Hvordan formidles læreplanen? En komparativ evaluering av læreplanbaserte virkemidler - deres utforming, konsistens og betydning for læreres praksis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan formidles læreplanen? En komparativ evaluering av læreplanbaserte virkemidler - deres utforming, konsistens og betydning for læreres praksis"

Transkript

1 Hvordan formidles læreplanen? En komparativ evaluering av læreplanbaserte virkemidler - deres utforming, konsistens og betydning for læreres praksis

2

3 Av Kari Bachmann, Kirsten Sivesind, Azita Afsar og Stefan Hopmann Hvordan formidles læreplanen? En komparativ evaluering av læreplanbaserte virkemidler - deres utforming, konsistens og betydning for læreres praksis

4 Høyskoleforlaget AS Av Kari Bachmann, Kirsten Sivesind, Azita Afsar og Stefan Hopmann ISSN ISBN Utgitt av Høyskoleforlaget i samarbeid med Høgskolen i Agder. Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utgitt av: Høyskoleforlaget AS Norwegian Academic Press Postboks 39 N-4601 Kristiansand S. Norway Telefon: (+47) Telefaks: (+47) E-post: Internett: Høgskolen i Agder Serviceboks 422 N-4604 Kristiansand Telefon: (+47) Telefaks: (+47) Internett: Printed in Norway 200x Trykking og innbinding: PowerPrint AS, Steinkjær

5 Innhold Innhold... 5 Forord... 8 Kapittel 1 innledning Evalueringsdesign Reformer som forandrer og forandres Læreplanforvaltning en historisk bakgrunn Formidlingstiltak og administrasjon et spørsmål om rasjonelle eller normative valg? Implementering og iverksetting av L97 oppfølging eller nybrottsverk? Kapittel 2 Læreplanen som kommunikativ prosess Modeller for beslutningsprosesser Organisasjoner i endring et resultat av rasjonelle overveielser? Endringer i utdanningssystemet Teorier om begrenset rasjonalitet Beslutninger som organisasjonens kommunikasjonsform Didaktikk og beslutningskommunikasjon Læreplanens kommentarprinsipp Kapittel 3 Metode Gjennomføring av undersøkelsen Analyse Likertskala, gjennomsnitt og samlevariabler Populasjon og utvalgsproblematikk Gruppeforskjeller og signifikans Kapittel 4 Implementering et nettverk av løsninger... 56

6 Hvordan formidles læreplanen? Kompetanseutviklingsplanen og det påfølgende planarbeidet Trykte publikasjoner og kontakter utad Læremidler fra lærebøker til IKT Evaluering, ledelse og en samordning av virkemidler Utdanningsledelse et tiltak på tvers? Om sentrale funksjoner i implementeringsarbeidet Mannskapet en fast stab? Kjønn og alder ingen hindring! Utdanning slik det høver seg? Kapittel 5 Idealer og forventninger til læreplanen Hvilke idealer var viktige i arbeidet med læreplanen? Forventninger til målene og innholdet i læreplanen Kapittel 6 Sekundære læreplansbindinger lever de opp til sitt navn? Om bruk av planer og materiell i implementerings- og undervisningsarbeid Planer, dokumenter og materiell i implementerings- og lærebokarbeid Bruk av planer og materiell i arbeid med kompetanseutvikling og informasjonsformidling Implementeringstiltakenes ivaretakelse av læreplanen Bruk av planer og materiell i undervisningsarbeid Lærebokutvalgets intensjoner for lærebøkenes formål i planlegging og undervisning Oppsummering Kapittel 7 Hva har kompetanse- og evalueringsarbeidet dreid seg om? De viktigste tiltakene i implementeringsarbeidet Kompetanseutvikling og planleggingsarbeidet ved skolen Oppsummering av kompetansearbeidets utforming og nytte Hva har evalueringsarbeidet dreid seg om? Oppsummering av evalueringsarbeidets utforming og nytte Lærerutvalgets vurdering av evaluering - før og etter L Oppsummering av lærerutvalgets vurdering av evaluering før og etter L Kapittel 8 Hvilke tiltak er nyttige for hva? Forventninger til implementeringstiltakenes og lærebøkenes nytte i læreres praksis Vektlegging av evalueringsarbeidets nytte for læreres arbeid

7 Vektlegging av kompetanseutviklingens nytte for læreres arbeid Vektlegging av lærebøkenes nytte for læreres arbeid Kapittel 9 Læreplanens og implementeringstiltakenes endringsverdi Forventninger til implementeringstiltakenes endringsverdi Forskjeller mellom forventninger og erfaringer omkring endring av undervisningsarbeidet Vurderinger av L97s endringsverdi. En sammenlikning mellom ulike grupper Kapittel 10 Oppsummering og avslutning Læreplanens betydning Sekundære læreplanbindinger som en forlengelse av læreplanen Læreplanen og balansen mellom endring og kontinuitet Konklusjoner Litteraturliste

