NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av bløtbunnsfauna. Sammendrag

Transkript

1 SMS Sandbukta Moss Såstad NOTAT Oppdrag Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr Kunde Bane NOR Notat nr. Temanotat bløtbunnsfauna/ Dato Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/Bane NOR Rambøll Sweco ANS/Michael R. Helgestad Rambøll Sweco ANS/Kristoffer Krosby Temanotat Kartlegging av bløtbunnsfauna Sammendrag I forbindelse med Bane NORs prosjekt «Nytt dobbeltspor Sandbukta Moss Såstad» er bløtbunnsfaunaen i Mossesundet og Verlebukta kartlagt før anleggsstart. Prøver av sjøbunnen er hentet inn fra åtte stasjoner i Mossesundet og syv stasjoner i Verlebukta. Bunnfaunaen er vasket ut fra sedimentet, konservert og sendt til akkreditert laboratorium for artsbestemmelse. Bunnfaunasamfunnene er beskrevet kvantitativt (arts- og individantall, med indekser for diversitet (H og ES100), ømfintlighet (NSI, ISI2012, og AMBI), artsmangfold (NQI1) og individtetthet (DI) er beregnet) og kvalitativt. Resultatene viser at tilstanden til bløtbunnsfaunaen ved samtlige stasjoner ved begge lokalitetene er god. Innerst i Mossesundet, ved den sørligste stasjonen, beregnes ømfintligheten til bløtbunnsfaunasamfunnet til å være moderat, mens det ved stasjon Mos-5 er diversiteten som beregnes til moderat. Øvrige indeksverdier og samlet vurdering av indeksene viser god eller svært god status i Mossesundet. I Verlebukta beregnes indeksverdiene å ha fra dårlig til svært god status. Det er i hovedsak indekser som beskriver diversitet som har moderat eller dårlig status. Resultatene fra Verlebukta viser at bløtbunnsfaunasamfunnene er under mildt stress, dette kan for eksempel skyldes stress fra partikler som virvles opp grunnet vedvarende propellerosjon fra båtanløp i Moss Havn og/eller fra fergesambandet Moss-Horten, og forurensning i sedimentet i Verlebukta som følge av tidligere aktivitet i Moss Havn. Det er sannsynlig at det er en kombinasjon av disse to faktorene som gjør at bløtbunnsfaunasamfunnene i Verlebukta ser ut til å være under mildt stress. Konklusjonen til foreliggende undersøkelse er at tilstanden til bløtbunnsfaunasamfunnene både i Verlebukta og Mossesundet er god før anleggsstart til Bane NORs prosjekt «Nytt dobbeltspor Sandbukta Moss Såstad». Vedlegg 1, side 1/3 Rambøll Sweco ANS Org

2 SMS Sandbukta Moss Såstad 1. Innledning Dette er ett av 6 faglige notater som ligger til grunn for Bane NORs søknad om utslipp fra anlegg ved bygging av nytt dobbeltspor Sandbukta Moss Såstad. Følgende registreringer og arbeider er utført: Kartlegging av bakgrunnsnivå og variasjoner i turbiditet Beregning av innlagring av utslippet fra byggegrop i resipienten Kartlegging av bløtbunnsfauna Kartlegging av sjøbunnens forurensningstilstand Kartlegging av ålegras Vurdering av anleggsgjennomføring med hensyn på vannmengder Foreliggende notat beskriver tilstand til bløtbunnsfaunaen i området. Vurderingene er utført av: Senior miljørådgiver, Ingvild Størdal, Rambøll Norge AS 1.1 Målsetting Utslipp av anleggsvann til resipienten kan ha negativ påvirkning på bløtbunnsfauna og dermed også på økosystemet som den er en del av. Det er derfor nødvendig å dokumentere faunaens tilstand før oppstart av anleggsarbeidet. Hensikten med prøvetaking og klassifisering av bløtbunnsfaunaen er derfor å dokumentere tilstanden i resipienten før utbyggingen av nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad. Bløtbunnsfaunaen i et område vil påvirkes av flere faktorer og ved å beregne verdier for etablerte indekser kan man si noe om den økologiske tilstanden i resipienten. 1.2 Relevante regelverk og veiledere Prøvetakingsstrategi, utstyr, metode og analyse ble utført i henhold til veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver og NS-EN ISO 16665:2013 Vannundersøkelse Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. 2. Materiale og metode For å dokumentere tilstanden til bløtbunnsfaunaen i området ble det gjennomført prøvetaking av sediment til innsamling av fauna ved de to lokalitetene Mossesundet og Verlebukta. Det ble også samlet inn prøver til analyse av kjemiske støtteparametere. 2.1 Utstyr Prøvetaking av bløtbunn ble gjennomført med grabb fra båt Fartøy Prøvetaking ble gjennomført fra F/F Trygve Braarud. Fartøyet har spyleslange med justerbart trykk ombord, og prøvene spyles skånsomt for å fjerne sediment fra faunaen. Fartøyet har navigasjonssystem, ekkolodd, og tilstrekkelig dekksplass for prøvebearbeiding om bord på fartøyet. Fartøyets eget HMS-system og rutiner ble fulgt. 2 av 19

3 SMS Sandbukta Moss Såstad Grabb Prøvetakingen ble utført med en van Veen grabb med 0,1 m 2 prøveareal (Figur 1). Dette er i henhold til Veileder 02:2013. Figur 1. Van Veen grabb til prøvetaking av sediment til bløtbunnsfauna analyse. Grabben prøvetar et sedimentvolum som er representativt for 0,1 m 2 sjøbunn, dette er i henhold til Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. 2.2 Prøvetaking En plan for innsamling av prøver ble utarbeidet for hver av de to lokalitetene Mossesundet og Verlebukta. Antall prøvestasjoner, deres posisjonering og antall replikate prøver ble bestemt før prøveinnsamling. Posisjonering av stasjoner Prøvetakingsplanen ble utarbeidet ut fra kjennskap til strøm og vanndyp i området, samt utslippets plassering. Stasjonene for prøvetaking ved de to lokalitetene ble satt strategisk etter forventet påvirkning, det vil si i en gradient fra oppgitt posisjon til utslippene. Kart i Figur 3 viser plassering av stasjonene. Stasjonene i Mossesundet ble plassert i en renne som ikke er synlig på sjøkart. Lokalitetene ble også vurdert med hensyn til sedimentet beskaffenhet, og stasjonene for prøvetaking ble plassert i områder hvor det var forventet å finne homogent sediment. For å finne områder med homogen bunn ble sjøkart og sonarbilder undersøkt. For hver lokalitet ble det i tillegg inkludert en referansestasjon som ble plassert i en avstand fra utslippspunktet hvor det forventes at bløtbunnsfaunaen ikke påvirkes av det kommende utslippet. Prøvestasjoner ble stedfestet med geografiske koordinater med henvisning til referansesystem for gradnett ved hjelp av et GPS-system med nøyaktighet <5 m. Vanndyp ble dokumentert med dybder fra ekkolodd og dobbeltsjekket ved å måle wirelengde fra vannoverflaten til sjøbunn. 3 av 19

4 SMS Sandbukta Moss Såstad Figur 2. Sediment i godkjente prøver ble skylt med vann og siktet på et vaskebord, gjennom sikter med 5 mm og 1 mm hull. Prøveuttak Ved hver stasjon ble det tatt ut fire replikate grabbprøver. Hver prøve ble kontrollert gjennom grabbens topp-luke, og deretter godkjent eller forkastet i henhold til ISO 16665:2013. Godkjente prøver ble fotografert og sedimentdyp målt med meterstokk. Sedimentets lukt, farge, konsistens, og eventuelle andre observasjoner ble notert i feltlogg. Sedimentet ble deretter forsiktig skylt med vann og siktet gjennom sikter med 5 mm og 1 mm hull (Figur 2). Sikteresten >1 mm ble tatt vare på og overført til plastspann, merket innvendig og utvendig med stasjonsnavn, og fiksert med bruk av 96% etanol. Sikterestene ble sent til analyse. Prøver til analyse av kjemiske støtteparametere ble tatt ut fra en separat grabbprøve. 2.3 Resultatbehandling Økologisk tilstandsklassifisering Artsbestemmelsen av faunaprøver ble gjort ved eksternt laboratorium akkreditert for artsbestemmelse av marin bløtbunnsfauna. Rapporten fra artsbestemmelsen er vedlagt i Vedlegg 1. Etter artsbestemmelse ble det beregnet verdier for indekser som brukes til økologisk tilstandsklassifisering av marin bløtbunnsfauna. Beregning av verdier for de ulike indeksene er i henhold til Veileder 02:2013 og er beskrevet i Vedlegg 2. Det er også beregnet normaliserte verdier for indeksene, også beskrevet i Vedlegg 2. Det ble beregnet verdier for følgende indekser: - Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ) og Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - Norwegian Sensitivity Index (NSI), Indicator Species Index (ISI2012) og AMBI (komponent i NQI1) - Norwegian Quality Index (NQI1) - Individtetthet (DI) Indeksene H og ES100 beskriver artsmangfold, mens NSI, ISI2012 og AMBI beskriver ømfintlighet, NQI1 kombinerer artsmangfold og ømfintlighet, mens DI beskriver individtetthet. Normalisering av verdien beregnet for indeksene gjør at resultatene kan sammenlignes både for samme indeks mellom stasjoner og mellom indekser for samme stasjon. Resultatene fra foreliggende prøvetaking er presentert både med indeksverdier og normaliserte indeksverdier. 4 av 19

5 SMS Sandbukta Moss Såstad Registreringer gjort for bunnfaunasamfunnene er også beskrevet kvalitativt. I den kvalitative beskrivelsen beskrives faunasamfunnet med bruk av de økologiske gruppene i AMBI (AZTI Marine Biotic Index) systemet. De økologiske gruppene er vist i Tabell 1, med en beskrivelse av arter som sorteres til de ulike gruppene. En vurdering av økologisk tilstand til en resipient ut fra status til bløtbunnsfauna i området vurderer i hovedsak eutrofiering, det vil si effekten av organisk belastning på bløtbunnssamfunnene. De økologiske gruppene som brukes i AMBI systemet beskriver derfor hvordan arter responderer til organisk belastning. Klassifiseringen av arter i AMBI systemet er en kvantitativ metode. Navn Tabell 1. Økologiske grupper som brukes i den kvantitative indeksen AZTI Marine Biotic Index (AMBI). Økologisk gruppe Beskrivelse av artene som sorteres inn i gruppa Følsomme arter I Dette er arter som regnes å være svært sensitive til en økning i mengden organisk materiale og som kan forventes å forekomme under forhold hvor det er ingen forurensning tilstede. Denne gruppa inkluderer typisk spesialiserte carnivore arter og enkelte detrivore børstemarker. Nøytrale arter II Dette er arter som regnes som hverken spesielt følsomme eller spesielt tolerante ovenfor en økning i mengden organisk materiale. Disse artene forekommer som regel med et lite individantall, hvor antallet kan variere noe over tid, uten at variasjonen er signifikant. Til denne gruppen hører typisk filtrerende arter, mindre aktive carnivore arter, samt åtseletere. Tolerante arter III Dette er arter som regnes som tolerante for høye konsentrasjoner av organisk Opportunistiske arter Forurensningsindikerende arter IV V materiale. Disse artene kan også forekomme under normale forhold, men populasjoner av disse artene stimuleres av en økning i organisk konsentrasjon i omgivelsene. Dette er typisk arter som filtrerer organisk materiale som har sedimentert til sjøbunn. Denne gruppen kalles også andre ordens opportunistiske arter og er i hovedsak små mangebørstemarker som spiser organisk materiale som er sedimentert til sedimentet og blandet inn til like under overflaten. Denne gruppen kalles også første ordens opportunistiske arter. Dette er arter som spiser sedimentert organisk materiale. Disse artene vil øke i antall i sediment med høyt innhold av organisk materiale Fysisk-kjemiske støtteparametere I tillegg til at bløtbunnsfaunasamfunnene er beskrevet kvantitativt og kvalitativt er det presentert fysisk-kjemiske støtteparametere målt i sedimentet. I foreliggende notat er det presentert data på innhold av tørrstoff og vanninnhold, hvor stor andel av sedimentet som har kornstørrelse > 63 µm og < 2 µm, samt konsentrasjon av organisk materiale (TOC) i sedimentet. Konsentrasjonen av TOC i sedimentet er klassifisert slik Veileder 02:2013 spesifiserer, i henhold til Veileder TA-1467/1997, se Tabell 2 for grensene. Total TOC som prosent av tørrvekten i sedimentet regnes om til TOC som andel av finstoff slik (Veileder 02:2013): TOC 63 = TOC bulk + 18 (1-p<63µm) 5 av 19

6 SMS Sandbukta Moss Såstad Tabell 2. Grenser for totalt organisk karbon (TOC) for tilstandsklassifisering av sediment i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-1467/1997. Tilstandsklasser I II III IV V Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig TOC Organisk karbon (mg/g) Figur 3. Det ble tatt prøver av sedimentet i Mossesundet ved 8 stasjoner og i Verlebukta ved 7 stasjoner for å dokumentere tilstanden til bløtbunnsfaunaen i sedimentet før planlagt utslipp av anleggsvann i forbindelse med bygging av nytt dobbeltspor for tog. Posisjoner til planlagte utslipp er markert med rød sirkel. 6 av 19

