Hvordan formidles læreplanen? En komparativ evaluering av læreplanbaserte virkemidler - deres utforming, konsistens og betydning for læreres praksis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan formidles læreplanen? En komparativ evaluering av læreplanbaserte virkemidler - deres utforming, konsistens og betydning for læreres praksis"

Transkript

1 Hvordan formidles læreplanen? En komparativ evaluering av læreplanbaserte virkemidler - deres utforming, konsistens og betydning for læreres praksis

2

3 Av Kari Bachmann, Kirsten Sivesind, Azita Afsar og Stefan Hopmann Hvordan formidles læreplanen? En komparativ evaluering av læreplanbaserte virkemidler - deres utforming, konsistens og betydning for læreres praksis

4 Høyskoleforlaget AS Av Kari Bachmann, Kirsten Sivesind, Azita Afsar og Stefan Hopmann ISSN ISBN Utgitt av Høyskoleforlaget i samarbeid med Høgskolen i Agder. Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utgitt av: Høyskoleforlaget AS Norwegian Academic Press Postboks 39 N-4601 Kristiansand S. Norway Telefon: (+47) Telefaks: (+47) E-post: Internett: Høgskolen i Agder Serviceboks 422 N-4604 Kristiansand Telefon: (+47) Telefaks: (+47) Internett: Printed in Norway 200x Trykking og innbinding: PowerPrint AS, Steinkjær

5 Innhold Innhold... 5 Forord... 8 Kapittel 1 innledning Evalueringsdesign Reformer som forandrer og forandres Læreplanforvaltning en historisk bakgrunn Formidlingstiltak og administrasjon et spørsmål om rasjonelle eller normative valg? Implementering og iverksetting av L97 oppfølging eller nybrottsverk? Kapittel 2 Læreplanen som kommunikativ prosess Modeller for beslutningsprosesser Organisasjoner i endring et resultat av rasjonelle overveielser? Endringer i utdanningssystemet Teorier om begrenset rasjonalitet Beslutninger som organisasjonens kommunikasjonsform Didaktikk og beslutningskommunikasjon Læreplanens kommentarprinsipp Kapittel 3 Metode Gjennomføring av undersøkelsen Analyse Likertskala, gjennomsnitt og samlevariabler Populasjon og utvalgsproblematikk Gruppeforskjeller og signifikans Kapittel 4 Implementering et nettverk av løsninger... 56

6 Hvordan formidles læreplanen? Kompetanseutviklingsplanen og det påfølgende planarbeidet Trykte publikasjoner og kontakter utad Læremidler fra lærebøker til IKT Evaluering, ledelse og en samordning av virkemidler Utdanningsledelse et tiltak på tvers? Om sentrale funksjoner i implementeringsarbeidet Mannskapet en fast stab? Kjønn og alder ingen hindring! Utdanning slik det høver seg? Kapittel 5 Idealer og forventninger til læreplanen Hvilke idealer var viktige i arbeidet med læreplanen? Forventninger til målene og innholdet i læreplanen Kapittel 6 Sekundære læreplansbindinger lever de opp til sitt navn? Om bruk av planer og materiell i implementerings- og undervisningsarbeid Planer, dokumenter og materiell i implementerings- og lærebokarbeid Bruk av planer og materiell i arbeid med kompetanseutvikling og informasjonsformidling Implementeringstiltakenes ivaretakelse av læreplanen Bruk av planer og materiell i undervisningsarbeid Lærebokutvalgets intensjoner for lærebøkenes formål i planlegging og undervisning Oppsummering Kapittel 7 Hva har kompetanse- og evalueringsarbeidet dreid seg om? De viktigste tiltakene i implementeringsarbeidet Kompetanseutvikling og planleggingsarbeidet ved skolen Oppsummering av kompetansearbeidets utforming og nytte Hva har evalueringsarbeidet dreid seg om? Oppsummering av evalueringsarbeidets utforming og nytte Lærerutvalgets vurdering av evaluering - før og etter L Oppsummering av lærerutvalgets vurdering av evaluering før og etter L Kapittel 8 Hvilke tiltak er nyttige for hva? Forventninger til implementeringstiltakenes og lærebøkenes nytte i læreres praksis Vektlegging av evalueringsarbeidets nytte for læreres arbeid

7 Vektlegging av kompetanseutviklingens nytte for læreres arbeid Vektlegging av lærebøkenes nytte for læreres arbeid Kapittel 9 Læreplanens og implementeringstiltakenes endringsverdi Forventninger til implementeringstiltakenes endringsverdi Forskjeller mellom forventninger og erfaringer omkring endring av undervisningsarbeidet Vurderinger av L97s endringsverdi. En sammenlikning mellom ulike grupper Kapittel 10 Oppsummering og avslutning Læreplanens betydning Sekundære læreplanbindinger som en forlengelse av læreplanen Læreplanen og balansen mellom endring og kontinuitet Konklusjoner Litteraturliste

