MØTEINNKALLING SAKSLISTE 12/10 TEMAPLAN FOR TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET - OPPSTART AV ARBEID

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Gran rådhus, møterom Granavollen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. (Saker merket med * skal behandles av kommunestyret.) Tema/orienteringer Etablererveiledning forlengelse av gjeldende prosjekt ut 2010 v/ samfunnsutviklingssjef Anders Paulsen Bassengrom Grymyr arbeidsopplegg videre signaler i forhold til omgang v/ samfunnsutviklingssjef Anders Paulsen Regnskapsresultat v/ økonomisjef Morten Gausen Samhandlingsreformen v/ kommunalsjef Gaute Øvrebotten SAKSLISTE Saksnr. Tittel GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET /10 * NY ORGANISERING HELSE OG OMSORG 10/10 EVALUERING AV BUDSJETTPROSESSEN FOR /10 * KJØP AV "VERKSTEDSMIA" I RØYKENVIK 12/10 TEMAPLAN FOR TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET - OPPSTART AV ARBEID 13/10 ORIENTERING OM PÅGÅENDE ARBEID MED SKJØTSELSPLAN FOR DEN BERGENSKE HOVEDVEG - STREKNINGEN GRANAVOLLEN - TINGELSTADHØGDA - SVENSBAKKEN 14/10 * GRAN SENTRUM - FLOMSIKRING, NY VEG SMIEGATA NY RUNDKJØRING RV.4 - ØKONOMISK STATUS - FINANSIERING Sekretariatet for rådmann og ordfører, ren for Ordføreren Eli Stigen konsulent

2 Sak 9/10 NY ORGANISERING HELSE OG OMSORG Saksbehandler: Arne Skogsbakken Arkiv: 030 H3 &40 Arkivsaksnr.: 08/2137 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 13/08 Eldrerådet PS 13/08 Råd for funksjonshemmede PS 2/09 Kommunestyret PS 1/09 Eldrerådet PS 1/09 Råd for funksjonshemmede PS 32/09 Formannskapet PS 3/09 Eldrerådet PS 3/09 Råd for funksjonshemmede PS 64/09 Kommunestyret PS 9/10 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret tar saken til orientering Saksdokumenter: Organisering helse og omsorg sluttrapport fra arbeidsgruppe Vedlagt: Saksopplysninger: I henhold til handlingsplanen i prosjektrapporten fra Opptur-prosjektet, var framtidig organisering av helse- og omsorgstjenesten i Gran kommune forutsatt avklart i løpet av høsten Arbeidet kom imidlertid senere i gang enn forutsatt. Rådmannen satte, i slutten av november 2009, ned en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å komme med forslag til organisering. Arbeidsgruppen har vært sammensatt av representanter fra virksomhetsområdene helse og pleie og omsorg, og tillitsvalgte fra henholsvis Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund. Rådmannen har vært leder av gruppen. Gruppen avsluttet sitt arbeid 12. februar 2010, og sluttrapporten følger vedlagt. Som det vil framgå, har gruppen kommet fram til et forslag som ligger tett opptil alternativ 1 i rapporten fra hovedprosjektet. For utdyping av, og begrunnelser for, valget vises til vedlegget. Vurdering: Rådmannen oppfatter å ha de nødvendige fullmakter til å kunne ta endelig beslutning i saken. Ettersom Opptur-prosjektet berører så mange, og fordi et stort antall har vært involvert i arbeidet, ser rådmannen det likevel som viktig å informere bredt om utfallet av prosessen. Det er derfor lagt opp til følgende orienteringer: 9. mars orientering i rådmannens ledergruppe 10. mars orientering i samarbeidsmøte for tillitsvalgte 11. mars orientering i formannskapet 25. mars orientering i kommunestyret Den nye organiseringen er forutsatt å være i funksjon fra 1. oktober. Side 2