7 SMS Sandbukta Moss Såstad 3. Stasjonsbeskrivelse Prøvepunktene ble valgt ut på bakgrunn av plassering til planlagt utslipp og antatte gode bunnforhold for prøvetaking av bløtbunnsfauna. Kartene i Figur 3 viser plassering av prøvetakingspunkter. 3.1 Mossesundet Mossesundet er omtrent 10 km langt og mellom 0,5 og 1,5 km bredt. Sundet er åpent i sør til Verlebukta, gjennom en smal kanal som er omtrent 5 meter dyp. Kanalen bidrar til utskiftning av overflatevann mellom Mossesundet og Verlebukta. Mossesundet er sterkt påvirket av Mosseelva, som kommer ut sør-øst i sundet. Området består for det meste av løse sedimenter og har lite innslag av hardbunn. Kartet vist i Figur 3 viser plassering av stasjonene i Mossesundet. Tilstanden til Mossesundet er tidligere undersøkt og inngår for eksempel i overvåkningen av Ytre Oslofjord (DNV, 2003; NIVA, 2016A, og NIVA, 1989). Tilstanden i Mossesundet er også undersøkt i forbindelse med vurdering av påvirkning fra spesifikke utslipp, som for utslippet fra Norsk Spesialolje på Kambo (NIVA, 2016B). Til Mossesundet har det vært diverse industriutslipp fra mølleindustri, papirindustri, emballasjeindustri, samt verftsindustri, men også kommunale utslipp. Spesielt utslipp fra treforedling har resulterte i at lokaliteten har hatt en dårlig tilstand vurdert med hensyn til sediment, bunndyr, overflatevann og strandsone (NIVA, 1989). I hovedsak er det utslippet fra treforedlingsbedriften Peterson AS ( ) som har vært av betydning for Mossesundet, og som følge av utslippet er det i enkelte områder mye treflis i og på sedimentet. Treflis er organisk materiale og vil, når det brytes ned, bidra til høyt forbruk av oksygen. Peterson AS var tidligere lokalisert der Mosseelva har utløp. Sedimentert organisk materiale fra treforedlingsbedriften har ført til at det har vært lavt oksygeninnhold vannmassene i Mossesundet, spesielt i dypere vannlag, og i områder rett utenfor fabrikken (NIVA, 1989). Dette har hatt negativ påvirkning på bunnfaunaen i sundet. I 1989 ble bløtbunnsfaunaen fra Kjellandsviktangen og inn til sørligste punkt i Mossesundet karakterisert som sterkt eller betydelig forurensningspåvirket (NIVA, 1989). Stasjonene til prøvetakingen foretatt i 1989 var plassert i den langsgående fordypningen som stasjonene til foreliggende undersøkelse er plassert i. I overvåkningsrapportene fra 2003 og 2016 (NIVA, 2003 og NIVA, 2016A) er det ikke vurdert tilstand til bløtbunnsfauna i Mossesundet. Til overvåkning av utslippet fra Norsk Spesialolje på Kambo ble det hentet prøver av sediment fra to stasjoner plassert nord for Kjelandsvikstangen (NIVA, 2016B). Bløtbunnssamfunnene ved disse stasjonene ble i 2016 vurdert til å ha god tilstand i henhold til Veileder 02:2013. Vannforekomsters økologiske og kjemiske tilstand er klassifisert i databasen vann-nett.no. Mossesundet er delt inn i forekomstene C Mossesundet-indre og C Mossesundet-ytre. Disse to vannforekomstene er klassifisert med henholdsvis udefinert og moderat status for økologisk tilstand (lastet ned ). 7 av 19

8 SMS Sandbukta Moss Såstad 3.2 Verlebukta Verlebukta ligger direkte eksponert fra sjø i sydlig retning. Strømmen her er sterkere enn i Mossesundet, og området er grunnere enn i Mossesundet. Sjøbunnen består for det meste av bløtbunn med innslag av sandholdig hard, marin leire. Det er ikke kjent at bløtbunnsfauna i Verlebukta har vært undersøkt tidligere, men området omfattes av overvåkningen av Ytre Oslofjord hvor også Mossesundet er inkludert (NIVA, 2003 og NIVA, 2016A). Det er ikke vurdert tilstand til bløtbunsfauna i Verlebukta i disse rapportene. I databasen vann-nett tilhører Verlebukta vannforekomsten C Midtre Oslofjord- Øst, denne forekomsten er klassifisert med status god for økologisk tilstand. 4. Resultater I foreliggende kapittel er de fysisk-kjemiske egenskapene til sedimentet beskrevet først, før resultatene fra analyse av bløtbunnsfaunen er presentert og vurdert Beskrivelse av sedimentet i Mossesundet og Verlebukta I Tabell 3 er alle stasjonene listet, med koordinater og dato for prøvetakingen. Feltnotatene hvor prøvene er visuelt beskrevet er vist i Vedlegg 2. Stasjonene Mos-1, Mos-2, Mos-3, Mos-4 og Mos-5, V-1, V-2, V-3, V-4, V-5 ble prøvetatt i januar 2017, mens Mos-6, Mos-7, Mos-8, V-6 og V-7 ble prøvetatt 30. november og 1. desember Tabell 3. For å dokumentere tilstanden i bløtbunnsfaunaen i Mossesundet og Verlebukta ble bunnsedimentene prøvetatt i begge resipienter. Tabellen viser kordinater for stasjonene, samt dato for prøvetaking. Stasjon Koordinater Prøvetatt Mossesundet Mos , Mos , Mos , Mos , Mos , Mos , Mos , Mos-8 (ref.) , Verlebukta V , V , V , V , V , V , V-7 (ref.) , Prøvene av sedimentet fra stasjon Mos-1, Mos-6 og Mos-8 i Mossesundet viser tegn på organisk belasting. Det er treflis i prøvene, og sedimentet lukter av hydrogensulfid (H 2S). Lukt av H 2S 8 av 19

9 SMS Sandbukta Moss Såstad skyldes forekomst av bakterier som reduserer svovelforbindelser. I sediment hvor mengden oksygen er lav kan denne typen bakterier dominere. Lite oksygen i sedimentet kan skyldes tilstedeværelse av forholdsvis store mengder organisk materiale, og at dette materialet brytes ned. Nedbrytningsprosessen vil forbruke oksygen, og når oksygenet etter hvert brukes opp vil de svovelreduserende bakteriene få et konkurransefortrinn og de vil kunne dominere bakteriesamfunnet. Lukt av H 2S fra sedimentet ved stasjonene Mos-1, -6 og -8 skyldes sannsynligvis pågående nedbrytning av treflis som ble observert i prøven. Mossesundet har tidligere hatt problemer med lavt oksygeninnhold i dypere vannlag (NIVA, 1989). Stasjon Mos- 1 og Mos-6 ligger nærme det tidligere utslippet fra treforedlingsfabrikken Peterson AS, og det er sannsynlig at mengden treflis i sedimentet er størst her. Konsentrasjonen av TOC i sedimentet i Mossesundet ligger mellom 4 og 9 % av tørrstoff (Tabell 4). Når andelen TOC regnes om til mg TOC per g finstoff i sedimentet, og verdiene sammenlignes med grensene gitt i Veileder TA-1467/1997 tilsvarer dette svært dårlig tilstand for alle stasjoner. Dette bekrefter antakelsen om at sedimentet i Mossesundet har høye konsentrasjoner av organisk materiale. Analysene av de øvre 0-1 cm i sedimentene har gjennomgående noe lavere TOC konsentrasjon enn de underliggende 0-10 cm. Dette viser at tilførselen av organisk materiale er lavere i dag enn det den har vært tidligere. Dette antas å skyldes at treforedlingsfabrikken Peterson AS er lagt ned, og at det ikke lenger er utslipp fra driften av fabrikken til Mossesundet. Ved prøveinnsamling i Mossesundet ble sedimentet ved alle stasjonene vurdert til å være finkornet (Vedlegg 3). Analysen av sedimentet fra stasjonene viser at andelen sand, grus og stein i sedimentet, det vil si partikler med diameter >63 µm varierer mellom 20,3 og 2,3% mellom stasjonene. Høyest andel sand, grus og stein forekommer ved stasjon Mos-1. At andelen er størst ved denne stasjonen kan skyldes at denne ligger ved utløpet fra Mosseelva, og at elva transporterer med seg større partikler som sedimenterer hurtig og dermed ikke spres til øvrige områder i Mossesundet. Andelen siltpartikler varierer mellom 77 og 94%, og er høyest ved stasjon Mos-4 som er den nest ytterste stasjonen. Leire, som er den fineste fraksjonen (partikler <2 µm) varierer lite mellom stasjonene, fra 2,5 til 6,6%. Det er liten variasjon i kornfordelingen for sedimentet mellom stasjonene i Mossesundet. I Verlebukta er det tegn på organisk belastning ved en av stasjonene, stasjon V-1, med H 2Slukt av sedimentet som ble tatt opp på dekk. Det ble ikke observert forekomst av flis eller lignende i prøver i dette sedimentet. Konsentrasjonen av TOC i Verlebukta ligger mellom 0,4 og 2,1%. Andelen sand, grus og stein i sedimentet i Verlebuka varierer mellom 27,5 og 93,6%, mens andelen silt varierer mellom 6 og 80,6% (Tabell 5). Andelen leire varierer mellom 0,4 og 5,9%. Sedimentet er grovest ved stasjon V-3. Underveis i prøvetakingen var det nødvendig å sette på ekstra lodd på grabben for å prøveta tilstrekkelig mengde sediment i henhold til veileder 02:13 og NS-EN ISO 16665:2013. Dette var ved stasjonene V-2, V-3 og V-4. Innholdet av vann i sedimentet er også lavere i Verlebukta sammenlignet med Mossesundet. Dette viser at sedimentet er mer kompakt i Verlebukta. 9 av 19

10 SMS Sandbukta Moss Såstad Tabell 4. Tørrstoff, vanninnhold, kornfordeling og organisk innhold i prøver av sediment tatt i Mossesundet. MOSSESUNDET Mos-1 Mos-2 Mos-3 Mos-4 Mos-5 Mos-6 Mos-7 Mos-8 (ref.) Enhet Parameter Tørrstoff (E) % 25,7 35,8 25,4 30,6 24,6 31,5 19,6 26,5 23,3 28,5 25,1 28,8 21,3 28,3 19,8 25,5 Vanninnhold % 74,3 64,2 74,6 69,4 75,4 68,5 80,4 73,5 76,7 71, Kornstørrelse >63 µm % 20,3 18,2 6,4 6,3 10,3 10,2 6,9 2,3 9,0 11,1 15,9 18,0 14,6 15,0 6,1 4,8 Kornstørrelse 2-63 µm % 77,2 79,1 90,1 90,0 86,4 86,4 90,0 94,4 88,2 86,1 78,6 77,0 79,8 78,8 87,7 88,6 Kornstørrelse <2 µm % 2,5 2,7 3,5 3,7 3,3 3,4 3,1 3,3 2,8 2,8 5,5 5,0 5,6 6,2 6,2 6,6 TOC % TS 4,3 4,9 4,4 4,7 4,4 5,1 4,0 4,4 4,4 4,8 7,2 8,3 7,9 8,8 6,4 6,5 TOC 63 mg/g 53,5 58,9 54,1 56,9 53,9 60,9 49,8 53,6 53,6 57,7 82,1 93,1 89,1 98,1 74,1 75,1 Tabell 5. Tørrstoff, vanninnhold, kornfordeling og organisk innhold i prøver av sediment tatt i Verlebukta. VERLEBUKTA V-1 V-2 V-3 V-4 V-5 V-6 V-7 (ref.) Enhet Parameter Tørrstoff (E) % 73,8 75,0 68,1 77,8 65,4 73,8 53,4 63,2 60,9 64,1 54,3 56,4 52,8 56,5 Vanninnhold % 26,2 25,0 31,9 22,1 34,5 26,2 46,6 36,8 39,1 35, Kornstørrelse >63 µm % 66,6 60,2 63,9 93,6 64,9 48,8 27,5 33,6 29,1 28,4 19,5 22,8 13,5 15,5 Kornstørrelse 2-63 µm % 31,1 37,1 33,7 6,0 32,6 47,7 68,6 62,5 67,0 67,3 75,3 72,0 80,6 78,8 Kornstørrelse <2 µm % 2,3 2,7 2,4 0,4 2,5 3,5 3,9 3,9 3,9 4,3 5,2 5,2 5,9 5,7 TOC % TS 0,4 0,5 0,4 0,5 0,4 0,6 0,7 0,7 0,7 0,7 2,1 1,8 1,9 2,1 TOC 63 mg/g 14,3 15,1 14,5 14,8 14,5 16,1 16,7 17,4 17,1 17,4 31,1 28,1 29,1 31,1 Vedlegg 1, side 1/3 Rambøll Sweco ANS Org

