FUE styringsgruppe. Liv Haugen. Arealreduksjon i byggefase 2

Transkript

1 FUE styringsgruppe Notat Sak Arealreduksjon byggefase 2 Utarbeidet av Liv Haugen Til FUE styringsgruppe, via planleggingsrådet fase 2 Dato Kopi Vedlegg Arealreduksjon i byggefase 2 Innledning Helsedepartementet har i sitt framlegg til statsbudsjett for 2004 gitt grønt lys for planlegging av byggefase 2 og samtidig pålagt prosjektet en kostnadsreduksjon på 10%. Styret i Helse Midt-Norge vedtok i sitt møte 18.juni, at byggefase 2 Nytt universitetssykehus i Trondheim skulle planlegges med et funksjonelt sykehus på m2 med mulighet for utvidelse i tråd med revidert HFP, til m2. Helse Midt-Norge har etter statsbudsjettet ble lagt fram, konkludert med at det skal planlegges med m2, på en slik måte at ytterligere ca m2 kan besluttes utbygd på et seinere tidspunkt med bevart funksjonalitet i hele bygningsmassen. Fra revidert HFP ligger et behov for å flytte klinisk virksomhet tilsvarende 500 m2 netto til Røros sykehus og ytterligere 375m2 netto fra fase 2 til fase 1 som konsekvens av vedtaket om utvidet åpningstid. Prosessen Problemstillingen ble lagt fram i møte i planleggingsråd fase Det ble nedsatt en arbeidsgruppe under planleggingsrådet for å se på hvilke premisser som skulle legges til grunn for arealreduksjon og om mulig komme med konkrete forslag. Arbeidsgruppa har bestått av Knut Bjørnstad hjertemedisin, Eiliv Brenna medisin, Ola D Sæther kirurgi, Ursula Falkmer kreft, Guttorm Eilertsen Trondheim kommune, Stig Slørdal DMF, Ellen Anette Hegstad FUE sekretariat, Anne Kari Steinsvik, St.Olav, Lars Magnussen HBMN og Liv Haugen, HBMN, leder av arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa har hatt 4 møter og har utarbeidet et forslag til anbefaling fra planleggingsrådet. HBMN har bistått i prosessen med analyser og beregninger av hvordan de ulike alternativene vil slå ut, og hvilke omdisponeringer som er praktisk gjennomførbare. HBMN har benyttet Ementors rådgiver Allan Hansen til beregningene. Premisser for arealreduksjon Et areal på m2 tilsvarer arealet i HFP 99 med tillegg av lands- og regionfunksjoner som har kommet til siden det første HFP ble utarbeidet. Det betyr at vi også for fase 2 planlegger med en framskrivingshorisont til Endringen i alderssammensetningen i befolkningen som vi vet vil komme fra 2014 og framover, vil ikke fanges opp av den utbyggingsløsningen som nå planlegges. I Arkiv: Vår ref: Side 1 av 6 SK:

