Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data fra perioden Hovedrapport

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data fra perioden 2006 2010. Hovedrapport"

Transkript

1 Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data fra perioden 2. Hovedrapport R 2. februar 22 TA-2978/22

2

3 Prosjekt Prosjekt: Dokumentnr.: Dokumenttittel: Dato: 2. februar 22 to Oppdragsgiver Miljøgifter i sigevann R Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier. Data fra perioden -2. Hovedrapport. Oppdragsgiver: Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) Oppdragsgivers kontaktperson: Rita Vigdis Hansen Kontraktreferanse: Prosjektnr. 395 For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Gudny Okkenhaug Gudny Okkenhaug og Hans Peter Arp Amy Oen Sammendrag På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har Norges Geotekniske Institutt (NGI) sammenstilt og gjennomgått data for sigevann og sigevannssediment fra avfallsdeponi for perioden -2. Dataene er hentet ut fra Klifs database Forurensning, hvor avfallsdeponier med krav til egenkontrollrapportering av sigevannsdata har rapportert via Altinn. Datagrunnlaget har bestått av konsentrasjoner av organiske og uorganiske komponenter, hvorav mange defineres som miljøgifter, samt toksisitetstester. Totalt er 32 deponier fra samtlige fylker representert i databasen. Rapporten gir en oversikt over gjennomsnittskonsentrasjoner i sigevann og sigevannssediment for perioden samt utslippsmengder (fluks). Detaljert oversikt over det statistiske datagrunnlaget for rapporten er gitt i egen vedleggsrapport. I

4 Sammendrag (forts.) Dokumentnr.: R Dato: Side: 4 tillegg er det utarbeidet en egen vedleggsrapport som omfatter renseeffekt for lokale behandlingsanlegg for sigevann. Konsentrasjoner og fluks av forbindelser i sigevann Urenset sigevann fra avfallsdeponier som er registrert i databasen har generelt nøytral ph med forhøyet innhold av organiske forbindelser (TOC, KOF), nitrogenforbindelser (i hovedsak ammonium, NH 4 + ) og jern (Fe). Gjennomsnittlig konsentrasjon (geometrisk og aritmetisk) av metaller som arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), krom (Cr, total) og kvikksølv (Hg) kan karakteriseres som moderate, men overskrider gitte vannkvalitetskriteria (predicted no effect concentration, PNEC). For kobber (Cu) og sink (Zn) er overskridelsen av PNEC betydelig, mens konsentrasjonen av nikkel (Ni), ligger lavere. Fluks av As, Pb, Cu og Zn med sigevann overskrider utkast til grenseverdier for utslipp (As, Pb:,5 kg/år; Cu, Zn: 5 kg/år) når det gjelder, mens ligger lavere. For Hg, Cd og Ni ligger gjennomsnittlig fluks (både aritmetisk og geometrisk) under foreslåtte grenseverdier (Hg:,5 kg/år; Cd, Ni:,5 kg/år). Gjennomsnittlig konsentrasjon (geometrisk og aritmetisk) for organiske miljøgifter som olje og BTEX i sigevann ligger lavere enn PNEC, mens for PAH- 6 og fenoler ligger over. Gjennomsnittlig fluks av olje og fenoler overskrider imidlertid utkast til grenseverdier for utslipp (,5 kg/år). Datagrunnlaget for andre rapporterte organiske miljøgifter i sigevann for perioden -2 er beskjedent. Foreliggende målinger av lettflyktige klorerte hydrokarboner (,2-diklormetan, trikloreten, teatrakloreten) ligger i all hovedsak lavere enn PNEC og utkast til utslippsgrenser. Det samme gjelder målinger av triklorbensen og bromerte flammehemmere, BFH (HBCD, TBBP-A, PBDE). Heksaklorbensen (HCH) og pentaklorfenol (PCP), med svært få registreringer, forekommer i konsentrasjoner både over og under PNEC. Målte konsentrasjoner av ftalater (HDPE, diisodekylftalat, diisononylftalat) ligger i stor grad over PNEC. Bisfenol-A foreligger i konsentrasjoner i sigevannet som ligger betydelig over PNEC med en fluks som for de fleste registreringer overskrider utkast til grenseverdi for utslipp (,5 kg/år). Foreliggende data viser at deponier i drift (aktive deponier) har høyere konsentrasjoner av en rekke komponenter (TOC, KOF, BOF, NH 4 +, Cu, olje) sammenlignet med nedlagte. Dette kan indikere en effekt av redusert tilførsel av nytt avfall og avslutning/tildekking på nedlagte deponier eller en effekt av økt overvannsavskjæring for aktive deponier. Forskjellen mellom aktive og nedlagte deponier er noe mindre for Zn, As og BTEX, mens det er liten forskjell for Fe, Pb og Hg. For de fleste av de organiske miljøgiftene er datagrunnlaget for lite til å kunne differensiere mellom aktive og nedlagte deponier.

5 Sammendrag (forts.) Dokumentnr.: R Dato: Side: 5 Gjennomsnittlig konsentrasjonsnivå for både karakteriserende parametre, metaller og organiske miljøgifter ligger i stor grad på samme nivå eller litt lavere sammenlignet med tidligere rapporterte verdier på sigevann (SFT, TA 275/25). Høy korrelasjon (R 2 =,8) mellom de målte parametrene foreligger mellom As-Cr og As-KOF, noe som evt. kan skyldes CCA impregnert trevirke. Videre observeres en høy korrelasjon mellom diisodekyl- og diisononylftalat i sigevann (R 2 =,9). Disse to forbindelsene korrelerer også med lettflyktige hydrokarboner og DEHP. BFH-forbindelsene korrelerer også innbyrdes. Data fra toksisitetstester på sigevannet omfatter screening test (Microtox), toksisitetstest på krepsdyr og alge, noe som kun er tester for akutt toksisitet. Toksisiteten målt ved screening test kan for mange av målingene ikke forklares ved hjelp av den kjemiske sammensetningen i sigevannet (teoretisk toksisitet), noe som kan indikere tilstedeværelsen av andre ukjente giftige komponenter i sigevannet. Krepsdyrtesten er sensitiv for innhold av NH 4 + /NH 3, og toksisiteten i sigevannet i denne testen kan i all hovedsak forklares ut i fra dette. Konsentrasjoner i sigevannssediment Data for sigevannssediment viser høyt innhold av Fe (4-4 % basert på ). Gjennomsnittlig innhold (geometrisk og aritmetisk) av As, Pb, Cr, Hg og Ni ligger lavere enn klasse III (moderat forurenset) for sedimenter (Klif, TA 2229/), mens for Cu og Zn overskrides klasse IIIverdiene. Få data foreligger for andre organiske miljøgifter i sigevannssediment for perioden -2. Gjennomsnittlig (geometrisk og aritmetisk) innhold av klorbensener, polyklorerte naftalener (PCP), dioksiner/furaner, PCB og tinnorganiske forbindelser (TBT) overskrider til dels betydelig klasse III for sedimenter. Geometrisk gjennomsnitt av klorerte parafiner ligger lavere enn klasse III, mens ligger langt over. Geometrisk gjennomsnittlig innhold av bromerte flammehemmere i sedimenter (HBCD, TBBP-A, PBDE) ligger på nivå med eller lavere enn klasse III for sedimenter. Aritmetisk gjennomsnitt overskrider klasse III med unntak av enkelte PBDEforbindelser (54, 23). Olje, fenoler, ftalater og polyklorerte naftalener (PCP) påvises også i sigevannssediment. For disse forbindelsene foreligger ingen kvalitetsklasser for sediment.

6 Innhold Dokumentnr.: R Dato: Side: 6 Innledning 8. Bakgrunn 8.2 Målsetting 8.3 Leserveiledning 8 2 Database, databehandling og presentasjon av sammenstilte data 9 2. Sigevannsdatabasen Prøvetakingssted 2.3 Kvalitetssikring av data 2.4 Statistisk databehandling og beregning av utslippsdata Sammenstilling og presentasjon av data Sammenligning med miljøstandarder og utslippsgrenser 5 3 Sigevannsmengder 5 4 Karakteriserende parametre 6 4. ph Ledningsevne Suspendert stoff (SS) Total organisk karbon (TOC) Kjemisk oksygenforbruk (KOF) Biologisk oksygenforbruk (BOF) Fosfor (P) Nitrogen (N) Ammonium (NH + 4 ) 27 5 Metaller Jern (Fe) Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) 56 6 Organiske miljøgifter Oljeforbindelser Monosykliske aromater (BTEX) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-6) Fenoler Flyktige klorerte hydrokarboner Klorbensener Klorfenoler Polyklorerte bifenyler (PCB) Polyklorerte dibenzodioksiner/furaner (PCDD/F) 77

