Norges Geotekniske Inst. (NGI)

Transkript

1 OVERVÅKING I OSLO INDRE HAVN REKOLONISERING AV BLØTBUNNSAMFUNN Hovedrapport Norges Geotekniske Inst. (NGI) Rapport nr: , Rev. 02 Dokument nr: 1QHZGPC-6 Dato:

2

3 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG INTRODUKSJON ARBEIDSOMFANG Generelt Feltarbeidet og laboratoriearbeid Univariate indekser Likhetsanalyser 8 3 RESULTATER Sedimentet Bløtbunnsfauna 12 4 DISKUSJON REFERANSER Vedlegg A: Beskrivelse av indekser Vedlegg B: Utfyllende bløtbunnsresultater Vedlegg C: Analyseresultater (ALS) DNV GL Report No , Rev Page ii

4 SAMMENDRAG DNV GL har på oppdrag fra NGI og Oslo Havn KF gjennomført en bløtbunnsundersøkelse i vannområdet Oslo i vannforekomsten By og havn. Undersøkelsen er første gangs kartlegging av rekoloniseringen til bløtbunnsfaunaen i tiltaksområdene i Pipervika, Bjørvika/Bispevika og Lohavn. Resultatene viser at bløtbunnssamfunnet på de enkelte stasjonene i vannforekomsten er i ulike faser av rekolonisering / utvikling etter tiltaket som ble gjennomført. Undersøkelsesstasjonene er også forskjellige med hensyn til tildekkingsgrad, bunntype, strømforhold i grunne områder (propellstrøm) etc. Stasjoner utenfor tiltaksområdet preges av naturlig fint sediment og høyt innehold av flere miljøgifter. Sammenliknet med stasjon P13 utenfor tiltaksområdet, har området med tiltak generelt en bedre biologisk tilstand. Analyser viser at dypet og til dels kornstørrelse er de to faktorene som forklarer artssammensetningen best. Områder som er tildekket har generelt en grovere sjøbunn enn de «naturlige» områdene. Samtidig kan det se ut til at de grunne områdene ikke får tilført naturlig nytt sediment over tildekkingslaget, noe som kan skyldes ytre forstyrrelser som naturlige strømforhold og propellstrøm. Stasjonene med best klassifisering («god») ligger midt i tiltaksområdet i Pipervika (st. P5 og P10) samt i ytterkant (st. L11). Disse stasjonene har en høy artsdiversitet. Samtidig er disse stasjonene veldig ulike mht bunntype, artssammensetningen og dyp. Dette viser igjen utfordringen med å tolke bløtbunnsdata første gang etter et tiltak og i en tidlig suksesjonsfase. Bløtbunnsamfunnet i tiltaksområdene er preget av opportunistiske arter, noe som tyder på at samfunnet fortsatt er i en sekundær suksesjon (rekolonisering etter forstyrret substrat). Følgelig er det vanskelig på et så tidlig stadium, å vurdere totaleffektene av tiltaksarbeidet som er utført. Oppsummert er ingen korrelasjon mellom miljøgiftkonsentrasjonene og fauna sammensetningen mellom stasjonene. Det skyldes hovedsakelig et sprik i resultatene mellom stasjonene som er utenfor tiltaksområdet (L11 og P13). Begge stasjoner har høye miljøgiftkonsentrasjoner, men skiller seg fra hverandre mhp faunasammensetningen. Derimot ser vi en korrelasjon mellom faunasammensetning og dyp. Forklaringen er ikke dypet alene, men sannsynligvis en samvariasjon mellom dyp og substrattype. I tiltaket ble det lagt sand på de grunneste stasjonene, mens det ble lagt leire på de dypere stasjonene (dypere enn 10 meter). I tillegg ligger stasjonene utenfor tiltaksområdet enda dypere (dypere enn 20 meter). Det følger noen usikkerheter relatert til denne konklusjonen grunnet naturlig variasjon relatert til bunntype og dyp mellom stasjonene, samt at bløtbunnsamfunnet er i en suksesjonsfase. Det anbefales derfor at denne type overvåking følges opp på sikt. DNV GL Report No , Rev Page 3

5 1 INTRODUKSJON I forbindelse med prosjektet Ren Oslofjord er det gjennomført tiltak i forurensede sedimenter i Oslo Indre Havn (Figur 1-2). Tiltaksmålet var at for de fem styrende miljøgiftene Pb, Cd, Hg, PCB7 og PAH16 skulle mediankonsentrasjonen etter opprydding være tilstandsklasse II eller bedre og ingen restkonsentrasjoner skulle være uakseptabelt høye (over øvre halvdel av tilstandsklasse IV). I prosjektet er det gjennomført mudring, tildekking med leire og mineralske masser i Bjørvika og Pipervika, for å oppnå tiltaksmålet, samt deponering av mudrede masser i dypvannsdeponi. Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge rekoloniseringen av bunndyr innenfor tiltaksområdene etter avsluttet tildekking/tiltak, samt danne et godt grunnlag for fremtidig overvåking av rekolonisering av bunndyr. Undersøkelsen gir informasjon om bløtbunnsamfunnets tilstand, i og utenfor området som er mudret/tildekket. Dette vil kunne gi informasjon om effekter av utførte tiltak på det marine bløtbunnsamfunnet. Figur 1-1. Bilde av Oslo havn; Hjortneskaia, Tjuvholmen og Pipervika. Figur 1-2. Tiltaksplan Oslo indre havn distrikt, (Oslo kommune, 2005). DNV GL Report No , Rev Page 4

