når prosjektet fv. 109 Torsbekkdalen Tindlund (Fredheimveien) er ferdigstilt, forutsetningsvis fra Innkrevingsperioden forutsettes å være 15 år i alle bomstasjonene. For bomstasjon 2 og 3 (Kråkerøyforbindelsen) regnes innkrevingsperioden fra Det legges til grunn en rabattordning med etterskuddsfakturering og: 10 pst. rabatt for trafikanter som betaler med elektronisk brikke. 20 pst. rabatt for trafikanter som inngår abonnementsavtale med bomselskapet. Det legges til grunn at det betales for maksimalt 70 bompasseringer pr måned. Det skal praktiseres en timesregel, dvs. kun én betalt passering i løpet av en klokketime. Fritaksordninger praktiseres iht. gjeldende takstretningslinjer. Bompengetakstene fastsettes slik i 2013-kroner: Lette biler: 25 kroner Tunge biler: 63 kroner Det ble også gjort vedtak om at dersom det ble inngått avtale med Samferdselsdepartementet om belønningsmidler til Nedre Glomma gjeldende fra 2013, skulle følgende takster gjelde: Takst utenom rushtid Takst i rushtid Lette biler Tunge biler Rushtid er fra kl til kl samt fra kl til kl mandag til fredag unntatt ved offentlige fri- og helligdager. Det ble inngått 4-årig belønningsavtale først fra 2014, og rushtidsavgift ble derfor ikke gjort gjeldende. Det ble forutsatt at når de første bommene i Bypakke Nedre Glomma kommer i drift skal takst og rabattsystemet for Kråkerøyforbindelsen endres slik at det samsvarer med resten av bomkonseptet. Følgende endringer har blitt gjort i etterkant: Bypakke Nedre Glomma ble faseinndelt, jf. Prop 50 S ( ). Som følge av nytt nasjonalt regelverk, og som en oppfølging av Prop. 1 S Tillegg 2 ( ) i 2017, ble takst- og rabattstrukturen for fv. 108 Kråkerøyforbindelsen og fase 1 av Bypakke Nedre Glomma endret. Takstene i 2013-kroner for fase 1 av bypakken, og også for fv. 108 Kråkerøyforbindelsen, ble da fastsatt til 26 kroner for takstgruppe 1 (lette kjøretøy) og 52 kroner for takstgruppe 2 (tunge kjøretøy). Basert på justering i henhold til konsumprisindeksvil dette tilsvare om lag 30 kroner og 60 kroner i 2018-kr. Bompengeutløsende prosjekt i Sarpsborg er endret til fv. 109 Rolvsøysund - Tindlund (Fredheimveien) eller fv. 109 Alvim - Torsbekkdalen i kombinasjon med rv. 111 Hafslund Dondern som følge av svært dårlige grunnforhold på Yven, jf. underveismelding til bystyrene og fylkesutvalget våren

10 Stortinget har fastsatt at det er gjennomsnitttaksten som skal presenteres og vedtas i stortingsproposisjonen. Gjenomsnitttakst er definert som gjennomsnittlig inntekt per passering. Det vil si det bilistene betaler i gjennomsnitt når man tar hensyn til effekten av rabatter, fritaksordninger og fordeling mellom lette og tunge kjøretøy. Det skal samtidig oppgis hva en slik gjennomsnittstakst innebærer i grunntakster. Statens vegvesen forslag til fornyet finansieringsopplegg: Statens vegvesens forslag til fornyet finansieringsopplegg innebærer at hovedtrekkene fra 2013 beholdes, men med følgende hovedendringer: Det anbefales samme plassering av bomstasjonene som i de lokalpolitiske vedtakene fra 2013 samt for Prop. 50 S ( ). Det foreslås imidlertid at endelig plassering av bomstasjon 14 på rv 111 i Gatedalen fastlegges etter nærmere avklaringer med partene i bypakkesamarbeidet. Enveisinnkreving og månedstak foreslås opprettholdt som i vedtaket fra Innkrevingstiden foreslås økt inntil 20 år fra anleggsstart på de bompengeutløsende prosjektene i Sarpsborg. Innkrevingen i bomstasjonene etablert i fase 1 forutsettes avsluttet samtidig med avslutningen av innkrevingen i de nye bomstasjonene. Bompengeutløsende prosjekt i Sarpsborg foreslås å være fv 109 Nye Tindlundvei Torsbekkdalen, ekslusiv byggetrinn 2 ved Yven og rv 111 Hafslund Dondern. Innkrevingen i bomstasjonene etablert i fase 1 forutsettes avsluttes samtidig med avslutning av innkrevingen av de nye bomstasjonene. Innkrevingen på Kråkerøybruene forutsettes avsluttet når gjelden til fv. 109 Kråkerøyforbindelsen er nedbetalt. Statens vegvesen foreslår at det vedtas en gjennomsnittstakst på om lag 18 kroner per passering (2018-kroner). Det med utgangspunkt i følgende grunntakster uten rabatt i 2018-prisnivå: Takst Lette biler, inkl kjøretøy i 30 M1 1) Tunge biler 60 Kjøretøygruppe