11 SMS Sandbukta Moss Såstad 4.2. Beskrivelse av bløtbunnsfauna i Mossesundet og Verlebukta Resultatene fra analysen av bløtbunnsfauna i Mossesundet og Verlebukta er presentert i Tabell 3 og 4, henholdsvis. Tabell 1 gir en oversikt over hvordan de ulike gruppene (følsom, nøytral, tolerant, opportunistisk og indikator) defineres. Indeksverdier til bløtbunssfauna i Mossesundet De analyserte indeksene for vurdering av bløtbunnsfauna i Mossesundet viser moderat eller bedre tilstand for samtlige indekser ved alle stasjoner (Tabell 3). De indeksene som klassifiseres til moderat tilstand er: Ved stasjon Mos-1, ømfintlighetsindeksen ISI2012 for 3 av 4 grabbskudd, samt for den gjennomsnittlige vurderingen for stasjonen; ved stasjon Mos-2, ømfintlighetsindeksene ISI2012 og DI for ett av fire stasjoner; ved stasjon Mos-4, artsmangfoldsindeksen H for to grabbskudd og ømfintlighetsindeksen ISI2012 for en av fire grabbskudd. Ved Mos-5 er artsmangfoldsindeksen H og ømfintlighetsindeksen ISI2012 moderat, samt gjennomsnittlig verdi for H moderat. Ved Mos-6 er verdien for ømfintlighetsindeksene ISI2012 og DI moderat for ett og to av fire grabbskudd, henholdsvis. Ved Mos-7 og Mos-8 er verdien moderat for henholdsvis DI og ISI2012 for ett av fire grabbskudd. Gjennomsnittet av samtlige normaliserte indeksverdier er god eller svært god for alle stasjonene, sett bort fra ISI2012 for Mos-1, H for Mos-5 og DI for Mos-6. Normalisering av indeksverdiene gjør at sammenligningen innenfor indekser og mellom indekser blir riktigere. Resultatene indikerer at bløtbunnsfaunasamfunnet ved stasjon Mos-1 og Mos-6 har moderat tilstand for ømfintlighet, mens bløtbunnsfaunasamfunnet ved stasjon Mos-5 har moderat tilstand for diversitet. Det vil si at på Mos-1 og Mos-6 forekommer det flere individer av arter som regnes som tolerante og/eller opportunistiske, enn det som forventes i bunnfaunasamfunn med normal sammensetning. En lavere verdi for diversitet ved Mos-5 indikerer at bunnfaunasamfunnet er sammensatt av færre arter enn normalt. Artssammensetning til bløtbunnsfauna i Mossesundet Mos-1 Ved stasjon Mos-1 ble det registrert totalt 48 arter/grupper/m 2 og en individtetthet på 1145 individer/m 2. Artene som ble registrert ved stasjonen var dominert av arter som regnes som tolerante (48%), etterfulgt av arter som regnes som nøytrale (43%). Artene som ble registrert ved stasjonen var først og fremst slangestjernen Amphiura filiformis, og børstemarkene Anobothrus gracilis og Diplocirrus glaucus. Det ble ikke registrert arter som regnes som indikatorer på organisk belastning. Det ble i midlertid registrert opportunistiske arter som Chaetozone setosa og Thysira sarsi, samt at det ble påtruffet enkeltindivider av arter som regnes som følsomme, som for eksempel krepsdyret Westwoodilla caecula. Mos-2 Ved stasjon Mos-2 var bløtbunnsfaunasamfunnet svært lik det ved stasjon Mos-1. Det ble registrert totalt 61 arter/grupper/m 2, med en individtetthet på 2680 individer/m 2. Andelen tolerante arter var 64%, mens andel som regnes som nøytrale var 29%. Også på denne stasjonen ble slangesjøstjernen A. filiformis, og børstemarkene A. gracilis og D. glaucus registrert. Den opportunistiske arten C. setosa ble registrert, samt enkeltindivider som sjøpennen Virgularia sp. og krepsdyret W. caecula. Vedlegg 1, side 1/3 Rambøll Sweco ANS Org

12 SMS Sandbukta Moss Såstad Mos-3 For stasjon Mos-3 ble det også registrert et bløtbunnsfaunasamfunn med normal artssammensetning. Det ble totalt registrert 56 arter/grupper/m 2, tilsvarende en individtetthet på 1955 individer/m 2. Av disse regnes 62% som tolerante arter, og 30% som nøytrale. Artssammensetning var noe ulik sammensetningen på stasjonene Mos-1 og -2. Dominerende arter registrert i prøvene var muslingen Thyassira cf. equalis og børstemarken Spiophanes kroyeri, samt muslingen Ennucula tenuis og børstemarken Brada villosa. Det ble også registrert følsomme arter som børstemarken Lipobranchus jeffreysii og muslingen Thracia convexa. Ingen arter som regnes som indikatorer på organisk belastning ble registrert. Mos-4 I prøvene av bløtbunnsfaunasamfunnet fra stasjon Mos-4 ble det registrert total 50 arter/grupper/m 2, og en individtetthet på 1900 individer/m 2. Arter som regnes som tolerante utgjorde ved denne stasjonen hele 76%, mens de som regnes som nøytrale utgjorde 18% av de registrerte artene. De registrerte artene ved denne stasjonen var blant annet slangesjøstjernen A. filiformis og børstemarken S. kroyeri, samt følsomme arter som børstemarken L. jeffreysii. Det ble ikke registrert arter som regnes som indikatorer på organisk belastning. Tabell 1 gir en oversikt over hvordan de ulike gruppene (følsom, nøytral, tolerant, opportunistisk og indikator) defineres. Mos-5 Ved Mos-5 er bløtbunnsfaunasamfunnet som ble registrert ved analyse vurdert til å ha en normal artssammensetning. Det ble registrert totalt 58 arter/grupper/m 2, og en individtetthet på 2270 individer/m 2. Også ved denne stasjonen var det de tolerante artene som dominerte bløtbunnsfaunasamfunnet, de utgjorde til sammen 65%, mens de artene som regnes som nøytrale utgjorde 26%. Artene som ble registrert i prøvene var slangesjøstjernen A. filiformis og børstemarken Prionospio fallax. Det ble registrert enkeltindivider av sjøpennen Pennulata phosphorea og børstemarken L. jeffreysii. Mos-6 Ved Mos-6 viser klassifiseringen av artene totalt 63 ulike arter, med en individtetthet på 3102 individer/m 2. Hovedvekten av arter som ble registrert, 41%, var arter som regnes som nøytrale til organisk belastning. Dominerende arter var børstemarkene Brada villosa og Anobothrus gracilis. Av artene som ble registrert, regnes 29% som tolerante. I denne gruppen var det muslingen Thyasira equalis som dominerte. Opportunistiske arter utgjorde 8% og var dominert av muslingen Kuritella bidentata og børstemarken Chaetozone setosa. Øvrige individer (21%) var arter som regnes som følsomme, som for eksempel børstemarken Lipobranchius jeffreysii. Mos-7 Artssamfunnet ved Mos-7 består av 66 ulike arter, med en individtetthet på 2762 individer/m 2. Av de registrerte artene utgjorde 41% nøytrale arter, hvor børstemarken Anobothris gracilis dominerte i antall. Følsomme og tolerante arter utgjorde 27% og 26%, henholdsvis, hvor det var børstemarken Lipobranchius jeffreysii og muslingen Thyasira equalis som dominerte de to gruppene. Det var få opportunistiske arter i prøven, de vanligste var muslingen Kurtiella bidentata og børstemarken Chaetozone setosa. 12 av 19

13 SMS Sandbukta Moss Såstad Tabell 6. Bløtbunnsfauna er undersøkt ved 8 stasjoner i Mossesundet (Mos-1 til -8). Tilstanden er angitt som indeksverdier og normaliserte indeksverdier (neqr) for artssammensetning (NQI1), artsmangfold (H og ES100), samt ømfintlighet (ISI2012, NSI og DI). Indeksene er klassifisert i henhold til Veileder 02:2013. Blå farge angir svært god tilstand, grønn god tilstand, og gul moderat tilstand. 13 av 19

14 SMS Sandbukta Moss Såstad Mos-8 Ved Mos-8 ble det registrert et bløtbunnssamfunn med normal artsammensetning, totalt ble det registrert 57 ulike arter og 2030 individer/m 2. Nøytrale arter utgjorde 53% av de registrerte artene, med dominans av arter som sjøpølsen Labidoplax buskii, børstemarken Diplocirrus glaucus og muslingen Ennucula tenuis. Tolerante arter som børstemarken Scalibregma inflatum børstemarken Spiophanes kroyeri, muslingen Thyasira equalis og slangestjernen Amphiura filiformis utgjorde til sammen 28%. Følsomme arter utgjorde 12%, mens opportunistiske arter utgjorde 4%. Oppsummering tilstand bløtbunnsfauna Mossesundet Bløtbunnsfaunasamfunnene ved de fem stasjonene i Mossesundet vurderes alle til å være normale, og ha en god artssammensetning med forekomst av følsomme arter og et antall arter som er innenfor det som er forventet. Bløtbunnsfaunasamfunnet som ble registrert i Mossesundet antyder at det er god vannutskiftning i sundet. Tidligere undersøkelser har karakterisert bløtbunnsfaunaen i Mossesundet som sterkt eller betydelig forurensningspåvirket (NIVA, 1989). Resultatene fra den økologiske tilstandsklassifiseringen presentert i foreliggende notat viser at tilstanden ved alle stasjonene nå er god. Resultatene fra analysen av fysiskkjemiske støtteparametere viser at tilstanden er noe forringet for konsentrasjon av organisk materiale i sedimentet. En god økologisk tilstand er en forbedring av klassifiseringen resipienten har i databasen vann-nett som viser en moderat tilstand i indre deler av 14 av 19

15 SMS Sandbukta Moss Såstad Mossesundet. Avviket mellom vurderingen i vann-nett og resultatene presentert i forliggende notat skyldes trolig en forbedring i status til bunnfaunasamfunene mellom vurderingen gjort i vann-nett og foreliggende vurdering. Avviket kan også skyldes at det er romlig variasjon i tilstanden til samfunnene i sundet. Indeksverdier til bløtbunnsfauna i Verlebuka Indeksverdiene beregnet for bløtbunnsfaunasamfunnene i Verlebukta viser at tilstanden til faunaen er god. Bløtbunnsfaunasamfunnet fra ett grabbskudd ved stasjon V-4 klassifiseres til dårlig tilstand for ømfintlighetsindeksen ES100. Ved V-6 og V-7 klassifiseres H og ES100 til moderat for fire og tre, og ett av fire grabbskudd, henholdsvis. Ved øvrige stasjoner klassifiseres verdiene til moderat eller bedre. Ved stasjon V-1 klassifiseres alle indeksene til moderat for et eller flere grabbskudd, mens den gjennomsnittlig normaliserte indeksen klassifiseres til moderat for indeks for artssammensetning NQI1 og indeks for artsmangfold ES100. Ved stasjon V-2 er det indeksene for artsmangfold H og ES100 som klassifiseres som moderat, dette er tilfelle for tre grabbskudd, og også for den gjennomsnittlige normaliserte indeksen. Et av grabbskuddene ved stasjonen klassifiseres til moderat for en av indeksene for ømfintlighet DI, mens øvrige tre grabbskudd klassifiseres til svært god tilstand for samme indeks. Ved stasjon V-3 klassifiseres indeksene for artsmangfold H og ES100 til moderat for henholdsvis to og tre av fire grabbskudd, samt indeks for ømfintlighet NSI for et grabbskudd. Dette resulterer i moderat tilstand for gjennomsnittlig normalisert indeks for ES100. Bløtbunnsfaunasamfunnet ved stasjon V-4 klassifiseres til dårlig tilstand for indeksverdi ES100 for artsmangfold for et av fire grabbskudd, og til moderat for øvrige tre grabbskudd. Også artsmangfoldsindeksen H klassifiseres til dårlig for tre av fire grabbskudd. Den gjennomsnittlige normaliserte indeksverdien for stasjonen blir dermed moderat for begge disse indeksene, ES100 og H, ved stasjon V-4. Ved V-5 klassifiseres mellom ett og tre grabbskudd til moderat tilstand for samtlige indeksverdier sett bort fra indeksverdien for artssammensetning NQI1. Gjennomsnittlig normalisert indeksverdi er moderat for artsmangfoldsindeksen H og ES100. Samlet vurdering tilsier god status for samtlige stasjoner. Artssammensetning til bløtbunnsfauna i Verlebukta V-1 Ved stasjon V-1 i Verlebukta ble det registrert totalt 35 arter/grupper, med en individtetthet på 570 individer/m 2. Artene som ble registrert var både arter som regnes som tolerante (56%), som indikatorer på organisk belastning (16%), som følsomme (11%), samt arter som regnes som nøytrale (10%). De artene som ble registrert i prøvene som regnes som tolerante var slimormer innenfor phylum Nemertea, børstemarken Scoloplos armiger og krabben Pisidia longicornis. Arter som regnes som indikatorer på organisk belastning som ble registrert i prøven var leddormer i klassen Clitellata, og børstemarker som Nereis pelagica og Alitta virens. Følsomme og arter som regnes som nøytrale er muslinger i slekten Abra og krepsdyr i slekten Cheirocratus. V-2 Bløtbunnsfaunasamfunnet ved V-2 har totalt 36 arter/grupper, og en individtetthet på 680 individer/m 2. Samfunnet inneholdt lignende fordeling som på stasjon V-1, med noen av de samme artene. Tolerante arter utgjorde 42%, hvorav den gravende krepsen Upogebia deltaura var dominerende. Arter som indikerer organisk belastning utgjorde 3%, dette var først og fremst muslingen Kurtiella bidentata, leddormer i klassen Clitellata, og børstemarken Polydora 15 av 19