6 2 ARBEIDSOMFANG 2.1 Generelt Det ble etablert prøvetakingsstasjoner både i og utenfor tiltaksområdet. I tiltaksområdet er det mudret og tildekket med rene masser. Stasjoner utenfor tiltaksområdet representerer bløtbunnsamfunnet før tiltak. 2.2 Feltarbeidet og laboratoriearbeid Feltarbeidet ble utført 28. og 29. april Arbeidet ble utført av to personer fra DNV GL med Universitetet i Oslo sin forskningsbåt FF Trygve Braarud. Totalt 15 stasjoner ble prøvetatt (Tabell 2-1 og Figur 2-1): 8 stasjoner i Pipervika, 7 stasjoner i Bispevika/Lohavn. Stasjonene P13 og L11 er utenfor tiltaksområdet.. Tabell 2-1. Stasjonsinfo (WGS84, geografisk) Prøvetaking, opparbeidelse av prøver, taxonomi og databehandling ble utført i henhold til internasjonal standard ISO16665:2014, NS9420 og NS-ISO DNVGL s Biolaboratoriet er akkreditert av Norsk Akkreditering under akkrediteringsnummer TEST083. Det ble tatt tre grabbhugg til analyse av bløtbunnsfauna. Faunaprøvene ble samlet inn med godkjent 0,1 m 2 grabb. Posisjons avvik var < 2,0 meter på alle stasjonene. Prøvene er vasket og siktet i 1mm sikt og konservert i 4 % formalin bufret med hexamin. På laboratoriet ble faunaen fra hver prøve sortert i faunagrupper og alle individene ble indentifisert til art om mulig. I tillegg ble det tatt prøve for sedimentet for analyse av kornstørrelse og total organisk karbon (TOC). Disse parametere er støtteparametere for analyse av bløtbunnsfauna. Sedimentprøvene ble sendt til ALS for analyse. DNV GL Report No , Rev Page 5

7 Figur 2-1. Kart over Oslo indre havn med stasjonspunkter for prøvetaking av bløtbunnsfauna i Univariate indekser. På grunnlag av antall og fordeling av arter og individer på hver enkelt stasjon ble det utført statistiske analyser for vurdering av bløtbunnssamfunnet. Det er også gjennomført analyser av sammenhengen mellom bløtbunnssamfunnet og forurensningsgrad. Direktoratsgruppa for vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøtilstand i vann i veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Denne veileder erstatter veileder 01:2009. Følgende bløtbunnsindekser brukes for klassifisering: Shannon-Wiener diversitetsindeks, H Hurlberts rarefraction, ES100 NQI1 (Norwegian Quality Index) som inngår i Norges rapportering til EU. NQI1 er en sammensatt indeks som inneholder sensitivitetsindeksen AMBI ( Shannon- Wiener diversitet (H ), antall arter (S) og antall individer (N). NSI er en sensitivitetsindeks utviklet for norske fauna i ISI2012 er en kvalitativ sensitivitetsindeks. Density index (DI) er en indeks for individtetthet, utviklet i DNV GL Report No , Rev Page 6

8 Beskrivelse av indekser er gitt i faktaboks under og vedlegg A. Faktaboks: Beskrivelse av indeksene (veileder 02:2013) NQI1 (Norwegian quality index) er en sammensatt indeks. Indeksen inneholder indikatorer som omfatter sensitivitet (AMBI, se nedenfor), diversitet (H, se nedenfor) og antall arter og individer i en prøve. NQI1 er interkalibrert mellom alle land som tilhører NEAGIG. NQI1 kan ha verdier mellom 0 og 1. AMBI er en sensitivitetsindeks (egentlig en toleranseindeks) der artene tilordnes en toleransesklasse (ecological group, EG): EG I sensitive arter, EG II indifferente arter, EG III tolerante, EG IV opportunistiske, EG V forurensningsindikerende arter. I Norge brukes AMBI bare i kombinasjonsindeksen NQI1 og har derfor ingen egen klassifisering. AMBI er en kvantitativ indeks som tar hensyn til individantallet av artene. Hver art er tilordnet en av de fem økologiske gruppene (basert på expert judgement ). Programmet for beregning av AMBI kan hentes fra: NSI er en ny sensitivitetsindeks. Den ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata, og ved bruk av en objektiv statistisk metode. Hver art av i alt 591 arter ble tilordnet en sensitivitetsverdi. En prøves NSI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. En beskrivelse av NSI og hvordan den beregnes, finnes i Rygg & Norling (2013). ISI er også en sensitivitetsindeks. Beregning av ISI er beskrevet i Rygg (2002). Grunnlaget for beregningen er senere utvidet og artsnomenklaturen er standardisert. Den reviderte ISI betegnes ISI2012 (Rygg og Norling, 2013). Hver art er tilordnet en ømfintlighetsverdi. ISI er en kvalitativ indeks som bare tar hensyn til hvilke arter som er til stede, men ikke individtall. En prøves ISIverdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av artene i prøven. DI (density index) er en ny indeks for individtetthet (Rygg & Norling, 2013). DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. Indeksene for artsmangfold og ømfintlighet fungerer da av og til dårlig, fordi de kan styres av tilfeldigheter i de små datasettene. Fattig fauna finnes særlig ved dårlige oksygenforhold, eller ved svært kraftig industriforurensning. Ekstremt høye individtettheter av tolerante arter tyder på påvirkning av organisk belastning, vanlig nær renseanlegg og matfiskanlegg. DI signaliserer også dette. H (Shannonindeksen) er en av de mest brukte diversitetsindeksene og benyttes også som klassifiserings-indeks. ES100 (Hurlberts diversitetsindeks) er også en diversitetsindeks som viser forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve. DNV GL Report No , Rev Page 7

