MELLOM KVADRAT OG LØWENSTRASSE,

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE VEDTATT PLANPROGRAM FOR ENDRET REGULERING FOR DEL AV LURA NORD, MELLOM KVADRAT OG LØWENSTRASSE, PLAN DESEMBER 2007

2 2 FORORD Sandnes kommune har varslet oppstart av arbeidet med reguleringsplan for del av Lura næringsområde i Sandnes kommune. Gjennom oppstartmøte med kommunen og vurderinger av planarbeidet opp mot Planog bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, er det blitt klart at planarbeidet krever utarbeiding av planprogram med forslag til tema for konsekvensutredning. Gjennom planprogrammet fastlegges rammene for videre planarbeid. Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble varsel samtidig som planprogrammet ble sendt på høring. Høringsperioden var fra 1. oktober til 15.november Høringsfristen er nå utløpt. Innkomne merknader er vurdert og behandlet, og tatt hensyn til i foreliggende planprogram. Sandnes kommune ved utvalg for byutvikling skal fastsette det endelige planprogram. Sammendrag av innkomne merknader ligger ved som vedlegg til dette dokumentet. Selve planforslaget og konsekvensutredningen blir utarbeidet i henhold til fastsatt planprogram. Det blir deretter sendt Sandnes kommune for behandling. Etter første gangs behandling i Sandnes kommune, sendes planen på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Etter høringen vedtar Sandnes kommunestyret reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning dersom det ikke foreligger innsigelser. Leder for prosjektet er Sandnes byplankontor ved Svein Erik Røed. Asplan Viak er konsulent for planarbeidet. Sandnes,

3 3 INNHOLD FORORD 2 1 INNLEDNING Bakgrunn Viktige problemstillinger Arealbruk og transport Utforming og utnytting Handel og senterfunksjoner Behov for konsekvensvurdering Planstart, forslag til planprogram, og høring - medvirkning Organisering av planarbeidet 7 2 MÅLSETTING FOR PLANARBEIDET 8 3 ANDRE PLANER OG PÅGÅENDE PLANARBEID Nasjonale planer Fylkesdelplan Kommunale og Statens vegvesen sine planer Fremdrift 13 4 PLANFORSLAGET Beskrivelse av planområdet Forutsetninger for omregulering Alternativer 18 5 KONSEKVENSER OG PLANPROGRAM Miljøforhold og naturressurser Samfunnsforhold Samfunnssikkerhets- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyser) 22 6 VEDLEGG - INNKOMNE MERKNADER 23 Gjerdes bakeri, avd Forussletta 23 Konklusjon 23 CBRE Atrium AS 23 Konklusjon 23 Kommunalteknisk sjef, Sandnes kommune 23 Konklusjon 23

4 4 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Lura næringsområdet utgjør den sørligste delen av næringsområdet Forus / Lura og ligger i Sandnes kommune. Luraområdet må vurderes i forhold til regionen og som del av det samlete næringsområdet på Forus. (Se fig 1.1) Figur 1.1 Hele Forusområdet og Lura Områdene rundt Kvadrat i søndre del og Aftenbladtomta i nord i Lura næringsområde er begge under regulering. Sandnes kommune ønsker å se området Lura næringsområde under ett og har derfor igangsatt planarbeid på det mellomliggende næringsområdet. I de videre vurderinger vil man derfor se hele Lura næringsområdet under ett der det er mest relevant. Andre ganger vil man forholdet seg til det området som omfattes av denne foreslåtte regulering.

5 5 Figur 1.2 Foreslått reguleringsområde for Lura næringsområde 1.2 Viktige problemstillinger Arealbruk og transport Det er registrert om lag 4000 arbeidsplasser innen planområdet i dag. Hvor mange av disse som faktisk har sitt arbeidssted her er usikkert. Det er stor interesse for etableringer i dette området og dersom en legger til rette for øking av tettheten i området antar en det også betyr øking av antall arbeidsplasser. Dette vil føre til mer transport til og fra området. Økt trafikk som følge av disse