16 SMS Sandbukta Moss Såstad flava. Arter som regnes som følsomme og arter som regnes som nøytrale utgjorde 18% og 24%, henholdsvis. Av følsomme arter ble det registrert flere enkeltindivider, dette var for det meste muslinger i slekten Abra. V-3 Bløtbunnsfaunasamfunnet ved V-3 viste, som ved V-1 og V-2, en normal artssammensetning, med 39 arter/grupper totalt og en gjennomsnittlig individtetthet på 500 individer/m 2. Av de registrerte artene var 45% arter som regnes som nøytrale, på individnivå dominerte krepsdyret Ampelisca berviconris. Andelen arter som regnes som indikatorer på organisk belastning utgjorde kun 1%, dette var et par individer børstemark. Opportunistiske arter utgjorde 17%, blant annet muslingene Kurtiella bidentata og Corbula gibba. Tolerante arter utgjorde 18% av de registrerte artene, og var dominert av krepsen Upogebia deltaura. Øvrige registrerte individ i prøvene var enkeltindivider av arter som regnes som følsomme, denne gruppen var dominert av hesteskomarken Phoronis cf. muelleri. V-4 Stasjon V-4 har et bløtbunnsfaunasamfunn med en normal artssammensetning, men det totale antallet arter er lavt. Det ble registrert totalt 27 arter/grupper/m 2, med en individtetthet på 880 individer/m 2. Også ved stasjon V-4 var bløtbunnsfaunasamfunnet dominert av arter som regnes som nøytrale, 48%, etterfulgt av tolerante arter, 41%. Disse to gruppene var først og fremst hesteskomark og børstemark i slekten Polydora. Andelen arter som regnes som følsomme utgjorde 8% av de registrerte individene og her var den vanligste arten musling i slekten Abra og børstemarken Nephtys incisa. Det ble også registrert enkeltindivid av opportunistiske arter i prøvene, disse utgjorde 3% av individantallet i prøven. Ingen arter som regnes som indikatorer på organisk belastning ble registrert i prøvene. V-5 Ved stasjonen V-5 ble det registrert totalt 48 ulike arter/grupper/m 2, med en individtetthet på 2060 individer/m 2. Bløtbunnsfaunasamfunnet ved stasjonen var dominert av tolerante arter, etterfulgt av opportunistiske arter. Tolerante arter utgjorde 56%, mens opportunistiske arter utgjorde 30% av de registrerte artene. De hyppigst registrerte artene var slangestjernen Amphiura filiformis etterfulgt av muslingen Kurtiella bidentata. Individer innenfor arter som regnes som følsomme utgjorde 5%, her var Nephtys inscisa vanligst forekommende. Det ble også registrert flere krepsdyr som regnes som følsomme, blant annet Ampelisca sp. og Calianassa subterranea. Det ble ikke registrert arter som regnes som indikatorer på organisk belastning ved stasjonen V-6 Ved V-6 viser analysen av bløtbunnssamfunnet totalt 57 ulike arter/m 2 med en individtetthet på 1477 individer/m 2. Av de registrerte artene var 40% individer av det som regnes som nøytrale arter, dette er for eksempel børstemarken Terebellides stroemi og slangestjernen Amphiura chiajei. Tolerante arter utgjorde 26% og var dominert av muslingen Nucula cf nitidosa og slangestjernen Amphiura filiformis. Det ble registrert 5% opportunistiske arter, dominert av muslingen Kurtiell bidentata, og 28% følsomme arter, dominert av børstemarken Nephtys incisa og krepsdyret Ampelisca tenuicornis. 16 av 19

17 SMS Sandbukta Moss Såstad Tabell 7. Bløtbunnsfauna er undersøkt ved syv stasjoner i Verlebukta (V-1 til -7). Tilstanden er angitt som indeksverdier og normaliserte indeksverdier (neqr) for artssammensetning (NQI1), artsmangfold (H og ES100), samt ømfintlighet (ISI2012, NSI og DI). Indeksene er klassifisert i henhold til Veileder 02:2013. Blå farge angir svært god tilstand, grønn god tilstand, gul moderat tilstand, mens oransje indikerer dårlig tilstand. 17 av 19

18 SMS Sandbukta Moss Såstad V-7 Bløtbunnssamfunnet ved stasjon V-7 registreres med totalt 38 ulike arter/m 2, og en individtetthet på 1123 individer/m 2. Samfunnet var dominert av nøytrale arter (41%), som for eksempel børstemarkene Brada villosa og Anobothrus gracilis. Tolerante arter utgjorde 29%, og var dominert av slangestjernen Amphiura filiformis. Opportunistiske arter, som for eksempel muslingen Kuritella bidentata, utgjorde 8%. De følsomme artene utgjorde 14% og var enkeltindivider av krepsdyret Callianassa subterranea og børstemarken Nephtys incisa. Oppsummering tilstand bløtbunnsfauna Verlebukta Bløtbunnsfaunasamfunnene ved stasjonene i Verlebukta har god artssammensetning, med forventet antall arter ved alle stasjoner bortsett fra V-4, der antallet er lavt. Det ble registrert arter som kan sees på som indikatorer på organisk belastning ved V-1, V-2, V-3 og V-4 og ut fra registreringene gjort kan det se ut som om bløtbunnsfaunasamfunnene i Verlebukta er eksponert for mildt stress. Årsaken til stress i resipienten kan for eksempel skyldes stress fra partikler som virvles opp grunnet vedvarende propellerosjon fra båtanløp i Moss Havn og/eller fra fergesambandet Moss-Horten, og forurensning i sedimentet i Verlebukta som følge av tidligere aktivitet i Moss Havn. Det er sannsynlig at det er en kombinasjon av disse to faktorene som gjør at bløtbunnsfaunasamfunnene i Verlebukta ser ut til å være under mildt stress. I tillegg ligger stasjonene i Verlebukta på forholdsvis grunt vann, og vanndyp er en av faktorene som vil påvirke artssammensetningen til bløtbunnssamfunn. De indeksene som er benyttet i foreliggende notat er antatt å bli påvirket ved vanndyp grunnere enn 20 meter (Veileder 02:2013). Stasjonene i Verlebukta ligger på 16; 26; 26,5; 20; 15; 12 og 10 for hhv. V-7, V-6, V-5, V-4, V-3, V-2 og V-1. Avvik i status for Verlebukta sammenlignet med Mossesundet kan derfor også skyldes at stasjonene ligger forholdsvis grunt i Verlebukta. 18 av 19

19 SMS Sandbukta Moss Såstad 5. Konklusjon Bløtbunnsfaunasamfunnene i sedimentet i Mossesundet og Verlebukta er vurdert med sedimentprøvetaking, analyser og beregning av indeksverdier og normaliserte indeksverdier for artssammensetning (NQI1), artsmangfold (H og ES100), ømfintlighet (ISI2012 og NSI) og individtetthet (DI). Den totale vurderingen viser at bløtbunnssamfunnene ved alle stasjonene i begge områdene har god tilstand. For bløtbunnsfaunasamfunnet i Verlebukta klassifiseres flere indeksverdier til moderat, dette gjelder i hovedsak indekser som beskriver artsmangfold. Dette sees også igjen i registreringen av antall arter. Blant annet registres det færre arter enn det som ville vært forventet, spesielt ved stasjon V-4. Det registreres også individer av arter som regnes som indikatorarter på organisk belastning ved stasjonene i Verlebukta. I Mossesundet klassifiseres de fleste indeksene for vurdering av bløtbunnsfaunasamfunnet til god tilstand. Når de klassifiserte indeksverdiene for bløtbunnsfaunasamfunnene i de to områdene holdes opp mot hverandre kan det se ut til at bløtbunnsfaunasamfunnene i Verlebukta opplever noe høyere stress enn samfunnene i Mossesundet. I midlertid bemerkes det at stasjonene i Verlebukta ligger grunnere enn stasjonene i Mossesundet, og grunt vann kan føre til kunstig dårlig tilstand for bløtbunnsfauna. Konklusjonen til foreliggende undersøkelse er at tilstanden til bløtbunnsfaunasamfunnene både i Verlebukta og Mossesundet er god før anleggsstart til Bane NORs prosjekt «Nytt dobbeltspor Sandbukta Moss Såstad». 6. Vedlegg Vedlegg 1. Metode Økologisk tilstandsklassifisering. Vedlegg 2. PM. Bottenfauna på tio stationer i Mossesund og Verlebukta 2017, Medins Havs- og Vattenkonsulenter Vedlegg 3. PM. Bottenfauna på fem stationer i Mossesund og Verlebukta 2017, Medins Havs- og Vattenkonsulenter Vedlegg 4. Feltnotater fra prøvetaking 19 av 19

20 SMS Sandbukta Moss Såstad 7. Referanseliste DNV, Overvåkning av eutrofitilstanden i Ytre Oslofjord. Samlerapport Rapport nr NIVA, Eutrofi situasjon i YTRE OSLOFJORD. Delprosjekt Mossesundet. Rapport 353/89. NIVA, 2016A. Overvåkning av Ytre Oslofjord Årsrapport for Rapport L.NR NIVA, 2016B. Tiltaksrettet overvåkning av Mossesundet i henhold til Vannforskriften. Overvåkning for Norsk Spesialolje Kambo. Rapport L.NR NS-EN ISO 16665:2013. Vannundersøkelse Retningslinje for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2013). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 20 av 19

21 SMS Sandbukta Moss Såstad VEDLEGG 1. METODE ØKOLOGISK TILSTANDSKLASSIFISERING 1. Innledning Dette vedlegget presenterer metode for økologisk tilstandsklassifisering, det vil si beregning av indekser eller Ecological Quality Ratios (EQR), samt normalisering av disse (neqr). Indeksene brukes i kvantitativ vurdering av tilstand til bløtbunnsfaunasamfunn. Økologisk tilstandsklassifisering ble utført i henhold til veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 2. Metode 2.1 Beregning av indekser for bløtbunnsfauna Indekser for kvantitativ beskrivelse av tilstand til bløtbunnsfaunasamfunn beregnes ut fra artslister og individtall. Verdiene beregnes for hver grabb, og gjennomsnittet av grabbverdiene brukes til å klassifisere den økologiske tilstanden på stasjonen. Følgende indekser beregnes: - Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ) og Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - Norwegian Sensitivity Index (NSI) og Indicator Species Index (ISI2012) og AMBI (komponent i NQI1) - Norwegian Quality Index (NQI1) - Individtetthet (DI) Indeksene H og ES100 beskriver artsmangfold, mens NSI, ISI2012 og AMBI beskriver ømfintlighet, NQI1 kombinerer artsmangfold og ømfintlighet, mens DI beskriver individtetthet. Ved unormalt lave eller unormalt høye individtettheter kan DI angi kunstig redusert tilstand for bunnfaunasamfunnene. NSI er en sensitivitetsindeks utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av statistiske metoder. ISI2012 er også en sensitivitetsindeks og tar hensyn til artssammensetningen og artenes ømfintlighet og toleranse for ulike påvirkninger. ISI-indeksen er et gjennomsnitt av artenes sensitivitetsverdier og gir en lavere verdi til tolerante og opportunistiske arter. Den sammensatte indeksen NQI1 tar hensyn til både artsmangfold og ømfintlighet. Beregningen for indeksene er vist nedenfor. Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ) H = (p i ) log 2 p i p i er andelen individer i prøven som tilhører arten i. Hurlberts diversitetsindeks (ES100) s (N Ni)! ES 100 = 1 [ ] /[(N!/((N 100)! 100!)] (N Ni 100)! 100! i 1 Vedlegg 1, side 1/3 Rambøll Sweco ANS Org

22 SMS Sandbukta Moss Såstad N er totalt antall individer, S er antall arter, og N i er antall individer av art i. Norwegian Sensitivity Index (NSI) NSI = [ N i NSI i N NSI ] N i er antall individer og NSI i er verdi for arten i, N NSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Indicator Species Index (ISI2012) ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISI i er verdi for arten i og S ISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. s Norwegian Quality Index (NQI1) NQI1 = [0,5 (1 ( AMBI ) + (0,5 (SN 7 2,7 ) ( N tot N tot + 5 ))] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, SN er diversitetsmål og N er antall individer i prøven. Individtetthet (DI) DI = abs[log10(n 0,1m 2) 2,05] hvor abs står for tallverdi, altså at negative verdier gjøres positive og N 0,1m2 er antall individer per 0,1 m 2. Grensene til klassene som brukes til vurdering av bløtbunnsfaunaens tilstand er vist i Tabell 1. Grensene som er presentert i Tabell 1 samsvarer med de økologiske tilstandsklassene gitt i EUs Vanndirektiv. Skalaen for klassene strekker seg fra Klasse I svært god til klasse V svært dårlig». 2.2 Fysisk-kjemiske støtteparametere Som støtteparametere til den kvantitative vurderingen av tilstanden til bunnfaunasamfunnene kan sedimentparameterne totalt organisk materiale (målt som totalt organisk karbon: TOC) og kornfordeling (andel finmateriale <63 µm) benyttet. Til klassifisering av TOC ble omregningsformel i Miljødirektoratets veileder 97:03 Klassifisering av miljøkvaliteter i fjorder og kystvann benyttet. I følge veilederen skal sedimentprøvenes TOC-innhold normaliseres før klassifisering. Normalisering ble gjort etter formelen: TOC = målt TOC + 18 (1 F) hvor F = andelen finstoff (<63 µm). Klassegrensene er gitt i Tabell. Vedlegg 1, side 2/3