9 Tabell 2-2. Klassegrenser for bløtbunnsindekser som benyttes til å beregne økologisk status iht. vannforskriften, fra Veileder 02:2013. Klassegrensene for de indeksene som benyttes er fremstilt i Tabell 2-2. Som beskrevet i veileder 02:2013, er indeksverdiene presentert for både sum av alle grabbhugg («stasjonsverdien»), og for grabbgjennomsnitt. Verdi for hver Indeks normaliseres til en 0-1 skala (neqr) for enklere sammenlikning. Tilstandsklassen bestemmes av gjennomsnittet av de normaliserte indeksverdiene, og presenteres som «neqr stasjon» og «neqr grabb». For en grundigere gjennomgang av indeksene og beregning av tilstandsklasser, se Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Bruk av klassegrensene i områder der bløtbunnsfaunaen er i tidlig rekoloniseringsfase, kan gi noe misvisende informasjon. Rekoloniseringsfaser for bløtbunnsfauna kan uttrykke samme situasjon som bløtbunnsfauna i områder påvirket av miljøgifter eller andre ytre forstyrrelser. 2.4 Likhetsanalyser Generelt er følgende analyser gjennomført: Faunalikhet mellom stasjonene ble utført ved hjelp av Bray-Curtis likhets indeks. Likhetsmatrisen ble benyttet i multivariate analyser for å se på gradienter og grupperinger stasjonene imellom. Metodene som ble brukt var hierarkisk grupperingsteknikk som grupperer stasjoner etter gjennomsnittlig likhet (hierarchical agglomerative classification), og ordinasjon med «non-metric Multi-Dimensjonal Scaling» (MDS). Klassifikasjon, MDS- og PCA-ordinasjon samt BIOENV og SIMPER ble gjennomført med programpakken PRIMER 1 (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). 1 Ordinasjon av transformerte (log10) og normaliserte miljøvariable ble utført ved hjelp av Principal Component Analysis, PCA. For å ekstrahere de antatt viktigste forklarende miljøvariablene i relasjon til mønstre i faunautbredelse ble rank-korrelasjoner mellom PCA og MDS ordinasjoner utført med programmet BIOENV (Clarke & Ainsworth 1993). I denne analysen benyttes weighted Spearman rank-korrelasjoner (rs) mellom den resulterende likhetsmatrisen som MDS-ordinasjonen bygger på og den korrelasjonsbaserte PCA-analysen av miljøvariable. Den miljøvariabelen eller kombinasjoner av miljøvariabler som gir den høyeste rank-korrelasjonen (rs-verdien) er antatt å være de viktigste forklarende variablene og dermed å representere de variable som har størst innvirkning på faunasammensetningen i de undersøkte områdene. Klassifikasjon, MDS-ordinasjon og BIOENV ble utført med programpakken PRIMER (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). DNV GL Report No , Rev Page 8

10 3 RESULTATER 3.1 Sedimentet Sjøbunnen på stasjoner i tiltaksområdet var tydelig preget av tildekningsmasser ved at bunnen besto av grov sand og grus. Utenfor tiltaksområdet bar sjøbunnen preg av finpartikulært sediment og leire, se Figur 3-1 og Figur 3-2. Sedimentet fra disse områdene hadde et tynt brunt mudderlag på toppen av myk gråsort leire. Det var en skarp oljelukt fra sedimentet på stasjon P13 (ytterst i Pipervika). P1. 6 cm Sandig sediment, oljefilm på top. P cm Fin brun/sort mudder (humus i prøvene) P18. 7 cm Sandig grus. P cm Gråleire med tynt brunt topplag. P cm Sandig grus med brun mudder på topp. P17. 7cm Brun/sort mudder på top. Sandig grus. P5. 6 cm Sandig grus. P13. Full (ca 17 cm) Sort mudder med tynt brunt topplag (ca 1-3 mm oljelukt. Figur 3-1. Grabbprøver fra området Pipervika, Oslo Indre Havn 2015 B6. Full (17 cm) Sort mudder med tydelig brun topp, noe sand/grus L1. 7 cm Mørk brun mudder + grus B3. 10 cm Sandig grus (ca 90%) L5. 7cm Sandig grus med brun mudder på top (ca 3cm) B cm Sandig grus og gråleire L8. 13 cm Gråleire med myk mudder på topp L cm Gråsort mudder Figur 3-2. Grabbprøver fra områdene Bjørvika/Bispevika (venstre) og Lohavn (høyre), Oslo indre Havn DNV GL Report No , Rev Page 9

11 Analyser av kornstørrelsen viser grove masser i nærheten av land/kaiområder, med en økning av andel finere masser med økende avstand fra kaiene. Analyse av kornstørrelse gir informasjon om substrattype på de gitte stasjonene (Figur 3-3). Det antas at områder med høy andel grove masser (>63µm) er områder som er tildekket med sand. Dvs at det er tildekking med sand i områder der kakediagrammene hovedsakelig er grå. I områder dypere enn 10 m er det dekket til med leire (for eksempel. Stasjon P25, P10 og L8). Tiltaksområdet strekker seg ned til dyp på ca. 20 m. Stasjonene P13 og L11 ikke dermed ikke tildekket og består hovedsakelig av sedimenter slik de var før tiltak. Det kan se ut til at substratet i områder med tildekking varierer noe. Stasjon B3 og B6 har ulik kornfordeling, selv om det er utført tildekking av sand på begge stasjoner. Årsaken til dette kan skyldes at tildekkingslaget påvirkes av propelloppvirvling. Det kan også være områder der sedimenteringsraten av nytt naturlig sediment er høyere enn andre steder. Eksempel på dette er stasjon B6 som ligger i nærhet av utløpet til Akerselva, og har en høyere andel av fine masser i forhold til nærliggende stasjoner. Det er ingen store variasjoner for konsentrasjonene av totalt organisk karbon (TOC), men det kan se ut til at TOC konsentrasjonen er noe høyere i nærhet av land/kai (Figur 3-4) Stasjon P1 og P5, innerst i Pipervika hadde høye TOC konsentrasjoner (kl IV «dårlig» og V «svært dårlig»). Figur 3-3. Kornfordelingsstørrelser (<2µm, 2-63 µm og >63 µm) på prøvetakings stasjoner i Oslo Indre Havn. DNV GL Report No , Rev Page 10

12 Figur 3-4. Konsentrasjonen av TOC (totalt organisk karbon) i sedimentet ved Oslo Indre Havn, samt en beskrivelse av tilstandsklassene (SFT 97:03). DNV GL Report No , Rev Page 11

