BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN

Transkript

1 SKI KOMMUNE BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedtatt

2 K-sak 80/03 Kommunestyrets behandling : Enstemmig vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Den boligpolitiske handlingsplanen godkjennes. 2. Tiltak som har økonomiske konsekvenser må enten innarbeides i økonomiplanen eller fremlegges som egen sak til kommunestyret. 3. Planen innarbeides i boligprogrammet og rulleres hvert 4. år. Ansvarlig for oppfølging og iverksetting er rådmann. 4. Formannskapet forutsetter at man i boligprogrammet ved rullerieng av kommuneplanen i større grad kartlegger behovene knyttet til økonomisk vanskeligstilte og vurderer tiltak for å dekke behovene. Det utarbeides samtidig kriterier knyttet til kategorien økonomisk vanskeligstilte.

3 INNHOLD 1 Forord 3 2 INNLEDNING Bakgrunn Mandat Organisering 6 3 NÅSITUASJONEN Generelle befolknings- og boligforhold i Ski Utbygging/arealutnyttelse i kommunen Den kommunale boligmassen og utnyttelsen av denne Bruk av virkemidler (låne- og tilskuddsordninger) Lån Tilskudd Bostøtte Øvrige ordninger Oppsummering av boligprogrammet BEHOVET Resultat av kartleggingen Oppsummering av tidligere planarbeid Andre kjente og antatte behov 21 5 TILTAK Innledning Boligtrappen Bygging av tilrettelagte boliger med bistand Samlokaliserte boliger Personer uten eid eller leid bolig Ordinære utleieboliger Kommunalt eide boliger Kommunalt disponerte boliger Fremleie av private utleieboliger Bruk av økonomiske virkemidler for vanskeligstilte i boligmarkedet Lån/ tilskudd Statlig bostøtte Kommunal bostøtte Organisering Kommunal arbeidsfordeling Oppfølging i bolig Informasjon Generelle boligpolitiske virkemidler for å sikre vanskeligstilte grupper Sikre arealer for boligformål Aktiv bruk av utbyggingsavtaler 29 6 AVSLUTNING 31

4 4

5 1 FORORD FORORD Det er enhver innbyggers ansvar å skaffe seg sin egen bolig. Planutkastet tar utgangspunkt i at det er en del grupper med økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer som trenger tilrettelegging for å skaffe og beholde sin egen bolig. Planutkastet omhandler hvordan en kan dekke disse gruppenes behov. I tillegg fokuseres det på førstegangsetablerende ungdom og tiltak for at de lettere skal kunne etablere seg i boligmarkedet. Planen er også et bidrag til å se på mer generelle trekk ved boligbyggingen, og for å vurdere hvilken rolle kommunen skal spille for bedre å kunne ivareta interessene til grupper som ikke klarer å løse sine boligproblemer i det ordinære markedet. 5

6 6

7 2 INNLEDNING 2.1. Bakgrunn I St.meld. nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering. Husbanken har igangsatt prosjektet Lokale boligsosiale handlingsplaner for å stimulere og veilede kommunene til et målrettet arbeid som kan bistå vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å skaffe seg og beholde bolig. Planen er en oppfølging av tidligere kartlegging og boligplanarbeid i kommunen: Helse- og sosialsektoren i Ski kommune utarbeidet i 2000 en egen Rapport fra arbeidsgruppe som har utredet det framtidige boligbehovet for mennesker som av ulike grunner er vanskeligstilte på boligmarkedet I 2002 ble det lagt frem en ny rapport, Forslag til boligplan for vanskeligstilte. Begge dokumentene tar for seg flere områder som også kommer frem i Boligpolitisk handlingsplan. Som det fremgår av mandatet, skal handlingsplanen være en del av boligprogrammet. Ski kommune har allerede et boligprogram som er en del av kommuneplanen for perioden Kommunen vil være tjent med å ha en helhetlig boligpolitikk. Den boligpolitiske handlingsplanen vil bidra til dette. Ski kommune har lagt vekt på å presentere resultatet av kartleggingen, og komme med forslag til tiltak på en mest mulig kortfattet og konkret måte. Dette er ment å være en operativ handlingsplan som skal brukes for å nå de boligpolitiske mål som blir vedtatt i kommunen. Planen er innrettet på boliger og omfatter dermed ikke sykehjem eller institusjonsplasser Mandat I møte den vedtok formannskapet i Ski kommune enstemmig at det skal utarbeides en boligsosial handlingsplan. Prosjektgruppen har senere, i forståelse med styringsgruppen, bestemt å kalle dokumentet for Boligpolitisk handlingsplan. Vedtaket ble fulgt opp av følgende mandat: Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i Ski kommune. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre tiltak til vanskeligstilt grupper, herunder unge i etableringsfasen. Kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen av denne. Vurdere generell utbygging/arealutnyttelse i kommunen. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. Lage en samlet plan for å fremskaffe boliger og behov for bo-oppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører bl.a. å vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg, og endret disponering av den kommunale boligmassen og foreslå eventuelle nybygg. Legge til grunn et langsiktig perspektiv, tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølging av planen. Den boligsosiale handlingsplanen skal være en integrert del av boligprogrammet i kommuneplanen. Planen forutsettes ferdig

8 2.3 Organisering Ski kommune har valgt å utarbeide sin plan parallelt med Oppegård kommune. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at kommunene har hatt felles prosjektleder. Kommunene har fått innvilget prosjektmidler fra Husbanken. Prosjektgruppene i de to kommunene har hatt møter der enkeltsaker og problemområder av felles interesse har vært tatt opp. I begynnelsen av prosjektperioden arrangerte Ski og Oppegård felles oppstartkonferanse, med bred deltakelse fra de to kommunene, og med god representasjon fra Husbanken. Prosjektgruppene har deltatt på to prosjektlederseminarer i regi av Husbanken. Arbeidet med handlingsplanen startet , og planforslaget ble overlevert styringsgruppa Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. I prosjektarbeidet er det lagt vekt på tverrfaglig kompetanse. Arbeidet har vært gjennomført av en prosjektgruppe med følgende medlemmer: Aud Kristiansen, boligsjef, teknisk etat. Toril Mellum, konsulent, utlendingssekreteriatet. Ole Chr. Aartun, fagleder, virksomhet for sosiale- og barneverntjenester. Knut Grøholt, prosjektleder. Det har ikke vært oppnevnt referansegruppe til prosjektet. 8