M1 inkluderer biler for persontransport med maks åtte sitteplasser i tillegg til førersetet. De fleste bobiler, campingbiler og enkelte andre større personbiler er inkludert i denne kjøretøygruppen. For nullutslippskjøretøy foreslås endringer. Nullutslippskjøretøy i takstgruppe 1 betaler halv takst av ordinær takst for konvensjonelle kjøretøy (etter fratrukket brikkerabatt). Nullutslippskjøretøy i takstgruppe 2 fritas for betaling. Grunntakstene for nullutslippsbiler blir dermed 15 kroner for lette biler og 0 kroner for tunge nullutslippsbiler. Dette er satsene Prop. 87 S ( ) legger opp til dersom det ikke er fattet lokalpolitisk vedtak om noe annet. Det legges opp til parallellinnkreving, det vil si at innkrevingen starter samtidig med anleggsstart på de utløsende prosjektene. Etterskuddsinnkreving vil etter Statens vegvesens beregninger medføre at at bomtakstene må økes med 2,50 kroner i takstgruppe 1 og 5 kroner i takstgruppe 2. Prosjektporteføljen fra 2013: I bypakka slik den ble vedtatt i 2013 lå følgende prosjekter inne: Prosjekt Utbyggingstidspunkt Tiltak gående og syklende i Fredrikstad Tiltak gående og syklende i Sarpsborg Tilskudd til drift av kollektivtrafikken

11 Tiltak kollektivtrafikk (mindre infrastrukturtiltak) Rv 110 Ørebekk-Simo Fv 109 Borg Storsenter-X arm fv 109 i Torsbekkdalen, inkl. Alvim bru Nordre tangent, inkl. utvikling av gatenettet ved Torvbyen/Grønli Fv 109 Alvim renseanlegg-borg Storsenter Fv 109 Fredheimveien-Alvim renseanlegg Fv 109 Råbekken-Hatteveien Rv 110 St. Croix-Østsiden Fv 118 Ny bru over Glomma i Sarpsborg+2 sambruks-/kollektivfelt til Dondern Forbindelse fv 109 ved Alvim renseanlegg-gamle Greåkervei Forbindelse Vingulmorkveien-fv 109 i Torsbekkdalen Fv 109 Hatteveien-Rolvsøysund Fv 109 Rolvsøysund-Fredheimveien Rv 110 Grønli-St. Croix Rv 110 Simo-Grønli Ny bru over Glomma i Fredrikstad Rv 111 øst for Hafslund Rv 111 Østsiden-Moum (NB! En del av prosjektet er ikke finansiert) Dette var estimert til å ha et investeringsbehov på ca. 7,85 mrd. Gjennom vedtakene i 2013 ble styringsgruppen for Samarbeidsavtalen i Nedre Glomma gitt fullmakt til å foreta justeringer i prosjektporteføljen dersom finansieringsrammen endret seg. Ved mindre økonomisk handlingsrom skulle tiltak nederst i prosjektporteføljen prioriteres lavest, mens økonomisk ramme for tiltak til sykkel, gange og kollektivtrafikk skulle holdes uendret. Ved økt økonomisk handlingsrom skulle følgende prosjekter prioriteres i denne rekkefølgen: 1. Økt ramme til «Tiltak gående og syklende i Sarpsborg» tilsvarende finansiering av sykkeltiltak på fv 109 i Torsbekkdalen mellom Sandesund og Korsgata. 2. Utbygging av Nordre Tangent i uten at noe av rammen til «Tiltak gående og syklende i Fredrikstad» forskyves i tid. 3. Fullfinansiering av rv 111 i Fredrikstad. 4. Realisering av prosjekt som per i dag ikke inngår i prosjektporteføljen (i uprioritert rekkefølge): Videreføring av Kråkerøyforbindelsen til Kråkerøy kirke Fv 117 Åledalslinjen Fv 114 Greåker Grålum Ny havneveg Østsiden Moum Statens vegvesens forslag til revidert prosjektportefølje: For å gjøre finansieringsberegninger for en bypakke må det tas utgangspunkt i en finansieringsplan for en samlet prosjektportefølje. Hvilke prosjekter som endelig vil inngå i bypakken, vil bli nærmere avklart gjennom den løpende porteføljestyringen av pakken. Med bakgrunn i dette legger Statens vegvesen fram en revidert prosjektportefølje og framdrift for Bypakke Nedre Glomma. Hovedendringene fra 2013-vedtaket er: Prosjektene er forskjøvet ut i tid og kostnadsrammen er økt til ca. 12,3 milliarder kroner. Kostnadsanslagene fra 2013 var basert på svært usikre estimater fra konseptvalgutredningen for transportsystemet for Nedre Glomma fra Når 11

