Vedtak om omgjøring av tillatelse etter forurensningsloven for Statfjord

Transkript

1 Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, Deres ref.: Jan Arve Einarsen Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2509 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om omgjøring av tillatelse etter forurensningsloven for Statfjord Miljødirektoratet innfører krav om at det skal gjennomføres risiko- og teknologivurderinger for utslipp av produsert vann på Statfjord. Kravene innføres ved omgjøring av eksisterende tillatelse etter forurensningsloven til produksjon for Statfjord, ved at det tas inn nye vilkår under punkt 13 om: gjennomføring av EIF-beregninger for produsert vann og rapportering av resultater innen 15. mars 2015 etablering av lokalt beste praksis for drift og vedlikehold av renseanlegg og rapportering av resultater innen 15. mars 2015 gjennomføring av teknologi- og kost/nyttevurderinger for installasjoner med EIF større enn 10 eller oljeinnhold i produsert vann som slippes til sjø større enn 30 mg/l og rapportering av resultater fra vurderingene 15. mars 2016 gjennomføring av risikovurderinger med WET-tilnærming for produsert vann for installasjoner med maksimal EIF større enn 10 og rapportering av resultater innen 15. mars Videre tas det under punkt 5.1 inn vilkår om at praksis for drift og vedlikehold av renseanlegget for oljeholdig vann som slippes til sjø, skal revideres årlig. Oppdatert tillatelsesdokument følger vedlagt. Vi viser til vårt varsel om vedtak datert 4. juli 2014, brev fra Norsk olje og gass datert 12. september med kommentarer til varselet og til tillatelse datert 21. desember 2002 for Statfjord, sist endret 26. november Miljødirektoratet fatter med dette vedtak om omgjøring av tillatelse til produksjon og drift for Statfjord. Tillatelsen er endret med hjemmel i forurensningsloven 18, første ledd nr. 2. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 1 Bakgrunn Petroleumsvirksomheten har oppnådd store miljøforbedringer som følge av målet om null utslipp av olje og miljøfarlige stoff til sjø, som først ble introdusert i Men utslippsreduksjonen av olje og miljøfarlige stoff som følger produsert vann er langt fra målet. Miljødirektoratet har derfor varslet operatørene om at vi vil vurdere flere tiltak for å redusere disse utslippene. Partene i OSPAR-konvensjonen har blitt enige om at alle installasjoner innen OSPARs virkeområde skal gjennomføre jevnlige miljørisikovurderinger og vurdere relevante tiltak for å redusere risiko knyttet til utslipp av produsert vann gjennom såkalt Risk Based Approach (RBA). Dette er nedfelt i OSPAR Recommendation 2012/5 (OSPAR 2012/5). Alle installasjoner skal være vurdert innen Norge må rapportere årlig fremdrift i dette arbeidet til OSPAR. Miljødirektoratet vil følge opp OSPAR-konvensjonen ved å implementere OSPAR 2012/5 i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Endringene av forskriftene vil bli gjennomført i henhold til ordinær forskriftsprosedyre, inkludert konsekvensvurdering og høring. Inntil forskriftsendringene trer i kraft, stiller Miljødirektoratet tilsvarende krav gjennom vedtak om omgjøring av den enkelte tillatelse. Miljødirektoratet har hatt dialog med Norsk olje og gass, på vegne av operatørene på norsk sokkel, for å finne en best mulig implementering av OSPAR 2012/5 i Norge. Kravene er utarbeidet i samråd med industrien og omtales nærmere nedenfor. 2 Saksgang Operatører med felt i drift ble forhåndsvarslet i henhold til forurensningsforskriften 36-4, med mulighet til å uttale seg innen 12. september Operatørene leverte en felles uttalelse gjennom Norsk olje og gass. Av uttalelsen framgår det at operatørene i hovedsak er positive til de varslede krav, med unntak av at de mener at det er unødvendig å gjennomføre nye vurderinger av om teknologi for vannrensing er best tilgjengelig (BAT) før ny teknologi blir tilgjengelig, eller det gjøres større endringer i drift, eller bytte av teknologi eller driftsrutiner. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsen i behandlingen av saken. 3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav 3.1 Gjeldende krav og mål Krav knyttet til utslipp av oljeholdig vann, herunder produsert vann, fremkommer i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) 60. I henhold til denne bestemmelsen skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø være så 2

3 lavt som mulig, men uansett ikke overstige 30 mg/l. Dette innebærer at operatøren skal tilstrebe å redusere oljeinnholdet ytterligere, selv om det ligger under den absolutte grensen 30 mg/l. Dette kravet underbygges av øvrige krav i HMS-forskriftene om risikoreduksjon, oppfølging og forbedring. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 angir prinsipper for risikoreduksjon, blant annet krav om bruk av BAT. Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften) stiller spesifikke krav til oppfølging og forbedring i 7 og 19 23, blant annet krav til kontinuerlig forbedring og mål. I tillegg er det stilt krav om at Miljødirektoratet skal opplyses om endringer i risikoen for forurensning jf. styringsforskriften 34 første ledd bokstav b. Nullutslippsmålet for olje og miljøfarlige stoffer til sjø fra petroleumsvirksomheten ble etablert i St.meld. nr. 58 ( ) om Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Målet ble utdypet i St.meld. nr. 25 ( ) og er senere presisert og spesifisert i en rekke Stortingsmeldinger, sist i St.meld. nr. 26 ( ). Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. 3.2 Gjennomføring av stoffbaserte risikovurderinger for utslipp av produsert vann Gjennom vårt nasjonale arbeid mot nullutslipp av olje og miljøfarlige stoff til sjø har operatører på norsk sokkel gjennomført risikovurderinger med bruk av Dose-related Risk and Effect Assessment Model (DREAM) og Environmental Impact Factor (EIF) i over 10 år. Dette har så langt vært et frivillig tiltak for de norske operatørene. DREAM er et verktøy for å utføre risikovurderinger basert på giftigheten til de enkelte komponentene i produsert vann. OSPAR har utarbeidet en omforent liste av grenseverdier for giftighet, såkalte "Predicted No Effect Concentrations" (PNECs), for de mest vanlige naturlig forekommende stoffene i produsert vann. Noen av disse verdiene avviker fra de verdiene som er brukt av norske operatører i EIF-beregningene så langt. Det vil derfor være nødvendig at operatørene oppdaterer risikovurderingene sine med nye PNEC-verdier. På denne bakgrunnen pålegges operatøren å gjennomføre risikovurderinger i form av EIFberegninger på hver enkelt installasjon med utslipp av produsert vann. Beregningene skal gjøres med ulike metoder for å kunne sammenligne resultatene og avspeile utviklingen i tid: 1. EIF-beregninger med opprinnelig EIF-metode, dvs. med bruk av tidligere PNECverdier for naturlige forekommende stoffer, maksimum og tidsintegrert EIF, med vekting. 3

4 2. EIF-beregninger som gitt under punkt 1, men hvor gamle PNEC-verdier er erstattet med nye OSPAR PNEC-verdier. 3. EIF-beregninger med bruk av nye OSPAR PNEC-verdier for naturlige forekommende stoffer og tidsintegrert og maksimum EIF, uten vekting. Beregningene skal også omfatte tilsatte komponenter i produsert vann. Resultatene fra vurderingene, inkludert alle beregnede verdier for EIF, skal rapporteres til Miljødirektoratet innen 15. mars Operatøren kan om ønskelig inkludere dette i årsrapporten, jf. styringsforskriften 34 første ledd bokstav c. 3.3 Gjennomføring av risikovurderinger for utslipp av produsert vann med WET- tilnærming OSPAR 2012/5 gir stor frihetsgrad i hvordan risikovurderingene skal gjennomføres, blant annet om de skal være stoffbasert eller basert på Whole Effluent Toxicity (WET) eller en kombinasjon av disse. DREAM er, som nevnt over, et stoffbasert verktøy. I dialogen Miljødirektoratet har hatt med operatørene, er det identifisert et behov for å gjennomføre risikovurderinger også ved bruk av WET-tilnærmingen. Hensikten med dette er å kunne verifisere at man ikke utelukker vesentlige risikobidrag fra ukjente stoffer i det produserte vannet, for eksempel fra den så kalte UCM-fraksjonen (Unresolved Complex Mixture). Miljødirektoratet pålegger operatøren å gjøre WET-verifisering for installasjoner som får tidsintegrert EIF større enn 10 ved bruk av nye OSPAR PNEC-verdier for naturlige forekommende stoffer, uten vekting. Resultatene skal rapporteres til Miljødirektoratet innen 15. mars Operatøren kan om ønskelig inkludere dette i årsrapporten, jf. styringsforskriften 34 første ledd bokstav c. 3.4 Kontinuerlig forbedring og bruk av BAT I henhold til aktivitetsforskriften 60, skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø være så lavt som mulig. Dette innebærer som nevnt over at operatøren skal tilstrebe å redusere oljeinnholdet ytterligere, selv om det ligger under den absolutte grensen 30 mg/l. Det følger av rammeforskriften 11 at "den ansvarlige skal velge de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene som ( ) gir de beste resultatene". Samtidig stiller rammeforskriften 15 og styringsforskriften 23 krav til kontinuerlig forbedring. Denne innebærer at resultatene fra risikovurderingene skal brukes videre i nye vurderinger av beste tilgjengelige teknikker (BAT) og mulige tiltak for å redusere miljørisiko på hvert felt. God og stabil drift av renseanlegg har stor betydning for ytelsen og dermed for miljørisikoen knyttet til utslipp av produsert vann. Operatørene har derfor foreslått at hver enkelt installasjon skal etablere en lokal beste praksis for drift og vedlikehold av renseanlegget, og at denne skal revideres årlig for å sikre kontinuerlig forbedring. 4

5 Norsk olje og gass har kommentert at det ikke har kommet vesentlige nyvinninger på teknologiområdet når det gjelder behandling av produsert vann på mange år, og viser til Oljedirektoratets rapport "Miljøteknologi" fra De mener derfor at det ikke er nødvendig å gjøre BAT-vurderinger knyttet til teknologi før det blir kjent ny renseteknologi, med det mindre gjøres større endringer på et felt, inkludert bytte av teknologi eller driftsrutiner. Miljødirektoratets vurdering er at når nullutslippsmålet ikke er nådd med hensyn til olje og naturlig forekommende komponenter, er det nødvendig å på nytt gjennomgå tiltak som kan bidra til å nå dette målet. Vår vurdering er dessuten at det har skjedd teknologiutvikling de senere år, og vi er ikke kjent med at alle operatører har oppdatert sine tidligere vurderinger av muligheter og kostnader knyttet til implementering av forbedret teknologi. I tråd med forslag fra industrien, gjennom Norsk olje og gass, pålegges operatøren å etablere en lokal beste praksis for drift og vedlikehold av renseanlegget på alle installasjoner som har utslipp av produsert vann og rapportere om resultatet og implementeringen til Miljødirektoratet innen 15. mars Operatøren kan om ønskelig inkludere dette i årsrapporten, jf. styringsforskriften 34 første ledd bokstav c. Etablert beste praksis skal deretter revideres årlig. I tillegg skal nye teknologivurderinger gjennomføres for alle installasjoner med tidsintegrert EIF er større enn 10 med bruk av nye OSPAR PNEC-verdier for naturlige forekommende stoffer, uten vekting, eller dersom oljeinnholdet i vann som slippes til sjø er større enn 30 mg/l. Slike vurderinger skal også innebære en vurdering av kostnader forbundet med de ulike tiltakene sett opp mot miljøgevinsten. Frist for gjennomføring og rapportering av slike vurderinger er 15. mars Operatøren kan om ønskelig inkludere dette i årsrapporten, jf. styringsforskriften 34 første ledd bokstav c. Disse rapportene vil være grunnlag for Miljødirektoratets vurdering av behov for feltspesifikke krav. Vi forventer at operatøren vurderer tilgjengelig teknologi også for installasjoner med mindre risikobidrag, jf. rammeforskriften 15 og styringsforskriften 23, men at det normalt ikke vil være nødvendig med detaljerte kost-/nyttevurderinger for implementering av dyr teknologi. 4 Oppfølging Tilbakemeldingene fra operatørene vil være grunnlag for vår videre prosess for å implementere OSPAR 2012/5 og følge opp nullutslippsmålet. Resultatene fra risikovurderingene og konklusjonene fra teknologi- og kost-/nytte-vurderingene vil bidra til å identifisere gjennomførbare tiltak for ytterligere reduksjon i miljørisiko på hvert felt. 5

6 Miljødirektoratet vil i tillegg rapportere status til OSPAR årlig fram til Etter det vil man i OSPAR vurdere oppnådde resultater og om OSPAR 2012/5 fungerer etter hensikten. 5 Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Rapportere resultater fra EIF-beregninger. 15. mars Rapportere om resultater og implementering av 15. mars beste praksis for drift og vedlikehold av renseanlegg Rapportere resultater fra teknologi- og kost- 15. mars /nyttevurderinger Rapportere sammenlikning av EIF-beregning med risikovurdering basert på WET 15. mars Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 7 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 5 500,- for Miljødirektoratets endring av tillatelsen. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 8 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. 6

7 Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Bjørn A. Christensen sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse for Statfjord Kopi til: Oljedirektoratet Postboks Stavanger Petroleumstilsynet Postboks Stavanger 7