9 3 NÅSITUASJONEN 3.1. Generelle befolknings- og boforhold i Ski Befolkningsutvikling. År Folketall Som man ser av tabellen har befolkningsveksten vært stor i Ski fra 1960 og frem til i dag. Størst vekst var det fra 1960 til 1970, med en årlig vekst i gjennomsnittet på 633 personer. Veksten i fra 2000 og frem til 2003 har vært 239 personer årlig i gjennomsnitt. ÿþýüû I kommuneplanen anbefales det at nåværende aldersstruktur, bl. a. av hensyn til kommunens skattegrunnlag, søkes opprettholdt. Ski kommune ligger i randsonen til Oslo og er derfor en del av boligmarkedet i Oslo-regionen. Dette fører naturlig til en viss tilflytting. Det er spesielt unge familier med barn som ønsker seg et rekkehus eller enebolig i mer landlige omgivelser. Unge derimot flytter gjerne inn til Oslo, hvor de studerer eller er i jobb og ønsker et mer urbant liv, med kafeer og et større utvalg av fritidsaktiviteter enn hva som finnes i Ski i dag. I Oslo er det et større utvalg av hybler, mindre leiligheter og kollektiv som gjør det mulig for unge å klare boutgiftene. Boligstruktur Boområdene i Ski kommune er konsentrert om fem områder: Ski, Siggerud, Langhus, Kråkstad og Skotbu. Det ligger ikke til rette for spredt boligbygging i Ski. I kommuneplanen er arealet utenom tettstedene i hovedsak avsatt som landbruks-, natur- og friluftsområder. Boligbygging som ikke inngår i landbruksdrift vil ikke bli tillatt i disse områdene. Kommunen vil derfor prioritere en fortetting i de eksisterende boområdene. Randsoner i Ski sentrum kan vurderes som fortettingsområde med høyere tetthet. Dette må i tilfelle utredes som egen plansak og krever reguleringsendringer. Boligprogrammet anbefaler en fordelingsnøkkel mellom forskjellig boligtyper ved nybygg bør for 9

10 úû ÿþýüûúùøý ý ý ý ý hele kommunen over tid ligge på 35 % frittliggende eneboliger, ca 35 % tett/lav bebyggelse (eneboliger i kjede/atriumhus/rekkehus og lignende) og 30 % blokk/terrasseboliger. Som det fremgår er andelen eneboliger foreløpig overrepresentert i forhold til denne målsetning. Boligmarkedet og prisutviklingen Det er et sterkt press på boligmarkedet i Ski og prisene er høye. Det har imidlertid vært en endring det siste halve året. Det er i dag flere boliger som annonseres til salgs enn tidligere, og det tar lengre tid å få solgt boligene. Dette er en tendens som man også ser i Oslo. Det kan være flere årsaker til dette. Stigende arbeidsløshet, usikkerhet i forhold til rentemarkedet og at mange boliger er ferdigstilt samtidig. Prosjektgruppen har ikke konkludert noe i forhold til disse tendensene og om dette vil vare. Vi forholder oss til boligmarkedet slik tendensen har vært de siste årene. Prisene på eneboliger varierer fra 2.2 mill. kroner og oppover, rekkehus fra 1.4 mill. og oppover. Leiligheter på 3 og 4-roms fra 1.2 mill og oppover, mens 2 roms varierer fra kr ,- og oppover. Små hybelleiligheter til lavere priser finnes nesten ikke. Det er ikke noe profesjonelt utleiemarked i Ski. Det er i stor grad hybler og underetasjer i eneboliger som leies ut. Leiekontraktene er ofte kortvarige. Det har også vært en endring i utleiemarkedet i den senere tid, og flere annonserer nå utleiebolig. På tilsvarende måte som for endringen i boligsalget kan prosjektgruppen ikke konkludere noe sikkert hva som har skjedd, men de samme faktorene som økt arbeidsledighet og dårligere økonomi kan gjøre at flere nå leier ut deler av boligen sin Utbygging/arealutnyttelse i kommunen En oversikt over utbyggingsområder i kommunen viser at disse er konsentrert om de fem boligområdene som er nevnt foran. Noen områder er ferdig regulert, mens andre er under regulering eller fortsatt uregulert. Kommunen kan ved rekkefølgebestemmelser sikre at omfang og tempo i ny boligbygging tilpasses kommunens boligprogram og skolekapasitet. Arbeidet med revisjon av kommuneplanen er igangsatt og private innspill om nye boligområder blir vurdert. I Ski tettsted eier kommunen bare et lite areal ved Skoghus som er regulert til boligformål. De øvrige områdene er mindre og privateide. I området Monsrud er utbyggingsplanen allerede vedtatt. Her har kommunen sikret seg 10 % av boligene, som er beregnet for ungdom. 10

11 Sted Regulert /uregulert Antall Boligtype Merknader Ski tettsted Vest for Kråkstadvegen, Uregulert dekar Privateid. Eikeli vest. Monsrud Regulerings- og utbyggingsplan vedtatt 172 boliger Blokk og rekkehus Salg første byggetrinn starter i april/mai Privat eid. Vellingberget, Nordre Reguleringsplan vedtatt 380 boliger Småhus og blokk Privat eid. Finstad. Ved Revheim møbelfabrikk. Reguleringsplan vedtatt 6 tomter Eneboliger Utbygging når adkomst kan anlegges fra Grenseveien- Søndre veg. Privateid. Et område ved Holtevegen. Reguleringsplan 6-7 da. Privateid forberedes Skoghus ved Solborg Omregulering til 16 da. Ski kommune er grunneier boligformål Langhus Ved Dalstunet. Reguleringsplan vedtatt 22.5 da. Boliger i Privateid. lavblokk E3, Bøleråsen. Reguleringsplan vedtatt 10 tomter Eneboliger, selvbyggere Avventer avklaring med hensyn til salamander-forekomst. Grunneier Ski kommune. C1, Bøleråsen. Reguleringsplan vedtatt 14 da. Tett/lav bebyggelse Ingen konkrete byggeplaner. Grunneier Ski kommune. C2, Bøleråsen Reguleringsplan vedtatt 22 da. Eneboliger Ingen konkrete byggeplaner. Grunneier Ski kommune. Ramstad Reguleringsplan vedtatt Terrasseblokk Privateid. Busterud Privat forslag til Avventer plan for utvidet E6. Privateid. reguleringsplan stoppet. Innsigelse fra Vegkontoret Johnsrudåsen Q2,. Uregulert område boliger Boligform og Grunneier Ski kommune. utbyggingstidspunkt uavklart Fuglelia Q4,. Uregulert område boliger. Utbygging- langt fram i tid. Grunneier er Ski kommune Langhus gård L3, Uregulert område ca 100 da. Avklaring i forhold til kommune-styrets vedtak om biologisk mangfold og framtidige jernbanespor. Privateid. Kråkstad: 7 da. Omsorgsboliger? Grunneier: Ski kommune. Sigtunskogen Reguleringsplan vedtatt Ved Hesteskoen. Reguleringsplan vedtatt 6 tomter Eneboliger Krav om utbedring av kryss ved E18 før utbygging. Privateid. Skotbu: 25 eneboliger og Bygging forberedes. Privateid. Røis. Reguleringsplan vedtatt 31 småhus Siggerud: Siggerud nord Reguleringsplan vedtatt ca. 200 boliger Eneboliger, tett/lav og terrassehus Siggerud nord. Utbyggingstidspunkt uavklart, detaljplan mangler. Grunneier: Ski kommune. Kommunedelplan for Nordre del av Langen: Uregulert Planer for omdisponering av 154 hytter til eneboliger og boligbygging på 52 ubebygde tomter Privateid Et område ved Nordre Finstad har et stort potensiale for boligbygging i årene fremover. Ski kommune eier store arealer for boligbygging på Langhus og Siggerud. 11