6 endringene vil kunne påvirke samlet trafikkbelastning og sammensetningen av trafikken (andel nærings- og spesielt tungtrafikk). En sentral problemstilling er derfor hvor stor utbygging området kan tåle i forhold til nåværende og fremtidig infrastruktur på transportsiden. Foruten arbeids- og besøksreiser vil graden av tungtransport til og fra området være viktig. Vi vet hvor mange arbeidsplasser og herav arbeidsreiser som området genererer, men en trenger mer kunnskap om hva ulike bransjer, virksomheter og foretak genererer av besøkstrafikk, vare- og servicetrafikk. Hvilke typer næringer og hvor mange arbeidsplasser som bør lokaliseres til området er sentrale spørsmål Utforming og utnytting Det blir vurdert å øke utnyttelsesgraden og fortette området. Det er forventet en endring av bransjer i tiden fremover. Lager, transport og industri antas å ville flytte ut av området etter hvert. Dette er en utvikling som allerede er i gang og som trolig vil forsterke seg over tid. Kontor, service og handelsbedrifter vil ønske å lokalisere seg hit. Med denne utviklingen er det også rimelig å forvente større endringer i bygningsmassen. Et overordnet generelt ønske om fortetting som også eierne av tomtene ser seg tjent med, gir et betydelig endringspotensial i området. Dette gjelder både endringer i bygningsmasse, men også betydelig endring i type bedrifter som vil passe i et tettere utnyttet område. Sandnes kommune har bedt om at en i forbindelse med omreguleringen ser på mulighetene for en fortetting og belyser konsekvenser av en slik utvikling. De regionalt viktige næringsområdene mellom Stavanger og Sandnes blir mer og mer urbane, det kommer stadig mer differensierte funksjoner inn i næringsområdene, og det vil bli stilt stadig sterkere krav til utforming, drift og vedlikehold av områdene. I dag har området en åpen karakter med bygninger midt på tomt. Til dels har bygninger utforming som lager og det er store uteområder for lager og parkering. Forussletta planlegges opparbeidet som gate, det er viktig å avklare framtidig bebyggelsesform i området. Fremtidige bygninger, kommunikasjonsårer, uteområder og deres funksjoner må ses i sammenheng med hele områdets struktur, estetikk og miljø Handel og senterfunksjoner I dag er det betydelig innslag av husholdningsrettet handel i hele området. Selv om en i fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling for Jæren har retningslinjer som skal forhindre detaljhandel i området utover dagen regionale målpunkt Kvadrat, er dette stadig vanskeligere å håndheve. Bransjeglidninger gjør at virksomheter som i utgangspunktet faller inn under tyngre varer inneholder vesentlige innslag av detaljhandel. Dessuten er detaljhandel ofte er del av større konsepter som i utgangspunktet ikke er naturlig å innpasse i senterområdene, IKEA kan være et eksempel på dette. I tillegg til detaljhandel inneholder IKEA også et av regionens største og mest besøkte spisesteder, og er som sådan et kjøpsenter i seg selv.

7 Området har desidert flest arbeidsplasser innenfor handel av samtlige delområder på Forus. Hvilke konsekvenser vil økt vekst i handel i dette området ha for sentrene i Stavanger og Sandnes? I Planprogram for rullering av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J) foreslås blant annet I utredningen skal inngå en oversikt som viser potensielt nytt næringsareal i senterområdene. I forhold til spørsmål om behov for fremtidig strategisk næringsareal vil den pågående utredningen i regi av Stavanger-regionen Næringsutvikling inngå som en viktig del av utredningsgrunnlaget for vurderingene som skal gjøres av dette spørsmålet Behov for konsekvensvurdering Plan- og bygningslovens forskrifter definerer innslagskriterier for krav om konsekvensutredning. I dette tilfellet vil planens omfang og forhold til overordnede planer utløse kravet til konsekvensutredning i henhold til forskriftenes 3 og 4. Kommunen har også bedt om at det utarbeides konsekvensutredning i forbindelse med omregulering av områdene både for å vurdere trafikale konsekvenser og betydning av økt utnyttingsgrad. I forkant av selve planarbeidet med tilhørende konsekvensutredning skal det utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal omfatte alle viktige forhold og tema, og stille relevante spørsmål for at de etterfølgende utredningene kan gi et fyllestgjørende bilde av konsekvensene av planen for miljø, naturressurser og samfunn. Planprogrammet sendes ut på høring for å sikre at alle forhold er kommet med. Programmet vedtas endelig av kommunen som ansvarlig myndighet i hht. Forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet er utarbeidet og strukturert i henhold til Vedlegg II A i Forskrift om konsekvensutredning. Det skal også gjøres rede for forhold og tema der det fortsatt er usikkerhet eller er behov for ytterlige dokumentasjon. 1.4 Planstart, forslag til planprogram, og høring - medvirkning Det ble avholdt oppstartsmøte den i Sandnes kommune. En kom da frem til at forslag til planprogram sendes på høring samtidig som varsel om oppstart av reguleringsplan for Lura området. I forbindelse med høringen av planforslaget legges det opp til informasjonsmøter med berørte, aksjonsgruppa for Lura området, bydelsutvalget og naboer. En tar sikte på å gjennomføre møter med overordnede høringsinstanser for å diskutere alternativer og løsninger samt for å samordne med annet pågående planarbeid. 1.5 Organisering av planarbeidet Arbeidet organiseres med en administrativ styringsgruppe bredt sammensatt i kommunen. Grupppen består av representanter for