12 planleggingen nå er kommet lenger og man har mer detaljert kunnskap, viser kostnadene seg å være høyere. I tillegg kommer lønns- og prisvekst. Nordre Tangent i Fredrikstad sentrum, rv. 111 Øst for Hafslund og delvis finansiering av rv. 111 Østsiden - Moum er tatt ut. Nordre Tangent er ikke lenger et aktuelt prosjekt i Fredrikstad. Rv 111 Øst for Hafslund og rv. 111 Østsiden - Moum som var delvis finansiert i vedtaket fra 2013, er tatt helt ut i Statens vegvesen forslag til revidert prosjektportefølje. Innenfor de gitte rammene er det ikke rom for disse prosjektene. Det er heller ikke inkludert midler til drift av kollektivtransporten. I det nye forslaget har det blitt synliggjort tiltak for gange, sykkel- og kollektivtrafikk langs kommunale, fylkeskommunale og statlige veier. Dette lå tidligere under andre overskrifter. Planleggingsmidler og midler til grunnerverv ligger nå også inne i prosjektporteføljen. Dette er midler som Østfold fylkeskommune så langt har forskuttert. Nedenfor vises Statens vegvesens forslag til årlige finansieringsbehov for videreføring av Bypakke Nedre Glomma. Investeringer er vist i millioner 2018-kroner. Finansiering: I 2013 ble det lagt opp til en bypakke med et estimert investeringsbehov på ca. 7,85 milliarder 2013-kroner. Dette skulle foruten bompengeinntektene finansieres gjennom offentlige bidrag fra stat, fylke og kommuner. De statlige midlene besto av 200 millioner kroner satt av i Nasjonal transportplan til rv. 110 Simo - Ørebekk og totalt 100 millioner kroner til mindre investeringstiltak på riksveier knyttet til tilrettelegging for gående og syklende og kollektivtrafikken. De fylkeskommunale midlene besto delvis av midler allerede avsatt i regional transportplan, som var 100 millioner kroner til fv. 109 Alvim bro samt noen mindre gang- og sykkelvegprosjekt. I tillegg ble det forutsatt 20 millioner kroner årlig i fylkeskommunale midler i perioden og 5 millioner kroner årlig i perioden fra hver av kommunene. I Statens vegvesens nye forslag til finansieringsopplegg er kostnadene justert opp til 12,28 milliarder kroner. Det ligger ikke inne statlige midler i finansieringen, siden det ikke er øremerket statlige midler til Nedre Glommaregionen i Nasjonal transportplan utover rv. 110 Ørebekk-Simo. Statlig medfinansiering til mindre tiltak på riksveg vil først bli avklart gjennom forhandlinger om en byvekstavtale. Det er avsatt en ramme på 24 milliarder kroner i gjeldende Nasjonale transportplan til bymiljø- og byvekstavtaler for de ni største byområdene, i tillegg til 12,2 milliarder kroner til belønningsordningen for de samme byområdene med byvekstavtaler. 12

13 Fylkeskommunens årlige bidrag på 20 millioner kroner er videreført i 2018-kroner. Det samme gjelder 5 millioner kronene fra hver av kommunene. I tillegg forutsettes det at mvakompensasjonene fylkeskommunen og kommunene mottar for tiltakene i pakken blir tilbakeført til bypakke. Dette er beregnet å utgjøre ca. 1,5 milliarder kroner totalt. Nedenfor vises Statens vegvesen forslag til finansieringskilder for videreføring av Bypakke Nedre Glomma. Midler i 2018-kroner. Garantiansvar: Gjennom de lokalpolitiske vedtakene i 2013 fattet Fredrikstad og Sarpsborg kommuner og Østfold fylkeskommune vedtak om å stille garanti for et låneopptak på inntil 2,3 milliarder kroner. Garantiansvaret var fordelt med 50 pst. på Østfold fylkeskommune og 25 pst. på hver av kommunene, jf. også Prop. 50 S ( ). I 2016 ble Nedre Glomma Bompengeselskap et datterselskap i konsernet Vegfinans AS, i forbindelse med den statlige bompengereformen. Fredrikstad og Sarpsborg solgte i den forbindelse sine aksjer i selskapet. Østfold fylkeskommune gikk inn som medeier av konsernet Vegfinans AS, og overtok også hele garantiansvaret på 2,3 milliarder kroner. Østfold fylkeskommune er deleiere med 14,29 pst. i Vegfinans AS sammen med 7 andre fylkeskommuner på Østlandet. Datterselskapet Vegfinans Bypakke Nedre Glomma AS er 100 pst. eid av Vegfinans AS. Som medeier i Vegfinans AS er Østfold fylkeskommune representert i styret i Vegfinans AS og i datterselskapet Vegfinans Bypakke Nedre Glomma AS. Videreføring av Bypakke Nedre Glomma vil innebære ytterligere låneopptak for prosjektselskapet Vegfinans Bypakke Nedre Glomma AS. Garantibeløpet settes noe høyere enn den teoretisk beregnede summen, blant annet for å ta høyde for eventuelle kostnadsøkninger. Garantiansvaret skal legge til grunn maksimal lånegjeld pluss 10 pst. av til enhver tid gjeldende hovedstol. Med de forutsetninger som brukt, innebærer dette at det må stilles lånegaranti for 10,12 milliarder kroner (2029-kr). Statens vegvesen anbefaler at garantiansvaret blir