12 3.3. Den kommunale boligmassen og utnyttelsen av denne Kommunale utleieboliger Kommunen eier 219 boliger, hvorav 35 samlokaliserte boliger med bemanning, for rus/psykiatri, utviklingshemmede, og enslige mindreårige flyktninger. 8 boliger tilpasset bevegelseshemmede. 77 omsorgsboliger og 99 ordinære utleieboliger, mange er i naboskap (kommunale utleieboliger som er sammenhengende, eller i samme område). De fleste har livsløpsstandard, dvs. kan tilpasses bevegelseshemmede. þþ Omsorgsboligene ligger i Ski tettsted, Langhus og Kråkstad. De samlokaliserte boligene med bistand ligger i Ski tettsted og i Langhus. Boliger som er tilpasset bevegelseshemmede ligger i Ski tettsted. Øvrige kommunale utleieboliger ligger i Ski tettsted og Langhus, mange ligger i naboskap. Kommunalt disponerte boliger. I tillegg disponerer kommunen 105 boliger. Det er boliger som leies av kommunen til framleie eller der kommunen har tildelingsrett. 60 boliger eies av Follo boligselskap (FOBAS). Av disse ligger 36 av boligene spredt i Ski og Langhus, og disponeres til flyktninger. I tillegg disponeres 24 boliger i Ski tettsted, der kommunen tildeler halvparten til flyktninger. De øvrig disponeres til vanskeligstilte. Utlendingssekreteriatet leier i tillegg 21 private boliger til flyktninger. 7 samlokaliserte boliger med bemanning for autister i interkommunale regi (Follo omsorgsboliger). 17 boliger eies av Follo boligbyggelag, hvor Ski kommune har tildelingsrett til ungdom i Ski. 12 boliger eies av Stiftelsen Kontra og leies ut fortrinnsvis til kommunalt ansatte og i forbindelse med rekruttering av personale. (Disse boligene er ikke tatt med i tallgrunnlaget). 12

13 Kostra rapport for 2002 viser at Ski kommune har få kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere. Ski har 12 boliger. Gjennomsnittet for Akershus er 13, mens gruppe 13 (som er 36 sammenlignbare kommuner i Kostra), har 18. Landsgjennomsnittet utenom Oslo ligger på 19 boliger. Kommunalt disponerte boliger pr innb. $ ÿ ÿ ÿ ÿ$ ÿ ÿ$ ÿ ÿ ÿ $ ÿ Tildeling og forvaltning Ski kommune har få utleieboliger og tildelingen foretas etter strenge kriterier. Mange får derfor avslag. Mange av leietakerne er eldre eller uføre og har en eller annen form for trygd som hel eller delvis inntektskilde, de fleste mottar bostøtte fra Husbanken. Tildelingen av boligene skjer av faginstansene. Utlendingssekretariatet tildeler boliger til flyktninger. Boligkontoret, i samarbeid med Follo boligbyggelag, tildeler boliger til ungdom i aldersgruppen år. Fra og med tildeler service- og vurderingskontoret omsorgsboligene, mens de øvrige boligene som helse- og sosialetaten disponerer, tildeles av virksomhet for miljø- og tiltaksarbeid. 13

14 Fordeling av boligoppgaver i Ski kommune. Målgruppe Søknad sendes Bolig tildeles av Ansvar for forvaltning Faglig ansvar for oppfølging av beboerne Habilitering I 2001 ble 23 boliger ledige for nye leietakere. I tillegg var det 9 som fikk fornyet sin leiekontrakt. I 2002 ble 32 nye boliger ledige og 6 leiekontrakter fornyet. De fleste ledige boligene er i omsorgsboligene og skyldes dødsfall eller flytting til sykehjem. I de andre boligene er det lite gjennomstrømning. Psyk-utviklingshemmede Boligkontoret Virksomhet miljøtiltaksarbeid Boligkontoret Psykiatri/rus Boligkontoret Virksomhet miljøtiltaksarbeitiltaksarbeid Boligkontoret Virksomhet miljø- Flyktninger Boligkontoret Utlendingssekretariatesekretariatet Boligkontoret Utlendings- Fysisk funksjonshemmedtiltaksarbeid Boligkontoret Virksomhet miljø- Boligkontoret Hjemmetjenesten Eldre Boligkontoret Service- og Boligkontoret Hjemmetjenester vurderingskontoret Andre Boligkontoret Boligkontoret Boligkontoret Boligkontoret I forbindelse med omorganisering av boligforvaltningen i 2001 til selvfinansierende drift, ble det vedtatt at hele boligmassen skal samles i en boligpool. For å kunne utnytte boligmassen best mulig, skal boligene fordeles etter en fastsatt fordelingsnøkkel og etter behov. Boligforvaltningen tar sikte på å begynne med en slik fordeling i løpet av I 2000 ble de fleste leiekontraktene endret til tidsbegrensede leiekontrakter med 3 års varighet. Mange av disse løper ut 2003/2004. Disse leiekontraktene blir enten fornyet eller boligene blir ledige for nye leietakere. Man antar imidlertid at nåværende leietakere har små muligheter for å skaffe seg annen bolig. De fleste boligene er to-roms, noen få tre-roms og enkelte fire-roms eller større. Boligene er lave sammenkjedete boliger, rekkehus og blokkleiligheter. De aller fleste boligene har vært, eller er husbankfinansiert og har livsløpsstandard. Det betyr at mange av boligene kan tilrettelegges for bevegelseshemmede. Andre, gjerne de større boligene, egner seg dårligere til dette. Vedlikeholdet av boligene har tidligere vært dårlig, men de to siste årene er det laget en plan for utvendig maling av boligene. De fleste er nå malt. Innvendig er det behov for en del opprusting av kjøkken og bad. Det er nå planlagt å ta dette etappevis. Boligforvaltningen har som mål å få alle boligene opp til en normal standard. Enkelte boliger trenger mer vedlikehold enn andre. Dette skyldes i stor grad hard bruk fra enkelte beboere samt at en del boliger er dårlig vedlikeholdt fra før og er av noe eldre dato. Kommunen skal ha kostnadsdekkende husleier. Husleieloven gir utleier lov til å sette gjengs husleie. Med gjengs leie menes et representativt gjennomsnitt av det leienivået som allerede er etablert på stedet ved leie av lignende husrom på lignende vilkår. Husleien kan bare økes med konsumprisindeksen hvert år. Husleien kan etter 3 år tas opp til vurdering og settes til gjengs leie. Skal husleiene endres må det ellers skje i forbindelse med inngåelse av nye husleiekontrakter, eller ved fornyelse av et leieforhold. 14