7 Innhold Dokumentnr.: R Dato: Side: 7 6. Klorparafiner Ftalater Bromerte flammehemmere (BFH) Bisfenol A Plantevernmidler 87 7 Økotoksikologiske tester Screening test for akutt toksisitet (Microtox) Akutt toksisitet-vannplanter (algetest) Akutt toksisitet-krepsdyr 92 8 Referanser 94 Vedlegg: Vedlegg A: Oversikt over deponier som har rapportert sigevannsdata Kontroll og referanseside

8 Dokumentnr.: R Dato: Side: 8 Innledning. Bakgrunn I forbindelse med regjeringens mål om å stanse utslipp av miljøgifter innen 22, har Norges Geotekniske Institutt (NGI) på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) utarbeidet en rapport med oversikt over miljøgifter i sigevann og sigevannssediment fra avfallsdeponier. Med sigevannssediment menes materiale bestående av utfelt eller på annen måte oppsamlede partikler fra sigevann. Miljøgifter som omfattes av arbeidet er oppført i veileder for overvåking av sigevann, TA277/25. I alt er 32 deponier fra samtlige fylker representert i databasen. Arbeidet er gjennomført i nært samarbeid med Klifs interne prosjektgruppe, både med hensyn til framgangsmåte, kvalitetssikring og rapporteringsmal. I løpet av prosjektperioden er det avholdt 4 arbeidsmøter med prosjektgruppen..2 Målsetting Hensikten med prosjektet har vært å framskaffe en god oversikt over miljøgifter i sigevann fra deponier for perioden -2. Oversikten inkluderer: Type miljøgifter Konsentrasjoner av miljøgiftene Mengder (fluks) Denne informasjonen skal gi et bedre grunnlag for vurdering av sigevannets betydning som kilde til utslipp av miljøgifter. I tillegg er det gitt en oversikt over sigevannsdata for karakteriserende parametre som ph, nitrogen, fosfor og organisk stoff. Videre har målsettingen vært å gi en oversikt over renseeffekt for miljøgifter i lokale sigevannsbehandlingsløsninger..3 Leserveiledning Hovedrapporten inneholder de viktigste resultatene i figurform i tillegg til enkelte statistiske data. Utfyllende oversikt over statistiske data for sigevann og sigevannssedimenter for de ulike komponentene er gitt i vedleggsrapport Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data for perioden -2. Vedleggsrapport (NGI, rapport R). Bearbeidede data fra sigevannsdatabasen er for hver enkelt parameter/ parametergrupper vist i ulike figurer (

9 As i sigevann (µg/l) As i sigevann (µg/l) Dokumentnr.: R Dato: Side: 9 Hvert punkt representerer konsentrasjonsmålinger fra et enkelt deponi. Fargekoden representerer ulike år. X-aksen omfatter antall deponier som er registrert Høyeste antall registreringer i Alle deponier dette tilfellet er for 2. Beregningene er gjort for alle deponier samlet, for oppdelt i aktive deponier og for deponier i etterdrift PNEC alle deponier 2 PNEC = 4 µg/l år y =.2x R² =.2 Regresjonslinje for geometrisk gjennomsnitt, med regresjonskoeffisient. Figur ). Konsentrasjoner i sigevann er sammenlignet med vannkvalitetskriterier (i hovedsak PNEC), og sigevannsfluks er sammenlignet med forslag til tiltaksgrenser for utslipp fra forurenset grunn. En oversikt over benyttede vannkvalitetskriterier er gitt i kapittel 2.6. Oversikt over type figurer som er benyttet i rapporten med forklaring er vist nedenfor. Samme type figurer er laget både for konsentrasjon og fluks.

10 As i sigevann (µg/l) As i sigevann (µg/l) Dokumentnr.: R Dato: Side: Hvert punkt representerer konsentrasjonsmålinger fra et enkelt deponi. Fargekoden representerer ulike år. X-aksen omfatter antall deponier som er registrert Høyeste antall registreringer i Alle deponier dette tilfellet er for 2. Beregningene er gjort for alle deponier samlet, for oppdelt i aktive deponier og for deponier i etterdrift PNEC alle deponier 2 PNEC = 4 µg/l år y =.2x R² =.2 Figur Eksempelfigurer med forklaring Regresjonslinje for geometrisk gjennomsnitt, med regresjonskoeffisient. Viktige referanser i arbeidet har vært veiledningsmateriale fra Klif, samt tidligere publiserte data på sigevann fra norske anlegg: - Veileder for overvåking av sigevann fra deponier. TA277/25. (Klif, 25) - Miljøgifter i sigevann. En gjennomgang av dagens situasjon på deponiene, og anbefalinger ved vurdering av miljøgifter i sigevann. (Hjellnes Cowi AS og Aquateam, ). - Sammenstilling av resultater fra screeninganalyser av sigevann fra avfallsfyllinger (Amundsen et al., 24). - Modern Norwegian Leachate (25-2) compared to older (998-22). (Haarstad og Mæhlum, 2) - Sammensetning av sigevann fra avfallsdeponier for kommunalt avfall I Norge (Haarstad et al. 23). - Lokal rensing av sigevann fra deponi-erfaringssammenstilling (Norsk Renholdsverk Forening, 25). 2 Database, databehandling og presentasjon av sammenstilte data 2. Sigevannsdatabasen Arbeidet er basert på data som er hentet ut fra Klifs database Forurensning. Til sammen har det vært ca 2 registreringer av sigevann og sigevannsedimenter i Klifs database. Utvalget fra Forurensning omfatter konsentrasjonsdata for sigevann og sigevannssediment i tillegg til vannmengder for 32 deponier for perioden -2. Denne sub-databasen i form av et avansert excelark, er i det følgende kalt sigevannsdatabasen.

11 Dokumentnr.: R Dato: Side: Siden har alle avfallsdeponier med krav til egenkontrollrapportering registrert sigevannsdata fra deres deponi i databasen Forurensning (via Altinn). Overvåkingen skal være gjennomført i tråd med veileder for overvåking (TA 277/25). I veilederen er det gitt anbefalinger om analyseprogram og parametervalg. En fylkesvis oversikt over deponier som inngår i databasen er gitt i vedlegg A. Tabellen gir også oversikt over deponier som er aktive (dvs som fortsatt mottar avfall for deponering) og i etterdrift samt en oversikt over utslippssted (lokalt utslipp eller kommunalt renseanlegg). Det er i utgangspunktet kun ordinære avfallsdeponier og ikke deponier for farlig avfall som omfattes av utvalget, Konsentrasjonsdata består av årlig gjennomsnitt og inkluderer organiske og uorganiske komponenter. Det er stor variasjon i hvor mange datasett som foreligger for det enkelte deponi som inngår i databasen. For enkelte komponenter som eksempelvis metaller, foreligger store mengder data (f. eks. metaller som As, Pb, Cd, Cr, Hg), mens andre komponenter kan ha <5 registrerte målinger per år. Sistnevnte gjelder spesielt for nye organiske forbindelser. For enkelte av de prioriterte organiske miljøgiftene hvor Klif har et rapporteringskrav ift nasjonalt mål om utslippsreduksjon, foreligger det ikke data for sigevann. 2.2 Prøvetakingssted Sigevann genereres ved at vann (nedbør, overflatevann, grunnvann) infiltrerer gjennom avfallet i deponiet. Typisk for en del norske deponier har vært at sigevannet fortynnes gjennom ufrivillig tilførsel av overflatevann (eksempelvis bekk) eller grunnvann (innadrettet grunnvannsstrøm). Det ideelle er imidlertid at det gjennomføres tiltak ved deponiet slik at sigevannet kun representerer vann tilført deponiet gjennom nedbør på deponioverflaten og evt dannet ved nedbrytning av deponert avfall. Et deponi er ofte samlokalisert med ulike andre avfallsbehandlingsanlegg, som for eksempel rankekomposteringsanlegg for hageavfall som også fører til at forurensende vann dannes. Dette vannet føres som regel sammen med sigevannet fra deponiet og resulterer i en fortynning av sigevannet. I denne rapporten omfatter begrepet sigevann også fortynnet sigevann. Sigevannsdatabasen gir også informasjon om prøvetakingssted. Generelt gjelder at alle prøvetakingssteder og -typer for både sigevann (også de som er registrert som grunnvann ) og sedimenter (kum, elv, partikler fra filtrering etc.) er inkludert i arbeidet. All databehandling samt utforming av tabeller og figurer er gjennomført i Microsoft Office Excel.

