Behandling av klage på reguleringsplan for Luostejok hyttegrend

Transkript

1 Arkiv: L12 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Johan Borgenvik Saksframlegg Saknummer Utvalg Møtedato Behandling av klage på reguleringsplan for Luostejok hyttegrend Vedlegg til saken: 1 Klage til reguleringssak - Reguleringsplan gnr 26 bnr 36 - Luostejok Hyttegrend 2 Klage på vedtak om avvisning - klager gis medhold - Reguleringsplan gnr 26 bnr 36 - Luostejok Hyttegrend 3 Klage på Porsanger kommune sitt vedtak av 8. desember Klage på Porsanger kommunes sin avvisning av min klage over part i reguleringssak Gnr 26 bnr 36 5 Klage på inhabilitet i behandling av omregulering av eiendommen gnr 26 bnr 36 Sakens bakgrunn Luostejok Hyttegrend AS v/frank Liland søkte Porsanger kommune om omregulering av eiendommen gnr. 26 bnr. 36 fra «Byggeområde hotell med tilhørende anlegg» til «Område for fritidsbebyggelse». Kommunestyret godkjente reguleringsplanen for gnr. 26 bnr. 36 «Luostejok Hyttegrend» den Kommunens vedtak ble påklaget av Kjell K. Nilsen den Kommunen fattet den vedtak om å avvise klagen fra Nilsen. Vedtaket om avvisning ble påklaget den Porsanger kommune besluttet den å ikke ta klagen til følge. Saken ble deretter oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Fylkesmannen fattet den vedtak om å oppheve Porsanger kommunes vedtak. Saken ble sendt tilbake for ny behandling. Porsanger kommune fattet den nytt vedtak om å avvise Kjell Nilsens klage. Vedtaket ble påklaget av Nilsen i brev av og Klagen ble behandlet at kommunen den Kommunen fant ikke grunnlag for å endre sitt vedtak, og saken ble oversendt Fylkesmannen for klagebehandling den gir Fylkesmannen i Finnmark klager medhold og stadfester at Kjell. K. Nilsen har rettslig klageinteresse. Foreliggende klagebehandling er en realitetsbehandling av klage framsatt på kommunens vedtak av Vurdering Grunnlag for å behandle klagen Forvaltningsloven gjelder for vedtak etter pbl. med noen særbestemmelser, jf. pbl 1-9. Enkeltvedtak kan påklages av parter og andre med rettslig klageinteresse, jf. fvl. 28. Klager har rettslig klageinteresse etter Fylkesmannens vedtak av

