VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT

Transkript

1 MILJØRISIKOVURDERING AV ØKT OLJEUTSLIPP FRA EKEBERG TANK ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 2 2 Resipientundersøkelse (2015) Hovedfunn i undersøkelsen Nedbrytning og oksygenforhold 3 3 Resipient 4 4 Vurdering Giftighet Vannløselighet 6 5 Konklusjon 8 6 Referanser 9 OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A not-02 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Miljørisikovurdering Liv B. Henninge Eilen A Vik

2 MILJØRISIKOVURDERING AV ØKT OLJEUTSLIPP FRA EKEBERG TANK 2 1 Bakgrunn Circle K som drifter Ekeberg Tank på Sjurøya, skal søke Miljødirektoratet om utvidelse av grenseverdiene i utslippstillatelsen for utslipp av olje til sjø. I dag overskrider oljeinnholdet i avløpsvannet de grenseverdiene som er gitt i utslippstillatelsen. Tabell 1. Dagens utslippsgrenser (Miljødirektoratet, 2014). Oljeprodukter (måles ved utpumping fra sisterner / oljeutskiller) Konsentrasjonsgrense Langtidsgrense Utslippstillatelse fra ,5 mg/l 100 kg/år (ved vannmengde m³/år) Anlegget ligger under grunnvannsnivå og det lekker vann inn hele tiden. Det er dette lekkvannet som blir oljeforurenset og som pumpes ut til sjø. Mengden som pumpes ut avhenger kun av vanninnholdet i fjellet og fjellets tetthet. Dette kan ikke kontrolleres. Ekeberg Tank har utslipp i samme utslippsledning som Ekeberg Oljelager. Utslippet skjer på ca 10 m dyp. Selv om disse to anleggene har hver sine utslippstillatelser, gjør den felles utslippsledningen at det er naturlig å se miljøpåvirkningen i sammenheng. Det er gjennomført en enkel miljørisikovurdering for å se på eventuell påvirkning av økt oljeutslipp. 2 Resipientundersøkelse (2015) DNV GL AS gjennomførte en resipientundersøkelse av området på oppdrag for Ekeberg Oljelager og Ekeberg Tank i 2015 (DNV GL, 2015). Prøvepunktene er vist i Figur Hovedfunn i undersøkelsen Hovedfunnene for sediment var: Analyser av organisk materiale (TOC) og oljeinnhold (THC) i sedimentet viste at stasjonene med høyest mengde TOC også har høyest mengde THC. Mengde TOC på to av stasjonene EO-2 og EO-3 klassifiserer til tilstandsklasse IV-«dårlig» i henhold til SFT 97:03. De to andre stasjonene undersøkt får tilstandsklasser «moderat» og «god». Analyser av bløtbunnsfauna opp mot kvalitetskriterier i vannrammedirektivet, viser at stasjon EO-2 får tilstandsklassifisering, «Svært dårlig», en stasjon får «Dårlig» og to stasjoner «Moderat». Stasjoner som har minst organisk materiale og oljeinnhold, samt best tilstandsklassifisering basert på bløtbunnsfauna er de stasjoner som ligger i

3 MILJØRISIKOVURDERING AV ØKT OLJEUTSLIPP FRA EKEBERG TANK 3 nærheten av områder som skal ha vært mudret eller det er lagt ut rene masser i prosjektet «Ren Oslofjord». Analyser av utslippsvann viste: Analysene viser at mengde olje fluktuerer en del mellom de ulike prøvetakingsrundene, men at det generelt sett er lave verdier i vann fra Ekeberg Oljelager. Samlet sett basert på alle prøver tatt i 2015 vil totalutslippene overskride mengder gitt i tillatelsen for Ekeberg Tank, men vil være innenfor utslippstillatelsenes mengder på 1100 kg per år totalt sett for begge anleggene. Vann fra Ekeberg Tank hadde forhøyede verdier (klassifisert som "moderat" og "dårlig") for forbindelsene Naftalen og Pyren i henhold til veileder for klassifisering av kystvann. Figur 1. Kart over Ekeberg Oljelager og Ekeberg Tank med stasjonspunkter for prøvetaking Grønn prikk viser utslippspunktet. 2.2 Nedbrytning og oksygenforhold Iht. DNV GL (2015) kan nedbrytning av olje fra utslippene fra Ekeberg Tank og Ekeberg Oljelager tenkes å medføre dårlige oksygenforhold i sedimentene dersom oljen som slippes ut havner der. Imidlertid har oksygenkonsentrasjonen i vannmassene i Bekkelagsbassenget ned til m de siste årene vært bedre enn miljømålene en har satt for området.