12 Dokumentnr.: R Dato: Side: Kvalitetssikring av data Kvaliteten på innholdet i sigevannsdatabasen kan påvirkes av en rekke faktorer som prøvetaking, kjemiske analyser og rapporteringsfeil (eksempelvis enhetsfeil hvor mg/l er benyttet istedenfor µg/l). Uforklarlige avvikende data (outliers) kan være lite representative for sigevannet, og det er derfor viktig å fjerne denne type data som vil kunne gi en feil vekting av resultatene. For å kontrollere outliers som kan være forårsaket av analytiske feil, artefakter ved prøvetaking, eller atypiske hendelser, er det gjennomført en kvalitetssikring av data som hentes ut av databasen. Som en del av kvalitetskontrollen, er det gjort en grov kategorisering av deponiene med hensyn til datakvalitet. Inndelingen er basert på mengden data som foreligger og kommentarer gitt fra Klif som indikerer at data ikke er tilfredsstillende: Kategori -Dårlig (lite data og evt. dårlig kvalitet) Kategori 2-Middels god Kategori 3-God 2.3. Kvalitetssikring av konsentrasjonsdata Følgende framgangsmåte er benyttet for kvalitetssjekk av konsentrasjoner:. Sjekk og transformering av enheter (eksempelvis µg - mg). 2. Log-transformering av konsentrasjonsdata fra hvert enkelt deponi med beregning av gjennomsnitt og standard avvik. 3. For deponier innenfor kategori 2-3: log normaliserte konsentrasjonsdata som ligger utenfor 3 standardavvik er ikke inkludert (god indikasjon på enhetsfeil). 4. For deponier innenfor kategori : log normaliserte konsentrasjonsdata som ligger utenfor 2 standardavvik er ikke inkludert. 5. Enkelte data er tatt ut manuelt (f. eks. hvis det foreligger mange registreringer og en av dem utgjør > 5 % av årets utslipp) Kvalitetssikring av vannmengdedata For deponier hvor det er registrert store årlige variasjoner i sigevannsmengde, samt ved svært lav (<3 m 3 ) eller høy vannmengde (>3. m 3 ), er det gjort en manuell etterprøving av data. Noen deponier mangler vannmengdedata for enkelte år. For disse årene er det da benyttet gjennomsnittlig vannmengde basert på foreliggende registreringer for gjeldende deponi. For deponier som ikke har rapportert vannmengder i det hele tatt er det benyttet standard tall med 3 mm infiltrasjon og daa deponiflate, dvs. total årlig sigevannsmengde på 3. m 3.

13 Dokumentnr.: R Dato: Side: Statistisk databehandling og beregning av utslippsdata 2.4. Statistisk databehandling For alle komponenter som inngår i arbeidet er det gjort en beregning av gjennomsnitt (aritmetisk og geometrisk),, 25 %, 75 % og 9 % percentil (se forklaring nedenfor). Beregningene er basert på kvalitetssikrede data fra sigevannsdatabasen og er gjennomført for a) alle deponier samlet b) aktive deponier c) deponier i etterdrift (nedlagte deponier) d) deponier med utslipp til kommunalt avløp e) deponier med utslipp direkte til resipient ( utslipp til miljø ) f) deponier med returpumping Aritmetisk gjennomsnitt: Geometrisk gjennomsnitt: Median: 25 % percentil 75 % percentil 9 % percentil Middel for en tallrekke, hvor alle verdiene summeres og deles på antall verdier. Aritmetisk gjennomsnitt er benyttet ved beregning av totalt utslipp fra deponier. Middel for en tallrekke, hvor alle tallene i tallrekken ganges med hverandre for deretter å finne den n'te roten til dette produktet. Geometrisk gjennomsnitt gir best informasjon om et typisk deponi. 5 % av prøvene har en verdi som er mindre enn denne verdien. Henholdsvis 25, 75 og 9 % av prøvene har et innhold som er mindre enn denne verdien. Data som er registrert som lavere enn bestemmelsesgrensen inngår ikke beregningene av gjennomsnitt eller. Det er gjennomført en korrelasjonsanalyse av kvalitetssikrede data for parametre med totalt antall registreringer på mer enn (n>) Utslippsberegninger Utslipp for hvert enkelt deponi er beregnet ved: Deponi sigevannsutslipp (g år - ) = Konsentrasjon (g m -3 ) x Vannmengde (m 3 år - ) () For å estimere nasjonale utslippstall for sigevann fra deponier, er det ikke nok å summere utslipp fra alle deponier som har rapportert til databasen da ikke alle deponier har rapportert for alle komponenter. En slik tilnærming vil medføre en underestimering av det totale utslippet.

14 Dokumentnr.: R Dato: Side: 4 For å kunne estimere årlig sigevannsutslipp fra alle deponiene (inklusive de som ikke har rapportert utslippstall) er aritmetiske gjennomsnitt av utslipp per deponi og det totale antallet deponier som er registrert i databasen, blitt benyttet: Totalt sigevannsutslipp (g år - ) = aritmetiske gjennomsnitt per deponi (g år - deponi - ) * antall deponier i databasen (32 stk.) (2) Det understrekes at for de fleste forbindelsene er beregnet gjennomsnitt basert på færre registreringer enn 32 per år. Valg av framgangsmåte er basert på følgende vurderinger: Gjennomsnittsutslipp av sigevann: Det er antatt at < 2 % av deponiene er ansvarlig for > 8 % av total sigevannsutslipp. Bruk av for å beregne det totale utslippet fra norske deponier ansees i dette tilfellet å være mer representative sammenlignet med geometriske gjennomsnitt eller. Det geometriske gjennomsnittet og verdier er bedre egnet for å beregne enkeltutslipp for et helt vanlig norsk deponi. Totalt antall deponier: Antallet 32 deponier som er valgt for beregningene er mye lavere enn totalt antall deponier som er kjent i Norge, som er 749, med 878 kommunalt deponier og 87 industrielle deponier (tall fra Grunnforurensningsdatabasen ( Begrunnelsen for kun å ta utgangspunkt i de 32 som er registrerte i databasen er at tilnærmet samtlige ordinære deponier som er i drift i dag (aktive deponier) er registrert i sigevannsdatabasen utslippstall for deponier som er nedlagt etter 22 er inkludert i sigevannsdatabasen industrideponier er normalt tilknyttet en industri og derved omfattet av industriutslipp mange deponier har vært nedlagt i lengre tid og inngår i utslipp via forurenset grunn 2.5 Sammenstilling og presentasjon av data For å dekke prosjektets målsetting best mulig, er resultatene presentert som konsentrasjon i sigevann (urenset) og sediment, sigevannsfluks (utslipp til miljø) og renseeffekt i renseanlegg. Det er valgt å presentere konsentrasjoner og fluks for aktive deponier og deponier i etterdrift separat da resultatene for en rekke komponenter viser en tydelig forskjell mellom disse to deponikategoriene. Det statistiske grunnlagsmaterialet er gitt i vedleggsrapport Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data for perioden -2. Vedleggsrapport (NGI, rapport R).

15 Dokumentnr.: R Dato: Side: 5 Konsentrasjoner i sigevann Dette omfatter kun konsentrasjonsdata for urenset sigevann. Resultatene viser hva som kjennetegner sigevann under norske forhold. Differensieringen mellom aktiv og etterdrift vil kunne indikere effekt av avslutning hvor deponier ikke lengre mottar avfall og avsluttende toppdekke med redusert vanninntrengning. Avfall som deponeres har blitt endret som følge av strengere restriksjoner mht. forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall, krav til karakterisering av avfall til deponi samt hydraulisk kontroll av vann inn i deponiet. Dette kan gi endringer i sigevannssammensetningen. Videre vil sigevannets sammensetning forandres over tid avhengig av prosesser i deponiet. De fleste av de aktive deponiene vil inneholde en blanding av gammelt og nytt avfall. Sigevannsfluks (utslipp til miljø) Sigevannsfluksen skal gi et bilde på hvor stor utlekkingen er fra det enkelte deponi for den enkelte komponent. Her er det gjort en beregning av utslippsmengder fra deponiene basert på målt eller fastsatt årlig vannmengde og målte konsentrasjoner i sigevann. Figurer i hovedrapporten omfatter samlet utslipp til miljø for hvert enkelt deponi samt. I vedleggsrapporten differensieres det mellom a) utslipp til kommunalt renseanlegg og b) utslipp til miljø (elv, bekk, kyst, grunn). En rekke av deponiene i databasen renser sigevannet før utslipp til miljø eller påslipp til kommunalt renseanlegg. Flere avdisse har rapportert konsentrasjoner av både urenset og renset sigevann. For disse deponiene er det kun konsentrasjonene i renset sigevann som har blitt benyttet i utslippsberegningene da det er dette som slippes ut fra deponiet. Konsentrasjoner i sigevannssediment Rapporten inneholder kun en presentasjon av målte konsentrasjoner av ulike komponenter i sigevannssediment. Det er ikke gjort forsøk på å beregne hvilke mengder utslipp dette kan representere, da foreliggende data ikke gir tilstrekkelig grunnlag for dette. Renseeffekt i renseanlegg Basert på opplysninger fra deponier med renseanlegg (rapporterte konsentrasjoner før og etter rensing) er det gitt en oversikt over renseeffekt for ulike kategorier renseanlegg, se vedleggsrapport Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data fra perioden -2. Renseeffekt i lokale behandlingsanlegg for sigevann. Vedleggsrapport 2 (NGI rapport R). Det differensieres ikke mellom aktive eller avsluttede deponier.