8 Forord Denne rapporten omfatter resultater fra flere undersøkelser som tar sikte på å studere iverksettingen av Læreplanverket for den 10-årige skolen (L97). Prosjektet Hvordan formidles læreplanen? er en del av den nasjonale evalueringen av Reform 97 som gjennomføres etter oppdrag og med støtte fra Norges Forskningsråd. Initiativtaker og prosjektleder er Professor Stefan Hopmann ved Høgkolen i Agder/Pedagogisk institutt ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU). Kari E. Bachmann ved pedagogisk institutt/likt ved NTNU har gjennomført sitt doktorgradsarbeid som en del av prosjektet, mens Kirsten Sivesind og Azita Afsar ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo (UiO), nå ved henholdsvis Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO og Læringssenteret, har vært engasjert som forskere. Prosjektet tar utgangspunkt i det internasjonale forskningsprosjektet A cross cultural study of organizing curriculum change (OCC), initiert av Stefan Hopmann og Rudolf Künzli (Didaktikum Aarau). Vårt evalueringsprosjekt har tatt form gjennom en tett samarbeidsprosess mellom de nevnte deltakerne i prosjektgruppen, som har stått sammen om utvikling av evalueringsdesign, teoriutvikling, utforming av spørreskjemaer, datainnsamling, analyser og skrivearbeid. Ansvaret for å utarbeide de enkelte kapitler har vært fordelt som følgende: Kapittel 1, Innledning, er skrevet av Kirsten Sivesind og Stefan Hopmann. Kapittel 2, Læreplanen som kommunikativ prosess, er skrevet av Kari E. Bachmann. Kapittel 3, Metode, er skrevet av Kirsten Sivesind og Kari E. Bachmann. Kapittel 4, Implementering, et nettverk av løsninger, er skrevet av Kirsten Sivesind. Kapittel 5, Idealer og forventninger til læreplanen, er skrevet av Kirsten Sivesind. Kapittel 6, Sekundære læreplansbindinger lever de opp til sitt navn? Om bruk av planer og materiell i implementerings- og undervisningsarbeid, er skrevet av Kari E. Bachmann og Azita Afsar.

9 Kapittel 7, Hva har kompetanse- og evalueringsarbeidet dreid seg om, er skrevet av Azita Afsar Kapittel 8, Hvilke tiltak er nyttiger for hva? er skrevet av Kari E. Bachmann. Kapittel 9, Læreplanens og implementeringstiltakenes endringsverdi, er skrevet av Kari E. Bachmann Kapittel 10, Oppsummering og avslutning, er skrevet av Kari E. Bachmann. Mange takk til Professor Bjørg Brandtzæg Gundem for gjennomlesning av rapporten og mange gode kommentarer underveis og Siren Vegusdal og Inger Lin Nystad Baade for all god hjelp med teknisk redigering. 9

10 Kapittel 1 innledning De mest sentrale aktører ved iverksettingen av en læreplanreform er det pedagogiske personalet ved skolene, som gjennom lov- og forskriftsverket er forpliktet til å planlegge undervisningen etter målene og innholdet i L97. Så langt vi kan se, og på grunnlag av våre gjennomførte undersøkelser, har lærerne læreplanen i bakhodet (Stenmo 1999). Det betyr lærerne har lest planen, kjenner innholdet og bruker i den i sin planlegging. Lærerne oppfatter også at undervisningen er i tråd med forskriftene. Likevel sier de fleste lærerne vi har spurt, at læreplanen ikke, eller bare i liten grad, har forandret deres egen undervisningsplanlegging og undervisning. Dette er i tråd med hva man kjenner fra tidligere undersøkelser i Norge (Hauge 1999; Stenmo 1999), og studier i andre land (Hopmann 1998a). Til forskjell fra strukturelle reformer, er det verken historisk eller empirisk stor grunn til å tro at læreplaner virker umiddelbart på skolens virksomhet (Hopmann 1999a), og i de tilfeller der den nye læreplanen atskiller seg fra de forrige, er virkningen direkte avhengig av hvordan lærerne fortolker den pågjeldende forandring (Hauge 1999; Sivesind 1995; Stenmo 1999). Men det er - i følge våre inntil nå samlede resultater - heller ikke i disse tilfeller læreplanen selv, som utløser forandringsbehov hos lærerne. Den er i stor grad formidlet gjennom andre læreplanbaserte virkemidler, såkalte sekundære læreplanbindinger (Hopmann 1988), altså tiltak og redskaper, som er relatert til læreplanens mandat og innhold, og som direkte eller indirekte kan støtte opp om lærerens undervisningsforståelse og planlegging. Det gjelder først og fremst utskiftningen av lærebøkene og annet undervisningsmateriell (Ben-Peretz 1990; Biehl and Ohlhaver 1999; Pinar et al. 1995; Selander and Englund 1994; Westbury 1990; Westbury 1991). Dernest er enhver reform et spørsmål om organisering, ledelse og beslutninger (Hopmann 1988; Gundem 1993a; Künzli and Hopmann 1998). Utover dette er kompetanseutvikling et viktig redskap som støtter opp om og kvalifiserer lærere i arbeidet med å planlegge og å gjennomføre undervisningen (Bachmann 2002; Nesje 1999; Nesje and Hopmann 2002). Et aktuelt virkemiddel er også ulike evalueringstiltak som skal sikre at undervisningen er i tråd med de forventinger læreplanene gir uttrykk for (Hopmann 1999b).