2 Vedtaket er et enkeltvedtak, da det gjelder en nærmere angitt gruppe av personers rettigheter og plikter, jf. fvl. 2. Påklaget vedtak ble fattet , med varselbrev sendt Klagen kom fram til kommunen Klagen ble framsatt i rett tid jf. fvl. 29. Underinstansens kompetanse Forvaltningsloven gjelder for vedtak etter Plan- og bygningsloven med enkelte særregler, jf pbl. 1-9 første ledd. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er klageinstans for vedtak etter plan- og bygningsloven, jf pbl. 1-9 femte ledd. Denne kompetansen er delegert fra departementet til Fylkesmannen. Vedtak av ble fattet av kommunestyret. Klagen skal fremsettes for det forvaltningsorganet som fattet vedtaket (underinstansen), jf. fvl. 32. Dersom påklaget vedtak opprettholdes av underinstansen skal det oversendes overinstansen for endelig avgjørelse. Klageinstansens avgjørelse kan ikke påklages, jf. fvl. 28 tredje ledd. Kjell K. Nilsen (heretter omtalt som «klager») klager på vedtak av reguleringsplan for Luostejok hyttegrend. Klager bekostet reguleringsplanen som ble endret/opphevet etter vedtak av reguleringsplan for Luostejok hyttegrend. Reguleringsplanen var del av et reiselivsprosjekt i Skoganvarre-området. Klager hevder å ha brukt nærmere NOK kr på prosjektet, inkludert reguleringsarbeidet. Reguleringsplanen bekostet av klager ble opphevet/endret ved vedtak av Reguleringsplan for Luostejok hyttegrend. Klager anfører følgende i klage datert : - Påpeker at reguleringsplanen er lite realistisk gjennomførbar. - Ved å vedta reguleringsplanen, velger Porsanger kommune å legge til side et prosjekt som potensielt kunne ført til flere arbeidsplasser. - Kommunestyret vedtok reguleringsplan for Luostejok hyttegrend som en vennetjeneste til tiltakshaver. - Kommunestyret hadde ikke vedtatt reguleringsplanen dersom kommunen selv hadde bekostet den opphevede reguleringsplanen. - Klager føler seg motarbeidet av kommunen - I brev av og framkommer det at Nilsens begrunnelse for å klage på reguleringsvedtaket var det betydelige beløpet Nilsen hadde brukt på å etablere et turistanlegg i området, inkludert reguleringsarbeidet på gnr 26 bnr 36. I brev av opplyser klager at han mener at konsekvensutredning er påkrevd for reguleringsplanen. I brev av opplyser klager at han mener at kommunestyret og Formannskapet var inhabile til å behandle reguleringssaken. Klagebehandlingen beror derfor på følgende to momenter: Er reguleringsplan for Luostejok hyttegrend lovlig vedtatt, jf. klagers anførsler over? Har klager krav på erstatning etter pbl. kapittel 15 som følge av reguleringsplanvedtaket? Er reguleringsplan for Luostejok hyttegrend lovlig fattet? Personelle, materielle og prosessuelle regler

3 De materielle, personelle og prosessuelle reglene for reguleringsplaner finnes i kapittel 12 i plan- og bygningsloven. Reguleringsplan for Luostejok hyttegrend ble fremmet som en detaljregulering, som kan fremmes av private jf. pbl Forslaget ble fremmet av Luostejok hyttegrend AS. Oppstart av reguleringsarbeid skal varsles jf. pbl Varsel om oppstart av reguleringsarbeid ble sendt Innkomne planforslag skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker, jf. pbl Planforslaget ble lagt ut på høring og til offentlig ettersyn i perioden til Fylkesmannen varslet innsigelse etter pbl under høringsperioden, med påpekning av en del vesentlige mangler ved planforslaget. Reguleringsplanen skal ferdigbehandles av kommunestyret ( 12-12). Planen (plankart, bestemmelser og planbeskrivelse) ble vedtatt av kommunestyret Fylkesmannens varsel om innsigelse ble etterkommet ved vedtak av reguleringsplanen og Fylkesmannen i Finnmark fremmet derfor ikke innsigelse. Grunneiere, festere og andre rettighetshavere skal varsles særskilt om vedtak av reguleringsplan jf pbl Varsel om vedtak av reguleringsplan ble sendt ut til grunneiere, festere og andre rettighetshavere den Konsekvensutredning Klager anfører i et supplerende brev av 29. juni 2015 at det er krav om konsekvensutredning for reguleringsplanen. Etter pbl. 4-2 skal reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn ha planprogram og konsekvensutredning. Vurderingen av virkninger for miljø og samfunn er videre utdypet i forskrift. Ved vedtak av reguleringsplanen i 2014 gjaldt den nå opphevede Forskrift om konsekvensutredninger av nr 855. Reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I i forskriften skal alltid konsekvensutredes. Reguleringsplanen er ikke et tiltak nevnt i vedlegg I. Videre skal reguleringsplaner som nevnt i vedlegg II til forskriften vurderes nærmere etter 4. Reguleringsplanen faller inn under tiltak a-2: Detaljregulering av hytte- og boligområder der planen avviker fra kommuneplan eller områdeplan. 4 i forskriften angir kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn: det skal blant annet gjøres vurderinger mot naturmangfold, friluftsliv, rikspolitiske retningslinjer, samiske utmarksnæringer, større omdisponeringer av LNF-områder, ulike former for forurensing, naturfare, folkehelse og tilgjengelighet. Følgende vurdering er gjort i planbeskrivelsen: «Vurdering av forhold til forskrift om konsekvensutredning I forhåndskonferanse og innledende møter med Porsanger kommune er tiltaket vurdert til ikke å medføre behov for konsekvensutredning med følgende begrunnelse: Tiltaket er en endring av tidligere godkjent plan for turistanlegg med motell og utleieenheter Tiltaket er svært begrenset i omfang og ansees derfor ikke å være til vesentlig skade eller ulempe for andre næringer eller private interesser Området er tidligere regulert til turistanlegg med motell og utleieenheter Det er allerede utstrakt fritidsbebyggelse i området Området inneholder ingen verdifulle biotoper innen naturmiljø, flora og fauna og har derfor ingen vesentlig negativ påvirkning på miljøet