8 8 Rådmannen Byplansjefen, arealplan og transport Kommunalteknikk For trafikkanalyser er det en egen prosjektgruppe hvor vegvesenet deltar i tillegg til kommunene. 2 MÅLSETTING FOR PLANARBEIDET Målsettingen er å utarbeide en reguleringsplan som sammen med reguleringsplan for Aftenbladeiendommen i nord og Kvadratområdet i sør utgjør en helhetlig plan for Lura næringsområde. Som en del av reguleringsplanarbeidet utarbeides det et planprogram i forkant og en konsekvensutredning som følger forslag til regulering. Konsekvensutredningen skal gi best mulig beslutningsgrunnlag for utarbeidelse av den juridiske reguleringsplanen og gi premisser for videre utbygging i området.

9 9 3 ANDRE PLANER OG PÅGÅENDE PLANARBEID 3.1 Nasjonale planer Planarbeidet berører ikke nasjonale plandokumenter. Likevel ligger rikspolitiske retningslinjer til grunn for planleggingen i området bl. a. - samordnet areal- og transportplanlegging - hensyn til barn og unge - universell utforming 3.2 Fylkesdelplan Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J) rulleres nå og en tar sikte på en sluttbehandling av planen i Fylkestinget i slutten av 2008 eller begynnelsen av Dagens fylkesdelplan har retningslinjer som sier: Knutepunktene langs Solabanen skal utvikles til områder med arbeidsplassintensive virksomheter, boliger og lokal service. Utenfor influensområdet til bybanen kan Forus-området videreutvikles som regionalt handelsområde for ulike typer plasskrevende varer (biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og byggevarer). Innenfor banens influensområde kan Forus-området videreutvikles som handelsområde for hvitevarer og møbler / tepper. Området forutsettes avgrenset i kommunedelplanene hva angår arealer for denne type handel Lura-området med Kvadrat som regionens største kjøpesenter er et betydelig regionalt målpunkt. Det skal ikke etableres nye kjøpesentra i dette området og eksisterende kjøpesentre bør heller ikke utvides. Det tillates imidlertid ikke etablert andre funksjoner av regional karakter som bør ligge i Sandnes eller Stavanger sentrum (jfr. 5.2). I rulleringene av FDP J vektlegges blant annet - Samordnet areal- og transportplan - Styrking av byenes og tettstedenes sentra 3.3 Kommunale og Statens vegvesen sine planer Kommuneplanen er under revisjon. Deler av kommuneplanen er sommeren 2007 sendt ut på ny høring og en legger opp til vedtak i kommunestyret høsten I kommuneplanen er det aktuelle området lagt ut til næringsområde uten spesielle bestemmelser eller retningslinjer.

10 10 Figur 3.1 Forslag til ny kommuneplan for Sandnes- Del av Luraområdet. Parallelt med dette planarbeidet er det igangsatt flere omreguleringer. I sør skjer det en omregulering av området rundt Kvadrat. Nord for området er det satt i gang en omregulering av Aftenbladtomten. Langs hele området i øst skjer det en omregulering av Forussletta med sikte på å tilrettelegge egne kollektivfelt (framtidig bybane). Se figur 3.2.