16 Dokumentnr.: R Dato: Side: Sammenligning med miljøstandarder og utslippsgrenser Sigevannskonsentrasjoner: Konsentrasjoner målt i urenset sigevann er sammenlignet med PNEC-verdier (Predicted No Effect Concentration) som er oppgitt i utkast til veileder for forurenset grunn (SFT, ). PNEC-verdier representerer konsentrasjoner med antatt nivå for ingen effekt. For komponenter hvor det ikke er oppgitt PNEC-verdier er foreslåtte terskelverdier for sigevann benyttet (SFT, TA 275/25). For enkelte komponenter foreligger verken PNEC eller terskelverdier. Sigevannsfluks (utslipp): Sigevannsfluks av miljøgifter er sammenlignet med utkast til tiltaksgrenser for utslipp for forurenset grunn for å forhindre spredning av miljøgifter, gitt i utkast til veileder for forurenset grunn (SFT, ). Konsentrasjoner i sigevannssediment: Nivå av konsentrasjoner i sedimenter vurderes opp mot terskelverdier for sedimenter (klasse III-moderat forurenset) gitt i Klif s veileder for miljøgifter i vann og sediment 2229/. 3 Sigevannsmengder En oversikt over totale rapporterte sigevannsmengder for perioden -2 er gitt i tabellen nedenfor. Oversikten er basert på kvalitetssikrede data, se kapittel 2.3. Det innebærer at sigevannsmengden for enkelte av deponiene har blitt estimert. Basert på tall i sigevannsdatabasen ligger årlig mengde sigevann fra deponier på mellom 6,6 og, mill m 3 i perioden -2. Tabell Oversikt over rapporterte sigevannsmengder (totalt og renset) for perioden -2 (i m 3 ). Andelen sigevann som ledes til kommunalt renseanlegg eller direkte til resipient er gitt i %. 2 Total mengde rapportert sigevann (i m 3 ) Totalmengde til miljø ( %) 6 % 46 % 45 % 44 % 45 % Totalmengde til kommunalt renseanlegg ( %) 4 % 54 % 55 % 56 % 55 % Total mengde rapportert lokalt renset sigevann (i m 3 ) Andel renset sigevann til miljø ( %) 52 % 64 % 64 % 69 % 66 % Andel renset sigevann til kommunalt renseanlegg ( %) 48 % 36 % 36 % 3 % 34 %

17 Dokumentnr.: R Dato: Side: 7 4 Karakteriserende parametre 4. ph Gjennomsnittlig (geometrisk og aritmetisk) ph i sigevannet ligger nøytralt på 7,2-7,4 for aktive deponier og litt lavere på 7,-7, for deponier i etterdrift (Figur 2). Dette er på samme nivå som tidligere rapportert på ph 7,-7,3 (Amundsen, 24). Det foreligger ingen terskelverdi eller grenseverdi for ph. Det observeres ingen trend over den aktuelle perioden. ph er en viktig parameter i sigevannet blant annet i forbindelse med mobilisering av metaller. Figur 2 ph i sigevann for alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2.

18 Dokumentnr.: R Dato: Side: Ledningsevne Geometrisk gjennomsnitt for ledningsevne for deponiene samlet ligger på mellom 236 og 294 ms/m (Figur 3). Dette er på samme nivå som rapportert av Haarstad og Mæhlum (2) på henholdsvis 254 ms/m (998-22) og 22 ms/m (25-2) samt fra screeningundersøkelsen fra 24 på 273 ms/m (Amundsen, 24). Ledningsevnen ligger noe høyere for aktive deponier (27 35 ms/m) sammenlignet med deponier i etterdrift (97 27 ms/m), noe som gjenspeiler et lavere innhold av salter i sigevannet fra nedlagte deponier. Figur 3 Ledningsevne i sigevann (ms/m) for alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2.

19 Dokumentnr.: R Dato: Side: Suspendert stoff (SS) Innholdet av suspendert stoff gir informasjon om mengden partikler i sigevannet. Høyt innhold av suspendert stoff kan skyldes at sigevannet har blitt oksidert med etterfølgende utfelling av jernhydroksider. Geometrisk gjennomsnitt for alle deponier samlet ligger på mg/l (Figur 4). Dette er noe lavere enn oppgitt av Hårstad og Mæhlum (2) på mg/l, men på samme nivå som screeningundersøkelsen fra 24 på 98 mg/l (Amundsen, 24). Innholdet av suspendert stoff er høyere for aktive deponier enn deponier i etterdrift, og synes å ha en økende tendens i perioden (R 2 =,9 for ). Årsak til en eventuell økning i SS for aktive deponier er ikke kjent. Figur 4 Innhold av suspendert stoff (SS) for alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift. for perioden -2.

20 Fluks (kg år - deponi - ) Dokumentnr.: R Dato: Side: 2 Gjennomsnittlig fluks av suspendert stoff ligger på henholdsvis 2,5-3,7 tonn/år (geometrisk) og -23 tonn/år (aritmetisk) (Figur 5) Susp. Stoff (alle deponier) R² = År 2 Figur 5 Gjennomsnittlig fluks, suspendert stoff (SS) i sigevann basert på alle deponier for perioden Total organisk karbon (TOC) Innholdet av TOC i sigevann fra aktive deponier ligger i gjennomsnitt (geometrisk) på mellom 3 og 64 mg/l (Figur 6). Deponier i etterdrift har et betydelig lavere innhold av TOC på mg/l, noe som indikerer en effekt av redusert tilførsel av nytt avfall og avslutning/tildekking. Høyere TOCkonsentrasjoner i sigevann fra aktive deponier kan også skyldes en økt avskjæring av overvann for disse deponiene (mindre fortynning). Tidligere rapporterte gjennomsnittsverdier (geometrisk) for TOC i sigevann er 85 mg/l (998-22) og mg/l (25-2). For aktive deponier synes det å være en økende trend for perioden

21 Dokumentnr.: R Dato: Side: 2 Figur 6. Innhold av totalt organisk karbon (TOC) i sigevann for alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Ikke overraskende foreligger det en korrelasjon mellom TOC og KOF i sigevannet (R 2 =,6). Gjennomsnittlig TOC konsentrasjon i sigevannssedimenter ligger på henholdsvis,5-6 % (geometrisk) og -5 % (aritmetisk).

22 Dokumentnr.: R Dato: Side: Kjemisk oksygenforbruk (KOF) KOF-innholdet i sigevann ligger i gjennomsnitt (geometrisk) for alle deponier på mg/l (Figur 7). Dette er lavere sammenlignet med tidligere rapportert både for perioden (43 mg/l) og perioden 25-2 (65 mg/l) (Haarstad og Mæhlum 2). Middelverdien (geometrisk) fra screeningundersøkelsen i 24 ligger på 53 mg/l (Amundsen, 24). I likhet med TOC konsentrasjonen, er det stor forskjell mellom aktive deponier med gjennomsnittlig KOF innhold på mellom mg/l for perioden - 2, og deponier i etterdrift (7-256 mg/l). Det observeres imidlertid ingen økning i KOF-konsentrasjonen for aktive deponier. Figur 7 Kjemisk oksygenforbruk (KOF) i sigevann, aktive og etterdrift for perioden -2.

23 Dokumentnr.: R Dato: Side: 23 KOF i sigevannet korrelerer med NH 4 +, As, Cr og TOC (alle med R 2 =,6). 4.6 Biologisk oksygenforbruk (BOF) Gjennomsnittlig (geometrisk) BOF i sigevannet for aktive deponier varierer mellom 49 og 75 mg/l (Figur 8). I likhet med KOF er BOF i sigevannet lavere for deponier i etterdrift med konsentrasjoner på 6 til 32 mg/l. Verdiene ligger noe lavere sammenlignet med tidligere med gjennomsnittlige BOF-verdier på 89 mg/l (998-22) og 86 mg/l (25-2) (Haarstad et al. 2) samt screeninganalysen fra 24 på 28 mg/l (Amundsen, 24). Det går ikke fram av databasen om verdiene gjelder BOF 5 (5 døgn) eller BOF 7 (7 døgn). BOF 7 vil normalt ligge høyere. Figur 8 Biologisk oksygenforbruk (BOF) i sigevann for alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2.

24 Dokumentnr.: R Dato: Side: 24 Gjennomsnittlig utslipp av BOF fra deponi basert på data fra alle deponier (aktive og etterdrift) er vist i Figur 9. Figur 9 Gjennomsnittlig fluks, biologisk oksygenforbruk (BOF) i sigevann basert på alle deponier for perioden -2. I avløpssammenheng uttrykkes utslipp i personekvivalenter (pe). I henhold til forurensningsforskriften -4 defineres pe som BOF 5 på 6 g oksygen per døgn (dvs. 2,6 kg/år). Gjennomsnittlig utslipp av BOF i sigevann fra deponi i 2 på ca 3 tonn () og,3 tonn (geometrisk gjennomsnitt), tilsvarer da et utslipp på henholdsvis ca 4 pe og 6 pe. 4.7 Fosfor (P) Fosforkonsentrasjonen i sigevann ligger i gjennomsnitt (geometrisk) for alle deponier på,7-, mg/l (Figur ). Dette er i samme størrelsesorden som fosforkonsentrasjonen i sigevann for perioden 25-2 på,9 mg/l rapportert av Haarstad og Mæhlum (2), men lavere sammenlignet med rapporterte verdier for perioden (2,5 mg/l) og fosforkonsentrasjoner fra screeninganalysen i 24 på,4 mg/l (Amundsen, 24). Innholdet av fosfor ligger noe høyere for aktive deponier (geometrisk gjennomsnitt:,9-,8 mg/l) sammenlignet med deponier i etterdrift (geometrisk gjennomsnitt:,5 mg/l).

