Transkript

1 NTNU Det medisinske fakultet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-sak RÅDSSAK Til: Fra: Fakultetsrådet Dekanus Gjelder: Forprosjekt, Fase 2 Saksbehandler: Tor Olaussen Dato: Signatur: Arkiv: Tilrådning: Fakultetsrådet anbefaler at forprosjektene for de kliniske arealene, Forsyningssenteret og Administrasjonssenteret legges til grunn for det videre arbeidet med å realisere Nytt universitetssykehus i Trondheim - Fase 2. Fakultetsrådet forutsetter at de planendringer som arkitektene selv har påpekt eller som blir påpekt før sluttbehandlingen av forprosjektene, rettes opp i funksjonsprogrammet Bakgrunn: Forprosjektet for Fase 2 av Nytt universitetssykehus i Trondheim Forprosjektene for de kliniske sentrene, Administrasjonssenteret og Forsyningssenteret er levert HBMN innenfor de tidsrammer som er fastsatt. Forprosjektet for de kliniske arealene som er det meste omfattende ble levert 31. januar Forprosjektene er svært omfattende. Rapporten for de kliniske sentrene er de viktigste for fakultetet, kopi av rapport og tegninger finnes her: P:\Byggefase 2 Plan for videre behandling av forprosjektene Forprosjektene er til høring ved de fagmiljøene som har deltatt i planarbeidet Det medisinske fakultet (institutter, studieadministrasjon), HiST, Teknisk avdeling og NTNUs Byggarm. Den siste høringsinstans er forberedende for NTNUs Arbeidsmiljøutvalg. Uttalelser fra disse partene vil eventuelt behandles i instituttledermøte (15.02). En samlet vurdering fra fakultet- og høgskolemiljøet Postadresse Besøksadresse Telefon Side 1 av 6 Medisinsk teknisk forskningssenter Medisinsk teknisk forskningssenter Telefaks Trondheim Olav Kyrres gt 3 dmf-post@medisin.ntnu.no

2 vil danne grunnlag for en samlet behandling i Styringsgruppen for Felles Utviklingsenhet (16.og ). Behandlingstiden er dermed meget knapp. Forprosjektene vil deretter behandles av sykehusstyret (04.03), styret for HBMN (09.03), universitetsstyre (15.03) og styret for HMN (17.03). Samlet forprosjekt vil omgående bli sendt departementene for behandling. Skal kontinuiteten beholdes mellom fase 1 og 2, betyr det at samlet forprosjekt for fase 2 må behandles av Stortinget i forbindelse med revidert statsbudsjett i vårsesjonen 05. Den korte behandlingstiden er dermed en følge av behovet for en rask behandling i Stortinget. Forprosjekt for Fase 2 Arealtall og kostnadstall Det er i 2004 inngått egen Utbyggingsavtale mellom HMN og UFD om bygging av arealer for NTNU/HiST integrert i nytt universitetssykehus i Trondheim. Totalarealet som skal bygges for NTNU/HiST er m 2 brutto. For Fase 1 er både arealtall og byggekostnader avtalt. For Fase 2 er bruttoarealrammen fastlagt til..m 2 brutto. Med de brutto/netto-faktorer som avtalen bygger på er rammen for netto programareal i Fase 2 satt til m 2 netto. Arealrammen for NTNU er dermed holdt konstant gjennom hele plan- og byggeprosess. Samlet fordeler netto arealrammen slik i forprosjektet. Programmert areal Bygg Arealramme Utleie St.Olav NTNU Totalt Abdominal/Miljø Akutt-Hjerte-Lunge Bevegelse Administrasjon Forsyning Miljøbygget Sum Byggekostnadene i Fase 2 er foreløpig antatte kostnader. For Forsynings- og Administrasjonssenteret er kostnadene foreløpig ikke splittet på St Olav og NTNU. St Olav NTNU Sum 310 Bevegelse 204 MNOK 38 MNOK 242 MNOK 340 Hjerte-Lunge 451 MNOK 101 MNOK 552 MNOK 430 Abdominal 483 MNOK 47MNOK 530 MNOK 420 Miljø 96 MNOK 152 MNOK 548 MNOK Forsyning 173 MNOK Administrasjon 86 MNOK Sum MNOK Side 2 av 6