11 11 Figur 3.2 Pågående reguleringsarbeider i Luraområdet. Sør for Kvadratområdet foregår det planlegging av forbindelse mellom fremtidig bru over Gandsfjorden og E 39. Statens vegvesen har under arbeid en kommunedelplan med alternative traseer.

12 I omreguleringen av Lura vil det bli tatt hensyn til disse planer, men det ligger en stor utfordring i å samordne disse planarbeidene. 12

13 Fremdrift FDP-J forutsetter fortetting i aksen Stavanger - Sandnes og spesielt langs bybanetraseen. Dette har i stor grad skjedd. Innholdet i fortettingen, spesielt i næringsområdene, har påvirket innholdet i revisjonsarbeidet for FDP-J. Planarbeidet med omregulering på Lura bør derfor ses i sammenheng med det pågående arbeid med Planprogram for rullering av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Tabell 1 Antatt fremdrift reguleringsplan Lura næringsområde og andre tilgrensende planer. FDP-J = Fylkesdelplan Jæren, PLP = planprogram, KP = kommuneplan, KDP = kommunedelplan, KU = konsekvensutredning Planaktivitet (kvartal / år) Revisjon FDP-J Planprogram FDP-J Høring Godkjenning PLP FDP-J med KU Høring FDP-J Vedtak revidert FDP-J 3.kv /07 4.kv /07 1.kv /08 2.kv /08 X 3.kv /08 4.kv /08 X Revisjon kommuneplan Høring KP Vedtak KP X Reguleringsplan Lura Varsling oppstart, Planprogram Høring planprogram Godkjenning PLP Vurdering av innhold Transportanalyse Reguleringsplan+KU 1.gangs behandling Høring reg.plan Vedtak reg. plan X X X Reg.plan Forussletta X X Reg.plan Kvadrat X X Reg.plan Aftenbladtomta KDP E39- Gandsfjorden Reguleringsplanen for Lura forutsettes behandlet politisk første gang rundt sommeren 2008 i kommunen.

14 14 Endelig vedtak på reguleringsplan vil neppe kunne skje før revidering av fylkesdelplan er avklart. Planarbeidet med Aftenbladet- og Kvadratområdet samt omregulering av RV 44 Forussletta og kommunedelplan for E39 med bru over Gandsfjorden, bør samordnes med planarbeidet for Luraområdet. 4 PLANFORSLAGET 4.1 Beskrivelse av planområdet Hele Lura næringsområde er ca 750 da stort med ca 480 da tomteareal og en bebyggelse på ca m2 bygningsmasse. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig TU på ca 0,48. Området er ca 1400 meter langt og varierer i bredde fra ca 300 meter i sør til 600 meter i nord. Figur 4.1 Planområdet som er foreslått regulert innenfor Lura næringsområde. Reguleringsplanområdet er ca 330 da stort, med ca 290 da tomteareal, ca kvm bruksareal i bygninger. Dette tilsvarer en utnyttelse på gjennomsnittlig TU= 0,43. Innenfor området er det ca 70 tomter og mellom 80 og 90 virksomheter. Lura næringsområde henger sammen med Forusområdet. Kvadratområdet ligger i søndre del av Lura næringsområde innenfor influensområdet til bybane, mens

15 Aftenbladet er lokalisert utenfor bybanens direkte influensområde i nordre del av Lura næringsområde. Planområdet for denne planen ligger mellom disse to andre planområdene. En rekke handelsvirksomheter er etablert i ulike deler av Forus/Luraområdet. Betydelig bransjeglidninger de seneste årene gjør det vanskelig å forholde seg til de tidligere begrepene som skiller mellom ulike varegrupper. Det er heller ikke klare hjemler for håndheving av endringer som skjer i de enkelte handelsbygg. Det er i fylkesdelplanen åpnet for etablering av Forus som regionalt handelsområde for ulike typer plasskrevende varer (biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og byggevarer) i områder utenfor bybanens influensområde, og hvitevarer og møbler/tepper i området innenfor bybanens influensområde. Lura Næringsområde har høyest andel sysselsatte i handel av alle delområder i Forusområdet. Bortsett fra Kvadrat, som er Norges største kjøpesenter, skal handelen i resten av Luraområde være plasskrevende varer og hvitevarer og møbler/tepper og tilsvarende. 15 Figur 4.2 Ansatte per km 2 innenfor gruppen Butikk- og motorkjøretøy. Dette varmekartet viser lokalisering av husholdningsrettede tjenester som butikkhandel og salg og vedlikehold av kjøretøy på Forus. De handelsvirksomhetene som er etablert i Luraområdet viser tydelig hvordan bransjeglidning har utvannet begrepet tyngre varer.