25 Dokumentnr.: R Dato: Side: 25 Figur Fosforkonsentrasjoner (P) i sigevann fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Gjennomsnittlig fluks av fosfor i sigevann basert på registreringer for alle deponier (aktive og etterdrift) ligger på kg/år og (Figur ). En persons forurensningsproduksjon er årlig ca,6 kg fosfor. Gjennomsnittlig utslipp av fosfor via sigevann fra avfallsdeponier tilsvarer da henholdsvis 383 pe (aritmetisk gjennomsnitt) og 6 pe ().

26 Dokumentnr.: R Dato: Side: 26 Figur Gjennomsnittlig fluks av fosfor i sigevann basert på alle deponier (aktive og etterdrift) for perioden Nitrogen (N) Gjennomsnittlig innhold (geometrisk) av nitrogen i sigevann for alle deponier (aktive og etterdrift) ligger på mellom 5-37 mg/l (Figur 2). Dette er noe høyere sammenlignet med rapporterte N-verdier på mg/l (perioden ) og 7 mg/l (25-2) (Haarstad og Mæhlum, 2), men lavere enn screeningundersøkelsen i 24 på 43 mg/l (Amundsen, 24). Aktive deponier inneholder høyere N-konsentrasjoner (: mg/l), sammenholdt med deponier i etterdrift (: mg/l). I likhet med TOC-konsentrasjoner kan det synes å være en økende trend i N- konsentrasjonen i sigevann fra aktive deponier (R 2 =,76). Nitrogen (N) korrelerer godt med NH 4 + (R 2 =,9), noe som ikke er overraskende da nitrogeninnholdet i sigevann i hovedsak består av ammonium. Forhøyet korrelasjon observeres også mellom N og KOF (R 2 =,6).

27 Dokumentnr.: R Dato: Side: 27 Figur 2 Nitrogenkonsentrasjoner (N) i sigevann fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Gjennomsnittlig fluks (geometrisk) av nitrogen via sigevann basert på alle deponier (aktive og etterdrift) ligger på mellom kg/år (Figur 3). En persons årlige forurensningsproduksjon av nitrogen ligger på ca 4,4 kg N. Med utgangspunkt i for 2 (68 kg/år), tilsvarer dette ca 55 personekvivalenter (pe). Basert på (ca 93 kg/år) tilsvarer gjennomsnittlig fluks fra deponier ca 44 pe.

28 Dokumentnr.: R Dato: Side: 28 Figur 3 Gjennomsnittlig fluks av nitrogen fra deponi basert på alle deponier (aktive og etterdrift) for perioden Ammonium (NH 4 + ) Ammonium forekommer ofte i forhøyede konsentrasjoner i sigevann fra deponier som følge av de reduserende forholdene i deponiet, og utgjør størsteparten av nitrogenforbindelsene i sigevannet. I likhet med nitrogen er det stor forskjell mellom NH 4 + -konsentrasjonen i sigevannet fra aktive deponier og deponier i etterdrift. Gjennomsnittlig NH 4 + -konsentrasjon (geometrisk) i sigevann for aktive deponier og deponier i etterdrift ligger på henholdsvis 7-5 mg /l og mg/l (Figur 4). Dette er i samme størrelsesorden som konsentrasjoner rapportert av Haarstad et al. (2), med geometriske gjennomsnitt på 96 mg/l (998-22) og 5 mg/l (25-2) samt NH 4 + -konsentrasjoner målt i screeningundersøkelsen fra 24 på gjennomsnittlig 9 mg/l (Amundsen, 24). I tillegg til høy korrelasjon mellom NH 4 + og N (R 2 =,9) foreligger en korrelasjon med NH 4 + og henholdsvis KOF og Cr (begge R 2 =,6).

29 Dokumentnr.: R Dato: Side: 29 Figur 4 Ammoniumkonsentrasjoner (NH 4 + ) i sigevann fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden Metaller 5. Jern (Fe) Innholdet av jern er svært høyt i sigevannet med gjennomsnittlige (geometrisk) konsentrasjoner på mellom 5 og 23 mg/l (Figur 7). Høyt jerninnhold er typisk for sigevann fra deponier og skyldes reduserende forhold i avfallsmassene hvor jern foreligger på toverdig form (Fe 2+ ). Når sigevannet kommer i kontakt med luft oksideres jernet og felles ut som lite løselige jernhydroksider. Dette medfører høyt innhold av jern i sigevannssediment nedstrøms deponiet. Når jern felles ut som partikler medfører dette en medutfelling av andre forbindelser og en evt. sorpsjon til partikkeloverflater.

30 Dokumentnr.: R Dato: Side: 3 I motsetning til andre typiske sigevannsparametre som NH 4 + og organisk stoff, er det er liten forskjell i Fe-konsentrasjonen i sigevann fra aktive deponier (: 4-2 mg/l) sammenlignet med deponier i etterdrift (: 3-26 mg/l). Det er liten korrelasjon mellom jern og de andre analyserte parametrene i sigevann. Figur 5 Jernkonsentrasjoner (Fe) i sigevann fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2.

31 Fluks (kg år - ) Fluks (kg år - deponi - ) Fluks (kg år - ) Fluks (kg år - deponi - ) Fluks (kg år - ) Fluks (kg år - deponi - ) Dokumentnr.: R Dato: Side: 3 Fe Alle Deponier Fe Aktive deponier Fe Deponier i etterdrift Fe (alle deponier) R² =. År Fe (aktive deponier) R² =.23 5 År 2 9 Fe (deponier i etterdrift) R² =.3 År 2 Figur 6 Fluks av jern (Fe) fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Analyser av jern i sigevannssediment viser som forventet et svært høyt innhold, med gjennomsnittlig Fe-innhold på 4-8 % basert på (Figur 7).

32 Fe i sediment (mg/kg) Fe i sediment (mg/kg) Dokumentnr.: R Dato: Side: Antall deponier alle deponier aritmetiske gjennomsnitt år y = x R² =.2 Figur 7 Jernkonsentrasjoner (Fe) i sigevannssedimenter fra alle deponier for perioden Arsen (As) 5.2. Konsentrasjoner i sigevann Gjennomsnittlig (geometrisk) innhold av arsen i sigevann fra avfallsdeponier ligger på mellom 9 og 2 µg/l for aktive deponier med liten variasjon for perioden -2 (Figur 8). For deponier i etterdrift observeres lavere gjennomsnitt (4-8 µg/l) med unntak av hvor gjennomsnittet ligger på 5 µg/l, noe som sannsynligvis skyldes enkelte høye rapporterte As konsentrasjoner. Resultatene viser ingen trend for innholdet av As i sigevannet. Arsenkonsentrasjonene ligger på samme nivå som tidligere rapportert på henholdsvis 8 µg/l (998-22) og 2,5 µg/l 25-2) (Haarstad & Mæhlum, 2) og µg/l screeninganalysen fra 24 (Amundsen, 24).