4 Reindriftsnæringen og bygdelag har ingen negative merknader til tiltaket ifm samisk utmarksnæring Tiltaket medfører fortetting og utvidelse av eksisterende hytteområder i stedet for ytterligere spredt hyttebebyggelse som vanskelig kan forenes med primærnæringenes behov. Konklusjon Tiltaket vurderes til å ha svært liten negativ påvirkning på miljø og samfunn, samt liten konsekvens i forhold til næringer og private interesser. Tiltaket omfattes derfor ikke automatisk til krav om konsekvensutredning iht PBL 14-1.» Vurderingen overfor vurderes som tilstrekkelig etter Forskrift om konsekvensutredninger. Vurderingen ble gjengitt i kortform i varsel om oppstart av reguleringsarbeid av , noe som er påkrevd etter Forskrift om konsekvensutredninger 5 tredje ledd. Etter fjerde ledd skal berørte myndigheter, parter eller interesseorganisasjoner som mener at konsekvensutredning er påkrevd skriftlig meddele dette til ansvarlig myndighet. Porsanger kommune mottok ikke anmodning om dette under planprosessen. Habilitet Klager føler seg motarbeidet av kommunen og hevder at kommunestyret var inhabile ved vedtak av reguleringsplan for Luostejok hyttegrend da han hevder at det foreligger bindinger mellom medlemmer av kommunestyret og forslagsstiller. Klage av sammenholdes her med brev av I brev av kommer klager med påstander mot administrasjonen, politisk ledelse og parter i saken og hevder at kommunen har gitt forslagsstiller «vennetjenester». Påstand om vennetjenester er her vanskelig å ettergå. Det hersker imidlertid liten tvil om at det er stor sjanse for at det eksisterer bekjentskap mellom ulike aktører i et lite samfunn som Porsanger. Bekjentskap er ikke en tilstrekkelig grunn til å i seg selv konstatere inhabilitet. Det bør vurderes om medlemmene av kommunestyret som vedtok planen var inhabile til å behandle saken. Klager kommer i brev av med påstander mot en rekke navngitte personer. Persontilknytningene som omtales i brevet vil vurderes opp mot bestemmelsene om inhabilitet i Forvaltningslovens 6. Det er snakk om å vurdere om medlemmer av kommunestyret var inhabile til å behandle reguleringssaken. I brev av nevnes det kun konkrete tilknytninger mellom ett medlem av kommunestyret og personer klager mener er aktører i saken. Tilknytningene som nevnes i brevet faller ikke inn under bestemmelsene om automatisk inhabilitet i Forvaltningsloven 6 første ledd. Videre må det vurderes om tilknytningene oppfyller sekkebestemmelsen i fvl 6 andre ledd. Det må vurderes om det foreligger «særegne forhold som er egnet til å svekke vedkommendes upartiskhet». Det skal legges vekt på om det særegne forholdet er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet» og om «ugildhetsinnsigelse er reist av en part». Det nevnes at personer tilknyttet saken har næringsmessige tilknytninger til vedkommende kommunestyremedlems bror. Hva disse næringsmessige tilknytningene består i er ikke videre utdypet i brevet. Det nevnes ikke noe om direkte tilknytning mellom kommunestyremedlemmet og saken eller de andre