16 Expert er i utgangspunktet en virksomhet som selger hvitevarer. Dette er større produkter, som forutsetter biltilgjengelighet dersom en skal ha med varene selv. Men de selger også svært mye som ikke krever bil for å fraktes som mobiltelefoner, dataspill, leker, digitale fotoapparat, barbermaskiner osv. Plantasjen er også blitt omfattende i vareutvalget, og selger hageredskaper, blomster, krukker og div. varer som ikke må fraktes med bil. De store kryssene langs E 39 fremstår som lokaliseringsstedene for denne typen virksomhet på Forus. Lura næringsområde er i en særstilling med handelsvirksomhet fordelt over store deler av området Forutsetninger for omregulering Byplansjefen ga i 2005 føringer og rammer for reguleringsarbeidet for Lura Nord, (plan 99132) Plan for Luraområdet må fokusere på de samme tema som i Forusplanene som er: 1. Legge til rette for bedre utnyttelse av de regulerte områdene 2. Legge til rette for bedre tilgjengelighet og redusert behov for privat bilbruk gjennom a. Økt kollektivandel b. Oppgradering av g/s-nettet c. Oppgradering av veisystemet d. Samordnet og reduserte krav til parkeringsdekking 3. Styrke og strukturere grøntanleggene 4. Styre bedriftenes lokalisering etter behov for tilgjengelighet 5. Økt krav til kvalitet og estetikk i bebyggelseskonsept, enkeltbygninger og utearealer og i tillegg se på følgende: Boliger innenfor planområdet Kvadrat et av Norges største kjøpsentre Lokalisering av bydelssenter Kollektivteminal Kvadrat Infrastruktur Lura/forus er definert som regionalt målpunkt i FDP-J. Tilgjengeligheten er god innenfor nord-sydgående bystruktur, og vil bli utmerket mot Sandnes Øst med Gandsfjord bro. Kollektivtilgjengeligheten til Lura næringsområde er god. Pga. vekst i bruken av privatbil, vil det være nødvendig å legge til rette for egne kollektivfelt i RV 44 Forussletta. Dette vil gi kollektivtrafikken et fortrinn framfor bruk av privatbil. Veitrafikken representerer en miljøulempe for tilliggende boliger i form av støy, forurensning og barriereeffekt. Standarden på vei- og kryssløsninger, kollektivtrafikk, g/s-veier må være som på Forus.