8 Forord Denne rapporten omfatter resultater fra flere undersøkelser som tar sikte på å studere iverksettingen av Læreplanverket for den 10-årige skolen (L97). Prosjektet Hvordan formidles læreplanen? er en del av den nasjonale evalueringen av Reform 97 som gjennomføres etter oppdrag og med støtte fra Norges Forskningsråd. Initiativtaker og prosjektleder er Professor Stefan Hopmann ved Høgkolen i Agder/Pedagogisk institutt ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU). Kari E. Bachmann ved pedagogisk institutt/likt ved NTNU har gjennomført sitt doktorgradsarbeid som en del av prosjektet, mens Kirsten Sivesind og Azita Afsar ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo (UiO), nå ved henholdsvis Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO og Læringssenteret, har vært engasjert som forskere. Prosjektet tar utgangspunkt i det internasjonale forskningsprosjektet A cross cultural study of organizing curriculum change (OCC), initiert av Stefan Hopmann og Rudolf Künzli (Didaktikum Aarau). Vårt evalueringsprosjekt har tatt form gjennom en tett samarbeidsprosess mellom de nevnte deltakerne i prosjektgruppen, som har stått sammen om utvikling av evalueringsdesign, teoriutvikling, utforming av spørreskjemaer, datainnsamling, analyser og skrivearbeid. Ansvaret for å utarbeide de enkelte kapitler har vært fordelt som følgende: Kapittel 1, Innledning, er skrevet av Kirsten Sivesind og Stefan Hopmann. Kapittel 2, Læreplanen som kommunikativ prosess, er skrevet av Kari E. Bachmann. Kapittel 3, Metode, er skrevet av Kirsten Sivesind og Kari E. Bachmann. Kapittel 4, Implementering, et nettverk av løsninger, er skrevet av Kirsten Sivesind. Kapittel 5, Idealer og forventninger til læreplanen, er skrevet av Kirsten Sivesind. Kapittel 6, Sekundære læreplansbindinger lever de opp til sitt navn? Om bruk av planer og materiell i implementerings- og undervisningsarbeid, er skrevet av Kari E. Bachmann og Azita Afsar.

9 Kapittel 7, Hva har kompetanse- og evalueringsarbeidet dreid seg om, er skrevet av Azita Afsar Kapittel 8, Hvilke tiltak er nyttiger for hva? er skrevet av Kari E. Bachmann. Kapittel 9, Læreplanens og implementeringstiltakenes endringsverdi, er skrevet av Kari E. Bachmann Kapittel 10, Oppsummering og avslutning, er skrevet av Kari E. Bachmann. Mange takk til Professor Bjørg Brandtzæg Gundem for gjennomlesning av rapporten og mange gode kommentarer underveis og Siren Vegusdal og Inger Lin Nystad Baade for all god hjelp med teknisk redigering. 9

10 Kapittel 1 innledning De mest sentrale aktører ved iverksettingen av en læreplanreform er det pedagogiske personalet ved skolene, som gjennom lov- og forskriftsverket er forpliktet til å planlegge undervisningen etter målene og innholdet i L97. Så langt vi kan se, og på grunnlag av våre gjennomførte undersøkelser, har lærerne læreplanen i bakhodet (Stenmo 1999). Det betyr lærerne har lest planen, kjenner innholdet og bruker i den i sin planlegging. Lærerne oppfatter også at undervisningen er i tråd med forskriftene. Likevel sier de fleste lærerne vi har spurt, at læreplanen ikke, eller bare i liten grad, har forandret deres egen undervisningsplanlegging og undervisning. Dette er i tråd med hva man kjenner fra tidligere undersøkelser i Norge (Hauge 1999; Stenmo 1999), og studier i andre land (Hopmann 1998a). Til forskjell fra strukturelle reformer, er det verken historisk eller empirisk stor grunn til å tro at læreplaner virker umiddelbart på skolens virksomhet (Hopmann 1999a), og i de tilfeller der den nye læreplanen atskiller seg fra de forrige, er virkningen direkte avhengig av hvordan lærerne fortolker den pågjeldende forandring (Hauge 1999; Sivesind 1995; Stenmo 1999). Men det er - i følge våre inntil nå samlede resultater - heller ikke i disse tilfeller læreplanen selv, som utløser forandringsbehov hos lærerne. Den er i stor grad formidlet gjennom andre læreplanbaserte virkemidler, såkalte sekundære læreplanbindinger (Hopmann 1988), altså tiltak og redskaper, som er relatert til læreplanens mandat og innhold, og som direkte eller indirekte kan støtte opp om lærerens undervisningsforståelse og planlegging. Det gjelder først og fremst utskiftningen av lærebøkene og annet undervisningsmateriell (Ben-Peretz 1990; Biehl and Ohlhaver 1999; Pinar et al. 1995; Selander and Englund 1994; Westbury 1990; Westbury 1991). Dernest er enhver reform et spørsmål om organisering, ledelse og beslutninger (Hopmann 1988; Gundem 1993a; Künzli and Hopmann 1998). Utover dette er kompetanseutvikling et viktig redskap som støtter opp om og kvalifiserer lærere i arbeidet med å planlegge og å gjennomføre undervisningen (Bachmann 2002; Nesje 1999; Nesje and Hopmann 2002). Et aktuelt virkemiddel er også ulike evalueringstiltak som skal sikre at undervisningen er i tråd med de forventinger læreplanene gir uttrykk for (Hopmann 1999b).