13 3.2 Bløtbunnsfauna Univariate indekser og Likhetsanalyser Stasjonsverdi og gjennomsnittlig grabbverdi på alle stasjonene for de biotiske indeksene for vannforskriften, samt artsantall og individsantall er visst i Tabell 3-1 og Tabell 3-2. Tabell 3-1. Stasjonsverdi for indeksene- Antall arter (S) og individer (N) per 0,3 m 2, Shannon Wieners diversitetsindeks (H ), ES100, og de biotiske indeksene NQI1, ISI 2012 og NSI, samt dyp på Oslo havn Verdien for DI er alltid lik for grabb og stasjon. Stasjon Dyp S N ES (m) 100 H' NQI1 NSI ISI 2012 P1 4, ,6 0,38 8,7 6,0 P5 8, ,8 0,65 16,2 8,0 P ,2 0,63 19,7 6,4 P13 22, ,8 0,40 9,8 5,0 P ,0 0,58 16,6 7,0 P18 5, ,2 0,58 15,3 7,1 P ,8 0,59 15,9 7,3 P25 17, ,6 0,60 17,7 6,8 L ,1 0,55 14,5 5,3 L ,0 0,60 16,2 6,2 L8 18, ,6 0,55 18,0 7,6 L11 21, ,3 0,62 19,5 6,3 B ,4 0,57 15,6 6,7 B ,1 0,36 8,4 4,8 B ,7 0,56 16,5 7,3 Tabell 3-2. Gjennomsnittlig grabbverdi (av 3 grabber) for indeksene- Antall arter (S) og individer (N), Shannon Wieners diversitetsindeks (H ), ES100, og de biotiske indeksene NQI1, ISI 2012, NSI og DI, samt dyp på Oslo havn Stasjon Dyp (m) S N ES 100 H' NQI1 NSI ISI 2012 DI P1 4, ,6 0,35 8,7 5,4 1,40 P5 8, ,4 0,63 16,2 7,7 0,06 P ,8 0,62 19,8 5,9 0,12 P13 22, ,7 0,37 9,7 4,5 0,47 P ,9 0,57 16,5 6,4 0,60 P18 5, ,1 0,58 15,4 6,7 0,42 P ,7 0,58 15,8 6,7 0,19 P25 17, ,5 0,60 17,7 6,4 0,56 L ,4 0,52 14,8 5,6 0,23 L ,7 0,58 16,0 5,8 0,31 L8 18, ,5 0,54 18,0 6,7 0,71 L11 21, ,2 0,62 19,5 6,0 0,36 B ,4 0,55 15,6 6,5 0,57 B ,1 0,35 8,6 4,7 0,16 B ,6 0,55 16,5 7,3 0,77 Indeksverdiene på 0-1 skala, (normaliserte ecological ratio, neqr) for hver enkel indeks på stasjonsnivå er presentert i Figur 3-5. DNV GL Report No , Rev Page 12

14 Figur 3-5 Normalisert ecological ratio (neqr) for bløtbunnsindeksene ES100, H, NQI1, NSI, ISI 2012, og DI for hver stasjon på Oslo havn 2015, presenterte foran tilstandsklasser. neqr for stasjonsverdien er visst. DNV GL Report No , Rev Page 13

15 De ti mest vanlige artene for hver stasjon (juvenile er ikke inkludert) er presentert i Tabell 3-3. Tabell 3-3 De ti vanligste artene på hver stasjon, Oslo indre havn mest vanlige arter P1 Antall % Kum% P5 Antall % Kum% Oligochaeta Mediomastus fragilis Capitella capitate Scoloplos (Scoloplos) armiger Mediomastus fragilis Corbula gibba Pygospio elegans Pseudopolydora pulchra Abra alba Nemertea Scoloplos (Scoloplos) armiger Mya truncata Eteone Kurtiella bidentata Nassarius reticulatus Ophiura albida Corbula gibba Oligochaeta Kurtiella bidentata Cerianthus lloydii Nemertea Strongylocentrotus P10 Antall % Kum% P13 Antall % Kum% Heteromastus filiformis Oligochaeta Glycera alba Capitella capitata Abra alba Mediomastus fragilis Pseudopolydora Ennucula tenuis paucibranchiata Oligochaeta Chaetozone setosa complex Chaetozone setosa complex Glycera alba Pseudopolydora paucibranchiata Polydora ciliata Goniada maculata Raricirrus beryli Anobothrus gracilis Goniada maculata Abra nitida Lacuna vincta Thyasira flexuosa Oxydromus flexuosus P17 Antall % Kum% P18 Antall % Kum% Pseudopolydora paucibranchiata Mediomastus fragilis Chaetozone setosa complex Scoloplos (Scoloplos) armiger Mediomastus fragilis Dipolydora Corbula gibba Pygospio elegans Galathowenia oculata Oligochaeta Oligochaeta Strongylocentrotus Goniada maculata Kurtiella bidentata Anobothrus gracilis Polydora Glycera alba Ophiura albida Cerianthus lloydii Eteone Terebellides stroemii Nassarius reticulatus DNV GL Report No , Rev Page 14

16 10 mest vanlige arter fortsetter P23 Antall % Kum% P25 Antall % Kum% Mediomastus fragilis Pseudopolydora paucibranchiata Pseudopolydora paucibranchiata Heteromastus filiformis Corbula gibba Mediomastus fragilis Chaetozone setosa complex Chaetozone setosa complex Goniada maculata Thyasira flexuosa Scoloplos (Scoloplos) armiger Philine Philine Kurtiella bidentata Thyasira flexuosa Anobothrus gracilis Kurtiella bidentata Prionospio fallax Nemertea Ennucula tenuis Ophiura albida Glycera alba L1 Antall % Kum% L5 Antall % Kum% Corbula gibba Corbula gibba Capitella capitata Mediomastus fragilis Pseudopolydora Mediomastus fragilis paucibranchiata Aporrhais pespelecani Scoloplos (Scoloplos) armiger Nassarius reticulatus Terebellides stroemii Nephtys hombergii Oligochaeta Abra nitida Goniada maculata Scoloplos (Scoloplos) armiger Nemertea Peringia ulvae Nassarius reticulatus Nemertea Thyasira flexuosa Lagis koreni Chaetozone setosa complex L8 Antall % Kum% L11 Antall % Kum% Heteromastus filiformis Chaetozone setosa complex Pseudopolydora Chaetozone setosa complex paucibranchiata Glycera alba Heteromastus filiformis Abra alba Mediomastus fragilis Nemertea Goniada maculata Mediomastus fragilis Prionospio cirrifera Anobothrus gracilis Prionospio fallax Thyasira flexuosa Ennucula tenuis Prionospio fallax Sosane wahrbergi Goniada maculata Anobothrus gracilis Prionospio cirrifera Thyasira flexuosa DNV GL Report No , Rev Page 15