3 Sak 10/10 EVALUERING AV BUDSJETTPROSESSEN FOR 2010 Saksbehandler: Morten Gausen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/939 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 43/09 Formannskapet PS 63/09 Kommunestyret PS 63/09 Formannskapet PS 4/09 Eldrerådet PS 4/09 Råd for funksjonshemmede PS 72/09 Formannskapet PS 84/09 Formannskapet PS 127/09 Kommunestyret PS 10/10 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Saksdokumenter: Skissert budsjettprosess 2009; Gran kommunes årshjul økonomi 2008 Kommunelovens Forskrift om årsbudsjett *) Dokumentet blir delt ut i møtet Vedlagt: * Nei Nei Saksopplysninger: Etter gjennomført budsjettprosess, har det vært praksis å foreta en evaluering av fremdrift, dokumenter, arbeidsfordeling m.m. Målet er å oppnå en forbedret prosess som alle involverte parter kan være fornøyd med. Det er kommuneloven og tilhørende forskrifter som legger de ytre premissene for budsjett- og økonomiplanprosessen. Senrale bestemmelser er bl.a: Budsjett og økonomiplan skal vedtas minimum en gang per år, der økonomiplanen skal omfatte kommende 4 års periode og årsbudsjettet er første året. Det er valgfritt om budsjett og økonomiplan er ett eller to dokumenter. Budsjett og økonomiplan skal omfatte hele kommunens virksomhet, gi en realistisk oversikt over inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver. Det stilles krav til årlig balanse mellom inntekter og anvendelse av midler. Vedtak må fattes innen for kommende budsjettår. Kommunestyret selv vedtar, mens formannskapet innstiller. Innstilling til budsjett skal ligge ute til alminnelig ettersyn minst 14 dager før behandling i kommunestyre. Den enkelte bevilgning skal føres opp med beløp og tekst som angir hva bevilgningen gjelder. Kommunestyret skal angi mål og premisser knyttet til bruken av bevilgningen. Kommunestyret bestemmer selv om bevilgninger gis som bruttobevilgninger, nettobevilgninger eller ved å kombinere disse. Side 3

4 Sak 10/10 Innenfor de bevilgninger som er fastsatt i årsbudsjettet, kan kommunestyret tildele underordnet organ å foreta videre fordeling av de bevilgninger som er oppført i årsbudsjettet. Slik fordeling er ikke en del av årsbudsjettet. Dersom slik delegering ikke er vedtatt, er det rådmannen som har myndigheten. Basert på gjeldende lov og forskrift vedtok Gran kommunstyre reglement for delegering i budsjettsaker i K.sak 58/01. Reglementet er ikke justert i etterkant, men praksis er tilpasset de politiske og organisasjonsmessige endringene som er gjort i ettertid. Vurdering: Innledning Dagens regelverk i lov og forskrift, iverksatt fra 2001, gir forholdsvis stor valgfrihet i hvordan den enkelte kommune ønsker å legge opp både budsjettprosessen og økonomistyringen. I motsetning til tidligere, der kommunestyret skulle vedta et detaljert tallbudsjett, fokuserer gjeldende regelverk på kommunestyrets rolle på et mer overordnet nivå. Blant annet med budsjettdokumenter som skal vise kommunestyrets prioriteringer, målsettinger og premisser. Når rådmannen skal lage en evaluering av budsjettprossessen for 2010 kan det gjøres ut fra flere vinklinger, men her har en valgt å fokusere på de prosessene som har vist seg mest utfordrende i løpet av siste års mål- og budsjettarbeid. Årets budsjettprosess er allerede er startet i og med at det er satt i gang en videreføring av arbeidet med effektivisering og kostnadsreduksjoner for økonomiplanperioden fram til Dette kostnadsrammearbeidet skal rapporteres til kommunestyret. I budsjett- og økonomiplanprosessen for opplevde en at det ble relativt store endringer fra det opprinnelige