4 MILJØRISIKOVURDERING AV ØKT OLJEUTSLIPP FRA EKEBERG TANK 4 Det foreligger ikke etablerte norske klassifiseringskriterier for olje i sediment eller vann. Olje er ikke regnet som en miljøgift da det ikke oppkonsentreres i næringskjeden. Olje er også ansett som lett nedbrytbar. 3 Resipient Ekeberg Oljelager og Ekeberg Tank sine utslipp har tilknytning til de to vannforekomstene «Oslo havn og by» ( C) og «Bekkelagsbassenget» ( C), som ligger innenfor vannområde «Oslo», og er kategorisert som beskyttet kyst/fjord (vann-nett.no). Områdene er risikovurdert i klasse rød mht. å nå miljømålene innen 2021, se Figur 2. Grunnen til dette er hovedsakelig innholdet av tungmetaller og PAH-forbindelser. Figur 2. Vannforekomstene "Oslo havn og by" (t.v.) og "Bekkelagsbassenget" (t.h.) i vannområdet "Oslo". (Vann-nett, 2017) 4 Vurdering Både Ekeberg Tank og Ekeberg Oljelager slipper ut oljeholdig vann i samme utslippsledning, se markering i Figur 1. Mens Ekeberg Oljelager har en utslippstillatelse på 1000 kg/år har Ekeberg Tank en utslippstillatelse på 100 kg/år. I tillegg til utslippene fra disse to anleggene er også Oslo havn sterkt påvirket av andre utslippskilder, bl.a. fra stor skipstrafikk i området. Det kan være vanskelig å skille mellom påvirkningsgraden og effektene av alle disse kildene. Grunnvannet som siger inn i tankene og som blir oljeforurenset, er ferskvann. Derimot er vannet fra Ekeberg Oljelager nesten utelukkende sjøvann, og mengden er mye større. Ekeberg Oljelager pumper ut vann i hovedsak under import. Dette skjer typisk annet hvert døgn og kan pågå i ca 12 timer der det pumpes ut 1000 m³/t. Dette vannet vil også være med på å fortynne utslippet fra Ekeberg Tank.