11 Evalueringsdesign Betydningen av det enkelte virkemidlet er ikke det viktigste i denne sammenheng. Avgjørende for utfallet av reformtiltakene er hvordan virkemidlene forholder seg til hverandre, utfyller hverandre og definerer mellomrommet mellom arbeidet med utarbeidelse av læreplanen og undervisningspraksisen. For at planen skal få gjennomslag, må den komme til uttrykk gjennom lærebøkene, være gjenstand for ledelses- og støttetiltak og bli aktualisert gjennom arbeidet med evaluering og kompetanseutvikling (Afsar 1995). På denne bakgrunnen har vi utviklet følgende evaluerings - design. L97 Informasjon Læremidler Ledelse Evaluering Kompetanse Undervisning Figur 1.1: Evalueringsdesign Evalueringsdesignet skiller mellom tre nivåer, det politiske, det programmatiske og det praktisk pedagogiske, som hver omfatter ulike oppgaver og aktiviteter (Biehl and Ohlhaver 1999; Künzli and Hopmann 1998; Sivesind 2002). På det politiske nivået legitimeres arbeidet med læreplanen ved at offentligheten gir sin tilslutning gjennom godkjenning og høringsinstanser. Det programmatiske nivået omhandler utforming og implementering der de faglige og metodiske spørsmål settes på dagsorden. Det tredje nivået omhandler det pedagogiske arbeidet i skolene. I henhold til senere forskning på feltet, er det liten grunn til å forvente at prosessene mellom nivåene følger et enkelt mønster ovenfra og ned (Hopmann 1998a). Derfor er det heller ikke kausalt i forstand av å utlede bestemte faktorer som forklarer gitte resultater. Fordi vi antar at sammenhengen mellom to forhold er avhengig av deltakernes beslutninger og overveielser, vil forbindelseslinjene og tiltakene analyseres på bakgrunn av de valg som gjøres i organisasjonen slik den utspilles i arbeidet med reformen 11

12 Hvordan formidles læreplanen? Vi er heller ikke opptatt av enkeltindividenes hensikter og preferanser, men først og fremst hvilke temaer som er sosialt representert for de personutvalg som har konkret tatt del i implementeringsarbeidet. I en metodologisk forstand innebærer det å se makrososiale sammenhenger som et resultat av beslutninger i en organisasjon (Afsar, Sivesind and Bachmann 2002; Sivesind Under arbeid). Siden vi antar at kommunikasjon binder de ulike nivåene sammen i forstand av å omhandle felles temaer, vil vår metode og analyse være begrunnet i en kommunikasjonsteori om organisasjoner. Det forutsetter også en kartlegging av hvilke deltakere som har vært involvert i arbeidet med læreplanen, og en beskrivelse av hvordan tiltakene har vært designet, formidlet og forstått. Siden vi antar at det ikke vil være et en til en forhold mellom nivåene, er det også forventet at det er forskjeller i forståelsen og bruken av planen. Derfor gjør vi en sammenliknende analyse med tanke på å finne likheter og forskjeller i måten personer i administrative posisjoner og lærere tematiserer læreplanen. Reformer som forandrer og forandres Utdanning forandrer seg gjennom det lange løp av skiftende historiske praksiser og framtrer med ulik tyngde og karakter slik det utformes av deltakerne på ulike nivåer i systemet. Ser man historisk på det, tilskrives utviklingslinjene en institusjonell betydning for hvordan læreplanreformer foregår. De er vesentlige for å forstå hvordan reformer skapes og gjenskapes i en gjentagende rekonstruksjon der visse mønstre framtrer som typiske for en periode eller et utviklingsforløp. Også innenfor kortere tidsrom som gjelder èn læreplanreform, er det mulig å vise til bestemte strukturer eller handlingsmønstre. I denne sammenhengen dreier det seg om faser i arbeidet, fra man argumenterer politisk for at en reform skal igangsettes, gjennom arbeidet med å utforme læreplanen og legge den fram for høringer, gjennom ulike utprøvinger og/ eller formidlingstiltak, og til at den blir iverksatt som en del av skolens primære virksomhet. På mange måter er dette en beslutningsgang som følger de formale prosedyrene i arbeidet (Hopmann 1991b). Det er vanlig å se disse fasene tilknyttet bestemte nivåer i organisasjonen. Når det gjelder en sentral læreplanreform, er ideen at den utformes sentralt, men iverksettes lokalt. En slik tankegang er rimelig i og med at sentrale utdanningsreformer representerer politiske og administrative beslutninger som er gjort på vegne av samfunnet som sådan, og har legitimitet i den forstand at den skal gjelde for mange, ikke minst for skolene, lærerne og elevene som skal benytte seg av den i arbeidet. Allikevel kan man påstå at denne sentrale-desentrale tankegangen er for enkel til at 12