5 personene tilknyttet saken. Det nevnes heller ikke noe om kommunestyremedlemmets brors direkte tilknytning til den konkrete saken, annet enn at de nevnte personene «driver næring» sammen med ham. Påstandene og tilknytningsformene nevnt overfor tilsier ikke at kommunestyremedlemmets bror oppnår særlig fordel, tap eller ulempe ved vedtak av planen. Forholdet vurderes derfor til ikke å være et særegent forhold etter fvl. 6. andre ledd. Medlemmet som det rettes påstander mot var selv ikke til stede på kommunestyremøtet, jf. protokoll fra møtet. Medlemmet var ikke inhabil. Klager mener at kommunen er inhabil som organisasjon, da entreprenører og andre virksomheter som Porsanger kommune har vært oppdragiver for eller har hatt kundeforhold til er tilknyttet saken. En kommune kan være inhabil, men kun i spesielle tilfeller, og da i tilfeller hvor kommunen selv er part saken og opptrer som privat rettssubjekt, og hvor kommunen da vil kunne mistenkes for å ta utenforliggende hensyn. Kommunen har ikke en slik tilknytning til saken. Dette vurderes ikke videre. Klager kommer i saksmaterialet også med påstander mot personer tilknyttet saken og hevder at enkelte har utnyttet kunnskaper ervervet som styremedlem i selskap som klager var tilknyttet til egen fordel ved grunnerverv opp mot grunneier Finnmarkseiendommen. Dette er privatrettslige forhold som kommunen ikke er part i. Kommunen vil ikke videre kommentere disse forholdene. Kommunestyret var ikke inhabile til å behandle reguleringssaken. Dersom medlemmet det rettes påstander mot hadde vært til stede på møtet og hadde vist seg å være inhabil, kunne vedtaket allikevel vært lovlig fattet etter fvl 41. Samfunnsøkonomiske konsekvenser av å omregulere fra turistformål til fritidsbebyggelse slik klager beskriver, er opp til kommunens frie skjønn å vurdere, og har ikke innvirkning på lovligheten av et reguleringsvedtak. Kommunestyret står fritt til å vedta planer innenfor rammene av plan- og bygningsloven, inkludert oppheving og endring av gjeldende reguleringsplaner. For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan, jf pbl Konklusjonen blir derfor at reguleringsplanen er lovlig vedtatt. Har klager krav på erstatning som følge av reguleringsvedtaket? Videre vurdering vil bero på om klager har rett på erstatning som følge av reguleringsvedtaket. Kapittel 15 i plan- og bygningsloven gir bestemmelser om dette. Pbl angir rettigheter til innløsning ved ekspropriasjon. Pbl gir bestemmelser om erstatning for tap ved reguleringsplan. Det er kun grunneier eller fester som kan ha rettigheter etter pbl 15-2 eller Dette fremkommer av lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven. Spørsmålet blir derfor om klager er grunneier eller fester. Det fremkommer av saksmaterialet at klager søkte utmålt et areal i Skoganvarre i 2001 for å etablere turistanlegg. Av forskjellige grunner ble det ikke foretatt noen utmåling og hjemmel til eiendommen ble ikke overført til klager eller klagers foretak. Ved vedtak av reguleringsplanen var Finnmarkseiendommen grunneier for området.

6 Klager har ingen formelle rettigheter til arealet. En reguleringsplan gir i seg selv ikke grunneierrettigheter. Det er forslagstiller selv som er ansvarlig for å sikre seg eventuelle grunneierrettigheter. En reguleringsplan fremmes på forslagsstillers risiko. Konklusjonen blir derfor at klager ikke har rett på erstatning eller innløsning etter kapittel 15 i plan- og bygningsloven. Rådmannens innstilling Porsanger kommune tar ikke klage av til følge. Begrunnelse: reguleringsplanen er lovlig vedtatt etter plan- og bygningsloven og forvaltningsloven og klager har ikke rett på innløsning eller erstatning etter kapittel 15 i Plan- og bygningsloven. Klagen oversendes Fylkesmannen i Finnmark som klageinstans.