17 10 mest vanlige arter fortsetter B3 Antall % Kum% B6 Antall % Kum% Corbula gibba Capitella capitata Mediomastus fragilis Abra nitida Pseudopolydora paucibranchiata Mediomastus fragilis Capitella capitate Peringia ulvae Oligochaeta Oligochaeta Scoloplos (Scoloplos) armiger Dipolydora Pseudopolydora Terebellides stroemii paucibranchiata Scalibregma inflatum Scalibregma inflatum Cerianthus lloydii Corbula gibba Parvicardium pinnulatum Nassarius reticulatus Nemertea Polydora cornuta B10 Antall % Kum% Pseudopolydora paucibranchiata ,49 40,49 Mediomastus fragilis ,18 70,67 Chaetozone setosa complex 146 7,31 77,98 Corbula gibba 117 5,86 83,83 Oligochaeta 35 1,75 85,59 Prionospio cirrifera 30 1,5 87,09 Galathowenia fragilis 30 1,5 88,59 Goniada maculata 29 1,45 90,04 Glycera alba 26 1,3 91,34 Prionospio fallax 24 1,2 92,54 Anobothrus gracilis 22 1,1 93,64 Figur 3-6 viser samlet tilstandsklasse for hver stasjon (se også Figur 3-7). Samlet tilstandsklasse er basert på gjennomsnittet av normaliserte indeksverdier (neqr) på stasjonsnivå. Veileder 02:2013 krever i tillegg at tilstandsklasser også beregnes på grabbnivå. Dette er presentert i Vedlegg B (utfyllende bløtbunnsresultater). Siden tilstandsklassene basert på stasjonsnivå og grabbnivå er identiske, er resultatene kun presentert på stasjonsnivå, se Figur 3-6. Resultatet viser at tre av stasjonene kan karakteriseres som «dårlig»; to utenfor Pipervika (P1 og P13), og en utenfor Bjørvika/Bispevika (B6). På den grunne stasjonen (P1= 4m dyp) helt nær kaien, var sedimentet grovt og med oljefilm i grabbprøvene. Tilstanden for bløtbunnsfaunaen var «dårlig». Stasjonen hadde veldig høyt individstallet, lav ES100, og lav Shannon-Wiener s diversitet (H ), (Figur 3-6 og Tabell 3-2). I tillegg hadde st. P1 høy dominans av arter som trives i forurensede områder ved 86% av alle individene er forurensningsindikerende arter ifølge AMBI kriterer. Som visst i Tabell 3-3 var det flest individer av Oligochaeta (fåbørstemark) og Capitella capitata. Høy dominans av to taxa påvirker diversiteten negativt, og gir en lav verdi for indeks NQI1. Det var ingen arter på stasjonen (P1) som er sensitive ifølge AMBI indeks, og sediment er vurdert som meget påvirket. DNV GL Report No , Rev Page 16

18 Figur 3-6. Tilstandsklasse på hver stasjon på Oslo havn. Tilstandsklasse baseres på gjennomsnitt av normaliserte indeksverdier (neqr) på kumulerte stasjonsnivå, Oslo havn Tilstand på grabbnivå er inkludert i Appendiks. DNV GL Report No , Rev Page 17

19 Figur 3-7. Kart med tilstanden på bløtbunnsfaunaen basert på gjennomsnitt av normaliserte bløtbunnsindeksene på stasjonsnivå, Oslo havn Stasjon P13 er ikke tildekket og representerer opprinnelig sediment for området. Tilstand på stasjon P13 (23m dyp) ble vurdert som «dårlig» (Figur 3-6). Sedimentet luktet olje og var naturlig finpartikulært. Diversiteten H og ES100 var lav, og 80 % av individene var forurensningsindikerende arter ifølge AMBI. Som på stasjon P1 er det Oligochaeta og Capitella capitata som dominerer, (Tabell 3-3). Det var ingen arter på stasjonen som er sensitive(som indikerer gode forhold), ifølge AMBI indeks. Bløtbunnsfaunen er vurdert som meget påvirket på denne stasjonen, noe som var forventet i dette området Tilstanden på stasjon B6 utenfor Bjørvika/Bispevika er vurdert som «dårlig» (Figur 3-6). Stasjonen var dominert av den forurensningsindikerende børstemarken Capitella capitata som bidro med 84% av alle individene på stasjonen. Bløtbunnsamfunnet er meget påvirket i henhold til AMBI. Det var ingen sensitive arter på stasjonen og artsantall, diversitet H og ES100 var lave. Noe av grunnen til dette kan være høy sedimentasjonsrate i dette området som ligger ved utløpet av Akerselva. Tilstand på bløtbunnsamfunnet på 9 av stasjonene i Oslo indre havn er vurdert som «moderat»: P17, P18, P23, og P25 utenfor Pipervika; L1, L5, og L8 utenfor Lohavn; og B3 og B10 utenfor Bjørvika/Bispevika (Figur 3-6). Som vist i Figur 3-5, av Stasjonene P18 og P23 (grov sediment), P17 (miks sediment), og P25 (naturlig fin/miks) utenfor Pipervika er de fleste biotiske indekser på «moderat», og det var ingen spesiell dominans av enkelte arter (Tabell 3-3). På disse stasjonene, er < 10% av individene forurensningsindikerende arter. På P17 og P25 var de fleste individer (~60%) opportunistiske arter som kan tyde på kolonisering av nytt bunnsubstrat, eller mindre påvirket sediment. «Moderat» tilstand på stasjon P18 og P23 reflekteres i en dominans av tolerante arter ifølge AMBI sensitivitetsindeks. På Stasjon B3 og B10 var sedimentet grovt. Tilstanden er klassifisert som «moderat», og stasjonene er dominert (~60%) av opportunistiske arter. Mindre enn 10 % av individene er forurensningsindikerende arter. DNV GL Report No , Rev Page 18

