ÅRSRAPPORT Prosjektgruppa for Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag v/ prosjektleder Arne E. Tveit

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2011 Prosjektgruppa for Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag v/ prosjektleder Arne E. Tveit Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag Side 1

2 Innhold 1. Nasjonale føringer Organisering... 3 Styringsgruppen... 4 Prosjektgruppen... 4 Styringsrådet Samarbeid Regionalt nettverk Politiske saker Prosjekt... 7 Implementering av individuell plan i Sampro... 7 Innsatsteam... 8 Kreft og lindring Kroniske lungesykdommer Internundervisning Finansiering Utfordringer i Det kan bemerkes at en i årsrapporten veksler mellom benevnelsen undervisningssykehjem / undervisningshjemmetjenesten og utviklingssenter. Fra er det sistnevnte benevnelse som gjelder, altså Utviklingssenter for hjemmetjenester/ sykehjem. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag Side 2

3 Styringsrådet (samarbeidsaktører 14) 1. Nasjonale føringer Etablering av Utviklingssentre for hjemmetjenester er en relativ ny og omfattende satsing innen helse- og omsorgssektoren hvor det gis tilskuddsmidler over statsbudsjettet til særskilte utviklingstiltak. Tiltaket har som formål å stimulere til fagutvikling, praksisnær forskning, utvikling av gode læringsmiljøer og økt kunnskap om tjenestens behov for kompetanseutvikling. Gjennomføring av tiltakene skal gi styrket faglig kompetanse og bidra til god kvalitet i hjemmetjenesten. Samtidig legges vekt på styrking av brukermedvirkning og ny kunnskap om organisering og bemanning av tjenestene. Utviklingssentre for sykehjem ble etablert fra 1999, ett i hver helseregion. I Midt-Norge var Søbstad Helsehus i Trondheim først ute. Utviklingssenter for sykehjem (tidl. kalt undervisningssykehjem) i Nord-Trøndelag ble tildelt Verdal bo- og helsetun i 2007, et sykehjem med 73 plasser, etablert i februar I Møre- og Romsdal har Rokilde sykehjem i Kristiansund denne funksjonen. Utviklingssentre for hjemmetjenester, ett i hvert fylke (tidl. kalt undervisningshjemmetjenester) ble utpekt sommeren Etableringen ble sett på som et viktig tiltak for videre utvikling av helse- og omsorgstjenesten i tråd med føringene i Omsorgsplan I Midt- Norge har Ålesund kommune i Møre og Romsdal og Åfjord kommune i Sør-Trøndelag samme status som Stjørdal kommune, med hvert sitt Utviklingssenter for hjemmetjenester. 2. Organisering Høsten 2009 gikk delvis med til å gjøre prosjektet om undervisningshjemmetjenesten kjent i kommunen og med våre samarbeidspartnere. Vi fant ut at det var viktig å få etablert en organisasjon som kunne stå for utviklingen av undervisningshjemmetjenesten i vår kommune. I samråd med etatssjef omsorg ble det besluttet å etablere 3 nivå i prosjektorganisasjonen: Styringsgruppe Prosjektgruppe Styringsråd Dette er forsøkt skissert som satt opp på bildet nedenfor. Prosjektet med utviklingssenter er forankret politisk hos kommunestyret og vår daværende fagkomité, komité omsorg. Likedan er det forankret administrativt på toppnivå hos rådmannen og hos vår etatssjef omsorg med sine enhetsledere. Kommunestyret / Komité omsorg Styringsgruppen (ledergruppa i etat omsorg 20) Prosjektleder Prosjektgruppen (5 enhetsledere, HTV, leder) Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt ? 6? Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag Side 3 Samarbeidsmøte sykehus - kommuner - Levanger 25.mai