5 MILJØRISIKOVURDERING AV ØKT OLJEUTSLIPP FRA EKEBERG TANK Giftighet Det er gjort en enkel vurdering av oljekomponentenes giftighet basert på utvalgte alifaters giftighet. Tabell 2 viser en oversikt over PNEC-verdier fra den europeiske databasen ECHA og fra OSPAR. PNEC-verdier ("Predicted No Effect Concentration") sier noe om konsentrasjon i resipient der man antar det ikke vil oppstå negativ effekt. Denne verdien inneholder en sikkerhetsfaktor avhengig av datagrunnlaget som ligget til grunn for å beredne verdien. ECHA benytter en PNEC-verdi på 10 µg/l for dieselfraksjonen "renewable hydrocarbon (diesel type fraction)". OSPAR (2012) har satt en PNEC for olje på 70 µg/l for utslipp fra oljeindustrien offshore. Denne tar også hensyn til at det er oljedråper tilstede i utslippet. Begge disse PNEC-verdiene er benyttet innledningsvis i beregningene i Tabell 2. Tabell 2. Økotoksikologisk informasjon for hydrokarboner. Oljekomponent Renewable hydrocarbon (diesel type fraction) Olje Sammensetning C10-20H22-42 Referanse ECHA (2017) OSPAR (2012) PNEC 1) i vann PNEC 1) i sediment PNECferskvann (µg/l) PNECsjøvann (µg/l) PNECferskv.sediment (mg/kg ts) PNECmarint sediment (mg/kg ts) 3,73 Bionedbrytning Lett nedbrytbar (82% etter 28d) BCF 116,3 1) PNEC = "Predicted No Effect Concentration" dvs. antatt nulleffektskonsentrasjon PEC ("Predicted Environmental Concentration") er den konsentrasjonen som det antas man kan finne igjen i miljøet i nærheten av utslippet. Denne tar hensyn til utslippskonsentrasjonen og eventuell fortynning som skjer etter utslippet. Dersom denne verdien overstiger PNEC-verdien, kan det ikke utelukkes at det vil kunne få en negativ miljøeffekt. Matematisk vil det si at PEC/PNEC bør være < 1. Utslippsvannet slippes ut batch-vis. Det pumpes fra sju ulike kilder (seks sisterner og en grunnvannskum). Pumpingen starter/stopper avhengig av vannnivå i tankene. Siden det er så mange uavhengige kilder, blir utslippsraten betraktet som kontinuerlig i denne vurderingen. Det er sesongvariasjoner avhengig av årstid og nedbør. Det er benyttet maksverdi for målte utslipp siste halvannet år i beregningene. Dette tilsvarer et utslipp på 16,4 m³/t (tilsvarer m³/år) der utslippsverdier på 71% kommer fra sisterner og 29% fra sisterne 78. Det er benyttet samme konsentrasjoner som i løselighetsvurderingen (Henninge, 2017). Det er i beregningene antatt at det ved 25% av tiden vil skje en fortynning av utslippet fra Ekeberg Tank med vann fra utslippet til Ekeberg Oljelager. I tillegg er det antatt en 100 ganger fortynning i nærområdet til utslippet. Dette er iht. EU TGD (2003).

6 MILJØRISIKOVURDERING AV ØKT OLJEUTSLIPP FRA EKEBERG TANK 6 I Tabell 3 er det gitt beregningseksempler der oljeutslipp etter dagens utslippstillatelse samt alternative antatte utslippsnivå. Et utslipp på 5 mg/l tilsvarer det som er målt i flere utslippsprøver. Utslippskonsentrasjon ved PEC/PNEC = 1 er også beregnet. Det er beregnet en antatt miljøkonsentrasjon (PEC) både med og uten fortynning med vann fra Ekeberg Oljelager samt etter innblanding i resipient. Tabell 3. PEC/PNEC-beregninger. Der PEC er større enn PNEC er cellen merket med grått. Det er antatt en konstant maksutslipp fra Ekeberg Tank på 16,4 m³/t (tilsvarer m³/år) og at utslippsvannet fra Ekeberg Oljelager inneholder 0,5 mg/l olje. Beregninger er gjort både med og uten samtidig utslipp fra Ekeberg Oljelager. PNEC = 10 µg/l (ECHA, 2017) PNEC = 70 µg/l (OSPAR, 2012) Dagens utslippsgrense Dagens maks. Utslippsgrense Antatt utslippsnivå Dagens utslippsgrense Dagens maks. Utslippsgrense Antatt utslippsnivå Antatte utslipps-kons. fra Ekeberg Tank (mg/l) 0,5 1,5 5 0,5 1,5 5 Utslippsvann fra Ekeberg Oljelager (m³/t) PEC (mg/l) PEC/PNEC 0 0,005 0, ,005 0,5 0 0,015 1, ,01 0,5 0 0,05 5, ,006 0,6 0 0,005 0, ,005 0,1 0 0,015 0, ,01 0,1 0 0,05 0, ,006 0,1 Beregnet utslipp 7 0 0,07 1,0 der PEC/PNEC = 1 PEC = Predicted Environmental Concentration PNEC = Predicted No Effect Concentration Det anbefales å benytte OSPARs PNEC = 70 µg/l som grunnlag for miljørisikovurderingen. Dette er fordi denne verdien tar hensyn til at olje i utslippet foreligger i en kombinasjon av løst og dispergert olje noe ECHA-verdien ikke gjør. ECHA-verdien er likevel tatt med i beregningene til sammenlikning dersom all oljen hadde foreligget i løst form. Dersom utslippet inneholder olje 7 mg/l, vil PEC/PNEC 1 noe som ikke forventes å medføre negative miljøeffekter i nærområdet til utslippspunktet i resipienten. Dersom utslippsvannet fra Ekeberg Tank først fortynnes i utslippsvann fra Ekeberg Oljelager, vil miljøpåvirkningen også bli mindre. 4.2 Vannløselighet Vannet fra sisternene er mest sannsynlig ferskvann. Generelt sett er olje mer løselig i ferskvann enn i saltvann. Vannløseligheten for de ulike oljeforbindelsene vil derfor være lavere i saltvann enn i ferskvann. Løselighet vil også være avhengig på temperaturen i vannet. Siden utslippsvannet fra Ekeberg Tank raskt fortynnes i saltvann, først i utløpsvannet fra Ekeberg Oljelager (dersom de har samtidig utslipp) deretter i resipient, vil trolig noe av den dispergerte oljen løses etter utslipp.