20 Utenfor Lohavn var tilstanden «moderat» på stasjonene L1 (grovt sediment), L5 (miks) og L8 (naturlig fin/miks). På stasjon L1 var de fleste individer opportunistiske eller forurensningsindikerende arter, mens på L5 og L8 er det nesten ingen forurensningsindikerende arter i henhold til AMBI. Tilstanden på tre stasjoner var «god»: P5 og P10 utenfor Pipervika, og stasjon L11 utenfor Lohavn. Stasjon P10 med naturlig fint sediment, og L11 (naturlig fin/miks sediment) var dominert av opportunistiske arter, men med tilstedeværelse av tolerante arter. Stasjon P5 (grovt sediment) var dominert av tolerante arter som bidro til «god» tilstand også her. Denne stasjon var den eneste som oppnår god tilstand på NQI1 (Norwegian Quality Indeks), som er en Norsk indeks som er godkjent av EU for vannrammedirektivet. Noe av grunnen til den store forskjellen mellom stasjon P1 («dårlig») og P5 («god») som ligger forholdsvis nær hverandre, kan være store forskjeller i påvirkningsgrad, som for eksempel propelloppvirvling og ny sedimenttilførsel (P1 er ca. 4 meter dyp og ligger nær land mens P5 er ca. 9 meter dyp og ligger noe lenger ut). Følgelig vil utgangspunktet for rekolonisering av bløtbunnsfaunaen være bedre på stasjon P5 som ligger i et område mindre eksponert for ytre påvirkning. PCA-analysen er vist i Figur 3-8. I denne analysen ble konsentrasjoner av organiske og uorganiske miljøgifter inkludert. Disse dataene er fra sedimentundersøkelsen utført av NGI i I tillegg til kornstørrelse, dyp og TOC, ble følgende parametere inkludert i analysen: kvikksølv, bly, sink, sum- PAH16, sum-pcb7 og TBT. Det er disse miljøgiftene som har dårligst tilstandsklasse i forhold til klassifisering av miljøgifter i sediment. Fargekoder er tilført PCA-plottet for å se på fordeling av tildekningstype. De to første PCA-aksene forklarer 90 % av variasjonen, noe som viser at 2D-plottet gir en god oppsummering av forholdet mellom stasjonene og miljøvariablene. PC1 representerer en akse med minkende innhold av miljøgifter i den positive delen av aksen, mens PC2 representerer en akse med økende dyp og minkende innehold av TOC og kornstørrelse (>63um) i den positive delen. Analysen er dominert av stasjon P13, som legger seg i den negative delen av PC1, mens resten av stasjonene grupperer seg sammen i den positive delen. Dette er ikke uventet da P13 er den stasjonen med høyest innhold av miljøgifter. For bedre representasjon av stasjonene utenom P13 se Figur 3-9, hvor P13 er tatt ut av analysen. DNV GL Report No , Rev Page 19

21 Figur 3-8. PCA-ordinasjon, alle stasjoner, Oslo indre havn PCA-analyse uten P13 er vist i Figur 3-9. De to første PCA-aksene forklarer 83 % av variasjonen. PC1 viser en gradient for miljøgifter med minkende innhold i den positive delen. Stasjonene L11, P25 og B6 har generelt høyere nivåer av miljøgifter enn de andre stasjonene, hvor L11 som ikke er tildekket har høyest verdier. PC2 gir en gradient hovedsakelig for dyp og TOC hvor de grunne stasjonene ligger i den positive delen av aksen og de dype stasjonene i den negative delen. Stasjonene grupperer seg hovedsakelig etter tildekkingstype, hvor de fleste stasjoner dekket av sand legger seg lengst til høyre i ordinasjonen. Stasjonene dekket av sand er generelt preget av mindre miljøgifter enn de som er dekket av leire, noe som trolig kommer av bedre forhold for sedimentasjon i de leiretildekkede områdene. Figur 3-9. PCA-ordinasjon, utan stasjon P13, Oslo indre havn Klassifiseringer gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur 3-10 og Figur Beskrivelse av de forskjellige grupperingene er vist i Tabell 3-4. Analysen viser tre hovedgrupperinger. Gruppe 2, bestående av stasjonene L1 og B6 skiller seg fra de andre gruppene ved å ha færre arter og DNV GL Report No , Rev Page 20

22 individer. Gruppe 1 har færre individer av fåbørstemark (Oligochaeta) og flerbørstemarken Capitella capitata sammenliknet med de andre gruppene. Diversiteten er også generelt høyere for gruppe 1. Gruppe 3 består av stasjoner med dårlig til god diversitet og er dominert av fåbørstemarker og generelt få arter. Stasjonen P13 legger seg utenfor gruppene grunnet dominans av fåbørstemark (Oligochaeta) og fravær av flerbørstemarken Scoloplos armiger. Stasjonene grupperer seg etter tildekningstype hvor gruppe 2, 3 og undergruppe 2 er dekket av sand, mens undergruppe 1 er dekket av leire (sammen med stasjon L11, som ikke er tildekket og har høyt finstoffinnhold). Figur Dendrogram, stasjonsnivå, Oslo indre havn 2015 Figur MDS-plott, stasjonsnivå, Oslo indre havn DNV GL Report No , Rev Page 21

23 Tabell 3-4. Inndeling i hovedfaunagrupper, Oslo indre havn Gruppe H`Diversitet Karakteristikk U.gr Diversitet/Kjemi Karakteristikk /Kjemi Gr.1 Moderat God diversitet. Tilstandsklasse II V for kjemi. Færre fårbørstemark (Oligochaeta )og flerbørstemarken Caiptella capitata enn for de andre gruppene. U.gr. 1 Moderat God diversitet. Tilstandsklasse V for kjemi. Skiller seg frå u.gr. 2 ved flere individer av mangebørstemark en Heteromastus filiformis og molluskene Enucula tenuis og Abra nitida U.gr. 2 Moderat diversitet. Tilstandsklasse II IV for kjemi. Se over. Tilstedeværelse av flerbørstemarken Scoloplos armiger, som er fraværende i u.gr. 1. Gr.2 Gr.3 P13 Dårlig God diversitet. Tilstandsklasse V for kjemi Dårlig- God diversitet. Tilstandsklasse III V for kjemi. Dårlig diversitet. Tilstandsklasse V for kjemi. Færre arter og individer enn for de andre gruppene. Flere av mangebørstemarken Mediomastus fragilis og Scoloplos armiger enn for de andre gruppene. P1 er dominert av fåbørstemarken Oligochaeta. Dominert av fåbørstemark(oligocha eta). Flere forurensningsindikatorer i topp 10. Få arter. BioEnv-analysen på alle stasjonene ga en korrelasjon på 0,67 for dyp og 0,31 for kornstørrelse. Dette stemmer godt med grupperingene ovenfor ved at P13 ligger dypest (22,5), u.gr.1 ligger mellom 17m 21m, u. gr. 2 mellom 10-14m, Gr. 2: 9-11m og Gr.3 ligger grunnest mellom 4m 8m. Ingen korrelasjon ble funnet mellom fauna og miljøgiftene. Dette kan tyde på at andre variabler, som ikke er inkludert i analysen og som samvarierer med dyp, kan være styrende faktorer på variasjonen i faunasammensetningen. BioEnv-analysen uten P13 ga tilnærmet likt resultat som over, dvs. høy korrelasjon med dyp og ingen korrelasjon mellom fauna og miljøgiftene. DNV GL Report No , Rev Page 22