13 den skisserer de kompliserte sammenhengene som eksisterer mellom alle de nivåene og organisasjonene som er involvert. At reformarbeidet foregår ustanselig, på flere nivåer, i ulike organisasjoner, på flere beslektede fagområder, med ulike hensikter og på samme tid, gjør endringene kompliserte og mangeartede. At den enkelte deltaker spiller inn på basis av egne prioriteringer, gjør ikke saken enklere. Derfor kan ikke forandringer sees som utfallet av et enkeltstående tiltak, men et resultat av de valgene som deltakerne gjør i samspillet med omgivelsene. Det betyr også at den enkelte ikke vil kunne forandre noe som helst, uten at fellesskapet gir sin tilslutning. Endringsagenten vil altså kunne stå overfor store utfordringer når fellesskapet er mangfoldig og bygger på lange og sterke tradisjoner. Med andre ord - utdanningsreformer kan ikke leses uavhengig av tid, sted og de sosiale sammenhenger de inngår i. Det er altså et komplisert bilde som tegnes når man tar høyde for alle de aktivitetene og beslutningene som foregår parallelt, og derfor kreves det et analyseapparat eller en modell som forenkler og systematiserer våre observasjoner, men som allikevel ikke stigmatiserer blikket i den forstand at vesentlige hendelser og handlinger blir oversett. I tillegg er det viktig å ta utgangspunktet i de begrepene som er relevante for å beskrive og analysere læreplanaktiviteten slik den foregår i vår aktuelle kontekst. Det betyr at man må ha et klart begrep om hva en læreplan er, hva en reform innebærer av endringsforsøk og hvordan disse forsøkene kan sies å henge sammen med tidligere praksiser så vel som nye utviklingstrender. Læreplanforvaltning en historisk bakgrunn Er arbeidet med læreplaner et politisk, administrativt eller pedagogisk foretak? For å svare på spørsmålet, må man først avklare hva et politisk og administrativt problem er til forskjell fra et pedagogisk. Ser man historisk på det, vil man kunne si at de politiske myndighetene har det overordnede og legitime ansvaret for å ta beslutninger på vegne av samfunnet. Gjennom det parlamentariske systemet vedtas lover og retningslinjer som skal komme offentligheten og borgerne til gode. Det forutsetter imidlertid et administrativt apparat som håndterer sin primære oppgave; å fungere som en besluttende og iverksettende instans for politiske myndigheter. Tradisjonelt har dette foregått i den offentlige administrasjonen som vedtar reguleringer i form av regler og forskriftsverk for egne og underliggende etater. Slike beslutninger formidles gjerne skriftlig og forutsetter at den som er underordnet følger anvisningene som er skrevet ned og følger bestemte prosedyrer. Dermed blir organisasjonen formal i sin rasjonalitet. 13