15 3.4 Bruk av virkemidler (låne- og tilskuddsordninger). Ski kommune har gjennom mange år vært en meget aktiv bruker av Husbankens låne- og tilskuddsordninger Lån Startlån Fra 01. januar 2003 skal Startlån erstatte låneordningene etableringslån og kjøpslån i Husbanken. Kommunen har fått ansvaret for å administrere ordningen. I økonomiplanen er det lagt opp til et årlig låneopptak av 50 mill. kroner. Innføringen av ordningen innebærer at kundene kan henvende seg ett sted med en søknad, og kommunen kan fullfinansiere kjøpet. Kommunen samarbeider med private banker for å få til en samfinansiering. Startlån kan gis til personer som har behov for rimeligere lånevilkår enn det lånemarkedet tilbyr, eller som har problemer med å skaffe hele eller deler av kjøpesummen. Startlån kan nyttes til refinansiering og til utbedring av boliger for bestemte grupper. Ordningen er i første rekke et tilbud til unge i etableringsfasen, men andre grupper med etableringsproblemer som funksjonshemmede, enslige forsørgere, barnefamilier og økonomisk vanskeligstilte blir også prioritert. Det er en forutsetning for å få lån at vedkommende har en fast inntekt til å betjene utgiftene i forbindelse med låneopptak. I perioden er 69 % av antall lån gitt til unge i etableringsfasen. 87 % ble gitt til kjøp/ bygging av bolig, mens 13 % gikk til utbedring og refinansiering. Av de som fikk innvilget etableringslån hadde 89 % inntekt over kr ,-, mens bare 11 % hadde inntekt under kr ,-, noe som avspeiler at boligprisene er høye i Ski og at husstanden må ha en viss inntekt for å betjene lån Tilskudd Boligtilskudd til tilpasning (utbedring) skal gå til eldre over 60 år, uføre og sosialt vanskeligstilte slik at de kan få tilpasset sin bolig i forhold til alder og funksjonshemming. Tilskudd kan også gå til utbedring av boligen, men normalt ikke til vanlig vedlikehold. Beløpet er begrenset oppad til kr ,- per søknad. Tilskudd kan gis sammen med startlån til utbedring. Boligtilskuddet går i hovedsak til brukte boliger og søkergruppen er hovedsakelig eldre og uføre. De fleste har inntekt under kr ,- Boligtilskudd til etablering skal gå til varige vanskeligstilte slik at de kan ha mulighet til å få kjøpt sin egen bolig. Boligtilskuddet gis som en prosentsats av kjøpesummen og søker må samtidig betjene lån. Søker må derfor ha en fast inntekt av en viss størrelse. Boligtilskudd går i hovedsak til funksjonshemmede med uføretrygd. Unge uføre har vært prioritert. Høye boligpriser gjør at det innvilges høye tilskudd, noe som fører til at midlene fort blir brukt opp. Begrensede tilskuddsmidler gjør at andre grupper som også kan være varig vanskeligstilte ofte ikke blir prioritert Innvilget beløp fra Husbanken til tilpasning (utbedring) Innvilget beløp fra Husbanken etablering (kjøp) Til sammen % av boligtilskuddet avsettes hvert år til tap fond etableringslån I 2001/2002 har kommunen i tillegg mottatt boligtilskudd på mill. kroner til kjøp av to utleieboliger for vanskeligstilte. 15

16 Vurdering av bruken Ski kommune er aktive brukere av Husbankens låneordninger. Det har ført til at kommunen har fått tildelt mer tilskuddsmidler. Mange søkerne får avslag på søknaden om startlån, fordi de ikke har økonomi til å betjene det lån som trengs for å få kjøpt seg en bolig i Ski. Kommunestyret har vedtatt egne retningslinjer for tildeling av lån. Disse følger i stor grad Husbankens retningslinjer. Dette innebærer at det foretas en kredittvurdering av alle søkere. Som verktøy bruker saksbehandler en elektronisk økonomimodell hvor inntekter og utgifter blir lagt inn og det beregnes skatt. Modellen har faste satser for livsopphold, SIFO satser (statens institutt for forbruksforskning). Disse beløpene er nøkterne og samsvarer i stor grad med normalsatsene ved sosialkontoret. For å få til en best mulig gunstig løsning for søker vurderes avdragstiden i hver sak med nedbetaling inntil 25 år. Selv om kommunen foretar en kredittvurdering tar den en større risiko enn hva banker normalt gjør, blant annet ved å gi toppfinansiering. Ny finansavtalelov pålegger långiver en frarådgivningsplikt og et ansvar for å gi råd til søker i forhold til økonomi. Kommunen har ikke hatt vesentlige tap på etableringslån. Risiko for tap skjer hvis boligprisene går ned slik at salgssummen ikke dekker hele lånesummen og når det eventuelt oppstår større restanser på lånet. I tillegg kommer saker der låntaker får vedtatt gjeldsordning. Så lenge boligprisene er stigende vil det normalt ikke være noe problem Bostøtte Statlig bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Formålet er å bidra til at eldre, uføre og barnefamilier med svak økonomi skal kunne anskaffe eller bli boende i en god og hensiktsmessig bolig, samt å utjevne forskjeller i disponibel inntekt mellom pensjonistgrupper som følge av forskjeller i boutgiftene. Regelverket for bostøtte er komplisert og endres ofte. Det er derfor viktig å ha god kompetanse innenfor området. Det er en sammenheng mellom boligtyper og mulighet for å søke bostøtte etter dagens regelverk. Boligen skal være en selvstendig bolig med et areal på over 40 m2, unntak for dette kravet gjelder minstepensjonister. Har man en eid bolig må den være finansiert i Husbanken, finansiert med formidlingslån gjennom kommunen, eller eie andel i borettslag for å komme inn under ordningen. I leid bolig må det være en kommunal utleiebolig, en leid borettsalgsleilighet eller at eier av utleieboligen har lån i Husbanken/formidlingslån. Barnefamilier er fra 2002 unntatt fra finansieringskravet til boligen. I tillegg til boligkravet er det krav til husstanden og inntektsgrenser. I 2002 ble det utbetalt mill. kroner i bostøtte til 334 husstander i Ski kommune. Kommunalt botilskudd (kommunal bostøtte). Ski kommune har en egen ordning med kommunalt botilskudd i tillegg til statlig bostøtte. Retningslinjer vedtatt i kommunestyret sier at: «kommunalt botilskudd skal sikre at ingen beboere i kommunalt eide utleieboliger eller utleieboliger som kommunen leier fra FOBAS for fremleie, får mindre igjen å leve for enn sosialtjenestens minstenorm for livsopphold etter at boutgifter inkl. strøm/fyring og egenandel for enkelte kommunale tjenester er betalt. Disse tjenestene er egenbetaling for praktisk bistand i hjemmet, trygghetsalarm og dagopphold. Det er den til enhver tid gjeldende minstenorm for livsopphold for den samlede husstanden som gjelder». Det er i 2003 budsjettert med utgifter på kr ,-. Fra er ordningen flyttet fra serviceog vurderingskontoret til sosialkontoret. 16

