Overvåking av marin resipient 2015

Transkript

1 EKEBERG OLJELAGER OG EKEBERG TANK Overvåking av marin resipient 2015 Sisterne drift DA Report No.: , Rev Document No.: 1QHZGPC-61 Date:

2

3 Innhold 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Ekeberg Oljelager og utslipp sjøresipient Tidligere overvåking av sjøresipient 3 2 MATERIALE OG METODER Arbeidsomfang Feltarbeid Statistiske Analyser 6 3 RESULTATER Sedimentet Bløtbunnsfauna Vannprøver utslippsvann 17 4 DISKUSJON Sediment Vannprøver 19 5 KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG A: Program VEDLEGG B: Utregninger bløtbunnsindekser VEDLEGG C: Analyserapporter 2015 DNV GL Report No , Rev Page ii

4 1 SAMMENDRAG DNV GL AS har på oppdrag fra Sisterne drift DA utført overvåking av marin resipient ved Ekeberg oljelager og Ekeberg tank. Arbeidet ble utført i henhold til program utarbeidet av NIVA og er i tråd med retningslinjer fra Vannrammedirektivet og nye krav til miljørapportering for vannforekomster. DNV GL har også assistert bedriftene med analyser av vannprøver som grunnlag for beregninger i henhold til utslippstillatelsen. Hovedfunn i undersøkelsen: Sediment - Analyser av organisk materiale (TOC) og oljeinnhold (THC) i sedimentet viser at stasjoner med høyest mengde TOC også har høyest mengde THC. Mengde TOC på to av stasjonene EO-2 og EO-3 klassifiserer til tilstandsklasse IV-«dårlig» i henhold til SFT 97:03. De to andre stasjonene undersøkt får tilstandsklasser «moderat» og «god». - Analyser av bløtbunnsfauna opp mot kvalititskriterier i vannrammedirektivet viser at en stasjon stasjon (EO-2) får tilstandsklassifisering, «Svært dårlig», en stasjon får «Dårlig» og to stasjoner i tilstandsklasse «Moderat». - Stasjoner som har minst organisk materiale og oljeinnhold, samt best tilstandsklassifisering basert på bløtbunnsfauna er de stasjoner som ligger i/ i nærheten av områder som skal ha vært mudret eller det er lagt ut rene masser i prosjektet «Ren Oslofjord». Analyser av utslippsvann - Analysene viser at mengde olje fluktuerer en del mellom de ulike prøvetakingsrundene, men at det generelt sett er lave verdier i vann fra Ekeberg Oljelager. Samlet sett basert på alle prøver tatt i 2015 vil totalutslippene overskride mengder gitt i tillatelsen for Ekeberg Tank, men vil være innenfor utslippstillatelsens mengder på 1100 kg per år totalt sett. - Vann fra Ekeberg Tank hadde forhøyede verdier (klassifisert som moderat og dårlig) for forbindelsene Naftalen og Pyren i henhold til veileder for klassifisering av kystvann. DNV GL Report No , Rev Page 1

5 1 INNLEDNING Bedriftene Ekeberg Oljelager og Ekeberg Tank (eier: Statoil Fuel & Retail Norge AS) fikk sammen med en rekke bedrifter i et brev fra Miljødirektoratet den pålegg om vannovervåking i vannforekomsten de har utslipp til. Bedriftene tar i mot forbrenningsprodukter (fyringsolje, diesel, parafin og bensin) fra tankbåter på Sjursøya i Indre Oslofjord. Produktene lagres i fjellhaller og videresendes med tankbil/jernbane. Virksomheten har utslipp til sjø. NIVA har utarbeidet et forslag til overvåkingsprogram (NIVA, 2015). Hensikten med overvåkingen er å identifisere hvorvidt bedriftens utslipp påvirker vannforekomstenes økologiske og kjemiske tilstand, slik at miljømålene ikke nås, og eventuelle tiltaksplaner må iverksettes. Overvåkingsprogrammet er utformet i henhold til vannforskriften, som et såkalt tiltaksrettet overvåkingsprogram, og er tilpasset bedriftens regulerte utslippskomponenter. Foreløpig er overvåkingsprogrammet utformet for en periode på 1 år, da Miljødirektoratet vil vurdere behovet for videre overvåking etter at resultatene fra overvåkingen for 2015 foreligger (NIVA, 2015). DNV GL har blitt bedt om å utføre miljøovervåking av resipienten, i henhold til krav i vannrammedirektivet. DNV GL har også assistert bedriftene med analyser av vannprøver som grunnlag for beregninger i henhold til utslippstillatelsen. 1.1 Ekeberg Oljelager og utslipp sjøresipient Anleggene til Ekeberg Tank (Statoil Fuel & Retail Norge AS) og Ekeberg Oljelager driftes av Sisterne Drift DA. Produktene mellomlagres i fjellhaller og blir distribuert rundt i Norge med tankbil/jernbane. Ca. 40 % av alle forbrenningsprodukter som brukes i Norge transporteres gjennom anlegget på Sjursøya. Selve fjellsisternene og oljeavskillere som behandler utslippsvannet er separate for de to bedriftene. Utslippsvannet samles imidlertid i et felles rør etter oljeavskilling og utslippsarrangement er felles for Ekeberg Tank (Statoil Fuel & Retail Norge AS) og Ekeberg Oljelager. Utslippsvannet går ut på 10 meters dyp via to diffusorer. Ekeberg Oljelager og Ekeberg tank sitt utslipp (Figur 1-1) har tilknytning til de to vannforekomstene «Oslo havn og by» ( C) og «Bekkelagsbassenget» ( C), som ligger innenfor vannområde «Oslo», og er kategorisert som beskyttet kyst/fjord fjord (vann-nett.no). Ytterligere detaljer om vannforekomst Bekkelaget og kilder til forurensning i vannforekomsten er oppsummert i NIVA (2015). I 2015 er det beregnet at det gikk ut m 3 /år fra Ekeberg Oljelager sitt anlegg og henholdsvis og m 3 /år med ferskvann fra de to oljeutskillere til Ekeberg tank. Dette utgjør altså et totalt utslipp på m 3 /år med vannutslipp på 10 m dyp. I følge utslippstillatelse har Ekeberg Oljelager tillatelse til å slippe ut 1000 kg/år med olje (THC), (konsentrasjonsgrense 1,5 mg/l). Ekeberg tank har tillatelse til utslipp av 100 kg/år med petroleumsprodukter (konsentrasjonsgrense 1,5 mg/l). For en detaljert oversikt over utslippshistorikk og vannprøvetaking for utslippsberegninger henvises til overvåkingsprogram (NIVA, 2015). Kort oppsummert utfører bedriften analyser av utslippene for å kunne dokumentere i hvilken grad utslippsberegningene som er pålagt overholdes. I 2014 ble det prøvetatt vann under import 2 ganger (4/9-2014) og (7/ ). Beregninger basert på første runde med prøvetaking viste at utslipp av total mengde hydrokarboner ville være svært høyt (5,4 tonn for Ekeberg Oljelager som var langt over mengder i utslippstillatelsen). Det ble konkludert med at prøve kunne være kontaminert. Neste prøvetakingsrunde viste betydelig lavere verdier, og mengder lavere enn det utslippstillatelsen tillater. Det ble i 2014 analysert for andre komponenter enn bare THC, for å få bedre innsikt i utslippets karakter. Komponenter det ble analysert for 4/ var PAH, BTEX, MTBE og ETBE (prøven kan ha vært kontaminert). Analysen viste at utslipp av PAH i hovedsak lå lavere enn det som i TA-3001 oppgis som kvalitetsstandard basert på års gjennomsnitt (AA-EQS) og maksimale tillatte DNV GL Report No , Rev Page 2

6 konsentrasjon (MAC-EQS). Det ble funnet noe forhøyede verdier av PAH forbindelsen Pyren. Av lettere forbindelser som benzene og naftalen ble det funnet høyere verdier enn det som oppgis oppgis som miljøkvalitetsstandarder (gjennomsnitt) for EUs prioriterte stoffer i vannforskriften. I henhold til overvåkingsprogram for 2015 skal bedriften foreta nye analyser av avløpsvannet. Dersom disse analyser bekrefter betydelig utslipp av PAH, BTEX, MTBE eller ETBE kan det være aktuelt å foreta en vurdering av betydningen av disse utslippene ved en generelle toksikologisk betraktning av forventet konsentrasjon og effektgrenser. Utslippene ved Ekeberg oljelager går ut på 10 meter dyp og består av sjøvann tatt in ved 2 meters dyp eller ferskvann. Grunnet lavere tetthet av utslippsvannet antas det at utslippet vil innlagres høyere opp i vannsøylen og at utslippet kun vil påvirke de øverste oksygenrike 10 m av vannsøylen. Suspendert stoff og partikler vil kunne sedimentere på havbunnen. Figur 1-1: Kart over de to vannforekomstene Oslo havn og by (V) og Bekkelagsbassenget (H). Utslippspunk angitt med grønn sirkel. 1.2 Tidligere overvåking av sjøresipient I 2008, på bakgrunn av ny utslippstillatelse fikk DNV GL (den gang Det Norske Veritas) i oppdrag å overvåke vannkvaliteten og sedimenter utenfor Sjursøya (DNV, 2009). Undersøkelsen omfattet vannkvalitet, miljøgifter i sedimenter (THC, PAH, TOC) og visuell befaring av strandsone. Analysene viste blant THC konsentrasjoner i overflatelaget av sedimenter (0-2 cm) som varierte fra 300 til 380 mg/kg t.v., med en svak økning med avstand fra utslippet (Veritas 2009). PAH verdier ble klassifisert i henhold til SFT tilstandsklasse IV «dårlig» på de stasjonene som lå nærmest land (EO-1 og EO-2) mens det på ytterste stasjon (EO-3) ble klassifisert til å være i tilstandsklasse «god». Se Figur 2-1 for oversikt over stasjoner. Bekkelagsbassenget var siste gang undersøkt med tanke på forekomst av bløtbunnsfauna i 2009 (Berge et al. 2010) med samme metodikk som kreves i Vannforskriften. To stasjoner ble prøvetatt. Analysene viste bløtbunnsfauna i bekkelagsbassenget kunne klassifiseres i henhold til vannrammedirektivets tilstandsklasser som «dårlig» og «moderat», se Tabell 1-1. DNV GL Report No , Rev Page 3

7 Tabell 1-1: Klassifisering av vannområde Bekkelagsbassenget basert på prøver I 2009 og NQI1 (Berge, 2010). 2 MATERIALEE OG METODER 2.1 Arbeidsomfang Utført overvåkingsarbeid av marin resipient ved Ekeberg oljelager følger program (NIVA, 2015, datert 25/2-15), begrunnelsee og beskrivelse av arbeid er vist i vedlegg A og omfatter: - Prøvetaking og analyser av bløtbunnsfauna - Prøvetaking og analyser av miljøgifter i sediment - Analysering av PAH, BTEX,, MTBE og ETBE i utslippsvann. - I tillegg har DNV GL blitt bedt om å analysere oljeinnhold i utslippsvann. Miljødirektoratet ga tilbakemeldinger (20/3-15) på program datert 25/ /2-15 og hadde enkelte mindre utbedringspunkter som skulle tas med i et endelig program som skullee legges til grunn for overvåkingsarbeidene i DNV GL har forholdt seg til program datert 25/2-155 som grunnlag for hvordan overvåkingen skulle utføres, da en siste revisjon etter kommentarene ikke foreligger. Kommentarene fra miljødirektoratet innebærer ikke endringer av betydning for arbeidet som skulle utføres. 2.2 Feltarbeid Sediment og bløtbunn Feltarbeidet ble utført 26. Augustt Arbeidet ble utført av to personer fra DNV GL Amund Ulfsness (toktleder) og Lee Hankinson). Arbeidet foregikk fra Universitetet t i Oslo sinn forskningsbåt Trygve Braarud med kaptein Sindre Holm. Stasjoner prøvetatt og analyser er e vist i Tabell 2-1. Stasjonskart er vist i Figur 2-1. Tabell 2-1. Stasjonsoversikt med posisjon (WGS84), dyp og prøvetaking Ekeberg oljelager Stasjon Lat Long Dyp TOC/ /kornstørrelse (m) (0-2 cm) + THC (0-2 cm) Bløtbunnsamfunn EO-1 EO-2 EO-3 Bq-41 59, , , , , , , , Blandprøve, 4 replikater Blandprøve, 4 replikater Blandprøve, 4 replikater Blandprøve, 4 replikater 3 grabbskudd 3 grabbskudd 3 grabbskudd 3 grabbskudd Sediment ble hentet opp med en Van-veen grabb (0,1 m 2 ). På hver stasjon ble det tatt tre grabbhugg for bløtbunnsfauna. Bløtbunnsprøvene ble siktet på 1 mm sikter og fauna tatt vare på for taksonomiske bestemmelser. Sediment for kjemiske analyser ble tatt med Abdullah kjerneprøvetaker foruten stasjon EO-1. Grunnet hard bunn på stasjonen måtte sediment her tas fra grabb. DNV GL Report No , Rev Page 4

8 Sediment for analyse av kornstørrelse og total organisk karbon (TOC) ble tatt fra 0-2 cm sjikt. Dette er støtteparametere for analyse av bløtbunnsfauna. Sediment for analyse av oljeinnhold (THC) ble tatt fra 0-2 cm sjikt. Sjikting ble valgt for å kunne sammenligne med tidligere analyser. Sedimentprøvene ble fryst og sendt til ALS Laboratory for kjemisk analyse. Prøver til bløtbunnsanalyser ble fraktet til DNV GL s biolaboratorium for opparbeiding og biologiske analyser. Analyser ble utført akkreditert. Figur 2-1. Kart over Ekeberg oljelager og Ekeberg tank tank med stasjonspunkter for prøvetaking Utslippsvann DNV GL representant Øyvind Fjukmoen var tilstede under prøvetaking av utslippsvann i oljeutskillere fra Ekeberg oljelager (EO) og Ekeberg tank (ET 78, og ET 73-77). Vann ble prøvetatt av Sisterne drift representant Elling Grønnerød, 8 okt (mellom klokken 1545 og 1600), se Figur 2-2. Prøvetaking foregikk under import. Under prøvetaking ble det opplyst at det gikk mellom m 3 i timen med bunkers inn i anleggene og maks utslippsrate vann var 1400 m 3 i timen i sisterne 4. Det ble opplyst at sisternen var lite brukt og at det muligens kunne forventes funn i vannet. Vannprøvene ble lagret kjølig og oversendt ALS laboratories for analyse. Prøvene ble analysert for komponentene THC, PAH, ETBE og MTBE samt Olje (C5-C40). I tillegg til prøvetaking oktober 2015 har DNV GL har blitt informert at utslippsvann er prøvetatt følgende ganger i 2015 av NIVA eller Sisterne drift: 27/3-15 (Ekeberg tank, sisterne og 78), 9/6-15 (Ekeberg tank, sisterne og 78) og 21/12-15 (Ekeberg Oljelager). DNV GL Report No , Rev Page 5

9 EO ET 78 og ET Figur 2-2. Prøvetaking av vann under import oljeutskillere Ekeberg oljelager og Ekeberg tank. 2.3 Statistiske Analyser Univariate indekser Direktoratetsgruppa for vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøtilstand i vann i veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Denne veileder erstatter veileder 01:2009. Følgende bløtbunnsindekser brukes for klassifisering: Shannon-Wiener diversitetsindeks, H Hurlberts rarefraction, ES100 NQI1 (Norwegian Quality Index) som inngår i Norges rapportering til EU. NQI1 er en sammensatt indeks som inneholder sensitivitetsindeksen AMBI ( Shannon-Wiener diversitet (H ), antall arter (S) og antall individer (N). NSI er en sensitivitetsindeks utviklet for norske fauna i ISI2012 er en kvalitativ sensitivitetsindeks. Density index (DI) er en indeks for individtetthet, utviklet i DNV GL Report No , Rev Page 6

10 Tabell 2-2. Klassegrenser for bløtbunnsindekser som benyttes til å beregne økologisk status iht. vannforskriften, fra Veileder 02:2013. Klassegrensene for de indeksene som benyttes er fremstilt i Tabell 2-2. Som beskrevet i veileder 02:2013, er indeksverdiene presentert for både sum av alle grabbhugg ( stasjonsverdien ), og for grabbgjennomsnitt. Verdi for hver Indeks normaliseres til en 0-1 skala (neqr) for enklere sammenlikning. Tilstandsklassen bestemmes av gjennomsnittet av de normaliserte indeksverdiene, og presenteres som neqr stasjon og neqr grabb. For en grundigere gjennomgang av indeksene og beregning av tilstandsklasse, se Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. DNV GL Report No , Rev Page 7

11 3 RESULTATER 3.1 Sedimentet Bilder av sediment i grabber er vist i Figur 3-1. Bilder av utvalgte kjerneprøver er vist i Figur 3-2. Resultater fra kjemiske analyser er vist i Tabell 3-1 og presentasjon av kornstørrelsesfordeling på de ulike stasjoner vist i Figur 3-3. Sedimentet varierte fra stasjon til stasjon. EO-1 som var grunnest hadde også grovest sediment. Andelen pelitt (andel under 63um) økte med dypet. Mengde olje (THC) og organisk materiale (TOC) i overflatesedimentet er presentert i henholdsvis, Figur 3-4 og Figur 3-5. Total mengde olje har høyest verdi på den ytterste stasjonen EO-3 (829 mg/kg), nest høyest på EO-2 (752 mg/kg). Lavest mengde olje ble registrert på stasjon Bq-41 (380 mg/kg), dette sammenfaller også med laveste mengde organisk materiale på denne stasjonen, noe som ikke kan kobles direkte til kornstørrelsesfordeling. Høyest mengde TOC på stasjonene EO-2 og EO-3 klassifiserer til IV-«dårlig» i henhold til SFT 97:03, dette var også stasjonene med mest olje. Det foreligger ikke etablerte Norske klassifiseringskriterier for olje i sediment og stoffet regnes ikke som en miljøgift da det ikke oppkonsentreres i næringskjeden og er nedbrytbar. EO-1 EO-2 Bq-4 EO-3 Figur 3-1. Grabbprøver fra området utenfor Ekeberg oljelaget og Ekeberg tank. DNV GL Report No , Rev Page 8

12 EO-2 EO-3 Figur 3-2: Kjerneprøver fra innerst til ytterst I prøvetakingsområdet, fra stasjonene EO-2 og EO-3. Det ble ikke samlet kjerneprøver fra EO-1 grunnet hardt sediment.merk større antall rørbyggende organismer på de ytre stasjoner DNV GL Report No , Rev Page 9

13 Tabell 3-1: Tabell som viser resultater fra kjemiske og gravimetriske analyser av sedimentprøver 0-2 cm, Ekeberg oljelager og Ekeberg tank Parameter Enhet EO-1 EO-2 Bq-4 EO-3 Tørrstoff (E) % 52 38,7 43,9 32,9 TOC % TS 2,48 3,67 2,43 3,67 TOC 63 mg/g TS Kornstørrelse >63 µm % 35,3 11,1 8,4 3,1 Kornstørrelse 63-2 µm % 60,8 84,8 86,6 91,2 Kornstørrelse <2 µm % 3,9 4,1 5 5,8 THC Fraksjon C5-C6 mg/kg TS <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 Fraksjon >C6-C8 mg/kg TS <7.00 <7.00 <7.00 <7.00 Fraksjon >C8-C10 mg/kg TS <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 Fraksjon >C10-C12 mg/kg TS 2,4 4,2 2,6 <2.0 Fraksjon >C12-C16 mg/kg TS 21,3 27 9,9 23,4 Fraksjon >C16-C35 mg/kg TS Sum >C12-C35 mg/kg TS Sum C5-C35 mg/kg TS Figur 3-3. Kart som viser kornfordelingsstørrelse (<2µm, 2-63 µm og >63 µm) på prøvetakings stasjonene utenfor Ekeberg oljelager og Ekeberg tank. DNV GL Report No , Rev Page 10

14 Figur 3-4: Kart som viser totalsum THC (fraksjonene C5-C35) i overflatesediment (0-2 cm) prøvetatt utenfor Ekeberg oljelager og Ekeberg tank. DNV GL Report No , Rev Page 11

15 Figur 3-5. Konsentrasjonen av TOC (totalt organisk karbon) i sedimentet ved Ekeberg Oljelager og Ekeberg tank, samt en beskrivelsee av tilstandsklassene (SFT 97:03). 3.2 Bløtbunnsfauna Univariate indekser og Likhetsanalyser Stasjonsverdi og gjennomsnittlig grabbverdi på alle stasjonene for de biotiske indekser for vannforskriften, samt artsantall og individsantall er visst i Tabell 3-22 og Tabell 3-3. Indeksverdiene på 0-1 skala, (normaliserte ecological ratio, neqr) for hver enkel indeks på stasjonsnivå er presentert i Figur 3-6. De ti mest vanlige artene for hver stasjon (juvenile ikke medregnet) er r presentert i Tabell 3-4. Tabell 3-2. Antall arter (S) og individer (N) per 0,3 m 2, Shannon Wieners diversitetsindeks (H ) og ES100, Ekeberg Oljelager Ikke-akkrediterte indekser som er inkludert i tabellen er de biotiske indeksene NQI1, ISI og NSI. Stasjon EO-1 EO-2 Bq-41 EO-3 Dyp (m) S N ES H' Ikke-akkreditert indekser NQI1 NSI ISI DNV GL Report No , Rev Page 12

16 Tabell 3-3. Antall arter (S) og individer (N), Shannon Wieners diversitetsindeks (H ) og ES100 er gitt ved gjennomsnittlig grab-verdi (3 grabber), Ekeberg Oljelager Ikke-akkrediterte indekser som er inkludert i tabellen er de biotiske indeksene NQI1, ISI 2012, NSI og DI. Stasjon Dyp (m) S N ES 100 H' Ikke-akkreditert indekser NQI1 NSI ISI 2012 DI EO EO Bq EO De ti mest vanlige artene for hver stasjon (juvenile ikke medregnet) er presentert i Tabell 3-4. Dominerende arter varierer fra stasjon til stasjon, med innslag av typiske arter for belastede fjordsystem eller områder med mye organisk materiale. Andelen av typiske indikatorarter for hydrokarboner eller organisk berikelse viser overvekt på stasjonene med høyest mengde THC. Spesielt børstemarken Capitella capitata på stasjon EO-3 og EO-2. På EO-2 er det kun registrert 11 arter totalt med sterk dominans av organismer ofte forbundet med forstyrrede stasjoner. Tabell 3-4 De ti dominante artene på hver stasjon, Ekeberg oljelager og Ekeberg tank mest vanlige arter EO-1 Antall % Kum% EO-2 Antall % Kum% Pseudopolydora paucibranchiata Oligochaeta Galathowenia oculata Capitella capitata Mediomastus fragilis Thyasira equalis Chaetozone setosa complex Heteromastus filiformis Cerianthus lloydii Macoma calcarea Anobothrus gracilis Photis longicaudata Thyasira equalis Cirratulus cirratus Melinna elisabethae Cerianthus lloydii Heteromastus filiformis Polydora ciliata Goniada maculata Chaetozone setosa complex Glycera alba Anobothrus gracilis EO-3 Antall % Kum% BQ-41 Antall % Kum% Capitella capitata Heteromastus filiformis Pseudopolydora Mediomastus fragilis paucibranchiata Pseudopolydora paucibranchiata Chaetozone setosa complex Dipolydora caulleryi Spiophanes kroyeri Polydora ciliata Thyasira equalis Chaetozone setosa complex Prionospio cirrifera Raricirrus beryli Nemertea Thyasira flexuosa Syllis cornuta Thyasira equalis Glycera alba Spiophanes kroyeri Sige fusigera Sige fusigera Goniada maculata DNV GL Report No , Rev Page 13

17 Figur 3-6 Normalisert ecological ratio r (neqr) for bløtbunnsindeksene ES100, H, NQI1, NSI, ISI 2012, og DI for hver stasjon, presentertee foran tilstandsklasser. neqr for stasjonsverdien er vist. Indeksverdiene på en 0-1 skala, (normalisertee ecological ratio, neqr) for hver enkelt indeks på stasjonsnivå er presenterte i Figur 3-7. Bakgrunnen til figuren viser hvilken tilstandsklasse hver indeksverdi faller inn under. På Figur 3-8 er endelig tilstandsklasse for hver stasjon presentert. Den er basert på gjennomsnitt av normaliserte indeksverdier (neqr) på kumulerte stasjonsnivå. Veileder 02:2013 krever at tilstandsklasse på grabbnivåå er beregnet, dette er presentert p i Appendiks for komplette bløtbunnsresultater. Figurene viser at stasjon EO-2 og EO-33 faller dårligst ut i analysene med klassifisering i henholdsvis «Sværtt dårlig» og «Dårlig». Stasjonene EO-1 og Bq41 faller inn i tilstandsklasse «Moderat». DNV GL Report No , Rev Page 14

18 Figur 3-7 Tilstandsklasse på hver stasjon på Oslo havn. Tilstandsklas sse baseres på gjennomsnitt av normaliserte indeksverdier (neqr)) på kumulerte stasjonsnivå, Oslo havn Tilstand på grabbnivå er inkludert i Appendiks. DNV GL Report No , Rev Page 15

19 Figur 3-8 Kart med tilstand basert på gjennomsnitt av normaliserte bløtbunnsindekser på kumulerte stasjonsnivå, Ekeberg Oljelager og Ekeberg tank DNV GL Report No , Rev Page 16

20 3.3 Vannprøver utslippsvannn Analyseresultater av utslippsvannnn prøvetatt i oljeutskillere fra Ekeberg oljelager (EO) og Ekeberg tank (ET 78, og ET 73-77) 8 okt er vist i Tabell 3-5 (Rådata i Vedleggg B). Det var generelt svært lave verdier i vann fra EO for alle forbindelser. Vann fra ET78 og ET73-77 hadde h forhøyede verdierr for forbindelsene Naftalen og Pyren i henhold til veileder TA 229/2007 (klassifisert som moderat og dårlig). Det foreligger ikke etablerte grenseverdier for miljøklassifisering for de andre forbindelsene analysert for. Det er registrert en del lettere oljeforbindelserr (fraksjonene C6-C12), og BTEX forbindelser i vannprøver fra Ekeberg tank. Beregninger av årlige utslipp og sammenligning med tidligere orienterende prøvetaking av utslippsvann er gitt i seksjon 4.2. Tabell 3-5: Resultater kjemianalyser av utslippsvann, tatt under import 8 okt Fargekoder i henhold til veileder 229/2007. ELEMENT Naftalen Acenaftylenn Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benso(a)antracen^ Krysen^ Benso(b)fluoranten^ Benso(k)fluoranten^ Benso(a)pyren^ Dibenso(ah)antracen^ Benso(ghi)perylen Indeno(123cd)pyren^ Sum PAH-16 Sum PAH carcinogene^ Bensen Toluen Etylbensenn o-xylen m/p-xylener Sum BTEX MTBE ETBE Fraksjon >C5-C6 Fraksjon >C6-C8 Fraksjon >C8-C10 Fraksjon >C10-C12 Fraksjon >C12-C16 Fraksjon >C16-C35 Fraksjon >C35-C40 Fraksjon >C10-C40 Sum >C12-C35 Sum >C5-C40 Enhet µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l EOO < < < < < < < < < < < < < < < < n.d. n.d. <0.200 <1.000 <0.100 <0.100 <0.200 n.d. 3,755 <100 <5.00 <5.00 <5.00 <5.00 <5.00 <300 <100 <500 n.d. <500 ET ,3 < ,214 0,787 0,28 0,017 < ,017 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < n.d <6.00 <10 6, <30 < ET 78 79,7 < ,206 0,519 0,09 0,019 0,012 0,034 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < n.d. 58, <9.60 <10 20, <30 < DNV GL Report No , Rev Page 17

21 4 DISKUSJON 4.1 Sediment Mengde THC i overflatesedimentett (0-2 cm) har økt noe siden undersøkelsen i 2008 (DNV, 2009) på alle stasjoner (Figur 4-1). Høyeste THC verdi varr 380 mg/kgg på stasjonn EO-3 i Mengdene oppgitt i tidligere undersøkelserr i Bekkelaget (NIVA, 2003) variererr mellom <500->2000 mg/kg. I forbindelse med prosjekt ren Oslofjord er det gjennomført en opprydding av forurensede sjømasser i Oslo indre havn (Figur 4-2). Tiltaket har innebært både fjerning av forurensede masser og tildekking t av sjøbunnen. Det er sannsynlig at de relativt lavere verdiene av THCC og organisk materiale, TOC ved stasjon Bq41 (miljøtilstand «god» for TOC) kan knyttes opp mot tildekking med rene masser ved dennee stasjonen. I henhold til tiltaksplanen skal det også ha vært mudret i nærheten av stasjon EO-1. Dennee stasjonen hadde nest laveste verdier av THC og var sammen med m Bq-41 de stasjonene som ble klassifisert til å ha best miljøtilstand (moderat) basert på bløtbunnsind dekser. Stasjonenee med høyest mengde THC og TOCC (EO-2 og EO3) er også de stasjonene som får dårligst tilstandsklassifisering basert på bløtbunnsfauna. Analysene sammenfaller godt med de kjemiskee parameterne målt i denne undesøkelsen. Figur 4-1 Mengde THC (sum C5-C35, mg/kg) ) i topplaget (0-2 cm) 2008 (DNV, 2009) og DNV GL Report No , Rev Page 18

22 Figur 4-2. Tiltaksplan Oslo indre havn distrikt, (Oslo kommune, 2005). 4.2 Vannprøver I henhold til utslippstillatelse har Ekeberg Oljelager tillatelse til å slippe ut 1000 kg/år med olje (THC), (konsentrasjonsgrense 1,5 mg/l). Ekeberg tank har tillatelse til utslipp av 100 kg/år med petroleumsprodukter (konsentrasjonsgrense 1,5 mg/l). DNV GL har blitt informert at utslippsvann er prøvetatt av NIVA eller Sisterne drift følgende ganger i 2015: 27/3-15 (Ekeberg tank, sisterne og 78), 9/6-15 (Ekeberg tank, sisterne og 78) og 21/12-15 (Ekeberg Oljelager). DNV GL var med på prøvetaking 8/10-15 (Ekeberg Oljelager og Ekeberg Tank). Utslippsberegninger basert på disse analysene er vist i Tabell 4-1. Beregningene er basert på beregnede utslippsvolumer som følger: m3/år med sjøvann til resipienten fra Ekeberg Oljelager sitt anlegg og henholdsvis og m3/år med ferskvann fra de to oljeutskillerene til Ekeberg Tank i Tabellen viser at mengde olje fluktuerer en del mellom de ulike prøvetakingsrundene, men at det generelt sett er lave verdier i vann fra Ekeberg Oljelager. Samlet sett basert på alle prøver tatt i 2015 vil totalutslippene overskride mengder gitt i tillatelsen for Ekeberg Tank, men vil være innenfor utslippstillatelsen totalt sett. I Tabell 4-1 er oppgitt årlige utslippsberegninger i henhold til M-107 (Miljødirektoratet, 2014) som brukes til rapportering av oljemengder i produsert vann fra petroleumsvirksomhet. Analyser av oljeinnhold 8. okt viser at det var svært lave verdier (under rapporteringsgrensen) i vann fra Ekeberg Oljelager. Tallene er lave i desember 2015 også. I prøvene fra Ekeberg tank ble det i Oktober 2015 imidlertid registrert verdier som vil gi utslipp tilsvarende 491 kg/år med olje som overskrider mengdene gitt i utslippstillatelsen (100kg) fra Ekeberg tank (se Tabell 4-1). Samlet sett vil årlig utslipp være lavere enn tillate 1100 kg, basert på vannanalysen 8/ I analysen fra Ekeberg Tank mars 2015 er beregnede utslipp over det utslippstillatelsen tillater. Det er tydelig at det forekommer relativt store variasjoner i mengder THC ved de ulike prøvetakinger, noe som kan ha sammenheng med hvor hyppig de ulike sisternene brukes og mengdene vann som går gjennom systemene. For å beregne årlige utslipp med god nøyaktighet bør det tas flere prøver gjennom året. DNV GL Report No , Rev Page 19

23 Det er funnet en del av PAH forbindelsene Naftalen og Pyren i vannprøvene fra Ekeberg tank. Verdiene er over det som oppgis som miljøkvalitetsstandarder (gjennomsnitt) for EUs prioriterte stoffer i vannforskriften (Grenser for Benzo (a)pyren)). Basert på analysen i Oktober 2015 kan det beregnes at ~5 kg PAH forbindelser slippes ut i året. Analyser av komponentene PAH, BTEX, MTBE og ETBE (Tabell 4-2) gir funn av kun en komponent (MTBE) i vann fra Ekeberg oljelager (dette ble ikke funnet ved Ekeberg tank), verdiene er lave. Ved Ekeberg tank ble det funnet en del BTEX forbindelser. Konsentrasjonene var høyere enn ved forrige prøvetaking av disse forbindelsene og vil ifølge beregninger utgjøre et utslipp på over 490 kg årlig (mot ~140kg/år basert på prøvetaking Sept (NIVA, 2015)). Som med THC er det tydelig at det forekommer relativt store variasjoner i mengder PAH, BTEX, MTBE og ETBE ved de ulike prøvetakinger, noe som kan ha sammenheng med hvor hyppig de ulike sisternene brukes samt vannmengder. For å beregne årlige utslipp med større nøyaktighet bør det tas flere prøver gjennom året. DNV GL ønsker å gjøre oppmerksom på at selv om det ikke ble gjort funn over rapporteringsgrensene for mange stoffer i vann fra Ekeberg Oljelager vil det på grunn av de store volumene potensielt slippes ut en del gjennom året selv ved lave konsentrasjoner. Tabell 4-1: Beregnet årlig mengde utslipp av olje (<C5 C35/C40) i kg basert konsentrasjonsmåling i prøver tatt i/etter oljeavskillere henholdsvis i september og oktober 2014 (NIVA, 2015),mars, juni og desember 2015 (Sisterne drift) oktober 2015 (DNV GL) og antatt vannmengde gjennom de ulike oljeavskillere. Merk at prøve 1-3 gjelder utslipp til resipient, mens prøve 4 representerer mengde olje knyttet til konsentrasjonen i inntaksvannet. Kolonne til høyre viser årlige utslippsmengder beregnet i henhold til M-107 (Miljødirektoratet, 2014) hvor 50% av rapporteringsgrense er brukt for analyser med resultater under rapporteringsgrensen for analysen. Prøve 1-EO (Ekeberg Oljelager) 2-ET (Ekeberg Tank) 3-ET 78 (Ekeberg Tank) 4-EO vann inn Prøve tatt 4/ (NIVA, 2015) Prøve tatt 7/ (NIVA, 2015) Prøver tatt 27/ (snitt av 2) Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Prøve tatt 9/ Ikke analysert Under rapporteringsgr ense for analysen maks 47,5 (rapp. grense for analysen) Under rapporteringsgr ense for analysen maks 20 (rapp. grense for analysen)for analysen)) Ikke analysert Prøve tatt 8/ Under rapporterings grense for analysen maks 63 (rapp. grense for analysen) Ikke analysert Prøve tatt 21/ Gjennom snitt prøver 2015 Årlig innrappor tering I henhold til M Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Netto utslipp 1 Mulig kontaminert prøve (NIVA, 2015) 2 Mengde i inntaksvann fratrukket DNV GL Report No , Rev Page 20

24 De orienterende analysene av utslippsvann indikerer at det potensielt slippes ut en del andre forbindelser assosiert med petroleumsprodukter. Betydningen av utslippene av PAH og BTEX forbindelser gitt generelle toksikologiske betraktninger av forventet konsentrasjon og effektgrenser i sjøresipienten er ikke beregnet og det foreligger lite data på effektgrenser av disse forbindelsene. Utfyllende analyser og studier bør vurderes videre i kommende overvåkingsprogram, eller som mer detaljerte studier. Tabell 4-2: Total utslippsmengde av utvalgte forbindelser pr år fra tankanleggene på Sjursøya basert på analyser av prøver av utslippsvann tatt 4/ og 8/ og oppgitte årlige utslippsvolumer ( m 3 /år med sjøvann til resipienten fra Ekeberg Oljelager sitt anlegg og henholdsvis og m3/år med ferskvann fra de to oljeutskillerene til Ekeberg Tank i Merk at det i analysen oktober i 2015 var svært lave verdier ved Ekeberg Oljelager og relativt høye funn ved Ekeberg tank. Utslipp (kg/år) Basert på analyse 4/ (NIVA, 2015) Utslipp (kg/år) Basert på analyse 8/ Forbindelse Totalt Totalt EO ET ET 78 Benzen 3,0 17,4-15,0 2,4 Touluen 14,7 142,9-85,7 57,2 Etylbenzene 2,4 42,5-27,0 15,5 m,p-xylene 60,2 187,5-123,5 64,0 o-xylen 23,1 102,8-67,6 35,1 Etyl-tert-butyleter Under rapp. 2,6 grense, alle prøver MTBE (metyltertbutyleter) 30,9 5,6 4,7 - - SUM PAH 4,6 4,6-3,3 1,3 5 KONKLUSJON En oppsummering av funn i undersøkelsen er gitt under. Sediment - Sedimentet varierte fra stasjon til stasjon. EO-1 som var grunnest hadde også grovest sediment. Andelen pelitt (andel under 63um) økte med dypet. - Analyser av organisk materiale (TOC) og oljeinnhold (THC) i sedimentet viser at stasjoner med høyest mengde TOC også har høyest mengde THC. Mengde TOC på to av stasjonene EO-2 og EO-3 klassifiserer til tilstandsklasse IV-«dårlig» i henhold til SFT 97:03. De to andre stasjonene undersøkt får tilstandsklasser «moderat» og «god». - Mengde THC i overflatesedimentet (0-2 cm) har økt noe siden undersøkelsen i 2008 (DNV, 2009) på alle stasjoner prøvetatt begge årene. - Dominerende bløtbunnsarterarter varierer fra stasjon til stasjon, med innslag av typiske arter for belastede fjordsystem eller områder med mye organisk materiale. Andelen av typiske indikatorarter for hydrokarboner eller organisk berikelse viser overvekt på stasjonene med høyest mengde THC. DNV GL Report No , Rev Page 21

25 - Analyser av bløtbunnsfauna opp mot kvalititskriterier i vannrammedirektivet viser at en stasjon stasjon (EO-2) får tilstandsklassifisering, «Svært dårlig», en stasjon får «Dårlig» og to stasjoner i tilstandsklasse «Moderat». - Stasjonene med høyest mengde THC og TOC (EO-2 og EO3) er også de stasjonene som får dårligst tilstandsklassifisering basert på bløtbunnsfauna. - Stasjoner som har minst organisk materiale og oljeinnhold, samt best tilstandsklassifisering basert på bløtbunnsfauna er de stasjoner som ligger i/ i nærheten av områder som skal ha vært mudret eller det er lagt ut rene masser i prosjektet «Ren Oslofjord». Analyser av utslippsvann - Analysene viser at mengde olje fluktuerer en del mellom de ulike prøvetakingsrundene, men at det generelt sett er lave verdier i vann fra Ekeberg Oljelager. Samlet sett basert på alle prøver tatt i 2015 vil totalutslippene overskride mengder gitt i tillatelsen for Ekeberg Tank, men vil være innenfor utslippstillatelsens mengder på 1100 kg per år totalt sett. - Det er tydelig at det forekommer relativt store variasjoner i mengder THC ved de ulike prøvetakinger, noe som kan ha sammenheng med hvor hyppig de ulike sisternene brukes og mengdene vann som går gjennom systemene. For å beregne årlige utslipp med god nøyaktighet bør det tas flere prøver gjennom året. - Vann fra Ekeberg Tank hadde forhøyede verdier (klassifisert som moderat og dårlig) for forbindelsene Naftalen og Pyren i henhold til veileder for klassifisering av kystvann. - De orienterende analysene av utslippsvann indikerer at det potensielt slippes ut en del andre forbindelser assosiert med petroleumsprodukter uten at betydingen av disse kan fastsettes i mangel av relevante grenseverdier. Utfyllende analyser og studier av betydningen av utslippene av PAH og BTEX forbindelser bør vurderes videre i kommende overvåkingsprogram, eller som mer detaljerte studier. 6 REFERANSER Berge Kartlegging av sjøbunn med sedimentprofilbilde (SPI) i indre Oslofjord knyttet til mudring og tildekking i Oslo havn og dypvannsdeponering ved Malmøykalven (TA-2638/2010). DNV. 2009: Overvåking av marin resipient ved Ekeberg Oljelager. DNV rapport NIVA Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslofjorden. Fase 1. Miljøtilstand, kilder og prioriteringer. Rapport LNR NIVA Forslag til tiltaksrettet overvåkingsprogram iht. vannforskriften for Sisterne Drift DA (Ekeberg Oljelager og Ekeberg Tank). NIVA journalnummer 185/15. Miljødirektoratet M-107/2014. Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs. DNV GL Report No , Rev Page 22

26 VEDLEGG A PROGRAM (25 FEB 2015)

27 Forslag til tiltaksrettet overvåkingsprogram iht. vannforskriften for Sisterne Drift DA (Ekeberg Oljelager og Ekeberg Tank) Dato: Journalnummer: 185/15 1

28 Forord Bedriftene Ekeberg Oljelager og Ekeberg Tank (eier: Statoil Fuel & Retail Norge AS) fikk sammen med en rekke bedrifter i et brev fra Miljødirektoratet den pålegg om vannovervåking i vannforekomsten de har utslipp til. Bedriftene tar i mot forbrenningsprodukter (fyringsolje, diesel, parafin og bensin) fra tankbåter på Sjursøya i Indre Oslofjord. Produktene lagres i fjellhaller og videresendes med tankbil/jernbane. Virksomheten har utslipp til sjø. Hensikten med overvåkingen er å identifisere hvorvidt bedriftens utslipp påvirker vannforekomstenes økologiske og kjemiske tilstand, slik at miljømålene ikke nås, og eventuelle tiltaksplaner må iverksettes. Overvåkingsprogrammet er utformet i henhold til vannforskriften, som et såkalt tiltaksrettet overvåkingsprogram, og er tilpasset bedriftens regulerte utslippskomponenter. Foreløpig er overvåkingsprogrammet utformet for en periode på 1 år, da Miljødirektoratet vil vurdere behovet for videre overvåking etter at resultatene fra overvåkingen for 2015 foreligger. For ytterligere frister henvises det til brev datert (ref. 2014/3431) fra Miljødirektoratet. Anleggene til Ekeberg Tank (Statoil Fuel & Retail Norge AS) og Ekeberg Oljelager driftes av Sisterne Drift DA. Driftselskapet har bedt NIVA om å bistå med utarbeidelse av forslag til tiltaksrettet overvåkingsprogram iht. vannforskriften for utslippene fra Sjursøya Kontaktperson hos Sisterne Drift DA har vært Elling Grønnerød. Programforslaget er utarbeidet av John Arthur Berge I overvåkingsprogrammet har en tatt hensyn til Miljødirektoratets kommentarer og anbefalinger gitt i fm. tidligere versjoner av programmet. Kontaktperson på NIVA: John Arthur Berge Tlf E-post: john.berge@niva.no Oslo, John Arthur Berge Seniorforsker 2

29 NIVA 185/15 Innhold 1 NIVAS OPPGAVEFORSTÅELSE INFORMASJON OM NIVA GENERELT OM TILTAKSRETTET OVERVÅKING KORT BESKRIVELSE AV TANKANLEGGENE PÅ SJURSØYA UTSLIPPSKOMPONENTER TIL VANN KORT UTSLIPPSHISTORIKK ORIENTERENDE ANALYSER AV UTSLIPPENE INFORMASJON OM DEN AKTUELLE VANNFOREKOMSTEN OG TIDLIGERE UNDERSØKELSER VANNFOREKOMSTEN KORT SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA TIDLIGERE UNDERSØKELSER I VANNFOREKOMSTEN Oksygen Vannutskiftning og innlagring Oljehydrokarboner og PAH Bløtbunnsfauna OVERVÅKINGSPROGRAM FOR SUPPLERENDE ANALYSE AV UTSLIPPSVANN OVERVÅKING MED BIOLOGISKE KVALITETS ELEMENTER Bløtbunnsfauna OVERVÅKING MED ABIOTISKE KVALITETS ELEMENTER Miljøgifter i sedimenter OPPSUMMERING REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG A. ANALYSERESULTATER FRA PRØVER TATT I SEPTEMBER (SE TABELL 2 FOR PRØVEBESKRIVELSE) VEDLEGG B. ANALYSERESULTATER FRA PRØVER TATT I OKTOBER s 3

30 NIVA 185/15 1 NIVAs oppgaveforståelse 1.1 Informasjon om NIVA NIVA er et uavhengig institutt som forsker, utreder og finner løsninger på utfordringer knyttet til bruk og vern av vannressurser. Instituttet er Norges ledende kompetansesenter for vannfaglige spørsmål. NIVA har lang erfaring med overvåking, både med oppdrag for industri og forvaltning og har gjennom mange år foretatt overvåking og undersøkelser i Indre Oslofjord. Under etableringen av vannforskriften i Norge har NIVA vært en ledende aktør og bidratt til utforming av basisovervåkingsprogram og klassifiseringssystem for forvaltningen; inkludert klassegrenser for god økologisk og kjemisk tilstand for ferskvann og kystvann Se gjerne NIVAs hjemmesider for mer informasjon om virksomheten ( 1.2 Generelt om tiltaksrettet overvåking Overvåkingen skal vise hvilken påvirkning industribedriftene har i vannforekomsten. Overvåkingsprogrammene skal være utarbeidet i henhold til Vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen) som er gjeldende regelverk i og utformet som tiltaksrettet overvåking da vannforekomstene står i fare for ikke å nå miljømålet eller man er usikker på status. Hovedhensikten med tiltaksrettet overvåkning er å klargjøre behovet for tiltak og endringer i tilstanden som følge av eventuelle miljøforbedrende tiltak. Tiltaksrettet overvåking er fleksibel med hensyn til antall stasjoner, valg av kvalitetselementer og prøvetakningsfrekvens. Valg av nettverk for målestasjoner skal gjøres hensiktsmessig for den aktuelle vannforekomst, og erfaringer fra tidligere undersøkelser vektlegges. Formålstjenlige kvalitetselementer som gjenspeiler utslipp og belastning skal overvåkes. Videre vil prøvetakingsfrekvens variere og avhenge av kvalitetselementet som overvåkes. Ved tiltaksovervåking skal det mest følsomme biologiske kvalitetselementet for belastningen overvåkes som et minimum. Dersom flere biologiske kvalitetselementer overvåkes og det verste av disse gir moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand trenger man ikke bruke de abiotiske kvalitetselementene i klassifiseringen. Ved svært god eller god tilstand for de biologiske kvalitetselementene, må også de abiotiske kvalitetselementene vurderes. For utforming av overvåkingsprogrammet er det lagt vekt på å benytte seg av stoffer og kvalitetselementer hvor det er utarbeidet klassegrenser i henhold til vannforskriften (Direktoratsgruppa for vanndirektivet, 2013) eller hvor nasjonale klassegrenser kan benyttes. 2 Kort beskrivelse av tankanleggene på Sjursøya Bedriftene tar i mot forbrenningsprodukter (fyringsolje, diesel, parafin og bensin) fra tankbåter på Sjursøya i Indre Oslofjord. Produktene mellomlagres i fjellhaller og blir distribuert rundt i Norge med tankbil/jernbane. Ca. 40 % av alle forbrenningsprodukter som brukes i Norge transporteres gjennom anlegget på Sjursøya. Anleggene driftes av Sisterne Drift DA. Selve fjellsisternene og oljeavskillere som 4

31 NIVA 185/15 behandler utslippsvannet er separate for de to bedriftene. Utslippsvanne et samles imidlertid i et felles rør etter oljeavskilling og utslippsarrangement er felles for Ekeberg Tank (Statoil Fuel & Retail Norgee AS) og Ekeberg Oljelager. Utslippsvannett går ut på ca. 10 m dyp og spres ved at a det er montert to diffusorer på utslippet. Hos Ekeberg Oljelager ligger bensin, parafin ogg diesel på en «pute» av sjøvann i fjellhallene. Volum av produkt + vann holdes konstant. Ved mottak av en tankbått pumpes dett derfor ut samme volum sjøvann som tankbåten losser og det pumpes inn sjøvann når det tas ut produkt. Sjøvannet fra fjellhallene tas på 1,5 m dyp og utslippet går via oljeavskillere førr det går ut på 10 m dyp ved Sjursøya (se Figur 1). Fjellhallene til Ekeberg Tank har ikke utslipp av sjøvann. Fra deres lagerr slippes det kun ut såkalt «lekkvann», dvs. grunnvann som renner r inn i anlegget. Også dette vannet går via oljeavskiller ut i sjøen på 10 m dyp ved Sjursøya. Området ved Sjursøya har en relativt sterk antropogen karakter, med kaianlegg og annen virksomhet og en må over på Ormøya og Malmøya før en finner noe som ligner noe på et naturområde (se Figur 1 og Figur 2).. Sjursøy Figur 1. Kart som viser bedriftens (Sisterne Drift) plassering (rød sirkel), hovedutslipp fra oljelager(grønn sirkel) og hoved utslipp fra Bekkelaget renseanlegg (blå sirkel) ) og utslipp fra Midgardsormen (brun sirkel). Mørkeblåttt felt indikerer et tidligere sjøområde som nå er utfylt. 5

32 NIVA 185/15 Figur 2. Området ved Sjursøya (Kilde Google). Hovedutslipp fra oljelageret er vist med grønn sirkel. 3 Utslippskomponenter til vann Årlig går det ut størrelsesorden m 3 /år med sjøvann til resipienten fra Ekeberg Oljelager sitt anlegg og henholdsvis og m 3 /år med ferskvann fra de too oljeutskillerne til Ekeberg Tank. Totalt går det altså årlig ut størrelsesorden m 3 med vann på 100 m dyp i vannforekomsten «Bekkelagsbassenget, C» (se Figurr 1) som er karakterisert som en beskyttet kyst, fjord. I følge utslippstillatelsene har Ekeberg Oljelager tillatelse til å slippe ut 1000 kg/år med olje (THC) (konsentrasjonsgrensee 1,5 mg/l). Tilsvarende har Ekeberg Tank tillatelse til å slippe ut 100 kg/årr med petroleumsprodukter (konsentrasjonsgrense 1,55 mg/l). 6

33 NIVA 185/ Kort utslippshistorikk Utslippene av petroleumsprodukter var i 2013 i følge «Norske utslipp» henholdsvis 730 og 90 kg for Ekeberg Oljelager og Ekeberg Tank. For begge bedrifter har det i følge «Norske utslipp» vært en tendens til økte utslipp de siste årene fra 2009/10 til 2014 (Tabell 1). Tabell 1. Utslipp av olje fra Ekeberg Oljelager og Ekeberg Tank i perioden (data fra Norske utslipp). År Utslipp til vann fra Ekeberg Oljelager Utslipp til vann Ekeberg Tank (tonn) (tonn)) Sum ,07 Ingen data ,36 0,04 0, ,4 0,03 0, ,28 0,05 0, ,73 0,09 0, Orienterende analyser av utslippene Bedriftene gjennomfører 2 ganger pr år analyser av utslippene for å kunne dokumentere i hvilken grad utslippsbegrensningene som de er pålagt overholdes. Utslippstillatelsen gir kun føringer for utslipp av total mengde hydrokarboner og maksimalkonsentrasjon av olje i utslippet. For å få en bedre innsikt i utslippets karakter ble det gjennomført mer omfattende analyser (flere parametere) av utslippsvann og inntaksvann enn det tidligere kontrollprogram omfattet. En oversikt over prøvene som ble analysert ses i Tabell 2. Resultatene av analysene med påfølgende beregninger basert på antatt utslippsvolum ga uvanlig store utslipp av total mengde hydrokarboner (<C5-C35), dvs. 5,4 tonn/år for Ekeberg Olje og ca. 270 kg/år for Ekeberg Tank. Resultatene ga langt høyere konsentrasjoner i utslippet enn ved tidligere kontrollmålinger og var betydelig høyere enn det utslippstillatelsene tillater. For å teste representerbarheten av de beregnede utslippene av olje valgte en å ta nye prøver av utslippene for analyse av THC. Nye prøver ble derfor tatt 7. oktober Resultatene av disse analysene ga totalt sett et estimert årlig utslipp på 526 kg og altså under det utslippstillatelsene til Ekeberg Oljelager og Ekeberg Tank har til sammen (dvs. 1,1 tonn). Det var særlig utslippene av olje fra Ekberg Oljelager som var redusert i forhold til beregningene gjort basert på prøvene tatt 4/ (se Tabell 3) Det ble i prøvene tatt i september også analysert på en del andre forbindelser enn de som er regulert i utslippstillatelsen (se vedlegg 1), blant annet på 16 ulike PAH forbindelser. Konsentrasjonen av PAHforbindelsene lå i hovedsak lavere enn det som i TA-3001 oppgis som kvalitetsstandard basert på års gjennomsnitt (AA-EQS) og maksimale tillatte konsentrasjon (MAC-EQS). Unntaket var PAHforbindelsen «pyren» som i prøven fra Ekeberg Oljelager og i vann fra den ene oljeutskilleren til Ekeberg Tank hadde en konsentrasjon på henholdsvis 0,28 og 0,062 µg/l hvor AA-EQS og MAC-EQS i TA-3001 er oppgitt til µg/l, Tilsvarende ble også observert for PAH-forbindelsen «fluoranthene» som i prøven fra Ekeberg Oljelager var 0,15 µg/l og der AA-EQS og MAC-EQS er oppgitt til 0.12µg/L. Totalt sett vurderes konsentrasjonen av PAH-forbindelser i avløpsvannet å være såpass lave at de ikke skulle være noen grunn til å foreta noen overvåking av disse forbindelser i vannsøylen i resipienten. Dette gjelder også pyren og fluoranten som ved en fortynning på ca. 10 ganger vil oppnå konsentrasjoner som er lavere enn AA-EQS og MAC-EQS. 7

34 NIVA 185/15 Tabell 2. Vannprøver tatt ifm anlegget for lagring av drivstoff i fjellsisterner ved Sjursøya. Anleggene Ekeberg Oljelager og Ekeberg Tank driftes av Sisterne Drift DA for oljeselskapene. Prøvenavn Bedrift Beskrivelse 1-EO 2-ET ET 78 4-EO vann inn Ekeberg Oljelager Eiere: StatoilFuel&Retail Norge AS Esso Norge AS AS Norske Shell UnoX Energi AS Ekeberg Tank Eier: Statoil Fuel & Retail Norge AS Ekeberg Tank Sjøvann inn til Ekeberg Oljelager Hos Ekeberg Oljelager ligger bensin, parafin og diesel på en «pute» av sjøvann (volum av produkt + vann holdes konstant). Prøven som tas for analyse er fra siste overløp fra oljeavskiller A, dvs. det sjøvann og lekkvann som føres ut i fjorden på 10 m dyp. Prøven tas under import til anlegget, dvs. når volumstrømmen til fjorden er størst. Totalvolum ut er m 3 /år. Hos Ekeberg Tank brukes ikke vann for å holde konstant volum. Vann som analyseres er kun såkalt «lekkvann», dvs. grunnvann som renner inn i anlegget. Prøven tas i siste kammer i oljeavskiller B. Totalvolum ut er m 3 /år som føres ut i fjorden på 10 m dyp. Prøven tas i siste kammer i oljeavskiller C. Totalvolum ut er m 3 /år som føres ut i fjorden på 10 m dyp. Vannet tas fra 1,5 m dyp i sjøen. Prøven tas i kum på land. Tabell 3. Beregnet årlig mengde utslipp av olje (<C5 C35) i kg basert konsentrasjonsmåling i prøver tatt i/etter oljeavskillere henholdsvis i september og i oktober 2014 og antatt vannmengde gjennom de ulike oljeavskillere. Merk at prøve 1-3 gjelder utslipp til resipient, mens prøve 4 representerer mengde olje knyttet til konsentrasjonen i inntaksvannet. i.a=ikke analysert. Rådata ligger i vedlegg A og B. Prøve Prøve tatt 4/ Prøve tatt 7/ EO (Ekeberg Oljelager) ET (Ekeberg Tank) ET 78 (Ekeberg Tank) EO vann inn 122 i.a. Netto utslipp Mulig kontaminert prøve 2 Mengde i inntaksvannet er fratrukket Resultatene fra prøven 2-ET viste imidlertid for en del lette forbindelser (BTZ, naftalene) klart høyere konsentrasjoner enn de øvrige prøver (se vedlegg), og for benzen og naftalen til dels høyere enn det som oppgis som miljøkvalitetsstandarder (gjennomsnitt) for EUs prioriterte stoffer i vannforskriften. Til tross for at det er lave konsentrasjoner av PAH i utslippene er volumene til dels store. Totalt sett antyder de orienterende analysene at anlegget på Sjursøya har et utslipp på ca. 0,6 kg/år med PAH. Til sammenligning er det beregnet at elvene til Indre Oslofjord tilfører fjorden 35,5 kg og renseanleggene 5,8 kg med PAH årlig (Berge et al. 2013) hvorav mesteparten fra Bekkelaget RA. 8

35 NIVA 185/15 De orienterende analysene antyder også at det slippes ut en del andre forbindelser som ikke er omtalt i TA-3001 eller direktiv 2013/39/EU av 12. august 2013 og hvor det ikke er utarbeidet AA-EQS og MAC- EQS (Tabell 4). Det knytter seg imidlertid en viss mistanke om at prøven fra Ekeberg Oljelager kan ha vært kontaminert. Ut fra dette ståsted ser vi derfor i første omgang liten grunn til å gjennomføre noen overvåking av disse forbindelsene. Bedriften vil imidlertid foreta nye analyser av avløpsvannet i Dersom disse analyser bekrefter betydelig utslipp av de forbindelsene som er vist i Tabell 4 kan det være aktuelt å foreta en vurdering av betydningen av disse utslippene ved en generelle toksikologisk betraktning av forventet konsentrasjon og effektgrenser. Tabell 4. Total utslippsmengde av utvalgte forbindelser pr år fra tankanleggene på Sjursøya basert på analyser av prøver av utslippsvann tatt 4/ og oppgitte årlige utslippsvolumer ( m 3 /år med sjøvann til resipienten fra Ekeberg Oljelager sitt anlegg og henholdsvis og m 3 /år med ferskvann fra de to oljeutskillerene til Ekeberg Tank. En gjør oppmerksom på at prøven tatt 4/9-fra Ekeberg Tank kan ha vært kontaminert. Forbindelse Utslipp (kg/år) Benzen 3,0 Touluen 14,7 Etylbenzene 2,4 m,p-xylene 60,2 o-xylen 23,1 Etyl-tert-butyleter 2,6 MTBE (metyl-tertbutyleter) 30,9 4 Informasjon om den aktuelle vannforekomsten og tidligere undersøkelser 4.1 Vannforekomsten Vannforekomsten «Bekkelagsbassenget, C» er i vann-nett typifisert til å være «beskyttet kyst/fjord» og er klassifisert til å ha moderat økologisk tilstand, mens den ikke oppnår god kjemisk tilstand. Vannforekomsten «Bekklagsbassenget» grenser i sør og vest mot vannforekomsten «Bunnefjorden, C», mens den ellers grenser mot havneområdene og de sentrale byområdene som havneområdene representerer. Akerselva og Alna renner ut i vannområdet. Bekkelaget renseanlegg har vannområdet som resipient og deler av vannområdet påvirkes også av mer diffuse utslipp som følger av sin bynære beliggenhet og den sammensatte aktiviteten som følger med det. Vannforekomsten dekker også deponiområdet ved Malmøykalven hvor det er lagret forurensede masser fra Oslo Havn som er overdekket med et ca. 0,4 m tykt lag av ren sand (Berge 2014). Byggingen av Midgardsormen som skal avsluttes i 2014 representerer et nytt tiltak i vannforekomsten. Tiltaket skal hindre at forurenset avløpsvann fra overløp renner ut i havnebassenget etter langvarig eller kraftig nedbør. Anlegget vil også redusere tilførslene fra akuttutslipp og utslipp via feilkoblinger på avløpsnettet. Avløpssystemet vil også kunne fange opp eventuell miljøgifter bundet i partikler som i dag slippes ut ubehandlet fra overløpsledninger og som til nå har gått direkte ut i overflatevannet i fjorden og i vassdragene. Utslippspunktet til Bekkelaget RA og Midgardsormen ses i Figur 1. 9

36 NIVA 185/ Kort sammenstilling av resultater fra tidligere undersøkelserr i vannforekomsten Oksygen Bekkelagsbassenget overvåkes av NIVA for Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord. For å forstå området vil vi si litt om disse utslippene og forholdene i bassenget slik de er beskrevet etter overvåkingen i 2013 (Berge et al 2014). Bekkelaget renseanlegg ble etablert høsten Før etablering av det nye renseanlegget i 2001 var det ofte hydrogensulfi idholdig vannn og dårlige oksygenforhold i Bekkelagsbassenget. Etter etablering av det nye anlegget, som har et godt rensett dyputslipp på vel 1 m 3 /s ferskvannn på 50 m dyp, er oksygenkonsentrasjonene blitt betydelig bedre (Figur 3). Oksygenforholdene i Bekkelagsbassenget i 2013 var bedre enn høyt mål m (Berge ett al. 2014), men mot slutten av året var det i bunnvannet forhold dårligere enn høyt mål. Figur 3. Oksygenkonsentrasjonen i Bekkelagsbassenget (Cq 1) , sammenlignet med tentative miljømål. Bare variasjoner under 3 ml/ll er vist på figuren. Oksygenkonsentrasjonen har blitt bedre siden 1970-tallet, med en markant forbedring fra 2001, som skyldes dyputslippet fra dett nye Bekkelaget renseanlegg Vannutskiftning og innlagring Den store forbedringen av oksygenforholdenefra og med 2001 (se Figurr 3) er en klarr virkning av det nye renseanlegget, både gjennom mindre restutslippp av næringssalter og organisk stoff ogg pga. forbedret vannutskiftning. Økt vannutskiftning pga. dyputslippet er nok den viktigste faktoren.. Ferskvannet fra dyputslippet fortynnes med omkringliggende sjøvann og stiger opp mot et innlagringsdyp på omkring 30 m. Resultatet er at store mengder fortynningsvann strømmer ut av bassenget og fornyes ved innstrømning fra Bunnefjorden. Noe av ferskvannet blandes også inn i dyplagene i Bekkelagsbassenget, slik at egenvekten i dypvannet reduseres raskere enn før, og det gir nå årlige konsentrerte perioder med innstrømning av «nytt» vann. Utslippene fra Sjursøya slippes ut på 10 m dyp. Utslippen består av sjøvann tatt inn fra 1,5 m dyp eller av ferskvann. Ved utslipp i 10 m dyp vil en anta at utslippsvannet har lavere l tetthet enn omkringliggende vann og vil derforr innlagres høyer opp i vannsøylen, dvs. i et områdee som normalt har relativt gode oksygenforhold og har hatt det over relativt lang tid (se Figur 3). I utgangspunktet er det pga. forventet innlagringsdyp lite trolig at vann fraa utslippene fra Sjursøya påvirker annet ennn de øverste 10 m av vannsøylen. Eventuelt suspendert stoff vill imidlertid kunne sedimentere og samles på bunnen. 10

37 NIVA 185/ Oljehydrokarboner og PAH Resultater fra tidligere overvåking (Veritas 2009) har vist at en ikke kunne spore utslippene fra Sjursøya i vannprøver fra resipienten annet enn i en prøve tatt 2 m over bunnen (THC>C16-C35=0,029 mg/l). I undersøkelsen ble det foretatt målinger av total mengde hydrokarboner i vannsøylen i 2 m dyp og 2 m over bunnen på 2 stasjoner (EO-1 ved utslippet og EO-2 ca. 300 m fra utslippet). De observerte oljehydrokarboner 2 m over bunnen på EO-2 (i ca. 44,5 m dyp). Denne stasjonen ligger imidlertid nærmere utslippet til Bekkelaget renseanlegg med utslipp på ca. 50 m dyp og kan også indirekte eller direkte skyldes dette utslippet og ikke utslippene fra Sjursøya. I samme undersøkelsen (Veritas 2009) ble det observert økende konsentrasjoner av total mengde hydrokarboner og total mengde organisk karbon i sedimentet med økende avstand fra utslippet. For sum PAH ble det imidlertid observert til dels høye konsentrasjoner nærmest utslippet (tilstandsklasse IV, dårlig) og nær utslippet til det kommunale renseanlegget på Bekkelaget (Veritas 2009, Berge 2008). Overvåking av blåskjell i området ved Malmøykalven viser gjennomgående relativ lave konsentrasjoner (ubetydelig til moderat forurenset) av PAH, mens nivåene er klart høyere i de bynære områdene (Pipervika/Bispevika/Bjørvika) (moderat til markert forurenset) (Berge 2011). Det ble i 2013 også gjennomført undersøkelser av miljøgifter i blåskjell og fisk fra Bekkelagsbassenget samt i mer bynære områder (Berge 2014 in prep) ifm. deponeringen av forurensede sedimenter ved Malmøykalven. Undersøkelsene bekrefter høye PAH verdier i de bynære områdene og vesentlig lavere verdier i skjell fra stasjoner i Bekkelagsbassenget (Langøyene, Husbergøy, Malmøykalven og Skjælholmene (se Figur 4) tilsvarende ble også observert for benzo(a)pyren. Sjursøya ligger nærmere havneområdet enn de stasjoner som er analysert i Bekkelagsbassenget. I utgangspunktet skulle en derfor anta at eventuelle skjell i Sjursøya- området vil vise høyere PAH- og benzo(a)pyrenkonsentrasjoner enn det de analyserte stasjonene i Bekkelagsbassenget viser (se Figur 4). SumPAH16 µg/kg v.v Stasjonsnavn Figur 4. Konsentrasjoner av sum PAH-16 i blåskjell innsamlet i 2013 fra tiltaks-/ mudringsområdet (venstre/blått) og deponiområdet i Bekkelagsbassenget (høyre/rødt). Kilde: Berge

38 NIVA 185/ Bløtbunnsfauna Bekkelagsbassenget var siste gang undersøkt med tanke på forekomst av bløtbunnsfauna i 2009 (Berge et al. 2010) med samme metodikk som kreves i Vannforskriften. Resultatet etter klassifiseringen ses i Tabell 5 og viser at tilstanden i Bekkelagsbassenget kunne karakteriseres som «Dårlig» (stasjon Cp22) eller «moderat» (stasjon Bq41). Begge verdier av NQI1 lå imidlertid svært nær grensen mellom moderat og dårlig (NQI1=0.5). Målingene av THC i sedimentene som ble gjort av Veritas viser også THC konsentrasjoner som er godt over grensen for hvor en forventer at effekter på sårbare arter inntrer. Tabell 5. Klassifisering av de ulike vannområdene i Indre Oslofjord basert på prøver fra 2009 og NQI1(se veileder 01:2009). Beregnede verdier for NQI1 er også vist i tabellen. Stasjonsanvisning ses i Figur 5. Vannforekomst Antall stasjoner Klassifisering basert på NQI1 Bekkelagsbassenget, C 2 (Bq41, Cp22) Moderat/Dårlig (0,502/0,497) 5 Overvåkingsprogram for 2015 Resultatene som oppnås under dette programmet vil bli innmeldt til nettstedet Vannmiljø. 5.1 Supplerende analyse av utslippsvann Fordi representativiteten av analyseresultatet for prøven av utslippsvannet fra Ekeberg Oljelager tatt 4/ er uavklart, skal det som en del av overvåkingen i 2015 tas en ny, representativ prøve av dette utslippet. Prøven skal tas under import til oljelageret og analyseres for PAH og komponentene listet i Tabell 4. Dersom resultatene bekrefter at en har hatt betydelig utslipp av benzen, touluen, etylbenzene, m,p-xylene, o-xylen, etyl-tert-butyleter og MTBE (metyl-tertbutyleter) kan det være aktuelt å foreta en vurdering av betydningen av disse utslippene ved en generell toksikologisk betraktning av forventet konsentrasjon og effektgrenser. 5.2 Overvåking med biologiske kvalitets elementer Bløtbunnsfauna Veileder 01:2009 oppgir at klassifisering av bløtbunnsfauna kan benyttes for alle påvirkningstyper. Undersøkelser (Oug 2013) viser imidlertid at bløtbunnsfauna i hovedsak ikke egner seg for tilstandsklassifisering når det gjelder industriutslipp. Bløtbunnsfauna er imidlertid bedre egnet for tilstandsklassifisering der en har mistanke om eutrofi og eutrofirelatert påvirkning som påvirker oksygenforholdene i sedimentene. Bløtbunnsfauna er mye brukt i offshoresammenheng knyttet til ulike sider av påvirkning på bunnen av utslipp fra oljeindustrien. Nedbrytning av olje fra utslippene på Sjursøya kan tenkes å medføre dårlige oksygenforhold i sedimentene dersom oljen som slippes ut havner der. Generelt har imidlertid oksygenkonsentrasjonen i vannmassene i Bekkelagsbassenget ned til m de siste årene vært bedre enn miljømålene en har satt for området (Berge et al. 2014). Vi foreslår likevel at det i 2015 gjennomføres undersøkelser av forekomst av bløtbunnsfauna på de samme stasjoner som det foreslås å ta prøver for analyse av olje, dvs. på stasjonene EQ-1, EQ-2, Eq3 og Bq1 (Figur 5). 12

39 NIVA 185/ Kort om metodikk Økologisk tilstand for bunnfauna i henhold til vannforskriften, fastsettes ved å beregne indekser basert på samfunnstrukturen hos bløtbunnssamfunn etter Veileder 02:2013. Bløtbunnsprøvene tas med en van Veen-grabb med prøvetakingsareal på 0,1 m². Det tas tre godkjente replikate prøver til fauna på hver stasjon. Prøven godkjennes, beskrives, siktes og fikseres etter godkjente prosedyrer. På laboratoriet sorteres prøvene og faunaen identifiseres til art eller så nær art som mulig og antall individer noteres. På bakgrunn av artssammensetning og individtetthet blir følgende parametere beregnet: sammensatte indekser NQI1 og NQI2, som kombinerer både artsmangfold og ømfintlighet artsmangfold ved Shannon-Wiener indeksen H og Hurlberts diversitetsindeks ES 100 ømfintlighet ved indeksen ISI Indeksverdiene beregnes for hver grabbprøve, og stasjonens middelverdi brukes til å klassifisere stasjonen. Klassifiseringen vil gjøres iht. veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Prøvetaking og opparbeiding av bløtbunnsfaunaen skal følge standardene NS-EN ISO 16665:2005 (Water quality. Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macrofauna) og ISO NS-EN ISO/IEC (Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse). 5.3 Overvåking med abiotiske kvalitets elementer Vannforskriften gir føringer om at dersom et biologisk kvalitetselement (eksempelvis bløtbunnsfauna) gir moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand trenger man ikke bruke de abiotiske kvalitetselementene i klassifiseringen. Ut fra tidligere undersøkelser i Bekkelagsbassenget (se Tabell 5) er det sannsynlig at deler av bassenget kan karakteriseres å ha moderat/dårlig miljøtilstand. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad dette skyldes de regulerte utslippene fra Sjursøya. Vi vil derfor foreslå at en i dette tilfelle også overvåker abiotiske kvalitetselementer som i sterkere grad kan knyttes til utslippene. En tenker da i første rekke på olje og PAH som er stoffgrupper som finnes i utslippet. Etter anbefaling fra Miljødirektoratet skal det, med unntak for prøven nevnt under pkt. 5.1, ikke analyseres for PAH i Miljøgifter i sedimenter Tidligere undersøkelser tyder på at konsentrasjonen av olje i sedimentene øker med avstanden fra utslippet med konsentrasjoner fra 300 til 380 mg/kg t.v. (Veritas 2009). En tolkning på dette er at utslippene fra tankanleggene ikke er hovedkilden. Konsentrasjonsforskjellene er likevel små og variasjon knyttet til ulike dyp og andre forhold kan like gjerne ha spilt inn. Gitt områdets urbane karakter med industri, transport til lands og til vanns samt andre registrerte utslipp er det også sannsynlig at det er andre betydelige kilder til utslipp av olje i vannområdet (eksempelvis avrenning fra tette flater, elver (eksempelvis Alna) og utslipp fra Bekkelaget RA samt uhellsutslipp og tidligere og muligens nåværende grunnforurensning uten at en kjenner størrelsen på disse. Det er likevel en kjensgjerning at virksomheten til særlig Ekeberg Oljelager potensielt medfører relativt store utslipp av olje (inntil 1 tonn pr år ifølge utslippstillatelsen). Det finnes ikke etablerte miljøkvalitetsstandarder (EQS) for olje selv om en i offshoresammenheng har noen etablerte grenser for når økologiske effekter på sårbare arter forventes (PNEC=50 mg/kg t.v., OSPAR 2006/05). Vi finner det likevel av betydning at olje overvåkes i resipienten slik at en eventuell utvikling siden siste undersøkelse kan kartlegges og effekten på sikt klassifiseres. Vi foreslår at det i 2015 gjennomføres undersøkelser av forekomst av olje i sedimentene på de samme stasjoner som i 2008 (se Figur 5) samt på stasjon Bq41 der det i 2009 ble tatt prøver for analyse av bløtbunnsfauna (se Figur 5). 13

40 NIVA 185/ Kort om metodikk Vi foreslår at en benytter samme metode som undersøkelsene foretatt av Veritas Prøver tas med kjereneprøvetaker eventuelt med grabb. På hver stasjon tas det 4 replikate prøver. Analysene foretas f på en blandprøve bestående av sediment fra de øverste 0-2 cm av sedimentet fra 4 kjerner/grabber fra hver stasjon. Det skal fortas analyse av THC og TOC og partikkelstør rrelsesfordeling(<64 µm fraksjon) ). Stasjon EO-1 EO2 Bq41 EO-3 Bredde Lengde Figur 5. Foreslåtte 3 stasjoner for overvåking av olje og PAH i sediment (røde sirkler) og stasjoner undersøkt for bløtbunnsfauna i 2009 (grønne firkanter). Mørkeblått felt indikererr et tidligere sjøområde som nå er utfyllt. Stasjonskoordinater vist i innfelt tabell. 14

41 NIVA 185/15 6 Oppsummering Bedriften vil foreta nye analyser av avløpsvannet i Dersom resultatene bekrefter at en har hatt betydelig utslipp av PAH, benzen, touluen, etylbenzene, m,p-xylene, o-xylen, etyl-tert-butyleter og MTBE (metyl-tertbutyleter) kan det være aktuelt å foreta en vurdering av betydningen av disse utslippene. Utover denne prøven vil det etter anbefaling fra Miljødirektoratet ikke bli analysert for PAH i dette overvåkingsprogrammet. THC er den eneste komponenten som er regulert i utslippstillatelsen og det har vært vanskelig å finne godkjente kvalitetselementer som kan begrunnes ut fra utslippstillatelsen alene. En kompliserende faktor har også vært at utslippene går ut i en bynær resipient med mange diffuse utslipp og noen nærliggende relativt store utslipp (eksemplevis Bekkelaget RA). Det foreslås at det foretas undersøkelser av oljehydrokarboner i sediment samt bløtbunnsundersøkelser som oppsummert i Tabell 6. Bløtbunnsundersøkelsene begrunnes ut fra antagelsen om øket oksygenforbruk i sedimentene pga. utslipp av olje. Prøvetakningsstasjoner med koordinater er vist i Figur 5. Tabell 6. Foreslåtte kvalitetselementer og tidspunkt for prøvetaking og hyppighet. Regulerte utslippskomponent Olje hydrokarboner Olje hydrokarboner Kvalitetselement Sedimentkonsentrasjon (oljehydrokarboner) (Bløtbunnsfauna) (støtteparametere: TOC og partikkelstørrelsesfordelig) Antall målestasjoner 4 (4 kjerneprøver pr stasjon) 4 (3 grabbprøver pr stasjon) Antall frekvenser Tidspunkt per år 1 Sommer høst 1 Sommerhøst 15

42 NIVA 185/15 7 Referanser 2000/60/EC D. Directive 2000/60/EC of the European parliament and of the Council of 23 October 2000 establishing a framework for Community action in the field of water policy Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften Berge, J. A., Nilsson, H.C. og Walday, M Utlegging av rene leirmasser i Bekkelagsbassenget etterundersøkelse NIVA-rapport nr s. Berge, J.A., Mudring og deponeringen i Oslo Havn - Langsiktig overvåking av miljøgifter i blåskjell, reker og fisk 2009/2010. NIVA-rapport nr (TA 2770/2011), 88 s. Berge, J.A., Ranneklev, S., Selvik, J.R. og Steen, A.O., Indre Oslofjord Sammenstilling av data om miljøgifttilførsler og forekomst av miljøgifter i sediment. NIVA-rapport nr. 6565, 122s Berge, J.A:, Amundsen, R., Bratrud, T., Bølling, N., Erdahl, E., Gitmark, J., Gundersen, H., Hinchcliffe,C., Holt, T.F., Haande, S., Hylland, K., Johnsen, T. M., Kroglund, T., Ledang, A.B., Norli, M., Lømsland, E., Staalstrøm, A., Wisbech, C., Wolf, R., Overvåking av Indre Oslofjord i 2013 Vedleggsrapport. NIVA rapport nr , 131s. Berge, J.A., Mudring og deponering i Oslo Havn Langsiktig overvåking av miljøgifter i blåskjell, reker og fisk i perioden Sluttrapport. NIVA rapport nr 6720, 115s. OSPAR 2006/05. OSPAR Recommendation 2006/5 on a Management Regime for Offshore Cuttings Piles Oug, E., Ruus, A, Norling, K., Bakke, T Klassifisering av miljøtilstand i industrifjorder hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna?, NIVA rapport , 48s. 16

43 NIVA 185/15 8 Vedlegg 8.1 Vedlegg A. Analyseresultater fra prøver tatt i september (se Tabell 2 for prøvebeskrivelse) 17

44 NIVA 185/15 18

45 NIVA 185/15 19

46 NIVA 185/15 20

47 NIVA 185/15 21

48 NIVA 185/15 22

49 NIVA 185/15 23

50 NIVA 185/ Vedlegg B. Analyseresultater fra prøver tatt i oktober 24

51 NIVA 185/15 25

52 26

53 VEDLEGG B BEREGNINGER BLØTBUNNSINDEKSER Tabell A1: Bløtbunnsindekser på grab bog stasjonsnivå EO1 EO2 EO3 BQ41 gj.sn. Grabbverdi ES H average 2,9 0,7 2,5 2,6 Nqi-1 averaged per station 0,56 0,22 0,41 0,52 NSI 18, , , ,32294 ISI 6, , , , DI 1, , , ,28106 EO1 EO2 EO3 BQ41 neqr for gj.sn grabbverdi ES100 0,57 0,10 0,35 0,46 H' 0,58 0,17 0,51 0,53 NQI1 0,50 0,14 0,31 0,44 NSI 0,53 0,17 0,26 0,53 ISI 0,47 0,15 0,27 0,45 DI 0,17 0,10 0,38 0,13 gj. Av indeksenes neqr 0,47 0,14 0,35 0,42 EO1 EO2 EO3 BQ41 Stasjonsverdi for indeksen ES H' 2,90 0,77 2,58 2,66 NQI1 0,57 0,27 0,42 0,53 NSI 18,2254 8, , ,30937 ISI 6, ,051 5, , DI 1,01 1,43 0,62 1,28 EO1 EO2 EO3 BQ41 neqr for stasjonsverdien ES100 0,58 0,10 0,37 0,46 H' 0,58 0,17 0,52 0,54 NQI1 0,51 0,18 0,33 0,46 NSI 0,53 0,16 0,25 0,53 ISI 0,52 0,18 0,33 0,51 DI 0,17 0,10 0,38 0,13 gj. Av indeksenes neqr 0,48 0,15 0,36 0,44

54 VEDLEGG C ANALYSERAPPORTER

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71