17 Grøntstruktur Innenfor Forus er det lagt opp til at grønne korridorer skal spille en større rolle enn i dag. Det vil være en målsetting å øke standarden også for Luraområdet. Formål Forusplanen er fleksibel ved at den i vesentlig grad legger til rette for flere formål innenfor samme felt. For Lura må det være en målsetting å oppnå tilsvarende robusthet. Kontor, forretning, industri, service og trafikk anses som aktuelle formål. Byggehøyder og utnyttelse Innenfor Forusplanen tillates generelt 5 etasjers byggehøyde. For å lette orienteringen og gi en viss variasjon, er det tillatt inntil 7-8 etasjer langs bybanen mot Sola. Ut fra naboskap til boligområdene, er det vanskelig å tenke seg tilsvarende variasjon innenfor Lura Nord. Teppebebyggelse med 5 etasjer bør være maksimum byggehøyde. Mot boligområdene bør lavere byggehøyde vurderes. Krav til estetikk må supplere bestemmelsene. I Forusplanen er utnyttelse differensiert ut fra avstand til kollektivtraseen. Siden avstanden fra kollektivtraceen er mindre enn 500 m, bør utnyttelsen være TU= % Parkering Det legges opp til at det tillates inntil 3 parkeringsplasser /100m2 på egen grunn eller i parkeringshus. All parkering som overskrider 1/100 m2 skal innpasses i lokaler som kan bygges om til fullverdige kontorbygg. Dette vil gi fleksibel bruk av bygninger i forhold til videreutvikling av kollektivtilbudet. Handels og senterområde Ifølge FDP-J skal det ikke etableres nye kjøpesenter i dette området, og eksisterende kjøpesenter bør ikke utvides. Det tillates heller ikke etablert andre funksjoner av regional karakter som bør ligge i Sandes eller Stavanger sentrum. Kvadrat er definert som regionalt målpunkt med betydelig detaljhandel. Detaljhandel skal plasseres innenfor vedtatt senterstruktur. FDP-J legger opp til et bydelssenter som skal kunne dekke Luras behov for handel- og tjenestetilbud. I kommuneplanarbeidet anses lokaliseringen på sørsiden av Stavangerveien som avklart. Innenfor Sandnes del av Forusplanen tillates bl.a. handel av plasskrevende varer (biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og byggevarer) bare for et mindre område i Sandnes. Fylkesmannen varslet innsigelse på søkerens forslag til salg av plasskrevende varer innenfor R=500. På Lura ligger hele planområdetinnenfor en radius på 500 m fra bybane/kollektivtrase. Ut fra retningslinjene i FDP-J og Forusplanen med bestemmelser, vil det derfor ikke være rom for salg av plasskrevende varer innenfor Lura Næringsområde. Boliger innenfor planområdet. Som i Forusplanen er det klare argumenter mot å etablere boliger, også vaktmesterboliger, innenfor Lura næringsområde. I tillagg til de negative konsekvensene for de som bor her, blir hele områdets fleksibilitet og robusthet som næringsområde negativt berørt. Det er en ekstra utfordring at boligbebyggelse ligger nærmere næringsarealene og at det også finnes boligfelt innenfor planområdet. 17

18 Gjennomføring I Forusplanen er det satt rekkefølgekrav for videre utbygging av deler av infrastrukturen. Tiltakene skal være opparbeidet eller sikret opparbeidet før parsellering-/rammetillatelse gis for det enkelte byggeområde. Det er utarbeidet et opplegg for gjennomføring av tiltakene, som forutsetter at Næringsparken overtar et ansvar på vegne av kommunen. Det må utarbeides tilsvarende rekkefølgekrav og opplegg for Lura Nord Alternativer Luraområdet tangeres av bybanetrase som vil gå i trase langs Forussletta. Inntil denne kommer, vil Forussletta også være bussbetjent hovedkollektivåre. Selv med bare to stoppesteder for bybane på strekningen langs næringsområdet på Lura vil store deler av området være innenfor det som kan kalles bybanens influensområde. De vestre delene av området vil ha noe svakere kollektivdekking enn ønskelig inntil bybane er etablert, fordi en regner at akseptabel gangavstand til bybane er lenger enn til buss. Ved en omregulering av næringsområdet vil en se på: - 0 alternativ, med dagens situasjon, men opprydding i trafikkarealer og nødvendig opprusting av området - Utvikling av Luraområdet i overensstemmelse med retningslinjene for regionalt målpunkt pkt og i FDP-J og fortetting i området. - En alternativ utvikling av Luraområdet som forsterket regionalt målpunkt ved Kvadrat og tillate videreutvikling av Luraområdet som handelssenter. Dette forutsetter at retningslinjene i FDP-J blir revidert når det gjelder handel/senterstruktur. Flere alternative løsninger kan bli vurdert.