2 kravet til arealreduksjon ligger det et krav til omstilling av virksomheten som det kliniske fagmiljøet på St. Olavs Hospital ikke ser noen mulighet for å gjennomføre. Helse Midt-Norge må i løpet av de nærmeste par årene ta standpunkt til om dette skal løses via funksjonsfordeling i regionen eller om det skal bygges ut for ytterligere kapasitet på St.Olav. Kravet til generalitet i byggene må skjerpes, slik at framtidige funksjonsendringer kan løses uten store ombygginger. I krav til generalitet inngår standardisering av rom, bl.a. alle behandlingsrom, poliklinikkrom, operasjonsstuer og rom for billeddiagnostikk. Ved å enes om et noen standardstørrelser, vil seinere funksjonsendringer bli enklere. Plassering av behandlingsareal er en like viktig del av generaliteten. Alt behandlings- og intervensjonsareal må følge generelt senters prinsipper, med plassering i 1. og 2. etasje i hvert bygg. For å bevare funksjonalitet i begge løsningene ( og ) må bygget planlegges med tilstrekkelig grunnareal. Det såkalte fotavtrykket av bygningene slik det framgår av mulighetsstudiene, må bevares. Arealreduksjonen må foretas med formål å skjerme klinisk virksomhet så langt det er mulig. Bevaring av Høyblokka som en mulig måte å oppnå større areal er reist, og avvist av planleggingsrådet. Det er flere begrunnelser for denne konklusjonen. Bevaring av høyblokka vil bryte med vedtatte prinsipper for utbyggingen på Øya. NTNU går sterkt i mot det som mulig løsning fordi den vil vanskeliggjøre gjennomførningen av den integrerte universitetsklinikken. Bruk av Høyblokka vil måtte regnes innenfor arealrammen på m2. Det vil bli et dårligere og mindre funksjonelt areal enn nybygg. En aksept for å øke arealrammen ved å bevare høyblokka vil kreve eget vedtak i Helse Midt-Norges styre. Det er verken større eller mindre sannsynlighet for å få utvidet rammen, enten det er snakke om høyblokka eller nytt vedtak om de resterende m2 av revidert HFP. Bygningsmessig standard og rehabiliteringskostnader er utredet tidligere og ikke gjennomgått nærmere i denne sammenhengen fordi konklusjonen ble at det ikke var et aktuelt alternativ. Det er vist tidligere at rehabilitering ikke vil bli vesentlig billigere enn nybygd areal. Drift av høyblokka sammen med nye bygg i byggefase 1 vil bli både vanskelig og fordyrende. Behandlingsarealene, operasjon, poliklinikk, dagbehandling og operasjon er redusert etter vedtaket i FUE styringsgruppe om utvidet åpningstid. Ytterligere reduksjon av disse arealene skaper risiko for å planlegge nye flaskehalser. Det vil også gjøre bygningene mindre fleksible med tanke på en framtidig utvidelse. Planleggingsrådet vil derfor ikke tilrå at disse arealene reduseres. Arealer som er frigjort i fase 1 etter vedtaket om utvidet åpningstid, er langt på veg utnyttet ved bl.a. at landsfunksjoner allerede er planlagt inn. Andre muligheter må kunne vurderes, ved å flytte funksjoner fra fase 2 så langt det er praktisk mulig i forhold til areal og funksjonalitet. Et aktuelt alternativ er Smertepoliklinikken/ Kompetansesenter for sammensatte lidelser. Endringer som måtte bli besluttet når det gjelder standarder for kontor, kantine og andre, ikke-medisinske servicefunksjoner må gjelde begge byggefaser. Siden fase 1 kun er planlagt med produksjonstall fra 1995, er det foreløpig vurdert at reduksjon i sengeareal ikke kan tas fra byggefase 1. Dette må eventuelt utredes nærmere. Konkrete forslag Planleggingshorisont 2010 gir en reduksjon på 46 senger, som tilsvarer 2200m2. Alt areal som oppgis i dette notatet er bruttom2, etter brutto/nettofaktor på 2. Fortsatt vil sengetallet i ferdig utbygd sykehus være høyere enn opprinnelig planlagt i HFP 99. Side 2 av 6

3 Administrasjonen i Reumatismehuset Ved å forutsette at administrasjonen blir værende i Reumatismehuset, kan 2500m2 tas ut av videre planlegging/prosjektering. Kontorareal Ved å endre kriteriene for hvilke funksjoner som tildeles kontorarbeidsplass (alle leger, + avdelingssykepleier og ass. avdelingssykepleier tildeles kontorplass), og endre fordeling mellom cellekontor og teamkontor, er det beregnet en arealreduksjon på 2500m2. Da er arealstandard på hhv 9,5 og 8 m2 ikke endret Det er mulig med ytterligere reduksjon i dette arealet dersom man konkret vurderer behovet for kontorarbeidsplass for hver enkelt funksjon. Dette arbeidet kan skje i TV 3 som behandler retningslinjer for bl.a. kontorarealer. Kontorareal bør i prinsippet tildeles etter samme kriterier og med samme standard i begge byggefaser. En beregning på alt kontorareal i fase med en flat reduksjon på 10% gir et brutto m2 tall på 1325 m2, hvilket tilsvarer omlag 18 senger. For å kunne si om dette er praktisk gjennomførbart kreves det en grundig gjennomgang av prosjektert kontorareal i fase 1. Ikke-medisinsk service Det foregår flere parallelle prosesser når det gjelder ikke-medisinske servicefunksjoner. Arealstandard og beregningsfaktor for kantineareal ses på i samarbeid med NTNU. Spørsmålet om sentrallager for Helseregion Midt-Norge er under vurdering, behov for serviceareal i alle bygg påvirkes av rørpost og AGV og søppelsug, bl.a. Kjøkkenareal vil også bli gjennomgått med tanke på å vurdere om to bygg kan ha felles senterkjøkken. Basen for ambulansemottak, både helikopter og bil gjennomgås. Foreløpig anslag er at det er mulig å redusere dette arealet med 1500m2.. Flytting av funksjoner til fase 1 Hudavdelingen Muligheten for å flytte Hudavdelingen til Nevrosenteret er vurdert. Det ville kunne gitt innspart areal i fase 2, samt tidligere innflytting av avdelingen i permanente lokaler og dermed frigjøring av provisoriefunksjon i pasienthotellet langt tidligere enn ved lokalisering av Hud i Miljøsenteret. Det viser seg ikke å være mulighet for å finne tilstrekkelig areal i Nevrosenteret uten betydelig inngripen i prosjektert areal. Dersom frigjøring av provisorieløsningen i pasienthotellet tidligere fortsatt er et ønske, må det letes etter andre alternativer for Hudavdelingen. Smerteklinikken/ Nasjonalt senter for sammensatte lidelser Arealet for denne funksjonen utgjør ca 750m2. Det vurderes muligheten av å plassere den inn i Nevrosenteret. Alternativet sokkelen i reumatismehuset er vurdert, det arealet er ikke tilstrekkelig. Løsningen er ikke drøftet verken med funksjonens eget fagmiljø, med kreftavdelingen, akuttavdelingen eller nevrosenteret. Dersom smerteklinikken/ Nasjonalt senter for sammensatte lidelser forbli i Miljøsenteret i fase 2, betyr det en reduksjon av annet areal, tilsvarende 750m2m, eller omreknet til ca 15 senger. Allergologisk poliklinikk I mulighetsstudien framkom et ønske fra fagmiljøene om en felles allergologisk poliklinikk, der barn, ØNH, hud og lunge alle er interessenter. Det er et ønske om å få plass til en slik enhet i fase 1 fordi den da vil kunne tas i bruk langt tidligere. Arbeidsgruppa som ser på dette, kommer med et forslag om å finne løsning i 1.etg i Kvinne-barnsenteret. En viktig begrunnelse for valg av lokalisering er at barn utgjør ca 50% av pasientene ved en slik allergologisk Side 3 av 6