33 As i sigevann (µg/l) As i sigevann (µg/l) As i sigevann (µg/l) As i sigevann (µg/l) As i sigevann (µg/l) As i sigevann (µg/l) Dokumentnr.: R Dato: Side: 33 Figur Antall deponier Antall aktive deponier Antall deponier i etterdrift Konsentrasjon av arsen (As) i sigevann fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. PNEC for arsen er 4 µg/l. Mellom 73 og 85 % av de aktive deponiene ligger over denne verdien, mens for deponier i etterdrift ligger 46-7 % av deponiene under verdien (Tabell 2). PNEC 2 PNEC 2 PNEC alle deponier PNEC = 4 µg/l år aktive deponier y =.2x R² = PNEC = 4 µg/l år y =.2x R² =.3 2 PNEC = 4 µg/l deponier i etterdrift år y =.43x R² =.3

34 Dokumentnr.: R Dato: Side: 34 Tabell 2 Antall deponier (i %) med konsentrasjon av arsen i sigevann lavere eller høyere enn PNEC (4 µg/l). Deponier Grenseverdi 2 Alle < 4 µg/l 28.4% 9.4% 29.7% 27.6% 35.3% > 4 µg/l 7.6% 8.6% 7.3% 72.4% 64.7% antall deponier Aktiv < 4 µg/l 8.5% 4.9% 26.7% 7.9% 23.3% > 4 µg/l 8.5% 85.% 73.3% 82.% 76.7% antall deponier Etterdrift < 4 µg/l 5.7% 3.4% 42.9% 47.6% 54.5% > 4 µg/l 48.3% 69.6% 57.% 52.4% 45.5% antall deponier Arsen i sigevannet viser relativt høy korrelasjon med KOF og Cr (R 2 =,8), og noe korrelasjon med N (R 2 =,6). Høy korrelasjon mellom As og Cr kan eventuelt skyldes deponert trevirkeimpregnert med kobber, krom og arsen (CCA) Fluks av arsen Årlig utslipp av arsen fra aktive deponier basert på er,36-,62 kg/år, litt lavere enn benyttet grenseverdi for utslipp (,5 kg/år) (Figur 9). Aritmetisk gjennomsnitt ligger noe høyere (,3 2, kg/år). Fluks av arsen fra deponier i etterdrift ligger betydelig lavere både når det gjelder geometrisk (,4-,34 kg/år) og aritmetisk (,53-,2 kg/år) gjennomsnitt. Totalutslipp av arsen for 2 basert på og 32 deponier er 96 kg/år (Tabell 3). For aktive deponier observeres ingen trend i As-fluks i perioden, mens det for deponier i etterdrift synes å være en avtagende trend i As-utslippet fra til 2. Tabell 3 Totalutslipp av As basert på sverdi for fluks og antall deponier på 32 stk. As 2 Totalutslipp kg/år

35 Fluks (g år - ) Fluks (g år - deponi - ) Fluks (g år - ) Fluks (g år - deponi - ) Fluks (g år - ) Fluks (g år - deponi - ) Dokumentnr.: R Dato: Side: Alle Deponier grensverdi Figur 9 As As grensverdi for utslipp =.5 kg/år grensverdi 2 2 grensverdi for utslipp =.5 kg/år Aktive deponier grensverdi As grensverdi for utslipp =.5 kg/år Deponier i etterdrift As (alle deponier) R² = År Fluks av arsen (As) fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Med grenseverdi for utslipp refereres det til utkast til tiltaksgrense for forurenset grunn. 5 2 As (aktive deponier) R² =.7 År As (deponier i etterdrift) R² =.23 År Konsentrasjoner i sigevannssediment Gjennomsnittlig (geometrisk) innhold av arsen i sigevannssediment ligger på 8-7 mg/kg (Figur 2), lavere enn klasse III for forurensede sedimenter (52 mg/kg).

36 As i sediment (mg/kg) As i sediment (mg/kg) Dokumentnr.: R Dato: Side: 36.. Figur 2 Arsen i sigevannssediment for alle deponier for perioden Bly (Pb) Antall deponier 5.3. Konsentrasjoner i sigevann klasse III Gjennomsnittskonsentrasjonen (geometrisk) av bly ligger på mellom 3-4 µg/l (Figur 2). Dette er på samme nivå som tidligere rapporterte Pb-konsentrasjoner i sigevann fra screeningundersøkelsen i 24 på 5 µg/l (Amundsen, 24) og for perioden (5 µg/l), men lavere sammenlignet med tall for perioden 25-2 på 3 µg/l. (Haarstad og Mæhlum, 2). Det er liten forskjell mellom Pb-innholdet i sigevann fra aktive deponier (4-5 µg/l) og deponier i etterdrift (2-4 µg/l). Det observeres ingen trend i konsentrasjonen i tidsperioden år kl. III verdier = 52 mg/kg aritmetiske gjennomsnitt alle deponier y =.36x R² =.43

37 Dokumentnr.: R Dato: Side: 37 Figur 2 Konsentrasjon av bly (Pb) i sigevann fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Mellom 92- % av de aktive deponiene har en konsentrasjon av bly i sigevannet som ligger over PNEC på,4 µg/l, mens antallet deponier i etterdrift ligger på % (Tabell 4).

38 Dokumentnr.: R Dato: Side: 38 Tabell 4 Antall deponier (i %) med konsentrasjon av arsen i sigevann lavere eller høyere enn PNEC (,4 µg/l). Deponier Grenseverdi 2 Alle <.4 µg/l 8.8% 8.2% 6.8% 2.% 5.9% >.4 µg/l 9.2% 9.8% 93.2% 98.% 94.% antall deponier Aktiv <.4 µg/l 5.% 7.7% 3.%.%.% >.4 µg/l 95.% 92.3% 97.%.%.% antall deponier Etterdrift <.4 µg/l 2.5%.% 4.8% 3.7% 2.5% >.4 µg/l 87.5% 88.9% 85.2% 96.3% 87.5% antall deponier Fluks av bly Geometrisk gjennomsnitt av Pb-fluks i sigevann basert på tall fra alle deponier ligger på g/år (Figur 22), lavere enn benyttet grenseverdi på 5 g/år. Aritmetisk gjennomsnitt (58-2 g/år) overskrider imidlertid denne grenseverdien. Beregnet utslipp av bly basert på og 32 deponier gir et totalutslipp for 2 på 47 kg/år (Tabell 5). Tabell 5 Totalutslipp av Pb basert på sverdi for fluks og antall deponier på 32 stk. Pb 2-2 Totalutslipp kg/år

39 Dokumentnr.: R Dato: Side: 39 Figur 22 Fluks av bly (Pb) fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Med grenseverdi for utslipp refereres det til utkast til tiltaksgrense for forurenset grunn Konsentrasjoner i sigevannssediment Både aritmetisk og av bly i sigevannssediment ligger under grensen for klasse III (83 mg/kg) (Figur 23). Antallet deponier som ligger over denne grenseverdien kan karakteriseres som lavt.

40 Pb i sediment (mg/kg) Pb i sediment (mg/kg) Dokumentnr.: R Dato: Side: 4 Figur Antall deponier klasse III 2 9 alle deponier kl. III verdier = 83 mg/kg aritmetiske gjennomsnitt Bly i sigevannssediment for aktive deponi og deponi i etterdrift for perioden -2. år y = -.46x R² = Kadmium (Cd) 5.4. Konsentrasjoner i sigevann Gjennomsnittlig (geometrisk) konsentrasjon av kadmium basert på alle deponier ligger på,-,2 µg/l (Figur 24). Dette er lavere sammenlignet med tidligere rapporterte verdier for Cd i sigevann fra norske deponier (,34-,2 µg/l) (Amundsen, 24; Haarstad og Mæhlum, 2). Kadmiumkonsentrasjonen i sigevann fra både aktive deponier og deponier i etterdrift ligger i hovedsak over PNEC på,2 µg/l (87-98 % for alle deponier) (Tabell 6). Tabell 6 Antall deponier (i %) med konsentrasjon av kadmium i sigevann lavere eller høyere enn PNEC (,2 µg/l). Deponier Grenseverdi 2 Alle <.2 µg/l 8.8%.4% 7.% 4.3% 2.4% >.2 µg/l 9.2% 88.6% 92.9% 95.7% 97.6% antall deponier Aktiv <.2 µg/l.5% 2.% 9.4% 6.5%.% >.2 µg/l 89.5% 87.9% 9.6% 93.5%.% antall deponier Etterdrift <.2 µg/l 7.% 4.3% 5.9% 4.3% 5.9% >.2 µg/l 92.9% 85.7% 94.% 95.7% 94.% antall deponier

41 Cd i sigevann (µg/l) Cd i sigevann (µg/l) Cd i sigevann (µg/l) Cd i sigevann (µg/l) Cd i sigevann (µg/l) Cd i sigevann (µg/l) Dokumentnr.: R Dato: Side: Antall deponier Antall aktive deponier Antall deponier i etterdrift Figur Fluks av kadmium Gjennomsnittlig konsentrasjon av kadmium (Cd) i sigevann fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Gjennomsnittlig fluks av kadmium i sigevann ligger på henholdsvis 5 g/år (geometrisk) og g/år (aritmetisk), godt under benyttet grenseverdi for utslipp på 5 g/år (Figur 25). Gjennomsnittlig Cd-fluks ligger noe høyere for aktive deponier (: 6-4 g/år), sammenlignet med deponier i etterdrift (4-8 g/år). Totalutslippet av Cd fra sigevann (, 32 deponier) for 2 er beregnet til 4,8 kg/år (Tabell 7). PNEC 2 PNEC 2 PNEC alle deponier. 2 y = -.x PNEC =.2 µg/l år R² = aktive deponier PNEC =.2 µg/l år y = -.2x R² = PNEC =.2 µg/l deponier i etterdrift år y = -.x R² =.37