14 Hvordan formidles læreplanen? Reguleringene kan ha stor betydning for hvordan omorganiseringer foregår i for eksempel utdanningssystemet. Dersom lov og mandater setter nye krav til elevgrunnlag, inntaksordninger, rettigheter for visse grupper, linjedelinger etc. kan man i ettertid se at det skjer strukturelle forandringer av omfattende art. Det er fordi alle ansatte i forvaltningen forpliktes i forhold til hva som er besluttet gjennom lov- og forskriftsverket, og kan i enkelte tilfeller også bli straffet dersom saker blir innklaget og evt. havner i rettsapparatet. Slik sett blir beslutninger tatt gjennom både formidlende tiltak og iverksettinger, og gjennom tilsyns og kontrollordninger - en praksis som vanskelig lar seg oppheve selv om dereguleringer blir gjennomført. Spørsmålet er altså ikke hvorvidt utdanningen er regulert, men på hvilke områder og i hvilken grad. Historisk sett har lovreguleringene ikke vært tilstrekkelige med tanke på å utføre den todelte oppgaven som innebærer å formidle utviklingstiltak og føre tilsyn og kontroll. Derfor har læreplaner kommet til, først og fremst for å kunne formidle vedtak om hva som skal være innholdet i utdanningen (Gundem 1997). Dette er også tilfellet i den norske konteksten (Gundem 1993). Læreplaner har altså hatt en formidlende funksjon, bygget på en tillit til at ansatte følger opp planen i sitt offentlige virke. Til motsetning kan sentrale evalueringer ha en kontrollerende funksjon som innebærer å føre tilsyn og kontroll med skoleverket. I nord- og kontinental-europa er det lange tradisjoner for å utforme læreplaner i forlengelsen av hva loven setter som krav, mens eksterne evalueringer har fått en underordnet status med tanke på å standardisere utdanningsinnholdet (Hopmann og Nesje 2002). Det har å gjøre med oppbyggingen av en offentlig statsforvaltning slik det ble utviklet gjennom etableringen av den prøyssiske staten på slutten 1700-tallet og senere bygget opp gjennom byråkratiet og tilhørende utdanningsinstitusjoner i1800- tallets Europa. Da fikk fagprofesjonene sentrale posisjoner og arbeidsoppgaver i både utviklingen og iverksettingen av offentlige reformer. De statlige organiserte universitetene og seminarer for blant annet lærere, sørget for å utdanne personer til embeter i offentlig virksomhet gjennom profesjonsstudier/ embetsstudier og seminarer for f.eks lærere. I og med at personer med bestemte eksamener og utdanninger ervervet seg sentrale og sterke posisjoner innenfor den offentlige forvaltningen, ble byråkratiet utviklet for å etterkomme ønsker og krav fra de sektorer som var representert (Ringer 1969). V- modellen som representerer fovaltningstanken (Verwaltung), gjengitt i Figur 1-2, skisserer hvilke institusjoner som hadde betydning for utdanningsreformene, det vil si høyere utdanning med sine profesjoner, politiske myndigheter og statsadministrasjonen. Det var et trekantforhold som i første rekke ble bundet sammen ut fra ideen om danning (Bildung) (Ringer 1969). 14

15 Politikk Loven Danningsidé Profesjoner (lærer) Læreplan Undervisning Utdanning (elev) Borger Figur 1.2: Verwaltung læreplanens funksjon sett ut i fra en forvaltningsmodell Derfor ble også utdanningsreformene utformet gjennom en læreplan som gav bestemte retningslinjer for skolens innhold, som igjen skulle komme den enkelte borger til gode i form av undervisning innrettet med tanke på danning (Bildung). Siden dette hensynet ikke var forenlig med en sterk kontroll, verken av utdanningens beskaffenhet, profesjonene, skolenes undervisning eller elevenes læring, ble hensynet om å føre tilsyn i form av eksterne evalueringer av underordnet betydning (Hopmann og Nesje 2002). Dermed ble kontrollfunksjonen overtatt av profesjonen selv som et indre prosess-anliggende, mens det eksterne eksamenssystemet ble administrert for å sortere elever til videre studier og arbeidsliv, en funksjon som på mange måter bevarte utdanningsinstitusjonenes etablerte rolle i samfunnet. Utdanningsinstitusjonene så seg selv tjent med et statlig mandat for å utføre denne funksjonen, men samtidig var profesjonene selv i stand til å utforme hva som skulle ligge til grunn for organisering og utvelgelse av innholdet. Utformingen av læreplaner, som studieplaner og fagplaner gav dem en slik sjanse. De angir hvilket innhold som elevene skal møte gjennom et utdanningsløp, og kan presisere både legitimeringen eller begrunnelsen av det (orden), hvordan det skal struktureres i forhold til en progresjon og årstrinn (rekkefølge) og hvordan innholdet skal behandles/utformes i organiseringen av skolens virksomhet, først og fremst gjennom undervisningsinteraksjonen mellom lærer og student/elev. Siden denne interaksjonen blir vesentlig for hva som formidles og læres i klasserommet, kan den sies å være besluttende i siste 15