ordførerbudsjettet til det endelige flertallsforslaget fra formannskapet. Dersom en skal fortsette med ordførerbudsjett i Gran kommune, er det, slik rådmannen ser det, viktig å legge til rette for at budsjettframlegget som sendes ut på intern høring er forankret i formannskapets flertall og så godt gjennomarbeidet som mulig. Dette særlig av hensyn til de interne høringsinstansene (arbeidstakerorganisasjonene, råd og utvalg) skal kunne gi sine uttalelser i forhold til mål, tiltak og innretninger i budsjettprosessen, slik at den interne høringsrunden oppleves som reell. Sammspillet mellom politiske og administrative arbeidsprosesser Det er viktig å legge til rette for en god prosess mellom politisk nivå og administrasjonen i budsjettprosessen. Dette ikke minst for å sikre tilstrekkelig tid for administrasjonen til å foreta faglige og tjenestemessige vurderinger, også i forhold til rådmannens utredningsplikt.. Rådmannen har begrenset utredningskapasitet knyttet til budsjettprosessen, derfor er det viktig at alle utredningsbehov framsettes av ordfører eller framkommer gjennom flertallsbeslutninger i formannskapet som bestillinger. Rådmannen vil også peke på at bestilling av utredninger må fremsettes så vidt tidlig i arbeidsprosessen at tilbakerapporteringen til politiske organ kan gjøres som en samlet og helhetlig vurdering fra rådmannen og ikke fremstår som enkeltsaker fra den enkelte berørte virksomhet. Dette vil gi administrasjonen mulighet til å vurdere helhetlige løsninger som ivaretar den politiske viljen/retningen. Rådmannen ønsker også å drøfte den praktiske arbeidsfordelingen mellom administrasjonen og ordfører/formannskap i kommende budsjettprosess. Administrasjonen må legge til rette for, og motta tydelige styringssignaler/forutsetninger fra ordfører/formannskap, for så å få tid til å utrede/beregne de økonomiske og tjenestemessige konsekvensene av disse prioriteringene. Dette er spesielt krevende i forhold til effekter av finansiering, moms, tilskudd til investeringer osv. Ut fra erfaringer anbefaler rådmannen at det for 2011 utarbeides et budsjett som viser brutto inntekt og brutto utgift. Dette vil i større grad enn netto ramme synliggjøre aktivitetsnivået innenfor det enkelte Side 4 av 13

5 Sak 10/10 virksomhetsområde. Budsjettvedtaket bør likevel fattes på nettobeløp for å unngå et stort press på å drive med politiske budsjettjusteringer gjennom hele året. Mål- og budsjettprosessen må knyttes enda tettere sammen. Resultatmål i budsjett og økonomiplanen må knyttes tydelig til økonomiske vurderinger. Mål og finansiering må behandles som en prosess. For budsjett 2010 fikk vi noen mål, som forutsetter bevilgning for å kunne gjennomføres, som nå står vedtatt gjennomført uten nødvendig bevilgning. I større sammenheng vil rådmannen også peke på behovet for avveining mellom mål, framdrift og økonomiske rammebetingelser i alt overordnet planarbeid. Dette er en balansegang. Langsiktig planlegging skal både ha rom for visjonære tanker og samtidig god kontakt med virkeligheten. Investeringsbudsjettet bør i hovedsak utarbeides og avklares i forkant av driftsbudsjettet. Dette er viktig for å få klargjort avgrensningene mellom vedlikehold og investering, noe som også innebærer at sekkeposter bør unngås på investeringsbudsjettet. Videre må valg av finansieringsform avklares tidlig. Alt dette er faktorer som kan ha tildels betydelig innvirkning på framtidige driftsbudsjett. To alternative budsjettprosesser for Et alternativ til et ordførerbudsjett, kan også være formannskapet, eventuelt et flertall i formannskapet, legger fram et foreløpig forslag til budsjett og økonomiplan som sendes på intern høring før formannskapet utarbeider sitt endelige forslag. 