fordelt med 50 pst. på Østfold fylkeskommune og 25 pst. på hver av kommunene. En slik kommunal og fylkeskommunal garanti forutsettes godkjent av henholdsvis Fylkesmannen i Østfold og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hvis garantiansvaret fordeles med 50 pst på Østfold fylkeskommune og 25 pst. på hver av kommunene, krever Kommunalbanken at det foreligger et ubetinget kommunalt eller fylkeskommunalt vedtak om selvskyldnerkausjon. Det vil si et vedtak uten forbehold. Selvskyldnerkausjon innebærer at kreditor ved mislighold kan gå direkte på garantisten, uten først å måtte søke dekning hos låntaker. Videre saksgang Lokale vedtak om finansieringsopplegg for videreføring av Bypakke Nedre Glomma med en foreløpig prosjektportefølje er i første omgang en forutsetning for å kunne starte forhandlinger om en byvekstavtale for Nedre Glomma. 13

14 Før videreføring av Bypakke Nedre Glomma kan legges fram for Stortinget for endelig vedtak, skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2) av trafikk- og finansieringsberegningene og av store vegprosjekter med tidlig anleggsstart. KS2 kan først startes opp når det foreligger godkjente reguleringsplaner for disse prosjektene, det vil si tidligst høsten Statens vegvesen legger til grunn oppstart av utbygging av bompengeutløsende prosjekt og bompengeinnkreving i Departementet vil utarbeide et mandat for forhandlinger om byvekstavtale så snart lokale, oppdaterte vedtak om finansieringsopplegg foreligger. Det kan legges opp til at arbeidet med bompengeproposisjonen til Stortinget skjer parallelt med forhandlingene. Rådmannens vurdering: Rådmannen mener det er nødvendig å gjennomføre tiltak på transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Fredrikstad og Sarpsborg kommuner har som mål å være kommuner i vekst, noe som innebærer at kommunene har behov for robuste og effektive transportsystemer. Nasjonal politikk forutsetter bompengefinansiering av bypakker i de byområdene som ønsker å få gjort noe med transportsystemet og trafikkavviklingen. I tillegg har bypakka store konsekvenser for den helhetlige byutviklingen til kommunene. Bypakka finansierer ikke bare transport, den bidrar også til en mer bærekraftig byutvikling. Videre er det slik at nasjonal politikk forutsetter at utviklingen av transportsystemet i byområder skal skje gjennom en byvekstavtale. Bypakkene skal inngå i byvekstavtalene. Nedre Glomma er et av byområdene som kan inngå en byvekstavtale. Fra statens side forutsettes det at nye lokale vedtak om bypakken er på plass før forhandlinger om byvekstavtale kan starte. Rådmannen vil derfor anbefale at de lokale vedtakene om Bypakke Nedre Glomma fornyes. Rådmannen anbefaler å holde fast på mest mulig av vedtakene fra Det ble gjort et svært grundig arbeid den gang, både faglig og politisk. Staten forutsetter at oppdaterte lokale vedtak om bypakken skal bidra til å nå nullvekstmålet. I tillegg er bypakken et viktig grunnlag for samarbeidet i Nedre Glomma, med mål om å «utvikle Nedre Glomma som en attraktiv og konkurransedyktig region basert på bærekraftige virkemidler innen areal- og transportsektoren». Bompengeordning Regionens hovedbegrunnelse for en bompengeordning er å sikre tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for en prosjektportefølje for å få på plass et framtidsrettet transportsystem. Det er i lokale vedtak fra 2013 lagt til grunn etterskuddsinnkreving av bompenger. Én konsekvens av etterskuddsinnkreving, er at det påløper renter på låneopptak i byggeperioden. Ved store utbyggingskostnader og lang byggeperiode, kan rentekostnadene utgjøre en stor andel av de totale kostnadene. I underveismelding til formannskapene i Fredrikstad og Sarpsborg og samferdselsutvalget i fylket i januar 2017 ble det bedt om at Statens vegvesen skulle utrede både etterskuddsinnkreving og parallellinnkreving av bompenger for videreføring av Bypakke Nedre Glomma. Statens vegvesen foreslår nå parallellinnkreving av bompenger ved videreføring av bypakken. Innkreving av bompenger starter da samtidig med oppstart av et bompengeutløsende prosjekt. Avdrag og rentekostnader på lån som bompengeselskapet tar opp kan betales i byggeperioden, og kapitalkostnadene blir dermed lavere. Dette medfører også at trafikantene belastes mindre økonomisk. En ulempe med denne løsningen er at trafikantene betaler for et prosjekt som de ikke får umiddelbar nytte av. Samtidig er det slik at sykkel- og kollektivtiltak også kan igangsettes, noe som gir en raskere, og tidvis umiddelbar, nytte av bompengebetalingen. I et større perspektiv er dette også med på å innfri våre felles 14