23 SMS Sandbukta Moss Såstad Tabell V2-1. Klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene som benyttes til klassifisering av bløtbunnsfauna. Grenseverdier fra veileder 02:2013. Parameter Økologiske tilstandsklasser basert på bunnfauna Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H 5,7-4,8 4,8-3,0 3,0-1,9 1,9-0,9 0,9-0 ES okt 10.mai 5-0 ISI 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI okt 10-0 DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 Tabell V2-2. Klassifisering av tilstand for organisk innhold i sediment. Grenseverdier fra SFTs Veileder 97:03. Parameter Organisk karbon (mg/g) Tilstandsklasser basert på organisk karbon Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god > <20 Konsentrasjonen av TOC og kornfordelingen til sedimentet inngår ikke i klassifisering av bunnfaunasamfunnets økologisk tilstand. 2.3 Beregning av neqr Verdiene beregnet for indeksene kan normaliseres til neqr. Normalisering av indeksverdene muliggjør en harmonisert sammenligning av indekser, både innenfor samme indeks mellom grabbskudd og/eller stasjoner og mellom indekser. Normalisering for bløtbunnsfauna gjøres etter formelen: neqr = (indeksverdi klassens nedre indeksverdi) 0,2 + klassens neqr basisverdi (klassens øvre indeksverdi + klassens nedre indeksverdi) Grensene for de normaliserte indeksverdiene er som følger: - Basisverdi klasse I = 0,8 - Basisverdi klasse II = 0,6 - Basisverdi klasse III = 0,4 - Basisverdi klasse IV = 0,2 - Basisverdi klasse V = 0,0 Vedlegg 1, side 3/3 Rambøll Sweco ANS Org

24 SMS Sandbukta Moss Såstad VEDLEGG 2. PM. BOTTENFAUNA PÅ TIO STATIONER I MOSSESUND OG VERLEBUKTA 2017, MEDINS HAVS- OG VATTENKONSULENTER Vedlegg 3, side 1 Rambøll Sweco ANS Org

25 PM Bottenfauna på tio stationer i Mossesund och Verlebukta

26 Recipientkontroll av bottenfauna på tio stationer i Stavangerområdet 2016 Rapportdatum: Version: 1,0 Projektnummer: 3337 Uppdragsgivare: Utförare: Författare: Kvalitetsgranskare: Rambøll Norge Medins Havs och Vattenkonsulter AB Företagsvägen 2, Mölnlycke Tel Org nr Annika Liungman, Anna Scherer och Jonatan Hammar Ulf Ericsson Allt bildmaterial i rapporten omfattas av Medins Havs och Vattenkonsulter AB, om inte annat anges.

27 Innehållsförteckning Inledning... 4 Provtagning och analys... 4 Resultat... 4 Referenser Bilaga 1. Fältinformation Bilaga 2. Artlistor... 15

28 Inledning har fått i uppdrag av Rambøll att utföra bottenfaunaanalyser från 10 stationer i området Mossesund och Verlebukta Provtagning och analys Provtagningen genomfördes av Rambøll 26 januari 2016, varpå proverna skickades till för analys och indexberäkningar. För samtliga prov användes en van Veen-huggare med en area av 0,1 m 2. Från varje station provtogs och analyserades fyra till fem prov vardera. Stationernas positioner samt fältdata finns redovisade i Bilaga 1. Analys av bottenfauna följde den internationella standarden ISO och har utförts av Jonatan Hammar, Anna Scherer och Annika Liungman. Artlistor finns i Bilaga 2 och ekologiska tillståndsklasser enligt beräknade index presenteras i Tabell 1. Resultat Beräknade norska indexvärden är gjorda enligt Klassifisering av miljøtillstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver, veileder 02:2013 revidert

29 Tabell 1. Stationsbeteckning, indexvärden, neqr för respektive prov, totalt (kumulerte grabbverdi) samt provmedelvärde och klassning för samtliga stationer undersökta vid Verlebukta Vilken ekologisk tillståndsklass indexvärdenai indikerar beskrivs med färg enligt följande: Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig V1BF Indeks Verdi neqr Gjennom Totalt Totalt snitt NQI1 0,65 0,64 0,60 0,60 0,66 0,62 0,61 0,55 0,55 0,63 0,58 H 2,95 3,44 3,26 3,34 3,87 0,59 0,65 0,63 0,64 0,70 0,63 ES100 16,00 17,00 16,00 17,00 24,67 0,57 0,60 0,57 0,60 0,69 0,59 ISI2012 7,92 6,88 7,57 8,03 8,01 0,64 0,50 0,61 0,65 0,65 0,60 NSI 20,70 20,68 20,62 18,48 19,99 0,63 0,63 0,62 0,54 0,60 0,60 DI 0,28 0,43 0,29 0,20 0,29 0,99 0,78 1,00 0,94 1,00 0,92 Gjennomsnitt: 0,71 0,65 V2BF Indeks Verdi neqr Gjennom Totalt Totalt snitt NQI1 0,71 0,68 0,67 0,69 0,73 0,68 0,65 0,64 0,66 0,70 0,66 H 2,50 2,58 2,76 3,71 3,55 0,51 0,52 0,56 0,68 0,66 0,57 ES100 15,00 11,00 14,00 23,53 23,09 0,54 0,43 0,51 0,68 0,67 0,54 ISI2012 9,48 7,80 8,07 9,46 8,94 0,79 0,63 0,65 0,79 0,74 0,71 NSI 22,20 22,64 23,06 22,36 22,54 0,69 0,71 0,72 0,69 0,70 0,70 DI 0,26 0,49 0,21 0,03 0,22 0,98 0,47 0,94 0,82 0,95 0,80 Gjennomsnitt: 0,74 0,66 V3BF Indeks Verdi neqr Gjennom Totalt Totalt snitt NQI1 0,65 0,75 0,75 0,76 0,78 0,62 0,72 0,72 0,74 0,76 0,70 H 2,40 2,97 3,86 3,35 3,96 0,49 0,59 0,70 0,64 0,71 0,60 ES100 11,00 14,00 20,00 16,00 26,91 0,43 0,51 0,64 0,57 0,72 0,54 ISI2012 8,89 9,35 8,87 9,41 8,76 0,73 0,78 0,73 0,78 0,72 0,76 NSI 19,63 25,22 24,40 25,46 23,17 0,59 0,81 0,78 0,82 0,73 0,75 DI 0,21 0,43 0,40 0,40 0,35 0,94 0,78 0,74 0,74 0,67 0,80 Gjennomsnitt: 0,72 0,69 V4BF Indeks Verdi neqr Gjennom Totalt Totalt snitt NQI1 0,76 0,70 0,74 0,69 0,76 0,73 0,67 0,72 0,66 0,74 0,70 H 3,24 2,28 2,81 2,87 3,11 0,63 0,47 0,56 0,58 0,61 0,56 ES100 15,00 8,87 15,00 13,00 15,87 0,54 0,35 0,54 0,49 0,57 0,48 ISI ,51 9,17 8,43 9,03 9,40 0,85 0,76 0,69 0,75 0,78 0,76 NSI 24,80 24,17 23,87 23,18 23,99 0,79 0,77 0,75 0,73 0,76 0,76 DI 0,19 0,02 0,12 0,12 0,11 0,92 0,81 0,88 0,88 0,87 0,87 Gjennomsnitt: 0,72 0,69 V5BF Indeks Verdi neqr Gjennom Totalt Totalt snitt NQI1 0,70 0,71 0,71 0,69 0,74 0,68 0,68 0,69 0,66 0,72 0,68 H 2,58 3,05 2,44 2,69 2,91 0,52 0,61 0,50 0,54 0,58 0,54 ES100 15,19 18,32 15,52 15,35 17,54 0,55 0,62 0,56 0,55 0,61 0,57 ISI2012 7,22 8,02 7,83 8,27 8,03 0,56 0,65 0,63 0,67 0,65 0,63 NSI 20,96 19,88 21,52 20,48 20,74 0,64 0,60 0,66 0,62 0,63 0,63 DI 0,14 0,21 0,32 0,34 0,26 0,90 0,94 0,63 0,66 0,98 0,78 Gjennomsnitt: 0,69 0,64 5

30 Tabell 2. Stationsbeteckning, indexvärden, neqr för respektive prov, totalt (kumulerte grabbverdi) samt provmedelvärde och klassning för samtliga stationer undersökta vid Mossesund Vilken ekologisk tillståndsklass indexvärdenai indikerar beskrivs med färg enligt följande: Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Mos1BF Indeks Verdi neqr Gjennom Totalt Totalt snitt NQI1 0,72 0,70 0,70 0,68 0,73 0,69 0,68 0,68 0,65 0,70 0,68 H 4,27 4,05 4,06 4,14 4,80 0,74 0,72 0,72 0,73 0,80 0,73 ES100 27,53 22,00 23,00 23,75 32,03 0,72 0,66 0,67 0,68 0,78 0,68 ISI2012 7,53 6,77 6,84 6,81 7,96 0,60 0,49 0,50 0,49 0,64 0,52 NSI 22,63 23,21 22,11 23,00 22,78 0,71 0,73 0,68 0,72 0,71 0,71 DI 0,03 0,09 0,14 0,16 0,01 0,82 0,86 0,89 0,91 0,81 0,87 Gjennomsnitt: 0,74 0,70 Mos2BF Indeks Verdi neqr Gjennom Totalt Totalt snitt NQI1 0,73 0,69 0,69 0,73 0,74 0,70 0,66 0,67 0,70 0,71 0,68 H 3,52 3,88 4,00 3,84 4,29 0,66 0,70 0,71 0,69 0,74 0,69 ES100 23,99 22,79 23,39 22,26 27,99 0,68 0,67 0,68 0,66 0,73 0,67 ISI2012 8,39 7,20 7,85 7,85 8,46 0,69 0,55 0,63 0,63 0,69 0,63 NSI 22,65 22,45 22,19 21,81 22,27 0,71 0,70 0,69 0,67 0,69 0,69 DI 0,38 0,30 0,45 0,37 0,38 0,72 1,00 0,41 0,70 0,71 0,71 Gjennomsnitt: 0,71 0,68 Mos3BF Indeks Verdi neqr Gjennom Totalt Totalt snitt NQI1 0,71 0,69 0,70 0,70 0,72 0,69 0,67 0,68 0,67 0,70 0,67 H 3,87 3,69 3,51 3,68 4,14 0,70 0,68 0,66 0,68 0,73 0,68 ES100 24,50 25,90 20,92 24,75 28,43 0,69 0,70 0,65 0,69 0,73 0,68 ISI2012 8,01 7,80 8,50 7,62 8,09 0,65 0,63 0,70 0,61 0,66 0,65 NSI 22,15 22,19 22,67 22,37 22,34 0,69 0,69 0,71 0,69 0,69 0,69 DI 0,26 0,25 0,20 0,25 0,24 0,97 0,97 0,94 0,97 0,96 0,96 Gjennomsnitt: 0,74 0,72 Mos4BF Indeks Verdi neqr Gjennom Totalt Totalt snitt NQI1 0,72 0,73 0,73 0,72 0,75 0,70 0,71 0,70 0,69 0,73 0,70 H 3,42 2,99 2,34 3,96 3,46 0,65 0,60 0,48 0,71 0,65 0,61 ES100 21,04 26,00 24,00 29,00 22,41 0,65 0,71 0,68 0,74 0,66 0,69 ISI2012 7,69 8,02 7,02 7,57 7,96 0,62 0,65 0,53 0,61 0,64 0,60 NSI 22,23 23,01 22,94 22,38 22,66 0,69 0,72 0,72 0,70 0,71 0,71 DI 0,29 0,25 0,29 0,05 0,23 1,00 0,97 0,99 0,83 0,95 0,95 Gjennomsnitt: 0,72 0,71 Mos5BF Indeks Verdi neqr Gjennom Totalt Totalt snitt NQI1 0,73 0,74 0,75 0,75 0,75 0,77 0,71 0,71 0,73 0,72 0,73 0,75 0,72 H 2,63 3,53 3,02 3,05 2,83 3,22 0,53 0,66 0,60 0,61 0,57 0,62 0,59 ES100 21,54 22,28 18,75 21,20 20,19 22,32 0,65 0,66 0,62 0,65 0,64 0,66 0,64 ISI2012 7,20 7,32 7,99 8,64 8,11 8,66 0,55 0,57 0,65 0,71 0,66 0,71 0,63 NSI 23,11 23,44 23,99 23,28 23,63 23,52 0,72 0,74 0,76 0,73 0,75 0,74 0,74 DI 0,16 0,07 0,35 0,42 0,42 0,31 0,91 0,85 0,67 0,77 0,77 0,61 0,79 Gjennomsnitt: 0,68 0,69 6