2. En kan også tenke seg et alternativ med et rådmannsbudsjett. Et rådmannsbudsjett må baseres på politiske føringer fra kommunestyre og formannskap. Ved en slik prosess vil det være naturlig at rådmannen bruker ordinære prosedyrer for medbestemmelse (arbeidstakerorganisasjonene) og at den interne høringsrunden kan bortfalle. Da kan råd og utvalg uttale seg til budsjett og økonomiplan i den ordinære høringsrunden, når budsjettet er lagt ut på alminnelig ettersyn. Budsjettet er den mest politiske saken som behandles i løpet av året. Dette er også årsaken til at det er formannskapet som innstiller i budsjettsaken. Rådmannen er derfor i utgangspunktet skeptisk til en slik løsning med et rådmannsbudsjett, og mener den i tilfelle forutsetter at det foreligger svært tydelige politiske føringer fra formannskap og/eller kommunestyre for mål og budsjettarbeidet. Vedlagt følger Gran kommunes økonomiske årshjul for Her var det lagt opp til en noe justert prosess i forhold til tidligere års praksis. Skissen vil være et utgangspunkt for å se hvilke aktører som involveres i en budsjettprosess, hvilke dokumenter som utarbeides og hvordan en fremdriftsplan kan se ut. Dersom en skulle velge andre arbeidsmåter må det foretas nødvendige justeringer. Side 5 av 13

6 Sak 11/10 KJØP AV "VERKSTEDSMIA" I RØYKENVIK Saksbehandler: Anders Paulsen Arkiv: 611 &50 Arkivsaksnr.: 10/23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 11/10 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Gran kommune kjøper «Verkstedsmia». Kjøpet gjennomføres i henhold til fremlagt avtale. Kjøpet finansieres ved bruk av «Investeringsprosjekt 632» Saksdokumenter: 1 Vedlagt: Brev til advokat Arne Staksrud, Brev fra advokat Arne Staksrud, Verdivurdering av eiendommen fra Ing cob Reme AS, Kartskisse og utsnitt fra web-kart Reguleringsplan for Røykenvik Forslag til reguleringsbestemmelser, 1994 Formannskapets sak 31/97: Avtaler med Sanne AS og Raukr Viking AS 2 Avtale mellom Gran kommune og Sanne AS vedr gnr. 61 bnr. 3, Avtale mellom Norges statsbaner og Randsfjordens fellesfløtningsforening, Avtaleoverdragelse mellom Norges Statsbaner og Drammensvassdragets 2 Fellesfløtningsforening, mars 1948 Avtaleoverdragelse mellom Norges Statsbaner og Gran kommune, Utsnitt av reguleringsplankart Bilder fra Røykenvik 1) Saken følges av flere vedlegg enn det som anses for beslutningsrelevant. Det er likevel valgt å legge ved dokumenter og avtaler fra tidligere behandlinger fordi disse bidrar til et bilde av Gran kommunes rolle som aktør i området og Gran kommunes vilje for utvikling av området 2) Disse vedleggene legges ut elektronisk på men sendes ikke ut i papirversjon Saksopplysninger: Gran kommune har i brev av fra advokat Arne Staksrud blitt tilbudt å kjøpe eiendommen «Verkstedsmia» i Røykenvik. Selger er Sanne AS i forbindelse med bobehandling. Det har tidligere vært kontakt mellom Staksrud og Gran kommune om denne saken, og Gran kommune har bedt om at det fremlegges takst over eiendommen, som grunnlag for avgjørelse om kjøp. Advokat Staksrud ba opprinnelig om svar innen Gran kommune informerte om at dette ikke ville være mulig, siden spørsmålet krever politisk avklaring. Det er avklart i gruppeledermøtet at det