19 19 5 KONSEKVENSER OG PLANPROGRAM Nedenfor er det gitt en beskrivelse av dagens situasjon knyttet til de forskjellige temaene, antatt virkning av tiltaket og behov for utredninger. 5.1 Miljøforhold og naturressurser Området er i dag sterkt utbygd og regulert til ervervsformål. Mange tema som kulturminner, naturressurser med mer er derfor avklart tidligere. Følgende matrise beskriver situasjonen vedrørende miljø ved alternativene: Tema Utemiljø og utforming Situasjonsbeskrivelse Dagens situasjon Området er i dag utbygd med bygninger, parkering, veger noen få bolighus. Utbyggingen har skjedd over lenger tid med bygninger av ulik kvalitet. Området har derfor et lite helhetlig preg og et potensial for estetisk og funksjonell forbedringer. Virkning En fortetting og endring av områdets karakter vil påvirke både dagens bygninger og uteområder. Utredningsbehov Som en del av planleggingen tar en sikte på å vise gjennom skisser og beskrivelse hvilke prinsipper en ønsker skal være styrende for utvikling næringsområdet. Støy Dagens situasjon Boligområdene øst, sør og nord for næringsområdet er sjenert av stor biltrafikk med dertil hørende støy og andre ulemper. Virkning En videre utbygging av området vil føre til mer trafikk til området, kanskje også til andre tider på døgnet. Forurensing Utredningsbehov Den økte støyen som følge av mer trafikk må beregnes og nødvendige støydempende tiltak må planlegges og bygges for å oppnå tilfredsstillende forhold i henhold til gjeldende normer. Dagens situasjon Det meste av grunnen er i dag bebygd eller asfaltert. Virkning Kommunen antyder at noe av grunnen kan være forurenset. Ved ny bygging må grunnen undersøkes. Ikke utredningsbehov for reguleringsplanen Det må undersøkes om grunnen kan være forurenset før bygging, dette legges inn i reguleringsbestemmelsene. Eventuelt nødvendige prøver må tas, og tiltak planlegges.

20 Samfunnsforhold Følgende matrise beskriver situasjonen vedrørende samfunnsmessige forhold ved alternativene: Tema Arealbruk / transport / trafikale forhold. Biltrafikk, bussbetjening, parkering, gang- / sykkeltrafikk, atkomst og varelevering. Vegnett og kryssutforming. Trafikksikkerhet Universell utforming Situasjonsbeskrivelse Dagens situasjon Det er i dag ofte meget stor trafikk til/fra området. Til tider er det køer og lange ventetider samt kamp om parkeringsplasser. Gjennomkjøring i området av fremmedtrafikk bidrar også til farlige trafikksituasjoner. Tilgjengeligheten til og gjennom området er ofte lav. Virkning Vesentlig økning i trafikken kan ventes ved en fortetting av området. Antall kjøretøy vil øke. Utredningsbehov Det er satt i gang trafikkanalyse for Forusområdet. En trafikkanalyse for Luraområdet kan ses sammen med denne og delvis samkjøres i tid. Det vil bli laget egen trafikkmodell for Luraområdet i samråd med Vegkontoret. Denne vil bli benyttet for å vurdere alternative kryss- og vegløsninger. Funksjonsvurderinger Det må lages konkrete forslag til vegløsninger for området og spesielt tilkomst til området fra sør med adkomst til Kvadrat. Kryssutformingen E39 / Stavangerveien /atkomst Kvadrat pluss forbindelse østover mot Gandsfjord bru er en stor utfordring. Østover må en antagelig ha åpning for alternative vegtraseer. Bybanetrace med holdeplass er i kommuneplanen plassert rett ved Kvadrat og i nordre del av området. Et vurderes også flere stoppesteder på strekningen. En vil tilrettelegge for økt kollektivandel Kollektivtrafikk (bybane og buss) og gang-/ sykkeltrafikk må løses i detalj i forbindelse med reguleringsplanen. Gangtrafikk/sykkeltrafikk gjennom området til grøntområdene i vest vil bli viet spesiell oppmerksomhet. En tar sikte på å sikre at nødvendig næringstransport gis gode vilkår i området. Stenging av Lura næringsområde med hensyn på gjennomkjøring nord sør vil bli vurdert. Parkeringsbehov, alternative plasseringer og organiseringer av parkeringen vurderes. I reguleringsplan vil det bli tatt hensyn til trafikksikkerhet og universell utforming i plan og bestemmelser. Dagens situasjon Området inneholder mye handelsvirksomhet av ulik type, i tillegg til at det grenser til Kvadrat som er et av Norges aller største