42 Fluks (g år - deponi - ) Fluks (g år - deponi - ) Fluks (g år - deponi - ) Dokumentnr.: R Dato: Side: Cd (alle deponier) R² = År 2 grensverdi for utslipp =.5 kg/år 6 Cd (aktive deponier) 5 R² = År 2 grensverdi for utslipp =.5 kg/år 6 5 Cd (deponier i etterdrift) R² = År 2 grensverdi for utslipp =.5 kg/år Figur 25 Fluks av kadmium (Cd) fra alle deponier samplet, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Med grenseverdi for utslipp refereres det til utkast til tiltaksgrense for forurenset grunn. Tabell 7 Totalutslipp av Cd basert på sverdi for fluks og antall deponier på 32 stk. Cd 2-2 Totalutslipp kg/år

43 Cd i sediment (mg/kg) Cd i sediment (mg/kg) Dokumentnr.: R Dato: Side: Konsentrasjoner i sigevannssediment Geometrisk gjennomsnitt av kadmium i sigevannssediment ligger betydelig lavere enn klasse III (2,6 mg/kg) (Figur 26). Enkelte høye Cd verdier i sedimentet målt medfører at det aritmetiske gjennomsnittet overskrider klasse III verdien for enkelte år. Figur Antall deponier klasse III 2 9 alle deponier kl. III verdier = 2.6 mg/kg aritmetiske gjennomsnitt Kadmium i sigevannssediment for alle deponier samlet, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. år y = -.7x R² = Kobber (Cu) 5.5. Konsentrasjoner i sigevann Innholdet av kobber i sigevann basert på alle deponier ligger i gjennomsnitt (geometrisk) på mellom 4 og 7 µg/l (Figur 27). Dette ligger på nivå med rapporterte verdier for perioden ( µg/l), men litt lavere sammenlignet med tall fra 25-2 (25 µg/l) (Haarstad og Mæhlum, 2) og tall fra screeningundersøkelsen i 24 på 2 µg/l (Amundsen, 24). Cukonsentrasjonen ligger høyere for aktive deponier (22-3 µg/l) enn for deponier i etterdrift (6-9 µg/l). Det observeres ingen trend i konsentrasjonen over tid, verken for aktive eller etterdrift deponier. 98- % av de aktive deponiene har en konsentrasjon av kobber i sigevannet som ligger over PNEC på,5 µg/l, mens antallet deponier i etterdrift ligger på 96- % (Tabell 8).

44 Dokumentnr.: R Dato: Side: 44 Figur 27 Gjennomsnittlig konsentrasjon av kobber (Cu) i sigevann fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Tabell 8 Antall deponier (i %) med konsentrasjon av kobber i sigevann lavere eller høyere enn PNEC (,5 µg/l). Deponier Grenseverdi 2 Alle <.5 µg/l.3%.4%.5%.6%.9% >.5 µg/l 98.7% 98.6% 98.5% 98.4% 98.% antall deponier Aktiv <.5 µg/l 2.%.%.%.%.% >.5 µg/l 98.%.%.%.%.% antall deponier Etterdrift <.5 µg/l.% 3.6% 4.% 3.8% 4.3% >.5 µg/l.% 96.4% 96.% 96.2% 95.7% antall deponier

45 Dokumentnr.: R Dato: Side: Fluks av kobber Gjennomsnittlig fluks av kobber basert på tall fra alle deponier ligger på 3,3-4,9 kg/år (aritmetisk) og,6-, kg/år (geometrisk) (Figur 28). Dette er eller på nivå med benyttet grenseverdi for utslipp på 5 kg/år. Det er en forskjell mellom gjennomsnittlig Cu-fluks fra aktive deponier og deponier i etterdrift med henholdsvis,-,7 kg/år og,3-,8 kg/år (). Totalutslipp for kobber for 2 er beregnet til 472 kg/år (aritmetisk gjennomsnitt, 32 deponier) (Tabell 9). Tabell 9 Totalutslipp av Cu basert på sverdi for fluks og antall deponier på 32 stk. Cu 2-2 Totalutslipp kg/år

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar

Detaljer

Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data fra perioden Renseeffekt for lokale behandlingsanlegg for sigevann.

Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data fra perioden Renseeffekt for lokale behandlingsanlegg for sigevann. Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data fra perioden 6. Renseeffekt for lokale behandlings for sigevann. Vedleggsrapport 56--6-R. februar TA-977/ Prosjekt Prosjekt: Miljøgifter i sigevann

Detaljer

Risikovurdering av sigevann fra avfallsdeponier

Risikovurdering av sigevann fra avfallsdeponier Risikovurdering av sigevann fra avfallsdeponier Avfallskarakterisering - vurdering Fysisk Kjemisk Biologisk Tiltak Overdekning Gassbrønner Bunntetting Bioceller Lukt CH 4 Thomas Hartnik? Vannbudsjett Redox

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing

Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing Deponering av avfall Avfall Norge seminar 11.-12. 12. oktober 2006 Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing Jan Erik Sørlie, Gudny Okkenhaug, Gerard Cornelissen, Gijs

Detaljer

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Dagens tema Deponiets rolle etter 2009 Deponiavgiftens «historie» Miljøkostnader fra sigevann

Detaljer

Sammenstilling av resultater fra screeninganalyser. avfallsfyllinger. Carl Einar Amundsen, Petter Snilsberg, Stein Turtumøygard og Hege Stubberud

Sammenstilling av resultater fra screeninganalyser. avfallsfyllinger. Carl Einar Amundsen, Petter Snilsberg, Stein Turtumøygard og Hege Stubberud Sammenstilling av resultater fra screeninganalyser av sigevann fra avfallsfyllinger Carl Einar Amundsen, Petter Snilsberg, Stein Turtumøygard og Hege Stubberud I samarbeid med: Jordforsk rapport nr. 107/04

Detaljer

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013 Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold

Detaljer

Terskelverdier for sigevann. Vurdering fra Sørlandskonsult

Terskelverdier for sigevann. Vurdering fra Sørlandskonsult 1 Terskelverdier for sigevann Vurdering fra Sørlandskonsult Oppdragsgivere 2 Risør og Tvedestrandsregionens avfallsselskap AS (RTA) Hægebostad og Åseral Renovasjonsselskap (HÅR) Agder Renovasjon DA MAREN

Detaljer

Norsk avfallspolitikk sett fra Sørlandet

Norsk avfallspolitikk sett fra Sørlandet Norsk avfallspolitikk sett fra Sørlandet Vidar Valen Sørlandskonsult AS (COWI AS fra mars) Sørlandskonsult AS Vår bakgrunn Miljøovervåking for alle deponier i Agder + DIM i Rogaland og Bjorstaddalen i

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Overvåking av sigevann i Indre havn

Overvåking av sigevann i Indre havn Horten kommune Overvåking av sigevann i Indre havn 2014 2015-03-12 J03 2015-03-12 Endelig versjon Pebec Gle Pebec B02 2015-02-13 Til kommentar Pebec Gle Pebec A01 2015-02-11 Intern versjon for Fagkontroll

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften

Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig 2 Anleggsdata

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

ÅRSRAPPORT MILJØOVERVÅKNING 2014

ÅRSRAPPORT MILJØOVERVÅKNING 2014 ÅRSRAPPORT MILJØOVERVÅKNING 2014 OPPSUMMERING AV MILJØOVERVÅKINGSPROGRAMMET FOR LØKINGSMYRA OG HESJEDALEN AVBFALLSDEPONI HARDANGER MILJØSENTER AS Utført av: Joar Karsten Øygard 1. SAMMENDRAG I henhold

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

KVAMSVEGEN 11, GAUPÅS - VANNPRØVETAKING Analyseresultater og vurderinger

KVAMSVEGEN 11, GAUPÅS - VANNPRØVETAKING Analyseresultater og vurderinger Rivenes Eiendom AS Att.: Bjørn Rivenes Kvamsvegen 11 5265 YTRE ARNA DERES REF: VÅR REF: evb Bergen, 9. april 2014 DOKUMENTKODE: 615217-RIGm-BREV-140404 TILGJENGELIGHET: Åpen KVAMSVEGEN 11, GAUPÅS - VANNPRØVETAKING

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL epost: fmavpost@fylkesmannen.no 08.04.2016 Deres ref.: 2008/1135/FMAAVSK Vår ref.: Stein Petter Næss Søknad om endring i tillatelse etter

Detaljer

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning

Detaljer

Månedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til

Månedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema April 2006 Notat nr. 4 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Dato:

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Driftsassistansen i Østfold IKS: Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 26 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:

Detaljer

AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010

AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010 AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010 Kildesortering - miljøkonsekvenser for deponiene Trond Mæhlum, Ketil Haarstad og Ove Bergersen 10 år hva nå? Avfallets sammensetning er endret Utfasing

Detaljer

NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Oppegård, Ski og Ås kommuner 2012

NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Oppegård, Ski og Ås kommuner 2012 Årsrapport for driftsassistansen i Follo 2012 NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Oppegård, Ski og Ås kommuner 2012 Driftsassistansen i Follo Aquateam Norsk vannteknologisk senter A/S Kontrollprøver Oppsummering

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Kolbjørn Megård Driftsassistansen 14. og 15.10.03 Nye rensekrav på høring SFTs forslag til ny forskrift om utslipp fra avløpsanlegg stiller strengere krav til rensing