politisk er ønske om å gå videre med saken, med intensjon om å forhandle frem en avtale om kjøp, og legge avtalen fram til behandling i formannskapet og kommunestyret Gran kommune eier fra før det meste av strandlinja i Røykenvik, mellom Brenneriet og Røken gård, med unntak av Lokstallen. I 2009 kjøpte kommunen «Vikabutikken» i krysset ved innkjøringen til Nes. For kommunen har det vært ansett som en fordel å eie strandsonen i Røykenvik med tanke på å legge til rette for helhetlig utvikling av området. Flere eiendommer er bortleid til private aktører gjelder både småbåthavna og Oscar II. Side 6

7 Sak 11/10 «Verkstedsmia» er nærmeste nabo til området hvor båthusene i Røykenvika tidligere sto. Båthusene ble fjernet i januar Området vil bli kommende lokalisering for kunstprosjekt av den britiske kunstneren Rachel Whiteread i samarbeid Sparebankstiftelsen DnbNor. Vurdering: Rådmannen anser det som positivt hvis Gran kommune kan få til en avtale om kjøp av «Verkstedsmia». Med et slikt kjøp vil kommunen eie hele strandlinja fra Brenneriet til Røken gård, og vil slik kunne bidra til helhetlige grep om videre utvikling i området. De områdene som er bortleid drives på en måte som bidrar positivt for både Grans egen befolkning og for tilreisende. Dette er meget positivt for Røykenvik-området. «Verkstedsmia»s nærhet til kunstprosjektet som skal realiseres i Røykenvik i løpet av sommeren 2010 er ytterligere et moment som gjør at rådmannen mener det er hensiktsmessig for kommunen å eie denne eiendommen. Rådmannen vil derfor anbefale at Gran kommune kjøper «Verkstedsmia», basert på fremforhandlet avtale mellom advokat Arne Staksrud på vegne av selger og Gran kommune. Side 7 av 13

8 Sak 12/10 TEMAPLAN FOR TURVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET - OPPSTART AV ARBEID Saksbehandler: Else Hagen Lyngstad Arkiv: 147 Arkivsaksnr.: 10/231 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 7/10 Fast utvalg for plansaker PS 12/10 Formannskapet Innstilling: Det fremlagte forslaget til arbeidsopplegg og fremdriftsplan for arbeidet med Temaplan for turveger og trafikksikkerhet godkjennes. Saksdokumenter: Kommunal trafikksikkerhetsplan, prioriteringsliste Kommunedelplan for idrett og fysisks aktivitet Vedlagt: Nei Nei Denne saken fremmes for parallell behandling i Fast utvalg for plansaker og Formannskapet. De arealmessige vurderinger sorterer under Fast utvalg for plansaker mens finansieringsdelen ligger innenfor Formannskapets ansvarsområde. Saksopplysninger: Gran kommune vedtok i desember 2009 Kommunal trafikksikkerhetsplan, prioriteringsliste Gjennom denne prosessen ble behovet for å se trafikksikkerhetsplanen i en større sammenheng etterlyst, bl.a. sammenhengen mellom trafikksikkhetsarbeidet og andre viktige innsatsområder som å forebygge ulykker/skader, gi trygge skoleveger, gi økt fysisk aktivitet m.v. Gjeldende Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet har også klare målsettinger for å legge til rette for fysisk aktivitet gjennom planlegging og forvaltning av areal, bl.a. gjennom målene om å opprette gang/sykkelveger som knytter sentrumsområdene sammen og å sikre grønne korridorer fra sentrumsområdene/boligområdene ut i marka. Som del av dette arbeidet og som en oppfølging av Kommunedelplan for Geodata er det startet opp et arbeid med å kartlegge og registrere turstier, skiløyper og gang-/sykkelveger m.v. Målet med Temakartprosjektet er å kunne tilby oppdaterte temakart over kommunens samlede turvegnett gjennom internett/web-kart. Et viktig fellestrekk for de omtalte planene er tilknytningen til folkehelseperspektiver. Viktige forhold å vurdere nærmere i en temaplan for turveger og trafikksikkerhet vil være: Trafikksikkerhet Trygge skoleveger Sammenhengende turvegnett Temakart Side 8