4 enhet.. Arealreduksjonen blir relativt liten, i det bare hud og lunge vil avgi noe areal fra fase 2. Dette er foreløpig satt til ca 200m2. Rapporten er i ferd med å bli ferdig stillet i disse dager. Flytting av funksjoner fra Øya Vedtaket i revidert HFP om flytting av 500 netto m2 kliniske funksjoner fra Øya til Røros står ved lag. Dialyseenheten som allerede er lokalisert der, beregnes i denne sammenhengen til 300 brutto m2. Ytterligere 700m2 brutto må finne sin løsning gjennom funksjoner som krever senger, med mindre det opprettes poliklinikk/dagbehandling i et visst omfang. Det kan være mulig å se Røros i et perspektiv som Distriktsmedisinsk senter som det jobbes med ellers i helseregionen. Pasienter som skal behandles på Røros må ha et behandlingsbehov som kan dekkes uten døgnkontinuerlig tilgang på høykompetent spesialisthelsetjeneste. 700m2 brutto tilsvarer ca 15 senger Flytting av funksjoner til OSS er berørt uten å at det er beregnet. Ved en eventuell nedleggelse av akuttfunksjonene for medisin og kirurgi, samt overføring av fødsler til Øya, vil arealene på OSS kunne brukes til elektiv virksomhet som poliklinikk, dagbehandling og elektive innleggelse. En slik flytting vil dels være å bytte akuttpasienter mot elektive inneliggende pasienter, dels vil det kunne utgjøre en netto arealgevinst på i hovedsak behandlingsareal. Planleggingsrådet mener at dette er en beslutning som er avhengig av flere faktorer enn arealreduksjonen for byggefase 2 og har derfor ikke utredet den videre. Reduksjon i sengetall Reduksjon i gjennomsnittlig liggetid Denne reduksjonen kommer i tillegg til den som er gjort ved endring av planleggingshorisonten til Etter en vurdering av tall fra begge faser, er det mest realistiske å ta sengene ved en flat %-vis reduksjon av liggetid for alle kliniske avdelinger i fase 2. Med de øvrige forutsetninger som ligger i notatet vil dette utgjøre 3000 m2, eller ca 63 senger. (under forutsetning av at beslutningen om å flytte kliniske funksjoner til Røros opprettholdes, og at smerteklinikken flyttes til nevrosenteret). Det gjenstår noen ubesvarte spørsmål som kan påvirke behovet for reduksjon av liggetid og påvirke hvor sengene tas. Dersom det tas en beslutning om en ytterligere gjennomgang av behovet for kontorarbeidsplasser som også inkluderer fase 1, vil det kunne spares areal utover de 2500m2 som allerede er beregnet. Dersom det blir et vedtak i Helse Midt-Norge om felleslager og felles innkjøpsordning, vil ytterligere omlag 800m2 kunne spares på areal for ikke-medisinsk service. Beslutninger i forhold til Røros og overflytting av funksjoner i fase 1, får direkte innvirkning på sengetallet. Man kan gå nærmere inn i sengetallet for de ulike kliniske funksjoner for å se om noen har kommet urimelig lavt og dermed bør spares i det generelle kuttet. Av åpenbare grunner vil det kun være avdelinger med et lite sengetall som kan skjermes. Hvis en stor avdeling skulle få sitt kutt redusert, vil det påføre de andre en forholdsvis mye større belastning. Flere av de kliniske fagmiljøene har meldt betydelig bekymring for antall senger. Det gjelder spesielt for kreftpasienter, både i Miljøsenteret og ellers i sykehuset, infeksjonsmedisin og indremedisin/kardiologi. Side 4 av 6