15 mål, nedfelt i Nasjonal transportplan, om at det skal «være godt å bo og arbeide i byområdene. Vi skal kunne reise enkelt og sikkert, unngå å bli utsatt for mye støy og forurensning, og kunne oppholde oss i trivelige sentrumsområder og bomiljøer». I flere av bypakkene i Norge anvendes parallellinnkreving av bompenger. Rådmannen anbefaler at det ved videreføring av Bypakke Nedre Glomma legges til grunn parallellinnkreving. Når det gjelder bompengeutløsende prosjekt for videreføring av bypakken anbefaler rådmannen en endring fra 2013-vedtaket. Rådmannen anbefaler, i tråd med Statens vegvesens forslag, at oppstart med utbygging av prosjektet fv. 109 Torsbekkdalen - Nye Tindlundvei, eksklusivt byggetrinn 2 på Yven og rv. 111 Hafslund Dondern er de bompengeutløsende prosjektene Det planlegges oppstart av utbygging og bompengeinnkreving fra Byggetrinn 2 på Yven, det vil si mellom Alvim renseanlegg og Fredheimveien, kan først bygges ut med to kollektiv- eller sambruksfelt etter at jernbanen er flyttet, forutsetningsvis fra Først da vil det bli to felt i hver retning på strekningen fra Torsbekkdalen til Råbekken. Rådmannen ser at det kunne vært ønskelig med en lengre strekning på fv. 109 som bompengeutløsende prosjekt, og gjerne inkludert kryssing av Rolvsøysund. Det er særlig ved Rolvsøysund bru trafikantene opplever mye kø. Prosjektet med ny bru over Rolvsøysund og ny. fv 109 gjennom Greåker er imidlertid mer tidkrevende å forberede enn de andre delstrekningene på fv Dersom strekningen over Rolvsøysund skulle vært bompengeutløsende, ville videreføringen av bypakken måtte skyves ut i tid. Ifølge Statens vegvesen vil ikke nødvendige forberedelser være ferdig slik at det kan være byggestart i Plassering av bomstasjoner Rådmannen støtter Statens vegvesens forslag om å holde fast på bomringen som var vedtatt i Hovedbegrunnelsen for bompengeringen er å sikre finansiering. Bomstasjonene er plassert med hensyn til at de skal gi et godt inntektsgrunnlag. En eventuell flytting til for eksempel kommunegrensen vil gi lavere trafikk i bomstasjonene og dermed lavere inntektspotensiale. Det vil i tilfelle måtte oppveies med endra høyere takster. I 2013 ble det gjort en helhetlig og grundig vurdering av konsekvensene for innbyggere, boområder og sentrumsområdene. I tillegg ble nytteprinsippet ivaretatt. Nytteprinsippet innebærer at de som skal betale bompenger også skal ha nytte av tiltakene i bypakken. I bypakker praktiseres ofte også et utvidet nytteprinsipp. Trafikkstrømmene i et byområde påvirkes gjensidig av de ulike tiltakene som gjennomføres, og alle som ferdes i byområdet får nytte av tiltakene. Utforming av bomkonseptet i Nedre Glomma tar hensyn til hvor de store vegutbyggingene skal skje. Bypakken innebærer store investeringer på blant annet fv. 109 mellom Torsbekkdalen og Råbekken, fv. 118 ved Sarpsfossen og rv. 110 fra Ørebekk gjennom Fredrikstad sentrum. En vesentlig del av bompengeinntektene vil komme fra innkreving på disse strekningene, og også bli brukt der. Noen bomstasjoner står på steder hvor det ikke kommer ny veg, men er del av en helhetlig bomring. Bypakka utgjør et løft for hele transportsystemet i regionen. Framkommeligheten for privatbil og næringslivet skal ivaretas, kollektivtilbudet skal bli vesentlig bedre og sykkelvegnettet skal utbedres merkbart. Rådmannen vil likevel vurdere plasseringen av to bomstasjoner på nytt. Det er bomstasjon 14 på rv. 111 ved Gatedalen og bomstasjon 5 på Veumveien i Fredrikstad. Statens vegvesen har kun lagt opp til å vurdere bomstasjonen ved Gatedalen på nytt. Sarpsborg bystyre gjorde følgende tilleggsvedtak i 2013: «Bystyret ber rådmannen ta initiativ til en ny vurdering av framtidig plassering av bomstasjonene 14 og 15 når endelig trase for 15