9 Sak 12/10 Arbeidsopplegg: Etter rådmannens vurdering er arbeidet med Temaplan for turveger og trafikksikkerhet egnet som en administrativ prosess der deltagelse fra kommunens berørte virksomheter sikres gjennom en intern arbeids- og høringsgruppe. Virksomheter som naturlig vil ta del i prosessen er Helse, Skole, Kultur, Plan/Samfunn, Teknisk drift, Landbruk. Administrasjonen tar sikte på å involvere Råd for funksjonshemmede og eldrerådet, elevrådene, FAU, Idrettsrådet og idrettslag/foreninger, Hadeland Turlag, Frivilligsentralen o.a. før sommeren. Planen vil deretter bli sendt ut til høring til de politiske utvalgene og sluttbehandlet i løpet av november Vurdering: Det er positivt at det legges til rette for et arbeid som setter prioritering av trafikksikkerhetstiltak inn i en større sammenheng gjennom en temaplan for turveger og trafikksikkerhet. Det vil bli viktig å få til en god arbeidsprosess som gir rom for innspill og synspunkter fra ulike grupper med interesser i arbeidet. Rådmannen mener at det skisserte opplegget vil sørge for å legge til rette for synspunkter og innspill i tilstrekkelig grad med tanke på omfanget av arbeidet med temaplan for turveger og trafikksikkerhet. Det anbefales at det skisserte opplegget legges til grunn for arbeidet. Side 9 av 13

10 Sak 13/10 ORIENTERING OM PÅGÅENDE ARBEID MED SKJØTSELSPLAN FOR DEN BERGENSKE HOVEDVEG - STREKNINGEN GRANAVOLLEN - TINGELSTADHØGDA - SVENSBAKKEN Saksbehandler: Erik Trehjørningen Arkiv: VEG Kv.2070 Arkivsaksnr.: 09/132 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 13/10 Formannskapet PS 13/10 Fast utvalg for plansaker PS / Kommunestyret Innstilling: 1. Saken tas til orientering 2. Skjøtselsplanen vedlegges som grunnlagsmateriale ved rullering av kommunedelplan for kommunale veger. Saksdokumenter: Ingen Vedlagt: Denne saken fremmes for parallell behandling i Fast utvalg for plansaker og Formannskapet før vedtak foretas av Kommunestyret. De arealmessige vurderinger sorterer under Fast utvalg for plansaker mens finansieringsdelen ligger innenfor Formannskapets ansvarsområde. Saksopplysninger: I 2002 forelå en nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Statens vegvesen utarbeidet denne i samarbeid med fylkeskommuner, kommuner og frivillige organisasjoner. Planen resulterte i til sammen 270 enkeltanlegg og miljøer som var fredningsverdige. Vegstrekningen Granavollen Tingelstad Svensbakken er med i denne planen. Dette betyr imidlertid ikke at vegstrekningen er fredet. Slik fredning foretas av riksantikvaren. Forslag om fredning av vegen er foreløpig ikke fremlagt og er heller ikke tema i skjøtselsplanen. Vegen har gjennom årene ofte blitt kalt Kongevegen, men offisielt vegnavn er Den bergenske hovedveg. Dette ble fastsatt i forbindelse med navnsetting og vegloven av For utviklingsarbeidet som foregår i området Granavollen Tingelstad er forvaltningen av denne vegstrekningen svært viktig. I tillegg til å være adkomstveg for grunneiere og næringsdrivende er vegen viktig som lokal turveg for turister og besøkende til Granavollen, hotellene og Hadeland Folkemuseum samt selvfølgelig som (inter)nasjonal turveg for pilegrimer. For hvert av de 270 anleggene og miljøene i nasjonal verneplan arbeides det med å lage egne forvaltningsplaner/skjøtselsplaner der bl.a. arbeidsmetoder og prosedyrer detaljeres. Det lages også konkrete forslag til skjøtselstiltak. Side 10