4 Styringsgruppen Styringsgruppen består av enhetslederne i etat omsorg med etatssjefen i spissen. Møter i styringsgruppen har vært holdt som en del av enhetsledermøtene. Enhetsledermøtene holdes a.h.onsdag formiddag. Det skrives referat fra møtene. Styringsgruppen består av 16 ledere og 4 i stab, til sammen 20 personer. Møtene ledes av etatssjefen. Prosjektgruppen Prosjektgruppen består av 5 enhetsledere, 1 hovedtillitsvalgt som representerer organisasjonene, og rådgiver ved etatssjefens stab som prosjektleder, til sammen 7 personer. Møtene har vært holdt månedlig, til sammen 12 møter i Det ble sett på som viktig at de ulike tjenesteområdene i etat omsorg skulle være representert i prosjektgruppa. Det var viktig at prosjektet ikke bare arbeidet med den tradisjonelle eldreomsorgen. Dette førte til at også tjenesteområdene innen miljørarbeidertjenesten/tjenester til psykisk utviklingshemmede, rus, psykiske lidelser, demens, institusjonstjenesten ble representert. Dette er prosjektgruppa: 1. Ann Helen Børstad - Enhetsleder Halsen sone (hjemmetjeneste/bosenter) 2. Ann Sissel Helgesen - Enhetsleder ved Værnesregionen Distriktsmedisinsk senter (VR DMS) 3. Rune Hyldmo - Enhetsleder ved Oppfølgingstjenesten (psykisk utviklingsh./ rus/ psykiske lidelser) 4. Geir Almli - Enhetsleder Fosslia Bosenter (demente) ut august 2011 Liv Heidi Valla - Enhetsleder Fosslia Bosenter (demente) fra september Åse Slind - Enhetsleder Miljøarbeidertjenesten (psykisk utviklingsh.) 6. Mai-Lis Skrede - Hovedtillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund (NSF) 7. Arne E. Tveit - Rådgiver ved Etat omsorg - prosjektleder Styringsrådet Vi hadde ønske om et bredt sammensatt styringsråd, med representanter fra utdannings- og forskningsmiljø og fra viktige samarbeidsaktører. Etter en del henvendelser fikk vi samlet en meget kompetent gruppe av fagfolk til styringsråd for utviklingssenteret for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag: 1. Ann Inger Leirtrø - Enhetsleder ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) 2. Aud Evensen - Høgskolelektor ved Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Nord- Trøndelag 3. Einar Holand - Rådgiver ved Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) 4. Grete Skjøstad - Ergoterapeut ved fysio-/ergoterapitjenesten Stjørdal kommune 5. Inge Falstad - Prosjektleder for Værnesregionen 6. Jarle Holan - Leder for Stjørdal eldreråd, brukerrepresentant for Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 7. Karin Bostad - Rådgiver ved Rusbehandling Midt-Norge 8. Karin Torvik - Forsker ved Senter for omsorgsforskning Midt-Norge Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag Side 4

5 9. Nina Vesterdal - Leder for Mental Helse Stjørdal, brukerrepresentant 10. Svanhild Jenssen - Rådgiver ved Helse Midt-Norge 11. Riina Kiik - Førsteamanuensis ved NTNU 12. Paul Andre Andersson Rådgiver ved Sosial-, helse- og barnevernsavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 13. Une Lyngsaunet Hallem - Prosjektleder for Utviklingssenter for sykehjem i Nord- Trøndelag, Verdal kommune 14. Wenche Dalen - Høgskolelektor ved Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Det gjennomføres møter med styringsrådet hvert halvår. Prosjektgruppen deltar i styringsrådsmøtene. Disse møtene har vært holdt: Tema: Presentasjon av prosjektene så langt: Kroniske lungesykdommer, Kreft og lindring, Tverrfaglig innsatsteam. Årsrapport Planlegging av regional samling for utviklingssentra i Midt-Norge Tema: Prosjektavslutninger. Forventninger til utviklingssentra fra sykehus og kommuner i fylket. Velferdsteknologi. 