16 ny forbindelse over Glomma og rv. 111 gjennom Sarpsborg er avklart». Rådmannen ser at det er uheldig at noen bedrifter med transport til/fra E6 ligger rett innenfor bomstasjonen. Statens vegvesen påpeker i sitt forslag at det vil være mulig å flytte bomstasjon 14 til en plassering noe lenger nord på rv Dette må imidlertid ikke medføre muligheter for å kjøre utenom bomstasjonen på sideveger. Rådmannen vil derfor anbefale at endelig plassering av bomstasjon 14 på rv. 111 i Gatedalen, fastlegges etter nærmere avklaringer med partene i bypakkesamarbeidet. Plassering av bomstasjon 5 på Veumveien i Fredrikstad har det også vært en rekke innspill på i etterkant av bompengevedtaket i Fredrikstad i Rådmannen anbefaler derfor at plasseringen av denne vurderes på nytt, og eventuelt flyttes. En eventuell flytting vil kunne skje ved videreføringen av bypakken, forutsetningsvis Prosjektporteføljen, innkrevingstid og takster Planleggingen av de fleste prosjektene i porteføljen fra 2013 har nå kommet lengre enn det som var tilfelle i Det er nå avklart at flere av prosjektene har blitt dyrere. I 2013 var kostnadene for prosjektene, med unntak av rv. 110 Ørebekk Simo, basert på grove kostnadsanslag fra konseptvalgutredningen for Nedre Glomma fra I dag foreligger det kostnadsanslag fra kommunedelplan eller reguleringsplan for alle de store prosjektene med unntak av rv Usikkerheten ved kostnadsanslagene har derfor blitt lavere, men usikkerheten er fortsatt tilstede. En mer kostnadskrevende prosjektportefølje kan enten finansieres ved å øke bompengetakstene, ha en lengre innkrevingstid, eller redusere prosjektporteføljen. Rådmannen anbefaler en kombinasjon. I vedtakene fra 2013 var det forutsatt at innkrevingsperioden var 15 år i alle bomstasjonene. Rådmannen anbefaler nå at det legges til grunn en innkrevingstid på 20 år for videreføring av bypakken, i tråd med Statens vegvesens anbefaling. Dette med bakgrunn i at prosjektene er blitt dyrere, og det ikke er ønskelig å nedprioritere tiltak i prosjektporteføljen fra Videre var det forutsatt 15 års innkrevingsperiode i alle bomstasjonene i vedtakene i Rådmannen anbefaler nå at innkrevingen i bomstasjonene i Fredrikstad etablert i fase 1, avsluttes samtidig med avslutningen av innkrevingen i de nye bomstasjonene. Dette innebærer at innkrevingstiden i bomstasjonene i fase 1 vil bli lengre enn 20 år. Ved oppstart innkreving av bompenger i 2019 for fase 1, vil totalt antall år med bompenger i Fredrikstad kunne bli 23 år. Dette forutsetter at videreføring av bypakken med bompengeinnkreving i Sarpsborg starter som planlagt i Innkrevingen i bomstasjonene på bruene til/fra Kråkerøy forutsettes som i 2013-vedtakene. Det innebærer at innkrevingen avsluttes når gjelden til fv. 108 Kråkerøyforbindelsen er nedbetalt, forutsetningsvis Statens vegvesen har i sitt forslag videreført vedtatte takster fra 2013, det vil si 30 kroner for lette kjøretøy og 60 kroner for tunge kjøretøy. Denne videreføringen innebærer blant annet at rv. 111 øst for Hafslund og en delvis finansiering av rv. 111 mellom Østsiden og Moum ikke ligger inne med finansiering. Rådmannen vurderer imidlertid at rv. 111 er en svært viktig transportåre blant annet for næringslivet i regionen. Per i dag er det ikke igangsatt noe planleggingsarbeid for rv 111. Rådmannen anbefaler at det settes i gang utredning og planleggingstiltak for å avklare tiltak på rv I en slik utredning bør det ses på strekningen mellom Borg Havn og Kampenes. Borg Havn og Kampenes er viktige næringsområder som er avhengig av et sikkert transportnett med god framkommelighet. Med bakgrunn i dette anbefaler rådmannen at tiltak på rv. 111 inngår i den finansierte delen av prosjektporteføljen. Rådmannen anser at det ikke er andre prosjekter i porteføljen som 16