17 Øvrige ordninger I tillegg til de låne- og tilskuddsordninger som er skissert foran, har Husbanken en rekke andre låne- og støtteordninger. Boligkontoret er det lokale Husbankkontoret og svarer på spørsmål vedrørende dette. Det er viktig å være oppdatert, og utnytte de virkemidlene som er mulig. Dette er viktig både for kommunen og brukerne. Husbanken har for øvrig lagt ut mye informasjon på sin hjemmeside. 17

18 3.5. Oppsummering av boligprogrammet Foreslåtte tiltak: Generelt boligbehov Generelt boligbehov boliger i planperioden (gjennomsnittlig 114 per år) Status: Hva er bygget I perioden er det bygget 549 boligenheter (gjennomsnittlig 137 per år). 28 % eneboliger, 6 % hybler (del av eneboliger), 40 % tett lav bebyggelse og 26 % blokker Det betyr at utbygging ligger over plantallet Spesielt boligbehov Hva er fulgt opp/årstall 2001 tilrettelagte boliger med fellesareal 32 Langhus m.fellesareal 16 Kråkstad m. fellesareal tilrettelagte uten fellesareal 24 tilrettelagte boliger uten fellesareal Siggerud 16 tilrettelagte uten fellesareal Langhus 32 tilrettelagte boliger uten fellesareal Ski 16 tilrettelagte boliger uten fellesareal Langhus eller Ski boliger (tilrettelagte uten fellesarealer, avgjøres senere) Flyktningboliger. 36 boliger i perioden (gjennomsnitt 3 boliger per år) omsorgsboliger i Langhus- bo og servicesenter Det betyr at av 48 planlagte boliger er 32 omsorgsboliger ferdigstilt Fobas bygget 24 boliger i Åsveien 4, Ski hvor 12 boliger er prioritert vanskeligstilte (Ski kommune v/helse- sosial, har tildelingsrett). Det betyr at av i alt 88 planglagte boliger er 12 boliger, eiet av Fobas, ferdigstilt. Det mangler 76 boliger Fobas bygget 24 boliger i Åsveien 4, Ski hvor 12 boliger er prioritert flyktninger (Ski kommune har tildelingsrett). 2001/ Ski kommune kjøpte bolig til mindreårige flyktninger. (6 hybler og 1 personalbolig). Det betyr at det hittil er anskaffet 6 boliger mer enn plantallet Boliger til personer med spesielt boligbehov. 60 boliger i planperioden (gjennomsnitt 5 boliger per år) Boliger til unge i etableringsfasen i perioden (gjennomsnitt 5-10 boliger per år. Det er ikke kjøpt eller bygget boliger til denne gruppen hittil i planperioden Follo boligbyggelag har bygd 22 ungdomsboliger. Ski kommune har tildelingsrett for 17 boliger. Det betyr at vi ligger under plantallet. 18

19 4 BEHOVET 4.1. Resultatet av kartleggingen Planen er basert på en kartleggingsmetode utviklet av Husbanken til bruk for utarbeiding av boligsosiale handlingsplaner i kommunene. Det er kartlagt 156 husstander som har vært i kontakt med det kommunale hjelpeapparatet i løpet av 2. halvår 2002 og som har et udekket boligbehov. Funnene samsvarer bra med kartlegging som ble foretatt i De kartlagte husstandene er inndelt i ulike kategorier med såkalte målgruppekjennetegn: Flyktninger, fysisk funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede, psykiatriske langtidspasienter, rusmiddelmisbrukere, økonomisk vanskeligstilte og sosialt vanskeligstilte. Fordeling på målgruppe: $ $ $ $ $ $ $ a) Flyktninger: Gruppen flyktninger slår relativt tungt ut i materialet med 25 personer hvorav en høy andel enslige menn. Dette er personer som er bosatt som enslige i hybelleiligheter. Etter en tid får disse kanskje innvilget familiegjenforeninger som enten var ukjente på bosettingstidspunktet og/eller de kan gifte seg og etter hvert få barn. Det skaper et økt boligbehov. Kommunens ansvar er først og fremst knyttet til boligbehov ved bosettingstidspunktet og med økt behov blir de derfor henvist til boligmarkedet for å skaffe seg egen bolig. Dette viser seg imidlertid vanskelig. På grunn av lav inntekt og høye boligpriser har de sjelden anledning til å kjøpe bolig. På leiemarkedet er det nærmest umulig på grunn av skepsis hos utleiere. Dette er for øvrig en situasjon de deler med andre innvandrergrupper. I forbindelse med kartleggingen, er flyktninger derfor mest interessante som økonomisk vanskeligstilte som i tillegg kan møte diskrimineringsproblemer. 19

20 b) Rusmiddelmisbrukere Denne gruppa består av 21 personer. 9 trenger en samlokalisert boligløsning med bemanning. 5 personer trenger oppfølging i boligen, mens de øvrige 7 trenger en bolig. Med samlokaliserte boliger menes her boenheter som er bygd sammen på en slik måte at flere boliger deler et fellesareal eller har en felles personalbase. c) Psykiatriske langtidspasienter I denne gruppa er det kartlagt 39 personer. 22 personer trenger en samlokalisert bolig med bemanning. 13 klarer seg med oppfølging i en ordinær bolig. 4 personer kan bli boende i nåværende bolig dersom denne tilrettelegges enten fysisk eller med oppfølging. De kartlagte er fordelt på målgruppe ut fra primære kjennetegn. Flere vil også ha andre kjennetegn. For eksempel vil noen være registrert under rubrikken rusmisbrukere eller psykiatriske langtidspasienter, dvs. ha en dobbeltdiagnose. Dette er en svært tung brukergruppe med stort behov for oppfølging. d) Psykisk utviklingshemmede I denne gruppa er det oppgitt 21 personer. 17 trenger en samlokalisert løsning med sterkere bemanningsfaktor. 4 kan klare seg i en ordinær bolig dersom de får oppfølging i denne. Det var opprinnelig med 5 personer under 16 år som ble tatt ut av kartleggingen da denne bare skal måle behovet her og nå. For planleggingen av boliger for denne gruppen er det viktig å ta med det fremtidige behovet. e) Fysisk funksjonshemmede Det er kartlagt 8 personer. 2 personer trenger en samlokalisert løsning. 4 trenger ny bolig med ulik grad av oppfølging. 2 kan bli boende i nåværende bolig med noe fysisk tilrettelegging Det er i tillegg funksjonshemmede barn som bor hos familien, men som etter hvert vil ha behov for egen bolig. I kartleggingen fra 2000 ble det anslått et fremtidig behov på 6 boliger innen f) Økonomisk vanskeligstilte Det er registrert 13 personer. Ingen av disse trenger oppfølging i boligen. 8 trenger annen bolig. 5 av disse kan bli boende i eksisterende bolig med fysiske tilpasning. Denne gruppen bør for øvrig ses i sammenheng med gruppen flyktninger ovenfor. Det er også viktig å minne om at denne gruppen antagelig skjuler de største mørketallene. g) Sosialt vanskeligstilte Gruppen er registrert med 27 personer. 18 av disse er registrert med rus eller psykiatri som sekundærkjennetegn. 9 personer trenger en samlokalisert løsning. 16 personer trenger ny bolig med oppfølging. 2 kan bo i nåværende bolig med oppfølging. 20