31 I Verlebukta utgjordes bottensubstrat av leriga sediment på de flesta stationerna. På V1BF var bottensubstratet lera med inslag av sand. Alla stationer saknade lukt av svavelväte vid provtagningen. I Mossesund utgjordes bottensubstratet främst av finkoriga sediment med lera, förutom på Mos5BF där det var gyttja (gjørme) med inslag av sand. Svavelvätelukt noterades i samtliga hugg från station Mos1BF, vilket tyder på en periodvis syrefri situation i bottnarna. V1BF Resultaten från station V1BF visar på en normal artsammansättning med totalt 35 påträffade arter/grupper och en medelindividtätheten på 570 individer/m 2. Merparten av de påträffade arterna var toleranta (56 %) med arter/grupper som Nemertea, havsborstmasken Scoloplos armiger och krabban Pisidia longicornis. De föroreningsindikerande arter (16 %) som påträffades var främst fåborstmaskar, Clitellata men även havsborstmaskar, Nereis pelagica och Alitta virens påträffades. Bland känsliga (11 %) och indifferenta (10 %) arterna påträffades bland annat små musslor av släktet Abra och kräftdjur av släktet Cheirocratus. V2BF Resultaten från station V2BF visar på en normal artsammansättning med totalt 36 påträffade arter/grupper och en medelindividtätheten på 680 individer/m 2. Merparten av de påträffade arterna var toleranta (42 %) där den grävande lerkräftan Upogebia deltaura dominerade. De föroreningsindikerande arter/grupper (3 %) som påträffades var främst musslan Kurtiella bidentata men även fåborstmaskar, Clitellata, och havsborstmaskar som Polydora flava. De känsliga och indifferenta grupperna stod för 18 respektive 24 % av individtätheten. Flera enstaka individer av känsliga arter påträffades varav den mest frekventa var små musslor av släktet Abra. V3BF Resultaten från station V3BF visar på en normal artsammansättning med totalt 39 påträffade arter/grupper och en medelindividtätheten på 500 individer/m 2. Merparten av de påträffade arterna var indifferenta (45 %) där kräftdjuret Ampelisca brevicornis dominerade individmässigt. Andelen föroreningsindikerande arter var låg (1 %) och bestod av ett par individer av fåborstmaskar. Bland de opportunistiska arterna (17%) påträffades två musslor, K. bidentata och Corbula gibba. Bland de toleranta arterna (18 %) dominerade lerkräftan Upogebia deltaura. Resterande del av individtätheten (19 %) utgjordes av flera enstaka individer av känsliga arter, med en dominans av hästskomaskar, Phoronis cf. muelleri. V4BF Resultaten från station V4BF visar på en normal artsammansättning men med ett något lågt artantal på totalt 27 påträffade arter/grupper och en medelindividtätheten på 880 individer/m 2. Bottenfaunan dominerades av indifferenta arter (48 %) följt av toleranta arter (41 %) och utgjordes främst av hästskomaskar respektive havsborstmaskar i släktet Polydora. Sex känsliga arter/grupper stod för en mindre andel av individtätheten (8 %) och den vanligaste arten var små musslor av släktet Abra, som fanns i samtliga prov samt havsborstmasken 7

32 Nephtys incisa där flera individer hittades i ett av proven. Några enstaka individer (3 %) av opportunistiska arter påträffades i proven men inga föroreningsindikerande arter noterades. V5BF Resultaten från station V5BF visar på en normal artsammansättning med totalt 48 påträffade arter/grupper och en medelindividtätheten på 2060 individer/m 2. Bottenfaunan dominerades av toleranta arter (56 %) följt av opportunistiska arter (30 %). De vanligaste arterna i dessa grupper var ormstjärnan Amphiura filiformis respektive musslan K. bidentata. Bland känsliga arter (5 %) var N. inscisa den vanligast förekommande. Även flera känsliga kräftdjur påträffades på stationen, till exempel Ampelisca sp. och Calianassa subterranea. Inga föroreningsindikerande arter påträffades på stationen. Mos1BF På station Mos1BF visar resultaten på en normal artammansättningen med 48 arter/grupper och en normal individtäthet på 1145 individer/m 2. Den dominerande gruppen var toleranta arter (48 %) följt av indifferenta arter (43 %) och utgjordes främst av ormstjärnan A. filiformis respektive havsborstmaskarna Anobothrus gracilis och Diplocirrus glaucus. Inga föroreningsindikerande arter påträffades men bland de mer opportunistiska förekom Chaetozone setosa och Thyasira sarsi. Flera enstaka individer av känsliga arter påträffades, till exempel kräftdjuret Westwoodilla caecula. Mos2BF På station Mos2BF visar resultaten på en normal artammansättningen med 61 arter/grupper och en individtäthet på totalt 2680 individer/m 2. Den dominerande gruppen var toleranta arter (64 %) följt av indifferenta arter (29 %) och utgjordes främst av ormstjärnan A. filiformis respektive havsborstmaskarna A.gracilis och D. glaucus. Inga föroreningsindikerande arter påträffades och bland de mer opportunistiska arterna förekom Chaetozone setosa. Flera enstaka individer av känsliga arter påträffades, till exempel sjöpennan Virgularia sp. och kräftdjuret W. caecula. Mos3BF Resultaten från Mos3BF visar på en normal artsammansättning med 56 påträffade arter/grupper och en individtäthet på totalt 1955 individer/m 2. Den dominerande gruppen var toleranta arter (62 %) följt av indifferenta arter (30 %) och utgjordes främst av musslan Thyassira cf. equalis och havsborstmasken Spiophanes kroyeri respektive musslan Ennucula tenuis och havsborstmasken Brada villosa. I övrigt fanns även känsliga arter som havsborstmasken Lipobranchus jeffreysii och musslan Thracia convexa. Inga föroreningsindikerande arter fanns i proven. Mos4BF På station Mos4BF visar resultaten på en normal artsammansättning med 50 påträffade arter/grupper och en individtäthet på totalt 1900 individer/m 2. Den 8

33 dominerande gruppen var toleranta arter (76 %) följt av indifferenta arter (18 %). De vanligaste toleranta arterna var ormstjärnan A. filiformis samt havsborstmasken S. kroyeri. Några känsliga arter påträffades och där ibland fanns havsborstmasken Lipobranchus jeffreysii. Inga föroreningsindikerande arter påträffades i proven. Mos5BF På station Mos5BF visar resultaten på en normal artsammansättning med 58 påträffade arter/grupper och en individtäthet på totalt 2270 individer/m 2. Toleranta arter var de dominerande i bottenfaunasamhället (65 %) följt av indifferenta arter (26 %) och utgjordes till största delen av ormstjärnan A. filiformis respektive havsborstmasken Prionospio fallax. Flera enstaka individer av känsliga arter påträffades i proven, bland annat sjöpennan Pennatula phosphorea och L. jeffreysii. Sammanfafttning Sammanfattningsvis hade alla stationer i Mossesund (Mos1-5BF) och Verlebukta (V1-5BF) en god artsammansättning med förekomst av känsliga arter och förväntat antal arter förutom möjligen i V4BF där 27 arter/grupper påträffades. I Verlebukta förekom föroreningsindikerande arter i på fyra stationer (V1-4BF) vilket möjligen kan förklaras av en något högre organisk belastning i det området än i Mossesund. För individtätheterna i de olika områdena fanns också en skillnad med högre tätheter i Mossesund än i Verlebukta vilket kan förväntas i detta område då det troligen har ett bättre vattenutbyte än i Verlebukta. Beräknade index gav god status för samtliga undersökta stationer. 9

34 Referenser ISO 16665:2005. Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macrofauna. Miljødirektoratet,2013. Klassifisering av miljøtillstånd i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 02:2013 revidert

35 Bilaga 1. Fältinformation STASJON REP. DYBDE BESKRIVELSE Verle 1BF A 10,2 m Grå, mot mørk grå farge. Leire med sand i. B C D Grå, mot mørk grå farge. Leire med sand i. H 2S lukt. Grå, mot mørk grå farge. Leire med sand i. H 2S lukt. Grå, mot mørk grå farge. Leire med sand i. Lukter ikke i overflata, men H 2S lukt lengre nede. Oljefilm på dekk når prøven ble vaska, vet ikke hvor det kommer fra. 4 krabber observert. Verle 2BF A 12 m Ekstra lodd satt på grabben for å få nok prøve. Hardt sediment, leirete, grå, homogent. 1 hummerlarve. B Ekstra lodd satt på grabben for å få nok prøve. Hardt sediment, leirete, grå, homogent. 2 pelikanfotsnegler. C Ekstra lodd satt på grabben for å få nok prøve. Hardt sediment, leirete, grå, homogent. 2 pelikanfotsnegler. D Ekstra lodd satt på grabben for å få nok prøve. Hardt sediment, leirete, grå, homogent. 1 eremittkreps. Verle 3BF A 15 m Ekstra lodd satt på grabben for å få nok prøve. Mye stein i sedimentet. Leirig sediment, med sand i. Inge lukt. B Ekstra lodd satt på grabben for å få nok prøve. Leirig sediment, ingen farge forskjell nedover. Grått, homogent. Lukter ikke. Former harde klumper når det vaskes. C Ekstra lodd satt på grabben for å få nok prøve. Leirig sediment, ingen farge forskjell nedover. Grått, 11

36 homogent. Lukter ikke. Former harde klumper når det vaskes. D Ekstra lodd satt på grabben for å få nok prøve. Leirig sediment, ingen farge forskjell nedover. Grått, homogent. Lukter ikke. Former harde klumper når det vaskes. Observert: 1 kuskjell, 1 eremittkreps, 5 hummerlarver. Verle 4BF A 20 m Ekstra lodd satt på grabben for å få nok prøve. Brun farge i overflaten av prøven, grått nedover. Leirig. Hardt sediment. B Ekstra lodd satt på grabben for å få nok prøve. Brun farge i overflaten av prøven, grått nedover. Leirig. Hardt sediment. Overflaten på sedimentet er løs. C Ekstra lodd satt på grabben for å få nok prøve. Brun farge i overflaten av prøven, grått nedover. Leirig. Hardt sediment. D Ekstra lodd satt på grabben for å få nok prøve. Brun farge i overflaten av prøven, grått nedover. Leirig. Hardt sediment. Verle 5BF A B C D 26,5 m Hardt, leirig sediment. Grå farge lengre nede, løst, brunt sediment i overflata. Ingen lukt. Veldig mange slangesjøstjerner. Hardt, leirig sediment. Grå farge lengre nede, løst, brunt sediment i overflata. Ingen lukt. Veldig mange slangesjøstjerner. Hardt, leirig sediment. Grå farge lengre nede, løst, brunt sediment i overflata. Ingen lukt. Veldig mange slangesjøstjerner. Hardt, leirig sediment. Grå farge lengre nede, løst, brunt sediment i overflata. Ingen lukt. Veldig mange slangesjøstjerner. Mos 1BF A 46 m H 2S-lukt. Finkornet, leirig. Gråbrun farge. Mye flis i prøven. Silen gikk tett under vasking. 12

37 B C D H 2S-lukt. Finkornet, leirig. Gråbrun farge. Mye flis i prøven. Silen gikk tett under vasking. Prøve rant over kanten øverst på nederste sil (1 mm). H 2S-lukt. Finkornet, leirig. Gråbrun farge. Mye flis i prøven. Silen gikk tett under vasking. Ingen H 2S-lukt i overflaten, men lengre nede. Finkornet, leirig. Brun overfalte, overgang til grått, mørkere sediment lengre nede. Mye flis i prøven. Silen gikk tett under vasking. Prøve rant over kanten øverst på nederste sil (1 mm). Mos 2BF A 63m Ingen lukt, finkornet, leirig sediment. Brun overflate, grå lengre nede. B C D Ingen lukt, finkornet, leirig sediment. Brun overflate, grå lengre nede. Ingen lukt, finkornet, leirig sediment. Brun overflate, grå lengre nede. Ingen lukt, finkornet, leirig sediment. Brun overflate, grå lengre nede. Mos 3BF A 63 m Ingen lukt. Gråbrun farge. Finkornet sediment, leirig. B C D Ingen lukt. Gråbrun farge. Finkornet sediment, leirig. Ingen lukt. Gråbrun farge. Finkornet sediment, leirig. Ingen lukt. Gråbrun farge. Finkornet sediment, leirig. Mos 4BF A 57 m Ingen lukt av sedimentet. Finkornet sediment, leirig. Brunt. B C D Ingen lukt. Finkornet mot leire. Henger sammen. Brun farge. Ingen lukt. Finkornet mot leire. Henger sammen. Brun farge. Ingen lukt. Finkornet mot leire. Henger sammen. Brun farge. Mos 5BF A 44 m Lukter ikke. Brun i overflaten, gråsvart lengre nede. Klumpete, fin gjørme, med sand. Grovere enn de andre stasjonene B Lukter ikke. Brun i overflaten, gråsvart lengre nede. Klumpete, fin gjørme, med sand. Grovere enn de andre 13

38 stasjonene C D Lukter ikke. Brun i overflaten, gråsvart lengre nede. Klumpete, fin gjørme, med sand. Grovere enn de andre stasjonene Lukter ikke. Brun i overflaten, gråsvart lengre nede. Klumpete, fin gjørme, med sand. Grovere enn de andre stasjonene E 14

39 Bilaga 2. Artlistor 15

40 RAPPORT utfärdad av ackrediterat laboratorium V1BF REPORT issued by an Accredited Laboratory Provtagningsdatum: Det. Anna Scherer Taxa Individantal Summa Medel Summa % NEMERTEA, slemmaskar Nemertea ,3 17,5 CLITELLATA, gördelmaskar Clitellata ,7 11,4 POLYCHAETA, havsborstmaskar Alitta virens ,7 2,2 Ampharete falcata ,7 0,9 Eteone flava/longa ,0 2,6 Eteone sp ,0 2,6 Galatowenia oculata 2 2 0,7 0,9 Neoamphitrite figulus ,3 1,8 Nephtys sp ,3 0,4 Nereis pelagica 5 5 1,7 2,2 Nereis sp ,3 0,4 Pholoe baltica 1 1 0,3 0,4 Scoloplos armiger ,3 24,1 CRUSTACEA, kräftdjur Ampelisca brevicornis ,3 3,1 Ampeliscidae 1 1 0,3 0,4 Aora sp ,7 0,9 Cheirocratus sp ,3 0,4 Ealus cranchii 1 1 0,3 0,4 Eudorella truncatula 1 1 0,3 0,4 Liocarcinus navigator ,7 0,9 Oedicerotidae 1 1 0,3 0,4 Pisidia longicornis ,3 4,4 Upogebia sp ,7 3,5 GASTROPODA, snäckor Nudibranchia 1 1 0,3 0,4 Philine sp ,3 1,8 BIVALVIA, musslor Abra sp ,0 7,9 Corbula gibba ,3 1,8 Mya sp ,3 0,4 Nucula sp ,7 0,9 Phaxas pellucidus ,7 0,9 Thyasira sp ,3 1,8 ECHINODERMATA, tagghudingar Amphiura filiformis 1 1 0,3 0,4 Asterias rubens 1 1 0,3 0,4 Ophiura albida 1 1 0,3 0,4 Ascidia virginea 1 1 0,3 0,4 Summa (antal individer): ,0 100,0 Summa (antal taxa): Totalantal taxa: 35 Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat. 16