21 kjøpesenter, det første med en omsetning på over 2 milliarder kroner årlig. Dette utgjør omtrent 10 % av detaljvarehandelen på Nord Jæren. Virkning Prognosene for befolkningsveksten anslår at den kan øke med mer enn personer fram mot år Dette vil gi behov for nye arbeidsplasser og næringsarealer, og gi grunnlag for økt omsetning og behovet for stor økning i nye arealer for handel og aktiviteter. Det kan være rimelig at Luraområdet kan ta en andel av denne økningen og være en avlasting til de definerte senterområdene. Utredningsbehov Beregne behov for næringsarealer og handelsarealer av ulik type basert på utviklingen som det er lagt opp til i FDP for langsiktig byutvikling på Jæren og det som er vurdert i Næringsareal prosjektet til Stavanger-regionen Vurdering av markedsområde, handelsomland og framtidig reisemønster. Vurdere Luras rolle som næringsområde og handelsområde. 21 Rekreasjon og nærmiljø Vurdere konsekvenser for senterstrukturen i vedtatt fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren og arealplaner i de enkelte kommuner, spesielt vil dette gjelde forholdet mellom Sandnes og Stavanger sentrum og Kvadrat og de andre handelsvirksomhetene i området. Dagens situasjon Ingen rekreasjonsområder innen planområdet i dag. Virkning Primært et ervervs- og senterområde. Næringsliv og sysselsetting Utredningsbehov Vurdere nye muligheter utendørs ved planlegging av uteområder (grønnplan) Dagens situasjon I planområdet er det i dag om lag 4000 sysselsatte Virkning En fortetting vil skape mange arbeidsplasser innen bygg og anlegg pluss hos deres underleverandører. De nye næringsbyggene vil også innebære større aktivitet og føre til flere arbeidsplasser. Utredningsbehov Beregne ringvirkninger.

22 Samfunnssikkerhets- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyser) Parallelt med gjennomføringen av konsekvensutredningen gjennomføres også en ROSanalyse for å avdekke forhold som kan påvirke samfunnssikkerhet og / eller sårbarhet. Tema ROS-analyser Situasjonsbeskrivelse Dagens situasjon Det er ikke avdekket spesielle forhold som kan gi grunn for behov for detaljerte utredninger knyttet til samfunnssikkerhet / -sårbarhet. Dette må imidlertid undersøkes nærmere gjennom en systematisk gjennomgang av aktuelle forhold. Virkning Virkningen av eventuelle forhold som kan medføre svekket samfunnssikkerhet må kartlegges. Utredningsbehov Det gjennomføres en forenklet ROS analyse for å kartlegge om det eksisterer kritiske forhold som eventuelt må nærmere undersøkes

23 23 6 VEDLEGG - INNKOMNE MERKNADER Gjerdes bakeri, avd Forussletta Reidar Arnesen påpeker viktigheten av at den gode adkomsten for kunder til bakeriet blir i vare tatt ved den pågående omregulering. Konklusjon Som det blir omtalt i planprogrammet pkt 5.2 Samfunnsforhold er Arealbruk / transport / trafikale forhold sentralt tema i planen og vil bli spesielt utredet. Adkomstforholdene vil bli vurdert for å sikre funksjonelle forhold. Tema vil således bli tatt med i det videre planarbeid og merknaden fører ikke til endringer i planprogrammet. CBRE Atrium AS CBRE ber om at det blir tatt hensyn til en eventuell forringelse av kundetilstrømmingen til Esso stasjonen ved en vurdering av stenging av gjennomkjøringen nord sør på Lura næringsområdet. Likeledes er CBRE opptatt av at adkomsten til/ fra bensinstasjonen blir meget bra og at bensinstasjon forblir godt synlig i alle retninger. Konklusjon Se svar til Gjerdes bakeri over. Kommunalteknisk sjef, Sandnes kommune Odd Arne Vagle minner om at det sammen med varsling av reguleringsplan varsles at utbyggingsavtale skal inngås i henhold til 64 i Plan- og bygningsloven. Konklusjon Det vil bli varslet om utbyggingsavtale sammen med varsling av reguleringsplan. Merknaden fører ikke til endringer i planprogrammet.