11 Evalueringsdesign Betydningen av det enkelte virkemidlet er ikke det viktigste i denne sammenheng. Avgjørende for utfallet av reformtiltakene er hvordan virkemidlene forholder seg til hverandre, utfyller hverandre og definerer mellomrommet mellom arbeidet med utarbeidelse av læreplanen og undervisningspraksisen. For at planen skal få gjennomslag, må den komme til uttrykk gjennom lærebøkene, være gjenstand for ledelses- og støttetiltak og bli aktualisert gjennom arbeidet med evaluering og kompetanseutvikling (Afsar 1995). På denne bakgrunnen har vi utviklet følgende evaluerings - design. L97 Informasjon Læremidler Ledelse Evaluering Kompetanse Undervisning Figur 1.1: Evalueringsdesign Evalueringsdesignet skiller mellom tre nivåer, det politiske, det programmatiske og det praktisk pedagogiske, som hver omfatter ulike oppgaver og aktiviteter (Biehl and Ohlhaver 1999; Künzli and Hopmann 1998; Sivesind 2002). På det politiske nivået legitimeres arbeidet med læreplanen ved at offentligheten gir sin tilslutning gjennom godkjenning og høringsinstanser. Det programmatiske nivået omhandler utforming og implementering der de faglige og metodiske spørsmål settes på dagsorden. Det tredje nivået omhandler det pedagogiske arbeidet i skolene. I henhold til senere forskning på feltet, er det liten grunn til å forvente at prosessene mellom nivåene følger et enkelt mønster ovenfra og ned (Hopmann 1998a). Derfor er det heller ikke kausalt i forstand av å utlede bestemte faktorer som forklarer gitte resultater. Fordi vi antar at sammenhengen mellom to forhold er avhengig av deltakernes beslutninger og overveielser, vil forbindelseslinjene og tiltakene analyseres på bakgrunn av de valg som gjøres i organisasjonen slik den utspilles i arbeidet med reformen 11

12 Hvordan formidles læreplanen? Vi er heller ikke opptatt av enkeltindividenes hensikter og preferanser, men først og fremst hvilke temaer som er sosialt representert for de personutvalg som har konkret tatt del i implementeringsarbeidet. I en metodologisk forstand innebærer det å se makrososiale sammenhenger som et resultat av beslutninger i en organisasjon (Afsar, Sivesind and Bachmann 2002; Sivesind Under arbeid). Siden vi antar at kommunikasjon binder de ulike nivåene sammen i forstand av å omhandle felles temaer, vil vår metode og analyse være begrunnet i en kommunikasjonsteori om organisasjoner. Det forutsetter også en kartlegging av hvilke deltakere som har vært involvert i arbeidet med læreplanen, og en beskrivelse av hvordan tiltakene har vært designet, formidlet og forstått. Siden vi antar at det ikke vil være et en til en forhold mellom nivåene, er det også forventet at det er forskjeller i forståelsen og bruken av planen. Derfor gjør vi en sammenliknende analyse med tanke på å finne likheter og forskjeller i måten personer i administrative posisjoner og lærere tematiserer læreplanen. Reformer som forandrer og forandres Utdanning forandrer seg gjennom det lange løp av skiftende historiske praksiser og framtrer med ulik tyngde og karakter slik det utformes av deltakerne på ulike nivåer i systemet. Ser man historisk på det, tilskrives utviklingslinjene en institusjonell betydning for hvordan læreplanreformer foregår. De er vesentlige for å forstå hvordan reformer skapes og gjenskapes i en gjentagende rekonstruksjon der visse mønstre framtrer som typiske for en periode eller et utviklingsforløp. Også innenfor kortere tidsrom som gjelder èn læreplanreform, er det mulig å vise til bestemte strukturer eller handlingsmønstre. I denne sammenhengen dreier det seg om faser i arbeidet, fra man argumenterer politisk for at en reform skal igangsettes, gjennom arbeidet med å utforme læreplanen og legge den fram for høringer, gjennom ulike utprøvinger og/ eller formidlingstiltak, og til at den blir iverksatt som en del av skolens primære virksomhet. På mange måter er dette en beslutningsgang som følger de formale prosedyrene i arbeidet (Hopmann 1991b). Det er vanlig å se disse fasene tilknyttet bestemte nivåer i organisasjonen. Når det gjelder en sentral læreplanreform, er ideen at den utformes sentralt, men iverksettes lokalt. En slik tankegang er rimelig i og med at sentrale utdanningsreformer representerer politiske og administrative beslutninger som er gjort på vegne av samfunnet som sådan, og har legitimitet i den forstand at den skal gjelde for mange, ikke minst for skolene, lærerne og elevene som skal benytte seg av den i arbeidet. Allikevel kan man påstå at denne sentrale-desentrale tankegangen er for enkel til at 12