16 Hvordan formidles læreplanen? instans (utvalg). For nærmere forklaring på begrepene på orden, rekkefølge og utvalg, se side 40. Dermed er ikke læreplanen kun et spørsmål om politikk og administrasjon, men dreier seg om pedagogiske problemstillinger som skal ivareta elevenes og i prinsippet borgernes rettigheter. Slike problemstillinger er ikke bare et organisatorisk spørsmål om hvordan undervisningen blir iverksatt eller evaluert, men måten læreplaner utformes på, med hensyn til faglige- og pedagogiske problemstillinger. Med andre ord, læreplanen og undervisningen har vært utformet med en politisk legitimitet, formidlet gjennom administrativ praksis og ikke minst tatt utgangspunkt i profesjonelle spørsmål som pedagogene har ivaretatt gjennom sine oppgaver og roller i forvaltningsapparatet. Vår figur illustrerer dette trekantforholdet. To rasjonaler er derfor sentrale i den Nord- og kontinentaleuropeise utdannings - tradisjonen, den formale rasjonalitet knyttet til reguleringer og prosedyrer for hvordan loven skal håndheves, og den substansielle rasjonalitet som omhandler prinsipper for å begrunne, organisere og velge ut faglig og/ eller tverrfaglig innhold for undervisningsformål. Formidlingstiltak og administrasjon et spørsmål om rasjonelle eller normative valg? Siden læreplanen er et lovbestemt mandat for alle dem som er involvert i skole og utdanning, får den også sin virkning og funksjon i form av ulike formidlingstiltak, som for eksempel utformingen av lærebøker. Derfor vil en rekke grupper av personer med ulik institusjonstilknytning til utdanningsadministrasjonen og skoleverket, ha betydning for hvordan læreplanen formidles. Det gjelder redaktører og forfattere av lærebøker som opererer innenfor forlagsvirksomhet, kompetanseutviklere som deltar sentralt eller lokalt utviklingsarbeid, og ikke minst gjennom evalueringer som er sentralt eller lokalt iverksatt. Et spørsmål er imidlertid hvorvidt deres arbeid følger de formale og/ eller substansielle rasjonaler som ligger til grunn for vårt utdanningssystem, eller om de kan sies å representere nyere ideer om hvordan utdanningen skal styres og organiseres. Ser man på utdanningspolitikken slik den har utviklet seg gjennom de siste hundre år, finnes det mange eksempler på styrings- og ledelsestiltak som ikke er i tråd med de byråkratiske prinsipper slik vi har presentert dem innledningsvis. Av den samme grunn har byråkratitenkningen blitt neglisjert og avfeid som rigid og institusjonal, uten å ta høyde for de endringstiltak som den enkelte aktør bidrar med i reformarbeidet. Videre er de politiske og ideologiske momentene forsterket som beslutningsgrunnlag og ikke minst de rent økonomiske og rasjonelle grunner for å iverksette utdanningsreformer. 16

17 Ser man på utviklingen av de utdanningssystemene som ble etablert i overgangen til 1900-tallet, da industrialiseringen var på sin høyde, er også denne tenkningen helt på sin plass. Utdanning ble politisk ansett å være et middel for å integrere samfunnet sosialt og dermed få bukt med de sosiale problemene som for eksempel innvandringen og urbaniseringen (Kliebard 1988). Samtidig var utdanning et middel som skulle støtte opp om den teknologiske og økonomiske utviklingen og slik sett gjøre statene og enkelte bransjer/ bedrifter konkurransedyktige på den internasjonale arenaen. Siden statstanken i for eksempel USA, ikke var tradisjonsbundet til monarkiet, men legitimert ut fra en republikansk ide, ble heller ikke administrasjonen utformet ut fra ideen om forvaltningsherredømme der kongens autoritet ble delegert til ulike posisjoner og personer i hierarkiet. Ergo måtte man innenfor utdanningen operere instrumentelt ut fra ideen om å tilføre utenverden det som var krevet - læring, kunnskap og resultater. På tross av reformpedagogiske ideer som satte barnet i sentrum, ble dette systemet toneangivende for utdanningen i mange land og stater. Det førte til oppblomstringen av evalueringssystemer i form av omfattende testsystemer som administrasjonen utformet med tanke på å standardisere og kontrollere hva skolene og utdanningen som system produserte. Den enkelte aktør ble i dette systemet avkrevd å stå til ansvar for de oppgavene som rollen forutsatte. Reformpedagogiske ideer som også utviklet seg i USA på overgangen til tallet, var motsatsen til denne tenke-/ handlemåten, noe som gjenspeiles i den pedagogiske litteratur (Dewey 1916). Disse ideene ble allikevel ikke toneangivende for den offentlige utdanningsadministrasjonen, som fungerte på andre vilkår enn pedagogikkens egenreferanser (Westbury 1998). A-modellen der A står for administrasjonsperspektivet på utdanning (administration), gjengitt i figur 1-3, illustrerer dette forholdet: 17