41 RAPPORT utfärdad av ackrediterat laboratorium V2BF REPORT issued by an Accredited Laboratory Provtagningsdatum: Det. Anna Scherer Taxa Individantal Summa Medel Summa % CNIDARIA, nässeldjur Actiniaria 1 1 0,3 0,4 Edwardsidae 1 1 0,3 0,4 PLATYHELMINTES, plattmaskar Polycladida 1 1 0,3 0,4 NEMERTEA, slemmaskar Nemertea ,0 1,1 SIPUNCULA, stjärnmaskar Thysanocardia procera 1 1 0,3 0,4 CLITELLATA, gördelmaskar Clitellata ,7 3,0 POLYCHAETA, havsborstmaskar Ampharetidae ,7 0,7 Capitellidae 2 2 0,7 0,7 Enipo kinbergi 1 1 0,3 0,4 Gattyana cirrhosa ,0 1,1 Glycera alba ,7 1,9 Goniada maculata 1 1 0,3 0,4 Lysilla loveni 1 1 0,3 0,4 Nephtys caeca 2 2 0,7 0,7 Nephtys cf hombergii 2 2 0,7 0,7 Nephtys sp ,7 0,7 Ophelina acuminata ,7 0,7 Paraonis fulgens 1 1 0,3 0,4 Pectinaria auricoma ,0 1,1 Phyllodoce sp ,7 0,7 Polycirrus sp ,3 0,4 Polydora flava 6 6 2,0 2,2 Polydora sp ,0 2,2 CRUSTACEA, kräftdjur Ampelisca brevicornis ,0 12,2 Amphipoda 1 1 0,3 0,4 Caridea 9 9 3,0 3,3 Pagurus bernhardus ,7 0,7 Upogebia deltaura ,7 36,3 PHORONIDA, hästskomaskar Phoronis cf. muelleri ,7 10,7 CHAETOGNATHA, pilmaskar Chaetognatha 2 2 0,7 0,7 BIVALVIA, musslor Abra sp ,7 5,2 Corbula gibba 1 1 0,3 0,4 Kurtiella bidentata ,3 7,0 Nucula sp ,3 0,4 Thyasira sp ,7 0,7 ECHINODERMATA, tagghudingar Ophiuroidea juv ,7 0,7 Summa (antal individer): ,0 100,0 Summa (antal taxa): Totalantal taxa: 36 Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat. 17

42 RAPPORT V3BF utfärdad av ackrediterat laboratorium REPORT issued by an Accredited Laboratory Provtagningsdatum: Det. Anna Scherer Taxa Individantal Summa Medel Summa % CNIDARIA, nässeldjur Edwardsidae ,7 11,4 SIPUNCULA, stjärnmaskar Thysanocardia procera ,0 1,5 CLITELLATA, gördelmaskar Clitellata 2 2 0,7 1,0 POLYCHAETA, havsborstmaskar Ampharete sp ,3 0,5 Capitellidae 1 1 0,3 0,5 Diplocirrus glaucus ,7 1,0 Galatowenia oculata ,7 2,5 Gattyana cirrhosa ,7 1,0 Glycera alba 1 1 0,3 0,5 Goniada maculata ,7 1,0 Levinsenia gracilis 2 2 0,7 1,0 Neoamphitrite figulus 1 1 0,3 0,5 Nephtys cf hombergii ,7 1,0 Nephtys incisa 1 1 0,3 0,5 Nephtys sp ,3 0,5 Paraonis fulgens 1 1 0,3 0,5 Pectinaria auricoma 1 1 0,3 0,5 Pectinaria koreni ,7 1,0 Polycirrus medusa ,3 2,0 Prionospio fallax 1 1 0,3 0,5 Scalibregma inflatum ,3 2,0 Spiophanes bombyx 1 1 0,3 0,5 Terebellides stroemi 1 1 0,3 0,5 CRUSTACEA, kräftdjur Ampelisca brevicornis ,7 21,9 Ampelisca diadema 1 1 0,3 0,5 Ampelisca sp ,0 1,5 Pagurus bernhardus 1 1 0,3 0,5 Upogebia deltaura ,0 11,9 PHORONIDA, hästskomaskar Phoronis cf. muelleri ,0 10,4 GASTROPODA, snäckor Cylichna cylindracea 1 1 0,3 0,5 Nassarius reticulatus 1 1 0,3 0,5 BIVALVIA, musslor Abra sp ,0 1,5 Arctica islandica 1 1 0,3 0,5 Corbula gibba 1 1 0,3 0,5 Kurtiella bidentata ,7 15,9 Nucula sp ,3 0,5 Thracia convexa 1 1 0,3 0,5 Thyasira sp ,7 1,0 Summa (antal individer): ,0 100,0 Summa (antal taxa): Totalantal taxa: 38 Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat. 18

43 RAPPORT V4BF Provtagningsdatum: utfärdad av ackrediterat laboratorium REPORT issued by an Accredited Laboratory Det. Anna Scherer Taxa Individantal Summa Medel Summa % CNIDARIA, nässeldjur Edwardsidae 1 1 0,3 0,3 SIPUNCULA, stjärnmaskar Sipuncula ,7 0,6 POLYCHAETA, havsborstmaskar Ampharete lindstroemi 2 2 0,7 0,6 Cirratulidae 1 1 0,3 0,3 Diplocirrus glaucus ,3 4,5 Goniada maculata 1 1 0,3 0,3 Levinsenia cf gracilis 1 1 0,3 0,3 Magelona sp ,7 0,6 Nephtys incisa ,7 3,1 Nephtys sp ,0 10,2 Pectinaria koreni 1 1 0,3 0,3 Polydora sp ,3 2,8 Rhodine sp ,3 0,3 CRUSTACEA, kräftdjur Ampelisca brevicornis ,0 1,7 Upogebia sp ,0 0,9 PHORONIDA, hästskomaskar Phoronis cf. muelleri ,7 27,8 GASTROPODA, snäckor Philine aperta ,3 1,1 BIVALVIA, musslor Abra sp ,7 3,1 Corbula gibba 1 1 0,3 0,3 Montacutidae 1 1 0,3 0,3 Nucula nitidosa ,0 26,4 Phaxas pellucidus 1 1 0,3 0,3 Tellimya cf tenella ,0 0,9 Thyasira flexuosa 1 1 0,3 0,3 Thyasira sp ,0 11,9 ECHINODERMATA, tagghudingar Echinocardium cordatum 2 2 0,7 0,6 Ophiuroidea juv 1 1 0,3 0,3 Summa (antal individer): ,3 100,0 Summa (antal taxa): Totalantal taxa: 27 Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat. 19

44 RAPPORT utfärdad av ackrediterat laboratorium V5BF REPORT issued by an Accredited Laboratory Provtagningsdatum: Det. A. Liungman/J. Hammar Taxa Individantal Summa Medel Summa % CNIDARIA, nässeldjur Edwardsidae 3 3 1,0 0,4 NEMERTEA, slemmaskar Nemertea ,7 0,2 SIPUNCULA, stjärnmaskar Thysanocardia procera 4 4 1,3 0,5 POLYCHAETA, havsborstmaskar Abyssoninoe cf. hibernica ,7 0,6 Ampharetidae 1 1 0,3 0,1 Chaetozone setosa ,0 0,4 Chaetozone cf setosa ,7 0,6 Cirratulidae 2 2 0,7 0,2 Diplocirrus glaucus 4 4 1,3 0,5 Diplocirrus cf glaucus 2 2 0,7 0,2 Gattyana cirrhosa 1 1 0,3 0,1 Glycera alba ,7 0,2 Goniada maculata ,0 0,7 Levinsenia cf gracilis 1 1 0,3 0,1 Maldane sarsi 1 1 0,3 0,1 Nephtys incisa ,3 1,9 Nephtys sp ,7 0,6 Nereididae 1 1 0,3 0,1 Notomastus latericeus ,3 0,8 Ophelina acuminata 1 1 0,3 0,1 Pectinaria auricoma 1 1 0,3 0,1 Pholoe baltica ,7 1,7 Phyllodoce groenlandica 1 1 0,3 0,1 Polycirrus plumosus ,0 0,4 Prionospio fallax 1 1 0,3 0,1 Scalibregma inflatum ,7 0,2 Spionidae 1 1 0,3 0,1 Spiophanes kroyeri 1 1 0,3 0,1 Terebellides stroemi 1 1 0,3 0,1 CRUSTACEA, kräftdjur Ampelisca brevicornis 1 1 0,3 0,1 Ampelisca sp ,3 0,1 Calianassa subterranea ,7 0,2 Paguridae (eremitkräftor) 1 1 0,3 0,1 Upogebia deltaura 1 1 0,3 0,1 Phoronis cf. muelleri ,7 1,0 CAUDOFOVEATA, gälmaskmollusker Caudofoveata ,0 0,4 GASTROPODA, snäckor Cylichna cylindracea ,0 1,8 BIVALVIA, musslor Abra nitida ,3 1,9 Abra sp ,3 0,1 Corbula gibba ,7 0,2 Kurtiella bidentata ,0 28,8 Nucula nitidosa ,7 11,5 Tellimya ferruginosa 5 5 1,7 0,6 Thracia convexa 3 3 1,0 0,4 Thyasira flexuosa ,3 1,9 ECHINODERMATA, tagghudingar Amphiura filiformis ,3 38,3 Echinocardium cordatum ,0 0,4 Leptopentacta elongata 1 1 0,3 0,1 Summa (antal individer): ,7 100,0 Summa (antal taxa): Totalantal taxa: 48 Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat. 20

45 Mos1BF Provtagningsdatum: Det. Jonatan Hammar RAPPORT utfärdad av ackrediterat laboratorium REPORT issued by an Accredited Laboratory Taxa Individantal Summa Medel Summa % NEMERTEA, slemmaskar Nemertea ,3 5,5 PRIAPULIDA, snabelsäckmaskar Priapulidae 1 1 0,3 0,2 TURBELLARIA, virvelmaskar Turbellaria 1 1 0,3 0,2 POLYCHAETA, havsborstmaskar Anobothrus gracilis ,7 7,6 Brada villosa 4 4 1,3 0,9 Brada sp ,7 0,4 Chaetozone setosa ,7 4,4 Diplocirrus glaucus ,0 5,9 Eunereis longissima 2 2 0,7 0,4 Glycera alba ,0 2,6 Glycera unicornis 2 2 0,7 0,4 Glycera sp ,0 1,3 Goniada maculata ,0 2,6 Nephtys hystricis 1 1 0,3 0,2 Paramphinome jeffreysii ,0 2,0 Pectinaria cf belgica ,0 0,7 Pectinaria sp ,3 0,2 Pholoe baltica ,3 4,8 Pholoe sp ,7 0,4 Polycirrus plumosus ,0 3,9 Polycirrus sp ,7 0,4 Polyphysia crassa ,3 5,5 Prionospio fallax ,7 4,4 Scalibregma inflatum ,3 2,2 Scolelepis sp ,3 0,2 Spiophanes kroyeri ,0 3,9 Syllis cornuta ,3 2,2 Terebellides stroemi ,3 0,9 CRUSTACEA, kräftdjur Gammaridea 1 1 0,3 0,2 Metopa sp ,7 0,4 Oedicerotidae ,7 1,1 Paguridae (eremitkräftor) 1 1 0,3 0,2 Westwoodilla caecula 2 2 0,7 0,4 CAUDOFOVEATA, gälmaskmollusker Caudofoveata ,0 1,3 GASTROPODA, snäckor Euspira montagui 1 1 0,3 0,2 Philine scabra 2 2 0,7 0,4 BIVALVIA, musslor Abra nitida ,3 2,2 Bivalvia 1 1 0,3 0,2 Macoma calcarea ,7 1,1 Thyasira cf equalis ,0 2,0 Thyasira flexuosa 3 3 1,0 0,7 Thyasira sarsi 4 4 1,3 0,9 Thyasira sp ,7 3,1 Thyasira sp ,3 2,8 ECHINODERMATA, tagghudingar Amphiura chiajei ,0 3,9 Amphiura filiformis ,0 13,1 Brissopsis lyrifera 2 2 0,7 0,4 Labidoplax buskii 4 4 1,3 0,9 Summa (antal individer): ,7 100,0 Summa (antal taxa): Totalantal taxa: 48 Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat. 21