24 4 DISKUSJON Det er ingen korrelasjon mellom miljøgiftkonsentrasjonene og faunasammensetning på stasjonene. Det skyldes hovedsakelig at L11, som har høyt innhold av miljøgifter, ikke skiller seg ut med tanke på faunasammensetning, slik vi erfarer på stasjon P13. Derimot ser vi en korrelasjon mellom faunasammensetning og dyp. Grunnen til dette er ikke dypet alene, men sannsynligvis en samvariasjon mellom dyp og substrattype. I tiltaket ble det lagt sand på de grunneste stasjonene, mens det ble lagt leire på de dypere stasjonene (dypere enn 10 meter). I tillegg ligger stasjonene utenfor tiltaksområdet enda dypere (dypere enn 20 meter). Tilstand til bløtbunnssamfunnet er en indikasjon på graden av ytre påvirkning innen et område. Det gir i utgangspunktet ingen informasjon om hva slags påvirkning som er gjeldende. Derfor er det viktig å innhente så mye støtteinformasjon som mulig om området (støtteparametere som for eksempel kornstørrelse, organisk innhold og miljøgifter). Dette kan gi informasjon om korrelasjon mellom bløtbunnstilstand og miljøpåvirkninger. Strukturen til et bløtbunnssamfunn er som oftest veldig lokalt: hvis det er ulik sedimentkarakteristikk på stasjonene/prøvene, blir bløtbunnsamfunnet ulikt. Følgelig kan bløtbunnsamfunn vise seg å være veldig heterogent, selv innenfor mindre områder. En typisk rekoloniseringssyklus i et område tildekket med nytt uforurenset substrat vil være følgende: 1. Lavt artsantall (S) i begynnelsen 2. Artsantallet øker gradvis ved rekruttering av nye arter over tid. Oppoturnistiske arter som er robuste vil etablere seg på et tidlig stadium,og gi en lav score i sensitivitetsindekser (NQI1, ISI, NSI) brukt i vannrammedirektivet. 3. Individantallet (N) blir høyt. 4. Gradvis vil mer sensitive arter tilpasse seg området. Derfor vil sensitivitetsindeksene øke samtidig som individsantallet minker. 5. Samtidig forventetes det sedimentering av naturlig fint material over tildekkingsmassene. Den nye sedimenttypen er mer egnet med tanke på et stabilt bentisk samfunn. Oppsummert: Et bentisk samfunn på et «nytt» substrat på vei til en stabil tilstand, vil midlertidig ligne på et samfunn som er eksponert for andre miljøpåvirkninger, som for eksempel miljøgifter eller propelloppvirvling. Bløtbunnsamfunnet på de enkelte stasjonene i Pipervika og Bjørvika er i ulike faser når det gjelder rekolonisering / utvikling etter tiltaket som er gjennomført. Dette er lignende det som ble registrert i forbindelse med overvåking av dypvannsdeponiet på Malmøykalven (DNV 2012), der resultatene også viste klare tegn på en tidlig fase av rekolonisering et år etter ferdigstillelse av deponiområdet. I tillegg er stasjonene berørt av faktorer som for eksempel tildekkingsgrad, bunntype etter tiltak og strømforhold i grunne områder (propellstrøm). Stasjon P13 representerer referansetilstanden utenfor tiltaksområdet, med finpartikulært sediment og svært høyt innhold av flere miljøgifter. Sammenliknet med denne stasjonen, viser de andre stasjonene generelt en bedre biologisk tilstand. Unntakene er st. P1 som er preget av høye TOC verdier og som ligger i et grunt område som er eksponert for mye båttrafikk og moderat påvirkning av miljøgifter. Området er i kontinuerlig påvirkning av propelloppvirvling. Følgelig vil det trolig være vanskelig å oppnå god økologisk tilstand omkring denne stasjonen. Analyser viser at dypet og til dels kornstørrelse er de mest forklarende faktorene for artssammensetningen. Områder som er tildekket med sand innehar generelt et grovere substrat enn områder tildekket med leire og utenfor tiltaksområdet. Det kan være at de grunne områdene ikke får DNV GL Report No , Rev Page 23

25 tilført naturlig nytt sediment, noe som kan skyldes ytre forstyrrelser som naturlig strømforhold og propellstrøm. Basert på ulike kornstørrelsesfordeling på stasjonene i tildekkingsområdene, kan det se ut til at områder mottar nytt sediment i varierende omfang. Dette sees spesielt i området Bispevika/Bjørvika hvor det er relativt store forskjeller i kornfordeling mellom stasjonene. Stasjonene med best klassifisering («god») lå midt i tiltaksområdet (st P5 og P10) samt i ytterkant (st. L11). Alle var preget av en høy diversitet. Samtidig var de veldig ulike mtp bunntype, artssammensetningen og dyp. Dette viser igjen utfordringen med å tolke data fra bløtbunnsamfunn første gang etter tiltak og i en tidlig suksesjonsfase. I og med at det biologiske samfunnet i tiltaksområdet er preget av opportunistiske arter, tyder dette på at samfunnet fortsatt er i en sekundær suksesjon (rekolonisering etter forstyrret substrat). Følgelig er det vanskelig å vurdere totaleffektene av tiltaksarbeidet som er utført. Det anbefales å utføre en ny undersøkelse etter 3 år for å se på den videre utviklingen av bløtbunnsamfunnet og kjemiske parametere i tiltaksområdet. DNV GL Report No , Rev Page 24

26 5 REFERANSER AMBI; 02:2013 Clarke, K.R., Ainsworth, M., A method of linking multivariate community structure to environmental variables. Mar. Ecol. Prog. Ser. 92, Clarke, KR, Gorley, RN, PRIMER v6: User Manual/Tutorial. PRIMER-E, Plymouth, 192pp. DNV 2012: Rekolonisering av bentisk fauna ved dypvannsdeponiet, Malmøykalven 2012, Rapport nr NGI, Oslo Havn KF Overvåking av forurensing ved mudring og deponering. Dok no R, rev SFT 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning 97:03. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. Sørensen, J. 36 pp. Vannportalen, klassifisering av miljøtilstand i vann, veileder 02:2013 Warwick & Clarke, A comparison of some methods for analysing changes in benthic community structure. J mar biol Ass UK 71, DNV GL Report No , Rev Page 25

27 Vedlegg A: Beskrivelse av indekser DNV GL Report No , Rev Page 26

28 Vedlegg B: Utfyllende bløtbunnsresultater Resultater for bløtbunnsindekser: for grabbklassifisering (gjennomsnitt av grabbverdier) og stasjonsklassifisering (kumulerte grabbdata); normaliserte EQR (neqr) for hver indeks; og tilstandsverdi basert på gjennomsnittet av enkelinndeksenes neqr verdier, Oslo havn Farger indikerer tilstandsklasser for hver enkelt indeks. DNV GL Report No , Rev Page 1

29 Vedlegg C: Analyseresultater (ALS) DNV GL Report No , Rev Page 1

30 Rapport Side 1 (6) N M5KDG4ELLS Registrert :36 Det Norske Veritas Utstedt Tormod Glette Veritasveien 1 N-1363 Høvik Prosjekt Bestnr Overvåkning Oslo havn PP Analyse av sediment Deres prøvenavn P cm TOC/korn Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) % 2 1 ERAN TOC % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn L cm TOC/korn Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) % 2 1 ERAN TOC % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn L cm TOC/korn Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) % 2 1 ERAN TOC % TS 2 1 ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

31 Rapport Side 2 (6) N M5KDG4ELLS Deres prøvenavn P cm TOC/korn Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) % 2 1 ERAN TOC % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn P cm TOC/korn Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) % 2 1 ERAN TOC % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn P cm TOC/korn Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) % 2 1 ERAN TOC % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn P cm TOC/korn Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) % 2 1 ERAN TOC % TS 2 1 ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

32 Rapport Side 3 (6) N M5KDG4ELLS Deres prøvenavn P cm TOC/korn Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) % 2 1 ERAN TOC % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn P cm TOC/korn Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) % 2 1 ERAN TOC % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn B cm TOC/korn Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) % 2 1 ERAN TOC % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn B cm TOC/korn Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) % 2 1 ERAN TOC % TS 2 1 ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

33 Rapport Side 4 (6) N M5KDG4ELLS Deres prøvenavn B cm TOC/korn Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) % 2 1 ERAN TOC % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn L cm TOC/korn Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) % 2 1 ERAN TOC % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn P cm TOC/korn Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) % 2 1 ERAN TOC % TS 2 1 ERAN Deres prøvenavn L cm TOC/korn Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse >63 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse 63-2 µm % 1 1 ERAN Kornstørrelse <2 µm % 1 1 ERAN Tørrstoff (E) % 2 1 ERAN TOC % TS 2 1 ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

34 Rapport Side 5 (6) N M5KDG4ELLS * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Kornstørrelse >63µm, 63-2µm,<2µm Metode: Fraksjoner: CZ_SOP_D06_07 Sand (>63µm) Silt (63-2µm) Leire (<2µm) 2 Bestemmelse av TOC ved IR-bestemmelse Metode: Modifisert ISO og modifisert EN Måleprinsipp: IR Rapporteringsgrenser: 0,1 % Måleusikkerhet: 20% ERAN Godkjenner Erlend Andresen Underleverandør 1 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation of measurement data Guide to the expression of uncertainty in measurement, JCGM 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

35 ALS Czech Republic, s.r.o., Laboratory Česká LípaAttachment No. 1 to the Test Report No.: PR Bendlova 1687/7, CZ Česká Lípa, Czech Republic R E S U L T S O F S O I L T E X T U R E A N A L Y S I S Sample label: Lab. ID: Gross sample weight CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) N N N N N [g] [%] [%] [%] % samples Results of soil texture analysis N N N N N CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm) Fraction > mm determined by wet sieving method, other fractions determined from the fraction "< 0.063mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Fractions "Sand >63 µm", "Silt 2-63 µm" and "Clay <2 µm" evaluated from measured data. Test specification, deviations, additions to or exclusions from the test specification: Page: 1 / 3

36 ALS Czech Republic, s.r.o., Laboratory Česká LípaAttachment No. 1 to the Test Report No.: PR Bendlova 1687/7, CZ Česká Lípa, Czech Republic R E S U L T S O F S O I L T E X T U R E A N A L Y S I S Sample label: Lab. ID: Gross sample weight CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) N N N N N [g] [%] [%] [%] % Results of soil texture analysis samples N N N N N CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm) Fraction > mm determined by wet sieving method, other fractions determined from the fraction "< 0.063mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Fractions "Sand >63 µm", "Silt 2-63 µm" and "Clay <2 µm" evaluated from measured data. Test specification, deviations, additions to or exclusions from the test specification: Page: 2 / 3

37 ALS Czech Republic, s.r.o., Laboratory Česká LípaAttachment No. 1 to the Test Report No.: PR Bendlova 1687/7, CZ Česká Lípa, Czech Republic R E S U L T S O F S O I L T E X T U R E A N A L Y S I S Sample label: Lab. ID: Gross sample weight CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) N N N N N [g] [%] [%] [%] % Results of soil texture analysis samples N N N N N CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm) Fraction > mm determined by wet sieving method, other fractions determined from the fraction "< 0.063mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Fractions "Sand >63 µm", "Silt 2-63 µm" and "Clay <2 µm" evaluated from measured data. Test specification, deviations, additions to or exclusions from the test specification: Page: 3 / 3

38 Rapport Side 6 (6) N M5KDG4ELLS Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av