21 Oppsummering Av dette fremkommer det at ca. 52 % trenger en ordinær bolig enten med eller uten bistand, 38 % trenger en eller annen form for samlokalisert løsning, mens 10 % faktisk kan bli boende i egen bolig dersom denne tilrettelegges for dette. 2ýþøùúÿýÿü ý ÿ ÿ þýü ýÿ þýü ÿ ýú ùÿ ù þ ùþýú þ úÿýÿü ýÿ ýú ùÿ þýü Personer uten egen eid eller leid bolig Det fremkommer av kartleggingen at 40 personer er uten egen bolig i dag. Disse er innkvartert midlertidig i kommunale eller private løsninger i form av hybelhus, hospits, pensjonat eller hos slekt/venner eller de befinner seg i institusjon. I undersøkelsen fra 2000 ble det registrert 64 personer uten egen bolig. Ski kommune brukte i 2002 i underkant av 2 millioner på hospitsplasser i Oslo. En del av disse utgiftene kan antagelig tilbakeføres til personer som er vanskelig å etablere innenfor vanlige enkeltstående boenheter. Denne gruppen kan enten mangle bolig helt, eller de er i ferd med å miste bolig på grunn av vansker med å tilpasse seg ordinære regler for bolig og bomiljø. Når det gjelder denne gruppen vil behovet variere fra kortsiktige løsninger som hospitslignende tilbud, til treningsleiligheter og etter hvert hjelp til å bo i en vanlig bolig. Enkelte vil på sikt ha best nytte av samlokaliserte løsninger som er omtalt ovenfor. 21

22 Boligmangel er et fattigdomsproblem Det fremgår av kartleggingen at 88 % av de kartlagte befinner seg under inntektsgrensen for å motta statlig bostøtte. Vi tror at de fleste permanent vil være i en slik økonomisk situasjon og dermed være vanskeligstilte på boligmarkedet på lang sikt. ÿÿ þ ý þ þÿ þ ý ûü ø þ ýõõ û ÿÿ þ þÿ þ øÿ þ ý ûü ø 6øÿ ý ûöüù+þüõ ÿÿ þ øÿ þ þÿ þ ý þ Forklaring inntektsgrenser: Kun sosialhjelp: Sosialhjelp er eneste inntekt. Inntekt under grense for statlig bostøttetak: Inntekt inntil ca. kr for 1- til 2-person husholdninger, inntil kr for en 3-person husholdning, og inntil ca. kr for 4-person husholdning. Inntekt under grense for boligtilskudd: Inntekt ca. kr For hvert ekstra husstandsmedlem stiger denne grensen med ca. kr Det vil si at en husstand med to personer til sammen kan ha en inntekt på ca. kr uten å overstige grensen for boligtilskudd. Inntekt over øvre grense for boligtilskudd: Husstander som ikke passer inn i de øvrige kategoriene, kartlegges i denne kategori. Unge/enslige har det største udekkede behovet: Som diagrammet nedenfor viser er antallet størst for aldersgruppen år: Det er kartlagt få eldre. Det kan skyldes at de eldre som trenger annen bolig er kandidater til sykehjem og dermed ikke er omfattes av denne planen. Det skyldes også at den satsing som har vært gjort på bygging av omsorgsboliger har ført til at denne gruppen har et mindre boligbehov i dag. 22

23 Når vi ser på fordeling etter husstandtype ser vi at gruppen enslige utgjør den største andelen av de kartlagte. Det betyr at det er størst behov for små boliger. Det fremkommer for øvrig en stor gruppe Annet. Dette er hjemmeboende voksne som bor sammen med familie eller andre som bor sammen med slekt eller venner. þþ ûü ø ø þ ÿþùýüû øþþ ø þ ø þ ÿþùýüû ø þ ÿþùýüû üþþ Svakheter ved kartleggingen Kun personer som har hatt kontakt med det kommunale hjelpeapparatet siste halvår er registrert. Dette innebærer at personer med utilfredsstillende boforhold ikke vil bli registrert hvis de ikke har søkt bolig eller annen bistand fra kommunen. Ettersom Ski kommune ikke har noen større utleieaktivitet kan vi regne med at det er store mørketall her. Kartleggingen gir et her og nå bilde og fanger ikke opp fremtidige behov. Dette gjelder spesielt hjemmeboende funksjonshemmede som vil trenge egen bolig om noen år. 21 boligsøkere som stod på en venteliste 2. halvår er ikke tatt med i kartleggingen Oppsummering av tidligere planarbeid Våren 2001 nedsatte helse- og sosialsjefen et prosjekt som skulle utarbeide en plan for botilbud for vanskeligstilte. Dette resulterte i en rapport: Forslag til boligplan for vanskeligstilte Denne planen var rettet inn mot klienter i det kommunale hjelpeapparatet og omhandlet alt fra institusjonsplasser for eldre, til ulike varianter av boliger med ulike supplerende bistandsbehov. Det ble pekt på et særlig behov for boliger til personer med rus og psykiatriproblemer og til de med dobbeltdiagnose. Behovet begrenset seg ikke kun til bolig, men også bistand knyttet til denne, omtalt som samlokaliserte boliger med og uten bistand. Med samlokaliserte boliger menes her at flere boenheter er knyttet til en felles personalbase eller felles oppholdsrom. Oppsummering av anslåtte behov: 10 samlokaliserte enheter for mennesker med utviklingshemming. 8 samlokaliserte enheter for mennesker med dobbeltdiagnose psykiatri/rus. 17 samlokaliserte enheter for mennesker med psykiske lidelser. 23

24 I tillegg hadde man anslått fremtidige behov for: 10 samlokaliserte enheter for mennesker med utviklingshemming innen samlokaliserte enheter for unge fysisk funksjonshemmede innen Andre kjente og antatte behov Den foreliggende planen har tatt utgangspunkt i tidligere planarbeid, men har et utvidet perspektiv i det den også fokuserer på grupper som primært har et boligbehov og i mindre grad er avhengige av annen kommunal bistand. Flyktninger Bosetting av flyktninger reiser særskilte utfordringer i kommunens boligarbeid. Statens bosettingsbehov har vært stigende de senere år og presset på kommunene er økt tilsvarende. Ski kommune har hatt et gjennomsnitt på 20 bosatte flyktninger årlig. Det kan forventes en økt etterspørsel for bosetting i Ski. En avtale med staten om bosetting av flyktninger betinger at bolig er skaffet til veie. Disse boligene er å betrakte som gjennomgangsboliger i en etableringsfase. Etter hvert som folk kommer i arbeid vil det være naturlig at disse etablerer seg i egen bolig. Denne prosessen kan være svært variabel for den enkelte. I dag disponeres 77 boenheter for denne gruppen i en blanding av kommunale og private løsninger. En gjennomstrømming i disse boligene er et viktig grunnlag for det løpende flyktningarbeidet. Dette betinger at det finnes alternativer. Enten bruk av virkemidler for at folk kan kjøpe bolig selv eller et ordinært leiemarked. Unge i etableringsfasen Selve kartleggingen har ikke tatt for seg unge i etableringsfasen. Det er derfor ikke undersøkt noe spesifikt om unge boligbehov. Vi vet imidlertid at prisen på inngangsbilletten for unge til boligmarkedet stadig er blitt høyere. Mange av disse husstandene er i ferd med å etablere seg med arbeid, familie og barn og de har moderat inntekt og ofte liten eller ingen egenkapital. Disse forholdene er inngående gjennomgått i stortingsmeldingen om Boligetablering for unge og vanskeligstilte (nr. 49, ). Det har med bakgrunn i dette vært bred politisk enighet om behovet for å tilrettelegge boliger for unge på en bedre måte både gjennom satsing på utleieboliger og gjennom bedring av unges muligheter for finansiering av egen bolig (startlån). Økonomisk vanskeligstilte Disse er registrert som egen målgruppe i kartleggingen. Men her må man påregne store mørketall. De som henvender seg til sosialkontoret og spør etter bolig vil ikke bli registrert i noe system, dersom de ikke har behov for andre ytelser fra sosialkontoret. De vil bli orientert om hvilke muligheter som finnes, og bli henvist til et annet kontor for å fremme sin søknad. Ettersom kriteriene for kommunal bolig er relativt strenge, vil søknad enten ikke bli fremmet eller bli avslått. Dette er ikke fanget opp i kartleggingen. Med en gjennomsnittsinntekt på kr og dagens boligpriser i Ski, vil mange andre husstander, i likhet med unge ha problemer med å komme inn på boligmarkedet. Dette vil ikke nødvendigvis bli fanget opp i kartleggingen. 24

25 5 TILTAK 5.1. Innledning: Generelle rammebetingelser Vårt utgangspunkt er at det å skaffe seg bolig, og å klare å bo i boligen, innenfor de rammer og regler som er gitt, er den enkeltes ansvar. De fleste har ikke noe problem med det. Kartleggingen viser at de vanskeligstilte i boligmarkedet ikke utgjør mer enn 0,6 % av husstandene i Ski kommune. Til sammenligning kan nevnes at rundt 1% av befolkningen i de kommuner som er kartlagt, er registrert med et boligbehov. Selv om dette er en underrapportering viser det at det er svært små grupper som trenger spesiell tilrettelegging fra samfunnets side. Det som er samfunnets ansvar og utfordring er å legge til rette slik at flest mulig innenfor gruppen vanskeligstilte i boligmarkedet, kan klare å skaffe seg egen bolig og klare å bli boende. Det er viktig å fokusere på rammebetingelsene for i større grad å oppnå denne målsettingen. Vi foreslår tiltak som vi mener skal kunne gjøre flere selvhjulpne i boligmarkedet. Spesielle behov I og med at kartleggingen er gjort på tjenestesteder som har kontakt med mange tunge brukere er det også forståelig at det kommer fram behov for mange tilpassede boliger og for tjenester knyttet opp mot boligen. Vi drøfter og foreslår tiltak som vi mener kan bidra til at de vanskeligstilte gruppenes behov for bolig også kan løses i det åpne boligmarkedet Boligtrappen Det er viktig at kommunen har et helhetlig perspektiv på sitt arbeid med boliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Det innebærer blant annet at en ikke må jobbe ut fra statiske løsninger, men jobbe for at brukere skal kunne utvikle seg til å bli mer selvstendige og selvhjulpne. Boligtrappen er et nyttig bilde for å anskueliggjøre de ulike tilbudene som er nødvendige. Oversikten nedenfor illustrerer hvordan man kan tenke seg at de ulike botiltakene henger sammen i en kjede eller trappetrinn: 25

26 Boligtrappen Nivå Type tiltak Eksempler Kommentar 5 Ordinær bolig Selveid bolig, andelsleilighet, leid bolig, lavinnskuddsbolig, ungdomsbolig Du eier eller leier din egen bolig 4 Utleiebolig med kommunal tildelingsrett Omsorgsboliger og Bofellesskap Kommunal utleiebolig Privat utleiebolig Omsorgsboliger Bofellesskap Samarbeidsprosjekter Ulike utleieprosjekter der kommunen har tildelingsrett eller samarbeider om tildeling Med eller uten tilsyn Varierende tidsavgrens. Blandede målgrupper 3 Botrening Botreningstiltak, hybelhus, vernede botiltak, kollektiv Botrening for en avtalt periode. Målrettet mot utflytting til selvstendig bolig. Varierende bemanning Spesielle målgrupper 2 Omsorg, behandling, motivasjon Behandlings- og omsorgstiltak, rehabiliteringsinstitusjon Lavterskel tiltak Kortere eller lengre tid. Målsetting å gjøre den enkelte motivert og i stand til å starte rehabilitering Heldøgnsbemanning Spesielle målgrupper 1 Innlosjering Dag-natt losji, midl. innkvartering, avrusningsstasjon Kortvarig innlosjering for å sikre husly Vanligvis døgnbemannet Blandede målgrupper I ovennevte boligtapp er det i tillegg relevante behandlingstiltak for de aktuelle målgruppene. Behandlingstilbudene blir ikke dekket i denne planen. 5.3 Bygging av tilrettelagte boliger med bistand Samlokaliserte boliger Heldøgns bemanning Gruppene med de største behovene, trenger samlokaliserte løsninger med heldøgns bemanning. På grunnlag av tidligere kartlegging og utredning av behov, har kommunen vedtatt bygging av 2 samlokaliserte boligprosjekt for henholdsvis 8 boliger for personer med dobbeltdiagnose, rus og psykiatri og 17 boliger for personer med psykiatriske diagnoser, til sammen 25 boliger. Kartleggingen viser et behov for 31 samlokaliserte boliger for gruppen som har primærkjennetegn rus og psykiatri. Blant gruppen sosialt vanskeligstilte er det registrert 9 personer med behov for samlokalisert bolig. Når vi vet at 18 personer i denne gruppen har rus eller psykiatri som sekundærkjennetegn, kan vi anta at disse er i samme gruppe. Det vil si et samlet behov på 40 boliger. Det vil si at det er et gap på 15 mellom det behovet som dekkes gjennom de vedtatte byggeprosjektene og det behovet som er kartlagt. For gruppen psykisk utviklingshemmede er behovet 17 samlokaliserte boliger. Det er vedtatt bygging av 10 boliger. Investeringen er lagt inn i kommuneplanen, men ikke driftsmidlene. I tillegg er 2 fysisk funksjonshemmede kartlagt med et slikt boligbehov. 26

27 Tiltak 1: Vurdere å utvide antall boliger i de to vedtatte prosjektene for personer med psykiatrisk diagnose og dobbeldiagnose rus/psykiatri. Ansvar: Virksomhet Miljø- og tiltaksarbeid, Eiendomsetaten, Boligkontoret. Tiltak 2: Utrede behovet og utforming av nye samlokaliserte boliger for de aktuelle målgruppene. Ansvar: En oppnevnt prosjektgruppe Personer uten eid eller leid bolig Det er registrert 40 personer i denne gruppen. Mange i denne gruppen blir henvist til hospitsplass i Oslo. Det er ikke sikkert at boligløsninger lokalt blir billigere for kommunen på kort sikt. Men for brukere, uansett hvilken gruppe de tilhører, er slike botilbud uverdige løsninger. De gir også små muligheter for å løse brukernes boligproblem på lengre sikt, og til å jobbe med andre underliggende problem. I en boligtrapp hører boløsninger for bostedsløse med. Tiltak for bostedløse er et prioritert satsningsområde i Husbanken. Dette kan være et tiltak som egner seg for interkommunalt samarbeid. Tiltak 3: Finne fram til gode boligløsninger for denne gruppen i Oppegård og Ski kommune. Ansvar: Felles prosjektgruppe for Oppegård og Ski kommune. 5.4 Ordinære utleieboliger Kommunalt eide boliger Kommunen eier 219 utleieboliger. Det er viktig at denne boligmassen blir utnyttet best mulig. Utgangspunktet er at utleieboligene skal dekke behovet til de brukergruppene som ikke klarer å skaffe seg utleiebolig i det åpne boligmarkedet. Større tilgang på egnede utleieboliger i det åpne markedet vil kunne redusere behov for antall kommunale utleieboliger. Det er likevel viktig at kommunen selv eier et tilstrekkelig antall boliger som man råder over, og kan disponere på en slik måte at man får dekket de behovene man ikke uten videre kan løse i det private markedet. Kartleggingen viser at 78 hustander trenger en ordinær utleiebolig. Boligkontorets erfaring er at det er svært få av de som bor i kommunale utleieboliger som kan hjelpes til å etablere seg i det åpne boligmarkedet ved kjøp eller leie. Disse vil ha behov for langsiktige leieforhold. Gjennomstrømningen er derfor svært liten med unntak av i omsorgsboligene. Samtidig er det viktig å utbedre boligene og tjenestene slik at en får et helhetlig tilbud tilpasset målgruppens behov. Det bør foretas en kartlegging av boligbehov i forbindelse med fornyelse av leiekontrakt. Enkelte kan ha behov for en lengre leiekontrakt enn 3 år. Målet er å få til en bedre løsning for den enkelte boligsøker, og en best mulig utnyttelse av den kommunale boligmassen. Tiltak 4: Kommunen anskaffer/bygger inntil 20 utleieboliger per år over en 5-års periode. Ansvar: Boligkontoret. Tiltak 5: Vurdere boligbehov i forbindelse med fornyelse av leiekontrakt. Ansvar: Tildelingsansvarlig i samarbeid med boligkontoret. 27

28 Kommunalt disponerte boliger Samarbeid med ikke-kommersielle aktører (Follo boligbyggelag) vil fortsatt være et viktig virkemiddel for å fremskaffe tilstrekkelig antall boliger for vanskeligstilte. Boligbehovet for flyktninger og unge i etableringsfasen kan dekkes gjennom slike løsninger. Tiltak 6: Styrke samarbeidet med ikke-kommersielle aktører for å frembringe flere rimelige utleieboliger. Ansvar: Boligkontoret Fremleie av private utleieboliger Kommunen har blandet erfaring med slik framleie. Dette har vært benyttet på grunn av mangel på andre tilbud. Det kan lett bli dyre løsninger med store krav til oppfølging og usikre leieforhold. Dette anbefales ikke. 5.5 Bruk av økonomiske virkemidler til vanskeligstilte i boligmarkedet Lån- tilskudd Husbanken har ordninger med lån og tilskudd som skal medvirke til at vanskeligstilte husstander kan skaffe seg en nøktern og høvelig bolig. Bruk av tilskuddsordninger for å tilrettelegge boliger for eldre og uføre, vil kunne redusere behovet for kommunale utleieboliger og bidra til at personer med spesielle behov for boløsninger vil kunne bo lenger i sine boliger. Ski kommune blir fremhevet som en kommune som er meget aktive til å bruke tilskudd- og lån fra Husbanken. Det er viktig at kommunen utnytter det potensiale den har til å bli enda bedre. Det kan skje gjennom et aktivt samarbeid mellom alle de som har kontakt med potensielle brukere av Husbankens tilbud. Det er viktig at Husbankens ordninger blir fremstilt på en enkel og oversiktlig måte, slik at det blir forstått både av kommunalt ansatte og innbyggerne i kommunen. Tiltak 7: En fortsatt aktiv bruk av låne- og tilskuddsordninger fra Husbanken med vekt på samarbeid og informasjon. Ansvar: Boligkontoret i samarbeid med andre kommunale virksomheter. Tiltak 8: Informere om de tilskuddsordninger som Husbanken har for utbedring og tilpasning av boliger. Ansvar: Boligkontoret i samarbeid med kommunale tjenester Statlig bostøtte Økt utnyttelse av bostøtteordningen vil redusere boutgiftene for svært mange. Det er viktig å spre informasjon om ordningen til grupper som i dag ikke utnytter rettighetene sine. Med et økt tilbud av kommunale utleieboliger vil flere økonomisk vanskeligstilte komme inn under bostøtteordningen. Tiltak innenfor dette ivaretas under tiltak 4 og 6 som omhandler anskaffelse av flere utleieboliger, og under tiltak 12 som omhandler informasjon Kommunal bostøtte Kommunal bostøtte adminstreres i dag av sosialkontoret. Dette kan bidra til at grupper som faller inn under ordningen, ikke søker fordi de opplever det vanskelig å oppsøke denne tjenesten. Tiltak 9: Vurdere å flytte ordningen med kommunal bostøtte til et annet tjenestested enn sosialkontoret. Ansvar: Rådmannen. 28