13 den skisserer de kompliserte sammenhengene som eksisterer mellom alle de nivåene og organisasjonene som er involvert. At reformarbeidet foregår ustanselig, på flere nivåer, i ulike organisasjoner, på flere beslektede fagområder, med ulike hensikter og på samme tid, gjør endringene kompliserte og mangeartede. At den enkelte deltaker spiller inn på basis av egne prioriteringer, gjør ikke saken enklere. Derfor kan ikke forandringer sees som utfallet av et enkeltstående tiltak, men et resultat av de valgene som deltakerne gjør i samspillet med omgivelsene. Det betyr også at den enkelte ikke vil kunne forandre noe som helst, uten at fellesskapet gir sin tilslutning. Endringsagenten vil altså kunne stå overfor store utfordringer når fellesskapet er mangfoldig og bygger på lange og sterke tradisjoner. Med andre ord - utdanningsreformer kan ikke leses uavhengig av tid, sted og de sosiale sammenhenger de inngår i. Det er altså et komplisert bilde som tegnes når man tar høyde for alle de aktivitetene og beslutningene som foregår parallelt, og derfor kreves det et analyseapparat eller en modell som forenkler og systematiserer våre observasjoner, men som allikevel ikke stigmatiserer blikket i den forstand at vesentlige hendelser og handlinger blir oversett. I tillegg er det viktig å ta utgangspunktet i de begrepene som er relevante for å beskrive og analysere læreplanaktiviteten slik den foregår i vår aktuelle kontekst. Det betyr at man må ha et klart begrep om hva en læreplan er, hva en reform innebærer av endringsforsøk og hvordan disse forsøkene kan sies å henge sammen med tidligere praksiser så vel som nye utviklingstrender. Læreplanforvaltning en historisk bakgrunn Er arbeidet med læreplaner et politisk, administrativt eller pedagogisk foretak? For å svare på spørsmålet, må man først avklare hva et politisk og administrativt problem er til forskjell fra et pedagogisk. Ser man historisk på det, vil man kunne si at de politiske myndighetene har det overordnede og legitime ansvaret for å ta beslutninger på vegne av samfunnet. Gjennom det parlamentariske systemet vedtas lover og retningslinjer som skal komme offentligheten og borgerne til gode. Det forutsetter imidlertid et administrativt apparat som håndterer sin primære oppgave; å fungere som en besluttende og iverksettende instans for politiske myndigheter. Tradisjonelt har dette foregått i den offentlige administrasjonen som vedtar reguleringer i form av regler og forskriftsverk for egne og underliggende etater. Slike beslutninger formidles gjerne skriftlig og forutsetter at den som er underordnet følger anvisningene som er skrevet ned og følger bestemte prosedyrer. Dermed blir organisasjonen formal i sin rasjonalitet. 13

14 Hvordan formidles læreplanen? Reguleringene kan ha stor betydning for hvordan omorganiseringer foregår i for eksempel utdanningssystemet. Dersom lov og mandater setter nye krav til elevgrunnlag, inntaksordninger, rettigheter for visse grupper, linjedelinger etc. kan man i ettertid se at det skjer strukturelle forandringer av omfattende art. Det er fordi alle ansatte i forvaltningen forpliktes i forhold til hva som er besluttet gjennom lov- og forskriftsverket, og kan i enkelte tilfeller også bli straffet dersom saker blir innklaget og evt. havner i rettsapparatet. Slik sett blir beslutninger tatt gjennom både formidlende tiltak og iverksettinger, og gjennom tilsyns og kontrollordninger - en praksis som vanskelig lar seg oppheve selv om dereguleringer blir gjennomført. Spørsmålet er altså ikke hvorvidt utdanningen er regulert, men på hvilke områder og i hvilken grad. Historisk sett har lovreguleringene ikke vært tilstrekkelige med tanke på å utføre den todelte oppgaven som innebærer å formidle utviklingstiltak og føre tilsyn og kontroll. Derfor har læreplaner kommet til, først og fremst for å kunne formidle vedtak om hva som skal være innholdet i utdanningen (Gundem 1997). Dette er også tilfellet i den norske konteksten (Gundem 1993). Læreplaner har altså hatt en formidlende funksjon, bygget på en tillit til at ansatte følger opp planen i sitt offentlige virke. Til motsetning kan sentrale evalueringer ha en kontrollerende funksjon som innebærer å føre tilsyn og kontroll med skoleverket. I nord- og kontinental-europa er det lange tradisjoner for å utforme læreplaner i forlengelsen av hva loven setter som krav, mens eksterne evalueringer har fått en underordnet status med tanke på å standardisere utdanningsinnholdet (Hopmann og Nesje 2002). Det har å gjøre med oppbyggingen av en offentlig statsforvaltning slik det ble utviklet gjennom etableringen av den prøyssiske staten på slutten 1700-tallet og senere bygget opp gjennom byråkratiet og tilhørende utdanningsinstitusjoner i1800- tallets Europa. Da fikk fagprofesjonene sentrale posisjoner og arbeidsoppgaver i både utviklingen og iverksettingen av offentlige reformer. De statlige organiserte universitetene og seminarer for blant annet lærere, sørget for å utdanne personer til embeter i offentlig virksomhet gjennom profesjonsstudier/ embetsstudier og seminarer for f.eks lærere. I og med at personer med bestemte eksamener og utdanninger ervervet seg sentrale og sterke posisjoner innenfor den offentlige forvaltningen, ble byråkratiet utviklet for å etterkomme ønsker og krav fra de sektorer som var representert (Ringer 1969). V- modellen som representerer fovaltningstanken (Verwaltung), gjengitt i Figur 1-2, skisserer hvilke institusjoner som hadde betydning for utdanningsreformene, det vil si høyere utdanning med sine profesjoner, politiske myndigheter og statsadministrasjonen. Det var et trekantforhold som i første rekke ble bundet sammen ut fra ideen om danning (Bildung) (Ringer 1969). 14

15 Politikk Loven Danningsidé Profesjoner (lærer) Læreplan Undervisning Utdanning (elev) Borger Figur 1.2: Verwaltung læreplanens funksjon sett ut i fra en forvaltningsmodell Derfor ble også utdanningsreformene utformet gjennom en læreplan som gav bestemte retningslinjer for skolens innhold, som igjen skulle komme den enkelte borger til gode i form av undervisning innrettet med tanke på danning (Bildung). Siden dette hensynet ikke var forenlig med en sterk kontroll, verken av utdanningens beskaffenhet, profesjonene, skolenes undervisning eller elevenes læring, ble hensynet om å føre tilsyn i form av eksterne evalueringer av underordnet betydning (Hopmann og Nesje 2002). Dermed ble kontrollfunksjonen overtatt av profesjonen selv som et indre prosess-anliggende, mens det eksterne eksamenssystemet ble administrert for å sortere elever til videre studier og arbeidsliv, en funksjon som på mange måter bevarte utdanningsinstitusjonenes etablerte rolle i samfunnet. Utdanningsinstitusjonene så seg selv tjent med et statlig mandat for å utføre denne funksjonen, men samtidig var profesjonene selv i stand til å utforme hva som skulle ligge til grunn for organisering og utvelgelse av innholdet. Utformingen av læreplaner, som studieplaner og fagplaner gav dem en slik sjanse. De angir hvilket innhold som elevene skal møte gjennom et utdanningsløp, og kan presisere både legitimeringen eller begrunnelsen av det (orden), hvordan det skal struktureres i forhold til en progresjon og årstrinn (rekkefølge) og hvordan innholdet skal behandles/utformes i organiseringen av skolens virksomhet, først og fremst gjennom undervisningsinteraksjonen mellom lærer og student/elev. Siden denne interaksjonen blir vesentlig for hva som formidles og læres i klasserommet, kan den sies å være besluttende i siste 15

16 Hvordan formidles læreplanen? instans (utvalg). For nærmere forklaring på begrepene på orden, rekkefølge og utvalg, se side 40. Dermed er ikke læreplanen kun et spørsmål om politikk og administrasjon, men dreier seg om pedagogiske problemstillinger som skal ivareta elevenes og i prinsippet borgernes rettigheter. Slike problemstillinger er ikke bare et organisatorisk spørsmål om hvordan undervisningen blir iverksatt eller evaluert, men måten læreplaner utformes på, med hensyn til faglige- og pedagogiske problemstillinger. Med andre ord, læreplanen og undervisningen har vært utformet med en politisk legitimitet, formidlet gjennom administrativ praksis og ikke minst tatt utgangspunkt i profesjonelle spørsmål som pedagogene har ivaretatt gjennom sine oppgaver og roller i forvaltningsapparatet. Vår figur illustrerer dette trekantforholdet. To rasjonaler er derfor sentrale i den Nord- og kontinentaleuropeise utdannings - tradisjonen, den formale rasjonalitet knyttet til reguleringer og prosedyrer for hvordan loven skal håndheves, og den substansielle rasjonalitet som omhandler prinsipper for å begrunne, organisere og velge ut faglig og/ eller tverrfaglig innhold for undervisningsformål. Formidlingstiltak og administrasjon et spørsmål om rasjonelle eller normative valg? Siden læreplanen er et lovbestemt mandat for alle dem som er involvert i skole og utdanning, får den også sin virkning og funksjon i form av ulike formidlingstiltak, som for eksempel utformingen av lærebøker. Derfor vil en rekke grupper av personer med ulik institusjonstilknytning til utdanningsadministrasjonen og skoleverket, ha betydning for hvordan læreplanen formidles. Det gjelder redaktører og forfattere av lærebøker som opererer innenfor forlagsvirksomhet, kompetanseutviklere som deltar sentralt eller lokalt utviklingsarbeid, og ikke minst gjennom evalueringer som er sentralt eller lokalt iverksatt. Et spørsmål er imidlertid hvorvidt deres arbeid følger de formale og/ eller substansielle rasjonaler som ligger til grunn for vårt utdanningssystem, eller om de kan sies å representere nyere ideer om hvordan utdanningen skal styres og organiseres. Ser man på utdanningspolitikken slik den har utviklet seg gjennom de siste hundre år, finnes det mange eksempler på styrings- og ledelsestiltak som ikke er i tråd med de byråkratiske prinsipper slik vi har presentert dem innledningsvis. Av den samme grunn har byråkratitenkningen blitt neglisjert og avfeid som rigid og institusjonal, uten å ta høyde for de endringstiltak som den enkelte aktør bidrar med i reformarbeidet. Videre er de politiske og ideologiske momentene forsterket som beslutningsgrunnlag og ikke minst de rent økonomiske og rasjonelle grunner for å iverksette utdanningsreformer. 16

17 Ser man på utviklingen av de utdanningssystemene som ble etablert i overgangen til 1900-tallet, da industrialiseringen var på sin høyde, er også denne tenkningen helt på sin plass. Utdanning ble politisk ansett å være et middel for å integrere samfunnet sosialt og dermed få bukt med de sosiale problemene som for eksempel innvandringen og urbaniseringen (Kliebard 1988). Samtidig var utdanning et middel som skulle støtte opp om den teknologiske og økonomiske utviklingen og slik sett gjøre statene og enkelte bransjer/ bedrifter konkurransedyktige på den internasjonale arenaen. Siden statstanken i for eksempel USA, ikke var tradisjonsbundet til monarkiet, men legitimert ut fra en republikansk ide, ble heller ikke administrasjonen utformet ut fra ideen om forvaltningsherredømme der kongens autoritet ble delegert til ulike posisjoner og personer i hierarkiet. Ergo måtte man innenfor utdanningen operere instrumentelt ut fra ideen om å tilføre utenverden det som var krevet - læring, kunnskap og resultater. På tross av reformpedagogiske ideer som satte barnet i sentrum, ble dette systemet toneangivende for utdanningen i mange land og stater. Det førte til oppblomstringen av evalueringssystemer i form av omfattende testsystemer som administrasjonen utformet med tanke på å standardisere og kontrollere hva skolene og utdanningen som system produserte. Den enkelte aktør ble i dette systemet avkrevd å stå til ansvar for de oppgavene som rollen forutsatte. Reformpedagogiske ideer som også utviklet seg i USA på overgangen til tallet, var motsatsen til denne tenke-/ handlemåten, noe som gjenspeiles i den pedagogiske litteratur (Dewey 1916). Disse ideene ble allikevel ikke toneangivende for den offentlige utdanningsadministrasjonen, som fungerte på andre vilkår enn pedagogikkens egenreferanser (Westbury 1998). A-modellen der A står for administrasjonsperspektivet på utdanning (administration), gjengitt i figur 1-3, illustrerer dette forholdet: 17

18 Hvordan formidles læreplanen? Politikk Utdanning Evaluering Markedet Interaksjon Læring Sosialisering Borger Figur 1.3. Administrering av utdanning og evalueringens offentlige funksjon En slik administrativ praksis innebærer følgende rasjonale for handling: - en økonomisk-instrumentell rasjonalitet som går ut på å nå utenforliggende mål med minst mulig kostnader, og en normativ rasjonalitet som tar utgangspunkt i den enkeltes interesser og verdibaserte målsettinger. Nettopp fordi man anså hver enkelt borger og sosiale aktør for å agere på egne vegne med utgangspunkt i individuelle preferanser og holdninger, har også ulike modeller blitt utviklet for å forstå hvordan kombinasjonen av enkelthandlinger resulterer i kollektive resultater på et makrososiologisk nivå 1. Tanken om å se makrososiale forhold som resultat av enkeltstående valg, er helt sentral for å forstå både utviklingen og iverksettingen av en læreplanreform. Kan arbeidet med en læreplanreform sees som et forsøk på å rasjonalisere utdanningssystemet i en økonomisk forstand? Forutsetter læreplanen normative føringer som er ideologiske med tanke på å ivareta samfunnsmessige oppgaver og styringstiltak? Eller er det slik at læreplanen fungerer på sine formale vilkår som et mandat for en legal og legitim rolleutøvelse? Alternativt, er læreplanen bygget på tanken om innholdsmessig autorisasjon basert på utdanningens selvreferanse (danning) og/eller fagenes egenlogikk? (Sivesind, Afsar and Bachmann 2003). Etter som vi antar at vårt utdanningssystem og ikke minst læreplantekningen tar utgangspunkt i formale og substansielle rasjonaler, men samtidig tilpasser seg både styringsmessige og 1 Hvordan man forstår og forklarer dette, går utover rapportens tema, og derfor henvises det til bakenforliggende arbeider (Sivesind Under arbeid). 18

19 økonomisk-rasjonelle krav, ser vi viktigheten av å vurdere de mulighetene som skisseres i modellen nedenfor: Politikk Loven Danningsidé Læreplan Eval. Profesjoner Underv. Læring Markedet Interaksjon Sosialisering Borger Figur 1.4: Håndtering av ulike rasjonaler på bakgrunn av historiske forutsetninger for læreplanarbeidet Modellen kan sies å representere moderne paradokser for hva som kreves og forutsettes av alle dem som står ansvarlig for skole og utdanning i et moderne samfunn som vårt. Dette er temaet for rapporten. Både lærere, skoleledere og andre personer som har et ledelsesansvar for vårt utdanningssystem, må se til at skolen utvikler og tar i bruk reformer slik at den forandres i takt med de forutsetninger som de bygger på. Videre må ledere være i stand til å se hvordan man best imøtekommer ulike krav og håndterer problemer man står overfor. Vi tror at et begrep om kommunikasjon kan gi en god forståelse av denne problemhåndteringen, slik den fungerer på fellesskapets premisser, men samtidig på basis av hva den enkelte bidrar med inn i reformprosessen. Kapitlene som følger, vil gi en introduksjon til hvordan man kan forstå en slik prosess. Fram til i dag har organisasjoner og beslutningshierarkier, blitt beskrevet og fortolket ut fra begrepet om den instrumentelle og normative rasjonalitet som utviklet seg i USA i løpet av 1900-tallet. Teoriutviklingen har imidlertid gjort fremskritt, ikke minst gjennom beslutningsteorier som ser hvilke begrensninger som hviler på enhver organisasjon når det gjelder å fungere etter rasjonelle prinsipper av ulik art. Slike begreper og modeller har opplagt sin plass i vår litteratur om evaluering, reformer og læreplaner, noe som også vil ligge til grunn for hvordan vi har innhentet data, bearbeidet og drøftet dem. 19