46 RAPPORT Mos2BF utfärdad av ackrediterat laboratorium REPORT issued by an Accredited Laboratory Provtagningsdatum: Det. Jonatan Hammar Taxa Individantal Summa Medel Summa % CNIDARIA, nässeldjur Cerianthus cf lloydii ,3 0,9 Virgularia sp ,0 0,6 NEMERTEA, slemmaskar Nemertea ,3 2,6 PRIAPULIDA, snabelsäckmaskar Priapulus caudatus ,7 0,2 TURBELLARIA, virvelmaskar Turbellaria 2 2 0,7 0,2 POLYCHAETA, havsborstmaskar Anobothrus gracilis ,3 3,4 Aphelochaeta sp ,7 0,2 Aphrodita aculeata ,7 0,2 Brada villosa 4 4 1,3 0,4 Brada sp ,3 0,4 Ceratocephale loveni 2 2 0,7 0,2 Chaetozone setosa ,0 2,0 Chaetoparia nilssoni 2 2 0,7 0,2 Diplocirrus glaucus ,3 2,6 Eumida bahusiensis 2 2 0,7 0,2 Glycera unicornis 2 2 0,7 0,2 Glycera sp ,0 0,6 Goniada maculata ,0 1,7 Levinsenia gracilis ,3 0,4 Lumbrineridae ,0 0,6 Maldane sarsi ,3 2,6 Maldanidae 4 4 1,3 0,4 Ophelina acuminata ,7 1,0 Ophiodromus flexuosus 2 2 0,7 0,2 Pectinaria cf belgica 2 2 0,7 0,2 Pherusa sp ,7 0,2 Pholoe baltica ,0 1,1 Phyllodocidae ,0 0,6 Polycirrus plumosus ,7 1,0 Polyphysia crassa ,3 4,0 Prionospio cirrifera ,3 0,9 Prionospio fallax ,3 1,5 Prionospio steenstrupi 4 4 1,3 0,4 Scalibregma inflatum ,0 0,6 Scolelepis sp ,7 0,2 Spiophanes kroyeri ,0 18,5 Syllis cornuta ,0 2,5 Terebellides stroemi 2 2 0,7 0,2 Trochochaeta multisetosa 2 2 0,7 0,2 CRUSTACEA, kräftdjur Ampelisca sp ,7 0,2 Ostracoda 4 4 1,3 0,4 Westwoodilla caecula ,0 0,3 CAUDOFOVEATA, gälmaskmollusker Caudofoveata 2 2 0,7 0,2 BIVALVIA, musslor Abra nitida ,3 0,4 Arctica islandica 2 2 0,7 0,2 Corbula gibba 4 4 1,3 0,4 Nucula sp ,3 0,1 Tellimya cf ferruginosa 1 1 0,3 0,1 Thracia convexa ,0 0,3 Thyasira cf equalis ,7 12,5 Thyasira sp ,7 2,1 Thyasira sp ,7 0,2 ECHINODERMATA, tagghudingar Amphiura chiajei ,3 1,5 Amphiura filiformis ,3 18,8 Astropectinidae 1 1 0,3 0,1 Brissopsis lyrifera 3 3 1,0 0,3 Echinocardium cordatum ,0 0,3 Labidoplax buskii ,0 5,6 Leptopentacta elongata ,0 0,3 Ophiura albida 4 4 1,3 0,4 Ophiuroidea juv ,7 1,9 Summa (antal individer): ,7 100,0 Summa (antal taxa): Totalantal taxa: 61 Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat. 22

47 RAPPORT Mos3BF utfärdad av ackrediterat laboratorium REPORT issued by an Accredited Laboratory Provtagningsdatum: Det. Jonatan Hammar Taxa Individantal Summa Medel Summa % CNIDARIA, nässeldjur Edwardsidae ,7 0,6 Cerianthus cf lloydii ,0 1,2 Virgularia sp ,0 0,8 NEMERTEA, slemmaskar 0 0,0 0,0 Nemertea ,0 1,5 SIPUNCULA, stjärnmaskar 0 0,0 0,0 Sipuncula 2 2 0,7 0,3 TURBELLARIA, virvelmaskar 0 0,0 0,0 Turbellaria 2 2 0,7 0,3 POLYCHAETA, havsborstmaskar 0 0,0 0,0 Anobothrus gracilis ,0 1,2 Brada villosa ,7 3,3 Capitellidae 2 2 0,7 0,3 Ceratocephale loveni 2 2 0,7 0,3 Chaetozone setosa ,0 0,4 Diplocirrus glaucus ,0 1,5 Diplocirrus cf glaucus 4 4 1,3 0,5 Glycera sp ,3 0,5 Goniada maculata ,0 2,3 Heteromastus filiformis 3 3 1,0 0,4 Levinsenia cf gracilis 1 1 0,3 0,1 Lipobranchius jeffreysii ,3 3,6 Maldanidae ,0 0,8 Ophelina acuminata ,7 1,4 Ophiodromus flexuosus 2 2 0,7 0,3 Paramphinome jeffreysii 1 1 0,3 0,1 Pectinaria belgica ,3 0,5 Pholoe baltica 2 2 0,7 0,3 Pholoe sp ,0 0,4 Phyllodoce sp ,7 0,3 Polycirrus plumosus ,3 1,3 Polyphysia crassa ,7 2,6 Prionospio cirrifera ,7 1,0 Prionospio fallax ,0 1,5 Prionospio sp ,0 0,8 Spiophanes kroyeri ,0 16,9 Syllis cornuta ,0 1,5 Terebellidae 2 2 0,7 0,3 Terebellides stroemi 2 2 0,7 0,3 CRUSTACEA, kräftdjur 0 0,0 0,0 Iphimedia obesa 1 1 0,3 0,1 Ostracoda ,7 0,3 Westwoodilla cf caecula ,7 1,0 CAUDOFOVEATA, gälmaskmollusker 0 0,0 0,0 Caudofoveata ,3 1,3 GASTROPODA, snäckor 0 0,0 0,0 Cylichna cylindracea ,7 0,3 BIVALVIA, musslor 0 0,0 0,0 Abra nitida ,3 0,5 Arctica islandica ,0 0,4 Bivalvia juv ,3 0,1 Corbula gibba ,7 0,3 Cuspidaria cuspidata 1 1 0,3 0,1 Ennucula tenuis ,3 2,4 Nucula sp ,7 0,6 Nucula cf sulcata 1 1 0,3 0,1 Tellimya cf tenella 1 1 0,3 0,1 Thracia convexa ,0 0,4 Thyasira cf equalis ,0 28,4 ECHINODERMATA, tagghudingar 0 0,0 0,0 Amphiura chiajei ,7 2,6 Amphiura filiformis ,3 7,4 Brissopsis lyrifera 2 2 0,7 0,3 Labidoplax buskii ,3 4,0 Ophiuroidea juv ,0 0,4 Summa (antal individer): ,7 100,0 Summa (antal taxa): Totalantal taxa: 65 Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat. 23

48 Mos4BF RAPPORT utfärdad av ackrediterat laboratorium REPORT issued by an Accredited Laboratory Provtagningsdatum: Det. Jonatan Hammar Taxa Individantal Summa Medel Summa % CNIDARIA, nässeldjur Edwardsidae 1 1 0,3 0,1 Virgularia sp ,0 0,4 NEMERTEA, slemmaskar 0 0,0 0,0 Nemertea ,3 1,7 SIPUNCULA, stjärnmaskar 0 0,0 0,0 Sipuncula 1 1 0,3 0,1 POLYCHAETA, havsborstmaskar 0 0,0 0,0 Anobothrus gracilis ,7 0,3 Aphrodita aculeata 1 1 0,3 0,1 Brada villosa ,7 1,0 Chaetozone setosa ,7 2,2 Diplocirrus glaucus ,7 1,4 Glycera cf alba ,7 0,7 Glycera sp ,7 0,3 Goniada maculata ,7 0,7 Heteromastus filiformis ,7 0,3 Levinsenia cf gracilis 1 1 0,3 0,1 Lipobranchius jeffreysii ,3 1,7 Lumbrineridae ,7 0,3 Mediomastus cf fragilis 1 1 0,3 0,1 Nephtys sp ,3 0,1 Ophelina acuminata 1 1 0,3 0,1 Ophiodromus flexuosus ,7 0,3 Paramphinome jeffreysii 1 1 0,3 0,1 Pectinaria belgica 1 1 0,3 0,1 Pectinaria sp ,3 0,1 Pholoe baltica ,0 5,5 Phyllodoce sp ,3 0,1 Polycirrus plumosus ,7 0,7 Polynoidae 1 1 0,3 0,1 Prionospio cirrifera ,7 1,4 Prionospio fallax ,3 1,7 Scalibregma inflatum ,7 0,3 Scolelepis sp ,3 0,1 Spiophanes kroyeri ,7 7,3 Syllis cornuta 1 1 0,3 0,1 Tharyx sp ,3 0,1 CRUSTACEA, kräftdjur 0 0,0 0,0 Westwoodilla cf caecula ,3 0,5 CAUDOFOVEATA, gälmaskmollusker 0 0,0 0,0 Caudofoveata ,3 0,5 GASTROPODA, snäckor 0 0,0 0,0 Hyala vitrea 2 2 0,7 0,3 BIVALVIA, musslor 0 0,0 0,0 Abra nitida ,7 1,4 Ennucula tenuis ,3 0,5 Kurtiella bidentata 2 2 0,7 0,3 Tellimya cf tenella ,3 0,5 Thracia convexa 1 1 0,3 0,1 Thyasira cf equalis ,7 7,3 Thyasira sp ,3 4,5 ECHINODERMATA, tagghudingar 0 0,0 0,0 Amphiura chiajei ,7 3,4 Amphiura filiformis ,0 44,8 Brissopsis lyrifera ,3 0,9 Labidoplax buskii ,7 3,4 Leptopentacta elongata 1 1 0,3 0,1 Ophiuroidea juv ,3 1,3 Summa (antal individer): ,3 100,0 Summa (antal taxa): Totalantal taxa: 58 Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat. 24

49 RAPPORT Mos5BF utfärdad av ackrediterat laboratorium REPORT issued by an Accredited Laboratory Provtagningsdatum: Det. Jonatan Hammar Taxa Individantal Summa Medel Summa % CNIDARIA, nässeldjur Edwardsidae 1 1 0,3 0,1 Cerianthus cf lloydii 1 Pennatula phosphorea 1 1 0,3 0,1 Virgularia sp. 2 Virgularia mirabilis ,0 0,3 NEMERTEA, slemmaskar Nemertea ,7 1,5 PRIAPULIDA, snabelsäckmaskar 0 0,0 0,0 Priapulus caudatus 1 1 0,3 0,1 SIPUNCULA, stjärnmaskar 0 0,0 0,0 Sipuncula 1 1 0,3 0,1 POLYCHAETA, havsborstmaskar 0 0,0 0,0 Anobothrus gracilis ,3 0,6 Aphrodita aculeata 1 1 0,3 0,1 Brada villosa ,3 1,4 Chaetozone setosa ,0 1,9 Cossura longocirrata 1 1 0,3 0,1 Diplocirrus glaucus ,7 3,1 Glycera alba ,0 0,8 Glycera sp ,3 0,6 Goniada maculata ,3 0,9 Harmothoe sp ,3 0,1 Lipobranchius jeffreysii ,7 1,5 Lumbrineridae ,7 0,2 Nephtys sp ,3 0,1 Ophiodromus flexuosus 1 1 0,3 0,1 Pectinaria auricoma ,0 0,3 Pholoe baltica ,3 4,6 Pholoe pallida ,3 3,0 Phyllodoce rosea 1 1 0,3 0,1 Polycirrus plumosus ,3 0,4 Polynoidae 1 1 0,3 0,1 Prionospio fallax ,0 4,8 Scalibregma inflatum ,0 0,5 Scolelepis sp ,3 0,1 Sphaerodorum flavum 1 1 0,3 0,1 Spiophanes kroyeri ,7 1,5 Syllis cornuta 1 1 0,3 0,1 Terebellides stroemi 1 1 0,3 0,1 CRUSTACEA, kräftdjur 0 0,0 0,0 Ampelisca tenuicornis 1 1 0,3 0,1 Westwoodilla cf caecula ,7 0,7 CHAETOGNATHA, pilmaskar 0 0,0 0,0 Chaetognatha 1 1 0,3 0,1 CAUDOFOVEATA, gälmaskmollusker 0 0,0 0,0 Caudofoveata ,3 0,4 GASTROPODA, snäckor 0 0,0 0,0 Hyala vitrea 1 1 0,3 0,1 Philine scabra 2 2 0,7 0,2 BIVALVIA, musslor 0 0,0 0,0 Abra nitida ,0 0,5 Arctica islandica ,7 0,2 Cardiidae 1 1 0,3 0,1 Corbula gibba ,0 0,5 Ennucula tenuis 1 1 0,3 0,1 Montacutidae 1 1 0,3 0,1 Myrtea spinifera 1 1 0,3 0,1 Pseudamussium peslutrae 1 1 0,3 0,1 Tellimya cf tenella 1 1 0,3 0,1 Thracia convexa ,7 0,2 Thyasira cf equalis ,7 2,3 Thyasira sp ,7 1,0 ECHINODERMATA, tagghudingar 0 0,0 0,0 Amphiura chiajei ,7 3,9 Amphiura filiformis ,7 52,3 Brissopsis lyrifera ,0 0,5 Labidoplax buskii ,3 4,1 Ophiuroidea juv ,0 3,4 Summa (antal individer): ,7 100,0 Summa (antal taxa): Totalantal taxa: 65 Laboratorium ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg godkänt annat. 25

50 SMS Sandbukta Moss Såstad VEDLEGG 3. PM. BOTTENFAUNA PÅ FEM STATIONER I MOSSESUND OG VERLEBUKTA 2017, MEDINS HAVS- OG VATTENKONSULENTER Vedlegg 3, side 1 Rambøll Sweco ANS Org

51 Bottenfauna på fem stationer i Mossesundet och Verlebukta