17 kan utgå til fordel for rv For å kunne finansiere eventuelle tiltak på rv. 111 foreslår rådmannen å øke takstene med 2 kroner for lette kjøretøy og 4 kroner for tunge kjøretøy, utover det som ble vedtatt i 2013 og det som Statens vegvesen foreslår. En slik takstøkning vil gi økt finansieringspotensiale på 900 millioner kroner. Staten har gitt klare signaler på at det ikke er aktuelt å øke innkrevingstiden for videreføringen av bypakken utover 20 år. Dersom tiltak på rv. 111 skal inkluderes er eneste mulighet å øke takstene. Rabatter Når det gjelder rabatter og takstordninger anbefaler rådmannen ingen endringer fra vedtakene i 2013 og oppfølgende vedtak i 2016, med unntak av rabatter for nullutslippskjøretøy. Rabattordninger og fritaksordninger forutsettes å følge gjeldende takstretningslinjer. Timesregel og månedstak anbefales. Kjøretøy i takstgruppe 1 med gyldig brikke får 20 pst. rabatt. For kjøretøy i takstgruppe 2 gis det ikke rabatt. For nullutslippskjøretøy anbefaler rådmannen en endring fra 2013-vedtaket. Rådmannen anbefaler innkreving av takst også for nullutslippskjøretøy, i tråd med nasjonale føringer, og praksis fra andre byområder som eksempelvis Bergen og Oslo. Statens vegvesens beregninger viser at dersom nullutslippskjøretøy skal gis fritak for bompenger videre, vil det kreve at takstene øker med 2 kr for lette kjøretøy og 4 kr for tunge kjøretøy for å opprettholde samme finansieringsevne. Nasjonalt regelverk åpner opp for at nullutslippskjøretøy kan betale halv takst av ordinær takst for konvensjonelle kjøretøy. Rådmannen anbefaler å følge Statens vegvesens forslag om at nullutslippskjøretøy i takstgruppe 1 betaler halv takst av ordinær takst for konvensjonelle kjøretøy, etter fratrukket brikkerabatt. Nullutslippskjøretøy i takstgruppe 2 fritas for betaling. Dette blir først gjeldende fra videreføringen av bypakken, som er planlagt fra Dersom man skulle velge andre takster for nullutslippskjøretøy vil det måtte innebære å øke taksten ytterligere for konvensjonelle kjøretøy eller redusere i kostnadsrammen for prosjektporteføljen. Dette for å ivareta finansieringsevnen. Drift av kollektivtrafikk Vegloven 27 åpner for å bruke bompenger til tiltak for drift av kollektivtrafikk. I Prop. 50 S ( ) framgår det at Samferdselsdepartementet mente det var behov for å avklare nærmere om forutsetningene for å kunne bruke bompenger i Nedre Glomma til drift av kollektivtransporten var oppfylt. Rådmannen støtter derfor Statens vegvesen i at drift av kollektivtransport ikke bør inngå i den prosjektporteføljen som nå er foreslått for Bypakken. Rådmannen vurderer at det er viktig å få fremmet Bypakken uten nye avklaringsrunder med staten. Dersom drift av kollektivtransporten skal inngå i prosjektporteføljen vil rådmannen også understreke at andre tiltak i prosjektporteføljen vil måtte utgå eller at takstene vil måtte økes. Rådmannen forutsetter imidlertid at midler til drift av kollektivtrafikken avklares gjennom forhandlingene om en byvekstavtale. Fylkeskommunal og kommunal finansiering Det legges til grunn fylkeskommunal og kommunal finansiering i finansieringsberegningene til Statens vegvesen. Rådmannen mener at finansieringen som forutsettes er på et nøkternt nivå, som i 2013-vedtaket. Rådmannen anbefaler å bidra med fylkeskommunal og kommunal finansiering, i tråd med Statens vegvesens forslag og at midlene innarbeides i framtidige handlingsplaner. 17

18 Statlig finansiering Rådmannen mener det er uheldig at det i finansieringsberegningene til Statens vegvesen ikke er tatt høyde for statlig finansiering av Bypakken. Statens vegvesens begrunnelse er at forutsetningene for Bypakken skal være i tråd med prioriteringene i Nasjonal Transportplan I Nasjonal transportplan er det ikke prioritert statlige midler til større prosjekter i Nedre Glomma, utover rv. 110 Simo-Ørebekk. Statlige midler til sykkel og kollektivtiltak langs riksveg vil først bli avklart gjennom forhandlingene om en byvekstavtale. Rådmannen forventer at det vil komme statlige midler til slike tiltak gjennom forhandlingene, blant annet med bakgrunn i de 36,2 milliarder kronene som er avsatt i gjeldende Nasjonal transportplan til byvekstavtaler i de ni aktuelle byområdene. Det må i tillegg arbeides for å sikre statlig finansiering til store riksvegprosjekter ved rullering av Nasjonal transportplan. Rådmannen mener derfor at den statlige andelen som er lagt til grunn for finansieringsberegningene totalt sett er lav, og at partene i bypakkesamarbeidet må forplikte staten til å øke andelen gjennom en byvekstavtale. Garantiansvar For lånegarantier til bompengeselskap vil panten sikres i retten til å