3 Organisering av arealene Organisering av arealene har primært skjedd gjennom tverrfaglige grupper som har planlagt samlet for faggrupper på tvers av de forskjellige bygningene. Eksempel på slike plangrupper: operasjon, billeddiagnostikk, kontorområder, undervisning og forskning. En slik organisering har gjort det mulig å se helheten og har vært en forutsetning for en realisering av de prinsippene som NTNU la til grunn for arbeidet med strukturen i Fase 2. Prinsipper som har vært førende for plassering av NTNU/HiSTs arealer Et av hovedformålene med å integrere undervisning og forskning med sykehusaktivitetene er at universitetssykehuset skal framstår som en samlet kunnskapsbedrift. Et underliggende motiv har hele tiden vært at et velfungerende læringsmiljø og et aktivt forskningsmiljø vil være en forutsetning for god diagnostikk og behandling. Den medisinske utviklingen går i retning av at basalfag i økende grad kommer til anvendelse i klinikken. Framtidige forskningsaktiviteter forventes derfor i økende grad å kombinere pasientnær og basalfaglig forskning. Translasjonsforskning blir viktig i framtiden. Nærhet mellom kliniske og basalfaglige miljøer er derfor viktig av mange grunner og representerer en framtidsrettet utvikling Sykehusstrukturen, instituttorganiseringen og studieplaner danner grunnlag for integrering og fordeling av forsknings- og undervisningsareal. Følgende detalj-forutsetninger ligger til grunn for organisering av NTNU arealene: Forsknings- og undervisningsareal knyttes så nært opp til de kliniske arealene som mulig Basalfag og kliniske fag som har metodefellesskap, samordnes Nærhet mellom sentrale virksomheter er prioritert Undervisning - både teoretisk og klinisk - legges nært de kliniske arealene Hvert bygg skal så langt det er mulig, inneholde grupperom, seminarrom, ferdighetslaboratorier, datasaler og leseareal slik at undervisningen kan skje klinikknært. Lokalisering av NTNUS/HiST s arealer i fase 2 NTNU-arealer er i hovedsak plassert i 3. etasje. Etasjen inneholder primært alle forskningslaboratoriene med tilhørende kontorer. Egne broer i 3. etasje gir en sammenhengende løsning for universitetsarealene. Øvrige arealer er integrert i sykehusarealene. Side 3 av 6

4 NTNU-arealer med broforbindelse i 3.etsje Fordeling av funksjoner i de forskjellige bygg Administrasjonssenteret: - hovedfag/lesesalsplasser - auditorium Forsyningssenteret: - dyrestall - andel driftsfunksjoner Bevegelsessenteret: - undersøkelses-/behandlingsrom og ferdighetslaboratorier i poliklinikk - forskningsoperasjonsstue i 2. etasje - forskningslaboratorier og kontorer i 3. etasje - seminarrom i 4. etasje - forskningskontor i hver sengeetasje - Hist har arealer i poliklinikk og integrert med St. Olav i sengeetasjer Hjerte/lunge/akuttsenter: - simulator i underetasje Side 4 av 6

5 - forskningssengepost, treningsareal, u/b rom og ferdighetslaboratorium i poliklinikk - forskningslaboratorier og kontorer i 3. etasje - forskningskontorer i hver sengepost - HiST har arealer i poliklinikk, intensiv, overvåking og integrert med St. Olav i sengeavdelinger Abdominalsenteret: - undersøkelses-/behandlingsrom og ferdighetslaboratorier i poliklinikk - forskningslaboratorier og kontorer i 3. etasje - forskningskontorer i hver sengepost - HiST har arealer i poliklinikk, bildediagnostikk og integrert med St. Olav i sengeetasjer Miljøsenteret: - auditorier i underetasje - undersøkelses-/behandlingsrom, ferdighetslaboratorium og seminarrom i poliklinikk - medisinsk bibliotek og undervisningsrom i 2. etasje - medisinsk bibliotek, undervisningsrom, forskningslaboratorier og kontorer i 3. etasje. - undervisningsrom, forskningslaboratorier og kontorer i 4. etasje. - forskningskontor i sengeposten - HiST har eget kontor og integrert areal med St. Olav i sengeposten Oversikten viser i grove trekk lokalisering av NTNU/HISTs funksjoner i de enkelte bygg. I tillegg kommer andel fellesfunksjoner som garderober, kantiner, teknikk mm. Vurdering av forprosjektene. Som nevnt innledningsvis er fagmiljøene ved fakultetet og HiST i gang med å vurdere innholdet i rapportene. Primært er det tegningsgrunnlaget som kontrolleres og vurderes. I sluttspurten har tiden ikke strukket til. Arkitektene har i rapporten for de kliniske sentrene sagt følgende om NTNUarealene: Det har for NTNU i prosessen vært relativt store arealforflyttinger mellom byggene. Endelig plassering av NTNU arealer ble behandlet på møte med representanter fra TSO, HBMN og NTNU. Det framkom her ønsker om planendringer som ikke er fanget opp i forprosjektet. Dette vil bli behandlet i funksjonsprosjektet. I tråd med dette er det flere løsninger som må bearbeides i funksjonsprosjektet. Prosjekter starter i februar og skal avsluttes 1.september. De forskjellige tekniske avsnittene i forprosjektet har vært til fortløpende dokumentkontroll. Prosjektsekretariatet har gått og skal fortsatt gå igjennom tegningsgrunnlaget i detalj. De store prinsipielle linjene er på plass, men enkelte detaljløsninger må bearbeides i funksjonsprosjektet. Foreløpig er det ikke kommet kommentarene fra fagmiljøene. Side 5 av 6

6 NTNUs Byggarm (gruppen under Arbeidsmiljøutvalget) vurderer forprosjektene ut i fra lover og forskrifter. Forprosjektene vil bli behandlet i Arbeidsmiljøutvalget utover våren. HBMN og Prosjektsekretariatet vil delta på møtene. Behandling av forprosjektene i fakultetsrådet kommer for tidlig i forhold til at forprosjektet er avlevert for mindre enn en uke siden. Forprosjektene må imidlertid fremmes i slutten av mars dersom tidsplanen for behandling i Stortinget skal følges. Pr i dag ser Prosjektsekretariatet ingen problemer med å fremme saken. De mindre problemene som gjenstår lar seg løse i det videre arbeide. Side 6 av 6