18 Hvordan formidles læreplanen? Politikk Utdanning Evaluering Markedet Interaksjon Læring Sosialisering Borger Figur 1.3. Administrering av utdanning og evalueringens offentlige funksjon En slik administrativ praksis innebærer følgende rasjonale for handling: - en økonomisk-instrumentell rasjonalitet som går ut på å nå utenforliggende mål med minst mulig kostnader, og en normativ rasjonalitet som tar utgangspunkt i den enkeltes interesser og verdibaserte målsettinger. Nettopp fordi man anså hver enkelt borger og sosiale aktør for å agere på egne vegne med utgangspunkt i individuelle preferanser og holdninger, har også ulike modeller blitt utviklet for å forstå hvordan kombinasjonen av enkelthandlinger resulterer i kollektive resultater på et makrososiologisk nivå 1. Tanken om å se makrososiale forhold som resultat av enkeltstående valg, er helt sentral for å forstå både utviklingen og iverksettingen av en læreplanreform. Kan arbeidet med en læreplanreform sees som et forsøk på å rasjonalisere utdanningssystemet i en økonomisk forstand? Forutsetter læreplanen normative føringer som er ideologiske med tanke på å ivareta samfunnsmessige oppgaver og styringstiltak? Eller er det slik at læreplanen fungerer på sine formale vilkår som et mandat for en legal og legitim rolleutøvelse? Alternativt, er læreplanen bygget på tanken om innholdsmessig autorisasjon basert på utdanningens selvreferanse (danning) og/eller fagenes egenlogikk? (Sivesind, Afsar and Bachmann 2003). Etter som vi antar at vårt utdanningssystem og ikke minst læreplantekningen tar utgangspunkt i formale og substansielle rasjonaler, men samtidig tilpasser seg både styringsmessige og 1 Hvordan man forstår og forklarer dette, går utover rapportens tema, og derfor henvises det til bakenforliggende arbeider (Sivesind Under arbeid). 18

19 økonomisk-rasjonelle krav, ser vi viktigheten av å vurdere de mulighetene som skisseres i modellen nedenfor: Politikk Loven Danningsidé Læreplan Eval. Profesjoner Underv. Læring Markedet Interaksjon Sosialisering Borger Figur 1.4: Håndtering av ulike rasjonaler på bakgrunn av historiske forutsetninger for læreplanarbeidet Modellen kan sies å representere moderne paradokser for hva som kreves og forutsettes av alle dem som står ansvarlig for skole og utdanning i et moderne samfunn som vårt. Dette er temaet for rapporten. Både lærere, skoleledere og andre personer som har et ledelsesansvar for vårt utdanningssystem, må se til at skolen utvikler og tar i bruk reformer slik at den forandres i takt med de forutsetninger som de bygger på. Videre må ledere være i stand til å se hvordan man best imøtekommer ulike krav og håndterer problemer man står overfor. Vi tror at et begrep om kommunikasjon kan gi en god forståelse av denne problemhåndteringen, slik den fungerer på fellesskapets premisser, men samtidig på basis av hva den enkelte bidrar med inn i reformprosessen. Kapitlene som følger, vil gi en introduksjon til hvordan man kan forstå en slik prosess. Fram til i dag har organisasjoner og beslutningshierarkier, blitt beskrevet og fortolket ut fra begrepet om den instrumentelle og normative rasjonalitet som utviklet seg i USA i løpet av 1900-tallet. Teoriutviklingen har imidlertid gjort fremskritt, ikke minst gjennom beslutningsteorier som ser hvilke begrensninger som hviler på enhver organisasjon når det gjelder å fungere etter rasjonelle prinsipper av ulik art. Slike begreper og modeller har opplagt sin plass i vår litteratur om evaluering, reformer og læreplaner, noe som også vil ligge til grunn for hvordan vi har innhentet data, bearbeidet og drøftet dem. 19

20 Hvordan formidles læreplanen? Både med tanke på å utvikle våre teorier om læreplanreformer, men også for å begrunne våre valg og analyser, vil vi først ta for oss noen av de prinsippene om er sentrale for å forstå hvordan læreplanreformer fungerer i dagens utdanningssystem. Implementering og iverksetting av L97 oppfølging eller nybrottsverk? Forvaltningens primære oppgave Forvaltningens primære funksjon har vært å fungere som en besluttende og iverksettende instans for de politiske myndigheter (beslutninger angir organisasjonens form). Tradisjonelt har dette foregått gjennom å vedta reguleringer i form av regler og forskriftsverk for underliggende etater som for eksempel skoleverket (retten angir organisasjonens medium). I dette ligger en todelt oppgave, formidling og tilsyn. Historisk sett har lovreguleringene ikke vært tilstrekkelige med tanke på å utføre denne todelte oppgaven. På denne bakgrunn har læreplaner kommet til. De har en formidlende funksjon av å sette standarder for opplæring og undervisning. Videre har evalueringer vært organisert med tanke på å føre tilsyn og kontroll. Arbeidet med å utvikle et sentralt læreplandokument, tar utgangspunkt i en forutsetning om at skolens personale og brukergrupper setter seg inn i dokumentets innhold og tar anvisningene til følge for sitt daglige virke. Dette er imidlertid ikke den eneste måten læreplanen kan fungere som et formidlende ledd mellom sentrale myndigheter og skolens virksomhet. En rekke grupper av personer med ulik institusjonstilknytning, deltar i et implementeringsarbeid som har konsekvenser for læreplanens formidling og funksjon. Det gjelder redaktører og forfattere av lærebøker som opererer innenfor forlagsvirksomhet. Videre deltar en rekke personer i arbeid med kompetanseutvikling som er organisert enten sentralt eller lokalt i tilknytning til lærerutdanningsenheter og andre kompetansesentra. I tillegg er en rekke kommunale evalueringsprosjekter satt i gang som har følger for hvordan skolen oppfatter sitt program og mandat, og endelig vil den sentrale, den kommunale og den lokale skoleledelse har følger for hvilke tiltak som settes i verk når det gjelder oppfølging av læreplanen. Ikke minst har ledere ansvar for informasjonsflyt og kontrolltiltak som vil ha følger for måten lærere og skolens personale forstår og følger opp læreplanen i sin praksis. 20