11 Sak 13/10 Forslag om utarbeidelse av en skjøtselsplan for strekningen var også en av konklusjonene i første fase av utviklingsprosjektet for Granavollen St. Petri/Hadeland folkemuseum. Hensikten med en plan for Den bergenske hovedveg er å sørge for at vegen blir tatt vare på ved at kvaliteter sikres og at vedlikeholdet bedres. Planen skal vise prioriterte tiltak og være grunnlag for eventuelle søknader om medfinansiering av disse. Planen vil ikke ha en offisiell status etter plan- og bygningsloven, men vil være et viktig grunnlagsmateriale ved rullering av kommunedelplan for kommunale veger. Vegstrekningen Granavollen Tingelstadhøgda Svensbakken er en av flere kommunalt eide anlegg som er valgt ut i verneplanen. Med dette som utgangspunkt ba Gran kommune Statens vegvesen v/norsk vegmuseum om å utarbeide en egen skjøtselsplan for denne vegstrekningen. Det har vært viktig for Statens vegvesen og Gran kommune å sørge for medvirkning fra grunneierne langs traseen. Det har derfor vært avholdt åpent møte i anledning saken og 2 representanter for grunneierne har sammen med en bredt sammensatt gruppe fra Gran kommune og Statens vegvesen deltatt i utarbeidelsen Status for arbeidet er at arbeidsgruppa nå sender et utkast til skjøtselsplan ut til berørte grunneiere for å få innspill og synspunkter. I etterkant vil arbeidsgruppa sammen med Statens vegvesen ferdigstille planen. Vurdering: Vedlikeholdet på Den bergenske hovedveg har lenge vært mangelfullt. Dette er i stor grad forårsaket av usikkerhet rundt vernestatus og derav muligheter til foreta inngrep i selve veglegemet med grøfter. Vedlikeholdet bør generelt bedres av hensyn til brukerne som er representert ved grunneiere, gårdbrukere, turister, frilufts- og næringsinteresser. Skjøtselsplanen vil gi bakgrunn og retningslinjer for vegeier (Gran kommune) og grunneiere langs traseen hva gjelder forventninger til vegstandard, vedlikeholdsnivå og tiltak. Det vesentligste av aktuelle tiltak er av driftsart som må kunne oppfattes at skal falle inn under kommunens ordinære driftsopplegg. Imidlertid vil det i planen være aktuelt å diskutere hvorvidt Den bergenske hovedveg skal få et spesielt tilsyn og vedlikehold samt eventuelt særskilte investeringstiltak. Dette sett ut i fra behov i forbindelse med utvikling av Granavollen med nærområde, vegen som pilegrimsled samt nærings- og turistformål. Rådmannen mener at dette er temaer som må tas opp ved rullering av kommunedelplan for kommunale veger slik at disse kan underlegges politisk diskusjon og høring på vanlig måte. Det foreslås derfor at skjøtselsplanen legges ved som et grunnlagsnotat ved dette arbeidets oppstart. Planen vil inntil denne rulleringen igangsettes kunne benyttes som et hjelpemiddel til den ordinære drift. Side 11 av 13