Detaljer

26B2. Avløpsanlegg iht. kapittel 1 4 i forureiningsforskrifta

26B2. Avløpsanlegg iht. kapittel 1 4 i forureiningsforskrifta 26B2. Avløpsanlegg iht. kapittel 1 4 i forureiningsforskrifta 1 Opplysningar om kommunen og ansvarleg for rapporteringa Kommunenr 0619 Kommunens Ål navn Navn skjemaansvarlig Harald Varlid Tlf nr 32085062

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen. Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport

Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen. Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport 20091143-00-29-R 20. desember 2011 Prosjekt Prosjekt: Drammen Eiendom - kildevurdering

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2016

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2016 ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2016 Driftsassistansen

Detaljer

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013 ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 Bortelid, 25 DIVA Årsrapport for renseanlegg Årsrapport 213 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. TEKNISKE DATA 3 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 3.1 STørre

Detaljer

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler Eilen Arctander Vik, PhD Presentation på NORWAT: Veg og vannforurensning Teknologidagene 22-24. September 2015 Clarion Hotel & Congress, Trondheim Presentasjonens

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere iht. drikkevannsforskrift Langevannverket 1 Farge mg/l Pt 20 3-17 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved

Detaljer

Utvikling av tilførsler i de store elvene

Utvikling av tilførsler i de store elvene Utvikling av tilførsler i de store elvene (Elvetilførselsprogrammet RID) Eva Skarbøvik, Øyvind Kaste, Ian Allan, Inga Greipsland, James E. Sample, John Rune Selvik, Liv Bente Schanke, Per Stålnacke, Stein

Detaljer

Høring, revidert tillatelse Eramet Norway, avdeling Kvinesdal

Høring, revidert tillatelse Eramet Norway, avdeling Kvinesdal Til Miljødirektoratet Sluppen Trondheim (www.miljodirektoratet.no) Høring, revidert tillatelse Eramet Norway, avdeling Kvinesdal Naturvernforbundet i Vest-Agder viser til høring av utkast til revidert

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter?

Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter? Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter? Guro Kristine Milli, COWI AS 1 Foto: NGU Guro Kristine Milli, COWI AS 2 Aktuelle miljøgifter Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Detaljer

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk Mottakskrav til jord- og gravemasser og, Franzefoss Pukk FORMÅL Franzefoss Pukk har gjennom sine tillatelser normalt kun lov å ta imot rene jord- og gravemasser og rent rivingsavfall (i forurensningsmessig

Detaljer

Statens Vegvesen, Region Vest

Statens Vegvesen, Region Vest Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Overvåking av avrenning til Nessielva

Overvåking av avrenning til Nessielva NOTAT Til: Fra: Bodø kommune Tor-Jørgen Aandahl Dato 2016-06-08 Overvåking av avrenning til Nessielva Dette notatet er et foreløpig notat og er laget for å vise at prøvetakingsprogrammet har kommet i gang.

Detaljer

Miljøgifter i sigevann fra norske avfallsdeponi for ordinært avfall

Miljøgifter i sigevann fra norske avfallsdeponi for ordinært avfall Miljøgifter i sigevann fra norske avfallsdeponi for ordinært avfall Avfall Norge-Rapport nr 1/2012 Rapport nr: 1/2012 Dato: 11.05.12 Revidert: Rev. dato: Distribusjon: Fri SSN: SBN: 82-8035-094-2 Tittel:

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

MILJØRAPPORT 2014. Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på Dal Skog

MILJØRAPPORT 2014. Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på Dal Skog MILJØRAPPORT 2014 Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på Dal Skog Status: Revisjon 3 Side: 2 FORORD Det er i denne rapporten blant annet lagt vekt på å dokumentere miljøbelastningen

Detaljer

Myndighetenes arbeid med miljøgifter

Myndighetenes arbeid med miljøgifter Vannforeningen 23. april 2008 Myndighetenes arbeid med miljøgifter Bård Nordbø, Vannseksjonen, SFT Oversikt: Generelt om arbeid med miljøgifter Norsk prioritetsliste (trender 1995-2005) Prioritetsliste

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet

Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Bokn Plast Postboks 177 4291 KOPERVIK Norge 21. maj 2007 uhi Vedr.: Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Rørcentret har tidligere prøvet Bokn type OBK 20 l/s med henblik

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere 22.10.2015 10:20:10 1/5 1 Farge mg/l Pt 20 3-11 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved /25ºC 2 4 Turbiditet

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010 Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 6. januar 2011 Dokumentnr.: 20051785-00-539-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011 Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 4. mars 011 Dokumentnr.: 0051785-00-548-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

VEDLEGG 8 VEDLEGG 0LOM WHNQLVN UDSSRUW

VEDLEGG 8 VEDLEGG 0LOM WHNQLVN UDSSRUW VEDLEGG Osbanen Nesttun-Skjold Miljøtekniske grunnundersøkelser MULTICONSULT Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Lokalitetsbeskrivelse... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1 Feltarbeider... 4 3.2

Detaljer

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015 Produktdatablad IVAR sanlegg 2015 1. IVAR sanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015 Tabell 1.1 Sensoriske parametere 1 Farge mg/l Pt 20

Detaljer

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff Tore Methlie Hagen, Norsas Shredder En effektiv løsning for gjenvinning 8 shreddere for blandet metallholdig avfall, 2 for EEavfall og lignende,

Detaljer

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Ansvarlig entreprenør: 1. Mudring Søknaden skal vedlegges

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til Fana Stein og Gjenvinning AS for deponering av avfall i bergromsdeponi i Stendafjellet i Bergen kommune

Tillatelse etter forurensningsloven til Fana Stein og Gjenvinning AS for deponering av avfall i bergromsdeponi i Stendafjellet i Bergen kommune Tillatelse etter forurensningsloven til Fana Stein og Gjenvinning AS for deponering av avfall i bergromsdeponi i Stendafjellet i Bergen kommune Tillatelsen er gitt i medhold av forurensningsloven 11, jf.

Detaljer

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet NGU Rapport 2007.010 Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1. JERNBANENETTET... 4 1.2. JERNBANEVERKETS PUKKLEVERANDØRER... 5 1.3. FLOMSEDIMENTDATABASEN...

Detaljer

Tilbodsskjema Vedlegg 2

Tilbodsskjema Vedlegg 2 Tilbodsskjema Vedlegg 2 03.07.2014 Laboratorietjenester i følgje kravspesifikasjonen: Ordinære prøver Ref. punkt 2.5 i kravspesifikasjon. Pris pr. prøve eks. mva.(kr.) Antall prøver pr. år Total eks. mva.

Detaljer

Saksliste til møte i vann og avløpsgruppa i Haugalandet vannområde

Saksliste til møte i vann og avløpsgruppa i Haugalandet vannområde Vannområde Haugalandet Saksliste til møte i vann og avløpsgruppa i Haugalandet vannområde Tid: Fredag 22. september 2017, kl. 10.00-12.30 Sted: Tysvær rådhus Saksliste: Sak 1 Godkjenning av referat fra

Detaljer

Miljøgifter i fallunderlag i barns lekemiljø. Foto: Carl Erik Eriksson

Miljøgifter i fallunderlag i barns lekemiljø. Foto: Carl Erik Eriksson Miljøgifter i fallunderlag i barns lekemiljø Foto: Carl Erik Eriksson Lise Støver og Rolf Tore Ottesen 24. mai 2011 Innhold Bakgrunn Gjennomføring Resultater Konklusjoner Støtsand som fallunderlag Trykkimpregnert

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Hilde Alida Hammer Tidligere masterstudent i miljøkjemi

Detaljer

ÅSERAL KOMMUNE KYRKJEBYGD RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

ÅSERAL KOMMUNE KYRKJEBYGD RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013 ÅSERAL KOMMUNE KYRKJEBYGD RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 Kvesmoen, Februar 22 DIVA Årsrapport for renseanlegg Årsrapport 213 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. TEKNISKE DATA 3 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 4

Detaljer

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Generert: 9. februar 2017 1.1 Innledning Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du 1her Kontaktperson er normalt

Detaljer

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Hamar kommune Telefon 02694 wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 15. juli 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-508-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Fürstlia Interesselag 1367 Snarøya Ansvarlig entreprenør:

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

Håndtering av boreslam fra forurenset grunn. Norsk vannforening 16. januar 2017 Erlend Sørmo

Håndtering av boreslam fra forurenset grunn. Norsk vannforening 16. januar 2017 Erlend Sørmo Håndtering av boreslam fra forurenset grunn Norsk vannforening 16. januar 2017 Erlend Sørmo Hva er forurenset grunn? Definisjon fra Forurensningsforskriften 2: 1. Jord eller berggrunn der konsentrasjonen

Detaljer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer COWI AS FBSE-2011/33 FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ POSTBOKS 405 SENTRUM 0103 OSLO NORGE TLF: 815 70 400 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo

Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer