ShellExploration & Production

Transkript

1 ShellExploration & Production Miljødirektoratet Postboks5672Sluppen 7485Trondheim Attn BentBarmanSkaare A/S Norske Shell P.O. Box Tananger Norway Mobiltelefon Deresref: Vår ref: Dato: Mdir Søknadom tillatelse til virksomhetetter forurensningsloven Utslipp av kjemikalier i forbindelsefrakobling av kontrollkabler knyttet til brønn A53,A55og A58på Draugenfeltet I henholdtil 11i forurensningslovensøkera/s NorskeShellsomoperatørfor Draugen feltetom tillatelsetil utslippavkjemikalieri forbindelsemedfrakobling(kutting)av kontrollkablerknyttettil 3 brønner. Det henvisesogsåtil følgendetidligereinnsendtsøknader,somer til behandling: Bruk avkjemikalieri forbindelsemedklargjøringfor frakoblingavproduksjonsrør knyttettil A53 samtutslippavkjemikalieri forbindelsemedfrakoblingav produksjonsrørknyttettil A53,A55ogA58 pådraugenfeltet. Bruk og utslippavkjemikalieri forbindelsemedbrønnintervensjonpåa58 brønnen pådraugenfeltet. 1. Innledning Draugenfeltetliggerca.150km nordvestfor Kristiansund.Kortesteavstandtil lander 65 km,sulai Sør-Trøndelag.Figur2. Feltetble oppdageti 1984i forbindelsemedletebrønn6407/9-1 som vistesegå inneholde olje i Øvre Jurasandlag,under1596mTVDSS.Brønntestervisteat feltetvar drivverdig,og 5 nye letebrønner ble boret i tidsrommetfra november1984til februar1986som et ledd i å kartleggefor planleggingavfelt-utbyggingen. Foretaksregisteret.nr.:NO

2 Norske Shell er Operatør av Draugenfeltet. Partnere og eierandeler i lisensen er som følger: Chevron Norge AS 7,56%, Petoro 47,88%, Shell 44,56 Utvinningslisens PL093 innbefatter en avtale mellom Norske Shell, Ptil og OD om at levetiden på Draugen plattformen går ut 31. desember Norske Shell søkte derfor i desember 2012 om samtykke for bruk av Draugen plattform utover den opprinnelige levetiden. Den omsøkte perioden er ut lisensperioden (9. mars 2024) etter avtale med Ptil og OD. I tillegg vil grunnlaget for alle analyser og vurderinger knyttes opp mot en levetid frem til 2036 som innbefatter produksjon fra Draugen reservoaret. Norske Shell har etablert Draugen Lifetime Extension prosjektet for å sikre at alle de nødvendige analysene og vurderingene er foretatt for å vise at det blir forsvarlig å bruke Draugen fram til Prosjektet dekket GBS, oversider, plattform- og undervannsbrønner og undervannsinnretninger. Figur 1: Draugen feltet 2

3 2. Utslipp til sjø i forbindelse med frakobling (kutting) av 3 kontrolkabler knyttet til brønn A53, A55 og A58 Kjemikaliene i disse kablene er tidligere omsøkt og godkjent for drift (ref tillatelse 2011/ utstedt ). Klargjøring for frakobling av kontrollkablene er beskrevet i tidligere innsendt søknad, som omhandler bruk av kjemikalier i forbindelse med klargjøring for frakobling av produksjons-rør knyttet til A53 samt utslipp av kjemikalier i forbindelse med frakobling av produksjons-rør knyttet til A53, A55 og A58. Hydraulikklinjene i kontrollkablene spyles/skylles med sjøvann fra Draugen plattformen. Dermed reduseres innholdet av gjenværende hydraulikk-væske med opp mot 75%. De resterende 25% er gjenværende hydraulikkvæske i linjer som ikke er tilgjengelig for spyling/skylling fra Draugen, samt en (1) defekt (kjent) linje som ikke kan skylles. Høy utskiftingsgrad i skyllbare linjer fås pga at hydraulikkvæskene er vannbasert og har bortimot lik tetthet med vann (beskrevet som alternativ 1 i tabell 2.1). Kontrollkabelen kobles så fra brønnhodet og blir liggende på havbunnen med en stengeventil som hindrer utslipp til det ytre miljø. Videre blir endestykket (ca 20 meter som ikke er steindumpet) kuttet, og deretter fjernet fra feltet. Kontrollkabelen ligger nå åpen mot sjø, og det vil være en mulighet for at resterende innholdet vil kunne lekke ut over tid. Alternative løsninger før kontrollkablene kuttes er som følger: Koble fra kontrollkabel, sette på en modifisert undervanns-kontroll modul (SCM- Subsea Control Module) og spyle/skylle kabelen ren for kjemikalier opp mot Draugen plattformen med støtte fra et offshore fartøy. Videre blir endestykket (ca 20 meter som ikke er steindumpet) kuttet, og deretter fjernet fra feltet. Dette vil kunne medføre opp mot 97% fjerning av kjemikaliene i kontrollkablene (beskrevet som alternativ 2 i tabell 2.1). Denne metoden muliggjør skylling av alle linjer som inneholder hydraulikkvæske, bortsett fra den ene defekte (kjente) linjen, derav et mindre utslipp (potensielt). Koble fra kontrollkabel med støtte fra et offshore fartøy, la den ligge til en har fått laget en spyleflens (ca. 1 år) og deretter spyle kabelen ren for kjemikalier opp mot Draugen plattformen med støtte fra et offshore fartøy. Videre blir endestykket (ca 20 meter som ikke er steindumpet) kuttet, og deretter fjernet fra feltet. Dette vil kunne medføre opp mot 95% fjerning av kjemikaliene i kontrollkablene (beskrevet som alternativ 3 i tabell 2.1). Denne metoden muliggjør også skylling av alle linjer som inneholder hydraulikkvæske, bortsett fra den ene defekte (kjente) linjen, derav et mindre utslipp (potensielt). 3

4 Tab 2.1 Oversikt over de ulike løsningene samt ulike typer risikoer forbundet med disse. Det er sannsynlig at man klarer å fjerne mesteparten av hydraulikkvæsken i kontrollkabelen ved bruk av alle metodene/alternativer, men det er likevel en viss mulighet for at man ikke lykkes. Det er derfor satt opp to scenarioer i tabellen; en best case og en worst case. Alternativ 1 (valgt løsning/kjent metode): Alternativ 2 (ny metode, ikke tidligere utført av Shell): Alternativ 3 (ny metode, ikke tidligere utført av Shell): Risiko Skylling fra Draugen Skylling m/modifisert SCM Skylling m/spyleflens Utslipp hydraulikkvæske fra 3 kontrollkabler (best case) 1899 liter 226 liter 306 liter Utslipp hydraulikkvæske fra 3 kontrollkabler (worst case) 7993 liter 7993 liter 7993 liter Utslipp metanol liter liter liter Utslipp produksjonskjemikalier (scaleinhibitor/meg/van n) 2973 liter 2973 liter 2973 liter Utslipp til luft (CO2, NOx, nitrate partikler) 0 CO2/NOx: 1244/27 tonn CO2/NOx: 1244/27 tonn Annen HMS risiko Lav Høy* Høy* Kost 20 mill NOK 48 mill NOK 116 mill NOK * Økt eksponering overfor personell på fartøy pga antall offshore døgn (14 døgn) 1. Risiko ved de ulike aktivitetene: HMS risiko Alternativ 1 benytter en kjent operasjon utført fra Draugen plattform, uten bruk av fartøy. Operasjonene for alternativ 2 og 3 vil i tillegg til personell på Draugen ha personell ombord på offshore fartøy noe som vil medføre betydelig økning i eksponering, på grunn av ekstra offshore døgn (minimum 14 døgn) samt ekstra døgn på onshore basen (minimum 7 døgn). Disse operasjonene inkluderer blant annet: tungløft, arbeid med trykksatte systemer og kabel operasjoner (bruk av ROV). Utslipp til luft Alternativ 2 og 3 vil medføre økt utslipp til luft av CO2, NOx og nitrate partikler fra offshore fartøy i forhold til alternativ 1. Kost Alternativ 2 og 3 vil medføre økt kostnad, både i forhold til antall døgn med offshore fartøy men også på grunn av den modifiserte undervanns-kontroll modulen (alt 2) og spesiallaget spyleflens (alt 3 i tab 2.1). Siden dette er tidligere uprøvede metoder i Shell er det knyttet 4

5 usikkerhet til om de vil fungere i henhold til teorien. Risikoen er dermed at tidsanslaget og også kostnader kan være for lavt i forhold til å oppnå de ønskede resultater. 2. Tidsplan Frakobling og kutting av kontrollkablene A53 og A58 er planlagt i 2014, mens A55 kampanjen er planlagt i Oversikt over totalt utslipp til sjø av omsøkte kjemikalier i forbindelse med kutting av kontrollkablene Tabellen under viser totalt utslipp til sjø av kjemikalier per fargekategori i forbindelse med kutting av kontrollkablene ved bruk av valgt løsning (alternativ 1): Handelsnavn Funksjon Miljø-klassifisering Maksimalt utslipp av kjemikalier [kg] Oceanic HW540 v2 (best case) Hydraulikkvæske svart 2013* Oceanic HW540 v2 (worst case) Hydraulikkvæske svart 8478* Metanol Hydrathemmer Grønn MEG Hydrathemmer Grønn 2179 SI 4575 Avleiringshemmer Gul 205 *Tabellen viser to scenarioer for de svarte kjemikaliene: en best case og en worst case. Tabellen under viser utslipp av samtlige komponenter per fargekategori det her søkes om i forbindelse med kutting av kontrollkablene, både best case og worst case. Det er worst case tilfellet som det her søkes utslippstillatelse for. Fargekategori Utslipp pr fargekategori [kg] best case Utslipp pr fargekategori [kg] worst case * Grønn Gul Rød 4,43 18,7 Svart 3,62 15,26 *omsøkte mengder 4. Biologiske ressurser Rødlistet dypvannskorallrev forekommer i Haltenbanken-området, hvor Draugen-feltet ligger. I løpet avhøsten 2011 gjennomførte Shell en studie av truet marin fauna på Draugen-feltet. Undersøkelsen ble gjennomført med ny teknologi som muliggjør kartlegging av mulige korallstrukturer i området. Undersøkelsen indikerte korallstrukturer i områdene rundt Draugen. På bakgrunn av denne informasjonen, valgte Shell å gjennomføre en ny spesialstudie ved bruk av ROV for en mer detaljert observasjon. Analysen av video og bildematerialet ble utført av DNV. Konklusjonen var at ingen rødlistede svamparter eller svamphabitattyper ble registrert i det tolkede videomateriale fra Draugen. Rødlistede koraller ble observert i enkelte områder. 5

6 I området rundt utslippspunktene (der produksjonsrøret og kontrollkablene skal kuttes), er det gjort en undersøkelse på om det finnes korallstrukturer i nærheten. Følgende funn ble gjort: A53: Nærmeste korallstruktur til A53 er et lite rev, nr 859, som ligger i et pløyemerke (figur over). Avstand mellom brønn og rev er 340 m. Retninger er Øst/Nord-Øst. Dette er i strømretningen fra brønnen, men revet er av mindre størrelse og A53 kontrollkabelen har minst kjemikalievolum av de 3 kablene beskrevet i søknaden. A55: Nærmeste PCF til A55 er et rev som ligge på en høyde og har nr 902 (se figur over). Avstand mellom brønn og rev er 1055 m. Retningen er sørvest for A55, og dermed motstrøms utslippspunktet. 6

7 Brønn A58, Husmus I Husmus området har man dessverre ikke noen gode kart som viser topografien i sjøbunnen, unntatt noen data fra kartlegging i forbindelse med Haltenpipe. Disse viser at det er noen spredte rev i området. Havforskningsinstituttet har utført litt visuell inspeksjon i området og har funnet indikasjoner på et rev som ligger ca. 1 km rett syd for A58. Dette er også motstrøms utslippspunktet for kontrollkabelen og produksjonsrøret. 5. Miljøevaluering av kjemikalier og begrunnelse for valg Kjemikaliene er kategorisert i henhold til Aktivitetsforskriften 62. I henhold til nullutslippsmålet, aktivitetsforskriften 65, samt interne krav og retningslinjer skal et eventuelt valg og bruk av røde kjemikalier begrunnes og behov for svarte kjemikalier skal særskilt begrunnes. Det skal foreligge utfasningsplaner for kjemikalier som ikke er miljømessig akseptable. For HOCNF-skjema (miljødatablad) henvises til NEMS Chemicals databasen. Svarte kjemikalier Oceanic HW540 Oceanic HW 540 er miljøklassifisert som et svart kjemikalie, og benyttes som hydraulikkvæske i kontrollkablene på Draugen som styrer brønnene fra plattformen. Kjemikaliet inneholder 0,18% svarte-, 0,22% røde-, 4,16% gule- og 95,44% grønne komponenter. De svarte komponentene har lav nedbrytbarhet, er giftig for fisk, sjøloppe og alger, men lave bioakkumulerende egenskaper. De røde komponentene er giftig for fisk, sjøloppe og alger, men mindre giftig for organismer i sedimenter. I tillegg er de røde komponentene ikke bioakkumulerende og har også høy nedbrytbarhet. De gule kompnentene har lave bioakkumulerende men moderate giftige egenskaper. I tillegg har noen av de gule komponentene lavere nedbrytbarhet (Y2 klassifisert). De grønne komponentene er lett nedbrytbare og har lav giftighet. Produktene er oppført på OSPAR s liste over stoffer som anses å medføre lav risiko for miljøet. Røde kjemikalier Søknaden omfatter ikke røde kjemikalier. Gule og grønne kjemikalier Avleiringshemmer/scaleinhibitor (SI-4575) SI-4575 er klassifisert som et gult kjemikalie og benyttes som avleiringshemmer i produksjonslinjene opp mot Draugen for å unngå ulike typer scaleavleiringer i produsert vann. Kjemikaliet inneholder 50% gul komponent og resten vann. Den gule komponenten forventes å brytes ned fullstending, men ikke like raskt som f.eks grønne komponenter. Komponenten er ikke giftig og har heller ingen bioakkumulerende egenskaper. 7

8 Monoetylenglycol (MEG) og metanol Monoetylenglycol (MEG) og metanol er miljøklassifisert som et grønt kjemikalie. Kjemikaliene blandes med vann for preservering av undervannsmoduler, skylling og trykktesting av rørledningene. Ved skylling av rørledningene for å fjerne hydrokarboner før frakobling vil kjemikaliet føres opp til Draugen platformen. MEG og metanol er lett nedbrytbart i aerobe omgivelser og har lav giftighet. Nedbrytningsproduktene i aerobt miljø er etanol og eddiksyre. MEG er oppført på OSPAR s liste over stoffer som anses å medføre lav risiko for miljøet. 6. Miljørisikovurdering (PEC/PNEC) En miljørisikovurdering for et stoff er en sammenlikning av den beregnede terskelen for biologiske skadeeffekter (PNEC: Predicted No Effect Concentration) og forventet miljøkonsentrasjon av stoffet (PEC: Predicted Environmental Concentration). PEC/PNEC er det matematiske uttrykket for miljørisiko og utrykker forholdet mellom forventet konsentrasjonen i miljøet (i dette tilfellet havet utenfor Draugen) og den høyeste konsentrasjonen som antas ikke å kunne gi negative miljøeffekter. Dersom dette forholdet >1, kan det være en uakseptabel risiko forbundet med utslippene. Ved PEC/PNEC <1 anses risiko for miljøeffekter å være tolererbar. Det er gjort en enkel PEC/PNEC analyse ved å benytte laveste oppgitte PNEC verdi for den svarte komponenten i hydraulikkvæsken og utslipp fra den kontrollkabelen med størst volum av HW540. Dette gav oss en PEC/PNEC på ca 3400 og altså >> 1. Fortynningsfaktor ble ikke benyttet i denne analysen. 7. Spredningsanalyse Det er også gjort en enkel spredingsanalyse basert på Henrik Rye s (Sintef) spredningsmodel, der man ved hjelp av ulike parametre (diffusjonshastighet, vertikal miksing, horisontal strømsningshastighet for Draugen området) kom frem til at; ved antatt utslippsrate på 0,0025 l/h og maks hydraulikkvæske i kabelen (worst case) vil den svarte komponenten bruke ca 277 meter for å bli fortynnet nok til at man har en akspetable miljørisiko (dvs PEC/PNEC < 1). Til sammenligning er den nærmste korallstrukturen 340 meter unna A53 brønnen. 8. Oppsummering/Konklusjon Ved å spyle/skylle fra Draugen plattformen kan man med stor sannsynlighet redusere innholdet av hydraulikkvæske i kontrollkabelen opp mot 75%. Samtidig unngår man bruk av offshore fartøy og dermed også en moderat mengde utslipp til luft. Man unngår også ulike typer HMS eksponering for personell ombord på offshore fartøyet i forbindelse med denne operasjonen. I tillegg vil kosten reduseres ved å gå for valgt løsning. Den valgte metoden er også tidligere benyttet og med et godt resultat. De øvrige metodene er foreløbig uprøvede for Shell. 8

9 De svarte og røde komponentene utgjør en liten del av det totale volumet i hydraulikkvæsken. På grunn av lav utslippsrate, antas det også at eksponeringen er lav. I tillegg viser spredingsanalysen at man ved ca meter fra utslippspunktet vil ha en akspetabel miljørisiko av utslippet. I tillegg er kampanjene lagt til et tidsrom utenfor gytetid. Etter en gjennomgang av alle valgte metoder, teknikker og kjemikalier mener vi at utslippet representerer ALARP. Ved behov for ytterligere opplysninger kan undertegnede eller Martin Jensen kontaktes. Med hilsen A/S Norske Shell Nina Thowsen Business Opportunity Manager Dette brevet er godkjent elektronisk og mangler derfor signatur 9