12 Sak 14/10 GRAN SENTRUM - FLOMSIKRING, NY VEG SMIEGATA - NY RUNDKJØRING RV.4 - ØKONOMISK STATUS - FINANSIERING Saksbehandler: Erik Trehjørningen Arkiv: VA Hovsbekken Arkivsaksnr.: 09/1833 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 14/10 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: 1. Prosjekt 687 Gran sentrum tilleggsbevilges kr til finansiering av følgende tiltak (jfr. budsjett- og økonomiplan ): Ny rundkjøring rv.4 Flomsikring Ny veg Smiegata ny rundkjøring rv.4 2. Tillggsbevilgningen dekkes ved låneopptak Saksdokumenter: Ingen Vedlagt: Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i budsjettene for 2008, 2009 og 2010 utbygging av tiltakene Rundkjøring Gran syd, Ny veg Hovsgutua Sør, Flomsikring, Ny veg Smietorget Haslerudgutua I Gran sentrum og delarbeider i mot Øvre Hovsgutua. Planlegging av arbeidene ble igangsatt våren 2008 og hoveddel av flomsikringsanlegg samt alle veganlegg ble lagt ut som offentlig konkurranse høsten Resterende anlegg ble konkurranseutsatt høsten Gran kommunes beregnete andel av beskrevne og tilbudte arbeider, gjenstående arbeider, kostnader til juridisk bistand samt grunnerverv ga en totalramme for prosjektet på kr ,-. (pr.februar 2009). Det var i totalrammen samlet avsatt ca. 5 % til uforutsette kostnader. Prisstigningen for denne typen arbeid har ifølge SSB i perioden vært ca. 1 %. I tillegg ble det avsatt kr ,- til ytterligere arbeider i budsjettet for Alle arbeider finansiert i 2008 og 2009 forventes sluttført innen 01. mars 2010 og oversikter over økonomisk status fremkommer fortløpende ved avregninger, oversikter over tilleggsarbeider, sluttforhandlinger av grunnerverv m.v. Foreløpige tall tyder på til dels store overskridelser i forhold til beregnet masseforbruk (steinmasser m.v.), ikke beskrevne arbeider i tilknytning til ny overvannspumpestasjon, langt høyere kostnader til grunnerverv enn tidligere antatt og behov for betydelig hjelp fra konsulent i anleggsfasen. Side 12

13 Sak 14/10 Oversikt: Type tjeneste Budsjettert kostnad Beregnet totalkostnad Juridisk bistand/annonser/gebyrer m.v. Ca. kr Kr Konsulent Ca. kr Kr Erstatninger/ grunnerverv Ca. kr Kr Arbeid/ materiell Ca. kr Kr Mva Ca. kr Kr (NB! Mva. beregnes ikke på arbeidsdelen på veger) Kommunens behov for finansiering av overskridelsen er beregnet til å være ca. kr ,-. Resten forutsettes dekket ved allerede inngåtte utbyggingsavtaler. Nye utbyggingsavtaler vil bidra til å dekke økte kostnader ytterligere. Om en forutsetter at de prinsipper som er lagt til grunn i vedtatte utbyggingsavtaler også vil gjelde i fremtiden, og at det inngås utbyggingsavtaler for alle områder innenfor kommunedelplan for Gran sentrum, vil fortsatt kommunens beregnede andel bli innenfor 5 10 millioner som tidligere oppgitt. En slik situasjon vil uansett ligge lagt inn i fremtiden og Gran kommune vil i alle tilfelle måtte forskuttere større beløp. Det er sendt søknader om bidrag til økte kostnader til NVE og Statens vegvesen. Det foreligger ikke svar på disse søknadene på skrivetidspunktet. Vurdering: Alle arbeider vil på behandlingstidspunktet for denne saken være fullført. Dette i tråd med de forpliktelser som er fastsatt i forhold til inngåtte utbyggingsavtaler. Administrasjonen foretar i slike prosjekter løpende kontroll og sluttkontroll av innkomne fakturering. Ingenting tyder på uregelmessigheter i faktureringen eller totalt utførte arbeider/ tilførte materialer. Tilbudsgrunnlag og beregnete kostnader for flomsikringen utført av NVE var imidlertid ikke tilstrekkelige for beregning av reelle kostnader. I tillegg foreligger det en reell underestimering av kostnader til kjøp av grunn i Gran sentrum samt behov for konsulentbistand til relativt komplekse arbeider. Rådmannen anbefaler at det tilleggsbevilges de nødvendige midler for finansiering av tiltak oppsatt i budsjettet for 2008, 2009 og Tilleggsbevilgningen anbefales finansiert ved låneopptak. Side 13 av 13