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Implementering av utviklingsarbeid i skolen Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Oslo, pulje 4 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Om Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med over 17 500 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver høringssvar fra PBL

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver høringssvar fra PBL Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO postmottak@kd.dep.no Att. Barnehageavdelingen Bodø, 16. januar 2017 Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver høringssvar fra PBL Det vises til

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Innhold. introduksjon... 11. del 1 lærersamarbeid og tilpasset opplæring... 21. kapittel 1 grunnleggende prinsipper for framtidas skole...

Innhold. introduksjon... 11. del 1 lærersamarbeid og tilpasset opplæring... 21. kapittel 1 grunnleggende prinsipper for framtidas skole... Forord Som det går fram av introduksjonen, er denne boka i noen grad basert på tidligere tekster jeg har skrevet om utvikling av skolen fra 1980-årene og fram til i dag. Samtidig er det med nytt innhold

Detaljer

Organisasjonskultur. Per Kristian Vareide

Organisasjonskultur. Per Kristian Vareide Organisasjonskultur Per Kristian Vareide Introduksjon til organisasjonskultur Dere får se en film der Sir Ken Robinson holde et kritisk foredrag om moderne undervisningssystemer. Noter: Hvilke etiske utfordringer

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse «Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse Brit Bolken Ballangrud Førsteamanuensis Ph.D Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Utdanningsforbundet

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?

Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over? Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over? torbjorn.lund@uit.no International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps

Detaljer

Innhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet

Innhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet Innhold Bokens tema, struktur og motiv............................. 15 Utdanningshistorie og selvrefleksjon.......................... 15 Bokens struktur.......................................... 16 Del

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND

Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND 13.12.12 AGENDA Forslag til økt kvalitet i lærerprofesjonen og sammenhengen med satsingen på ungdomstrinnet Partnerskapets

Detaljer

Forskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren:

Forskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren: Eksamen sos 2018 Organisasjonsteori h16 Svar på to av de tre oppgavene. 1. Ledelse Forklar hva som menes med ledelse, og gjør rede for ulike innfallsvinkler for å studere ledelse. Drøft deretter forholdet

Detaljer

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering? 10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten 2 3 4 5 6 7 8 Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761

Detaljer

Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl

Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen Thomas Nordahl 03.06.15 Innhold Bedre læringsmiljø en kartleggingsundersøkelse Forskningsbasert kunnskap i skolen Implementering av kunnskapsbasert praksis Forståelse

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler og elever øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Sten Ludvigsen InterMedia UiO

Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler og elever øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Sten Ludvigsen InterMedia UiO Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler og elever øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Sten Ludvigsen InterMedia UiO Hva ønskes det svar på? Utgangspunkt: Er reformen rett tenkt? Rett gjennomført?

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid 20.03.09 Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) kan forstås som: Systematisk arbeid som anvender eksisterende

Detaljer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder «Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

Detaljer

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Årsplan 01 017 i valgfaget Innsats for andre 8. - 10. klasse timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Individorienterte tradisjoner

Individorienterte tradisjoner Individorienterte tradisjoner Fram til 1950-tallet: Lette etter forklaringer knyttet til personlighet. Hvem er i høyrisikogruppene? 1960- og -70 tallet: Økt oppmerksomhet på trening av praktisk atferd.

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget!

Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget! Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget! De neste fire årene vil gi deg en unik mulighet til å påvirke det som skjer i din kommune. 1 Velgerne har gitt deg sin tillit, og med det

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Styringsformer og nye

Styringsformer og nye Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen Nasjonalt tilsyn mellom pedagogikk, juss og politikk NFRs utdanningskonferanse 8. november 2016 Ny kunnskap om læring konsekvenser for praksis, styring

Detaljer

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens

Detaljer

Yrkesfaglærernes kompetanse

Yrkesfaglærernes kompetanse Yrkesfaglærernes kompetanse Trondheim, 11. mai 2017 Tove Mogstad Aspøy, Sol Skinnarland & Anna Hagen Tønder Problemstillinger Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Hvordan kan kompetanseutvikling

Detaljer