7 MILJØRISIKOVURDERING AV ØKT OLJEUTSLIPP FRA EKEBERG TANK 7 Litteraturverdier for vannløseligheten til alifater er vist i Tabell 4. Aromater har normalt høyere løselighet enn alifater. Tabell 4. Vannløseligheten for alifater (THPCWG, 1997) Alifater Fraksjon Løselighet (µg/l) C5 - C C>6 C C>8 C C>10 C12 34 C>12 C16 0,76 C>16 C35 0,0025 Tabell 5 viser oppsummering av de målte konsentrasjonene for prøver fra sisterner og oljeutskiller. De målte konsentrasjonene for fraksjonene som er mindre enn C8 er alle lavere enn løseligheten for forbindelsene. For fraksjonene med større kjedelengde enn C8, ligger konsentrasjon over løseligheten for vannet. Dette tyder på at oljen kan være dispergert i vannet. Tabell 5. Vektet gjennomsnittlige konsentrasjoner fra vannprøver tatt fra utløp av oljeutskillere som behandler vann fra sisterne (71%) og sisterne 78 (29%) (Henninge, 2017). Løseligheten for forbindelsene er vist i blått. Konsentrasjonene som er høyere enn løseligheten, er skravert i grått. Det er beregnet antatt konsentrasjonsfordeling ved fire ulike utslippsscenarier før og etter fortynning i resipient. Vannkvalitet >C5- C6 Konsentrasjon per fraksjon (µg/l) >C6- C8 >C8- C10 >C10- C12 >C12- C16 >C16- C35 Løselighet ,76 0,0025 Prosentvis sammensetning av utløp (%) Gj.snittlig konsentrasjon i utløp Gj.snittlig kons. etter utslipp i resipient (100x fortynning) 1) >C35- C40 Sum olje i utslipp (mg/l) >C5- C40 0,1 5,5 47,6 29,7 13,1 3,9 0,1 100,0 Uløst kons. Uløst frak. (%) ,548 2, ,0 2,0 16,9 10,5 4,6 1,4 0,1 35,5 0, Beregnet fordeling av fraksjoner ved ulike utslippsscenarier Beregnet kons etter utslipp i resipient (100x fortynning) 1) , , ,65 0,2 0,01 0,005 0, ,02 0,015 0, ,1 0,050 0, ,1 0,070 0, ) Det er ikke tatt hensyn til fortynning i avløpsvann fra Ekeberg Oljelager Ved å se på løseligheten av de ulike fraksjonene, vil ca 88% forbli uløst dersom det slippes ut vann med en oljekonsentrasjon på 7 mg/l. Etter fortynning i resipient vil minst 16% forbli uløst. Den uløste fraksjonen vil være dispergert slik at det lett kunne feste seg til partikler i vannet og ende opp i sedimentene. Dette igjen vil kunne forverre oksygenforholdene på bunnen. Basert på disse