kreve inn bompenger. Inntektsgrunnlaget er forholdsvis sikkert, og ved porteføljestyring er det mulig å justere den økonomiske kursen underveis. Risikoen for at garantien vil bli utløst vurderes derfor som forholdsvis lav. Statens Vegvesen foreslår at fordelingen av garantiansvaret blir fordelt med 50 pst på Østfold fylkeskommune og 25 pst på Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. I bypakkens portefølje ligger det inne prosjekter på riksveier, fylkesveier og kommunale veier. Det legges opp til porteføljestyring av prosjektene i bypakken. Merknad: Det jobbes for å avklare fordeling av garantiansvar inn mot møte i styringsgruppa den Behandling i Bypakke Nedre Glomma: Styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma skal behandle saken den Styringsgruppas forslag til vedtak vil bli ettersendt. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Bypakke Nedre Glomma vil få direkte økonomisk betydning for Sarpsborg kommune. Det er forutsatt både kommunal og fylkeskommunal finansiering av bypakken som følger: Fylkeskommunen er forutsatt å bidra med: 20 millioner 2018-kr per år til planlegging i millioner 2018-kr per år til investeringstiltak i Hver av kommunene er forutsatt å bidra med 5 millioner 2018-kr per år til investeringstiltak i Videre forutsettes det at mva.-kompensasjon knyttet til investeringer i Bypakke Nedre Glomma føres tilbake til finansiering av bypakken. 18

19 Et eventuelt garantiansvar i tråd med Statens vegvesen forslag vil innebære at Sarpsborg kommune stiller lånegaranti for 25 pst. av bompengeselskapets låneopptak på millioner kroner, det vil si millioner kroner. Miljø: En reduksjon i biltrafikken er nødvendig for at Nedre Glomma skal bidra med sin andel av de nasjonale målene for reduksjon av klimautslipp. Nedre Glomma har gjennom belønningsavtale for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk, forpliktet seg til null vekst i personbiltrafikken selv om det er befolkningsvekst. Nullvekstmålet forutsetter at all vekst i personbiltrafikken skal skje med sykkel, gange og kollektivtransport. Nullvekstmålet er et mål som også vil ligge til grunn i en byvekstavtale. Byutredningen for Nedre Glomma viser at Bypakke Nedre Glomma bidrar til å nå nullvekstmålet. Utredningen viser at det i år 2030 kan forventes en økning i antall kjøretøykilometer på om lag 7 pst. dersom videreføringen av Bypakken ikke gjennomføres. Dersom Bypakke Nedre Glomma videreføres vil antall kjøretøykilometer kun øke med om lag 2 pst. Folkehelse: Nullvektsmålet forutsetter at flere skal gå og sykle. Rådmannens anbefaling: 1. Finansieringen av Bypakke Nedre Glomma baseres på en bompengeordning som foreslått i Bypakke Nedre Glomma videreføring. Forslag til finansieringsopplegg. Saksgrunnlag til lokalpolitisk sluttbehandling. Statens vegvesen Det tas utgangspunkt i at Statens vegvesens forslag til den utvidede bompengeordningen for Bypakke Nedre Glomma skal delfinansiere en prosjektportefølje på om lag 12,3 mrd kr, og at gjeld knyttet til fase 1 av bypakken og fv. 108 Kråkerøyforbindelsen nedbetales. I tillegg skal et utvidet finansieringspotensial på om lag 900 millioner kr ved å øke taksten med 2 kroner for takstgruppe 1 og 4 kroner for takstgruppe 2, benyttes til tiltak på rv 111 mellom Borg Havn og Kampenes. Det settes i gang utredning og planlegging etter plan- og bygningsloven på strekningen. 3. Innkrevingen baseres på enveis innkreving i innkrevingspunkter som vist i saksgrunnlaget. Endelig plassering av bomstasjon 14 på rv. 111 i Gatedalen, og eventuell flytting av bomstasjon 5 på Veumveien, avklares med partene i bypakkesamarbeidet ved videreføring av bypakken. 4. [ kommune / Østfold fylkeskommune] gir sin tilslutning til at grunntakstene kan justeres slik at det oppnås en gjennomsnittstakst på om lag 20 kr per passering (2018-kr). Det forutsettes lokalpolitisk tilslutning i forkant av eventuelle justeringer av grunntakstene for å oppnå vedtatt gjennomsnittstakst. 5. Gjennomsnittstaksten prisjusteres i samsvar med konsumprisindeksen. 6. Basert på gjennomsnittlig inntekt per passering på om lag 20 kr i 2018-prisnivå er det foreløpig lagt til grunn følgende grunntakster uten rabatt i 2018-prisnivå: 19