5 Funksjon reduksjon, brutto m2 Antall senger Pålagt arealreduksjon rev. HFP, forutsatt flyttet til Røros 1000 rev. HFP, forutsatt inn i fase Total arealreduksjon Planlegging til Adm. i Reumatismehuset 2500 Kontorareal 2500 Ikke-medisinsk service 1500 Hudavdeling til fase 1 0 Smerte/ sammensatte lidelser 750 Behandlingsareal til Røros 300 Allergologisk poliklinikk 200 Før reduksjon i liggetid 9950 Ytterligere reduksjonsbehov tilsvarer ca 10% reduksjon gj.snittlig liggetid kontorareal?? * 1000 liggetid,? % * Anslag på reduksjon kontorareal i nederste del av tabellen, er et meget upresist anslag som forutsetter at man ser på tildeling av kontor etter nye kriterier (trenger man egen plass eller kan en arbeidsplass deles av flere) og en endring av prosjektert standard for kontor i fase 1 - Dette oppsettet er gjort med forutsetning av at kliniske arealer tilsv. 1000m2 brutto flyttes til Røros og at Kompetansesenteret for smerte og sammensatte lidelser flyttes inn i Nevrosenteret. Tabellen viser at med flytting av kliniske funksjoner m tilhørende senger til Røros, og Smerteklinikken til Nevrosenteret, blir den totale reduksjonen av ordinære senger i forhold til revidert HFP 115 ( ). Side 5 av 6

6 VEDTAK FRA FUE STYRINGSGRUPPE 49/2003 Arealreduksjon HFP For å redusere kostnaden på byggefase 2 med 460 mill. ( 10 % av total kostnad) vedtar FUE Styringsgruppe følgende tiltak: 1: FUE Styringsgruppe slutter seg til Planleggingsrådet konkrete forslag til arealreduksjon: Administrasjonen fortsetter i Reumatismehuset Kontorareal reduseres med Ikke-medisinsk service reduseres med Allergologisk poliklinikk lokaliseres i Kvinne- barn Total reduksjon gjennom disse tiltak 2500m 2 brutto 2500m 2 brutto 1500m 2 brutto 200m 2 brutto 6700 m 2 brutto 2: FUE Styringsgruppe slutter seg til følgende premisser for vedtak om arealreduksjon: det tilstrebes størst mulig generalitet i valg av utbyggingsløsninger. Dette gjelder både standardisering av romstørrelser, tilrettelegging for bruk av billedstyrt intervensjon i alle operasjons- og behandlingsrom, og plassering av behandlingsareal i tråd med prinsippene i generelt senter. fotavtrykket for bygningene beholdes for fleksibilitet ifht seinere utvidelse. arealer for billeddiagnostikk, dagbehandling, poliklinikk og operasjon reduseres ikke. alle ikke-medisinske funksjoner gjennomgåes med tanke på arealreduksjon. areal til ikke-medisinsk service må ha en størrelse som opprettholder mulighet for optimal drift. areal for kantiner, kontorareal og ikke-medisinsk service gjennomgås for begge byggefaser. vedtaket om økt åpningstid er gjort gjeldende både for fase 1 og fase 2. funksjoner som skal flyttes til Røros må være av en type som ikke har behov for høyspesialisert medisinsk kompetanse, men ha kompetansenivå tilsvarende det som utredes i forhold til distriktsmedisinske sentra. gjennomføre flytting av Kompetansesenteret for sammensatte lidelser fra Miljøsenteret i fase 2 og inn i Nevrosenteret, fase 1 dersom en ytterligere utredning viser det er mulig. vurdering av ytterligere reduksjon av kontorarealene for både fase 1 og fase 2. 3: FUE Styringsgruppe ber HBMN gjennomføre den resterende kostnadsreduksjon innen for byggeprosjektet. Side 6 av 6