3. Samarbeid Samarbeid er et stikkord i konseptet med utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Samhandlingsreformen fokuserer på det samme, samarbeid innad i kommunen, mellom kommuner og mellom forvaltningsnivå. Utviklingssentrene er aktive deltakere på flere samhandlingsarenaer. Disse vil også kunne bidra til at vi når våre mål og hjelp til å holde stø kurs i prosjektene våre. Her er skissert noen av samhandlingsarenaene våre: 1. Helsedirektoratet inviterer til nasjonale konferanser med 40 aktuelle kommuner som har utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester oktober 2011 var kommunene samlet i Oslo. Tema var bl.a.: Pasientsikkerhet, Innovasjon i omsorg, Implementering, Skriving på nett, Samarbeid mellom Utviklingssentra og Omsorgsforskningssentra. 2. Utviklingssentra for hjemmetjenester i Møre og Romsdal (Ålesund), Sør-Trøndelag (Åfjord) og Nord-Trøndelag (Stjørdal) ble høsten 2009 invitert med inn i regionalt nettverk sammen med utviklingssentra for sykehjem, fra Kristiansund, Trondheim og Verdal kommune. Nettverket har samlinger 2 ganger pr. år. 3. Utviklingssenteret i Stjørdal har fra starten av hatt en strategi om å benytte ressurspersoner fra styringsrådet i de ulike prosjekta som igangsettes. Det gjelder eksempelvis Fylkesmannen, Senter for omsorgsforskning, RO, Høgskolen i Nord-Trøndelag m.fl. 4. En viktig målsetting for utviklingssentra er å spre erfaring og kunnskap til andre kommuner i fylket. Det er tatt initiativ fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag Side 5

6 utviklingssentra i Verdal og Stjørdal om å slippe til med informasjon og erfaringsspredning i de mange ulike fora som samler fagfolk i nettverk og ledere i hele Nord-Trøndelag jevnlig. 5. Samarbeidet både nasjonalt, regionalt og lokalt er helt i tråd med intensjonen for Samhandlingsreformen. Utviklingssenteret lokalt har allerede stimulert til samarbeid på flere nivå. Her nevnes særlig samarbeidet mellom fylkene i Midt-Norge, mellom sentrale aktører som Fylkesmannen, utdannings- og forskningsmiljøene, og Værnesregionen. Strategiplanen for Utviklingssentra gjennomsyres også av nasjonale føringer fra ulikt arbeid på myndighetsnivå, som St. melding nr.25 Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer, St. melding nr. 47 Samhandlingsreformen rett behandling på rett sted til rett tid og Omsorgsplan Regionalt nettverk I noen år før utviklingssentra for hjemmetjenestene ble etablert har det eksistert et regionalt nettverk i Midt-Norge for de 3 sentra for sykehjem i Kristiansund, Trondheim og Verdal. Høsten 2009 ble de nye utviklingssentra for hjemmetjenester invitert med, Ålesund, Åfjord og Stjørdal. Det gjennomføres nettverkssamling hvert halvår, etter tur i de 6 kommunene med utviklingssentre. I 2011 ble samlinger arrangert i Ålesund og Stjørdal. Samlingene har vært 2- delt. Vertsskapskommunen har hatt ansvaret for dag 1, mens på dag 2 har Senter for omsorgsforskning Midt-Norge hatt regien i Ålesund: På våren 2011 var den regionale samlingen i Ålesund, med tema som: Strategidokumentet, Dialog mellom utviklingssentra i hvert av de 3 fylkene i regionen, Samarbeidsavtale for det regionale nettverket. På dag 2 fra Omsorgsforskningssenteret var tema: Omsorg og behandling av sykehjemspasienter i livets sluttfase, Smertekartleggingsverktøy, Vandreralarm i sykehjem, Dialog-kafe i Stjørdal Høstens samling var 1.-2.november i Stjørdal. Dagene var lokalisert til Ersgard Sør. På dag 1 var tema: Spredningsstrategier i de 6 kommunene, Oppfølging fra Oslo-samlingen i oktober, Utviklingssentra sin rolle i forbindelse med Samhandlingsreformen. Flere kultur-innslag med både sang, musikk og revy satte en fin ramme rundt arrangementet i Stjørdal. På dag 2 fra Omsorgsforskningssentret var tema: Implementeringsstrategier i Utviklingssentra, Etiske utfordringer i forhold til prosjekt og forskning, Publisering/rapportering. 5. Politiske saker Vi har lagt vekt på at prosjektet med undervisningshjemmetjenesten skulle være forankret i administrativ og politisk ledelse. Politisk miljø har fått seg forelagt saksframlegg underveis. I sak til kommunestyret februar 2011 ble det fattet vedtak om videreføring av utviklingssenteret med dets igangsatte prosjekt. Her følger vedtakene fra de politiske sakene: Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag Side 6

7 Sak 15/09 i Komité omsorg (møtedato ) Undervisningshjemmetjenester Søknad om etablering Vedtak: 1. Komité omsorg tar saken til orientering. 2. Komité omsorg stiller seg positiv til premissene i saken, bl.a. at tverrfaglig samhandling og brukermedvirkning er ivaretatt. 3. Komité omsorg ønsker at en representant fra Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne sammen med en representant fra brukergrupper innen det psykiske helsearbeidet deltar i prosjektet for å sikre brukermedvirkning. Sak 71/09 i Kommunestyret (møtedato ) Undervisningshjemmetjenester Oppstart prosjekt Vedtak: 1. Kommunestyret tar saken om oppstart av prosjektet Undervisningshjemmetjenester til orientering. 2. Kommunestyret bevilger kr ,- av kommunale midler til oppstart av prosjektet høsten 2009, og kr ,- til videreføring av prosjektet i (Anmerkning: Bevilgning for høsten 2009 ble ikke iverksatt) Sak 3/11 i Kommunestyret (møtedato ) Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar videreføring av Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag, Stjørdal kommune. 2. Prosjektene vil danne grunnlag for å videreutvikle helse- og sosialtjenesten i kommunen. 3. Etatsjef i enhet Omsorg legger fram rapport om prosjektframgang og måloppnåelse for Kommunestyret èn gang i året. 6. Prosjekt I 2011 ble 4 ulike prosjekt sluttført ved utviklingssenteret vårt. Implementering av individuell plan i Sampro Hensikten med prosjektet har vært å bidra til at flere hjelpemottakere får utarbeidet individuell plan, og at disse planene blir implementert i det elektroniske verktøyet SamPro. Finansiering: Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag har dekket lønnskostnader til prosjektkoordinator i 40 % stilling, og noe driftskostnader. Mål: Formålet med å utarbeide en IP var å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Planen skal inneholde en oversikt over de tiltak og tjenester vedkommende trenger for å leve et så aktivt liv som mulig. Dette kan inkludere helsetjenester, sosialtjenester, trygdeytelser, utdanning, attføring og arbeid. En IP skal inneholde en oversikt over tjenestemottakers mål, ressurser og behov for tjenester, samt de tiltak og virkemidler som kan være aktuelle for tjenestemottaker. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag Side 7

8 Delmål Alle enheter i etat omsorg skal ha kunnskap om Sampro Utvalgte/aktuelle enheter skal ta i bruk systemet før utgang av Alle samarbeidspartnere/plandeltakere og aktuelle planeiere skal ha kjennskap til Sampro Overføre eksisterende IP fra Profil til Sampro. Tiltak Få en oversikt over hvor mange som har IP registrert i Profil. Oppdatere de rutiner som finnes internt som omhandler IP. Innhente informasjon fra andre kommuner som har erfaring med SamPro, bla. Trondheim, Verdal, Levanger, Meråker, Selbu, Helseforetaket. Informasjonsformidling til deltakerne i opplæring av SamPro. Internundervisning i etat omsorg om IP. Bistå koordinatorene for IP på de ulike enhetene. Kontakt med NAV, kommuneoverlegen, Senter for omsorgsforskning, IT-representanter, brukerrepresentanter, rusforetak, RIO m.fl. Opplæring av aktuelle samarbeidspartnere innen helsestasjon, skole, PPT, distriktspsykiatrisk senter, andre kommuner. Spredning Spre informasjon og kunnskap om systemet til de som ikke er blitt inkludert i opplæringen så langt. Det er ønskelig å spre erfaringer/resultater via hjemmesiden/intranettsiden vår. Gjennomføre workshop, som bl.a. Verdal/Levanger har god erfaring med. Bistå koordinatorer/tjenesteytere der det er behov for det. Delta i nettverkssamlinger om SamPro i Værnesregionen og kommuner i Nord-Trøndelag. Fortsette innhentingen av erfaringer som andre kommuner har omkring SamPro. Prosjektkoordinator har vært Sissel Risberg, ansatt ved Barne- og avlastningstjenesten i Stjørdal kommune. Prosjektets varighet var fra januar 2010 til desember Innsatsteam Prosjektet ville prøve ut effekten av tverrfaglig innsatsteam. Effekten ble prøvd ut på funksjonsnivå etter brudd eller protesekirurgi i underekstremiteter. Finansiering Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag dekket lønnskostnader til prosjektleder i 20 % av hennes 40 % stilling. Resten dekkes av prosjektmidler fra Værnesregionen. Værnesregionen har bekostet i tillegg 50 % stilling på hver av 3 prosjektmedarbeidere, en sykepleier, en fysioterapeut og en ergoterapeut. Samarbeidspartnere Pilotprosjektet gjennomføres i Stjørdal kommune og er lokalt et samarbeid mellom Fysio- og ergoterapitjenesten, DMS, hjemmesykepleien, Brukerkontor og Sykehuset Levanger. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag Side 8

9 Bakgrunn for prosjektet Bakgrunnen for studien er en kombinasjon av nasjonale, regionale og kommunale helsepolitiske føringer og strategier, samt konkrete utfordringer i rehabiliteringsarbeidet i Værnesregionen. En reduksjon i antall rehabiliteringsplasser skaper nye utfordringer. Pasienter som tidligere fikk opptrening i institusjon blir nå sendt direkte hjem etter opphold ved sykehus/dms. Samtidig legger St. melding 47/Samhandlingsreformen større ansvar på kommunene for rehabilitering. De siste årene har flere kommuner opprettet innsatsteam. Så vidt vi vet er det gjort få studier i Norge som ser på effekten et innsatsteam har på funksjonsnivået til deltagerne, men resultat fra studier i andre land tyder på at hjemmebasert rehabilitering kan være like bra, eller bedre, enn institusjonsbasert. Mål Fremme et prosjekt i form av en pilotstudie som omhandlet bruk av innsatsteam. Prøve ut et tverrfaglig innsatsteam som arbeider ut fra definerte, avgrensede behandlingsperioder mot konkrete mål. I første omgang prøve ut et tverrfaglig innsatsteam til ortopediske pasienter operert etter fraktur eller operert med innsetting av protese i underekstremitet. Dersom intervensjonen har god effekt ser en at også andre pasientgrupper kan nyttiggjøre seg et slikt tilbud. Vurdere om arbeidsmetoden har effekt på pasientenes funksjonsnivå, samt vurdere om en ivaretar samhandlingen rundt pasienten. Dersom tiltakene viser seg å være effektivt, er målet videre å implementere tverrfaglige innsatsteam i hele Værnesregionen. Tiltak Planlegge studien, utarbeide forskningsprotokoll og søke Regional Etisk Komité Midt-Norge om tillatelse for studien. Lese og studere tidligere forskning og litteratur på området. Knytte til prosjektet nødvendige kontakter i form av samarbeidspartnere og legeressurs. Sertifisering på lisensbelagte tester, innlæring av tester, hospitering hos etablerte innsatsteam, ytterligere konkretisering av de enkeltes rolle i teamet. Forme arbeidsområdene til den enkelte yrkesgruppe og sette i gang med praktisk pasientrettet arbeid. Etablere gode relasjoner og informasjonslinjer til våre samarbeidspartnere. Inkludere Tverrfaglig innsatsteam i et større prosjekt i Værnesregionen: Interkommunalt samarbeid og samhandling med helseforetakene om rehabilitering/habilitering. Spredning Gjennom studien å vise at et tverrfaglig innsatsteam har effekt og kan være ett godt og effektivt rehabiliteringstilbud for pasienter som enten har beinbrudd eller fått innsatt protese i underekstremiteter. Publisere en fagartikkel. Hvis tiltaket viser seg effektivt ser en for seg at tverrfaglige innsatsteam kan bli etablert også i de øvrige kommunene i Værnesregionen. Vi mener også at resultatene fra denne studien kan ha overføringsverdi til andre pasientgrupper. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag Side 9

10 Prosjektleder var Selma Lund. Innsatsteamet besto av: sykepleier Anders Heggem, ansatt ved DMS, ergoterapeut Jorunn Lyngen og fysioterapeut Kari Margrethe Lundgren ved enhet Helse, Fysio- og ergoterapitjenesten i Stjørdal kommune. Prosjektets varighet var oktober 2010 til mai 2011 Kreft og lindring Hensikten med prosjektet har vært kompetanseheving innen kreft- og lindringsomsorg og utvikling av oppslagsperm, samhandling og andre tiltak for å heve ansattes kompetanse. Finansiering Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag dekker lønnskostnader til 2 prosjektkoordinatorer i 20 % stilling hver, og noe driftskostnader. Mål Kompetanseheving i forhold til lindring blant helsepersonell i Værnesregionen. Det lages en oppslagsperm med opplysninger om: symptomer og symptombehandling, psykisk, sosial og åndelig omsorg ved lindrende behandling, barn som pårørende, hjemmedød, tverrfaglig samarbeid, kommunikasjon, ettersamtale, div. brosjyrer fra kreftforening, anbefalte nettsider. Oppslagspermen skal være lett tilgjengelig og lett å bruke for alt helsepersonell. Å utvikle en best mulig samhandling om felles utfordringer ved lindrende behandling. Arbeide for at alle med behov for lindring skal få et individuelt og helhetlig tilbud. Det er et uttrykt mål at pasienten skal få være lengst mulig i hjemmet, evt nærmest mulig hjemmet. Opprettholde og øke kompetansen gjennom ressurspersoner som er medlemmer av Lindrendegruppa oppnevnt av lederne ved sonene, bosentrene, sykehjemmet og DMS. Det skal opprettes en utvidet tverrkommunal lindrendegruppe bestående av 2-3 ressurspersoner fra hver kommune i Værnesregionen. Tiltak Samle og redigere innhold til oppslagsperm for lindrende behandling. Delta på stands i forbindelse med Rehabiliteringsuka 2010, med informasjon om prosjektet. Jobbe med å opprette nettverk for lindring i Værnesregionen. Besøke onkologisk poliklinikk i Rissa for inspirasjon og idesanking før oppstart med prosjektet. Besøke Den Norske Kreftforeningen i Trondheim for nettverksbygging og informasjon om vårt prosjekt. Øke samarbeid med kreftforeningen, blant annet gjennom Livslystprosjektet som representant for Kreftforeningen kommer og informerer om på nettverkssamling i Værnesregionen. Jobbe aktivt med å fronte og inkludere prosjektet og dets innhold på våre respektive arbeidsplasser, og fått det ut til de enkelte soner gjennom Lindrende-gruppa. Ferdigstilling av oppslagspermene. Spredning Distribuering av permene på de respektive soner og institusjoner i kommunen og Værnesregionen. Permene må tilpasses den enkelte kommune etter behov. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag Side 10

11 Knytte oss opp mot Nettverk for ressurspersoner i kreftomsorg i Nord-Trøndelag. Lage hjemmeside om Lindregruppene både den kommunale og den i Værnesregionen. Ønske om etablering av et møtested/poliklinikk for pasienter og pårørende innen kreft og lindring driftet av kreftsykepleier. Åpent 1 dag per uke. Prosjektmedarbeidere: Karin Storflor, Rigmor Wostryck, ansatt i Halsen sone og Irene Pettersen, ansatt ved DMS. Alle er kreftsykepleiere ansatt i Stjørdal kommune. Prosjektets varighet var fra juni 2010 til desember Kroniske lungesykdommer KOLS har i løpet av de siste tiårene blitt en folkesykdom. Sannsynligvis har godt og vel nordmenn KOLS, og antallet er økende. Nærmere 1400 mennesker dør årlig av sykdommen (Nasjonalt KOLS-råd). KOLS er en alvorlig kronisk sykdom med varig nedsatt lungefunksjon. Det er en lidelse med betydelig grad av sykelighet, uførhet og tidlig død. (Nasjonal strategi for KOLS-området ) Økt forekomst sammen med det faktum at samhandlingsreformen pålegger kommunene et større ansvar, vil føre til flere KOLSpasienter i kommunehelsetjenesten. Det medfører behov for kompetanseheving i tjenesten, for å møte disse utfordringene. «Å leve med KOLS», er et oppslagsverk for helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Oppslagsverket er resultat av et fagutviklingsprosjekt i regi av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag , som hadde som formål å heve kompetansen blant helsepersonell i Værnesregionen. Dokumentet omhandler tema som sykdomslære, behandling, inhalasjonsmedisinering, oksygen, ernæring og fysisk aktivitet. Det er lagt opp som et oppslagsverk, med innholdsfortegnelse med lenker direkte til hvert kapittel. Dokumentet er videre skrevet i et lettfattelig språk, og noen sider kan brukes i pasientopplæring. Hensikten med prosjektet er å forbedre tilbud, basert på standardisert pasientforløp, gjennom økt kompetanse og bedre samhandling i helsetjenesten. Finansiering Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag dekker lønnskostnader til 2 prosjektkoordinatorer i 20 % stilling hver, og noe driftskostnader. Mål Skape en kunnskapsbase på helsetjenester til kronisk lungesyke. Vi tenker oss at ressursgruppa vil bli utgangspunktet for et lungenettverk som videreføres i tiden etter Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag Side 11

12 prosjektet. Gruppa skal fungere som kunnskapsbase for helsetjenesten i Værnesregionen, og medlemmene i gruppa er tenkt å være ressurspersoner i sine respektive kommuner og enheter. Lage en perm som skal fungere som oppslagsverk på sykdomslære, medisinering, behandling osv. Denne er tenkt distribuert til vaktrom i Værnesregionen. Lungenettverket får det videre ansvaret for å holde denne oppdatert. Lage et kortfattet undervisningsopplegg til bruk i internundervisning på arbeidsplassene. Det er målsettingen at alle i ressursgruppa vil kunne gjennomføre dette undervisningsopplegget på sin arbeidsplass/hjemkommune, evt at man har hver sine særområder og overlapper hverandre. Tiltak Danne ei ressursgruppe med sykepleiere fra Stjørdal, Selbu, Tydal og Meråker kommune. Gruppa blir informert om plan for prosjektet. Ressurser og ønsker fra de forskjellige kommunene ble etterspurt. Skriftlig materiale sendes ut på "høring" i gruppa etter hvert. Holde kontakten per mail. Gjennomføre to til tre møter neste år. Produsere materiale til permen. Fokus har vært at det skal være lett å finne fram til det man leter etter, og forstå innholdet. Produsere og distribuere permen. Igangsette hospitering på lunge poliklinikk. Lage et kortfattet undervisningsopplegg til bruk i internundervisning på arbeidsplassene. Dette skal også gjøres i samarbeid med ressursgruppa. Spredning Permen skal distribueres til alle vaktrom i Værnesregionen og i fylket. Undervisningsopplegget skal ut til alle enheter og kommuner, ved at medlemmene i ressursgruppa skal settes i stand til å drive dette lokalt. Skrive en artikkel om prosjektet, og legge ut permen/undervisningsopplegget elektronisk. Prosjektmedarbeidere: Tone Skjervold Sæther, hjemmesykepleien Stjørdal kommune og Heidi Hjelsvold Bjørgvik ansatt ved DMS. Prosjektets varighet var fra juni 2010 til desember Internundervisning Det har vært gjennomført internundervisning innen fagfelt og om prosjekt. Undervisningen har vært gjennomført i hovedsak første tirsdag i måneden med 1 ½ timers undervisning, med oppstart i mars Det har vært varierende oppmøte. I 2011 har tema bl.a. vært: Etisk refleksjon, Ønsketurnus, Demenskartlegging, Fleksible arbeidstidsordninger, Makt og tvang, Sårbehandling, God ernæringspraksis. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag Side 12

13 8. Finansiering I forbindelse med opprettelse av utviklingssentre for hjemmetjenester lovet Helsedirektoratet tilskudd. I 2009 og 2010 fikk vi kr ,- pr.år., i 2011 kr ,-. Ubrukte midler overføres til neste år, fra 2010 til 2011 kr ,-. Sammen med nytt tilskudd hadde vi i 2011 disponibelt til sammen kr ,-. Dette satte oss i stand til å gjennomføre prosjektene våre med avlønning av medarbeidere/koordinatorer. Ved utgangen av 2011 ble overført ledige midler kr ,- til bruk i Finansieringen ser slik ut i : År År År År Overført fra foregående år , , ,- Tilskudd fra kommunen ,- 0 0 Tilskudd fra Helsedirektoratet , , , ,- Disponibelt , , , ,- Forbruk , , ,- Overføres neste år , , ,- 9. Utfordringer i 2012 I 2012 vil disse utfordringene stå sentralt i arbeidet med utviklingssenteret: 1. Prosjektrapporter Rapporter må skrives, og det må legges til rette for erfaringsspredning primært til kommunene i Nord-Trøndelag. Det gies veiledning av Senter for omsorgsforskning. Rapportene om Kreft/ Lindring, og Kroniske lungesykdommer vil bli fagfellevurdert. 2. Erfaringsspredning Et viktig fokus med utviklingssentrene er erfaringsspredning. Det gjelder å legge til rette for å spre kunnskap til inspirasjon for andre. Det gjelder å utvikle nettverk for å spre kunnskap om arbeidet som gjøres, til ulike fag- og ledernettverk, og innad i egen kommune og enhetene. 3. Nettside Etter at Stjørdal fikk ny hjemmeside og nytt intranett tidlig i 2011 har ikke nettsiden for utvilingssentret fungert. Ny nettside vil bli et prioritert område fra våren Prosjektledelse Fra oppstart har det meste av tilgjengelige økonomiske midler blitt benyttet til prosjektene. Frremover må en del ressurser også brukes til ledelse av utviklingssenteret. 5. Nye utviklingsprosjekt Prosjektgruppa i utviklingssenteret har tanker og ønsker om igangsetting av nye prosjekt. Det gjelder prosjekt om velferdsteknologi. En annen prosjekt kan være innen kultur og helse, muligens i samarbeid med den kulturelle spaserstokken. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag Side 13