8 MILJØRISIKOVURDERING AV ØKT OLJEUTSLIPP FRA EKEBERG TANK 8 beregningene kan man anta at det er liten sjanse for dannelse av oljefilm på vannet etter disse utslippene. I rapporten fra resipientundersøkelsen (DNV GL, 2015) står det at ved utslipp på 10 m dyp er det antatt at utslippsvannet har lavere tetthet enn omkringliggende vann og at det derfor vil innlagres høyere opp i vannsøylen, dvs. i et område som normalt har relativt gode oksygenforhold. Det kan derfor antas at den løste fraksjonen vil kunne brytes ned under gode oksygenforhold. Det er gjort beregninger for å se hvilket oksygenforbruk som skal til for å bryte ned den dispergerte delen av oljen, se Tabell 6. Ved et gjennomsnittlig utslipp på 7 mg/l olje og m³/år (tilsvarer utslipp de siste to årene), vil det være et oksygenbehov (KOF) på opptil 2122 kg O₂/år for å bryte dette ned (2435 kg O₂/år inkludert løst fraksjon). Til sammenlikning hadde Bekkelaget renseanlegg et utslipp på 1123 tonn KOF i Tabell 6. Beregnet kjemisk oksygenforbruk (KOF) av ulike utslippsscenarier. Det er benyttet en gjennomsnittlig KOF 3,48 mg O₂/mg olje i beregningene. Det er antatt et totalutslipp av vann på m³/år. Oljekonsentrasjon i utslippet (mg/l) Totalt Dispergert del Beregnet KOF 1) (mg O₂/l) Totalt Dispergert del Totalt oljeutslipp (kg/år) Olje dispergert (kg/år) Beregnet KOF 1) (kg O₂/år) Totalt Dispergert del 0,5 0,2 1,74 0, ,5 0,9 5,22 3, ,2 17,40 14, ,1 24,35 21, ) KOF = kjemisk oksygenforbruk, her beregnet teoretisk basert på utvalgte n-alkaner for hver oljefraksjon. Oljekomponenter er mer fettløselig enn vannløselig (log Pow>3). De er likevel ikke forventet å bioakkumulere da de brytes lett ned. 5 Konklusjon Basert på beregninger av giftighet (PEC/PNEC) er det anbefalt å søke om en korttidsgrense for utslippet på <7 mg/l da dette ikke er forventet å ha negativ effekt på resipienten. Et utslipp som inneholder 7 mg/l olje vil trolig ikke ha negativ innvirkning på resipienten mht. giftighet. Det vil være en andel på opptil 88% av oljen som vil være uløst og som kan ende opp i sedimentene. Dette vil kunne kreve opptil 2122 kg O₂/år for å brytes ned. Aromatinnholdet (BTEX og PAH) i oljen og i utslippet er ikke inkludert i denne miljørisikoen. Det anbefales å gjøres. Et annet alternativ er å gjennomføre målinger av toksisiteten på utslippsvannet (ved f.eks. 7 mg/l utslipp av olje) for derved dokumentere giftigheten av det samlede utslippet i sjøvannet. Det anbefales å søke om utslippsgrenser henholdsvis 7 mg/l for korttidsutslipp og langtidsgrense tilsvarende dagens utslippsnivå, dvs. det nivået anlegget i dag klarer å oppnå, ca 5 mg/l.

9 MILJØRISIKOVURDERING AV ØKT OLJEUTSLIPP FRA EKEBERG TANK 9 6 Referanser DNV GL (2015): Overvåking av marin resipient 2015, rapport nr , rev 01.2 EU TGD (2003): EU Technical Guidance Document on Risk Assessment, Part 3. Institute for Health and Consumer Protection, European Chemicals Bureau Henninge, L. (2017): Oljeinnhold målt i sisterner i Ekeberg Tank. COWI-notat datert , A Miljødirektoratet (2014): Tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for Ekeberg Tank. Sist endret , Arkivkode 2014/2576 OSPAR (2012): Guidelines in support of Recommendation 2012/5 for a Riskbased Approach to Management of Produced Water Discharges from Offshore Installations (OSPAR Agreement: ). THPCWG (1997): Total Petroleum Hydrocarbon Criteria Working Group. Vann-Nett (2017):