20 Hvordan formidles læreplanen? Både med tanke på å utvikle våre teorier om læreplanreformer, men også for å begrunne våre valg og analyser, vil vi først ta for oss noen av de prinsippene om er sentrale for å forstå hvordan læreplanreformer fungerer i dagens utdanningssystem. Implementering og iverksetting av L97 oppfølging eller nybrottsverk? Forvaltningens primære oppgave Forvaltningens primære funksjon har vært å fungere som en besluttende og iverksettende instans for de politiske myndigheter (beslutninger angir organisasjonens form). Tradisjonelt har dette foregått gjennom å vedta reguleringer i form av regler og forskriftsverk for underliggende etater som for eksempel skoleverket (retten angir organisasjonens medium). I dette ligger en todelt oppgave, formidling og tilsyn. Historisk sett har lovreguleringene ikke vært tilstrekkelige med tanke på å utføre denne todelte oppgaven. På denne bakgrunn har læreplaner kommet til. De har en formidlende funksjon av å sette standarder for opplæring og undervisning. Videre har evalueringer vært organisert med tanke på å føre tilsyn og kontroll. Arbeidet med å utvikle et sentralt læreplandokument, tar utgangspunkt i en forutsetning om at skolens personale og brukergrupper setter seg inn i dokumentets innhold og tar anvisningene til følge for sitt daglige virke. Dette er imidlertid ikke den eneste måten læreplanen kan fungere som et formidlende ledd mellom sentrale myndigheter og skolens virksomhet. En rekke grupper av personer med ulik institusjonstilknytning, deltar i et implementeringsarbeid som har konsekvenser for læreplanens formidling og funksjon. Det gjelder redaktører og forfattere av lærebøker som opererer innenfor forlagsvirksomhet. Videre deltar en rekke personer i arbeid med kompetanseutvikling som er organisert enten sentralt eller lokalt i tilknytning til lærerutdanningsenheter og andre kompetansesentra. I tillegg er en rekke kommunale evalueringsprosjekter satt i gang som har følger for hvordan skolen oppfatter sitt program og mandat, og endelig vil den sentrale, den kommunale og den lokale skoleledelse har følger for hvilke tiltak som settes i verk når det gjelder oppfølging av læreplanen. Ikke minst har ledere ansvar for informasjonsflyt og kontrolltiltak som vil ha følger for måten lærere og skolens personale forstår og følger opp læreplanen i sin praksis. 20

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Innhold. introduksjon... 11. del 1 lærersamarbeid og tilpasset opplæring... 21. kapittel 1 grunnleggende prinsipper for framtidas skole...

Innhold. introduksjon... 11. del 1 lærersamarbeid og tilpasset opplæring... 21. kapittel 1 grunnleggende prinsipper for framtidas skole... Forord Som det går fram av introduksjonen, er denne boka i noen grad basert på tidligere tekster jeg har skrevet om utvikling av skolen fra 1980-årene og fram til i dag. Samtidig er det med nytt innhold

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Innhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet

Innhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet Innhold Bokens tema, struktur og motiv............................. 15 Utdanningshistorie og selvrefleksjon.......................... 15 Bokens struktur.......................................... 16 Del

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Individorienterte tradisjoner

Individorienterte tradisjoner Individorienterte tradisjoner Fram til 1950-tallet: Lette etter forklaringer knyttet til personlighet. Hvem er i høyrisikogruppene? 1960- og -70 tallet: Økt oppmerksomhet på trening av praktisk atferd.

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label School ID: School Name: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2008

Detaljer

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien

Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien Oslo, 18. nov 2011 Spredningsarbeid i nettverk trengs det en NY GIV her også? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning og pedagogikk torbjorn.lund@.uit.no Mål Overgangsprosjektet

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold

Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Utkast til delprosjektplan mellom Fylkesmannen i Østfold og Fredrikstad kommune, Hvaler kommune og Råde kommune. Mål for prosjektet Regelverk

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Innhold. Del 1 Teoriinngang... 11. Del 2 Virksomhet, virkning og tro... 109

Innhold. Del 1 Teoriinngang... 11. Del 2 Virksomhet, virkning og tro... 109 ledelse bok.book Page 5 Tuesday, January 9, 2007 12:06 PM Innhold Del 1 Teoriinngang........................................ 11 Kapittel 1 Ledelse: et spennende og forførerisk begrep............. 12 1.1

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer og praksis skal utformes slik at

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere

Detaljer

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering VURDERING I INKLUDERENDE MILJØER NO Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Deliberativ politikk

Deliberativ politikk Erik Oddvar Eriksen (red.) Deliberativ politikk Demokrati i teori og praksis TANO Innhold Forord 9 1 Introduksjon til en deliberativ politikkmodell 11 av Erik Oddvar Eriksen Et nytt klima 11 Normative

Detaljer

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004 2007 Forord Jeg er glad for å kunne presentere Handlingsplanen for likestilling i barnehagen

Detaljer